Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø)

Transkript

1 Analysegruppe 2009 Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) Både en del indikatorer som opprinnelig ble utarbeidet av RBT og en del av indikatorene som er med i forslag til nye indikatorer fra ABM-utvikling, som akkurat nå er ute til høring/testing, er benyttet. Tallmaterialet er i det alt vesentlige hentet fra ABM-statistikken og DBH-basen, men noe kommer også fra enhetenes årsmeldinger. Det har ikke vært mulig innenfor de gitte tidsrammer å skaffe fullstendige data fra alle de fire aktuelle universitetsbibliotekene. Særlig for Tromsø mangler det en god del data. De sluttet å lage årsmelding for flere år siden, så all informasjon om dem er basert på ABM-statistikken og DBH-basen. Også for Trondheim mangler det en del data. Det vil derfor variere hvor mange av de fire aktuelle universitetsbibliotekene som er representert i de ulike tabellene og figurene. I alt 22 indikatorer er med i oversikten. Det er samlet inn data for perioden , slik at man kan se utviklingen over tid. Resultater Indikator 1: Totale utgifter til bibliotekformål i forhold til Universitetets totalregnskap UB Tromsø har den klart høyeste andelen av midler til bibliotekformål i forhold til Universitetets totalregnskap (4,9-5,7 %), mens de tre andre bibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim) ligger nær hverandre (mellom 3 og 4 %). For de fleste har det vært en svakt nedadgående tendens i løpet av perioden Indikator 2: Totale utgifter til bibliotekformål per person i målgruppen Til målgruppen regnes ansatte og studenter ved institusjonen. Også her ligger Tromsø klart høyere enn de tre andre bibliotekene, med utgifter fra til per person per år til bibliotekformål. Og igjen ligger de tre andre bibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim) ganske nær hverandre, (med utgifter fra til per person per år). Alle fire enheter har økt utgiftene til bibliotekformål per person i målgruppen i løpet av perioden i nominelle beløp, men hvis en tar hensyn til prisstigningen, blir bildet et annet. Bergen har hatt en litt større økning i perioden enn Oslo og Trondheim. Indikator 3: Utgifter til mediekjøp per person i målgruppen For en stor del samme resultat som for indikator 2: Tromsø ligger klart høyere enn de tre andre bibliotekene, med utgifter fra til per person per år til mediekjøp. Mens de tre andre bibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim) ligger ganske nær hverandre, (med utgifter fra til per person per år). De senere år ( ) har likevel Oslo ligget lavere enn Bergen og Trondheim. Alle fire enheter har økt utgiftene til mediekjøp per person i målgruppen i løpet av 1

2 perioden i nominelle beløp, men hvis en tar hensyn til prisstigningen, blir bildet et annet. Bergen har hatt en litt større økning i perioden enn Oslo og Trondheim. Indikator 4: Andel av samlete utgifter til mediekjøp brukt på elektroniske ressurser Oslo har økt andelen av samlete utgifter til mediekjøp brukt på elektroniske ressurser fra 40,5 % i 2003 til 71,7 % i 2008, mens Bergen har hatt en økning fra 22,7 % i 2003 til 77,8 % i Bergen lå altså klart lavere enn Oslo i 2003, men har hatt en sterkere økning i løpet av perioden, slik at de i 2007 og 2008 har brukt en høyere andel av mediebudsjettet sitt til elektroniske ressurser enn Oslo. Indikator 5: Andel av utgifter til mediekjøp i forhold til andel av utgifter til lønn Tromsø ligger klart høyere enn de tre andre bibliotekene, med en andel av utgifter til mediekjøp i forhold til lønn på fra 87,9 % i 2003 til 126,4 % i De tre andre bibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim) ligger nær hverandre, med en andel av utgifter til mediekjøp i forhold til lønn på fra 60,6 % til 77,3 %. Tromsø har også hatt en klart sterkere økning enn de andre bibliotekene, men alle har hatt en viss økning hele perioden sett under ett. Indikator 6: Andel av bibliotekets utlån til egne brukere som dekkes fra egne fysiske samlinger (egendekningsgrad) Oslo ligger høyest på denne indikatoren, med en egendekningsgrad på mellom 95,6 og 96,5 %. Deretter følger Tromsø med 94,2 95,7 %, Trondheim med 92,9 93,8 %, og til slutt Bergen med 91,6 93,9 %. Oslo og Bergen har hatt en nedadgående utvikling hele perioden sett under ett, mens Trondheim og Tromsø har hatt en motsatt utvikling. Indikator 7: Antall timer per årsverk brukt til formalisert brukerundervisning Oslo har brukt fra 6,6 til 8,2 timer per årsverk til formalisert brukerundervisning, mens Bergen har brukt fra 4,2 til 12,2 timer til dette formål. Begge har hatt økning i perioden, men Bergen har hatt klart sterkere økning enn Oslo, slik at Bergen i løpet av perioden har passert Oslo. Indikator 8a: Andel av studentene som er aktive brukere av BIBSYS Oslo ligger klart høyere enn Bergen, med en andel på mellom 57,5 og 62,5 % av studentene som er aktive brukere av BIBSYS. I Bergen har andelen variert mellom 43,4 og 50,7 %. Tallene har holdt seg relativt stabile, men begge har hatt en mindre økning i hele perioden sett under ett. 2

3 Indikator 8b: Andel av alle ansatte som er aktive brukere av BIBSYS Oslo ligger klart høyere enn Bergen her også, men forskjellen er noe mindre enn for studentene. I Oslo varierer andelen ansatte som er aktive brukere av BIBSYS fra 75,7 til 80,8, mens den i Bergen varierer mellom 64,0 og 71,1 %. Tallene har holdt seg relativt stabile, men begge har hatt en mindre nedgang i hele perioden sett under ett. Indikator 8c: Andel av alle i målgruppen som er aktive brukere av BIBSYS Målgruppen omfatter ansatte og studenter ved institusjonen. Oslo ligger klart høyere enn Bergen, med en andel på mellom 60,5 og 65,0 % av studentene som er aktive brukere av BIBSYS. I Bergen har andelen variert mellom 46,9 og 53,5 %. Tallene har holdt seg relativt stabile, men begge har hatt en mindre økning i hele perioden sett under ett. Indikator 9a: Antall bokutlån per student i målgruppen Oslo ligger klart høyere enn Bergen, med fra 12,7 til 16,6 lån per student, mens Bergen har mellom 7,6 og 9,9 lån per student. Begge har hatt en jevn økning i hele perioden sett under ett. Indikator 9b: Antall bokutlån per ansatt i målgruppen Her er det små forskjeller mellom de to bibliotekene. Tallene varierer mellom 20,3 og 26,8 lån per ansatt for begge. Både Oslo og Bergen har hatt en økning hele perioden sett under ett. Indikator 9c: Antall bokutlån per person i målgruppen (ansatte + studenter) Oslo har økt fra 14,1 til 18,4 lån per person i målgruppen, mens Bergen har økt fra 13,5 til 16,5 lån i perioden. De to første årene ( ) ligger Oslo og Bergen nesten helt likt, resten av perioden ligger Oslo høyere enn Bergen. Indikator 10a: Antall studenter per årsverk i biblioteket Oslo og Bergen ligger høyest på denne indikatoren, med mellom 154 og 172 studenter per årsverk i biblioteket. Begge har hatt en svakt nedadgående tendens hele perioden sett under ett. Trondheim lå klart lavere enn Oslo og Bergen i 2003, med 131 studenter per årsverk, men har hatt en relativt sterk økning, slik at de i 2008 er kommet opp på omtrent samme nivå som Oslo 3

4 og Bergen. Tromsø har i hele perioden ligget klart lavere enn de andre tre, med fra 82 til 97 studenter per årsverk, men har hatt en økning hele perioden sett under ett. Indikator 10b: Antall vitenskapelig tilsatte per årsverk i biblioteket Her er det ganske små forskjeller mellom de fire bibliotekene. i 2003 var det fra 13,3 til 15 vitenskapelig tilsatte per årsverk i biblioteket, mens det i 2008 var fra 19 til 22 vitenskapelig tilsatte per årsverk. Alle fire har hatt en økning hele perioden sett under ett. Indikator 10c: Antall personer per årsverk i biblioteket (vitenskapelig tilsatte + studenter) I hovedsak samme bilde som i indikator 10a. Oslo og Bergen ligger høyest på denne indikatoren i storparten av perioden, med mellom 174 og 206 personer per årsverk i biblioteket. Bergen har hatt en svakt nedadgående tendens, mens Oslo har holdt seg ganske stabil hele perioden sett under ett. Trondheim lå lavere enn Oslo og Bergen i 2003, med 146 personer per årsverk, men har hatt en økning, slik at de i 2008 er kommet opp på omtrent samme nivå som Oslo og Bergen. Tromsø har i hele perioden ligget lavere enn de andre tre, med fra 95 til 117 personer per årsverk, men har hatt en viss økning hele perioden sett under ett. Indikator 11: Antall lokale utlån siste år per ny bok anskaffet siste 5 år Bergen har ligget høyere enn Oslo på denne indikatoren i hele perioden , med fra 2,6 til 3,3 lån per nyanskaffelse, mens Oslo har hatt mellom 1,9 og 2,7 lån per nyanskaffelse. Begge har hatt en økning hele perioden sett under ett. Indikator 12: Antall elektroniske fulltekstdokumenter lastet ned per bruker i målgruppen Det foreligger tall for Bergen, Oslo og Trondheim. I 2003 lå Oslo høyest på denne indikatoren, med 22,6 nedlastinger per bruker, deretter kom Trondheim med 15,4 nedlastinger, mens Bergen lå lavest med 11,1 nedlastinger per bruker. Alle har hatt en sterk økning i løpet av perioden , men Bergen har hatt den største økningen, slik at Bergen i 2008 ligger høyest med 71,2 nedlastinger per bruker. Oslo og Trondheim ligger i 2008 nesten likt, med henholdsvis 60,1 og 61,2 nedlastinger per bruker. Indikator 13: Antall nedlastinger av elektroniske fulltekstdokumenter per lån av fysisk dokument Det foreligger tall for Bergen, Oslo og Trondheim. I 2003 var det relativt små forskjeller mellom de tre bibliotekene på denne indikatoren. Oslo lå høyest, med 1,2 nedlastinger per fysisk lån, deretter kom Trondheim med 1 nedlasting per lån, mens Bergen lå lavest med 0,7 nedlastinger per fysisk lån. Alle tre har hatt en markant økning i løpet av perioden , men Bergen og Trondheim har hatt klart større økning enn Oslo. I 4

5 2008 hadde Bergen og Trondheim henholdsvis 4,3 og 4,2 nedlastinger per fysisk lån, mens Oslo hadde 2,6 nedlastinger per fysisk lån. Indikator 14: Antall elektroniske periodikaabonnement per trykt abonnement Tromsø har i hele perioden ligget høyere enn de tre andre bibliotekene på denne indikatoren, og har økt fra 2,6 elektroniske abonnement per trykt abonnement i 2003 til 5,7 i De tre andre bibliotekene ligger nær hverandre. I 2003 hadde de fra 0,5 til 0,8 elektroniske abonnement per trykt abonnement. Bergen og Trondheim har hatt en litt større økning enn Oslo i perioden, slik at Trondheim i 2008 hadde 2,8 elektroniske abonnement per trykt abonnement, Bergen hadde 2,5, mens Oslo hadde 1,9. Indikator 15: Antall fjernlån til andre bibliotek per innlån fra andre bibliotek Tromsø har i nesten hele perioden ligget høyest på denne indikatoren, mens de tre andre bibliotekene stort sett har ligget nær hverandre. Tromsø har økt fra 3,1 fjernlån per innlån i 2003 til 3,8 i De tre andre bibliotekene har hatt en del variasjoner i løpet av perioden, men hele perioden sett under ett har Oslo og Bergen hatt en liten nedgang, henholdsvis fra 2,7 fjernlån per innlån i 2003 til 2.36 i 2008 (Oslo), og fra 2,4 i 2003 til 1,9 i 2008 (Bergen). Trondheim har hatt en liten økning, fra 1,9 fjernlån per innlån i 2003 til 2,2 i Indikator 16: Andel av samlet bokutlån levert til eksterne enkeltbrukere Oslo har ligget høyere enn Bergen på denne indikatoren i hele perioden ,. Oslo hadde en jevn økning fra 9,8 % i 2003 til 11,3 % i 2007, men så en sterk nedgang til 8,7 % i Bergen har ligget ganske stabilt mellom 7,3 og 8 %, med en liten topp på 8,7 % i Oppsummering Ved en samlet vurdering av alle indikatorene er det mest slående resultatet at Tromsø i flere henseender skiller seg klart fra de tre andre bibliotekene, mens det er mindre forskjeller mellom Oslo, Bergen og Trondheim. Dette gjelder først og fremst økonomi, der Tromsø ligger langt foran de andre tre når det gjelder hvor store ressurser som brukes til bibliotekformål, enten dette måles som totale utgifter til bibliotekformål i forhold til Universitetets totalregnskap (indikator 1), totale utgifter til bibliotekformål per person i målgruppen (indikator 2), eller samlete utgifter til mediekjøp per person i målgruppen (indikator 3). Også når det gjelder andelen av utgifter til mediekjøp i forhold til andel av utgifter til lønn (indikator 5), antall elektroniske periodikaabonnement per trykt abonnement (indikator 14) og antall fjernlån til andre bibliotek per innlån fra andre bibliotek (indikator 15) ligger Tromsø klart høyere enn de tre andre bibliotekene. Når det gjelder antall studenter per årsverk i biblioteket (indikator 10a) og antall personer per årsverk i biblioteket (vitenskapelig tilsatte + studenter, indikator 10c) ligger Tromsø klart lavere enn de tre andre bibliotekene. 5

6 Av de i alt 22 indikatorene som er med i denne oversikten, foreligger det tall for Tromsø for 10 av indikatorene. I 8 av disse kommer Tromsø klart bedre ut enn de tre andre bibliotekene. Bare når det gjelder andelen av bibliotekets utlån til egne brukere som dekkes fra egne fysiske samlinger (egendekningsgrad, indikator 6) og antall vitenskapelig tilsatte per årsverk i biblioteket (indikator 10b) kommer ikke Tromsø klart best ut. I indikator 6 har de likevel ligget øverst sammen med Oslo de siste årene ( ), og også i indikator 10b ligger de for hele perioden under ett best an, men her er det svært jevnt mellom alle de fire bibliotekene. Det andre slående hovedresultatet av undersøkelsen er at det i en stor del av indikatorene er ganske små forskjeller mellom Oslo, Bergen og Trondheim. Dette gjelder økonomi, særlig indikator 1 og 2, men også indikator 3 og 5. Videre gjelder det indikator 10a, 10b, 14 og (med ett enkelt unntak) 15. Det foreligger tall for alle disse tre bibliotekene i til sammen 12 av de 22 indikatorene. I 8 av disse er det altså små forskjeller mellom de tre bibliotekene. I indikator 10c, 12 (Antall elektroniske fulltekstdokumenter lastet ned per bruker i målgruppen) og 13 (Antall nedlastinger av elektroniske fulltekstdokumenter per lån av fysisk dokument) er det litt større, men fremdeles ikke vesentlige, forskjeller mellom de tre bibliotekene. I indikator 6 (andelen av bibliotekets utlån til egne brukere som dekkes fra egne fysiske samlinger (egendekningsgrad)) er det klare forskjeller. Her ligger Oslo klart høyere enn Bergen og Trondheim, mens det er mindre forskjell mellom Bergen og Trondheim, likevel med Trondheim litt høyere enn Bergen. I 10 av indikatorene foreligger det bare tall for Oslo og Bergen. I fem av disse er det relativt klare forskjeller mellom de to bibliotekene. I alle de tre indikatorene som viser andel av ansatte og studenter som er aktive brukere av BIBSYS (indikator 8a, 8b og 8c) ligger Oslo i hele perioden klart høyere enn Bergen. Det samme er tilfelle for indikator 9a (Antall bokutlån per student i målgruppen) og indikator 16 (Andel av samlete utlån levert til eksterne enkeltbrukere). De øvrige fem indikatorene viser ikke så klare forskjeller. I indikator 4 (Andel av samlete utgifter til mediekjøp brukt på elektroniske ressurser) lå Oslo klart høyere enn Bergen fram til 2006, mens Bergen har ligget litt høyere enn Oslo de to siste årene. I indikator 7 (Antall timer per årsverk brukt til formalisert brukerundervisning) lå Oslo og Bergen relativt likt fram til 2006, mens Bergen i 2007 og særlig 2008 har ligget høyere enn Oslo. I indikator 9b (Antall bokutlån per ansatt i målgruppen) og 9c (Samlet antall bokutlån per bruker (ansatt + student) i målgruppen) er det små forskjeller mellom Oslo og Bergen, selv om det er en tendens til at Oslo ligger litt høyere enn Bergen. I indikator 11 (Antall lokale utlån siste år per ny bok anskaffet siste 5 år) ligger Bergen i mesteparten av perioden klart høyere enn Oslo, men forskjellen er liten i Jens Evang Reinton Dok.: O:\LOKAL\0-org-adm\aarsmeld-stat\2009\ Analysegruppe-indikatorer-2009.doc 6