Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 2. Beretning fra utvalgsformannen Redigert av oppsy nssjef Bjørnstad.

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 4945 Nr. 2 Beretning fra utvalgsformannen Redigert av oppsy nssjef Bjørnstad Utgitt av Fiskeridirektøren I kommisjon hos John Griegs Forlag Bergen

2 I. Fisliets gang m. v Fisliens og biprodiilrtenes avsetning... IBE. Deltalielsen..... IV. Ravneforholdene og vannforsyningen... V. Rorbuer, sanitærforhold og fislierilegetjenesten... VI. Oppsyn og rettspleie... Vli. Været og bedriften... VI11 Lofotfiskernes Selvhjelpekasses beretning... IX Utvalgene... TABELLER. Tabell. 1. Det årlige utbytte av fisk, lever og tran, samt antallet av fislrere siden Samlet fangstmengde, fangstmåte, anvendelse og samlet verdi.. 3. Dagsfangster i hvert vær og hele totalfangstens anvendelse for hver dag under Lofotfislret Leverholdighet hver uke i hvert vær i , Farkoster av de forsl~jellige typer som deltok i Lofotfisket ved opptellingen 22. mars fordelt etter hjemstedsfyllrer Antall båter og fiskere til stede i Beleggets variasjon gjennom sesongen Antall flskere fordelt etter brulisart Antall kjøpefartøyer til stede i hvert fislrevær ved hver ukes slutt i Nærixiere opplysninger om de lrjøpefartøyer som var til stede i Lofoten den 22. mars Fiskeoppkjøpere på land til stede den 22. mars i945 fordelt etter hjemsted 12. Antall trandamperier på land og ombord i fartøy, den 22. mars 1945 fordelt etter brukerens hjemsted Tilreisende og neringsdrivende Antall rorbuer og losjihus i , Sykdommer under lofotfisket Register over rorbuer og losjihus i Lofoten Oppsynet ur. v, Bøtefortegnelse Antall trekninsdager i hvert fiskevær under sesongen.....

3 Joh. Selseth som har utarbeidet de siste lofotberetningene, ble arrestert like etter frigj~ringen. Hans arltiv var i den villeste uorcten, og det var meget vanskelig å Så beretningen i stancl. Følgende av de faste tabellene mangler. (Tabellnumrene refererer og til >)Lofotfisliet 1944<(). Tabell 5. (sid.e 42, 1944). Gjennomsnittspriser på fiskeprodukter i hvert fiskevzr i Tabell 6. (side 42, 1944). Gjennomsnittspris på agn å livert vær 1945 angitt i kroner pr. hektoliter.

4

5 I. Fiskets gang m. v. Ukentlige oversikter avgitt vecl hver ukes slutt. Utbytte og tilvirkning samt fangstens fordeling i statistikk og omtale. Redskapstap og slitasje. Agnforsyningen. I. driftsuke, avgitt 7. februar. Sesongens ukeoversikter. Oppsynet ble satt clen 29. januar. Bortsett fra evakuerte fiskere fra Finnmark og NorclTroms var ingen fremmede fiskere til stede da oppsynet trådte i funksjon. Det har tidligere vcert gjort en del fiskeforsøk med juksa og sildegnet line. Det viser seg å vrere atskillig fisk til stede langs hele Lofoten fra Skrova til Røst. Fiskerne ser derfor forhåpningsfullt på sesongen hva fisk angår. I løpet av uken har fiskerne ordnet seg for å begynne fisket. Hjemfolket, som akter å drive med liner og clypsagn er for en stor del kommet i drift. I uken er det blitt innn~eldt til oppsynet 790 båter med i alt mann. Av disse er fra Lofoten. Resten er fiskere fra Finnmark og NorclTroms. (evakuerte). I forløpne uke er det oppfisket 890 tonn, derav er 41 tonn saltet, 755 tonn iset, 87 tonn filet og 7 tonn lierinetilili. Fiskerne er meget spent på hvordan det vil bli ined forsyninger uncler kornmende sesong særlig solarolje. 2. driftsuke, avgitt 73. febrzhav. Annen fiskeuke er iiå til ende. Vxret har ikke vært det aller beste, idet det blåste en nokså frisk sydost de fleste dager å uken til dels med flere kuldegrader et uheldig fiskevxr. Fisket som i forrige uke var ganske bra for S~rvågen og Reine, har tatt av for disse steder, mens

6 det har bedret seg lenger øst i. Lofoten med beste fangster for Ballstad og Henningsvarr. $;ra Vzrøy og Røst meldes om godt fiske både for innersiden og yttersiden. Også i år stå fisken høyt å sjøen iiiiitil 60 m fra bzinnen. Deltagelsen i fisket har økt en del, men en har ventet større Økning. En har det inntrykk at fiskerne ser noe skeptisk på utviklingen av årets lofotsesong. Det er nå innmeldt til oppsynet båter, derav 189 garnbåter, 761 linebåter og 821 juksabåter, mecl i alt mann. Av disse er fra Lofoten. Båtene er stasjonert således: 978 i Ostlofoten, 709 i Vestlofoten og 84 i Værøy og R~st. Fiskepartiet er i uken økt med tonn og utgjør nå torln som er anvendt slik: saltet 407, hengt 207, iset 1.820, saltfilet 234, ierskfilet 27 og hermetikk 7 tonn. 3. driftsuke, avgitt 20. februar. Driftsforholdene har i denne uke vært meget gunstige og fisket har tatt seg godt opp, særlig for yttersiden av Vær~y hvor det har vært lastete båter praktisk talt hele uken igjennom, For innersiden av Vzrøy og for S~rvågen samt aieine har det også vært et ganske godt fiske. Det meldes at fisken for Sørvågen og Reine siger forholdcvis fort Østover. For Stamsund har fisket på sildegnet liner vært meget bra. Juksafisket har vært best for Henningsvær. Fisket på Hopsteigen er også i bedring. Fiskerne håper på Mstlofotfiske også i år. Langs hele Lofoten står fisken nær land, dertil også høyt i sjøen. Forsyningene av Lofotproviant er meget bra. Det samme er tilfelle med solarolje, sm~reolje og smørefett. 1 fisket deltar nå mann på båter. Av disse er 287 garnbåter, linebåter, juksabåter. Fiskepartiet har å uken økt med tonn og utgjør nå tonn, som er anvendt slik: saltet 747, hengt 825, iset 3.939, hermetikk 7, saltfilet 518 og ferskfilet 118. Til sammenlikning kan nevnes at ifjor på samme tid utgjorde Lofotbelegget mann på båter. Fiskepartiet utgjorde tonn. 4. driftsuke, avgitt 27. fsbrwar. Uken har vært meget stormende. Dette har medført hel og delvis laridligge. Det viser seg dessverre at stormen har forårsaket betydelige brukstap for enkelte vær. Heldigvis har ikke stormen krevet tap av menneskeliv eller forlis.

7 Fiskerne har i dette stormende ver ikke hatt høve til å følge fiskens sig. Det formodes imidlertid at den er på forholdsvis hurtig sig østover. Så langt eist som til Rinøyvåg (Kanstadfjorden) er den ikke kommet. Det er dårlig fiske for de østligste vzr. Fra Henningsvær meldes at det antas å være meget fisk tilstede L over hele fiskefeltet 46 kvartmil fra Henningsvær fyr. Fra Svolvær, Kabelvåg og Stamsund meldes at i dette stormende vær har det ikke vzrt mulig å konstatere l~vorvådt det er noen særlig fisketyngde til stede og hvor denne i tilfelle nå står, Fra Scirvågen meldes om at det antas å være lite fisk tål stede. Man antar at fisken er seget forbi på tur østover, En kjenner til at det for nærvcerende er nokså mange fiskere på tur til Lofoten. På grunn av værforholdene er deres framkomst blitt forsinket. Før stormen var det meget fisk til stede langs hele Lofoten fra Skrova i øst til RØS~ i vest, Det var derfor meget uheldig med denne langvarige stormen. Man har nå til stede i Lofoten båter, derav 358 garnbåter, linebåter og juksabåter med i alt mann derav fra Lofoten. Fiskepartået er i uken steget med bare 1.81'7 tonn og utgj~r nå '7.971 tonn. Av dette parti er saltet, hengt, 5,007 iset, 7 herinetikk, 748 saltfilet og 141 ferskfilet. 5, driftsuke, avgitt 6. mars. De første 3 dager av uken har vært stormende med hel og delvås landligge langs hele Lofoten. Siste halvdel av uken var v~ret noenlunde bra. Stormen i 4. driftsuke har dessverre medført betydelig brukstap. Mange fiskere mistet hele linesetningen, andre mistet deler av setningen, kun få var heldig nok å finne igjen de redskaper de hadde satt i sjøen før stormen. Etter de gjennom oppspsstasjonene innhentete opplysninger gikk det tapt under stormen angler line, 140 stk. garn, favner lineiler og 480 favner garniler. På grunn av redskapstapet har det vært >)stur(( i fisket cle første dager av uken. Det viser seg å være meget fisk ti1 siecie på feltet for Hopen, Xabelvåg Svolvær og Skrova. Fra Sørvågen, Reine, Sund og Nusfjord meldes at det antas å vcere kommet nytt stort fiskesig. Fangstene har tiltatt også for disse vær. Fiskerne ser fortr~stningsfullt på utviklingen under Lofotfisket. Alle er av den bestemte oppfatning at dersom været blir noenlunde føyelig, vil det bli en meget god Lofotsesong.

8 I uken er det koniinet nokså mange fremmede fiskere og fiskefarkoster til Lofoten. Belegget i Lofoten utgjør nå båter med mann. Av disse er fra Lofoten. Fiskepartiet er i uken økt nied tonn og utgjør nå tilsammen tonn. Av dette parti er oppfisket niecl garn tonn, ined lina tonn og mei1 juksa tonn. For Sørvågen har det vært forsøkt med rundfisktrål på det for dette redskap utlagte fiskefelt. En skjøyte fikk i tre kast 500 stk. skrei. Eri annen fikk i 4 kast 500 stk. Fisken var småfallen. 6. driftsuke, avgitt 73. mars. Fisket har tatt seg godt opp på garn. Først i uken var det best på vestre garnteig for Hopen. I løpet av uken er fisken seget østover således at det sist i uken ble fisket meget godt også på østre garnhav for Hopen og på garnhavet for fellesdistriktet. Fiskerne er av den bestemte oppfatning at fisken vil sige opp på Hølla muligens også inn Austnesfjorden. Det er også utsikt til at fisken vest for Henningsvær vil sige opp på Straumen mellom Stamsund og Henningsvær. Været har i uken vært noenlunde bra, dog således at for enkelte vær har det vært delvis lanclligge. Det har også vært delvis landligge på grunn av agnmangel. Fra Stamsund og østover til Skrova synes det å være stor fisketyngde til stede. For Sørvågen meldes også om stor fisketyngcle som står fra lanclbakken til 7 kvartmil fra land. Også på I<anstaclfjorclfelte"cliar fisket bedret seg betraktelig i uken. For Rinøy og I<je@y ble sist i uken tatt fangster på opptil kg på garn. Blir været noenluncle føyelig er det all grunn til å se fortrøstningsfullt på utviklingen under den gjenværende ile1 av sesongen. I VestLofoten liar det ikke vært noe særlig garnfiske, hvorfor garilfiskerne derfra er kommet til MstLofoten og drifter nå vesentlig på Mopsteigen. De er stasjonert i Svolvær og Henningsvær. 1 ile siste dagel har fisket på sildegnete liner i WstLofoten vzrt i avtakende. Et meget påventet parti agnskjell kom til Lofoten fredag. Skjell blir tatt i bruk som agn mandag 12. inars. En er meget spent på hvorclan skreien vil ta imot skjellen i å~. Reker Iiar også i år vært forsølit som agn på nattline. Det viser seg at reke er et ineget fiskelig agn. Forsøkene har vært gjort for Stam Sund, Henningsvzer og Svolvær. Forsøkene er gjort i forbindelse mei1 sildegnet line og har gitt cåda~it resultat:

9 For Stainsund : angler silclegnet line 160 stk. fisk. 500 )> rekeegnet )j 58 )> )> )) 420 )j D For Svolvar : k; angler silclegnet line 70 stk. fisk. 700 rekeegnet )) 200 )> For Henningsvzr : angler silclegnet line 400 stk. fisk. 30 u rekeegnet D 20 )> 1 løpet av uken er det kommet atskillige tilreisende fiskere. Det er nå samlet i Lofoten båter mecl i alt mann. Av disse er fra Lofoten. Fiskepartiet er i uken økt med tonn og utgjør nå tonn. 7. driftsuke, avgitt 20. mars. Det har vært jevnt godt fiske på garn for Stamsund, Henningsvær, Hopen og Svolvar ined toppfangster på opptil kg for Stanlsund. Med line har fisket derimot vært ujevnt. Grunnen hertil kan formentlig søkes cleii at fisken er svært fet i år. Det synes sonz fisken frenlcleles er på sig østover, idet garnfisket Ilar bedret seg atskillig på Kanstadfjorden cle siste (lagene. Fisken står nnr land. På Hølla siger fisken oppover mot Austnesfjorden. Vestenfor Stamsund har fisket tatt meget av og må nå nærmest betegnes soin dårlig. Fra Vestlofoten flytter garnfiskenle nå østover, Urolig vær liar i stor utstrekning hinclret fiske med juksa, snik og dagline. I fisket deltar nå mann på båter. Av disse er 602 garnbåter, linebåler og juksabåter. Fiskepartiet er i uken vokset med tonn. 8. drif tsc~ke, avgitt 28. qlcars. Vnret liar i uken vart utrygt og delvis storniende. På grunn herav har fisket vært atskillig hemmet, særlig juksafisket. Garnfisket på Kanstadfjorden har tatt seg rneget goclt opp med toppfangster på opptil kg. Det er imicllertid ikke noen s~rlig tilflytning til I<anstadfjorclfeltet idet fiskerne er av den oppfatning at fisket der øst ikke vil bli langvarig.

10 På feltene for Hennångsvzr og Stamsund har fisket med garn vcert meget bra L uken. Det vises' seg at fisken allerede er på vestsig. En de9 av de garilfiskese som i l~pet av vinteren er koiilmet til OstLofoten vestenfra, er allerede under flytning vestover igjen. Også linefisket for Stamsund har tatt seg godt opp med beste fangster på slijellegnet line. Fislierne er av den oppfatning at det er meget stor fisketyngde til stede under Lofoten i år, større fisketyigde enn i fjor. Man er også av den oppfatning at etter påske vil det bli godt fiske for VestLofoten under vestsige t. En del fiskere kommer til å forlate Lofoten til påske, men noen av disse vil komme tilbake etter helgen, særlig line og juksafiskerne. Belegget i Lofoten ritgjorde lørdag den 24. mars mann på båter. Det er i år flere båter, men ferre mann enn i fjor på Samme tid. 9. driftsuke, avgitt 5. afiril. Driftsforholdene i uken har vært noenlunde bra. Fiskerrie bar derfor hatt anledning til å >>f@lge(( fisken, som nå er seget kloss opp under land. Dette tar fiskerne som et tegn på at fisken snart vil stikke av, men håper at den vil følge Landbakken vestover. Fisken står hdyt i sjøen, varierende dybde fra dag til dag. Det har i uken vært meget gode fangster på alle bruksarter på strekningen lireskrova. Også på Kanstadfjorden har det i uken vært et godt, men ujevnt fiske på garn. Fisket der oppe har avtatt betydelig de siste dager. Fra Ure og vestover har fisket i uken vært nokså skralt, nærmest dårlig. Imidlertid har det bedret seg de par siste dagene. De garnfiskere fra VestLofoten sol11 har driftet i ØstLofoten i vinter og som reiste hjem til påske, kommer ikke østover igjen. De holder seg klar hjemme for å ta imot vestsiget og for å se over garnbruket. Det er rent unntagelsesvis at linefiskerne fra VestLofoten har deltatt i fisket i ØstLofoten. En stor del av fiskerne fra de nærmest liggencie distrikter reiste hjem til påske. Be aller fleste av disse Iiom imidlertid tilbake til Lofoten straks helgen var over. Belegget er gått ned til mann på båter. Forsyningene i Lofoten er stort sett bra. IQ. driftsuke, avgitt Il. afiril. 1 ØstLofoten har fisket tatt betydelig av, livorfor ei1 del av fiskerne særlig garnfiskerne har avsluttet dr2ften og er reist hjem. En del

11 line og juksafiskere el flyttet vestover. Belegget mstenfor Henningsvnr er nå svært lite, mens belegget har økt i Reine og Sørvågen, hvor også fisket i de siste dagene har beclret seg szrlig på dagliner. Agnskjellen er dessverre nsl~~ppet opp({ å de fleste vær. For Varrøy er fisket rent elendig både på innersiden og yttersicien. Av innbyggerne på Vnrøy drifter nå enkelte for Sørvågen og har tatt stasjon der. Det ser ut til at fisken er på hurtig sig vestover noe som ikke er å undres over når man tar licnsyn til at fisken kom svært tidlig til Lofoten i år. Været har også clenne uke Izerrime t fisket cn clel, mest i VestLofoten hvor det delvis har vært total landligge. En niå regne med at i OstLofoten vil clet bli avslutning førstkominericle lørclag. P cle siste dager har forsyningssituasjonen vnrt nokså vanskelig, det har vært vanskelig for fiskerne å få ruel og brøcl. Det liar også vazrt lite av margarin. Ved tellingen yr. 7. april var belegget gåttned til mann på båter. Nedgangen antas å være en del større, idet mange fiskere avsluttet driften denne dag og hadde ennå ikke meldt av til oppsynet da tellingen fant sted. Fiskepartiet utgjorde samme dag tonn. 77. driftsuke, avgitt 17. afiril. Driftsforholdene har i uken vært meget bra og fisket holdes seg noenlunde som i 10. driftsuke. AIle fremmede garnfiskere har nå avs1ut.te.t driften. En regner med at i innev~rende driftsuke vil også alle fremmede line og juksafiskere slutte og reise hjem. Fisket liar enkelte netter vært ujevnt, noe som fiskerne anser som et tegn på at fisken med det forste stikker av for godt fra Lofothavet denne sesong. Det er ganske bra fiske på nattline for Sørvågen vestpå, henimot Lofot odden. Dagline brukes ikke lenger i Lofoten idet man mangler skjellagn, Hva sildagn angår så har tilførslene vært tilfredsstillende, Forsyningssp~rsmålet klages det nå over daglig. Det har i det siste vært vanskelig for fiskerne å få kjqe brad, margarin og tobakk. Dette er en sterkt medvirkende årsak til at fiskerne forlater Lofoten til tross for at driften ennå må sies å vere lønnsom. Etter oppsynsbetjentenes innberetninger pr. 14. april var det ennå innmeldt hos oppsynet fiskere på båter. En har grurin

12 til å anta at belegget er atskillig mindre. Det er ganske sikkert mange som har forlatt Lofoten uten å nlelcle fra til oppsynet. 12. driftsuke, avgitt 26. apyil. Fisken er stadig på vestsig. I ØstLofoten er clrifteil lielt avsluttet. Det samme er tilfelle i MicltLofoten. På Moskenesstrømmen og for Røst fiskes det ennå ganske bra. Når unntas 34 fremmede båter coin drifter for Røst, har alle fremmede fiskere forlatt Lofoten. Mange forlot Lofoten for en god tid siden. En vesentlig grunn hertil ligger deri at det til dels har vært vanskelig for fiskerne å få kjøpe brbcl, idet melforsyningen i Lofoten slapp opp. Det var også svært vanskelig om margarin en tid. Driftsforholdene i uken har vært meget bra. Det har også vært god tilgang på agn storsild, nien cia deltakelsen i fisket er svært liten kan man ikke vente særlig stor partiøking. Alle forhold tatt i betraktning liar en all grunn til å være tilfrecls med resultatet av Lofotsesongen Oppsynet ble hevet i går. Fra oppsynsbetjentene har ei1 mottatt korte rapporter o111 fisket. Disse gjengis nedenfor: For innersiden av Værøy ble det første forsøk gjort med line 1.7 januar. Det viste seg allerede da at eler var kommet et ganske stort fiskeinnsig. For yttersiden ble forsøket gjort i niidten av januar, men med dårlig resultat. Neste forsøk for yttersiclen ble gjort 28. januar mecl fangster opptil kg på line. Ordinær drift for yttersiden og innersiden kom først i gang 10. februar på grunn av agn og oljeanangel. Hovedinnsiget av fisk var da kominet og clet ble gjort gode fangster, opptil kg på line for innersiden og kg for yttersiden. Fra 15. februar til 5. mars ble driften meget liinclret av dårlig vnr og strømforholcl og forårsaket store brukstap. Etter fangstene å dømme må en anta at det både for inneisiclen og yttersiden var nieget fisk til stede til omkring 24. mars. Etter deliiie tid tok fangstene meget av og noe nytt innsig kon1 ikke. Fisken sto meget nært land for begge sicler av Værøy. På grunn av den lange irværsperioclen, som ovenfor nevnt ble det oppfisltete parti for Værøy i år bare tonn. Det økonomiske resirltat for fiskerne må likevel betegnes som bra. Røst oppsy?zsdistrilzt. Fra begyniielsen av sesongen var clet en større fisketyngde til stede for yttersiden av Røst. Først sto fisken utpå, men senere ganske nært lancl i lanclbakken. Fisket var godt båcle på garn og linc. Dette satte

13 c inn sist i flbruar og i begynnelsen av mars, mecl et kraftig riva som tilbaltesatte driften med rottsett av redskaper og fisk, og som følge derav bevirket ei1 stagriasjon i fisket. Fisketyngden seg da ut fra land, for atter igjen å kon~me opp til laildbalilien hvor clet tokes pene fangster på såvel line som garn hele sesongen ut. For innersiden var clet også noen sett med gode fangster. Tatt i betraktning til det lille belegg ble fangstutbyttet godt n~ecl et sluttresultat på kg i distriktet. Sund ofifisynsdistrikt. Den første linetrelining ble gjort clen 2G. janriar med ei1 fangst på 9GO kg. Noen få båter som hadde olje og agn, begynte da driften og fikk jevne fangster fra 800 til kg. Først i februar kom nytt innsig av fisk oppunder land i distriktet. De fleste av Iijemmefiskerne var ela kommet på buene, men oljemangelen gjorcle at clet ikke ble noe fart i fisket før omkring midten av måneden. I denne tid var vzret utmerket, og eler ble tatt fangster på opptil kg med en gjennomsnitt av omkring kg. Dette fiske fortsatte til 10. mars. Fra 20. februar var clet dog en uvzrsperiocle hvorunder mange av fiskerne tapte flere sjøvær grunnet brukstap. Den 17. februar ble den første storgarntrekning foretatt med et resultat av 400 kg. Noen senere trekninger ga liknende fangster, og alle garnskøyter gikk da til 0st Lofoten. Fra midten av mars og utover til fmrst i april var fisket meget smått, og mange av linebåtene trakk bare annen hver dag for å spare olje. Etter påske kviknet det imidlertid til igjen, og cla det samtidig korn litt saltskjell til v ~ret ble det tatt gode fangster på dagliner. Dette gode fiske med fangster på opptil kg fortsatte helt til oppsynet reiste. En hel del robåter som fisket med line og juksa gjorde det bra, serlig først på vinteren og i april, ellers var fisket meget v~rhindret. For linefiskerne må vinterens fiske betegnes som aneget godt mens det for garnbruketc vedkommende slo helt feil. Fisken sto hele vinteren høyt i sj~en og gikk således ikke på garn. Distrilitets fiskekvantum utgjorcle kg hvorav for Sund og for Nusfjord 1, kg. Ballstad opfisynsdislvikt. De første nattlineforsøk for Ballstad ble foretatt den. 10. januar mecl sm5.silciegnet liner. Resultatet ble 6080 stk. skrei pr. båt. Fisket f ortsattes av stedets fiskere, med ganske gode fangster. Den 29. januar ble oppsynet satt, og fisket var da allerede i full gang. Noe garildrift ble ikke foretatt før 6. februar, med resrrltat på 675 kg. Fisket med juksa ble først forsøkt den 2. mars. Fangster ble for båter og sinåsli~yter lienholdsvis 250 og 800 kg. Fra midten av februar og til miclten av mars var fisket ganske bra og fiskerne mente at der var store tyngder av fisli som sto for været.

14 Det våste seg at deri fisketjmgden seg østover, iclet fisket begynte å, ta av og ingen storfangster forekom før det lecl ut i midten av april og fisket begynte og bedre seg. En del fiskere ansliaffet seg slrjell og oppnådde godt resultat på dagliner, men skjellagii fikk været så liten tildeling av at dette fisket tols snart slutt. Fra. LO. januar til 9. februar ble der benyttet fersk frossen småsild, resten av sesorlgen frossen storsild. Distriktets fiskekvantum ritgjorcle i alt kg hvorav Mortsri.ncl kg. Prøvesett som ble gjort av innbyggerile i rniclten av janriar ga gocle resultater, og kunne påvise at skreien var ltommet på feltet. Sist i janriar da oppsyllet koin til været ble det formerket et stort tilsig av fisli, og der ble gjort linefarzgster på opptil Icg med gjennomsnittsfangstei på kg. Denne fiskeflo seg østover feltet fra 4 til 8 nautiske mil av land. Den 12. februar ble det formerket nytt tilsig, også clette seg fort av feltet, Men ved begge disse fiskesig ble det gjort gocle fangster på line. gesten av februar var det et dårlig fiske, med velislende fangster. Mars ga et meget dårlig utbytte, og linder fiskens stur sist i mars var fisket så dårligt at fiskerne trakk bruliet bare annen hver dag. Garnbåtene holdt seg lenge avventende før enn de begynte noe drift. Bare et prøvesett for været, og så gikk de til Midt og MstLofoten om lag sist i februar, livor de tok store lotter. Ordinær drift av garn, kan en si det ikke har vært for Reine i år. I de første dagene av april ble Iler et rikt fiske på dagline, og delvis jtiksa. Vestsiget var kommet og den fisk som slapp landbakken, ga bet. Hei ble på dagline tatt fangster på kg med gjennomsnittsfangster på kg. For øvrig var fisket for Reine alt ira dets begynnelse av råclende forhold på stedet slik, atså å si ingen fremmede båter kunne drifte her. Dette i samsvar med meget dårlig vær gjorde at fiskepartiet ble forholdsvis lite, men da prisene var ganske god ble lottene god og fiskerne tilfreds med utbyttet. Distrilitets fiskeparti ble kg. Ss~vågen oppsynsdistrikt. Prøvedrift. med line foretokes førstc gang dc~i 24. Januar ~iicd en1 fangst på 424 kg skrei. Den 25. januar var fangsten kg og dette fiske holdt seg.ilt januar. Fra I. februar til 16. frbr~iar var toppfarigstene omkring kg mecl gjen~zomsnittsfangster på kg. Fisken seg fort østover og fra 20. februar til sist i rimrs var gjennomsnittsfangstene 460 kg. Imicllerticl tok fisltct seg opp I april, og gjennomsnittsfangstene gikk da opp til 900 lig. julisafislierile liorn særs sent til været, men på den liorte tiden cle var i fisket ble utbyttet megetgoclt. Julisafisket foregikli meget nlert

15 lanci, på østre del av S~rvågliavet. LinefisItet foregil~k over hele fiskefeltet2 til 8 nautiske mil fra land. Der var ingen garnbåter ånnrnelclt eller som drev fiske for distriktet. De høye priser på fisk og fisltegrociukter, bevirket at det økonomiske utbytte ble forliolclsvis g0cl.t. Det oppfisltete kvantum ble kg. Allerede før oppsynet ble satt i år 29. januar, hadde inilbyggerxae både på Ure og i Stamsund begynt nied nattlinedrift og fått fangster på over kg. Der var allerede da formerket tyngde av fisk "c1 stede på linehavetfor Ure hvor fisket til å begynne med foregiltk. Første garntrekilingen 1. l'ebrriar med :L.600 kg. Utover hele februar varierte fangstene, og tål dels var det ytterst smått. F~rst 1 førstningei1 av mars tok fisket et kraftig oppsving. Der var da store fisketyngder til stede fra egga og helt opp på mebotn og garnfangstene begynte da. å svinge opp i og kg og holdt seg jevnt på dette ~iivå ut hele mars for å sette rekord de mars kg. Også for linenes vedkommende var det rekord, med fangster opptil kg på dagline cien 27. mars, og på nattliile opptil kg. Det sa111ine var også tilfelle for jrrksafiskernes vedkol~imende, det var daglig lastete båtei, denne bruksart benyttet for clet meste robåter. Ei1 må vel langt tilbake i Lo.Cotfiskets historie for å kilrine oppvise et slikt enestående fislte på alle bruksarter, som det i vinter, både sa jevnt og langvarig. Fisket foregikk på slutten av sesongen lielt opp på Strønisinen og nzrt land og så tit som det ikke ville ta slutt. Det økonomislte ritbbye av Lofotfisket denne vintereil niå vel også betegnes som rekord, tatt i betralitliing cien korte tid driften foregikk. Det bar vel neppe hendt f~r at fiskerne har kommet lljem mecl slike lotter som i år, uansett liva slags redskaper de liar drevet med, og særdeles garnfiskerne da. Distriktets sanilete fiskeltvantum utgjorde lig. /Derav for Stamsrind og Steine kg og for Ure kg. Henningsvær ofifisynsdistvikt. Det var nieci bange anelser fiskerne ltom til Lofoten i år. Gjeniloni pressen val [ler k~iiingjort at de samnie forsyninger som de to foregåelide år var sikret og skulle vzre til stede i Lofoten. Det viste seg imidlertid at da oppsynet ble satt var der ikke kommet en eneste frem~iiecl fislier til været. Dette hadde sine grunner i den usikre situasjon som rådde med Irensyn både til forsyningene og transportene av disse. Belegget ble av clen gruriil atskillig mindre enn de 23 siste år. Høyeste belegg var i år 707 båter nied mann mot i. fjor 905 båter og mann. I år var [let også et temmelig stort belegg mecl robåtei, tilsanimen 113 mot tidligere år 20 opptil 50. Redskapsrnaiigelei gjorde seg i høy grad gjeldende. Bare noen enkelte garilbåter c!rt v med. garnlenke på 100 garn, for øvrig var garnlelikene på gjennomsnitt1.ig (io til 80 garn. Gjeiinom oppsynet ble det

16 etter pålegg fra Råfisklaget utstedt anvisni~ig på tilsammeri 3. % ny garnstreng pr. mann og 1 kveil iletaug pr. garnbåt, og 8 bolker linesnøre med tilsvarende forsyn og angler pr. linefisker. Juksafiskerne fikk an.vist $/2 dusin juksasnøre og en bolk fortøm pr. mann. Det bruk som ble kjøpt på disse anvisninger var cbelvis bra kvalitet, men en elel av linesnøret var mindre bra. Solarolje var det knapt med hele vinteren, og dertil måtte båtene for clet meste gå østover t'l Svolvær for å få tak i det lille de var berettiget til. Omkring påskehelgen begynte de første fiskerne å reise hjem, og alminnelig avslutning foregikk omkring april. Ingen nevneverclig flytning vestover foreltom unntatt juksafiskerne som følger etter der hvor cte Ii~rer om fisk. Antallet av linesjøldragere var clet samme som i fjor. Hop en oppsynsdistrikt. Allerede den I~rste uken av januar måned ble de første fangster av veritabel skrei tatt på Hopshavet. Det var da ingen ordiilær drift, nærinest tilfeldig forsøk, og det som ble oppfisket gikk til liusbruk. Men det var utvilsoint betydelige forekomster til stede gjennom hele januar måned. Imidlertid var ingen fremmede fiskere kommet til stede før oppsynet sattes den 29. januar, og ingen fangster ilandlørt for eksporttilvirkning før den første uke av februar. Der var få båter framnzøtt før midten av måneden, og først i slutten av måneden ble eter opptatt nevneverdige fangster Det viste seg at fisken sto over hele Hopsteigen, så clet var nærmest likegyldig hvor på feltet nian driftet. I den første ticlen var clet utelukkende claglinebåter som cleltok i driften. En del juksabåter var nok innmeldt, men var ikke i drift. Været var fra begynnelsen stort sett bra, men var en tid i slutten av februar og begynnelsen av mars ikke helt gunstig, i særdeleshet for minclre åpne farkoster. Stort sett har da driftsforlioldene hva været angår vært tålig bra, slilt a~ eler ikke har vært mer enn 3 hele landliggedager for flåten som helhet betraktet. Men de mindre båter har dog oftere måttet ligge i land. De klimatiske forhold for driften har vært særdeles gunstig for driften i vinter, idet der sjelden, i hvert fall på ettervinteren er notert frostgrader. Hva dybdeforlioldene angår har disse vært høyst varierende etter driftsfeltet, fra 35 til 85 og 90 favner, mest vanlig 6070 favner. Belegget har vært omtrent som i fjor, dog betraktelig mindre hva garnbåter angår. Der har vært jevne fangster på alle bruksarter, men minst på juksa. Utbyttet har vært bra. Over halve kvantumet er gått til ising, omtrent uteluklteiicle tysk forbruk, resten er saltet og hengt, med noe overvekt for saltfiskpartiet. Kun ubetydelig filetert og rotskjært. Kabelvåg op;bsynsdistrikt. Den første sltrei korn ualminnelig tictlig cleiiiie vinter, idet jiiksafiskerne formerkct eieri. allerede de f~rste clagene av januar. Omkriilg januar var fangstene jevnt 300.til 600 lcg og cia oppsynet ble

17 satt c?en 29. janliar var fangsteerie på line opp til kg. Dette fisket holdt bare noen dager, for etter hvert som flere båter korn i drift minket fangstene, rå noe stort innsig til denne tid må clei ikke lia vzrt. Hele februar gikk inecl samme fangster. Fra n~ars hadcle garnbåtene kommet seg i drift og med gode resultat, iclet fangstene (len 5. mars gikk opp i kg. Garnfisket var jevnt godt hele vinteren. For line og juksa artet fisket seg mer ujevnt. Linefisket foregikk den meste tiden på linehavet for Hopen, men fia 15. mars og utover ble fisket der så clårlig at cle fleste nattlinebåter begynte med ctagline på Hølla. Da fisken var på vestsig i april tok nattlinefisket seg opp for Hopen igjen. På garn fiskedes best i Kabelvågbakken og vestover til linehavet xnot Hopen. Garnbåtene begynte å sltitte til påske og resten umiddelbart i uken etter påske. Juksabåtene omtrent samtidig. Linebåtene holdt det gåencle utover april, men etter den 15. avsluttet også disse etterlivert. For garnfiskerne var resultatet storartet, men også for line og juksa var det ganske bra. Det oppfiskete kvantum utgjorde kg. Svolvar oppsynsdistrikt. Prøveelriften var allerede opptatt av noen linebåter cla oppsynet ble satt. Dagsfangstene varierte fra 3 til 500 stk. pr. båt og det var helt på clet rene at der var kommet atskillig fisk til stede på feltet. Tross cle gode utsikter var det kun et fåtal1 av farkostene som opptok driften. Den første prøvedrift mecl juksa tok til 5. febriiar og der oppnåddes fangster på 800 stk. veritabel skrei. Noen få garnbåter begynte driften på dette tidspunkt og allerecle de første sett gikli nattfangstene opp i kg. Den fortsatte drift utover februar ga alminnelig bra fangster på garn og liner og tilclels store juksafangster. Fisken sto på denne tiden nokså h ~yt i sjøen så garn, som ritelriltkende benyttes son1 bottengaln ikke oppnådde storfangster som senere. Fla begynnelsen av mars tok garnfisket seg opp etter hvert og fra annen ilke i mars satte clet inn med fiske på garn som man neppe har hatt malien til i Lofotfiskets liistorie når det gjelder bottengsrn. Man må forinentlig lielt tilbake til 1894 for å finne maken idet clet året foregikk rekorclfiske på garn for Stamsuncl. Høyeste fiskefangster lå daglig på kg n~ed gjeililomsnitlsfangcter på fra til kg. Fisket var usedvanlig jevnt og fortsatte liele mars niåned på clenne måte. Dette fiske foregilili i alt vesentlig på Hopsteien. I slutten av inåneclcn seg fisken opp på Hglla helt opp til Skjodvær og fortsatte mecl rikt fiske på alle bruk, men s~rlig fløytgarn. Etter livert som garnfisket tok til på Hopsteigen avtok linefisket betraktelig, hva også var tilfelle med juksafisket. Dårlig vzr hindret også i betydelig utstrcknirig juksafisket. De første for58k mecl agnskjell ga gode fangster ornliring 10. mars, Inen senere tok fisken ikke dette agn før den seg opp på Hølla. Strøinforholdene var g~instige for det meste Ilele vinteren og noe brukstap av stort omfang ble clet ikke for dette distrikt.

18 Resultatet av vinterens fiske niå for garns vedkommende betegries som særdeles godt. For line og juksa ble resultatet svært i~jevnt. På Mstnesfjorden foregikk ikke nevneverdig fiske hele vinteren. Det oppfisliete kvantum utgjorde kg. Etter påske merket man økning i linefangstene og dette fisket vedvarte utover, og likeså det gode juksafisliet. Til tross for det gode fiske måtte fiskerne slutte omkring april av uiiangel på proviant og solar. Enda så sent som omkring 20. april var det cn linebåt som fikk full last. For garnbruket må resultatet sies å være særdeles dårlig, mens clet for linebruket må regnes som et middels år og for julisa noe under et middels år. Distriktets fiskelivantum utgjorde 914 tonn. Skrova oppsynsdistrikt. Fisken kom tidlig til feltet denne sesong. Allerede den 29. januaible det tatt garnfangster på 200 kg og clen 31. januar var det garnfangster på opptil kg. Det ble også helt fra begynrielsen av både på nattline og på juksa. Fiskeforekomstene på Skrovafeltet antas i år å Ila vært betyclelig. Fisken holdt seg praktisk talt hele vinteren på bakken på innersiden av Skrova, rundt Skrovskallene og Skrovanæsen til opp mot Hølla mot Røholmen og helt til Izenimot Skjoldvær og tvers over Hølla mot Ausnesfjorden. Fisken sto mesteparten av tiden i en dybde av 50 til 70 meter, men i slutten av sesongen løftet den seg så den da sto i en liøyde av 35 til 45 m alt regnet fra liavoverflaten. Tatt i betraktning clet urolige vær som hindret driften for juksa en del, må utbyttet av årets fiske anses som meget tilfredsstillende for alle bruksarter. Det for clistriktct oppfiskete kvantum utgjorde kg, derav for Skrova kg og for Brettesnes kg. Kanstadfjo~~dc~z opfisynsdistrikt. Helt til slutten av februar var fisket for dette distrikt ubetydelig. Og mange var speilt på om cler skulle bli noe fiske. Først i mars begynte clet å bli beclre fangster og utover til clen 25. mars ble cler et rikt fiske på alle bruksarter, særlig på garn. Største tyngden av fisk sto da på nordre del av Ilanstaclfjorden. Fra Tværskjæran til Ness og helt opp på H@lifjord. Etter nevnte dato seg fisken vestover mot Steigrunnen og vestover mot Kjeøyflaget. Det var utvilsom stor fisketyngde til stede. De fleste garnbåter driftet på dette felt til omkring midten av april. Det var flere garnbåter som sluttet på stk., da det ikke var proviant og solar å få kjøpt. Resultatet for garn må betegnes som særlig godt. For line og juksa var resultatet bra. Det oppfiskete kvantum for Kinøy og Kjeøy er kg.

19 Da oppsynet ble satt var det alleredk gjort bra fangster på juk~a både i Rafsrineiet og Risvær. Det var bare noen få båter som cleltok i fisliet, fangstene var fra 50 til 100 stk. pr. snøre, sa~iztidig var en [!el linebåter lioninleti drift. Fangstene for dette reclskap var cm" a mei1 jevn. Der ble gjort flere forsk med garn nzen resultatet var smått. Utover midten av februar merl<tes et nytt inen tynt innsig av fisli over hele feltet for Risvær med bra fangster for line, niinclre på jukza, men fremdeles smått på garn. De fleste båter fra Raftsuildfeltet flyttet nå til Risvær og belegget for clette val ølit claglig. De jevne fangster på liile for.tsatte til onikring 20. inars. Etter denne tid merket man en betydelig neclgang i linefangstene, for garn var clet freinc!eles smått. Det så ut som fisken seg forbi og østover på Kanstadfjorclen. I påskeuken tok fisket seg godt opp igjen, mecl jevne fangster, deriinot var linefangstene slnå. Garnfolket var reist Østover. Agnforsyningen. Det er hovecisakelig storsild soin har vært benyttet som agn på nattliner. Tilf~rslen av agnsilel. har vært noenlunde tilfredss.tilltnde og det er bare i et par tilfelle klaget over agnmangel. Den storsilcl. co111 er kommet til Lofoten er blitt fordelt på beste måte av Agnutvalget?om også i åx har gjort et meget tilfrec1.sstillcnde arbeide. Det samine kan sies om clet arbeide som er utf~rt av Fiskernes Agiziorsyning som Ilar foretatt fordelingen av agnskjell. Det er i 3.1 blitt tilf~it Lofoten litt mer agnskjell enn i fjor, men tross dette bai tilf~rslen VEIt altfor litcn. En clel av fiskerne hadde gravet skjell om liøsteil og på, forviilteren og hadde med til Lofoten til eget bruk. Hvor ineget skjell [!ette var foreligger det ingeil oppgave over. Det kvailluii~ slijell som er blitt oi~~satt gjennoril Agnforsyilingeri rrtgj~r ca clunker. Skjelleil ble tatt i bruk som agn den 12. inars sl. I siste 1ralvcl.el. av mars fisliet man meget godt på skjellegnet liner i OstLofoteli. Senere ble det bra fiske på sl~jellegiiet liner i VestLofoten, rneri det var c1.a lite å f& fatt på av clette agn. Også reker ble forsgkt son1 agn under sesongen. Jeg Iiar uilc!er avsnitt 16. rlriftsrike slirevet litt om noen samnienlikriencle for:øk soin er foretatt. En regner nier1 at utgiftelle til agn er noe niiildie enri i fjoi. Fra oppsynsbetjentene er innkoinmet en del opplysninger oin agnforsyilingen og inan liitsetter: Raftsund ofipsynsdistvikt. I Raftsundet distrikt er der kun nattlinedrift. Som agn har bare vært brukt frossen sild. Tilgangeil på dette agn har vært noeillrinele til

20 fredsstillende, selv clette liar [ler forekornmet at (!et e11 par ganger Ilar blitt lite agn. Dette Itommer av at eiet i Risvai ikke finnes tjenlig lagerplass for frossellt agn. F~lgen er at spesielt uncler mildvar blir agnsilden på et for tidlig staclium opptint og beelervet, slik at fiskeine i enkelte tilfelle foretrekltel å avvente ny agnforsyning mot å brulte clen beclervete sild. Denne inangeleri på lagringsplass bør avlzjelpes ved at der i alle fall blir innrettet et isolert rom for oppbevaring av agnsilden. Det gjennomsilittlige agnforbruk kan settes til ca. 330, ltr<~ner pr. mann. Ka~zstadf jord op$synsdistvikt. 1 dette distrikt har clet vært benyttet e11 del storsild og en del reker son1 agn. Linedriften har vært ubetydelig, clet liar vært juksa som Iiar vzrt mest benyttet. Til agn ble benyttet frossen fetsilcl og storsild, mei1 fra mars kun saltet og fersli skjell. I februar f ~ enn r elen frosile storsild Me tilført, var det ofte agnrnangel. Fra mars ble benyttet bare skjell. Skjell ble clet jo for cle flestes veclkommende meget for lite av, inen de som hadde noe mccl seg hjemmefra klarte seg goclt. Svolvæ~ oppsynsdislrik t. Tilgangen på agnsilcl var noenliinde bra liele viiltereri. Vecl sesongens begynnelse anventes frossen fetsild, senere utelukliencle flossel1 stor.iilc1. Tilgangen på agnskjell var også bra, men langtfra ilok til å tilfreclsstille behovet. Også en clel reker ble benyttet. Der forekom ikke klager over fordelingeil. Skrova ~Pps~~~zsdzsZrtlzt. Agrlforiyniilgen var i vinter lielt tilfreclsstille~~r~e liva silcl til liilcagn angår. Tilgangen på agnskjell var derimot utilfrec~sstille~ide både liva n~engcle og kvalitet angåi, i elet båcle juksa og claglinefiilteine klaget over at deri tilførte agnskjell val fos salt og at elet val for lite av den,, _I_ Agilforsyningen friiigerte bra Ilele vinteren. Eiiltelte ganger kunne clet på grunn av transportvanskeligliete~le slippe opp for agilsilcl, Inei1 stolt sett Ilang clet samilien. Belling og gor ble iltlte briikt i år. De parti agnskjell som It0111 til været ble fordelt blant fiskerne på den illest

21 rettferdige måte slili at ingen ble helt fri og lieller ililie no~n.fikli mer enn andre. PIisene på saltskjell var de salinne som i fjor, kr, 80, pr. dunk. Agnsildpriseile var lir. 22,50 pr. kasse frosset sild.,4gnutgiftene for line og juksafislteri~e fordeler seg slik: Pr. linefisker....lir. 360, U k) jnksafiiltel in/inik...)) 120, k)... k) 50, Hopegz ofipsynsdistrtkt. Agiiforliolclene har hele vil~tereii. vært utilfleclsstillencle. Frossen silcl var eneste agn til 12. mar,, og tilfgrselen var hele tiden ujevn. Etter 12. niars gilili en over til skjell, rnen cla det kun var ganske sinå partier til stede av clette agn ble resultatet at fisliet i stor utstrekriing måtte aviluttcs ennå nzens betraktelig fiskeiorzkomster var til stede. Det oppfisliete kvantum utgjør knapt 51, deler av fjorårets. Agnforsyningen var organisasjorismessig deli sainme iom lorangående vinter, iciet Agiiutvalget i Svolvnr foresto tilclelirigen til de?nkelte agenter i de forskjellige vær. Tilførselen av agnsild har ut igjennon1 ltele sesongen vært tilfredsstillende idet den på sett og vis liar vært rasjonert slik at fiskerne ikke fikk lcjøpt mer enn to liasser til hver egning. Hadde tilgangen på agnsild vzrt rikeligere, har nok forbruket vært større. Også i vinter var det storsilden som olecletcc, dette agn viser ccg å være lileget godt. Først på vinteren var det noe frosset fetsilcl som ble benyttet, men clet ga ikke så smlige resultater, da første storsilclen kom på markedet, var clet ingen som ville ha fetsilcl. Det var i vinter rikeligere tiilgailg på agnskjell Iier enn forrige vinter, clette agn ble brukt i den utstrekning clet kunne fås, og ga store fangster både på siatt og dagline. Sist på sesongen var det en del reker, men de ble lite benyttet, da de fleste linefiskere soin drev på sltitten av sesongen ville bruke opp den beholdning de hadde av skjell og sild. Ballstad oppsynsdistrikt. Agntilførselen til distriktet var hele vinteren omtrent tilfredsstillende. Der forekom nesten ikke stopp i fisket grunnet agninangel. Den april ble det fritt for agn, men de fleste fiskere hacide cia alt avsluttet driften, agnmangelen hadde da ingen betydning. Frossen storsild var mest benyttet som agn, foruten den småsild som ble brukt f~rst i sesongen, med unntagelse av litt saltet agnskjell til daglinebrukerne.

22 S.u~zd ofipsynsdistrikl. Agnforsyningen iorl~p i store trekk likedan i Cunc! oppsynsdistrilit scm for Lieine, og en tillater seg derfor å Iieilvise til hva som er slirevet orn dette forhold i beretningen for clette vær. Rein(: opfisyyzsdistrikt, Ag~lforsyningen var i vinter stort sett ti'freclsstillencle. F~rct i sesongen ble det benyttet frossen fet og småsilcl, kvaliteten og tilf~rselen var god. Etter at tilf~rselen av frossen storsild kom i gang, ble bare clenne agnsort benyttet, inntil f~rst i april cla en del agnskjell ankom. Tilførselen av frossen stolsild var til sine tider knapp, og kvaliteten var meget varierende. Garnmel silcl var frossen og niinctre bra som a.gn. Tilførselen av saltet agnskjell ble knapp, og en liadde det inntrykk at cle ~stligeie vzer var tilgoclesett på bekostning av lier vest. Agnforsyniagen foregikk helt tilfreclsstillenc1e hele vinteren. Der benyttedes hovedsakelig frosset storsild som agn. Men i midten av mars kom et lite parti saltet skjell som viste seg å være meget god som agn. Maksimalprisene ble holcit hele viriteren og agnforbruket ble lir. 325, pr. lincfislter. Der var agnnlangel de første dagene av februar i Værøy. En del båter fikk seg cla senclt agn direkte fra Svolvzr og gjorde gode fangster før den første agnbåt ltom clen 8. februar. Sicleii clen tid har tilførselen vært god. Frosset storsild har vzert lioveclagnet. Foruten denne ble farst i sesongen benyttet frosset fetsild. Storsild foietrekltes frainfor noe annet agn i ii~73r~y. Røst op~synsdistiikt. Det var frosset stolsild som ble brukt som agn i R~st, og cle~i ble Iientet av fislterne selv i Vær@y. Takket være enkelte fiskeres hjelp ved å liente sild, gilili clet bra så agnforsyningen var noenluncle tilfredsstillende, nien dette gikk cia ilt over driften. Når været er stormencle er clet for liarctt for clisse små linefarkostene å trasse R~stliavet mecl sildelast, bortsett fra at driften for clenne ticl ble innstilt. Dette ined lientingen av agn av fiskerne i det vestligste fiskevzr, er et forliolcl som stralis iizå ordnes mecl?t få en annen ordnilig, så fislterile soni ligger i drift slipper å oppsette c]riften dertil. Redskaper og slitasje. Under uvzret cle f~~ste clager av mars gikk dessverre atskillige fiskerectsltaper tapt. Også ellers er en eiel reclskaper tapt. Etter det

23 innsamlete materiell en regne med at det er gått tapt ca angler liner, 170 stk. garn, ca favner lineiler og ca. 520 favner garniler, samt en clel jukser. Etler de opplysninger som foreligger utgjør verdien av de tapte redskaper ca. kr ,, derav faller på garnbruket kr , på linebruket kr , og på jtikser lir ,, hvilket svarer til en utgift på henholclsvis kr. 15,40 67,10 og kr. 3,40 på hver garnline og jiiksafisker. Slitasjen er beregnet til kr ,, hvorav faller på garnbruket kr ,, på linebruket kr , og på juksa kr ,. Dette svarer til en utgift på henholdsvis kr. 585, kr. 153, og kr. 17,80 pr. garn, line og juksafisker. De høye priser på fiskeredskaper er en medvirkende årsak til at taps og slitasjeutgiftene er blitt så store. De fra oppsynsbetjentene mottatte rapporter inntas neclenfor: Kanstadfjorden opfisynsdiskikt. Redskapstapene har varrt minimale, men derimot har slitasjen vart forholdsvis stor. Dette kan ikke skyldes hverken uvcer eller strømforhold, inen fordi garnbruket er gammelt og ingen fornyelse har funnet stecl, så bruket er mindre motstandsdyktig, og slitasjen derfor Raftsztndet oppsynsdistrikt. Driftsbetingelsene har vært gode, da der har v ~rt liten men så å si samme fisketyngde over hele feltet for Risvær. Trengsel på havet har derfor ikke forekommet i nevneverdig gracl. Selv under slilie forhold er det ikke til å unngå litt brukstap. Dette aiislås til tap storgarnbruk...kr. 70, pr. mann. linebruk... lrr. 75, pr. mann. Slitasje storgarnbruk... ltr, 390, pr. mann, J) smågarnbruli' , )> i) linebruk... t> 80, )> t> Sk?tovn oppsynsdistrikt. På grunn av det urolige vzr i vinter forekom det ikke så lite tap av bruk, både av garn og line. Omliring den 27. februar ble det meldt til oppsynet at cler av forskjellige drivere var tapt 126 stk. torskegarn og 280 favner garnile, angler line, favner lineiler og favner fi@ytesnøre. Hertil konimer så cle som er tapt senere på vinteren ved forskjellige anledninger. For garnbrtrliets vedliommencle kommer foruten det som er direkte også det som er så forrevet at det på grunn av mangel på, bøtingstråd blir vanskelig å få i stand til neste Lofotfisl.;e.

24 Ette cie aåvziende priser kan redskapstapel for Skrova settes til kr , der fordeicr seg med , for garabzuk og 5.000, for linebruliet. Tapet utgjør salecles ca. 60 kr. gr. garnbrulier og 30 pr. linebruker. Tap av redskaper forekom bare i liten its strekning, men slitasjen var betydelig. Vecl dette fiskets slutt er forholdet at de aller fleste fiskere er omtrent ribbet for bruk. Adgangen til anskaffelse av nytt bruk har jo i flere år vnrt minimale slik at det bare er på restene man Iiar fisket. Blir det ikke adgang til å få skaffe bruk i løpet av året, hva vel er lite sannsynlig, blir det neppe mange som kommer i drift neste vinter. Kabelvåg oppsynsdistrikt. Reclskapstap på glunn av uvær forekom visstnok ikke og ganske ~ibetydehg på grunn av vase. Slitasjen for linebruk var som alminnelig, men noe minclre for garnbruli på grunn av den korte sesong. Hopen oppsy nsdistf4zt. Det gode vnr og driftsforhold gjorde at redskapstapet ble lielt minimalt, derimot er slitasjen noe større enn vanlig. På grunn av det ustabile vær nzecl uværsbolker på flere dager ble bruket i sjøen opptil 6 dager, og følgen derav ble både tap og slitasje på bruket Det nye bruk som ble utclelt i vinter var c& Itsiapt.tilniålt at det betydde nesten ingenting med hensyn til fornyelse: Redskapstup og slitasje ltan beregnes således: Redskapstap: Pr. garnficker på stor~køyter...lir. 5, n >b småskøyte... 1) O e lineficker... )> 100,,. på stolskøyte... )r /00, n )) n småskøyte... )> 450, n linefislierne )> 385, B jukiafiskerne... H 45, Slitasje : Pr. gainfi~liei Også denne vinteren ble Lofotfisket awiklct urdcr notnlunde bra værforhold. Det var szrlig den siste uken av februar som var vziliård og som f~lge derav forvoldte noe tap for linefislierszes vedkommende. For garnbrukets vedkommende har det ikke forekoininet brulistap. På land er det i vinter blittstjålet ca liner pluss kave1 og iler, men dette tyveri er oppklart og eierne har fått sitt bruk tilbake.

25 På grunlz av clet særdeles rike fiske i vinter, szrlig på garn Tiar vel påkjenningen for denne brxilrsart vcizr.c bård, tatt i betraktning at clet nieste av garnbrultet som det 11å cirives med er gamnielt, da der ikke Ilar vzrh anledning til å komplettere ilet i forholcl til behov. Man har daerfor satt slitasjen for garnbrultets vedkonimende i år til kr. 750, pr. mann, ennå er vel dette snaut regnet tatt i betraktning 6" cle liøye priser. Ballstad o$$synsdistr%kt. Redsltapstapet for garlibr~ikets vedkommende var for sesongen ganske minimalt, Inen grunnet de ll~ye reciskapspriser ltommcr garilbruket opp i ganske store beløp for slitasje. Linebrulierne hadcle i februar et ganske betydelig redsltapstap, og slitasjeli var ellers som år oin annet, inen de forholdsvis høye priser på redsltaper gjør jo også sitt til at liilebrulierne kommer opp i liokså stor slitasje. Szmd oppsynsdistrikt. En uvnrsperiode som satte inn omkring 29, februar forvoldte et stort tap av linebruk i distriktet. Etter de oppgaver en bar fått av fiskerne gikk det i alt tapt ca liner til en verdi av ca. kr ,. Garn gikk ikke tapt. For Øvrig var strøm og værforholclene gode, og da det var rommelig på havet ble tapet niiniinalt. Redskapsbeholdningen rnå betegnes som ~~iinirnal. B a Reine ofipsynsdist14kt. Reclskapstapet ble for linebåtenes v~c!koiniii~riclc nieget stølrc i lir. Dette skyldes meget stygt vær sist i februar, av S.W. ineci tilsvarenc1.e sterk ~stlig stxøn~setning. Flere linebåter mistet så å si hele sitt bruk, cå cie niåtte gjøre landligge for å sette opp nytt. Tapet for denne brriksart ble satt til kr. 126, pr. linebruker. Slitasjen ble mininial lir. 200, pr. linebrukei. Dette på grunnlag av at fiskerne ikke drcv hardt i vinter. De tok clct mcd andre ord med ro og fatning, var været mindre godt traklr de ikke bruket, og da deltagelsen var dårlig, gjorde alt sitt til at slitasjen ble så lav som den er satt. Garnbåtene hadde ikke brukstap. Slitasje kr. 400, pr. garnbrrllter. Sør~ågen oppsynsdistrikf, På grunn av deil sterke strønisetningen i februar ble redsliapstapct megetstork for line, derimot ble slitasjen ikke over clet alininnelige, cla plassen på fiskefeltet mcd det lille belegg var god, så avl og samrnenvikling av redskapene ble unngått.