SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET l 1959

Transkript

1 SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET 959 POPULÆRE RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN NR. - DESEMBER 959

2 SKREI UNDERSØKELSENE OG SKREIFISKET I 959 AV GUNNAR SÆTERSDAL OG ARVID HYLEN REKLAMETRYKK A.S BERGE"!

3 INNLEDNING. Denne rapporten er aget for å gi fiskerne og a,ndre fiskeriinteresserte en kortfattet orientering om de siste resutatene av våre skreiundersøkeser. Det er særig agt veid på undersøkesene i 959, men eet har ogsa vært; nødvendig a trekke inn en de av tidigere års resutater. :Første de av rapport.en hander om resutatene av våre forsøk i år på å okaisere skreistimene på vei ti gytefetene, og kartegge skreiens fordeing i :Lofoten, Vestfjorden og på Yttersiden under og etter innsiget. Resutatene av årets merkeforsøk er også et bidrag som beyser skrei ens vandring og fm ceing angs kysten. En kort beretning om fisket bygger i hovedsaken på de offisiee fangstoppgavene. Her fant vi eet nødvendig å gå atskiig tibake i tiden for å vise fiuktasjonene og tendensene i fisket. I de siste a,vsnitt diskuterer vi så undersøkesene over skreibestandens tarikhet og den sannsynige størresen a,v bestanden 960. Rapporten avsuttes med tabeer som viser utbyttet og detakesen i skreifisket i perioden f30- f59. Bidet på dotte heftets omsag Pr utsnitt nv fotografi tatt. med uncervmunkmnera i skreifoa i Østnesfjorden mars 959 fra FtF JOHAN HJORT.

4

5 Innsiget og 8creiens fone?:nij i Lofoten. Ekkooddnndersøkeser av skreistimene er ikke a:ckurat noe nytt. At i J DBfi karta Oscar Snnd skrei foa i Lofoten ombord i game <<,Jo han Hjort)>. Likeve er det først i år vi har kunnet forsøke h finne skreistimene utenfor Lofoten og føge innsiget. Der er fere årsaker ti denne forsinkesen. De edre typer av ekkoodd kunne nok vise hvor den store fiskefoa var, rnen mer spredte forekomster he ikke registrert.. Og på itt større dyp er det bare de moderne føsomme instrumentene som kan vise om der er fisk ti stede eer ikke. I sideuncersøkesene har ASDIC vist seg meget effektivt ti okaisering av stimene. Dessverre opptrer ikke skreien på en sik måte at dette instrumentet kan brukes. Søkningen etter skrei må baseres på ekkoodd aene, og eet kan da synes en nokså håpøs oppgave å forsøke å dekke de store bankområdene som undersøkesene må omfatte.?den fere forhod etter arbeidet. Hovedparten av skreien ser ut ti å komme i store sarnmenhengende forekomster med vid utstrekning. Om dagen er disse forekomstene gjerne oppdet i små stimer, men om natta øser stimene seg opp i mer spredte og Fig.. To ekkogrnmmer som domonst.rorc:r hvordnn skreien om natm opptrer i spredte fm ekomsttj' (øverst), mens don om dagen gjc:rne står i stimer (nederst). Prikkene i dot oversto ekkogrammet er t>dw nv onkotfisk. BkrovabakkPn 22. mars 9ii8 k. 22 og k. 2. jevne konsentrasjoner hvor det i regeen er muig å skjene enketfiskekkoene fra hverandre, se fig.. Vår bedømmese n,v fisketetthet,en bir derfor så vidt muig basert på nattregistreringer og måes rett og sett som anta enketfiskekko pr nautisk mi I meget tette forekomster som når fisken danner fo i Lofoten nncer gytingen kan det nok være vanskeig å få et sikt må for fisketettheten sev om foa øser seg itt opp ' ' ' om natta. Resutatene av i. våre måinger av fiskekonsentrasjonene bir av ' denne og av en de andre grunner bare omtrentige. Vi er imidertid sikker på at denne metoden setter oss i stand ti å kartegge hovedtrekkene i skreiens fordeing. Og vi håper at karteggingen kanskje og så vi gi oss et grovt bide av variasjonene i mengden <W fisk fra år ti år. Letingen etter skreistimene begynte at første havde av desember D:3R da. vi med <<,Johan Hjort>> avsøkte hankene utfor Finnmark og Troms og dyprenna over mot Bjørnøya. Det be funnet spredte forekomster Rærig i områckne Norcmpphanken Hjemsøybanken, men toktets hovedresutat var at noen større konsentrerte skreistimer ikke var å finne i dette området så vidt tidig.

6 Fig. 2. Fiskefordeing Lofoten i sutten av januar 959. I dotte og de føgende fiskemrtene har vi forsøkt å vise fiskens fordeing ved hjep av forskjeig tetthet av punktering og skravm ing. For ae kartene for Lofot.en og Yttersiden er disse symboene sammeniknbare. Den 20. januar be <<Johan Hjort>> igjen satt inn i skrei undersøkesene. Vi begynte ea arbeidet rned en ekkooddundersøkese av Lofotbankene 22. og 23. januar. Fiskeforekomstene var som ventet ennå tynne og spredte og besto troig for eet meste av oppsigfisk, se fig. 2. I de føgende dagene undersøkte vi de sørige deer av i,østbanken, Yttersiden av Lofoten, og Vesteråsbankene, men heer ikke her be det funnet noen fiskekonsentrasjoner av betydning. Først i Beikdjufta vest av Andenes fant vi 29. januar en bra konsentrasjon av skrei på stort dyp m. Tida fram ti 7. februar be brukt ti undersøkeser av bankene utenfor Troms. Resutatene av fiskesøkingen i dette området er vist i fig. 3. Arbeidet vårt var i denne tida meget nværshincret så våre undersøkeser i dette bankområdet be dessverre ufustendige særig i de østiue oo G b b nordige deene. Men eet er sannsynig at de skrei- Btimene vi fant ved Andenes og på Senjabankene ut,gjorce hovedforekomstene av den vandrende torsken. Av den spesieje fordeingen av forekom::;tene i fig. 3 kan en trekke noen sutninger om hvordan vandringen foregår. På steder hvor vi må anta at der er bakevjer og hvirver i den nordgående strømmen fant vi de største konsentrasjonene, ti des på ganske stort dyp utfor egga sik son i Beikdjnfta vest av Andenes og i Stordjnfta ved Svensgrunnen. Men angs egga hvor denne går i nordsørig retning og hvor vi må tro at, strømmen er særig jevn og sterk er der ingen store fiskekonsentrasjoner sik som meom Maangsgrnnnen og Svensgrunnen og videre meom Svensgnmnen og Andeneshanken. Av kartet skue det Jrenwå b at vandringen her foregår et stykke innenfor egga og på bredere front. Stort sett er dette bidet av skreiens fordeing i god overensstemmese med erfaringen fra fisket angs egga. De beste fiskepasspne finner vi der hvor egga går i bukter. På dette tidspunktet i undersøkesenp omkrino. ' b 7. februar, var vi bitt atskiig forsinket i forhod ti vårt oppsatte program, og det hastet med å foreta en ny undersøkese av Vesteråshankene og Yttersiden av Lofoten for å se hvor angt de første skreistimene nå var kommet. Langs Yttersiden fant vi nå gode skreiforekomster, se fig. 4. ]'or Værøy og Høst og på Innersiden var det fremdees stort sett tynt og spredt med fisk. Dersom vi antar at den konsentrasjonen vi nå fant angs Yttersiden av Lofoten var i hovedsaken den samme som den vi hadde ved Andenes i sutten av januar så må fisken ha brukt ca. 0 dager på denne strekningen som er n. m. Det er en vandringshastighet som stemmer bra overens med resutn.ter Oscar Sund kom ti etter merkeforsøk på den vandrende skreien før krigen. Og som eet fremgår av avsnittet om årets merkeforsøk i denne rapporten hc det fra disse må](; hastigheter pi opp ti O n. m. pr. dag. Fig. 3.?ordeingen iw hovedforokomsteno av skrei på bunkene utenfor Troms i begynnesen av febrnnr. Fig. 4. Skrciens fordeing i og utenfor Lofoten 8.-. februar 959, Et betydeig innsig har nådd Yttm'siden.

7 "JO/ON HJORr~ /J I~..,., $5,, Fig. 5. Skrc>iens fordeing i Lofoten 2:). febt mu W 3. mars!59. Hovedinnsigd har nådd Øst-Lofoten. Etter disse ansagene over skreiens vandringshastighet skue den hovedforekornsten vi fant på Yttersiden 8. februar bruke en ti to uker på resten av veien inn ti Midt- og Øst-Lofoten. Dette stemte nok bra med virkeigheten. I nkcn som endte 2. mars be det iføge utvagsformannens beretning merket et betydeig innsig av skrei for Midt- og Øst-Lofoten, og da vi etter et kortere avbrekk i skreiunde'søkesene returnerte ti Lofoten med <<Johan Hjorb> 25. februar var sueiens fordeing sik som vist. i fig. 5. De største konsentrasjonene fantes nå for Midt- og Øst-Lofoten, mens forekomsten på Yttersiden var betydeig sparsommere. 'ricen 4. ti 2. mars be nyttet ti undersøkeser etter sid og skrei på Vesteråsbankene og Røstbanken. I midten av mars H58 be det som kjent fnnnet en de sideforekomster på H.østbanken, og der var også gode konsentrasjoner av skrei ti stede sørover angs Røstegga. I år viste det seg å være atskiig mer sparsomt både med sid og skrei enn i ()58. Mens der i fjor var en betydeig tråerfåte i virksomhet, var eer i år bare få å se. Likeve var der så vidt mye fisk ti stede at. to sidedrivere fid< ca. 70 og ca. 00 skrei i sidegarna. under en natts driving. I 958 merket vi fra <<G. O. Sars)> ca. 500 skrei ute på Røstfetet.. Ikke en av disse be gjenfanget inne i Lofoten i samme sesong. Høst-bankskreien V fu' iafa dette året åpen bart et atskit innsig som gjøt her ute på banken, noe som vi også kunne se av rogna og meken hos fisken mot sutten av sesongen. I dagene :3.-5. mars aget. vi påny en ekkooddoversikt over skreiens fordeing fra Skomvær ti Risvær, se fig. 6. Den viste at fisken siden sist i februar var seget noe mer oppunder and og inn i fjordene. De beste forekomstene fantes nå på Fig. (). SkrPions fordeing i Lofoten i midten av mars 959 Fisken har seget oppunder and. indre Høa og i Østnesfjorden. Fisken hadde også. ettet. seg i sjøen. Mens den under og ike etter innsiget sto i m fantes den nå for det m.este meom 60 og 80 m. Når en forsøker å jevnføre de.fiskekonsentrasjonskartene vi har vist. her med utbyttet av fisket. så bør en være oppmerksom på at det. ikke atid er et enket forhod meom mengden av fisk som er ti stede og fangsten. Særig for passive redskaper vi fiskens atferd i sterk grad kunne infuere på utbyttet. Fra Lofoten er eet vekjent at fisken i perioder ka,n <<sture)>, da er fangstene små sev om der er gode forekomster ti stede. I de store trekkene må vi ikeve vente en overensstemmese meom fisketetthet og utbytte, og i praksis er der også godt samsvar meom våre fiskemrt og resutatet av fisket. Dette kommer godt frem når vi jevnfører med t.ichgere års resutater. Fig. 7 og fig. 8 viser fiskemrt fra begynnesen tw nutrs!)57 og 058. Sammeniknet med Dr>D viser disse to Fig. 7. Skreions fordeing i Lofoten i begynnesen av mars

8 Fig. 8. Skroiens fordeing i Lofoten i bogynnohi(:! m mar"!):;f.;, frene hedre forekomster for Værøy og Rost, noe som også gjorde seg merkbart gjedende i fangststatistikken. I H57, da fisken sto unormat dypt, gikk som fig. 7 viser en betydeig mengde fisk over fjorden innerst i Vestfjorden, og der var da et viktig fiske på Tnnandssiden. VIer reservert Inå en, som tidigere nevnt, være om en vi forsøke å bruke fiskekartene ti sammenikning av mengdene av fisk fra år ti år. Det synes imidertid kart at kartet fra 957 viser atskiig fattigere forekomster enn de fra 958 og 959. Det er også i overensstemmese med resutatet av fisket i disse årene. Medvirkende ti eet ave Lofotkvantumet 957 var nok også det forhod at fisken denne sesongen sto dypt og spredt. I 958 Vttr konsentra. sjonene bedre, men fisken sto også dette året reativt dypt. I siste sesong sto fisken særig mot sutten meget ageig ti for fisket, grunt og godt konsentrert nær Ja.nd. Det har troig bidradd ti det forhodsvis gode utbyttet i J 059. }VI erkeforsøkenc. Hvert år siden HH 7 er det bitt merket skrei i Lofoten. Siden 953 er det også bitt utsatt betydeige anta merket nngtorsk i BFLrentshavet, ;Jg endeig har vi i de to siste sesongene merket en de skrei fanget med trå på Røst banken og på bankene utfor Troms. Resutatene av disse merkeforsøkene forteer oss en de om skreiens vandringer og atferd. Særig interessante er resutatene a,v en gruppe merkeforsøk som be foretatt i samarbeid med engeske fiskeriforskere i området ::VIaangsgrunnen Nordvestbanken i siste havde av januar 95D. Fig. n viser posisjoner for ae gjenfangster fra disse utsetningene som er rapportert innen. august i år. :En ser at den merkete fisken har vandret sydover Vesteråsbankene, RøstbFLnken og inn i Lofoten hvorfra de første gjenfangstee er tatt aere(e i fe- bruar. En de har vandret forbi Lofoten sydover ti Hegeand og JHøre. En av de merkete fiskene er endog rapportert gjenfanget syd for Sta.d. Dette :,;kreisiget syd for Lofoten er et særtrekk ved de siste års tiske og vi ska se itt ærmere på hva merkeforsøkene kan fortee om det. I årene ti og med H5G be det bare rapportert spontdiske gjenfa.ngster syd for Lofoten av våre merkete fisk fra,ofoten og Barentshavet. I J ~)57 og 858 fikk vi en de gjenfangster fra Hegeand og ViknFL, og i 9ti0 fikk vi så merkpr het syd ti Stad. Anta gjen fangster i de forskjeige områdene mn Yære en støtte når vi ska forsøke å bedømme hvor betydeig dette sydige skreisiget har vært. En sik anayr-;e av gjenfangstene i Dr'iH er vi si; i tabe. En ser her FLt ce forskjeige forsøkene har gitt noe forskjeige resutater. Ca. 7% FLY gjenfangstene ay den fisken som be merket i sutten av januar!i[)!j på MaJangsgrunnen -Nord vest banken be tatt syd for Lofoten. For Barentshrwmerkingene er taet 8% og for tidigere års Lofotmerkinger bare 4%. Nå er det troig at skreien som be merket på bankene utfor Troms i januflr be særig sterkt beskattet akkurat i dette området. Ser vi derfor bort fra gjenfangstene i omradet Nordkapp Høstbanken, så bir de prosentvise anta av sydige gjenfangster sik som vist i siste koonne i tabe fremdees for- Fig. 9. Gjenfangster frn merkdor~;ok :\armg,;grumwn-:\ ordvehtbahken 20. jan. ti 3. febr. $);)[) I 0 ;\ inner,ickn nv Lofoten hyoj' dc t h!u tnt f+ JWrkee fihk ''" ikke d<' <'nk..it<> gj.-nfangf-:tene \'ist. 8

9 Tabe. Jercefor~;øk. ornrådcne JJaangsgnmnen--Norcvestbanken, Barentshavet og Lofoten. merker retrnert i skreisesongen 959. Utsipningsomr{de Tota Syd for Lofoten %av Lofoten Byd for Lofoten ::\a.angsgnmnen - N orcvestbanken Barentshavet.... Lofoten.... H:J\J :U J skjeige for ce forskjeige forsøk. Re~cmtatene viser at fisk merket i Lofoten i tidigere år hare i iten utstrekning har forandret va.ncringsvei og gått sydover kysten. For Barentshavfisken er den sydige vandringen mer aminneig. Og cen skreien som be merket i sutten av januar utfor Troms må ha vært et utvag av angtvandrende skrei.!'orkaringen mn være at merkingen hovedsakeig foregikk på siste ce av skrei-innsiget og at denne siste deen i større utstrekning går forbi Lofoten. Dette forhodet sammen med vårt utistrekkeige kjennskap ti fiskeinnsatsen i skreifisket i de forskjeige områdene gjør det vanskeig å skaffe påiteige berekninger over hvor stor de av gytebestanden som har gått forbi Lofoten i HJ59. :Yen bygger vi på Barentshavmerkingene og merkingene i Lofoten i tidigere år kommer vi ti at 8 O% har gått syd for Lofoten, ta som må taes mec ae forbehod. På grunnag av avstanden meom utsi]jningsstedet og gjenfangststecet og tiden meom merkingen og gjenfangsten er eet muig å få et begrep om hviken hastighet fisken vandrer med. Dette er sikkert minimnmshastigheter, da fisken neppe går strake veien, og i mange tifee kan den hode seg på ntsipningsstedet en tid, før den setter av sted for avor. I tabe 2 er en de av gjenfangstene gruppert etter den bereknede vandringshastighct. På siget sydover fra området JHaangsgrnnnen--Nord- vesthanken ti Lofoten og Jiøre har skreien brukt en hastighet ttv opp ti O kvartmi i døgnet. Pt nord tur fm Lofoten har enkete vært oppe i en hastighet av 4 kvartmi i døgnet. "Yferkeforsøkene vi også kunne være en støtte når vi forsøker å berekne hvor stor de av en hestand bir fisket opp i øpet av et bestemt tidsrom. Forutsetningen er da at den mercete fisken er jevnt fordet i den iiskbare bestanden, og at fisk med merke ikke fanges ettere enn fisk uten. En tid euer merkingen rekner vi med at første punkt er oppfyt, og siden de føgende berekninger bygger på merkeforsøk hvor det bare er brukt de hydrostatiske merkene, som er gue pastikkrør med båe tupper, festet med vanig nyon fisketøm i nakken foran. ryggfinne, skue også a.ndre punkt være oppfyt. Det er imidertid ikke ti å unngå at enkete merker som bir funnet går tapt og at en de av den fisken som bir merket, dør straks etter utsipningen. Av den grunn bir den bereknede reduksjonen mindre enn den virkeige beskatningen. Dannevig har tidigere vist at beska.tningen av den njt rkete fisken i Lofoten samme sesong som den er merket, er sterkt avhengig av hvor og når fiske bir suppet i Lofoten. Av deu grunn er eet meget vanskeig å Hammenikne beskatningen fra år ti år, når en berekner cen på grunnag av gjenfangstene i forsøksi\rpt. Først når dpn merkete fsken er hitt Tabe 2. Bereknet vandring8hast?:yhet for nerkct skrei i f9!jrj. A: vandringer ti Lofoten og ~ngcr syd av ttsett?:nger aanysgnt.nnen -Vonve8tbancen,jamwr Z.9/S9. B: Vandn:nger!?' Yttersiden og nonover av.fisk utsatt i Lofoten mars 95,9. --,---- Yandringswstighct. (kvart.rni/dogn) A:.Maangsgnmnen-- Nordvestbanken :2 4 i 2 9 () 5 4 B: Lofoten (j 2 9

10 Tabe 3. VIerheforsØk i Lofoten. Anta merker returnert etter avsuttet Lofotfishe i fors~'jhsåret, men innen utgangen av frbg;r:nde wendenr. Forsøksår :Mabima restbeh tan e Anta merker ret-urnert :,9% ,7% ,:% ,5o/ 0 4: :79 :3:,2% jevnt fordet i hee bestanden mn en vente å få representative resutater. I det føgende er gjenfangstene i forsøksåret under Lofotfisket avskrevet i regnskapet over merkene. Tabe a innehoder derfor eet antamerkete fisk som maksimat forot Lofoten i forsøksåret og eet anta merker som er rapportert gjenfanget innen utgangen av eet føgende kaenderår. Den prosentvise gjenfangst for hvert merkeår kan ea sammeniknes. For forsøksårene har den prosentvise gjenfangsten innen utgangen av føgende kaenderår igget på ca. 20-2:%, mens den for forsøksåret 958 var ca. ::3%. Dette taet er noe for avt, ea eventuee gjenfangster i sutten av 959 skue være med forat 000 ronn SKREIFISKET fangst i distrikter r IBOr ~'~----~ ~~------~ 70 A / rota \ 60,'t ti \ 5 o t r--, :;: A!, 0 \v~'h ~ \! \ : \\k.. 00 \ : \ ) \ >' \ ' 90 V ' ' \\v: r \ : ~! \VI i 7 80 \J J ' V \ } 'v ' X 70 '~! V Nord/an \V/\\ o o, \ -r-----\-j\ ---,+--J ::,, y \ / 30 \ Troms, Fi nmark \t ::~~~,~~~J~::::Jt:-; r-,--,t,- JI ~~ Fig. O, ---;44~4c-!6c-L4,!c8~50t,-L5"±2~5L4 _LS"J6c_LS_L8 L_'---J Ut,byt.tet, av skreifisket på hee kysten 930-Hfi! (jfr. tabe 5 bakerst;). Fig. I. Utbyttet nv Ho oifisket på hee kysten!30-9:!\j fordet på bruksart. (Jfr. tabe H bakerst). taene skue være het sammeniknbare. Den høye prosenten for forsøksåret 958 skydes troig forhodene under sesongen U5H. Siden innsatsen under årets skreifiske var heer avere enn i tidigere år, må grunnen ti den høyere gjenfangstprosent skydes at fisken har stått ageigere ti for redskapene. Utbyttet av.fisket. Utbyttet av skreifisket på hee kysten var i sesongen HJ5H 89 tusen tonn mot 70 tusen tonn i 958 og 5U tusen tonn i HJ57. Vi har oppgaver over skreifisket siden 8GO-årene, og ba.re ett tidigere år, 98, har gitt et så avt utbytte som HJ57. Fig. O viser skreifttngstene i de siste tredve år. Den viktigste årsaken ti de store variasjonene i utbyttet er uten tvi svingningene i bestandens størrese. Men også a.ndre faktorer som værforhodene under fisket og fiskens tigjengeighet er med på å bestemme utbyttet i de enkete år. Bestandsstørresen har variert des som føge av de naturige variasjonene i tarikheten ti de enkete årskassene, og des fordi beskatningen av ungtorsken har undergått store endringer i de siste tredve år. Arskassenes tarikhet i de siste årene ska vi se nærmere på i et senere avsnitt. Her ska vi bare peke på et fremtredende trekk i utbytte- O

11 000 tonn! A 90 LOFOTFISKET, ~ ) Ai \ 80 A V 70 BO' N rangs t ~V o pa "/. redskaper NM O i \ \ h'"'..\ i i ; 50 o ~\. ';~A "/.'\ 40!! V M/'':\ y.not 30 '\ ~;. ~ :.. 'v' \. t z",./ \ ;.. r'\ "'-~, ~ 20 ~\/ -~.' / '\...,,..... :' \ '\.. ~ ro,; j"'"'. ',: " ~, ~? ~... ':e/,... ~. \ _.rf... ~/. "' Fig. 2. L'tbyttet av Lofotfisket OBO-!i'i!J fordet. på bruksnrt (jfr. t.nbc 7 bnkorht). kurven for skreifisket i etterkrigsårene. Som en ser var fangsten i årene ike etter krigen meget høy. Den uvanig store skreibestanden disse årene skydes uten tvi at fisket på ungtorsken praktisk tat opphørte under krigen. I de siste ti årene har fangstkurvens tendens vært tydeig avtakende. Den tisvarende angsiktige reduksjonen i skreibestandens tarikhet må en se i sammenheng med den sterke ekspansjon i tråfisket i BÆtrentshavet og ved Svabard. Vi ska ikke her komme nærmere inn på den økte konkurransen om torsken og de probemene den reiser for norsk fiske, men bare nevne at resutatene av de siste års undersøkeser på dette fetet tydeig viser sammenhengen meom reduksjonen av skreibestanden og den økte beskatningen på torskebestimden i 950-årene. Disse resutatene vi eers bi agt frem i en egen rapport senere. Fig. 0 viser også skreifiskets fordeing på forskjeige deer av kysten. En ser at for Møre, Romsda og Trøndeag har der vært en øking av fangsten de senere årene. Æxsaken er troig en devis endring av skreiens vandringsveier som omtat i andre avsnitt. i denne rapporten. Før nao og særig i årene be en atskiig større de av det totae skreikvantumet tatt htngs disse sydige kyststrøk. Heer ikke for Troms og Finnmark har vi en sik necga.ng i utbyttet som i Nordand. Dette henger troig sammen med at i fiskeristatistikken for Finnma.rk er eer inkudert betydeige mengder ungtorsk i skrei-oppgavene, og ungtorsdisket i Finnmark har vært rikt de siste årene. ]'ig. viser skreifisket fordet på redskaper. Siden 954 har garnbrukene tatt en stadig økende de av fangsten: fra ca. /4 i 954 ti nesten 2/3 i H5H. Dette er troig et resutat av innføringen av nyongarn i skreifisket. Denne garntypen er to ti tre ganger mer fiskeig enn de tidigere anvendte garn av hamp eer bomu. Figuren viser også hviken betydning notfisket hadde i en rekke år. Fig. 2 viser fangsten i Lofoten og fordeingen på redskaper i de siste tredve år. I siste sesong ga. Lofotfisket 44 tusen tonn, mot ca. 34 tusen tonn i 958 og 2:3 tusen tonn i 957 som hadde det aveste utbyttet siden 98. En ser eers at nedgangen i Lofotfisket siden årene ike etter krigen er enda mer drastisk enn nedgangen i det totae skreifiswt. Den økende betydning av garnfisket de siste årene i < ~ ~ ~ LOFO T F S K ET fangst og detagese a ~ \ g 2 -~ J D / \ -. 2 ~/ 40 28tr-t ! i Fiskere i i /\ i _ ',2,~::~-~! \ja'-+'~------h;,--\ -~~~ ('\ ~ ~ ~ : ) \ t Fa.?gs '.. \ 90 \ ",., \'i i,, i ~ i i :~ :: ' VTJ~. i --~---y-r---~~ \ -- \ - J \ ~. \_ JO 6 i v \ ry 20 4~ ~----~----~ ~--!O 2 ~' ~~~~~~-~~~~~j~- ~ Ja JB sa s sa Fig. 3. Utbyttet nv- J~ofotisket H/30-!fif) og det-nke.,en måt som untn fiskere ti stede ved hovedoppteing<' 22. mars (jfr. tabe 7 JHket,t). I.

12 er også tydeig i Lofotstatistikken, menf færig juksa har tatt stadig mindre deer av totakvantumet. Fig. 3 viser utbyttet sammeniknet med detakesen i Lofotfisket måt som anta fiskere ti stede ved hovedoppteingen 22. mars hvert år. En ser at stort sett er km ven som viser detakesen forskjøvet ti høyre i forhod ti utbyttekurven. Det tyder på at detakesen et år bant annet be Btemmes av utbyttet de nærmest foregående år. Forhodet meom detakese og utbyttet har som en ser variert meget sterkt de siste tredve år. Des viser disse variasjonene svingninger i tarikheten av den tigjengeige fiskebestanden fnt år ti år, ces er ce uttrykk for at eet har funnet sted endringer i fiskemetoder, redskaper og båter. For eksempe har innføringen av ekkoodd og radioteefon i fiskefåten utvisomt effektivisert fisket, eet samme gjeder bruken av nmstfibermateriaer i fiskeredskapene, anvendesen av snurpenot og den fminneige modemisering av fiskefåten. Vi er ikke i stand ti å måe innhytesen av disse faktorene i tiskeinnsatsen, og det ønner seg derfor ikke å diskutere nærmere thyttet pr. detaker i LofotfiRket over noen engre periode. Fig. 4 viser detakesen i Lofoten siden H 50 forcet på redskaper. Figuren bygger på hovedoppteingen 22. mam. En bør være oppmerk Bom på at i noen år var eer en de fiskere som skiftet over fra andre redskaper ti not ved notfibkets begynnese. De er her oppført som notfiskere. Det mest fremtredende trekk i figuren er cen høye detakesen i notfisket fra Dii ti Di'iG. Siden 0:3() mr detakeben på garn, ine og jukba bare vist små Pndringer. /000 mann 22 /0 LOFOTFISKET DELTAKELSE PÅ REDSKAPER Fig. +. J)pJtak< s< J i Lofotfisk< t!).)(--f);)!) forc<'t p[t hntksnrt (jfr. t<iih' S i>nkns). LOFOTFISKET iandbrakt fangst i distrikter Fig. ii. Forckingcn på distrikter H\' den iand brakte fangsten i Lofoten i ck sist< tm m (jft. tabe f haknrst.). Fordeingen nv den iand brakte fnngst på distrikter i Lofoten er vist i fig. G hvor forhodene i HG7 ti H5! kan sammenimes med gjennomsnittet for årene H50~5Ø. Vi antar at denne fremstiingen gir et tim.c rmet riktig bide av fangstområdene, dvs. at den overveiende de av fisken er fanget i det distrikt hvor den bir iandbrakt. Figuren viser at i HJ57 og 968 be det tatt forhodsvis store kvanta for Værøy og Røst. H 50 var et mer utpreget Øst.ofotfiske. S kreibesta.nd en. Fig. G viser adersfordeingen i prøver av inefisk fra Lofoten siden HJ4G. Enkete årskasser har som det sees dominert adersfordeingene i en rekke år sik som årskuet H:37 fra H4G ti H4H. Arskassene H42 og H4-:3 var de som utgjorde hovedparten av fisken fra!)[)o ti!);38 og endeig har eet i de siste årene vært fisk gytt i H48, 040 og 050 som har vært angt tarikest. Disse variasjonene i de enkete årskassenes taijrikhet gjør seg også i høy grad merkbare på yngre aderstrinn i torskens iv. Vi skue derfor vente at acersuncersøkeser av ungtorsken i Barentshavet. gir rebntater som direkte kan Rammeniknes med skreiens ader senere. Fig. 7 viser en sik sammen stiing av adersmateriae fra forskjeige områder og forskjeige aderstrinn i torskens iv. Det viser seg å være en god overensstemmese meom a,cersforceingene i Lofoten i ØfiR, ved Finnmark i Ø5fi og Barentshavet og ved Hvaban i Of54-. Tisva-

13 edre :~ US.SR. BARENTSHAVET Trå O.~".. ON JO ~-~~~-~L~-- ""---'n_, 9_4_8 O ~-=-.!2._ii o US.SR. BJORNOYA- SP! TS BERGEN ~----Dh~ = ~ ~ u~ -o ~~ D ""' --\~-----= ~ [_Lo_=-- ~--~._IL~----= JO J960 Fig. 7. Ackrsforceinger av ungtor,.;k fra fo skjcige onn å der sammc nimd t'd ackrsfordpinger av,;]uei i Lofoten. fra Lofoten i Ui)() og benytte den gjennomsnittige endring fra en adersgruppe ti den neste over de siste fem år. En annen er å finne et vikårig må for årskassenes innbyrdes styrkeforhod og kombinere det mec den gjennomsnittige adersfoneingen i Lofoten i de siste årene. Resutatene av disse tre metodene er, som det fremgår av fig. i:\, i god overensstemmese, så det er høyst sannsynig et ganske påiteig resutat vi er kommet frem ti når det gjeder sueiens ader. Vi ser at ti års gamme fisk kommer ti å dominere i skreibestnnccn i 95 Fi'. G. A d rsfordeingen <Y skrei fanget med in<: i Lofott n H4G-\JM. L of o ten 960 Line Bereknet ader 950 ren de overensstemmeser finner vi for årene H5U,!J56 og!55. På dette grunnftget kan vi berekne en adersfordeing for Lofoten HGO ved å ta de simpe gjennomsnittene fm dataene i!!57 og 966 fra de nordige områdene. Der er også andre metoder som kan brnkes ti å finne den sannsynige adersfordeingen av skreien i!hio. En er å ta ntgangspmkt i ndersfoneingen Fig. S. For~kjeig.e berekninger ny so t ic s trer i!hhi~ Skdn;km vering: i foge ungtorskc ns adej sfoneing. H<wison ~ tn sk'iy''ig: PLter advren HY skrpi('t i. n;;n. Kr,\'s..;~: d\:rt- Y'I'ing: ett P' \J': ddnssc'nes s ~:t kr: og rd\:'pipiik gj.snit t~idd< J. 3

14 Tabe 4. Den recttive a ri/cheten av årskassene 946~52 måt L ungt o rs kbestmuen. Ar"kasser A B c It h e n b -!-- e :3 H ,:3 55 0,45 0,:35 o,n 0,! ,2 57 0,7:3 o,n o, 7() O,H 048 4:3\ 24,4 8,20. 7,08,:~:3 )!),\) 52!) 74,4 7H,45,02,05,7!) i58,8 77 2,04 2,HJ 2,:Hi 2, :3 CJ7,2 62 0,80 o, 79 0,69 0, ca. 20 :ca. 4,8 26 0,:33 0,20 0,35 0,2! A) Ae nasjoners t.otae fangst t.i og nwc 7 års ader i mi. stk. B) Engesk fangst pr. fa.ngstinnsats Svabard adersgruppoue 4-7 år B) Antn fisk pr. enhet fangst innsats. C) Prosent tiskudd ti ndcrsgruppone 4-7 år. Vårtorskdisket ine. n) Verdiene i A) dividert mod gjonnomsnittc>t for ne {n skn"sene. b) og c) Tisvarende a).!60. Sammeniknet med de siste fem årene bir fisken uvanig gamme. Disse arersuncersøkesene er nyttige på fere vis. De demonstrerer enheten i torskebestanden, og de er en støtte når vi ska forsøke å forutsi hvordan tarikheten av skreibestanden vi bi i neste sesong. Her er vi straks på noe mer gyngende grunn, men vi vi gjerne få vise en metode ti å foreta sike berekninger og resutatene den gir. Av adersnncersøkesene har vi sett at eet må være styrken av de årskassene som bir 8 ti 2 år i neste sesong som vi bestemme skreibestancens størrese i!60, dvs. årskassene 948 ti 952. Disse årskassene kjenner vi fm ungtorskfisket.. Ved hjep av fangststatistikk og de adersprøvene som de fon;kjeige nasjoner samer inn, kan vi for eksempe ansagsvis berekne hvor mange miioner fisk hver årskasse har ytt ti eet totae fisket som ung umoden torsk. Tabe 4 viser disse taene sammen med to andre må for tarikheten av årskassene H46 ti 962. Gjennomsnittet i siste koonne i tabe 4 gir et samet ttrykk for disse observasjonene. Vi har også hatt føing med årskassene H5:3 og 954, men materiaet fra disse er ennå ufustendig. Foreøpig ser det ut ti at disse to årskassene er noenunde middes tarike, omtrent som H5-årskassen. Der::;om disse årskassene vi her er interessert i har Yært. utsatt for noenunde samme beskatning i oppvekstområdet, så må vi vente at de vi opptre med samme innbyrdes tarikhet også i skreibestanden. På hvike aderstrinn er eet så årskassene gjør seg gjedende i skreibestanden? Gjennomsnittsaderen av skreien gir oss svaret på dette spørsmået. I fig.!) viser det øverste diagrammet den gjennomsnittige adersfordeingen av inefisk Lofoten i ce siste fem år. Denne fordeingen er samtidig et, uttrykk for beskatningsforøpet for en årskasse, bestemt av kjønnsmodningsaceren og dødeigheten i bestanden. Vi ser at en årskasse har sin største tarikhet som skrei når den er ni år, men også som 8 og O års fisk er den godt representert. Kombinerer vi nå våre må for de enkete årskassenes styrke med den gjennomsnittige tarikheten av de tisvarende adersgruppene hos skreien, så får vi et uttrykk for skreibestancens størrese. I fig. H er dette gjort for årene UJ58, 959 og H)(30. Btter denne berekningsmåten var skreibestanden av omtrent samme tarikhet i 958 og i H5!J. I!)60 vi den være ca. 25% mindre enn i HM. Et forhod som en må ta med i betraktning i BESK A TNINGSALDER % LINE BESTAND BESTAND LINE GARN JJ :";: C: )... h. V) 959 V) JJ ~ JJ V) V)... "" :";: V) C: o"' Fig. 9. ArskassPnes styrke i skreibestancen 958-9()0 og bprc>kninger nv svingningpne i bestandens tnrikwt.

15 disse beremingeue er at de forskjeige redskt~penp som brukes i skreifisket er seektive. Det er ve kjent at garnfisken er større enn inefisken. Adersfordeingen på garn bir derfor forskjeig fm den vi finner for inefisken. Fig.!J viser også hvordan 'tørresen av bestanden varierer når berekningene baseres på garn fisk. I H60 vi det ea være ca. 20% miudre fisk enn i H5H. Nå ska vi ikke egge for stor vekt på akkurat disse taene 20-25%. Berekningene er bygget på bioogiske ovmessigheter som ikke gir samme sikkerhet som fysiske over. Men eet skue være grunnag for å kunne si at skreibestanden i 960 neppe bir større enn den var i 959, sannsynigvis en de mindre. På engere sikt er utsiktene dessverre ikke særig oppmuntrende. Det faktiske forhod er troig at vi i fjor passerte en topp i bestanesstørrese, og at vi i en de år fremover må vente reativ iten rekruttering som føge av forhodsvis svake årskasser. Nå er det grunn ti å merke seg at bestandens tarikhet og utbytte av fisket ikke er ett og det samme. Vi vet nok a,t på engere sikt er der en ganske nøye sammenheng meom bestandsstørresen og utbyttet av fisket. J\fen i de enkete årene kan dette forhodet vnriere betydeig JH grunn av endringer i fiskeforhod og i værforhod. Noen år står fisken godt konsentrert på gode vekjente fiskepasser. Andre år sprer den seg mer utover større deer av kysten og bir mindre tigjengeig for fiskerne. Dette siste forhodet var nok en av årsakene ti det uvanig ave utbyttet av skreifisket i HJ57, idet en større ce enn va,nig av skreien gikk forbi Lofoten ti sørigere gytefet. Det er troig riktig å se denne sørige vandringen i sammenheng med temperaturforhodene i Barentshavet. Siden høsten H56 har eet østige Barentshav vært kadere enn vanig og fisken har hatt en vestig fordeing i havet. Dette kan ha ført ti at en de av fisken er nådd enger nedover Norskekysten på sin gytevandring i H57, H58 og D6H sik som utbyttet av fisket og en de av gjenfangstene fra våre merkeforsøk viser. En de observasjoner fm Barentshavet høsten 95H tyder på at temperaturforhodene nå har endret seg og fisken har en mer østig fordeing i havet enn i de siste tre år. Dette kan muigens føre ti at vi får en bedre konsentrasjon av skreien i Lofoten i H60 enn tifeet har vært i de senere årene, noe som da kanskje kan oppheve virkningen av reduksjonene i bestanden fra 959 ti

16 Tabe 5. 8 km:fi s ket. Utbyttet ford.et på fyker ('' unn 8øyd.fisk). More og Romsda T'onccng Xm dnnd Trons F"~innrnark Tota sorfor DBO :38: :3899!) f) 0!)6 6 G () 77:30 :3 27 f) f5 G : !) 767G 6 2:36 i :~ :36782 :3: ;50 :3275 9:370 : () G50 8:3:'5!)528 3 an o 6 75!) : :3 85fi G:35 4 :3() i5 726 :3() ()()\) (4!):3 84H :3H :n :3 :3G8 28; :308 HH78 247BH D84!)48 004:2 OGH 4!)(H 294H : :322 I:HO () :3 3HO (i 5 52 i3fi G G () 2!) G8G : DD 547 ] :34 4: )5 2 f5ri3 GD564 ;)055 i3 OJ 7 8) G7 2D () :3:324 :3!)()() :3[) D G i5 :36 242D G!5:3 72 HO : :i!7i) () o!) 92 I 042 0!55 4!) :0:34 ;)()() 7MHHi 4 7()0 74! DO!4 7 ]!) i30g2 H () 80: ! :37 490Gf ! n9o noo 002G4 r525 :i7f:i 2208 ;5: G :3428 () ' ()8 85! r5 8G G7G GGBO:j f);)[j (i[) i} 8:30 5:3 D8ti O 24 I:HHO 8085 [j(j ()2 72 7H7G DOD 0: :3884 ;);') 0:3!) 7 08G f 20 ;)!) 407 ;) n Boa 27i) (j \ ]!);)!) :302 :3 3!)() 57 :32H 7 8()8 :3 9:3 8H 82G Kide: ':\'orges Fiskerier. F'iskeridiredm en, Bt'rgen HiO-!Mi. og Fiskeridirt domtots kontor for statistikk. Bergen.

17 ~----- Tnhe n. 8kre;[i8ke på hee cy8ten. Utbytte i f.onn or; anta stykker fordet. pr/ rer8capcr. 7.9.)0~.CJåfJ. Søyd vekt.. i Garn Krok Tonn 000 stk., Tonn 000 st.k. 'Tonn Sot i 000 stk. Trå Tonn Tonn Tota / J 000.si<. 0:30 :n 33 : : :3H H45 4(:) D!)50 5 f52 5:3 34 ]!)55 5() !) 57 DOS 4., )-()! ) -b - G5 Gni 5 474' ()2 83! :37 H7D :)G 3()2 5:3 028 G4 560! 60 7:3: 5:3 240! 4:3 800 :30 4:3 4 :-:3G 3H 74! 7:3 7!)8 78 :-5Hi 45 Hn2: ' 39 no! ')'-' 97C)I,JtJ -! 24 G56 7 ] : :n 322! 37 55: [ ] r) _u ),"3.'. '-' o o 0 7 ' 0 56 G3 575] i) 5(:) 7 5G3 600 {jf5 060! ] 4 3: DG 36 G04. D 04:-i 4:3 OGO G26 Ji) GI[ 2 H86 o G83 7 G08/ 0 082[ D 7H ] o ] o 505! 8 D88j o GI G 75 3Gi G J! f)') 380 7G 44G G7 :-\ d 55 7nn DS GG6, G4 5GOI [ Isoi 25 ooo! 2s 3oo 8 t G4 U 87H ' 2 456!) 360 i I!)() 20 no 22 4G8I : !70 :)t 9'3h - ~ uj ! IG 4 28!)3H : ~~ ~~~~ 3 07DI 0 948j O [ : :3 i 0!)54] G7 745j ! 22 44:-' () 77! : ()] :) 242: H 48 i 679) ] 5:-; ' 7GI8:3j OG 8:34j : OG 524) 0 7d 76 7:WI 8 03\; 24 nn J2D 4J!i 82!) ()2 2D 68GI : :'568 H4!74 52 IDG ;)i) :3!)6 20 ] 8() 2G :) :4 8 : ! 7 :3\ G4(j ih 220 2D 387 2:3 220 :n (-)G5 :w f G ()')')i ~ ~ !):39 no 947( 2.B8t ! !)] ()!)](-) G5 30Bf 5 5nn 8 085! o 8 o : 0 35' i 7DG! :3! 407! *4 OHO 348) 70 58oi *G D84 4 7fij 8\ 82() *2 4:7 * Trå ikke inkudert i xtykkanta. Bemerk: Anta stykker or borcmct ut, fra gjennom~nittsvektor av skrei på de forskjeige refbmper i Lofoten. Kid( : Norges Fisk<'riOJ', Fiskeridirr:ktorcn, Berg0n f:i-hii7, og Fisk'ridirC>ktora( nt.s konto!' foi' stnt.is(,jkk, Borgen. 7

18 Tabe 7. Lofo(fisket. Utbyttet i tonn og anta stykker f0 det på redskaper og detakesen i anta.fiskere ved hovedoppteningen Søyd vekt. 9:30.. H f) :38.. an.. f) !) f) a i Anta Garn Line.Tuk~P Xot. Tota nskero pr. Tonn 000 stk. Tonn 000 :otk. Tonn 000 stk. Tonn OOOstc. Tonn 000 stk. / 22. mars 84 73!) ] ! !) 84 t)65/ ni B 687! 3() 87() 35 (} (}03! 8 5()() 2() ] R 58øj () () , G2 2 G9G) O f) :35:3 4!) Is i O 848! 7 878/ i) 4'>0 ' : g (j 7:d 4 G42 6 a9o o.~!)~3 t_ o, i 2 55: f R07i i :3 459!)4 7/ 2 84R\ i) 2!)? '- -~ ~ :38HI.3 44 () 84f !i 2 6()8: 4 70??4r'>... -'- :n 5noj : R5j i 3G 034[ 8f 8!) 29 :3:34 :{ H L6,:) ')2'' ('':'.) h),),! : 3 423J ] 85() g 35 JO 8Ø8i \ i ')') 680: -- (_! o 3; H nsn ! not 9 ;57:3 O i ~~ ~~~~ O 248~ 8 :387i ) 8 Hn g 5:~ 6 bo (j 284 '3 ~a')i ' a~ - ) ') / a on! 4 G7: ') ''3': ~ ~~ ~) 24.% :3 527 H '>: 2 72() [ 7 850i. 7 i:>t). ~-) ) 3 923) 4!) [ i [ 6!) f) ;) 768i ] i5 333i 4 259; 4, i!) 943_ 2 84 i H 30 i5 84Di 4 aoa: () i 2 8oo H 7Di ()44: 2 988! 5 9(): 6 427: 4 3:36 ~ L!.. [I D uouj () 4 9no) i558i 2 36! :3 242 :3 48 a ~)!)n\ G48i 2 438[ 2 3.' 622 D2:3[ 3 3i : O Hi54 ()7 ()6() () ()8 20 ooo: 344 () 287! *4.28) 65 00: 7 757, 2() ! : 2(} ()08 80 G06i f) HD i f)() () 56 on8: 3 434j G) 3 754[ f3 23 2() f) 89 60(} , Ø2! 26 80:3!)4 2!) :3 55 F\ Ø HD5 G 2GO i :3 953 G 728 G7 76! G ()9 : D G HGii , nh GGn/ () ()45 2:8: G 7D DH4i 2G 760 ~. 0.,239' :3 6.02:3 57G 22H ! JO 8D 4 O()f)' 46 8()4\ I 4() 5 ~~~ ~~ ~!~/ ~ ::~ :3 R4j 8 :~ ) G7j 2:3 \ : O fj 8 fj * Rnurreva.d. Kide: < Lofotfisket>>, Arsberotning vedrørende Norgos :Fiskerier, Bergon H80-9i9. Anta fisk bereknot Pttor gjennomsniit,svekt ph forskjeige redskaper.

19 Tabe 8. Lofotfisket. Detakese. Anta båtet og fiskete ti stede ved hovedoppteingen 22. mats hvett åt, jor cet på Tedskap () Garn Line Jukse Not Båter Mann Båter Ji:Iann Båter :Niann Båter ~ann O O O O O D ' ! D ()7 i ()2 8() *() *24 * Snurrevad. Kide: <<Lofotfisket>>, Arsberetning vedrørende Norges Fiskerier, Bergen Båter Tota Mann O

20 Tabe 9. Lofotfisket. Iandbract fangst fordet på cistr icter Søyd vect. Øst Lofoten :\id tre Lofoten Vest Lofoten Vmrøy Røst Iandbrakt utenom Lofoten Tota 950 Tonn o % o 95 Tonn o % Tonn... % Tonn... % o 954 Tonn... % Tonn... % Tonn.... % Tonn... % Tonn... % Tonn... % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 O 55 4, , , , , , , , , ,9 i , , , , , , , , , , , , , , , , 05 0, , , , , , , , , , , ,0 Kide: <<Lofotfisket>>, Arsberetning vedrørende Norges Fiskerier, Bergen