Lennsomhetsundersekelser 1951

Transkript

1 Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser. Lennsomhetsundersekelser 1951 basert på fiskefarkosters årsdrift, Ved sekrehr Per L. Mietle Særtrykk av,,fiskets Gang" nr Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A'S BERGEN JOHN G R I E G S B O K T R Y K K E R I

2 INNHOLD Side Innledning... 3 Deltakiiigens omfang... 4 Karakteristikk av unclersøltelsesi~~aterialet... G Båtlagets regnskap... 7 Farkosteierens (partrederiets) regilsltap for farkosten Inntekter og utgifter i alt pr. farkost Driftsresultatene for 1951 san~menligilet iiied 1950 og Oversikt over antall farkoster som er med i unclei~øl~elsesmateiialet for Karakteristikk av uildei~økelses~~~aterialet pr. 1 januar Båtlagets regnskap Enkelte hovedposter i båtlagets regnskap fordelt fylkesvis s 5. Brutto fmgstinnteltt forclelt på de enltelte fiskerier Noen hovedposter i batlagets regnskap forclelt på enkelte av fiskeriene Farkosteils regnskap Iiiilteltter og utgifter i alt a. Noen hovedposter i regnskapene for 1949, 1950 og NordNorge b. Noen hovedposter i regnskapene for 1949, 1950 og SØrNorge c. Noen hovedposter i regnskapene for 1949, 1950 og Kysten i alt

3 i I l Innledning. Den 1. januar 1949 ble det av Fiskeridirektoratet i cainarbeid med Norges Fiskarlag satt i gang en driftsøkonomisk undersølielse på grunnlag av cfrsregnskapev for en del ii~kefarlroste~. Driftsresultatene for 1949 ble offentliggjort i»fiskets Gang«nr. 48 og , også utgitt som særtrylrlr (»Fiskeridirektoratets sn~åskrifter«nr ). For 1950 ble resultatene av undersøkelsen offentliggjort i»fiskets Gang(< 11r. 49, 1951, også utgitt coin særtrykk (~Fislreridirektoratets siuåslrrifter«nr ). Fiskeridirektoratet fremlegger mecl dette driftsresultatene for Samtidig med offentliggjørelsen av 1949restiltatetle ble det gjort rede for hvorledes undersøkelsen kom i staild, lirorledes utvelgingen av farkoster til undersøkelsen foregikli, på hvilken måte det tekniske sainarbeid mellom Norges Fislrarlag og direktoratet har foregått når det gjelder undersgkelsen, samt om regnskapsi~iateriellets art. Det skal her bare ganske kort gjentas noen av hovedpunktene: UndersØkelsen tar sikte på regnslrapsillessig å følge en del farkosters drift Ilele året igjeimoiii. FØr uildersøkelseil kom i gang var en enig oin at de farlroster som u11ciersølre1 sen skulle onzfatte presumtivt 111åtte drive»rasjonelt«, dvs. med tidsmessig, 11Øvelig og godt vedlikeholdt utstyr, og at farkostene mest inulig niåtte være i drift hele året. I størst i~iulig utstrekning inåtte farkostene ligge inneilfor størrel

4 sesgruppen 4070 fo,t. Det skulle vare Norges Fiskarlags oppgave å sltaffe frem farkoster hvor eierne var villige til uten vederlag å sende inn regnsltaper året runclt. Disse sagnskaper sendes direkte til FisI<erictirektoratet hvor de blir revidert og bearbeidet statistisk. I d,irelttoratet blir hvert enkelt regnskap selvsagt behandlet strengt lronfiderisielt. Da interessen blant fiskerne for å delta i undersøkelsen ikke ble så stor som en hadde håpet, ble det vanskelig for Norges Fiskarlag å sltaffe et tilstrekkelig aitall cleltakere til undersøkelsen. For å få nok deltakere til i clet hele tatt å kunne drive undersøkelsen, liar clet derfor itklre vart til å unngid at en måtte ta med i løii~isoii~~ietsunders$~re~sen enkelte barkoster som faller noe uteilfor den rarnine son1 de før nevnte krav trekker opp. Deltaki~zgens oglzjnvig. Etter den opprinnelige plan skulle uridersølrelse11 omfatte om lag 300 farkoster so111 fordelt på distrikter og etter størrelse skulle gi et mest mulig representativt hilde av norske fiskafarkoster av de8n art en liadcle valgt å la undersø1relsen omfatte. Etter planen var det hensikten å følge disse om lag 300 farkoster regnslcapsinessig gjennom et par år, fordi et enkelt år vanskelig kan gi godt nok grunnlag rfor en inngående IØnnson~hetsanalyse. Smn det ble redegjort for i meldingen for 1949 viste det seg at deltakingen ikke kom opp i mer enn om lag 150 farkoster, 11voiav regnskaper fra 131 kunne nyttes i undersøkelsen 'for Av disse 131 farlroister var 102 med også i Fra 1. januar 1950 ble imidlertid 29 nye deltakere tilfart undersøkelsen, slik at denne omfattet 131 deltakere også i I 1951 avilrtet deltakingen ytterligere uten at det ble tilført nok nye deltakere til å holde deltakingen på d amme høyde som i 1949 og UndersØlkelsen omfatter således bare 111 farkoster i Av disse 111 farkoster har Sl vær.t med i undersøkelsen i alle de tre årene denne har vært drevet. ' ',q

5 På gru1111 av vailslteile ineci å skaffe tilstreltlrelig iiietl deltakere i unclersøkelset1, ble Norges Fiskarlag og Fislteridirektoratet enige oin at uiiclersøkelsen slrulle opphøre den 31. deseinber 1951, 1951 er således det siste unclers$ltelsesåret for denne helårsundersølrelsen. Dette at undersøkelsen omfatter et så forholclsvis lite antall farkoster, bevirker at driftsresultatenes utsagnsltraft ikke blir ci.een Ønskelige. Dertil Iromnier son1 en ser av tabell 1 at fylkene o,g størrelsesgruppene er teiniiielig ujevnt representert også on^ en tar hensyn til fiskets relative betydning i cle enlrelte fyllter. Men trass i disse inangler sltulle driftsresul~tatene i hvert fall i grove trekk vise størrelsen av de ulilte innteltts og utgiftsposter i fisket, og dermed bidra til å gi en oriefzteri~zg on1 [fiskets IØnnsoililiet. Da illaterialet er så spett, har en også for 1951 vzrt varsom med å spre farkostene på for mange grupper. Vecl grupperingen etter størrelse har en 11Øyet seg nied å sette et skille ved 50 fot, slik at en får frelm følgende grupper: ~Uncler 50 fot«,»50 fot og over«og»alle«. Ved stuclering av regnskapsresultatei~e tør en dog vzre nierlrsain på at de store farkosteiie på over 75 fot bare er n~ecl i undersøltelsen i meget beskjeden utstrekning. Distrilztsvis har en i grunntabellene fordelt farkostene på fylker, ilzei~ av plasslieiisyn gjengir en her i det store og hele kun hovedgruppene»nord Norge«(de tre nordligste fylker),»sørnorge«og»kysten i alt«. Hovedpositene i regnskapene skal imidlertid bli gjengitt fylkesvis i særsltilte tabeller. Denne grupperingsiliåte er don samiiie som ble nyttet for årene 1949 og Tabellen viser at svikten i cleltaiting har vært størst i NordNorge. Mens ei1 i 1949 hadde flere deltakere fra NordNorge enn fra SØrNorge var i 1951 SØrNorge betydelig sterkere representert i ui~de~s$kelsen enn Nord Norge. Av de 111 farkoster soin undersgkelsea omfattet i 1951 haclde 81 vært med hek siden unders@kelseils begyiiilelse i 1949, og 20 fra og ined av cle 11 farkoster var med

6 ~gså i 1949, men ikke i 1950 og resten 7 farkoster ltom først nied i uiidecsøkelsen fra januar FØlgende tabell viser hvorledes cleltalrii~geii har endret seg fra 1949 til 1951: u G NoidNorge: Under 50 fot f 7 35 t fot og over f Alle f l2 56 f l SnrNorge : Under 50 fot f fot og over f Alle f Kysten: Under 50 fot f 3 83 f fot og over.. 45 f 3 48 f Alle t Karakteristiklz av ulzders~lzelses~lzaterialct. Tabell 2 gir en grov ltaral~teristikk av undersøkelsesmaterialet pr. 1. januar Ved beregningen av farkostenes alder har en lagt deres opprinnelige byggeår til gruilil. Da mange av farlrostene liar gjennomgått en eller flere onibygiliinger, vil de oppførte gjeiinomsnittsaldre i tnbel1 2 gi et noe skjevt bilde av uiidersøkelsesfarkostenes tidsiiiessighet og effektivitet. Det er spesielt de aller eldste fa~~ltostene, m. a. o. de farkostene som drar gjennomsnittsalderen sterkest opp, som har vært gjeiistand for on~l~yggii~g. Ved utregningen av gjennomsnittlig salgsverdi av farkost med utstyr, liar en bygget på deltakeriies egne verdiansettelser. Som utstyr er regnet lettbåter, ell<kolodd, lysaiileg, radiotelefoii,osv., mein ikke redskaper. Under»clriftstid«er det sondret mellom lottakecnes driftstid og farkostens drif,tstid. Lottakernes driftstid er det tidsroiii som farkosten var i drif;t med lottakere ombord. Soiii en

7 I I I skal se senere (tab. 3) er det clenne clriftstid som må settes i relasjon til netto mannslotten. En liar inntrykk av at i cle aller fleste tilfeller er denne varigheten oppgitt inklusive ei1 veseilitlig del av den tid som inellom sesongeiie gikk med til forberedende og til det avsluttende arbeid. En slrulle anta at den oppførte clriftstid for lottakerile oiilfatter clet ticlsroii~ det ikke ville vzrt nlulig for lottmaiinslrapet å ta annet lørznet arbeid. I tillegg til fangsttiden mecl lottakere ombord lzar imidlertid noen få av farkostene vzrt i fart lrortere eller lengre tid ined bare hyret mannskap. Det kail f. eks. ha vært en eller flere frakt eller slryssttt«rer sol11 er utført i 1Øpet av året. Denne clriftstid illå legges til lottalrernes clriftstid for å få frem farkostens driftstid. Båtlagets regnskap. Båtlagats regnslrapsresultater for 1951 fremlegges i tabell 3. Hver lroloi~ne i tabelleil Iran betraktes som et årsregnskap for et båtlag på en gjennomsnittsfarkost på den størrelse og med clen driftstid som henholdsvis punlrt 2 og putlkt 24 angir, og sol11 hører lieiine i den landsdel som er anført for vecllroilimende kolonne. Samtlige regnskapstall i tabellei1 fren~ko,mmer som gjennomsilittstall for farkostene i veclkomnieiide gruppe. Brutto fangstinntekt (punkt 3), er alle cle inntekter frafrulrlret avgift til oiilsetniilgslag som båtlaget har hatt av fiske i 1Øpet av året. Legges båtlagets atzdrr ivzntelzfer (fraktiililtekter m. v.) til, frenilromtizer brzittoinnlektelz z alt (~~uilkt 5). I gjeiinamsnitt pr. farkost var denne i 1951 kr for farkoster under 50 fot i NordNorge, kr for farlroster i NordNorge over 50 fot, kr for sørnorske barkoster under 50 fot og Irr for farlroster i SØrNorge i gruppe 50 fot og over. Gjennomsizittet for alle farlroster i u~ldersøkelseil var kr Når felicsi.~tgiftcne (punkt 6) er trukket fra clen samlede bruttoirintekt blir resten deli~zysfa~zgsten (punkt 7) gjellstancl for deling mellom mannskap (mannsakpspart), farkost

8 (farkostpart) og eventuelt redskapene særskilt1) (særskilt redskapspart), etter på forhånd avtalte regler. Utgiftene ved fisket kan en$ten være fezlesutgifter, eller soin en skal se senere sarutgifter for mannskap, for redskap, eller for farkosten. (Dessuten kail lzver wzaan sar.$kilt ofte ha utgifter som han må bære selv, det kan f. eks. være tørrn~at, eller det kan være vanlig vedlikehold og fornyelse av egne redskaper, men disse utgifter soin hver mai111 må dekke av sin nebtolott, kommer ikke med i regnskapsskjemaene og derfor heller ikke,i tabellene). Fellesz~tgifter er, sain nevnt i #forrige avsnitt, utgifter som ifølge avtale iør fisket skal trekkeis fra bruttofangsten før deling finner sted mellon1 mannskap, farkost og eventuelt redskapene særskilt. Maunslzaflets sarutgifter er slike utgifter som skal trekkes fra mannskapsparten før denne betales ut til mannskapet. Redskape~zes sarutgifter skal trekkes fra eventuell særski1,t redskapcpart før utbetaling til redskap f,inner sted, og tilsvarende er farkoste~zs sarutgifter alle utgifter som bæres av farkostparten. Faste regler om hva solil skal være fellesutgifter, og hva soiu skal være særutgifter for den ene eller annen part er det vanligvis ikke. Praksis kan derfor være høyst vekslende, både i de ulike kyststrøk og på de ulike fiskerier, riidog på ett og sainme fiske i samme distrikt. En får derfor ikke et tilfredsstillende svar på spørsniålet om utgiftene i samband med fiske er større i en farkostgruppe enn i en annen, vecl f. eks. bare d san~~menligne fellesutgiftenes størrelse i de to grupper. Den omsltendigihet at fellesutgiftteile er større i en gruppe enn i en aiznen, kua ofte skyldes at det er mer utbredt pralcsis blant farkostene i den første gruppe enil i 1) Det er ofte avtalt at 'edskapene skal ha særskilt part i cleliilgsfaiigst. Men det er mest alminnelig at redskapene får part samnleil med mannskapet når dette holder redskap, og med farkosten når denne holder redskap.,

9 den siste gruppe å la nzange z~tgiftsarler g5 inil sol11 fellesutgifter. Skal en samiileiiligne cle samlede utgifter vecl fiske i ulilre farkostgrupper bør en i stedet son1 en skal se senere st~iclere tabell 8, der utgiftene i alt er oppført uten liensyn til delrningsmåten. Nec1en)for skal en nevne noen få orcl oil1 de enkelte utgiftsposter solil er oppførtt i tabell 3. Enkelte av utgiftene er typislre fellesutgifter, aiidre Iran være snart fellesutgifter, snart særutgifter. Proviantutgiftene omfatter i første reklre utgifter til koklilat. Disse utgifter er i nesten alle tilfeller enten fellesutgifter eller særuttgifter for lilarinskapet. TØrrinat derimot holder i stor utstre1r,niiig liver illail szrskilt. Brefzselutgiftene gjelder brensel til lys og oppvarming. Agmtgifteile, som pialrtisk talt allticl er felle~utgif~ter, blir ineget aiinclre i SØrNorge enn i NordNorge på grunn av sildefiskerienes større betydning sørpå. Utgiftene til drivstoff in. v. (brensel og smørolje og annet maslrinforbruk) er hyppigere fellesutgifter på siliåbåtene enn på de støsrc, på dc siste er det nemlig of,te brutt at farkosten dekker utgiftene til drivstoff. Uncler tilvirkni~zgsinateriell og ei~zballasje er ført utgifiter til,salt, is, kasser, tøiiiier osv. Disse utgifter er lielst fellesutgifter, men ka14 også være særutgifter. Det ei ogsi tilfelle med avgiitel; c/ebjirer og assuranser av fangst, inannslcapsutstyr, proviant ni. v. Ekstralotter, faste l~jlrer, samt lezd arbeidshjelp til sløyiiig, garnbpitiiig, e,yning 111. v. er oftest felles~~tgifiter, men en vesentlig del bæres for de større farkosters veclkom,iilende av farkostparten. Som rcdskapsutgifter er ført opp tap og vedlikehold av redskaper og redskapsutstyr i den utstrehniilg slilce utgifter er tatt iiiecl på oppgjørsskjemaene og de al,tså slcal tas omsyn til ved fordelingen. Andrc og uspesifiserte utgifter er utgifter som det ikke har vært mulig eller hensilrtsn~ess,ig å spesifisere. Når de av de oveiifor nevnte utgifter som er fellesutgifter er trukket fra bruttoinntekten blir som nevnt clelings

10 fangsten delt i en ii~annskapspartl) (punkt S), en farlcostpart (punkt lo), og eventuelit en særskilt redskapspart (punkt 9). Under fordeliagai på mannskap, farkost og eventuelt redskap, ville det ideelle selvsagt være å få freiri 1) en re22 inannskapspart, m. a. o. den rene arbeidsgodtgjpirelse, 2j en refl redskapspart som uttrykker godtgjøielse for redskapenes kapitmalinnsats, samt 3) en ren farkostpart som representerer godtgjørejse for den kapitalinnsats farkosten yter. En slik ~ppdelin~g lar seg dessverre ikke gjennoinf$re på grunn av de mange ulike oppgjørsmåter som praktiseres, og de mange ulike fiskerier som er represeiltert i uiidersøkelsesmaterialet. Redskapene får som fpir nevnt, dels særskilt part og dels par,t sammen med mannskap eller med farkost på en sbik måte at det ikke lar seg gjøre iå skille ut redskapsparten fra mannskaps, henholdsvis farkostpartea. En beregfling av rene parter, utfpirt p5 grunnlag av fordelingen i de oppgaveskjelilaer der rene parter er oppgitt, ville bli høyst usikker, da underspikelseil oriifatter så få farkositer. Enkelte fiskerier er nemlig så svakt representert at en så å si ikke har noe holdepunkt for beregning av rene parter for de farkoster som Ilar deltatt i diss~ svakt representerte fiskenier. (Som en senere skal se, har en imidlertid forsøkt i en særskilt tabell (tabell b), å beregne ren nianiislrapspart, ren redskapspart og ren farkostpart for noen av de fiskeriers vedkommende solli er representert i undersgkelsen med $flest farkoster. Men for hele uiidersøkelsesmaterialet under ett lar beregningen seg neppe gjennomføre). Disse vansker i samband med fordelingen gjør at manilskapsarten (punkt 8) og farkostparten (punkt 10) i en >iss utstrekning også omfatter redskapsgodtgjørelse, mens l) N5r clet tales aili.inaanskafisfart, wzannskafiets særutgifter osv., nienes det rene lottmannskapet. De onil~orclværende soiii 18anes av farkosteiler(ne) enten med fast hyre, liled del av lott, eller cmed en kombiiiasjon av lott og liyre, regnes ikke soiii inannskap i denne forbindelse.

11 følgelig redskapsgocltgjørelseii i alt til gjengjeld faktisk er større eizn oppført under punkt 9. De skjeliilaene ei1 har inottatt viser at clet i NordNorge er mer alniinnelig enn i SØrNorge å la n~aiii~skap og redskap få part sainnlen når det gjelder farkoster under 50 fot. 1 SØrNorge er det iner alniinnelig enn i NordNorge at redslcapeile har særskilt part, eller at de har part saininen nied farkosten. Det siste,gjelder særlig farkoster over 50 fot. Punkt 1117 viser oppgj Øret manizskapet iinelloni. Til mannskapsparten soiii i punkt 11 kalles loit~nan~zskal~ets Lolti~zlztckte~; legges a~~dre fellesin~ztekter (punkt 12) son1 lottmailiiskapet hadde, og når manaskapets swz~tyifter (punkt 14) er trukket fra, blir resten netto utbetalitlg til lottwza~znskapet (punkt 15). Punkt 16 gjengir den gjennomsi~ittlige ~zetto man7~slott fos en fisker som var med på driften hele året. Faktisk er det hare en clel av mannsltapet soin følger båten hele året, iclet i~laili~sltapsstyrlteil varierer fra fiske til fiske. Også farltosteierile får naturligvis mannskapslotter i den utstrekning de er ined på fiske. I uiidersøkelsesn~aterialet var netto iiiailnslotten størst for nordnorske farkoster over 50 fot (gjennoinsilittlig kr ). På nordnorske farlroster under 50 fot utgjorde den gjemloiilsi~ittlig kr I SØrNorge var netto mannslotten gjennon~snittlig kr og kr for henholclsvis farkoster under 50 fornt og farkoster over denne størrelsesgrense. For hele undersøkelsesmaterialet under ett utgjorde netto inannslotten gjennomsnittlig kr Ved san~nienligniiiger mellon1 NordNorge og Spir Norge bør en huske plå at mannslotten inkluderer redsltapsinntekt i større utstreknii~g i NordNorge enn i SørNorge. Bereglzet a~ztall.iltalzu svaretzde til dentze lott (punkt 17) freiiikommer ved å dividere det sainlede nettobeløp sol11 utbetales til niannskapet (punkt 15) med den gjennomsnittlige netto mai~nslott for en helårsfisker (punkt 16). Utover clen oppførte netto utbetaling til inannskapet, tilfaller det inanilskapet også srerskilt redslcapsinntelct i del? iitstrekiliilg inanilskapet har holdt reclslzap som iflg. avtale I l l

12 liar fltt sarskilt part. Sol11 det vil fremtgå av avslutningen av oppgjøret for redskapene (punkt 1823), fordeles deti særskilte redskapsart som blir igjen når redskapenes sar,citgifier er trukket fra, på mrnilskap, farkosteiere og utenboi.~ståeilcle redslrapseiere, alt etter hven1 det er som holder de redskaper som har særskilt part. Hvis ei1 dividerer mannskapeks andel av redskap spar te^^ (punl~t 21) mecl antall lottalrere (puiilrt 17), vil det tall en får frem gi uttrykk for hvor stor særskilt redskappart som da gjennomsnittlig faller på liver lottaker. I tabell 3 hai en også gjengitt sa~tzlet duiffstid i d$ga og gjennon~s~iiibtlig nettolott pr. mavbn pr. drijtszcke. Da cleii samlede driftstid fremlroininer slik som forklart uncler»i<arakteristilrlr av uiidersølrelsesinaterialet«, vil den oppfgirte gjennomsnittlige maiinslott pr. driftsulre neppe ligge 5% lanigt fra lottakernes gjein~oinsnittlige ulrelott i det tidsrom det ikke var mulig å ta annet lønnet arbeid. Denne ukelott var i fø1~2 unclersøkelsesmaterialet Irr. 200 i gjennomsnitt for sailitlige farkoster uncler ett. I talje11 4 har en valgt ut noen hovedposter fra båtlagets regnskap og fordelt dein fylkesvis. Vecl lesningen av denne tabell bør en ha for Øye clen dårlige og ujevne representa?jan. En farkost sol11 har gjort '(let useclvanlig godt eller sedvanlig dårlig, eller som på anilen niåte avviker sterkt fra uildersøkelsesmaterialet for Øvrig, influerer så s,terlrt på de gjein~omsnittlige fylltestall, at clisse lebt kan gi et skjevt bilde av 1Øiinschrnheberi. Ved en fyllresvis sammenligning av driftsresultatene bør en dessuten ta i betraktning at oppgjørsinitene er så ulilte. Derfor ka% f. eks. en særlig høy netto mannslott eller netto ulrelott i et fylke delvis skyldes at det i vedltomn~~ende fylke er iner utbredt enn i anclre fylker at visse utgifter (f. eks. proviantutgifter) dekkes av hver 'mann særskilt. Eller den høye iiiznnslott kan cinuligens forklares ved a,t cden inlrluderes redskapsinnteltter i størrte utstreltning eim i anclre fylker.

13 P P Tabell 1. Ovevsikt ovev antall favkostev som ev?ned i u.izdevs0kelsesinatevialet for Fylke Størrelse Herav Finnmark... Troms... Nordland... NordNorge i alt... NordTrøndelag... SørTrøndelag... Møre og Romsdal..... Sogn og Fjordane... Hordaland... Rogaland... Vest og AustAgder... Telemark, Vestfold og Østfold.. SørNorge i alt... 6.p Kysten i alt I l S p p / o l z_ S S / p

14 Tabell 2. Karakteristikk av unders0kelsesmatevialet pv. I. januar Gjennomsnitt pr. farkost. ' 'Ot År Kr. Døgn Døgn Under 50 fot fot og over Alle ,O NordNorge. S0r Norge Under 50 fot l70 50 fot og over l Sl I i: 17" Alle / 2,O Kysten i alt. Under 50 fot ' fot og over I 172 Alle ,O

15 I tabell 3 ble brutto fangstinntelet oppgitt i en sum. For i, vise hvilken tyngde de ulike fiskerier har i undersøltelsesmaterialet, har en i tabell 5 fordelt brumtto fangstiiintelrteti prosentvis på fiskerier. Noe skarpt skille mellom de ulike fiskerier er det selvfølgelig ikke. Tabellen viser klart at cle store torslcefislrerier i NordNorge og viiitersildfislret i SØrNorge, har en me,get sterk innflytelse på clriftsiesultatene. Ser en alle farlrois~ter uizder ett i hver av de to landsdeler, utgjør fantgstinnteleten av de store torslrefislterier i NordNorge og av vintersildfisket i SØrNorge, o111 lag halvparten av årets samlede fangstinntekter. I tabell 6 har en valgt ut de ifislcerier som er represeatest i undersøkelsien med flest farkoster, og gje'ngitt hovedpostene i båtlagets regnskap for hvert av disse fislcerier. Da en i tabell 6 har bibel~oldt oppdelingen av inaterialet i farkoster under 50 fot< og»farkoster 50 fot og over«, 11lir både farlrostene i hver av tabellens grupper, og oppgjørsmåten for disse farkos,ter temmelig ensartet. En har derfor som nevnt tidliigere i denne melding i noen utstrelc ~ling kunnet beregne rene mannslrapsparter, rene recislraps parter og rene farleostparter i de,nne tabell. En liar da gått frem slik at en på de ol~pgjørsskje,maer der sen inannskapspart, ren redskapspart og ren farkostpart ilzl~e var oppgitt, har beregnet slike rene parter ved å dele clelingsfangsten melloni mannskap, redskap og farlcost i samme dorliold sot11 det er gjort for de farkoster i samme størrelsesgruppe son1 /rar* oppgitt rene parter, og som har deltatt i deat samme fisket. P,å enkelte fiskerier var iinidlertid redslrapsparten så fast knyttet til aiten mannskaps eller farlcostparten at beregcingen ikke var mulig. Overalt i tabell 6 hvor delingsfangsten er fordelt på samtlige tre k'ategorier (inantisltap, redskap, farkost) med ett bel$p på hver, er partene rene. Der redskapsparten var så fast knyttet til enten maiinslrapseller barkostparten at e,n oppsplitting ilke var mulig, vil det fremgå av tabellen oin det var sammei: med iriannslcap eller sammen med farkost redskapene fikdc part. På grutiti av at undersølcelsesniaterialet er SS lite, faller

16 Bdtlagets vegnskap Gjennomsnitt Dr. farkost. 1. Antall farkoster Gjennomsnittlig lengde i fot Brutto fangstinntelrt....kr. 4. Andre inntekter Bruttoinntekt i alt Fellesutgifter... NordNorge SørNorge Under 50fot Under 50 fot 50 fot log over 1 50 fot log over1 Kysten i alt Yfo; $)b~_d l I l l l I I 1 I Herav : a) proviant, brensel o. I.... b) agn ))... c) drivstoff m.v.... d) tilvirkningsmateriell og emballasje. e) avgifter, gebyrer, assuranser... f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshj. g) redskapsutgifter... h) andre og uspesifiserte fellesutgifter 7. Delingsfangst (5 f 6)... Hernv til: 'j 8. Mannskapet... i) 9. Redskapene særskilt Farkosten... s Il. Lottmannskapets lottinntekter (8)... r) 12. Andre fellesinntekter for lottmannsk Disse inntekter i alt (11+12) Lottmannskapets særutgifter... Hernv : a) proviant, brensel b) redskapsutgifter... i) c) andre og uspesifiserte særutgifter for lottmannskap... i) 15. Netto utbetaling til lottmannsk. (13f i4)r 16. Netto mannslott2) Beregnet ant. mann svarende til denne lott (15 : 16) Redsk. lottinnt. (særskilt redskapspart kr. 19. Redskapenes særutgifter... u Herav : a) redskapsutgifter... D b) andre og uspesifiserte særutg. for redskapene... r 20. Netto utbetaling til redskapene (18f 19) Herav til: 21. Mannskap Farkosteiere... n 23. Utenforstående redskapseiere Samlet driftstid i døgn for lottakerne Nettolott pr. mann pr. driftsuke Største brutto fangstinntekt....kr. 27. Antall driftsdøgn som svarer til denne inntekt... o 28. Minste brutto fangstinntekt....kr , Ant. driftsd. som svarer til denne innt Største netto mannslott...kr Antall driftsdøgn som svarer til denne lott Minste netto mannslott...kr Antall driftsdøgn som svarer til denne lott 89 8, , , ,l , , ,{ ,{ ) , l) Det er ikke alltid redskapene får særskilt part i delingsfangsten. Det hender vel så ofte at redskapene får part under ett med enten mannskapet eller med farkosten. Dette kommer til dels an på eierforholdet til redskapene: Dersom mannskapet eier redskapene får gjerne mannskapet og redskapene part under ett. Eier farkosten redskapene får ofte farkosten og redskapene part i fellesskap. Av disse grunner blir mannskaps, redskaps, og farkostpartene i henholdsvis post 8, 9 og 10 ikke ))rene<(. Mannskapsparten (post 8) er ikke bare ren arbeidsgodtgjørelse men inneholder til dels også godtgjørelse for redskapsinnsats. Farkostparten (post 10) representerer ikke bare godtgjørelse for farkostens innsats, men til dels også for redskapsinnsats. Til gjengjeld uttrykker redskapsparten (post 9) kun godtgjørelse for redskapsinnsats i den utstrekning redskapene has fått særskilt part i delingsfangsten. 2, I tillegg til netto mannslott får hver av lottakerne gjen.sn. også redskapsinntekteil som utgjøres av post 21: post a) 111b)

17 Tabell 4. Egzkelte Izovedpostev i båtlagets vegnskap jovdelt fyllzesvis Gjennomsnitt pr. farkost i!3stfold Nord Sør Møre Sogil Vest, Telem. Troms Nord Trøn Trøn Horda RO@ ogaust Vestf. mark land d e d e land land Agder 1. Antall farkoster... Herav under 50 fot fot og over Gj.snitt1. lengde i fot Båtlagets bruttoinntekt. kr. 4. Fellesutgifter Delingsfangst... Hevav til: 6. Mannskap Redskap særskilt Farkost Samlet driftstid i døgn Nettolott pr. mann pr. driftsuke Netto mannslott >> P~osenttall : Bruttoinntekt... Fellesutgifter... Delingsfangst... Mannskapspart... Redskapspart... Farkostpart...

18 Tabell 5. Bvutto fangstiniztekt fovdelt på de enkelte fiskevzevl) Antall farkoster... Brutto fangstinntekt... kr. Pvoseiztvis fovdelev denne seg slik : 1. Vintersildfiske Fetsild og småsildfiske Islandssildfiske Brislingfiske Skreifiske og vårtorskefiske Fjordtorskefiske Bankfiske Seifiske Hysefiske Kveitefiske Kombinert torsk/sei/hyse og eller kveitefiske Snurrevadfiske Hummerfiske Rekefiske Makrellfiske Størjefiske Kombinert sei og størjefiske Pigghåfiske Håbrannfiske Kvalfangst Diverse... Gjennomsnitt pr. farkost. 1 NordNorge l Under 50 fot ' Alle 1 50 fot 1 og over ~ s 905 % % 12,2 0, ,6 51,4 02 3, ,3 13 1,7 4,9 0,1 3,9 4,6 3,s 1,1 1,s 5,s SørNorge I ist ten i alt 1 Under 50 fot Alle l) Ved fordelingen på fiskerier er stort sett nyttet de betegnelser på fiskeriene som fiskerne har oppgitt på regnskapsskjemaet. I blant kan imidlertid fiskerne ha forskjellig betegnelse på'ett og samme fiske. Skillet mellom de enkelte fiskerier i tabellen er derfor ikke helt skarpt. % 6,9 5,s 58,4 0,1 10,7 4,s 0,7 22 1,7 2,o 0,6 2,7 3,3 j 0,l Under % 26,9 7,9 11,l 152 1,7 69 1,9 0,2 23 0,7 7,2 7,0 7,o 3,5 T ' % 45,s 1,s , % 45,s 12,l 1 10,6 72 4,7 0,7 1 4,3 9,4 1 11,4 2,3 2, ,1 03 1,o 0,3 7,2 0,9 0,7 o, 1 1,o 0,3 3,1 2,6 7s 12 0,6 50 fot / og over j % 13,6 4,2 5,6 41,l 0,l 2,6 S,O 0,s 3,4 0,4 3,6 3,5 5,4 % 38,3 11,2 4,3 0,4 26,2 8,1 0,s 02 1,o 02 5,1 23 1,s OS 111 % 28,s S,5 2,7 2,4 32,O 6,O 3,6 03 1,3 0,s 1,4 02 2,1 1,4 52 1,4 0, ( 0,l 1.2 / 0.7 0,

19 Tabell 6. Noen hovedposter i båtlagets regnskap fordelt på enkelte av fiskeriene Gjennomsnitt pr. farkost. A. Farkoster under 50 fot. Seisnurpenotfiske... W Seifiske (garn, juksa) Skreifiske, vårtorskefiskel)... p: Kveitefiske... O B. Farkoster 50 fot og over. 1 Vintersildfiske (gam)... Q Skreifiske, vårtorskefiskel)... ffi O A. Farkoster undev 50 fot. Vintersildfiske (garn)... Brislingfiske... Fet og småsildfiske (not)... W 0 Fet og småsildfiske (garn)... p; Skreifiske, vårtorskefiskel)... O Seifiske (garn, juksa).... R Kveitefiske... I Pigghå... r; Makrellfiske... Q Rekefiske... ib B. Farkoster 50 fot og over. Vintersildfiske (garn)... Vintersildfiske (not)... l) Notfisket i Lofoten ikke medregnet. Antall farkoster Fisket: varighet (dcrgn) Herav til Netto Netto 1 I I 1 I I / Pr. uke

20 clet ogs5 på farleoster iriil under de forskjellige fislrerier. En skal derfor vxre..nr~sotln i11ec1 å trekke sluti~ingei. ut fra de tallene som er satt opp i tabell 6. Farkost~icreas (partrederiets) rzgnskap for jarlzosteu. I tabell 3 bitlagets regnskap freiligilek clet av tabellens pui~lct 10 hvor stor farlcostpart farlcosteiereii (partrederiet) fikk av delingsfangsten. I tabell 7 jarkostens regnsltap lrommer deilile iarlcostpart igjen i puillct 3 som iiintekt ior farleosteiereil (partrecleriet). Hver av lcolonnene i tabell 7 Itail ilen~lig betraktes soin årsreglisltapet for deil ~jennams~~ittsfarleost ei1 finner i tilsvareilcle 1coIotiile i tabell 3. Til Jarkoste~ts part i delifigsfangst inå ei1 legge andre itzatekter for farkoste~z for å få frem farkostens inntekter i alt (puizlrt 5) dvs. cle sainlede ini~telcter son1 farlcosteieren (partrederiet) haclde av farltostei~c drift i De oppførte»sildre inilteleter for farltostei~«er for det meste bruttoii~i~telcte~ som farlrosteiereil (partrederiet) l~aclcle vecl å la farkosten gå i fraktfart ei1 del av året. De av jarlzosteus utgifter son1 er oppfplrt i post 6 a6 1, er veseiztlig utgifter soin oppsto uncler selve fisket (fraktfarten), og som clerfor lea11 betegnes som»farkosteiis særutgifter iiilcler fisket (fraktfarten)«. Uilcler beskrivelseil av båtlagets regnskap ble det gitt ei1 kort forklaring av fellesutgifter og særutgifter, og en skal derfor ilclce her gjenta spesifiltasjoneil hva utgiftspostene 6 a6 1 omfatter. Det.skal bare nevnes noen få ord on1 de Øvrige utgiftsposter (6 g6 m) som mer har karakter av irsltosti~acler. Redskapsz~tgifter omfatter alle utgifter til vedlikeliold og ilyanskaffelser av redskaper og redslrapsutstyr so111 til IiØrer farlcostei~. Ders0~111 farkosten eies av et partrederi er det ku11 partiecleriets reclskaper sm lcoi~~ilier i betraktiling her, ikke cle reclskaper som hver parthaver eier per~sonlig. Ycdlikehold av skyog, ~naski~z og utstyr er ført opp i en sum. Deltakerile ble bedt oil1 å fordele vedlikeholclsutgiftene på 2 1

21 Tabell 7. Farkostens regnsk a$ Gjennomsnitt pr. farkost. I NordNorge 1 SørNorge 1 Kysten i alt Under 50 fot Alle Under 50 fot 1 Alle Under 50 fot / Alle 1 / 50 fot log ~ over 1 50 fot log over 1 50 fot log over, I I I l I l l I I l 1. Antall farkqster Gjennomsnittlig lengde i fot Farkostens part i delingsfangst Andre inntekter for farkosten Farkostens inntekter i alt 6. Farkostens utgifter i alt... l Herav : a) proviant, brensel o b) agn... e... c) drivstoff m. v. )> l d) tilvirkningsmateriell og emballasje..» e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser l 16 f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshj.r 166 g) redskapsutgifter li) vedlikehold av skrog, maskin og utstyr n / i) assuranse farkosten j) hovedreparasj on... k) nyanskaffelser til farkosten... 1) renter av lån... m) andre og uspesifiserte utgifter... s 7. Farkostens nettoinntekt (5 f6)... Anvendelse. a) Avdrag på lån... )> b) uttak til privat forbruk... )) c) øking i kassabeholdning... d) øking i bankinnskudd... R e) annet... ) G j) G li) ) m Opptak av nytt lån... )) 9. Kassabeholdning pr Kassabeholdning pr. 31/ Bankinnskudd pr x 12. Bankinnskudd pr. 31/ o 13. Gjeld pr Gield pr. 31/ Prosenttall: 15. Farkostens inntekter i alt Farkostensutgifter i alt Farkostens nettoinntekt Avdrag på lån...

22 lienlioldsvis skrog, maskiii og utstyr, Inen det viste seg umulig for flere av deltakerne å foreta denne fordeling fordi re~parasjo~is~egningene ikke alltid var tilstreltltelig spesifisert. Hovedreparasjon omfatter ombygging og repara?joner av omfattende karakter. Nyanskaffelser til farkost er^ er i f$rste reltlce nyansltaffelser av uttsyr som f. eks. ekkolodd, lysanlegg, radiotelefon osv. Da det i hvert enkelt tilfelle er overlatt deltalterne å avgjøre iiva som er \ledlikehold, hva som er hovedreparasjon, og hva som er nyanskaffelser til farlt~~steii, vil det ikke være noe skarpt sltille melloni dinsse tre utgiftskategorier. Men det som er ført soin Izovedreparasjon og soni nyanskaffelser til farkosten, vil tilnæmiet være alle utgifter til forbedring av farkosten, dvs. alt soni er for niye til at clet kan regnes coin alminnelig vedlilteliold. Ellers har en i tabellen spesifisert asszcsansz av farkosten og ve~zter av 16%. Som andre og zcspcsifiserte zttgiftef, er til slutt ført opp utgifter som clet ikke var iuulig eller hensihtsiiiessig å spesifisere. Puiilit 7 som en liar kalt jarkostelzs»nettoinntekt«skal dekke farltoisteiis avskiivningskostnader og gi farkosteieren (partrederiei) en godtgjørelse for den egenkapital som er nedlagt i farkosten. Fra denne nettoinntekt må en ' derfor treltke avskr~ivning på farltosteiis anskaffelsesverdi for å få frem farlcostens oversltudd. Avskrivninger blir imidlertid iklte opgitt av deltakeine, og Fiskeridirektoratet har iklte hatt gode nok holclepultilter for beregning av avsltrivtiingens støfrebse. En bør ta (lette i betralttning ved ~tuder,ing av tabellene. Punktene 7 ae viser awve~zdelse av nettoinntekten, mens l)unkt 8 angir ~~Ødvendige opptak av nye lån,,i den utstrekning disse nye l%n er blitt utbetalt til låntaker~ie i Deltalterne i uiiclersøkelsen skulle også sette opp status for farkosten pr. 1. januar og pr. 31. cleseniber Staiusoppgavene var imidlertid til dels så tvilsoiiime at m som for 1949 og 1950 bare finner å kunne offentliggjøre i tabellen de s,tatusposter som det var lettest for deltakerne å gi opplysning 9111, nemlig kassabeholdnirig, bankinnskudd,

23 l a l I c~g sarillet gjelcl. Tallene gjengis nederst i tabell 7. I tabell 2 (»Karateristikle av uizdersølcelses~nateriale:«) gjenga en dessuten salgsverdi av farlcost pr. 1. januar LfØlge deltakernes egne oppgaver ste(g salgsverclien av farkost med utstyr fra gjeizno~zzsnittlig kr pr. 1. januar 1951 til kr pr. 31. deseinber 1951, vesentlig som følge av utbedringer og nyanskaffelser. Også salgsverdien av redskaper sol11 tilhører farkosten Økte i dette tidsroill. Farkoste,ierens (parthavernes j egenkapital Økte dra kr pr, 1. januar 1951 til kr pr. 31. deseiilber 1951 i gjetznomsnitt pr. farkost. Det er da tatt l~ensyil til verdi av farlcost, redskaper soin tilliplrer farkosten, lcassabeholdning, bankiniislcudd, andre aktiva i samband med farkostens drift, sant sailzlejt pantegjeld på farkosten og annen gjeld i sainband med driften av ifarlcostea. Sam en vil,se av tabell 7 'oversteg farlcostens inilteleter de samlede utgifter i alle tabellens farkostgrupper, til tross for at uftgiftene til hovedreparasjon og nyai~slcaffelser i enkelte grupper synes å ha vært særlig store også i Flere av undersøkelsesfarlcostet~e fikk således installert ekkolodd, vinsj eller ny motor og det var også mange :o111 gjeniiomgiiclc større eller i~liildre ombygninger. Dette er utgifter som Øker Qarlcoste~ls effektivitet og verdi, og :om den vil ha nytte av i årene fremover. Hvis en hadde hatt et brukbart beregr~iilgsgiuniilag, ville det derfor vzert riktigst ikke å belaste årets drift med disse utgif,ter i sin helhet. (Med en tilstrekkelig stor undersøkelsesmasse og ombyggings og nyanskaffelsesutgifter av»nornial«størrelse, kan en i'store trekk regne ined at disse utgifter svarer til årets avskrivningskos,tnad av de ombyggings og nyanskaffelsesbeløp som hittil er investert i uiidersølcelsesfliiten). Farkostens nettoinntekt vilser nzeget sterke svingninger fra fylke til fylke. Dette henger i høy grad sammen med den beskjedne deltaking i ~lndersølcelsei~. Når farkoste,ne spres på fylkesgrupper vil nemlig flere av gruppene orilfatte så få farkoster at en relativt stor utgi'ft solli ailslcaifelse av eltkolodd, eller en hovedreparasjon vil få meget sterk

24 Tabell Antall farkoster Gjennomsnittlig lengde i fot Samlet driftstid for farkosten, døgn Inntekter i alt... kr. 5. Utgifter i alt... Herav a) proviant, brensel o b)agn... )> c) drivstoff m. v.... )> d) tilvirkningsmateriell og emballasje e) avgift, gebyrer, diverse assuranser.. a f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshj. )> g) redskapsutgifter... h) vedlikeh. av skrog, maskin og utstyr i) assuranse, farkosten... I) hovedreparasjon... D k) nyanskaffelser til farkosten... 1) renter av lån... )> m) andre og uspesifiserte utgifter Inntekter i alt i utgifter i alt (4f 5).. k> 7. Netto utbetaling til mannskap... )> 8. Netto utbetaling til redskap... )) 9. Nettoinntekt for farkosten... )> Inntekter og utgifter i alt 1951.l) Gjennomsnitt pr. farkost. NordNorge under' 50 fot1 Alle 50 fot log over I SørNorge ' / S 029 Kysten i alt Under ' 50 fot 1 Alle 50 fot log over a) 1195 b) c) 544 d) 343 e) f) 3958 g) 3456 h) 875 i) I) k) 533 1) 193m) ; Prosenttall: % I % 10.Inntekterialt , Utgifter... 33,6 35,7 Hevav : a)proviant,brenselo.l... b) agn... c)drivstoffm.v... 2,3 3,3 4,4 d) tilvirkningsmateriell og emballasje ,2 e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser... 0,4 f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshjelp 1 3,3 4,Q 4,7 1,l 2,5 5,5 0,6 g) redskapsutgifter... h) Vedlikehold av skrog, maskin og utstyr i) assuranse farkosten.... j) hovedreparasjon... k) nyanskaffelser til farkosten... 1) renter av lån m) andre og uspesifiserte utgifter 0,4 12. inntekter i alt + utgifter i alt ,5 2,7 5,O 0,5 0,l 1,6 4,2 4,9 1,3 9,O 2,s 0,7 0,4 64,3 1 % 100,O 300,O 34,s 27,2 I) Inntekter i alt = båtlagets bruttoinntekt i alt (tabell 3, post 5) + særinntekter for lottmannskapet (tabell 3 post 12) + særinntekter for farkosten (tabell 7, post 4). Utgifter i alt = båtlagets fellesutgifter (tabell 3, post 6) b lottmannskapets særutgifter (tabell 3, post 14) f redskapenes særutgifter (tabell 3, post 19) + farkostens særutgifter (tabell 7, post 6). Tabellen omfatter således samtlige inntekter og utgifter i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn til om inntektene er ervervet som fellesinntektene for mannskap, redskap og farkost eller som særinntekter for en av de tre kategorier, og uten omsyn til om utgiftene er dekket som fellesutgifter eller som særutgifter. 2,4 2,9 4,7 0,3 0, ,5 4,s 1,2 6,3 4,O 0,7 0, ,7 1,2 4,7 0,l 0,l 0.8 4,7 4,3 1,l 2,3 5,5 0,4 % 100,O 39,1 I 2,l 0,4 6,6 1,5 1,O 8,3 7,O 4,9 1,3 2,3 2,6 1,O 0,3 O, % J00,O 35,O 2,O 0,7 5,9 1,l 0, ,l 4,7 1,2 2,3 3,6 0,s 0,2 65,0 % 100,O 30,3 2,O 2,l 4,5 0,2 0, ,8 4,5 1,l 2,4 5,5 0,5 0,4 69,7 % 100,O 37,s 2,2 1,3 6,O 1,2 0,6 5,7 5,9 4,9 1,3 4,9 2,7 0,9 0, % 100,O 34,9 2,l 1,7 5,4 0,s 0,5 4,3 5,5 4,s 1,2 3,9 3,s 0,7 0, a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) 1) m) 12

25 innvirkning pi gruppens ~lrifts~esultater. Når ei1 iledenfor gjengir farkosteiis nettoinntekt fylkesvis (begge størrelsesgrupper under ett), finiler en derfor grunil for til samiilenligning å oppgi sumlien av utgiftspostene»lioveclreparasjoi~«og»nyanskaffelser til farlrostenc< : Antall Farkosteils Suin hoved Fylke far Iroster netto inntekt rep. og nyanslr. Gjennomsnitt pr. farkost Kr. Kr. Finnmark... G Troms Nordland NordTrøndelag SørTrøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane.. G e Hordaland Rogaland Vest og AustAgder Telemark, Vestfold, Østfold Kysten i alt Når ei1 saiiiine~~ligner fyllrestallene bør en også liuske på at noen fylker har forl~oldsvis flere større båter ined i uiidersøkelsene eiin andre. Deli fylkesvise størrelsesfordeling av undersøkelsesfarkostene ble gjengitt i tabell 1. Inntekter og &gifter i alt pr. farlzosi. I båtlagets regnslrap (tabell 3) og farkostens regilslrap (tabell 7), ble alle inntekter og utgliiter føt opp der de faktisk hører hje~nnie etter de nyttecle oppgjørsmåter. Sanitilenligninger 111ellon1 gruppene særlig av utgiftene blir imidlertid svarrt vanskelig i de to tabeller, fordi oppgjørsmåtene er så ulike, og i praksis derfor lite ensartet med heiisyn (til hvilke utgifter soin skal regnes son1 fellesiitgifter og hvilke som szrutgifter for enten iiinnnsltap, redsltap eller farlrost. 28

26 l I i For 5 lette sa~lziillenligiliilgen inellom gruppene Iiar en i tabell 8 slått sammen alle inntekter i hver farliostgruppe, og likeledes alle utgifter. Tabell 8 viser da innteltter i alt, og utgifter i alt i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn til om inntektene (utgiftene) er fellesinntekter (utgifter) eller særinntekter (utgifter). I~zntelzter i alt viser 111. a. o. suminen av a) båtlagets bruttoinntekt i alt (tabell 3, post 5), h) andre fellesiriiitekter for lotttnannslcapet eiin part i delingsfailgst (tabell 3, post 12), og c) anclre iniztekter for farkosten enn part i delingsfangst (tabell 7, post 4). Utgi! te^ i alt viser suininer av a) fellesutgifter (tabell 3, post 6), h) lott~nannsliapets særutgifter (tabell 3, post 14), c) redskapenes særutgifter (tabell 3, polst 19) og d) farkostens utgifter (tabell 7, post 6). Tabell 8 gir således ei1 sainlet oversikt i gje~niiioinsnitt pr. farkost over alle inntekter som utenfra i 1Øpet av 1950 tilfløt ui~dersølrelsesfarltoste~~e illed mailnslrap og redsltapsutstyr, sa~nt over alle utgifter ~1111 tatt utgifter som liver inmann dekket av sin nettolott som sariliue år ble betalt av disse farkoster med mannskap og iedskapsutstyr. Differansen melloin de nevnte iiii~tekter og utgifter (post 6 i tabell 8) er den»nettoinntekt«som ble igjen for farltosten med mannskap og redskapsutstyr etterat årets samlede utgifter var betalt. Denne»nettoinntekt«varierte inellom kr (SØrNorge, farkoster 50 fot og over) og lir (SØrNorge, farkoster under 50 fot). Som tabell 8 viser utgjør iieitto utbetalingen til lottinanilskapet den alt overveiende del av denne»nettoinntekt«. Driftsresultnteize for 1951 sa~izme~zlig~zet med 1950 og Av plasshensyil lar det seg ikke gjøre å gjengi i tabellene alle dirftsresultatene for 1949 og 1950 til sammenligiling,ined Da undersølielseil omfatter så få farkoster ka11 clessuten hensiktsinessigheten av å sammenligne disse 5rs resultater fullt ut kanskje dtiskuteres, idet mulige tilfeldige, litt større avvikelser fra det»norinale«, i driftsresultatene for en eller noetri få farkoster vil påvirke gjennoinsnittsresultatene sterkt. Dette gjelder især for de vanligvis

27 små iiliitekts og utgiftsipuster. For å kuilile danne seg et visst inntrykk av eventuelle endringstendeltser i tallene fra <let ene året til det andre, har en imidlertid valgt ut noeri hovedposter i drif,tsresultatene for 1949, 1950 log 1951 og stilt deni saniinen i tabell 9. (Ved sammenligiiinger av mai~nslottei~, bør en ha i erindring at mannslottens størrelse til dels er avhengig av i hvor stor utstrekniing nianilskapet og redskapene har fatt part sammen ved fordeliilgen av delingsfai~gsten). For Øvrig henvises til 1949resultatene i >Fiskets Gang«nr. 48 og , og til 1950 resti1t:~teile i sainme tidsslrrifts nr Svikten i deltakingen medfgirte så 5 s,i ikke eiiclriiiger i ui~dersøkelsesfarkostei~es gjeniloinsnittslengde fra 1950 til Den gruppen son1 viste størst endring var >Spir Norge, 50 fot og over«, der gjeiinomsnittslengden gikk iled fra 69 fot i 1950 til 67 fot i Denne neclgatlg gjorde at det ble en liten neclgaiig i gjei~nomsnittslengcleii for alle farkoster under ett. Av tabell 9 framgår clet at bruttoinntekten i 1951 var større enn i 1950 i samtlige var til dels meget be,tydelig hgiyere i Aret 1951 må clerfor betegnes soiii det overlegent beste av de tre unclersøkelsesirene med hensyn til fangstiiintelrt. Også iietto manilslott og iietto utirelott viste stigning i samtlige grupper saminetilignet inecl 1949 og En sammeillilriiing mello~in farlzoste~s ilettoiiliitclrt i de tre uiidersølrelsesåreile viser at også for farlrosteiereii (partrederiet) var året 1951 clet av undersgilielsesårene sein g;t best resultat. I det store og hele var 1951 et meget godt år i forliold til årene 1949 og I det fgilgencle vil cle enkelte farliostgrupper bli bel~aiidlet særskilt. FØrst behandles NordNorge (tabell 9 a), deretter SørNoige (tabedl 9 b) og til slutt Kysten i alt (tabell 9 c). I gruppen»nordnorge, under 50 fot«økte hatlagets bruttoiniltekt fra kr i 1950 til kr i var stglrst for skreifislret og seifisket var

28 bruttoinntekten kr Fellesutgiftene var i 1951 oiri lag 750 kronter IlØyere enri i 1950, nien lå om lag 550 kroner lavere enn i Netto mannslotten er i denne gruppen steget fra Irr i 1949 til kr i 1950 og til kr i Nettolotten pr. mann pr. driftsuke som var kr. 119 i 1949 og kr. 132 i 1950 Økte til kr. 201 i Den ielative Øking fra 1950 til 1951 er større 'i ukelotten enn i den totale mannslott 'fordi driftstiden var kortere i 1951 enn i Den inntelrt,son1 tilfalt farkostew (partrederiet) var kr i 1951 niot kr i 1950 $og kr i Farkostens utgifter var iltlre så 11Øy i 1951 soiii i de to foregåeiide årene. Mens farkostens utgifter i 1949 og 1950 oversteg inntektene iiiecl henholdsvis kr. 549 og kr. 1862, fikk en,i 1951 i denne gruppe en nettoiniitekt for f;lrlrosteii på Irr Det var szrlig nedgang i utgiftene til hovedreparasjon soili forårsalret iiedgaiigeii i farlrosteiis utgifter. Sainiiieiililrnet niecl 1950 var det dessuten miildre nyaiislraffelser til farkosten. Ser ei1 til slutt nederst i tabell 9 a, der cle sa~qdede iiiiitelrter og utgifter for farkost nied 111a1111 skap og redslrap er føi;t opp uten heiisyn til fordelingen niellom cle tre kategorier, viser det seg at de salillede inntekter ei gått opp fra 0111 lag Irr i 1949 og 1950 til oiii lag kr i De sainlede utgifter er derimot gått ned fra om lag Irr i 1949 og 1950 til under kr i Nedgangen i utgifter fordeler seg på ulilre poster, inen er stønst for hoverlreparasjoner og nyanskaffelser til farkosten. Neclenfor har en regiiet ut gjeiliioinsittstall for clc tre ~~i~dersølrelsccåren for iloril fa av fi~rltoctgruppeiic l~oveclposter : GjennoinsnittIig pr. farkost pr. år Bruttoinntekt... kr Netto mannslott Netto mannslott pr. driftsuke.... )> 151 Farlrostens nettoinntekt... )) 352 Innteliter i alt f utgifter i alt