Lnrnnsomhetsundersøkelser 1958

Transkript

1 Fiskeridirektoratets ~rnåskiifter Nr Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser. Lnrnnsomhetsundersøkelser 1958 basert på fis kefarkosters årsdrift. Ved sekrehr Per L. Mietle Særtrykk av «Fiskets Gang» nr Utgitt av FISKERIDIREKTØREN BERGEN A1S JOHN G R I E G S B O K T R Y K K E R I

2

3 Lønnsomhetsundersøkelser 1950 basert på fiskefarkosfers årsdrift. Fra 1. januar 199 ble det av Fiskeridirektoratet i Samarbeid med Norges Fiskarlag satt i gang en driftsøkonoinisk undersøkelse på grunnlag av årsregnskaper for ei1 del fiskefarkoster. Driftsresultatene for 199 ble offentliggjort i»fiskets Gang«11s. 8 og 9, 1950, også utgibt som særtrykk (»Fiskeridirektoratets småskrifter«nr ). Fisltericlirektoratet fremlegger i cleilile meldingen resultatetle for Samtidig med offentliggjørelsei~ av 199resultateile i ilevilte melding i»fiskets Gang«, ble det gjort recle for l~vorledes uilclersøkelseil k0111 i stand, l1vorledes utvelgingen av farkoster til ui~dersølcelsen foregikk, på hvilken måte det tekiiiske samarbeicl melloin Norges Fiskarlag og direlttoratet har foregått når det gjelder undersøkelsen, salilt 0111 regnsltapsmaterielletc art. Det sltal her bare ganske kort gjentas noen av hovedpunktene : UndersØkelsen tar sikte på regnsliapsn~essig å følge en clel farkosters drift hele året igjennom. FØr unclersøltelset~ kom i gang var ei1 enig oin at cle farkoster som undersølte1 seil skulle omfatte presumtivt inåtte drive»rasjonelt«, dvs. iiied tidsmessig, 11Øvelig og godt vedlikeholclt utstyr, og at farlrostene mest mulig inåtte være i clrift hele året. I størst mulig utstrekni~lg måtte farkostene ligge innenfor større1 sesgruppeil 070 fot. Det skulle være Norges Fisltarlags oppgave å skaffe frem farkoster hvor eierne var villige til uten vederlag å sende inn regiisliaper året runclt. Disse

4 Tabell 1. Ovevszkt ovev antall favkostev sonz ev med i u1zdevs0kelsesmatevialet fov alt g+ as 3s Herav 1 Z s 83 + % z:? 3 10 S S 6 1 p 27 8 _P Fylke Finnmark... Troms... Nordland... ATordNorge i alt... NordTrøndelag... SørTrøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane... Hordaland... Rogaland... Vest og AustAgder... Telemark, Vestfold og Østfold.. SørNorge i alt... Kysten i alt S Størrelse s u I U$ l " 2 I o+ Q\ 0? I m $$ O. 0 no

5 regnskaper seildes direkte til Fiskeridirektoratet hvor cle blir revidert og bearbeidet statistisk. I direktoratet blir hvert enlrelt regnslrap selvsagt behandlet strengt lronficlensielt. Da interessen blant fiskerne for å clelta i undersølrelsen ikke ble så stor soin en hadde håpet, ble clet vanskelig for Norges Fiskarlag å skaffe et tilstrekkelig antall deltalrere til uildersølrelsen. For å fi nok cleltalrere til i clet hele tatt å lcui~ne drive undersølcelse11, har clet derfor ilrlre varrt til å unngå at en måtte ta med i lønnsomhets«nclersølrelcei~ enlrelte farlroster som faller noe utenfor den ramme son] cle IØr nevnte krav trekker opp. Deltahingevis onzfa~g. Etter den opprinnelige plan skulle undersøkelsen omfatte oin lag 300 farlroster som fordelt på distrikter og etter størielse sltulle gi et inest inulig representativt bilde av norske fislrefarlroster av den art en hadcle valgt å la undersølrelsei~ oiilfatte. Etter planen var clet hensikten å følge clisse om lag 300 farlroster regnslrapcmessig gjennoni et par år, forcli el eillrelt år vanslrelig Iran gi godt nolr grunnlag for en inngzeiide IØnnsomhetsanalyse. Solli det ble redegjort for i meleliilgen for 199 viste clet seg at cleltalringei~ ikke kom opp i mer enn oin lag 150 f,irlroster, hvorav regilslcaper isa 131 lrunne nyttes i undersykelsen for 199. Av clisse 131 farkoster sviktet 29 i 1950, inen en fikk til gjengjeld tilfart ei1 del nye deltalrere fra 1. januar Av dc deltakere som lrom til i 1950 fant en 5 lrunne nytte regnskapene for 29 farlroster i undersølrelsen, slik at denile kon1 til å omfatte 131 farlroster også i 1950, 11vorav 102 var med også i 199. Dette at undersølrelsen omfatter et så forholdsvis lite antall farlroster, bevirker at driftsresultatenes utsagnskraft ililre blir den Ønskelige. Dertil lrominer som en ser av tabell 1 at fylkene og størrelsesgruppeile er teminelig ujevnt repiese~itert også oin en tar heilsyil til fislrets relative betydning i de enlrelte fylker. Men trass i disse mang

6 ler skulle driftsresultatene i hvert fall i grove trekk vise størrelsen av de ulike innteltts og utgiftsposter i fisket, og dermed bidra til å gi en orie~lerilzg on1 fiskets lginnsomhet. Da materialet er så spett, har en også for 1950 vært varsom ined 5 spre farlrostene på for mange grupper. Vecl grupperiilgeil etter stp'rrelse har en nøyet seg med å sette et slrille ved 50 fot, slik at en får frem følgeilde grupper:»under 50 fot«,»50 fot og over«og»alle«. Distriktsvis Ilar en i grunntabellene fordelt farkostene på fylker, men av plasshei~syi~ gjengir en her i det store og hele lrun hoveclgruppene»nordnorge«(de tre nordligste fyllrer),?:sørnorge«og»i<ysten i alt«. Hovedpostene i regnslrapene skal imidlertid bli gjengitt fylltesvis i særskilte tabeller. Denne grupperingsmåte er deil samme som ble nyttet for året 199. Fiilgeilde tabell viser hvorledes deltalringeri har endret seg fra 199 til Del Fra Til Netto Deltakere gang gang tilgang taking i /50 199/ NordNorge : Under 50 fot fot og over Alle SØrNorge : bnder 50 fot fot og over Alle Kysten: Under50fot fot og over Alle O 131 Tabellen viser at det i forhold til i 199 var en nettosvikt på 12 farkoster i NordNorge, inen SØrNorge akte

7 siil cleltakiilg ilied 12 farkoster i forholcl til året før. Antall farkoster uiider 50 fot er netto gått ned inecl 3, mens en samtidig har fått en netto tilgang på 3 farltoster over 50 fot. Iiarakteristiklz av u~~dersplzelses~naterialet. Tabell 2 gir en grov karakteristikk av u~~clersøltelsesmaterialet pr. 1. januar Ved beregningen av farkostenes alder har en lagt deres opprinnelige byggear til grunn. Da mange av farkostene har gjennomgått en eller flere ombygninger, vil de opplørte gjei~nomsnittsaldre i tabell 2 gi et izoe skjevt bilcle av undersøltelsesfarkostenes tidsmessigliet og effektivitet. Det er spesielt de aller eldste farltostene, in. a. o. de farlcostene soni drar gjennomsilittsaldereil sterkest opp, som har vzert gje~lstand for ombygging. Veci utregningen av gjeniionisnittlig salgsvercli av far Itost ined utstyr, har ei1 bygget på deltalternes egne vercliaiisettelser. Som utstyr er regnet lettbåter, ekltolocld, lysanlegg, radiotelefoi~ osv., men ikke redskaper. Ui~der»clriftsticl«er det sondret mellom lottalternes driftstid og farkostens driftstid. Lottakernes driftstid er clet ticlsrorii som farkosten var i clrift nied lottaltere ombord. Som en skal se senere (tab. 3) er det denne clriftstid soin m' a settes i relasjon til netto inailnslotten. Ei1 liar iniitryklt av at i cle aller fleste tilfeller er denne varigheten oppgitt iilklusive ei1 vesentlig del av den tid som inellom sesongene gikk me<l til forbereclcnde og til clet avsluttende arbeicl. En skulle Pnta at den oppførte driftstid for lottalteriie omfatter ciet tidsrom det ikke ville vært mulig for lottmannslrapet å ta annet IØnnet arbeid. I tillegg til fangstticlen med lottalcere oniborcl har itilidlerticl flere av farltostene vært i fart kortete eller lengre ticl med bare hyret ~~lantlsltap. Det ltail f. eks. ha vært en eller flere frakt eller sltyssturer som er utlørt i løpet av året. Denne driftstid må legges til lotta licrnes driftstid for å få frem fadzostens driftstid.

8 lott Døgn Tabell 2. Karaktevzstzkk av unders~kelseswatevialet $Y. 7. ja~zuav Gjennomsnitt pr. farkost. NovdNolye. Under 50 fot 50 fot og over Alle... SmvNovce. Under 50 fot 50 fot og over Antall farkoster Alle... l Kystpn i alf. Under 50 fot 50 fot og over Alle Lengde Fot År '"lgsverdi av farkost m. utstyr Kr. Antall part Driftstid Døgn / 39 1,s ,s ,s 2,

9 Båtlagets regnskap. Råtlagets regnslrapsresultater for 1950 fremlegges i tabell 3. Hver kolonne i tabellen lran betraktes som et årsregnskap for et båtlag på en gjennomsnittsfarkost på <len størielse og med den clriftstid soin henholclsvis punkt 2 og punkt 2 angir, og som hører heime i den landsdel som er anfpirt for vedltoniinende lrolonne. Samtlige regnslrapstall i taflellen fremlronimer som gjennotnsnittstall for farkostene i vedlrommende gruppe. Brutto fangstinuttekt (punkt 3), er alle de inntekter fratrulrlret avgift til omsetningslag som båtlaget liar hatt av fiske i IØpet av året. Legges båtlagets nildre iuzv~iekter (Eraktinntekter m. v.) til, fremltomn~er bruttoiv~~atelzten i alf (punkt 5). I gjennomsnitt pr. farkost var cleniie i 1950 kr for farkoster under 50 fot i NordNorge, kr for farkoster i NordNorge over 50 fot, ltr for sørnorske farlroster under 50 fot og kr for farkoster i SØrNorge i gruppe 50 fot og over. Gjeiinomsiiittet for alle farkoster i undersøltelsen var kr Når jellesutgiftene (punlrt 6) er trulrket fra den samlede bruttoinntekt blir resten deli~zgsjatzystc.rz (punlrt 7) gjenstand for deling n~ellom mannskap (mannslrapspart), farlrost (farkostpart) og eventuelt redskapene særslriltl) (sxrslrilt reclslrapspart), etter på forhånd avtalte regler. Utgiftene ved fisket lran enten være fellesutgifter, eller soin en skal se senere scerutgieter for mani~sltap, for redslrap, eller for farkosten. (Dessuten ltan huer nzann sarskilt ofte ha utgifter soin han 111å bære selv, det kan f. eks. være tørrmat, eller det ltan være vanlig vedlilrel~olcl og for l) Det er ofte avtalt at reclslrapene skal ha særsltilt part i delingsfangst. Men det er mest alminnelig at redsltapene får part saninien med iiiannsltapet når dette holder redslrap, og med farkosten når denne l~olcler redskap. 9

10 nyelse av egne redsliaper, men clisse utgifter som hver illain1 m5 dekke av sin nettolott, kominer ikke med i regnsliapsskjemaene og derfor heller ililte i tabellene). Fellesutgifter er, son1 nevnt i forrige avsnitt, utgifter soin ifølge avtale før fisket skal trekkes fra bruttofangsten før deling finner stecl inelloin mannslrap, farkost og eventuelt redsliapene særskilt. Mannskapets særutgifter er slike utgifter soin sltal tielilres fra mannskapsparten før denne betales ut til mannsltapet. Redskapemes sarz~tyifter skal trekkes fra eventuell særskilt redslrapspart før utbetaling til redslrap finiler sted, og tilsvarende es farkostcia.r sar~~lgifter alle iigifter som bæres av farkostparten. Faste regler om hva som skal være fellesutgifter, og hva som skal vzere særutgifter for den ene eller annen part er det vanligvis ililre. Praksis kan derfor være høyst velisleiide, både i de ulike 1iyststrØlr og på de ulilre fiskerier, endog på ett og sainine fiske i samme distrikt. En får derfor ikke et tilfredsstilleiide svar på spørsinålet o111 utgiftcne i samband med fiske er større i &n farkostgruppe enn i en annen, ved f. eks. bare å saniinenligne fellesutgifteiies støirelse i de to grupper. Den omstendighet at fellesutgiftene er større i k11 gruppe enn i en annen, kan ofte skyldes at det er mer utbredt praksis blant farkostene i den første gruppe enn i den siste gruppe å la mange utgiftsarter gå inn som fellesutgifter. Nedenfor skal en nevne noen få ord om de enkelte utgiftsposter som er oppført i tabell 3. Enkelte av utgiftene er typiske fellesutgifter, anclre kan være snart fellesutgifter, snart særutgifter. Proviantutgiftene omfatter i første rekke utgifter til liokmat. Disse utgifter er i nesten alle tilfeller enten fellesutgifter eller særutgifter for mannskapet. TØrrmat clerimot holder i stor utstrekning hver niaii szrskilt. Rre~zselutgiftene gjelder brensel til lys og oppvariniilg. Agmtgiftcne, som praktisk talt alltid er fellesutgifter, blir ineget mindre i SØrNorge enn i NordNorge på grunn av silclefiskerienes større betydning sørpå. Utgiftene til clrivstoff

11 111. v. (brensel og smørolje og annet masliinforbruk) er liyppigere fellesutgifter på småbåtene enn på de større, p5 de siste er det nemlig ofte brukt at farkosten delilier utgiftene til drivstoff. Under tilui~f~ni~.cgs~~zaferiell og emballasje ei ført utgifter til salt, is, lrasser, tønner osv. Disse utgifter er helst fellesutgifter, nien kan også være særutgifter. Det er også tilfelle ined avgifter; gebjirer og asslcranser av fangst, n~aiznsliapsutstyr, proviaiit m. v. Ekstralotter, faste hyrer, samt leid arbeid.ntzjelp til siøying, garnhøting, egning in. v. er oftest fellesutgifter, men en vesentlig del bæres for de større farkosters vecllrommencle av farkostparten. Soin redskapsutgifter er ført opp tap og vedlikehold av redskaper og redskapsutstyr i den utstrekning slike utgifter er tatt nied på oppgjørsslrjeinaene og de altså skal tas omsyn til ved fordelingen. Adre og uspeszjiserte utgifter er utgifter som det ililie har vzrt mulig eller hei~silitsmessig å spesifisere. Når de av de ovenfor nevnte utgifter som er fellesutgiftar er trulilret fra bruttoinntekten blir som nevnt delingsfangsten delt i en niannslrapspartl) (punkt g), en farkostpart (punkt lo), og eventuelt en særskilt redslrapspart (punkt 9). Under fordelingen på nia~inslrap, farkost og eventuelt redskap, vile det ideelle selvsagt være å få fretri 1) en ren niantislrapcpart, n1. a. o. den rene arbeidsgodtgjørelse, 2) en ren redsliapspart som uttrylrlier godtgjørelse for redskapeiles liapitalinnsats, samt 3) en ren farliostpart som representerer godtgjørelse for den lrapitaliiinsats farkosten yter. En slik oppdeling lar seg dessverre ilrlre gjennoinføre på grunn av de mange ulike oppgjørsmåter soin I) Når det tales om wzan~iskapspart, r~~annskapets saerutgifter osv., menes det rene lottinannskapet. De onil~ordværende som 18nnes av farliosteier(11e) enten med fast hyre, med del av lott, eller med en lioinbinasjon av lott og hyre, regnes ilrlie som iiiannslrap i denne forbindelse.

12 P Tabell 3. B2tlagets ve~qnska Gjennomsnitt pr. farkost. NordNorge SarNorge under 50 fot Alle n e 50 fot i 50 fot og over 50 fot og over 1. Antall farkoster Gjennomsnittlig lengde i fot Brutto fangstinntekt...kr.. Andre inntekter Bruttoinntekt i alt Fellesutgifter... )) Hevav : a) proviant, brensel o b) agn... c) drivstof m. v.... d) tilvirkningsmateriell og emballasje e) avgifter, gebyrer, assuranser )>... f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshj.)) g) redskapsutgifter... h) andre og uspesifiserte fellesutgifter 7. Delingsfangst (5 + 6)... i) Hevav til:l) 8. Mannskapet..... ) 9. Redskapene særskilt... e 10. Farkosten... )) 11. Lottmannskapets lottinntekter (8) Andre fellesinntekter for lottmannsk.. 1) 13. Disse inntekter i alt (113.12)... >> 1. Lottmannskapets særutgifter... Hevav : a) proviant, brensel i) b) redskapsutgifter... s c) andre og uspesifiserte særutgifter for lottmannskap l18 l 3631 Kysten i alt Under 50 fot 50 fot /og over a) 1373 b) 2852 r) 550 d) 131 e) l l89 f) 571 g) 20h) ~) a) 15. Netto utbetaling til lottmannsk. (13 +1) 16. Netto mannslott2) Beregnet ant. mann svarende til denne lott (15: 16) Redsk. lottinnt. (særskilt redskapspart) kr. 19. Redskapenes særutgifter... Hcvav : a) redskapsutgifter... a b) andre og uspesifiserte særutg. for redskapene... )) 20. Netto utbetaling til redskapene (18 +19) >) Hevav fil: 21. Mannskap... >i 22. Farkosteiere... a 23. Utenforstående redska~seiere... D 2. Samlet driftstid i døgn for lottakerne Nettolott pr. mann pr. driftsuke største brutto fangstinntekt.....kr. 27. Antall driftsdøgn som svarer til denne inntekt Minste brutto fangstinntekt.... kr. 29. Ant. driftsd. som svarer til denne innt. 30. Største netto mannslott... kr. 31. Antall driftsdøgn som svarer til denne lott 32. Minste netto mannslott... kr. 33. Antall driftsdøgn som svarer til denne lott ,s , S, l) Det er ikke alltid redskapene får særskiit part i delingsfangsten. Det hender vel så ofte at redskapene får part under ett med enten mannskapet eller med farkosten. Dette kommer til dels an på eierforholdet til redskapene: Dersom mannskapet eier redskapene får gjerne mannskapet og redskapene part undet ett. Eier farkosten redskapene får ofte farkosten og redskapene part i fellesskap. Av disse grunner blir mannskaps, redskaps, og farkostpartene i henholdsvis post 8, 9 og 10 ikke»rene<(. Mannskapsparten (post 8) er ikke bare ren arbeidsgodtgjørelse men inneholder til dels også godtgjørelse for redskapsinnsats. Farkostparten (post 10) representerer ikke bare godtgjørelse for farkostens innsats, men til dels også for redskapsinnsats. Til gjengjeld uttrykker redskapsparten (post 9) kun godtgjørelse for redskapsinnsat i den utstrekning redskapene har fått szerskilt part i delingsfangsten. 2, I tillegg til netto mannslott får hver av lotfakerne gjen.sn. også redskapsinntekten som utgjøres av post 21: post , a) 226b) l l76 l l , , , , ,

13 pralttiseres, og de mange ulilre fiskerier som er represeiltert i uncleis~lrel~esinate~ialet. Redskapene får soin før nevnt, dels særskilt part og dels part saminen ined mannslrap eller mecl farkost på en slik måte at clet iklre lar seg gjøre å sltille ut redskapsparten fra nlannslraps, l~ei~holdsvis farkostparten. En beregtziag av rene parter, utført på grunnlag av fordelingen i cle oppgaveslrjen~aer der reile parter er oppgitt, ville bli høyst usikker, da uildersølrelsen omfatter så få farlroster. Enkelte fiskerier er nemlig så sraltt representert at en så å si ikke har noe holdepunkt for beregning av reile parter for de farkoster som har deltatt i disse svakt representerte fiskerier. (Som en senere skal se, har en imidlertid forsøltt i en særslrilt tabell (tabell Gj, å beregne ren mannskapspart, ren redskapspart og ren farliostpart for noen av de fislreriers vedlrommencle soll1 er representert i undersøkelsen ined flest farkoster. Men for hele undersøltelsesmaterialet uncler ett lar beregningen seg neppe gjeniloinføre). Disse vanslter i samband med fordeliilgen gjør at inanilsltapsparten (punlrt 8) og farliostparten (pulllit 10) i en viss utstrekning også omfatter redslrapsgodtgjørelse, mens følgelig redslrapsgodtgjørelsen i alt til gjengjeld faktisk er større enn oppført under punkt 9. De sltjen~aene en har mottatt viser at det i NordNorge er iner alminnelig enn i SØrNorge å la n~anilslrap og redsltapen få part sammen, særlig gjelder dette farkoster under 50 fot. I SØrNorge Ilar redskapene langt hyppigere coerskilt part enn i NordNorge, og når det gjelder farlroster over 50 fot i SØrNorge tar ofte farkost og redslrap part i fellesskap. Punkt 1117 viser oppgjøret mannsltapet imellom. Til inannskapsparten son1 i punkt 11 kalles lottnzannskapets lottinntekter, legges andre fellesimztekter (punlrt 12) som lottmannsltapet hadde, og når nzanwskapets scerutgifter (punkt 1) er trukket fra, blir. resten netto utbetaling fil lottnzannskapet (punkt 15). Punkt 16 gjengir clen gjennomsi~ittlige netto ~aannsloct

14 for en fisker som var med på driften hele året. Faktisk er det bare en del av mannsskapet som følger båten hele året, idet mannskapsstyrken varierer fra fiske til fiske. Ogsa farkosteierne får naturligvis mannsliapslotter i den utstrelining de er med på fiske. I undersøkelsesmaterialet var netto mannslotten størst for nordnorske farkoster over 50 fot (gjennomsnittlig kr. 5058). På nordnorske farkoster uncler 50 fot utgjorde den gjennomsnittlig kr I SØrNorge var netto mannslotten gjennoinsnittlig Irr og Irr. 371 for henholdsvis farkoster uncler 50 fot og farkoster over denne størrelsesgrense. For hele undersøkelsesmaterialet under ett utgjorde netto mannslotten gjennomsnittlig Irr Ved sainn~enligiiinger mellom NorclNorge og SØr Norge bør en huske på at ii~annslotteil inkluderer redsiiapsinntekt i større utstrekning i NordNorge enn i CØrNorge. Beregnet antall mann svarende til denfze lott (punkt 17) freiilkommer ved å dividere det sainlede nettobelpip som irtbetales til mannskapet (punlrt 15) med den gjennomsnittlige netto mannslott for en helårsfisker (punlrt 16). Utover den oppførte netto utbetaling til nianriskapet, tilfaller det inaiinskapet også særskilt redskapsinntekt i den utstrelrning mannskapet har Iioldt redskap som iflg. avtale har fbtt snrslzilt part. Soin det vil fremgå av avslutningen av oppgjpiret for reclsliapene (punkt 1823), fordeles den særskilte redskapspast sol11 blir igjen når redskupe%es snrulgifter er trukket fra, på n~annsliap, farliosteiere og utenforstående redskapseiere, alt etter hvem det er som holder de redskaper soin liar særskilt part. Hvis en dividerer inannskapets andel av redslrapsarten (punkt 21) inecl antall lottakere (punkt 17), vil det tall en får frem gi uttrylrlr for hvor stor szrslrilt redskapspart soin cla gjennomsittlig faller på hver lottaker. I tabell 3 har en også gjengitt salnlet driftstid i og gjennomsnittlig ~~etiolott pr. InarzN pr. driftsz~lze. Da den samlede driftstid fremkommer slik som forklart i~ncler ~:l<arakteristililr av unqerzpktlses~ii~terialet«, vil den oppførte gjennomsnittlige rilaniislott pr. driftsulre neppe ligge

15 Tabell. Enkelte hovedposter i båtlagets regnska9 fovdelf fylkesvis Gjennomsnitt pr. farkost. Finnmark Troms land Nord Sør Møre Vest, Telem., Trøn Trøn og og delag delag Romsd. Fjord. land land Agder Østfold 1. Antall farkoster... Herav under 50 fot fot og over Gj.snitt1. lengde i fot Båtlagets bruttoinntekt..kr.. Fellesutgifter... >> 5. Delingsfangst... )> Herav fil: 6. Mannskap Redskap særskilt.....!> 8. Farkost... >> 9. Netto mannslott Samlet driftstid i dergn Nettolott pr. mann pr. driftsuke... Pvosenttall: Bruttoinntekt... Fellesutgifter... Delingsfangst... Mannskapspart... Redskapspart... Farkostport... 1 I I l I I I l I 1

16 sa langt fra lottalrer~les gjennoinsiiittlige ukelott i clet ticlcrom det ikke var inulig å ta annet IØlznet arbcicl. Denne ukelott var i følge unders$lielsesinaterialet kr. 136 i gjenilomsnitt for samtlige farkoster under ett. I tabell liar en valgt ut noen hovedposter fra båtlagets regnskap og fordelt dem fylkesvis. Ved lesningen av denne tabell bør en ha for Øye clen dårlige og ujevne representasjon. En farkost son1 har gjort det useclvanlig godt eller usedvanlig dårlig, eller som på annen måte avviker sterlrt fra undersøkelsesinaterialet for Øvrig, influerer så sterlrt p2 de gjennomsnittlige fyllrestall, at disse lett Iran gi et skjevt t~ilde av 1Ønnsoinheten. Ved en fylkesvis saminenligning av clriftsresultatene hør en dessuten ta i betraktning at oppgjgirsniåtene er så ulike. Derfor Izaw f. eks. en særlig h$y netto inannslott eller netto ukelott i et fylke clelvis skyldes at clet i vecllroinmenrle fyllre er mer utbredt enn i aiidre fylker at visse utgifter (f. eks. pro~iantutgifter) dekkes av hver mann s~rskilt. Eller cleii høye mannslott kan muligens forklares ved at den inkluderer redslrapsintitekter i større utstrelcniilg enn i andre iplker. I tabell 3 ble brutto fangstinntekt oppgitt i 611 sum. For å vise livilken tyngde de ulike fiskerier har i unclersølrelsesmaterialet, har en i tabell 5 fordelt brutto fatlgstinntelrteil prosentvis p$ fiskerier. Noe skarpt skille mellom cle ulike fiskerier er det selvfølgelig ilcke. Tabellen viser klart at dr: store (torskefiskerier i NordNorge og vintersildfisliet i SØrNorge, har en meget sterk innflytelse på clrifts~resultatene. Ser en alle farlioster uncler ett i hver av de to landsdeler, utgjør fangstinnteliten av de store torsliefislierier i NordNorge og av vintersildfiske~t i SØrNorge, oni lag lialvparten av årets samlecle fangstitintekter. I tabell 6 liar en valgt ut de fiskerier som er repretert i unclersøkelsen med flest farkoster, og gjengitt hovedpostene i båtlagets regnskap for hvert av disse fiskerier. Da ei1 i tabell 6 liar bibeholdt oppclelingen av materialet i»farkoster under 50 fot«og»farkoster 50 fot og over«, blir

17 Tabell 5. Brutto fangstinlztekt fordelt pi Gjennomsnitt Nord Under 50 fot 50 fot 1 og over 1 Antall farkoster Brutto fangstinntekt G 90 G79 Prosentais fordeler denne stg slik: 1. Vintersildfiske Fetsild og småsildfiske Nordsjøsildfiske.... Islandssildfiske Brislingfiske... G. Skreifiske og vårtorskefiske Fjordtorskefiske Bankfiske Seifiske Hysefiske Steinbitfislre Flyndrefislre Kveitefiske Kombinert torsk/sei/hyse og eller lrveitefislce Snurrevadfislre Hummerfiske Rekefiske Makrellfiske Størjefiske Kombinert sei og størjefiske Pigghåfiske Håbrandfislre Håkjerringfiske Kvalfangst Diverse... % 1,7 % 11, 60 32,l 27,3 8,9 22 5,1 0,5 0,6 l) Ved fordelingen på fiskerier er stort sett nyttet de betegnelser på fiskeriene som fiskerne har oppgitt på regnskapsskjemaet. I blant kail imidlertid fiskerne ha forskjellig beteg 72,O 02 1,o 23 1,6 02 1,3,7 5,o 5,3 3,1 3,G I 5,9 l I 'I de e~tkelte fiskerievl) pr. farkost. Norge I SørNorge I Kysten i alt Alle / Under l 50 fot 1 Alle / Under ( 50 fot ( Alle 50 fot ogover 50 fot og over nelse på ett og samme fiske. Skillet mellom de enkelte fiskerier i tabellen er derfor ikke helt skarpt.

18 Noen hovedfiostev i bdtlagets vegnska? Gjennomsnitt A. Favkostev uvzdev 50 fot. Snurrevadfiske... Kvalfangst... w Seisnurpenotfiske... Seifiske (garn. julrsa)... Skreifislie. vårtorskefislrel)... O Kveitefiske... '& Bankfiske. hysefiske o I Fet og smhcildfiske (garn)... R p: B. Favkostev 50 fot o? ovev. Seiccurpenotfiske... a Vintersildfiske (garn)... Fet og småsildiiske (not)... Skreifiske. vårtorskefislrel)... Banlrfislre... l Antall farkoster O Fiskets varighet (døgn) fovdelt fid enkelte av fiskeviene pr. farkost. inntelrt l Herav til , Netto Netto Pr. ulte A. Favkostev undev 50 fot. Vintersildfiske (garn;... Brislingfiske... Fet og småsildfiske (not)...:... Fet og småsildfiske (garnj... W Skreifiske. vårtorskefiskel)... Seifiske (garn. julrsa)... Kveitefiske... O Bankfiske... Makrellfiske... I Rekefiske... p: Q B. F. cvkostev 50 fot og orlev. m Vintersildfiske (garn)... Vintersildfislre (not)... Brislingfiske... Rekefiske... Bankfiske... Islandssildfiske... ') Notfislret i Lofoten ikke i~edregnet ' v Y LY 'i hv

19 både farkostene i hver av tabellens grupper, og oppgjørsmåten for disse farkoster temmelig ensartet. En har derfor som nevnt tidligere i denne melding i noen utstrekiling kunnet beregne rene mannsltapsparter, rene redslrapsparter og rem farkostparter i denne tabell. En har da gått frem slik at en på de oppgjørsslrjemaer cler ren mannsltapspart, ren redslrapspart og ren farkostpart ikke var oppgitt, har beregnet slilre rene parter vecl å dele delingsfangsten inellom mannskap, redskap, og farkost i samme forhold coni der: er gjort for de farkoster i samme størrelsesgruppe son1 l$ar oppgitt rene parter, og som har deltatt i det samme fisket. 1'2 enkelte fisirerier var imidlertid redsltapsparten ss fast knyttet til enteil mannskaps eller farkostparten at beregningen ikke var mulig. Overalt i tabell 6 hvoy delingsfangsten er fordelt på samtlige tre kategorier (n~annslcap, redskap, farkost) med ett beløp på hver, er partene rene. Der redskapsparten var så fast knyttet til enten mannskapseller farlrostparteil at en oppsplitting iltlte var mulig, vil det fremgå av tabeilen oin det var sammen ined mannskap eller sammen med farkost redskapene fikk part., Av tabell 6 freingår det ellers at i NordNorge på farkoster under 50 fot ga skreifisket, vårtorskefisket, lrveitefisket og snurrevaclfisket de største illilteliter. For større farlroster i NordNorge ga banltfislret, skreifisket, vårtorskefisket og vintersilclfislret høyest inntekter. I SØrNorge må vintersildfisket og rekefisket freimheves for farkoster under 50 fot, for farkoster over 50 fot dominerte vintersildfisket med hensyn til inntektens høyde. Parkosteierens (partrederiets) regnskap for farlzoste*?,. I tabell 3 biitlagets regnskap fremgikk det av tabellens punkt 10 hvor stor farkostpart farkosteieren (paitrederiet) fiklr av delingsfangsten. I tabell 7 farkostens regilsltap ltoinmer denne farkostpart igjen i punkt 3 solli inntekt for farkosteieren (partrederiet). Hver av ltoloiinene i tabell 7 kan nemlig betralttes som årsregnskapet for den

20 gjeni~oinsi~ittsfarkost en finner i tilsvareiicle ltolonne i tabell 3. Til farlzostens $art i delingsfangst må en legge audre ilzntektev for farlzoste~z for 5 få frem farkostens iniztelzter ialt (punkt 5) dvs. cle samlede inntelrter som farltosteieren (partrederiet) hadde av farkostens clrift i De oppførte»andre inntekter for farkosten«er for clet meste bruttoinntekter solli farkosteieren (partrecleriet) hadde vecl 5 la farlrosten gå i fraktfart en del av året. De av farkostens utgifter som er oppført i post 6 a6 i, er vesentlig utgifter som oppsto under selve fislret (fraktfarten), og som derfor kan betegnes som»farltostens szrutgifter under fislret (Eraktfarten)«. Under besltrivelsen av listlagets regnskap ble det gitt en kont forklaring av fellecutgifter og szrutgifter, og en sltal derfor ildte her gjenta spesifiltasjoi~en hva utgiftspostene G a6 f omfatter. Det skal bare nevnes noen få ord oin de Øvrige utgiftsposter (6 g6 m) som mer har karakter av å~~slrostiiader. Redskapsutgilier omfatter alle utgifter til vedlikehold og nyansltaffelser av redsltaper og redskapsutstyr son1 tilhairer farltosten. Dersom farkosten eies av et ~artrecleri er clet lrun partrecleriets reclsltaper som lronin~er i betraktning her, iltlte de redskaper som liver parthaver eier personlig. Vedlikehold az! skrog,?laaskin og zttstyr cr iørt opp i 611 suni. Deltakerne ble bedt om 5 fordele vedlilceholdsutgiftei~e på lienholdsvis skrog, maskin og utstyr, men det viste seg umulig for flere av deltakerne å foreta denne fordeliilg forcli reparasjonsregningene ilrlre alltid var tilstreltltelig spesifisert. Hovedreparasjon omfatter oinbyggiilg og reparasjoner av omfattellde Itarakter. i\iya~zskaffezser til farlzoste~c c?. i f$rste rekke nyailslraffelser av utstyr som f. eks. eltkolodd, lysanlegg, radiotelefon osv. Da det i livert enkelt tilfelle er overlatt deltakerne å avgjøre hva som er vecllikehold, hva som er hovedreparasjon, og hva som er nyunslraffelser til farltosten, vil det ikke vzre noe skarpt sltille mellom clisse tre utgiftskategorier. Men clet som er ført som hovedreparasjoi~ og som nyanskaffelser til farlrosten,

21 Tabell Antall farkoster Gjennomsnittlig lengde i fot Farkostens part i delingsfanpst kr.. Andre inntekter for farkosten 5. Farlrostens inntekter i alt \) 6. Farkostens utgifter i alt... D Hevav: a) proviant, brensel o. l.... s b) agn... c) drivstoff m. v d) ti;virlrningsmateriell og emballasje.. >) e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser f) ekstrnlotter, faste hyrer. leid arbeidshj.0 g) redskapsutgifter i) h) vedlikeh. av skrog. maskin og utstyr i) assuranse farkosten!) j) hovedreparasjon... k) nyanskaffelser til farkosten 1) renter av lån m) andre og uspesifiserte utqifter 7. Farkostens nettoinntekt (5 +G)... A~~7lendelsz. a) Avdrag på lån b) uttak til privat forbrulr c) øking i kassabeholdning d) øking i bankinnskudd e) annet Opptak av nytt lån Kassabeholdning pr r 10. Kassabeholdning pr. 31/ Bankinnskudd pr Bankinnskudd pr. 31/ Gjeld pr Gjeld pr s Prosenttall: 15. Farlrostens inntekter i alt Farbostens utgiftei i alt Farlrostens nettoinntekt Avdrag på lån Farkostens Gjennomsnitt NordNorge Under 50 fot J b fl f % 100,O 121, + 21, 13,l 50 fot og over f f f % 100,O 111,s f 11,s 18, re,~nskccp pr. farkost. 1 SørNorge 1 Kysten i alt I Alle Under / 50 fot 1 Alle ) Under l 50 fot 1 Alle / 50 fot og over 50 fot og over

22 vil tiliiurn~et vzre alle utgifter til forb~dring av farliosten, clrs. alt soin er for mye til at det Iran regnes som alminnelig veclliltehold. Ellers har en i tabellen spesifisert assalravlsc uz farkosten og.renter av Idn. Som alzdre og z~spesifisertc? z~tgifler er til slutt ført opp utgifter som det ilrlte var 111ulig eller heiisiktmessig å spesifisere. Punkt 7 soil~ en 11ar kalt jarkostens»nettoznntekt«skal cleklre farltosteils avslrrivnii~gskostnacter og gi faikosteieren (partrecleriet) en godtgjørelse for den egeilltapital som er nedlagt i farltosteii. Fra denne nettoinntekt må en rlerfor trekke avsltrivi~ing på failrostens a~~sltaffelsesverdi for å få frem farkostens overskudd. Avslcrivninger blir imicllerticl ilrlte oppgitt av deltakerile, og Fislteridirelrtoiatet har iltlte hatt gode nok holclepunlrter for beregning av avskrivilingenes støirelse. En bør ta dette i hetralttnii~g vecl studering av tabellene. Punkt 8 viser ai~veucdelse av ~iettoii~ntekten, mens punkt 9 angir nødvendige opptak av nye Idil, i clen utstrekning disse nye lån er blitt utbetalt til låntakerne i Det er verd å iegge merke til at opptalr av nye lån i samtlige tabellens farkostgrupper, u~lntatt for gruppen under 50 fot i SØr Norge, utgjorde iner enii clet som ble avbetalt på elclie lån. Delalterne i undeisøkelseil sltulle også sette opp status for farkosten pr. 1. januar og pr. 31. desembei Statuioppgavene var imicllerticl til dels så tvilsoinme at en som for 199 bare finner å kunne offeiltliggjøre i tabellen cle statusposter som det var lettest for deltakerne å gi oppl>sning om, i~emlig ltassabel~oldning, banlriilnskuctcl, og samlet gjeld. Tallene gjengis nederst i tabell 7. I tabell 2 (»I<aralrteristilrlc av ui~dersøkelsesmaterialet«) gjenga en dessuten salgsverdi av farkost pr. 1. januar Iflg. deltakernes egne oppgaver steg salgsverdieii av far kost inecl utstyr fra gjeililon~snittlig kr pr. 1. januar 1950, til kr pr. 31. desember 1950 for samtlige farkoster uncler ett, veseiitlig som følge av større utbeclrin ger og nyanskaffelser. Også salgsverclien av redskaper sol11 tilliøier farkosten Økte i tidsronln~et 1. januar31. clesem

23 ber Farkosteiereiis (parthavernes) egeilkapital Økte fra kr. 586 pr. 1. januar 1950 til kr pr. 31. deseniber 1950 i gjennomsnitt pr. farkost. Det er da tatt hensyn til verdi av farkost, redskaper som tilhører farkosten, kassahelioldniiig, banlrinnskudcl, andre aktiva i samband med farkostens clrift, saiiit samlet pantegjeld på farkosteil og annen gjeld i sambaiid med driften av farlrosten. Soin en vil se av tabell 7 oversteg farlrostens utgifter de sanilede inntekter i de fleste farlrostgrupper i Dette må ses på bakgrunn av at utgiftene til llovedreparasjon og 17yanslraffelser synes å lia vcert usedvanlig store i 1950 i likhet nied i året før. Eii rekke av undei~ølrelsesfarkoctene fikk således installert ekkolodd, og det var også mange sorn gjennomgikk stgrre eller mindie ombygninger. Dette er utgifter som Ølter farkostens effektivitet og verdi, og som den vil ha nytte av i årene fremover. Hvis en hadde liatt et brukbart beregningsgrunnlag, ville det derfor vzert rilrtigst ikke å belaste årets drift niecl disse utgifter i sin helhet. (Med en tilstrekkelig stor undersølrelsesmasse og ombyggings og nyailskaefelsesutgieter av»norinal«st$rrelse, kan en i store trekk regne med at disse utgifter svarer til årets avslrrivningslrostnad av de oiilbyggings og nyanslraffelsesbeløp som himttil er investert i unclersøkelsesflåteii). Farkostens nettoinntekt viser meget sterke svingninger fra fyllre til fylke. Dette henger i høy grad sammen med clen beskjedtie deltaking i undersøirelsen. Når farkostene spres på fyllresgrupper vil nemlig flere av gruppene omfatte så få farkoster at en relativt stor utgift som anskaffelse av elrlrolodd, eller en hovedreparasjon vil få nieget sterk iniivirlcning på gruppens driftsresultater. Når en neclenfor gjengir farkostens nettoiniltekt fyllresvis (begge størrelsesgrupper under ett), finner en clerfor grunn for til sammenligning å oppgi summen av utgiftspostene»hoveclreparasjon«og»nyanskaffelser til farlros'ten«:

24 Antall Farkostens Sum hoved FylBe far netto rep. og ltoster inntekt nyansk. Gjennomsnitt pr. farkost Finnmark... 7 Troms Nordlancl NordTrandelag... 1 C@Trandelag... 9 MØre og Romsdal.. 6 Sogn og Fjordane. 8 Hordaland... 1 Rogaland Vest og AustAgder 7 Telemark, Vestfold, e)stfolcl... 5 Kysten i alt Kr. Kr s : Det ltunn,e vxre interessant å foreta en inngående rentabilitetsberegning for undersøkelsesfarltostene. Men på grunn av de ulemper en har nevnt ~naterialets beslrjeclne omfang og delvis mangel på holdepunkter har en avstått fra å utdype materialet ytterligere i denne melding. Når denne untters$lrelsen avsluttes etter å ha pågått enda et år, vil en lia et bedre grunnlag for en slik utdyping. I~~tztekter og utgifter i alt pr. farkost. I båtlagets reg~lsltap (tabell 3) og farkostens regnslrap (tabell 7), ble alle inntelrter og utgifter fart opp der de ialrtislc liører hjemiiie etter de nyttede oppgjørsmåter. Sammenligninger mellom gruppene særlig av utgiftene blir imidlertid svært vanskelig i de to tabeller, fordi oppgjørsmåtene er så ulike, og pralrcis derfor lite ensartet med hensyn til hvillre utgifter som skal regnes som fellesutgifter og hvilire som særutgifter for enten mannslrap, redskap eller farkost.

25 For å lette sammenligningen nielloin gruppene har en i tabell 8 slått saininen alle inntelrter i hver farltostgruppe, og likeledes alle utgifter. Tabell 8 viser da iilntelrter i alt, og utgifter i alt i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn til oin inntektene (utgiftene) er fellesinnteltter (utgifter) eller særinntekter (utgifter). Iyzztekter. i alt viser m. a. o. summen av a) båtlagets bruttoinntekt i alt (tabell 3, post 5), b) andre fellesinntelrter for loktinannskapet enn part i deliilgsfangst (tabell 3, post 12), og c) andre inntekter for farlrosten enn part i delingsfangst (tabell 7, post ). Utgi! ter. i alt viser sui~~men av a) fellesutgifter (tabell 3, post 6), b) lottmanilskapets særutgifter (tabell 3, post II), c) reclsliapenes særutgifter (tabell 3, post 19) og d) farlroctens utgifter (tabell 7, post 6). Tabell 8 gir således en samlet oversikt i gjennoinsnitt pr. farkost over alle inntelrter solli utenfra i IØpet av 1950 tilfløt uiidersølrelsesfarlroste~~e med mannskap og redskapsutstyr, samt over alle utgifter uniltatt utgifter som liver nlailn dekket av sin nettolott som saiiiilie Br ble betalt av disse farkoster med mannsltar, og A redskapsutstyr. Differaiiseii mellom cle nevnte inntekter og utgifter (post G i tabell 8) er den»nettoinntekt«som ble igjen for farlrosten med tnannsltap og redsltapsutstyr etterat aretc samlede utgifter var betalt. Denne»nettoinntekt«varierte mellom kr. 186 (SØrNorge, farkoster under 50 fot) og Irr (NordNorge, farlroster 50 fot og over). Som tabell 8 viser, utgjør netto utbetalingen til lottniannskapet den alt overveiencle clel av denne >>nettoirintelrt«. I DrzftsrcszJtnte~ze for 1950 sa~uln~enlig:zet med 199. Av plasslie~lsyn lot det seg ikke gjøre å gjengi i tabellene alle diiftsresultatene for 199 til sami~lenligiling mer Da u~~clersdkelsei~ omfatter så få farkoster kan desstiten hei~siktsmessighetei~ av å saminenligne de to års sesultater fullt ut lranslrje dislruteres, idet inulige tilfeldige, litt større avvilrelser fra ciet»normale«i driftsresultatene for ei1 eller noen få farlroster vil påvirke gjennoi~~snittsresultatene sterkt. Dette gjelder især for de vanligvis små iniitelrts

26 Tabell 8. Inntektev og 7,itgiftea i alt ) Gjennomsnitt pr. farkost. 1. Antall farkoster Gjennomsnittlig lengde i fot Samlet driftstid for farkosten, døgn.... Inntekter i alt... kr. 5. Utgifter i alt... 1 NordNorge 1 SB~Norge 1 Kysten i alt P l 1 Under l 50 fot 1 Alle 1 Under 1 50 fot / Alle 1 Under 1 50 fot Alle 1 50 fot og over 50 fot og over 50 fot og over Hevav : a) proviant, brensel o. l.... H b) agn... c) drivstoff m. v.... d) tilvirkningsmateriell og emballasje.. e) avgift, gebyrer, diverse assuranser.. f) ekstralotter, faste hjrrer, leid arbeidshj.)) g) redskapsutgifter... h) vedlikeh. av skrog, maskin og utstyr i) assuranse, farkosten..... j) hovedreparasjon... u k) nyanskaffelser til farkostcn... B l) renter av lån... ni) aiidre og uspesifisert utgifter 6. Inntekter i alt j... utgifter i alt (+5) )) SOS I 7. Retto utbetaling til mannskap... n Netto utbetaling til redskap j, s s 50j s s 9. Nettoinntekt for farkosten... o i l jr~~ose+ztt~z~~: % I % % I % % I % % I % t,, 10. Inntekter i alt ,O 100,O 100,O 100,C: 100,Ol 100,O 100,O 100,O 100,O Utgifter i alt ,d 9, ,j ,j Hevav: a) proviant, brensel o b) agn... c) drivstoff m. v.... d) tilvirkningsmateriell og emballasje... e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser.. f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshjelp g) redskapsntgifter... h) vedlikehold av skrog, rr.askin og utstyr i) assuranse farkosten.... j) hovedreparasjon... k) nyanskaffelser til farkosten... 1) renter av lån... m) andre og uspesifistrte utgifter inntekter i alt utgifter i alt... l) Inntekter i alt = bitlagets bruttoinntekt i alt (tabell 3, post ) + særinntekter for lottmannskapet (tabell 3 post 12) + særinntekter for farkosten (tabell 7, post ). Utgifter i alt = båtlagets fellesutgifter (tabell 3, post 6) + lottmznnskapets særutgifter (tabell 3, post 1) + redskapenes særutgifter (tabell 3, posc 19) + farkostens særutgifter (tabell 7, post 6). Tabellen omfatter således samtlige inntekter og utgifter i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn til om inntektene er ervervet som fellesinntektene for mannskap, redskap og farkost eller som særinntekter for en av de tre kategorier, og uten omsyn til om utgiftene er dekket som fellesutgifter eller som særutgifter.

27 og utgiftsposter. For å kunne daniie seg et visst iiintrylrlc av eventuelle endringste.vzde.vzscr i tallene fra det ene året til det anclre, har en imidlertid valgt ut noen få hovedposter i driftsresultatene for 199 og 1950 og stilt dein sammen i tabell 9. (Ved sanimenligilinger av inani~slotten, bør ei1 Ila i erindring at ~nannslottens størrelse til dels er avhengig av i livoi stor utstrelrniilg mannslrapet og reclslrapene har fått part saminen ved fordelingen av cleliiigsfai~gsten). For $mig lienvises til 199resultatene i»fiskets Ganga nr. 8 og I avsnittet»deltakingens omfaiig«ble clet iievnt at 29 farkoster sviktet som deltakere i forl~old til året før. Disse ble erstattet med 29 aiidre farkoster, Dette bevirket at farkostenes gjennonisilittlige lengde gikk ubetydelig nec1 i NorclNorge. I SØrNorge Økte derimoi: gjeilnomsnittslengden i gruppen»50 fot og over«fra 62 til 69 fot, mens den ble uforandret i gruppen»under 50 fot«. For samtlige farkoster i uildersøkelsen Økte gjeni~oms~~ittslengden fra 7 til 9 fot. I gruppeil»nordnorge, under 50 fot«var årets samlecle bruttoiniiteltt for bdtlaget omtreilt den sainme i 1950 som i 199. Netto maniislotten ailrte derimot fra kr. 316 i 199 til ltr. 322 i 1950, dels fordi fellesutgiftene var lavere enil i 199, dels fordi maiinslrapet fikk en større prosentandel av delingsfangsten enn i det foregående år. Da lottalternes driftstid var omtrent den samme i 1950 som i 199, ble nettolotteii pr. nlailn pr. uke liøyere enn i 199 (kr. 132 i 1950 mot kr. 119 i 199). De in~~telcter som tilfalt jarkosten (partrederiet) var 0111 lag 300 kroner høyere i 1950 enn i 199, men utgiftene Økte ined om lag 1600 kroner, slik at farkostens (partrederiets) samlede utgifter oversteg inntektene med kr i 1950 mot kr. 519 i 199. Ser ei1 til slutt nederst i tabell 9 på de savt~lede iniltekter og urgifter for farkost ined manilslrap og redskap uten hensyn til fordelingen inelloni de tre kategorier, viser clet seg at eiidringene her var ubetydelige fra 199 til Bktlagets samlede bruttoiniltekt i gruppen»no~dnorge,

28 .i0 fot og over«ølite fra kr i 199 til kr Netto inannslotteil steg fra kr. 260 tii kr L,ottaliernes driftstid var imiclleitid atskillig lengre i 1950 eiin i aret før, slik at nettolotten pr. mann pr. driftsuk: cierfor bare Økte fra kr. 155 til kr Som i gruppen for farkoster uncler 50 fot steg farkostens (partrederiets) utgifter fra 199 til 1950 sterkere enn inntektene. Utgiftene oversteg inntektene med Irr niot kr. 939 i 199. De samlede inntekter og utgifter nederst i tabellen viste også stigning, sterkest var denne for inntektene. For gruppen»nordmorge, alle«, ga de enclriilger en nettopp har omtalt uncler hver av de to størrelsesgruppei~e seg clet utslag at både båtlagets bruttoinntekt, netto mannslott, og nettolott pr. mann pr. driftsuke Økte noe i foiliolcl til i For farliosten (partrederiet) oversteg utgiftene inntektene med lir. 211 i 1950 mot kr. 698 i 199. De samlede inntekter for farltost med mannskap og redskap steg noe sterkere enn de samlede utgifter, slik at»iniltekter i alt + utgifter i alt«viste noe IlØyere beløp i 1950 enn i 199 (kr. 291 i 1950 mot kr i 199). I»SØ~Norge, under 50 fot«var avvikelsene i båtlagets bruttoiiintelrt mellom de to årene ganske liten. Netto mailiislott steg imidlertid fra kr. 318 i 199 til kr i 1950 fordi inannsliapet filtli en litt større anclel av delingsfangsten i 1950 enil året før, og fordi det gjenizomsnittlige antall lottaliere pr. farkost gikk ned fra,s til,3. Lottalrernes driftstid var omtrent som i 199, og netto inannslott pr. driftsuke steg derfor fra kr. 11 i 199 til Irr. 123 i Farkostens (partrederiets) inntekter gikte med om lag 00 Irroner fra året før, mens utgiftene gikk ned med oin lag 350 kroner. Resultatet ble at farkostens (partrederiets) >nettoinntekt«ølite fra Irr i 199 til kr i I de samlede inntekter og utgifter for farkost med mannskap og redskap var endringene ul~etyclelige i forholcl til foregående år. Gruppen»SØYIVorge, 50 fot og over«er den gruppe som viser størst cnclringer fra 199 til Dette må til

29 ... Tabell 9. Noen hovedposter i regnskafiene 199 og Gjennomsnitt pr. farkost. 'j Se tabell 8 med fotnote. I NordNorge / SarNorge I Kysten i alt i Under l 50 fot Alle I Under 1 50 fot 1 Alle 1 Under l 50 fot Alle 50 fot og over 50 fot og over 50 fot oq over / 63 i 17 Antall farkoster ) Antall farkoster Gjennomsnittlig lengde i fot Gjennomsnittlig lengde i fot kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. Båtlagets bruttoinntekt ( g Båtlagets bruttoinntekt E Fellesutgifter y Feilesutgifter Delingsfangst Delingsfangst J Netto mannslott e Netto mannslott Nettolottpr.mannpr.driftsuke Fr, Nettolott pr. mann pr. driftsuke l l i Farkostens inntekter i alt Farkostens inntekter i alt Farkostens utgifter i alt Farkostens utgifter i alt Farkostens nettoinntekt f f 355 f 77 3 f2 381 f l k Farkostens nettoinntekt /+l Inntekter i alt h. 3 Inntekter i alt $ $ Utgifter i alt BjE Utgifter i alt 'd c p Inntekkr i alt f utgifter i alt H g Inntekter i alt + utgifter i alt f t f f ' I ~ i...