FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FISKERI DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan. 222 Noregs Sidesasag optimistisk 50 års jubiant. 225 Ønskje om utvida sesong i Færingehavn. 230 Lover og forskrifter. 63. ARGANG Forside: Røst i mars Utgis hver 14. dag Foto: Sigbjørn Lomede. utarbeides A. K.V. vært preget av en rekke deutredninger som i og for seg har kommer inn tar departementet sikte på i august å fremegge er satt ti 20. juni i år. På grunnag av de uttaeser som vekommen. Forventningene ti panen er naturig nok store. Fiskeridepartementets utkast ti Langtidspan for fiskerinæringen er i disse dager sendt ti «høring». Uttaefristen utkastet gjengitt. senere nr. vi utkastet bi grundigere behandet og kommentert. dag vi vi nøye oss med å peke en stortingsmeding med forsag ti Langtidspan for fiskerinæringen. dette nr. av <<fiskets Gang» er hovedinnhodet i Det er første gang at det egges frem en sik samet pan for norsk fiskerinæring. Næringen har i hee etterkrigstiden et samet perspektiv. Av denne grunn hises Langtidspanen hatt mange gode forsag, men som ofte ikke har vært sett i fremtidig struktur både i fåten, fiskeforedingen og organiseringen av omsetningen av tivirkede produkter. Ti en viss i ae tifee er kart, er at Langtidspanen bør studeres grundig av ae de som på en eer annen måte har tiknytning ti grad gjeder dette også eksporten av fisk og 1iskeprodu~.<ter. om panen. Det er naturig og forståeig fordi det berører Om de innfris for ae, kan sevføgeig diskuteres. Det som Det er ve på disse fet at en kan vente den sterkeste debatt regionae spørsmå. Mye vi derfor overates W fiskerimyndighetene når hovedmåene for næringen er karagt gjennom Stortingsbehandingen og ska settes ut i ivet. direkte ae de som er tiknyttet næringen enten det er i seve fisket, foreding eer eksport. En <an på den annen side ikke regne med at Langtidspanen kan gå i særig detaj når det gjeder okae eer Panen trekker interessante konkusjoner når det gjeder Enkete spørsmå overates ti videre utredning. Det er LANGTIDSPLANEN 195 Lofotsesongen 1977 kvantummessig et normaår Reportasjer Intervjuer fra årets Lofot~iske. 226 Kvotane for Poen, Portuga, AustTyskand og Færøyane. av konsesjonsordningen for ringnotfåten.) ønsket om særig omstridte spørsmå (f.e<s. praktiseringen også forståeig sev om nok noe mer konkret kunne vært vi være verdifue for departementet når St.medingen ska foruten kommunenes generapaner. Det er åpenbart at det samfunnsmessige panegging ofte spriker nokså mye. siste Det er mitt håp at forsaget ti Langtidspanen vi bi gjenstand for en sakig debatt og munne ut i synspunkter som fere kommuner, deretter kom Landsdespanene for Nord 1 Oårsperiode har fiskerinæringen eer deer av den vært Et spørsmå som en ikke kan unngå å peke på i forbindese med en Langtidspan for fiskerinæringen er at den Så kom arbeidet med fykene sine fykespaner behandet i en rekke typer paner: Regionpaner for to eer har vært nedagt enormt med ressurser i dette paneggingsarbeidet. Mye av denne paneggingen har neppe <<gått opp». organisasjoner, institusjoner o.. som nå har fått panen ti de enkete paner diskuteres. Norge, Trøndeag og Vestandet som be utarbeidet i årene andsdeer, fyker og kommuner. Det er å håpe at Langtidspanen for fiskerinæringen kan være med å gi et sikt samet ska ykkes, er ti en viss grad avhengig av de nærmere 70 sammen med perioden for neste angtidsprogram, perspektiv for den øvrige panegningsvirksomhet. Om det uttaese. Det vi igjen avhenge av om debatten konsentreres om de større, mer prinsipiee spørsmå og at detajene overates ti gjennomføringsfasen som i hovedsak vi fae Derfor <an nok verdien av fiskerinæringens behanding i Den må danne grunnaget for paneggingen i de enkete En samet Langtidspan for fiskerinæringen har manget. forrige nummer av Fiskets Gang, i nr. 6, hadde badet på denne pass en <<eder» under overskriften «Statens Fiskarbanks utånsvirksomhet. Ved en forveksing be signaturen A. passert under oppsettet. Dette var imidertid skrevet av direktøren i Statens Fiskarbank, Arnuv Midtgaard. Vi bekager meget den feien som er gjort.

3 MEN FISKET HAR VÆRT SKEIVT FORDELT Arets Lofotfiske ebber nå ut, men er enda ikke over. Suttresutatet foreigger derfor ikke. Men vi kan at nå så fast at fisket har vært bedre enn de tre foregående sesonger. Pr. 16. apri var det innen oppsynsdistriktet fisket F. G. nr. 7/8, 21. apri Denne oppstiingen er kun tatt med for å iustrere avviket i år fra fisket i et år med «normat» innsig og fiskemønster. Når en ser på taene bør en ha i mente at det totat er fisket mer i år enn i fjor. Båter fra hee kysten detar i Lofotfisket. Dette er «J. S. Gije» av Farsund tonn tonn tonn tonn Svovær Henningsvær Reine o o Røst Det be fisket forhodsvis bedre de første ukene av denne sesongen enn det be i fjor. Men i mars, den perioden som normat gir store kvanta, gikk årets fiske reativt sett tibake. Dette har sammenheng med at hovedinnsiget i AustLofoten synes å ha utebitt i år. Bant annet derfor har årets Lofotfiske bitt karakterisert som uvanig. Ser en på ta for iandbragt kvantum i fiskevær i uike deer av Lofoten, vi en få bekreftet den amenne oppfatning at det er VestLofoten som har hatt fisket i år. Det er enge siden sist tyngden av Lofotfisket å i VestLofoten. På Røst sies det at man der ikke kan huske å ha oppevd maken ti godt fiske. Iandført kvantum i fiskevær i årets sesong sammenignet med kvantumet ti samme tid i fjor: tonn skrei, og kvantumet vi sevsagt øke noe før oppsynet heves og sesongen offisiet er sutt be det i at fisket tonn og i føge hovedteingen detok fiskere. årets sesong har fiskere med båter vært med i føge de ta som foreigger nå. LOFOTSESONGEN 1977 KVANTUMMESSIG ET <<NORMALÅR>>

4 optimistiske? var de norske data for 1976 tigjengeig tonn såkat «Murmansktorsk». Garnbåter under trekking på Austnesfjorden. Været har vært uvanig godt gjennom mesteparten av sesongen. Det fiske som et «normaår» hva kvantum angår. Beregningene på forhånd antydet et større utbytte av årets fiske. To tromsøværinger gjør opp dagens fangst. stie. Utvagsformann Hege Hanssen har karakterisert årets Lofot har stort sett vært kadt, kart og 196 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 Var prognosene for Før nyttår bir det hvert år foretatt en beregning av ventet forandring av skreibestanden fra inneværende år ti det føgende. Ved bestanden. føge bestemmesene kunne det begge år fanges 81 O 000 Dette taet øker ti 86 prosent dersom ae data fra 1976 inngår i fra de viktigste and som detok i De mest tarike adersgruppene i fangsten i 1977 var ventet å bi 8 og 7 år game fisk, det vi si 1969 og 1970årskassene. Disse vie juetider i 1976 be sike beregninger foretatt for ventet bestandsutviking i Grunnaget for beregningen var tigjengeig materiae fisket på den norskarktiske torsken i 1975 og tidigere. tiegg tonn norskarktisk torsk. tiegg kvoteordning for fisket på denne kunne Norge fange tonn var det ventet at skreibestanden, kysttorsk og USSR kunne range 71 prosent i vekt fra 1976 ti og ae edre fisk, vie øke med her regnet som 1/2 av 7 åringene ikke be overskredet i disse årene, beregningene. Dersom det hvert skreibestanden bare vie øke med 48 prosent fra 1976 ti av årene 1975 og 1976 derimot var bitt fisket tonn norskarktisk torsk, måtte en vente at For både 1975 og 1976 var det en Under forutsetning av at kvotene

5 også ventet at fiskestørresen vie bi sik at den tigjengeige bestand for garn vie øke noe mer enn for krokredskapene. Enda er svært få data fra årets skreifiske og da særig fra Lofotfisket opparbeidet. De eksisterende oppysninger gir imidertid grunn ti visse refeksjoner. Fra skreifisket innsames i dag bare fangstoppgaver fra Lofotfisket. Pr. 16. apri var Lofotkvantumet kommet opp i nær tonn mot tonn for hee Innen oppsynet heves er det grunn ti å F. G. nr. 7/8, 21. apri Det er ofte sik både i Staten og det private næringsiv at en kan ese en persons stiing og viktighet ut av størresen på kontoret og skrivebordsmåene. Den som ikke vet bedre, kan derfor tro han er kommet fei, når han trer inn på det beskjedne kontoret «Lofotgeneraen» Hege Hanssen deer med sin sekretær i Råfiskagets bygg i Svovær. Men autoriteten bak skrivebordet er ikke ti å ta fei av. Vi burde ve heer sagt «Lofotadmiraen», for det er først og fremst det som foregår på sjøen, i Lofotsesongen, Hege Hanssen har styringen med. paragraf 53 i Lov om satvannsfiskeriene, står det: «samtige oppsynsdistrikt ska det være en fees formann som bir oppnevnt av Kongen.» Denne fees formann, utvagsformannen for Lofotfisket, er Hege Hanssen, og det har han vært i en årrekke. Men Hege Hanssen er også oppsynssjef, øverste poitimyndighet for stridbare fiskere i kamp om passen på Lofothavet. Han er den første som på samme tid sitter i begge disse stiingene, og han har de beste forutsetninger for å fye dem begge. Ved siden av de rent personige egenskaper, kan han støtte seg ti 35 års erfaring som aktiv fisker. Hege Hanssen hadde egen båt i ae disse åra, og drev med de feste aktuee brukstyper, garn, ine og not: Det siste er ikke minst viktig. Det understreker at mannen på toppen er «vår mann» for ae ofotfiskere uansett brukskasse. Hege Hanssen har også so id erfaring fra fiskernes organisasjoner. Norges Fiskarag har han gått gradene fra okaaget ti andsstyret. Hvor enge var du i andsstyret, Hege Hanssen? «åtte år ti 1964, da Magnus Andersen gikk fra stiingen som <<LOFOTGENERALEN>> regne med at kvantumet vi komme opp i ca tonn. Dette betyr en økning på ca. 40 prosent i forhod ti For garn synes økningen å bi ca. 50 prosent, mens den for krokredskaper ser ut ti å bi nær 35 prosent. Da detakesen har vært nær den samme i 1976 og 1977, er økningen i fangstkvantumet bitt noe avere enn ventet. Arsaken kan være at beregningene har vært for optimistiske. Enda finnes det imidertid ikke data som viser dette. På den annen side er det forhod som tyder på at tigjengeigheten av fisken i Lofoten har vært mindre i 1977 enn i Dette kan skydes at fisken i større omfang be stående på feter utenfor Lofoten, noe det meget gode fisket på yttersida av Lofoten og Vesteråen kan tyde på. tiegg ser det ut ti at en de av den fisken som kom inn i Lofoten be stående sik ti at den to Mesteparten av skreien går ti henging. tat be mindre tigjengeig for redskapene. Ekkoregistreringer kan tyde på at forhodsvis mindre 'fisk nådde frem ti ØstLofoten, og at en de be stående på dypere vann enn redskapene vanigvis bir satt. Ae disse forhod vi bevi rke et avere kvantum enn om fisken hadde oppført seg på samme måte som i forårsake at fisken var ventet å bi gjennomgående småfaen. Det var

6 «Nei, det har gått greit. Jeg var jo itt i tvi da Fiskeridirektøren 198 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 Det er detajerte reger for hvor og hvordan det kan fiskes i Lofoten i oppsynstiden. Bestemmesene kan synes kompiserte, men er hensiktsmessige, skapt av ekspertisen ; fiskerne sev. Det er enge siden det var fritt sag på Lofothavet. Skreifisket samer hvert år tusener av fiskere, og det be tidig kart at når så mange jakter på fisken på et forhodsvis begrenset område, måtte det reger ti for å skape orden og tinærmet ike muigheter for ae. At i den første ov om ofotfiskeriene i 1897, be fiskerne sev, innen visse rammer, gitt ansvaret for å utforme regeverket. Hege Hanssen. skreisesongen er Lofoten inndet i 12 oppsynsdistrikter. Når hovedmassen av fiskerne er kommet ti Lofoten, veges det såkate tisynsmenn i hvert distrikt. Dette er vanigvis erfarne fiskere som ska hjepe ti å påse at regene overhodes i deres distrikt. En uke senere veger tisynsmennene et visst anta utvagsmedemmer for sin brukskasse. Garnfiskere veger sine utvagsmedemmer, juksafiskerne sine, osv. Det må være et visst anta fiskere påmedt i en brukskasse i et oppsynsdistrikt for at brukskassen ska få vagt medemmer ti utvaget. Utvagsformannen for Lofoten ser ti at vagene bir rett gjennomført. Han er også, som det går fram av navnet, formann for, og eder møtene i de forskjeige utvag. Innen de rammer oven gir, avgjør utvaget i et opp synsdistrikt hvike bestemmeser som ska gjede for fisket der. Utvaget er den «ovgivende forsaming» i sitt oppsynsdistrikt. Ved stemmeikhet i et utvag, avgjør i departementet. For å unngå brukskoisjoner meom forskjeige typer redskap, er de feste fiskefetene oppdet i et utvag kan ankes ti Fiskeridepartementet. formannens stemme. Avgjøreser områder der det bare kan fiskes med en eer fere bestemte redskapstyper eer brukskasser. Fiskefetene er i hovedsak det i tre: garnhav, inehav, og feeshav. På disse områdene bir det så satt av mindre fet, snurrevadteiger, der de båtene som driver med snurrevad kan fiske om dagen fra kokka 1000, eventuet fra garn og ine N ærdemokrati med tradisjoner spurte om jeg kunne tenke meg oppgavene som oppsynssjef også. Men praksis har vist at kombinasjonen går fint.» Det er ingen fiskere som synes du har for mye makt? «Har ikke fått kager ti denne tid!» smier Hege Hanssen. Det gjør han for øvrig ofte og hjerteig. utvagsformann ti fiskeriministerposten. Da overtok jeg som utvagsformann.» Du er både «ovgivende» og «Utøvende» makt på Lofothavet; utvagsformann, og nå på tredje året også oppsynssjef. Skaper det probemer å være «to mann i en»? fiskerne er ferdig med å trekke redskapen. Juksafiskerne kan fiske over at. Feeshav betyr at både garn og inefiskere kan drive der. Praksis på feeshav er at garnfiskerne setter bruket først, så setter inefiskerne inene enger opp i sjøen. Neste morgen trekker inefiskerne sevsagt først, garnfiskerne etterpå. Bestemmesene sier når fiskerne har ov ti å være på fetet. Der er detajerte vedtekter for f.eks. merking av bruk, beastning av føytgarn, og hvor mange garnenker det er ov å drive med i de forskjeige oppsynsdistrikt. Hvert år gir utvagsformannen ut et hefte med ae gjedende vedtekter og oversikt over hvem som er vagt inn i de forskjeige utvag.

7 Hvem håndhever regene? Vi spør Hege Hanssen om det «16 mann og 8 båter». burde vi jo ha sagt? Møtet i utvaget for Røst oppsynsdistrikt er formet sutt. Men utvagsmedemmene fortsetter diskusjonen over kartet. Fra v. Henrik Karsen, Einar Karsen, Steinar Mørch Hansen og Jørgen Johnsen, ae fra Røst. «godstoen» ti høyre, utvagsformann Hege Hansen. Det bir ett trangt om passen når mange båter fisker på et begrenset område. Er det nok? «A ja, vi kunne nok godt hatt fere. Men stort sett er det jo roig på havet,» smier han. Ti sutt, oppsynssjef og utvagsformann Hege Hanssen, trives du med jobben eer jobbene, sjoner er det jo som oftest faststående redskap det går ut over, og som eventuet går tapt.» Hvor mange mann har oppsynssjefen under seg? Det gjør oppsynet, «den utøvende makt». For å se ti at fiskerne respekterer vedtektene, har oppsynssjefen fok og båter ti disposisjon. Overtredeser fører ti anmedese og foreegg. Bir ikke «Det kan bi ang arbeidsdag. Men oppgavene er interessante, sev om det ofte er mange «foker» å ordne opp i. Det er ikke så ett å skifte so og vind!» Det kan vi uten videre si oss enig i. Men for oss ser det ut for at han greier akkurat det på en adees utmerket måte. andre have i Bjarkøy. Men etter eget utsagn trives han utmerket også med det. har vært mange anmedeser denne sesongen? «Det har vært i overkant av det som har vært vanig de siste årene». Hvor igger de største probemene? «Det er jo hest på snurrevadteigene det bir probem. Fiskere som driver med faststående redskap hevder at aktiv redskap som snurrevad, ikke kan innpasses i Lofotfisket. Det vi uunngåeig føre med seg konfikter. Ved brukskoi foreegget vedtatt, går saka ti retten. Da møter oppsynssjefen som aktor. Han møter riktig nok ikke atid personig. Det er innarbeidet praksis at hans underordnede, oppsynsbetjentene, kan møte i hans sted. Fiskere som tar ettvint på regeverket, kommer i oppsynssjefens kartotek. bor have året i Svovær og det er 64 år og «angtidspender» Vi kan egge ti at Hege Hanssen F. G. nr. 7/8, 21. apri

8 tifreds med årets sesong. Vi har 40 øre kioen i favør av fisk ti ti å satse på sating. Fantastisk fiske ved Røst: 200 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 Dette opp ever man bare en gang i i vet! sier op pkjøper Chares Johansen Bare fuhengte hjeer å se på Røst i år! Fotoet er tatt dagen f)tter vår samtae med Chares Johansen, der han etteryste kjøpefartøyer. Denne dagen kom de. Ti høyre i bidet ser vi det første som nettopp har agt seg ti på havna. Vest~Lofoten og spesiet her på Røst, har vi a grunn ti å være ve adri oppevd maken ti tiførser, og været har vært det beste i ni sammenhengende driftsuker. Ikke en gang de edste her på Røst, av dem jeg har snakket med, kan huske å ha oppevd så godt fiske tidigere. Det gedeige er at fisket har sått ti for ae brukskasser. Linefiskerne har fisket godt siden 20. januar. Jeg kan skyte inn at det er første gang etter det jeg kjenner ti, at fisket har sått ti så jevnt både på ytter og innersida av Røst. Linebåter har driftet uteukkende på yttersida med gimrende resutat, og det gedeige er at båter som bare har driftet på innersida har gjort det tisvarende godt. februar er en sikker skreimåned på grunn av fisket på yttersida. Godt Fra gammet av har vi atid sagt at Det bir snakket om avtakskrise og fiskestopp i Værøy og Røst. Har det bitt for mye av det gode denne sesongen? Mottakskapasiteten har vært var naturig at vi i første omgang konsentrerte oss om tørrfiskproduksjon. Tørrfiskproduksjon har jo gjennom ae år vært Røsts spesiaitet. Temperaturene her ute er, som de feste sikkert kjenner ti, meget gunstige for henging av fisk. topp utnyttet siden 1 O. februar. Det fiske på innersida har vært mer sporadisk. Garnbåtene kom først skikkeig i gang mot sutten av februar, så første de av sesongen var bom for dem. Men det har de mer enn rettet opp ti nå 25. mars. Fere garnbåter har for engst evert hundre tonn. Da bir det penger av det for de 56 mann som er om bord! å ta imot råfisken fordi vi fortsatt har at vi har produsert av satfisk den at vi ikke har fått evere en kio satfisk siden sesongen startet. Vie større satsing på satfiskproduksjon ha ettet avtaket? vie simpethen ikke hatt pass ti Dessuten gir denne anvendesen av skreien det beste utbyttet for fiskerne. Prisforskjeen ti fisker på satfiskproduksjon, vie vi ha fått henging, skapte jo en viss iritasjon hos fiskerne, og dette var også en grunn ti at vi vagte tørrfiskproduksjon. Sik sikret vi vår produksjon, og fiskerne fikk topppris. enda større mottaksprobemer. Vi Sike omsetningsforhod virker ikke iggende på ager. Situasjonen er akkurat tiokkende, og frister ikke Nei, dersom vi hadde foretrukket

9 aneggene. Våre fok er overarbeidet. De henger i ti angt på natt for å få fisken unna. Med en sik samarbeidsordning kunne de fått en sårt titrengt pause. Dessuten kunne det gitt oss anedning ti å rigge ti nye hjeer som i sin tur inntekter for fiskerne som kunne fått evere mer fisk ti henging. Den fisken som går ti henging får de som kjent best betat for. Men Råfiskaget vi ikke tiate dette. Den regeen bør oppmykes. Fisket i AustLofoten har vært i te å s< ryte av! «Nei, sesongen her austpå har vært ite å skryte av i år,» sier skipper Gudof Endresen, og fru Endresen og mannskap Asmund Lund er enige. Vi sår av en prat med de tre inne på egnebua i Henningsvær. F. G. nr. 7/8, 21. apri Chares Johansen har adri oppevd maken ti årets storsesong. Videre forbyr Råfiskaget frameie av fiskebruk i mottakssesongen. Det vie ha vært ti stor hjep både vendt oss ti bruk i andre vær, som på grunn av at fisket er konsentrert vanige vikår og på Råfiskagets suttseder. Dersom du hadde bruk i Svovær, manget fisk, og visste at jeg si ti deg: Kom hit med røringsbåt og eget mannskap, så ska du få eie mitt anegg noen dager! Dette fisken nå når både hjeer og satfisk/agre er tue? for å avhjepe mottaket av fisk. fisket so ti for fut for et enket Hva vi dere gjøre med rå var vanig praksis i Lofoten før, og var ti fees beste både for fiskere, vær, var der oppkjøper og satefartøy på pass i været innen kort tid. Men dette har ikke skjedd nå ti tross for at vi har gjort fere henvendeser ti Råfiskagets kontor i Svovær om sike supement sik at de kunne ha kjøpt den fisk for oss og fiskerne om vi kunne ha ha samarbeidet med disse brukene her ute, manger fisk. Vi vie gjerne være ikegydig om den som kjøpte fisken het Richardsen, Jensen eer Johansen, så enge vedkommende var godkjent kjøper av Norges Råfiskag og kjøpet skjedde på de de måtte ha behov for via vårt anegg. Jeg synes det er uforståeig at vi ikke ska få ov ti å samarbeide på den måten. Det burde hodt på å drukne i fisk, kunne jeg tivirkere, og de som arbeider ved Siste inestampen er kar og Asmund Lund tar to minutt ti ære for fotografen. Tidigere var det vanig at når De tre gjør kar de siste inestam pene, kveier og egner reke med øvde fingre. Fjerdemann i aget fikk vi ikke hise på. Han hadde gått om bord på «Tennskjærbuen» at. «Tennskjærbuen» av Herøy er en game soide sorten, bygd i ytterigere vie ha hjupet på avtakssituasjonen. Hjemateriaer igger kar. Det vie også gitt bedre inebåt på 47 fot, en trebåt av den

10 Den drar på årene, men gjør fortsatt jobben. «Vi hadde to fine sett ved Røst. Men vi måtte gå austover igjen», sier Endresen. «Vi er avhengige av egnebu, og det fikk vi ikke der ute. Der var også vanskeig å få evert fisken. Men nok av fisk å få, var det.» Nå fisker «Tennskjærbuen» ut fra Henningsvær. De driver på innersida av Lofoten. «De gjør det bedre de båtene som driver på yttersida», sier skipperen, «men ti det trengs grovere bruk.» Han forteer at de vanigvis fisker med anger. Men nå driver de med De egner med reke. For øyebikket ser det ut for at det er det skreien vi ha. «Tennskjærbuen» har fisket mindre denne sesongen enn i et normaår på Lofoten. Da vi snakket med dem, var de begynt på niende driftsuke, og hadde fått ve 20 tonn. «Men situasjonen er den samme for de andre inebåtene som driver på innersida her austpå,» sier skipper Endresen. «Vi har hatt fangster fra kg i sjøværet, og igger ve sånn midt i aget.» «Tennskjærbuen» bir i Lofoten over påske dersom der er noe fisk å få. Hvis ikke, sutter de av og går nordover ti Finnmark. Men karene er optimister der de hiver inestampene om bord. De fisker på feeshav, og straks garnbåtene har fått enkene sine i sjøen er det deres tur ti å sette. Man må være optimist ska man være yrkesfisker. «Nytt sett, nye muigheter!» en sunn everege i et sjansebetont yrke! På vei ti nytt inesett! «Tennskjærbuen» egger fra kai i Henningsvær. 202 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977

11 Fisketivirker Øystein Lorentzen, Svovær : Havparten av norma råd stofft igang ti sutten av mars Fisketivirker Øystein Lorentzen har en hånd med i det meste på bruket. Fisketivirker Øystein Lorentzen driver produksjon av satfisk og tørrfisk i Svovær. Vi spurte hvordan sesongen hadde vært for hans firma, og fikk ti svar at de første to tredjedeene av sesongen hadde det vært svakt, men det hadde bitt itt fisk de siste fjorten dagene. «Sesongen sett under ett, har vi bare fått havparten av norma råstofftigang ti nå,» sier Lorentzen, mens han anger sperrafisk (fisk som er kare ti henging, bundet sammen ved sporen to og to) opp på en traktortihenger. «Først i sesongen var det så dårig at vi tenkte på å få ført fisk. Men nå de siste dagene av mars har fisket tatt seg opp på Austnesfjorden, sik at Svovær har fått bedre tiførser.» Har mangeen på fisk ført ti priskonkurranse meom kjøperne? «Når det er små fangster, må vi betae mer for å få fisk. Vi har stort sett kjøpt for prisen ti henging for å få fisk. Men vi må jo sate mye av kvantumet. Kimaet gjør at vi ikke kan henge så stor fisk i AustLofoten som de kan enger vest. Det er mer frost her om vinteren, og utpå våren og sommeren bir her ofte for varmt. Det er ingen som har så fine forhod for henging som Værøy og Røst,» sier Lorentzen. «en norma Lofotsesong er det vanig å føre fisk ti Værøy og Røst for henging.» Firmaet har utvida og modernisert produksjonsokaene de siste tre åra. Men Øystein Lorentzen ser ikke udet yst på framtida. «Før hadde jeg gede av arbeidet. Men ae markedsregueringene har gjort at en føer seg maktesøs. Nå er det bitt et stressende sit for å henge med.» F. G. nr. 7/8, 21. apri

12 «Det går ikke an å dra man bir ri< på o pa en Lofoten og sesong!>> sier veferdssektretær Rof Skj ei st ad i Norges Fiskarag tro at Norges Fiskarag har 11 veferdsstasjoner i drift i Lofoten i skreisesongen. Den Indre Sjømannsmisjon driver også et utstrakt veferdsarbeid og samarbeidet er det aer beste forsikrer Rof Skjestad. Skjestad driver Norges Fiskarags veferdsstasjon i Svovær. Jeg mener at massemedia ikke har gitt et rett bide av årets Lofotfiske. NRK og avisene har utbasunert for at foket at det er storfiske EGERSUND i Lofoten denne sesongen, og nevner ingen ting om at dette bare er tifee i de vestigste områdene. Fra Bastad og østover har fisket vært dårig, særig for de små garnbåtene, juksabåtene og for de båtene som driver med snurrevad. Det er dessverre at for ofte sik at når massemedia bringer stoff om fiske, er det de store ottene og «eventyrfangstene» som dominerer bidet, sier veferdssekretær Rof Skjestad itt oppgitt. Dette gir fok fest et skeivt bide av inntekts og arbeidsforhodene for fiskerne. Aviser, radio og fjernsyn interesserer seg ite for de mange fiskere som driver hardt år etter år uten å gjøre «det store varpet». Dette merkes spesiet under de store sesongfiskeriene. Nå har Lofotfisket denne sesongen vært uvanig, i det mesteparten av fisket har gått for seg i de vestige områdene. Rundt Værøy og Røst har det jevnt over vært fisket godt, mens mange fiskere som har driftet her i AustLofoten har gjort det så svakt at det knapt bærer seg. Har ae brukskasser fisket ike dårig? Nei, det er særig de små garnbåtene og juksabåtene, og snurre Tråverksted A 1 s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL Teefon: Verkstedet (044) (044) Kontor: (044) vadfiskerne som er ie ute. Mange av fiskerne på denne typen båter har tjent så ite at de må greie seg med minsteotten. Vi er nå kommet ti 23. mars, kan det rette seg opp på resten av sesongen? Ve, fiskerne er jo atid optimister. Men det ser ut for at fisket tar sutt ti påske i AustLofoten, og da er det bare ve en uke å gjøre det på. Men sår fisket ti i AustLofoten, kan det fortsatt rette opp en de. Men hvorfor drar ikke fiskerne vestover? Det fiskes jo meget godt rundt Værøy og Røst? Mange har dratt vestover. Men det er vanigvis hardere driftsforhod vestpå. Dette begrenser muighetene for edre fiskere og de som driver med små båter. Forskjeen i driftsforhod gjør også at det er forskje på den redskapen som brukes på Austnesfjorden f.eks. og den som brukes ved Røst. Hvike forskjeer er det på redskapen? AustLofoten bir det brukt djupere garn, knyttet av tynnere tråd enn det som brukes i Vest Lofoten. Der må fiskerne, bant annet på grunn av strømforhodene, bruke grunnere, sterkere garn. Det er også en grunn ti at man ikke uten videre kan dra vestover nfir man har rustet seg ti fiske i Aust Lofoten. Konkusjonen må bi, sier Rof Skjestad, at sev om mange gjør det bra i Lofotsesongen, ska man ikke gemme dem som knapt får det ti å bære seg. Det er grunn ti å understreke at på tross av det enkete journaister synes å tro, går det ikke an å dra på Lofoten og tr~ at man bir rik på en sesong! 204 F. G. nr. 7/8, 21. ap ri 1977

13 Ski pper jan Hi marse n: o Han er godt fornøyd med sesongen, skipper Jan Himarsen på «Abatross» av Mausundvær. Vi traff ham på kontoret hos fisketivirker Chares Johansen på Røst. Skipper Jan Himarsen fra Mausundvær kaget ikke på utbyttet av skreisesongen. ut med. Noen forretningshemmeig Det gjorde heer ikke andre fiskere vi traff på Røst. heter må man da ha ov ti å ha! <<Det har gått bra, det har gatt meget bra!>> er bokstaveig tat gjort med et pennestrøk eer to, når Chares Johansen har funnet fram sjekkboka. «Himarsen har drevet i Røst i mange sesonger og har gjort det godt», sier Chares Johansen, «men i år gikk han oss først hus forbi, men fant veien ti Røst denne sesongen også. Som det er sagt: Av skade bir man kok, men ikke rik!» «Abatross» everer hos Chares Johansen, og har gjort det i fere sesonger på rad. bedt skipperen ordne med at det bir sendt heim noen tusen. Og det Det er mye en skipper må ta seg av, denne gangen gjeder det penger. En av «kaan» om bord vi være het sikker på at de ikke ider noen nød der hjemme mens «han sjø» er på Lofoten. Derfor har han også med juksa. Det hjap ike ite. Der var ingen ting å få verken på garn eer juksa.» «Men da dere kom hit bei det bare vestand?» skyter vi raskt inn. «Ja,» sier Himarsen, «det har gått bra, det har gått meget bra!» Men hvor bra det har gått vi han ikke «Ja det er riktig at det tok ei stund før vi kom ti Røst i år,» forteer skipper Himarsen. «Først tre uker. Der var ite å hente», sier den 16. februar var vi på pass her. 40 fot, men austpå prøvde vi oss Vi å og rota oss vekk i Bastad i han.» «Abatross» er en garnbåt på F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 OS

14 Det er mange som reiser angt for å være med på Lofotfisket, og på Røst traff vi en av de mest angveisfarne: Knut Thorvadsen fra Onsøy ved Fredrikstad. Han er skipper på egen båt, «Speed», en viksundsjark som etter forengese er på 34 fot. Han driver med juksa og er aene om bord. Han jukser med håndkraft, og sveiver etter eget utsagn «ti han bir bå!» ae fa vi han ha utstyr for/og muigheter for å drive med snurrevad, sier han. «Den nye båten ska ha to motorer. Jeg vi ha en båt som gjør minst 1516 knop. Noe må man jo gjøre for å korte inn den ange kysten!» Knut Thorvadsen og «Speed» dro hjemmefra tredje juedag. Fra Onsøy ti Røst har de brukt 115 timer i ren gangtid. Men mye snøvær og sjø gjorde at turen tok atskiig enger tid. De måtte ta det med ro i fere dager før de kunne komme rundt Jæren, og også 206 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 Men det er angt fra Onsøy ti Lofoten? «Ja, men jeg er ikke mer enn havveis ti nå! Om en uke sutter jeg av fisket her ved Røst. Da ska jeg ti Finnmark, først og fremst for å deta i vårtorskefisket. Men jeg bir der så enge der er fisk å få. Det kan være jeg tar meg en tur hjem en 14 dagers tid i sommer. så fa ar jeg båten igge igjen i Finnmark.» Men før han kommer ti Finnmark, ska Thorvadsen innom hos Viksund for å diskutere ny båt. «Det er for iten ugar på den jeg har nå, ti at jeg kan trives med å bo om bord hee året. Og dusj vi jeg ha! Jeg kan ikke skjønne fok som kjøper ny båt i dag uten dusj om bord!» Den nye båten ska også være større, og han ska ha en mann eer to med seg om bord. Thorvadsen tenker på å gå inn for kombinert juksa/ ine/snurrevaddrift. «Det er godt å være egen skipper,» sier han da vi spør hvordan han trives med enmannsbåt. «Jeg har seit ti sjøs enge nok ti å sette pris på det å være sin egen herre. Fra var jeg på hvafangst, og fiska om somrene. Etter det har jeg vært ti sjøs.» Thorvadsen som er 36 år nå, kjøpte «Speed» brukt av en kar på Sotra for 2 1/2 år siden. Men først i mars i fjor bestemte han seg for å bi heårsfisker. «Det er ett fritt, sevstendig yrke å være fisker. Dessuten har jeg arbeidet på sjøen hee mitt iv og vie gjerne fortsette med det,» svarer han. Vi vie vite hvorfor han har sått seg på fiske. Onsøyfisker på Lofot en : Han vet hva han vi, Knut Thorvadsen fra Onsøy. «En førstekasses kar!» sa andre fiskere vi snakka med. <<Det er et fritt, se vstendig yr<e å være fisker!>>

15 meget godt fornøyd med sesongen. Man kan jo ikke si noe annet når en fisker for kr , på et par måneder.» Vie du ha greidd det samme sørpå? «Nei, det vie ikke være muig. Riktignok har makrefisket gitt bra fortjeneste enkete somre. Men angt fra sik som dette.» «Speed» i havn på Røst. andre steder på kysten måtte de søke havn. «Uten radar hadde det ikke gått», mener han. De siste par årene har Thorvadsen reist ti sjøs i vinterhavåret, for å egge seg opp penger som han så har brukt ti å utstyre «Speed», og det er en veutstyrt båt, ingen tvi om det. Juksamaskiner manger, men når «Speed» kommer ti Kiberg, ska to maskiner monteres om bord. Finansieringen or i orden. Thorvadsen "fikk brevet fra Statens Fiskarbank dagen før vi snakket med ham. Du angrer ikke på at du dro på Lofoten? «Nei, det er het sikkert! Jeg er Men vie det ikke ha sine fordeer på andre måter å fiske utenfor «stuedøra»? «Nei, ikke når en er ungkar og spiemann. Hjemme i Onsøy har jeg bare far som venter, og han ringer jeg ti fra båten minst en gang i uka for å høre at at står bra ti. Bare fra Røst, av ae passer på norskekysten, er det umuig å ringe hjem over VHF. Nærmeste stasjon er Bodø, og båtsenderne når ikke dit med den wattstyrken som er tiatt. Det er en skam at et stort fiskevær som Røst ikke har stasjon for VHF!» Det siste var kanskje noe å merke seg for rette vedkommende. Vi sa takk for praten, og ykke ti! Asisterende direktør Gunnar Hansen Råfis<prisen settes Norges Råfiskag: forhod ti det ma<edet gir! På bakgmm1 av uuaeser i intervju i dette numm~r av Fiskets Gang, stiie vi over teefonen noen spørsmå ti assisterende direktør Gunnar Hansen Norges Råfiskag: Fisketivirker Af R. Johansen i Henningsvær hevder at prisforskjeen meom fisk ti uike anvendeser kun er et kunstg rep (or å øke pri sen ti fisker. Er De enig i det synspunktet? «Var det kunstgrep?» Ja, det var hans ord. <<Ja, da får det være hans ord, 'for det er bare tu. Vi fastsetter fiskeprisene i forhod ti markedene, atså markedsforhodene for de enkete anvendesene, henhodsvis frossenfisk, satfisk og tørrfisk, og det er ut ifra de faktiske forhodene der at våre priser, våre nettopriser ve og merke, har fremkommet.» Ska en forstå det sik at prisen fastsettes etter ønnsomheten ved de forskjeige produksjoner? <<Nei, ikke ønnsomheten. Vi kan si Et karer man å få 1 O kroner pr. kg for saihisk, eer kipfyi'isk, utpå markedene, og a oss si 5 <.roner for frossenfisk, så vi nødvendigvis råfiskprisen måtte settes i (o r hod ti det markede t gir. De taene der ska vi ikke ta hensyn ti, det var bare et eksempe.>> Mange fiskere vi snakket med på Røst var misfornøyd med at den dårigste fisken be best betat, Bir skreien brukt ti fiet, er minsteprisen kr pr. kio. F. G. nr. 7/8, 21. apri

16 den grad der er kvaitetsforskje? «Ja, det er kart. Og så har vi da gitt adgang ti reduksjon av prisen hvis der er dårig kvaitet, f.eks. på grunn av nødvendig overstått garnbruk, eer andre overståtte faste redskaper.» føge fisketivirker Chares Johansen på Røst, vi ikke Råfiskaget gå med på at godkjente kjøpere fra fiskevær som manger råstoff får kjøpe over hans anegg. Ser Råfiskaget noen fare i en sik form for samarbeid? «Vi har i prinsippet kun tiatt en 208 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 som de sa. Garnfisken som av kvaitetsgrunner ikke brukes ti fiet og sating, henges, og bir betat med kr. 4,50 pr. kg, mens den kvaitetsmessig beste fisken, tatt på ine, juksa og snurrevad, går ti fiet og sating for kr. 4,10 pr. kg ti fisker. Bør ikke prisen være i samsvar med kvaiteten? «Ja, det var en sak for seg. Jeg svarte jo i grunnen på det første, eer spørsmå nummer 2 svarte jeg på under spørsm å nr. 1. Når det gjeder kvaitet så er det et het annet spørsmå. Uansett anvendese så ska fisken ha den samme kvaitet. Det er vårt hovedprinsipp. Men det er kart at det er angt ettere å anvende en fisk som ikke har den absoutt beste kvaiteten ti henging enn, som jeg nevnte, ti frossen fiet. Der må det nødvendigvis være den aer beste kvaitet.» Så prisen har ingen sammenheng med kvaiteten kan en si, i Går skreien ti henging, får fiskeren minst kr pr. kio. fiskekjøper på hvert enket iskebruk. Dette med samarbeide kan gjennomføres på en het annen måte, nemig at Chares Johansen har ansvaret for kjøpet av fisken på fø rste hånd og sender den videre ti andre tivirkere.» Er det noen prinsipiee innvendinger mot et samarbeid av den typen som skisseres her? «Ja, vi skjønner ikke hva hensikten skue være hvis det skue være to forskjeige tivirkere innenfor et og samme bruk, og agre fisken også på samme bruket, så vi det ve bi fo rvikinger både meom de to og også vanskeiggjøre vår kontro, når vi har, eer hvis vi har sik kontro med omsetningen.'> Så det er kontroaspektet som kommer inn her? «Fra vå.r side er det ve hest det. Men vi kan ikke se noen beg runnese for at det ska væ re to ""iskekjøpere på ett og samme fiskebruk.» Det er kun snakk om unntakstifeer, såvi d i vi har forstått.» «Det må da være spesie e unntaksti fee som vi da får fo reagt, og får vurdere. Men i prinsippet tiater vi ikke mer enn en fiskekjøper på hvert fiskebruk. Imidertid er vi vi ig ti å vurdere det.»

17 Hard kjør på fiskebrukene på Røst: De feste er enige om at det er jobbe på fiskemottakene heer, det ingen hensikt i å dra den opp fisken unna! jo både fortjenesten og humøret isj vi han tibake ti Bodø, og har pa ~t." 45 timer overtid på ei u <e! «Det er jevnt og sikkert arbeid», mener han. Han kan ikke tenke seg å fortsette i fiskeindustrien. Karsen er også i tvi om dette er noe å satse på. «Jeg har jo fortsatt garnbruket», sier han. Det er tid for middag, og vi inviterer oss med opp på spiserommet for å fortsette praten, og for å få noen ord med de andre som arbeider på bruket. På GLEA som de feste andre fiskebruk, hoder bedriften kokke for de ansatte, og spiserommet på GLEA er spisestua arbeider på bruket. ner om å begynne i snekkerære. Kåre Karsen ti venstre og Finn Benjaminsen pakker rogn. det hardt», sier Tor Jensen. Han drev fiske innti i fjor. Da ødea han minste. Men, nei, der tok vi nok fei, viste det seg. Ved siden av Chares Johansen, utvei. Men det hender, dessverre, at det ikke er ti å unngå. Med det presset det har vært på med på, så nå vet jeg ikke hva _jeg ska satse på.. Timeønna, kr. 22,, ruskevær var det siste de ønsket. Men hardt hadde det vært å få tok i mot en ruskeværsdag i det sanneig ingen dans på roser å sesongen, skue en tro at de som særig ikke når fisket sår ti sik traff vi Kåre Karsen og Finn Benjaminsen i fu gang med å pakke det!1ar gjort for Røst denne sesongen. Dersom ingen tar seg av fisken når den kommer på and, er båten må gå i and med hendene i er G LEA det største fiskemottaket av sjøen. Det vet de som jobber på fiskebrukene, og gjør sitt jobber på fiskebrukene med takk ytterste for å hindre at koegane i bukseomma. Fiskestopp, er siste skreien sto tett i havet utenfor, så på Røst. Nede på en av bryggene mottakskapasiteten på Røst denne fisket i fjor. Man merker jo aderen, =~~~~~~~~rn:r t:kr:~fi:~~~t~~tas~:tt~ ~' ting i mot å ta et ekstratak når det det var synd å se båter i havn når trengs, men «overtidsskatten» tar for hardt å ro fiske. Men noe sd. rogn. Vi spurte om gårdsdagens Sant nok var det godt å få «tatt seg Finn Benjaminsen er het enig i det. Men det ve : ste er «overtidsskatten», som han sa. «Har ingen og jeg syntes etter hvert at det bei andigge hadde gitt dem en kjærkommen pust i bakken, men "fikk fra en.» Benjaminsen er på Røst er jo heer ikke stort å skryte av." ikke det svaret vi hadde venta. hardt å være fisker. Men det er igjen itt», men de syntes begge hardt som dette, har jeg adri vært Kåre Karsen: «Jeg gav meg med i eiigheten ti kokke Bergjot Gundersen og famiien hennes. Mannen og edste sønnen er ute med sjarken, men yngstemann i famiien F. G. nr. 7/8, 21. apri «begynnesen av denne uka var

18 «Den store brennevinsdagen» Vi vet at 25. mars kaes den store brennevinsdagen, den dagen da ofotfiskerne i edre tider fikk spandert en dram eer to av dem 210 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 Det er vanskeigere å fekke enn det ser ut. Men Tor Jensen kan kunsten. en fot, og måtte gå i &nd. Nå er han fekker på bruket. «Fere o.v karene hadde 21 timer ove; tid på tre dager.» «J eg f1ar vært oppe i 45 timer overtid på en uke denne sesongen,» skyter f<åre Kristiansen inn. \ndre run dt bordet nikker, de har også tatt sin "tørn. de everte fisken ti. Noen sørget sevsagt for egne forsyninger ut over det. Men vi trodde «feiringen» av dagen hørte historien ti. Der tok vi fei. Deer av tradisjonen ever. Tor Jensen: «Etter krigen og ti midt i femtiåra, fikk hvert båtmannskap ei faske brennevin på deing fra det bruket der de everte fangsten. Nå er det mer gradert etter hvor mange mann det er om bord. Det var garnbåtene som pressa "fram den forandringen. Det bei ite med ei faske på åtte mann, syntes de ve. Atte mann er jo vanig mannskap på en garnbåt, men dette varierer sevsagt. Nå kan det bi en 34 fasker på en garnbåt. Enmannsbåtene får ei hav eer ei hei faske etter «ansienniteten» hos kjøperen. Gir ae kjøpere bort brennevin «den store brennevinsdagen» ti de båtene som evere hos seg? Bergjot Gundersen: «Ja, den tradisjonen hoder de på ae her på Røst, og så vidt jeg vet også i resten av Lofoten. Men det er ikke hos ae kjøpere at arbeidsfokene også får en dram. Men her på GLEA får en det. fjor be det gitt fire brennevinsfasker og to kasser ø på deing. Det var 15 i at på «Det har ikke vært kart på bryg bruket da.» ga før i 1011tida om kveden en Tor Jensen har ikke så mye ti meste kved de to siste måne overs "for denne praksisen. «Det dene,» fortsetter Tor Jensen. «Det er greit nok med en dram,» sier har hendt kokka hm bitt hav ett han, «men de burde ikke sette naspå natta, før vi har fått sutte av.» kene på bordet ti fok. For enkete Han egger ti at sik har det også gjeder det jo da å komme raskest vært på fere av de andre brukene mu ig ti bunns!» på Røst. «Men i kved bir det ingen overtid!» sier en av ungdommene ved bordet, «Du vet ve hviken dag det er i dag?»

19 Bergjot Gundersen er kokke for arbeidskarane på GLEA. Det er tredje sesongen ho er det. Bergjot Gundersen er ikkje røstværing, det høyrer vi på mået, og ho forte! at ho er frå Gjæsingen i Frøya. Mannen ti Bergjot, Asbjørn, har drive på Lofoten i feire vintrar, og har hatt den edste av dei to sønene, Karstein, med seg. Men for tre år sidan so nokre røstværingar, ein famiie Asbjørn kjende godt, frampå om at han burde ta kona med seg når han drog på Lofoten. Husrom skue dei hada! Det hadde verken Asbjørn eer Bergjot noko i mot. «Du veit det vart stusseg å sitta på Gjæsingen, ei øy i havgapet, når mannen var på Lofoten, og dei fem ungane var vaksne og eg ingen ting hadde å ta meg ti!» «Men så tann vi ut at her ikte vi oss og vie så oss ti, og det ordna seg så fint for oss. Vi fekk husvære på GLEA mot at eg vie vera kokke her, så i august same året fytta vi opp her. Eg har ikkje angra ein dag på det!» smier Bergjot. «Det er eit ettiva og triveeg fokeferd her på Røst. Lett å bi kjende med eit eineståande fok!» Bergjot har berre godt å seia om fok på Røst generet, og eiinga på GLEA spesiet. «Sjefen har tid ti ae, og har atid ei hjepande hand.» Huset på Gjæsingen står tomt. Første året reiste dei ti Gjæsingen og feira jua, forte! Bergjot. «Men seinare har vi berre vore der eit par månader midt på sommaren. «Det bur ikkje så mange på Gjæsingen nå,» seier ho, «dåreg fiske har gjort at mange har fytta dei siste åra.» Reidar, den yngste sonen ti Asbjørn og Bergjot, gjekk på ungdomsskuen då dei fytte, og tok siste året på Røst. Om kvedane arbeidde han på GLEA, og sidan han sutta skuen, har han arbeidd fast på fiskebruket. Karstein fiskar frameis med faren. Nå har han part i den 27 fots tresjarken «Defin». Karstein har sått seg ti på Røst for godt. Han har gifta seg og er i gang med å bygga hus. To. barn har dei. Famiien Gundersen tok sjarken og fytta ti Røst: F. G. nr. 7/8, 21. apri Karstein og faren har adri fiska så godt nokon sesong som i år. Ae som driv ved Røst har fiska godt i år. Asbjørn og Karstein har to juksamaskiner om bord, og sidan skreisesongen starta i sutten av januar og ti nå 25. mars har dei dratt opp ve 25 tonn. Men Asbjørn og Bergjot ska sørover igjen. Huset på Gjæsingen står jo der. Om fem år får Asbjørn fiskarpensjon, og Bergjot har så smått tenkt å gi seg med kokinga. «Det bir jo itt stridt når ein kjem opp i åra,» seier ho. For oss ser det ikkje ut for at aderen tynger henne! Men dersom hesa hed, trur ho ikkje mannen vi gi seg med fisket om så kort tid. «Det er hesa som avgjer!» for Asbjørn og Bergjot Gundersen som ae andre. Bergjot Gundersen trivst på Røst ingen tvi om det. <<Har i k<je. angra e1n dag på det!>>

20 virkeig «store» år. Bedrøveig stie Henningsvær da vi spurte hvordan råstofftigangen var. «Brukbar for fiet. 'For første gang på mange år har vi kunnet bruke o"fots<rei ti fietanvendese. gjort at vi fører råsto ff f"ra Reine, skapt mye uro bant fiskerne og vansker for tivirkerne. Itaiamarkedet som gjennom ae år har hodt oppe prisen på tørrfisk, vi neppe hode i årene fremover. Fisken er bitt for dyr for itaienerne. En annen ting er at itaienerne atid har vært meget nøye på kvaiteten, og med de store mengder fisk som be hengt tidig i sesongen ikke kan seges i Itaia.» Hvike fremtidsutsikter ser De Omsetningsforhodene for sat fisk gir grunn ti bekymring, sier fisketivirker Af R. Johansen. tørrskodd fra båtdekk ti båtdekk 212 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977 God pass på Havna i Henningsvær. av mars. Ingen muigheter for å gå over vågen, sik det hm vært i de Henningsvær da vi var der i sutten Det var god pass på havna i med uik førstehåndspris på fisken det har stort sett dekket utgiftene.» etter hva den ska brukes ti? Men fisketivirker Af R. Johansen så det positive i situasjonen, Andre fornu ~t i ge begrunneser for uike anvendeser er kun et kunstgrep for å øke prisen ti fisker. prissystemet eksisterer ikke etter mitt syn. Dette prissystemet har Hvordan ser De på systemet <(Prisforskjeene meom fisk ti Vi har kjørt for fut på fietavdeingen. Det gjeder sikkert også Riksheim.» (Firmaene A/S Ragnar Riksheim og Af R. Johansen, er de to største fisketivir<erne i Henningsvær.) «Svakt fiske i distriktet, har Hamnøy og Mønarodden. Dette har vi fått føringstiskudd fo r, og der. Men det bir med fisk av en annen priskasse. Lofotskreien er seg å henge den for Nigeriamarkedet. Men finnmarksfisk og sei kan det nok gjøres forretning på. Det henges en de sei i Lo foten med sikte på Nigeria. Men på det for produksjonen av tørrfisk? i år, må en regne med mye tørrfisk med frostskade, og som dermed for dyr i innkjøp ti at det kan ønne kommer i gang igjen, vi det være muig å gjøre brukbar forretning «Når tørrfiskeksporten ti Nigeria

21 kvaitet. Prisen er det vesentigste.» Hvor mye er det sata og hengt i Henningsvær denne sesongen? omsetningsforhod. Se bare på Høst! Der er det ikke skipet ut ett kio satfisk ti nå. Det er høyst Hvor godt eer dårig er egentig tisket for Henningsvær i år? < ~ Det er ikke noe dårigere ~or går ma<k 1 den.» 1012 prosent tran ti. Tranen sames be tappet på fat. Det er fire trandamperi i Henningsvær. «Mindre enn i et normdtår. Grunnen er usikre markedsutsikter og markedet bir det ikke betat for Her går finfin ofotskrei inn i fietmaskina. unormat. Det vie, trass i svakt "fiske, bitt sata og hengt betydeig større kvanta her aust dersom det ikke var så usikkert med omsetningen.» dusert over iter her på en sesong. Hee trandamperiet betjenes av kun en mann. Råstoffet er ever fra eget fiskemottak, samt ever som bir kjøpt fra andre. Ved dampinga iår en ut tran tisvarende 50 voumprosent av everen. Ved separering av reststoffene iår en ut Her kommer tranen fra! Dampekar ved Af R. Johansens trandamperi. Ti siste uke i mars var det produsert iter stor agringstank ved havna. Denne vi dessverre det probemet at det er betenkeig å henge "fisk i Aust Lofoten, fordi det bir ror varmt i været før fisken er ferdigtørka. Dermed kan en bi utsatt for at det sparer mye arbeid. Transporten var på tran her i år. Andre år har det vært pro måten å øse transportprobemene på, opp i tank og fraktes i tankbi ti en mange måter et probem før, da iranen Henningsvær enn for andre vær i AustLofoten. Men fra Bastad og austover har det vært en svak sesong ror fiskerne ti denne tid. Men det har jo hendt at det beste fisket i AustLofoten har vært rra F. G. nr. 7/8, 21. apri mars og ut i apri. Men da får

22 Det hjeper ite å ta verdens fineste fisk opp av sjøen, hvis den ikke får skikkeig behanding etterpå Og det, biani arme ~. ska Fiskeridirektoratets m ~nn på Røst, inspektør Kobjørn Larsen, passe få. Det er en kjempeoppgave som han stora sett er aene om. Utenom skreisesongen er inspektør Larsen stasjonert på Ørnes på Hegeand. Men under Lofotfisket er han på Værøy eer Røst. Fiskeridirektoratets Kontroverk har en dobbe"unksjon, forkarer han; kontro av redskap og utstyr både om bord på båtene og i and. Dessuten kontro av produksjon og eksportpakking av satfisk, satfiet, kippfisk, reker, odde ti konsum og fabrikk. Kontroen er også engasjert i maskeviddekontro av reketrå, snurrevad og trå. Mye å anmerke her? Nei, det har stort sett gått bra, Ingenting å si på kvaiteten, konstaterer Kontroverkets mann. Inspektør Kobjørn Larsen kontroerer fisk som ska buikføres. tatt i betraktning den store mengde fisk som er iandført. Hvike ekstrapro.b!em har storfisket fø rt ti? Det har vært probem på and. Mange på fok har ført ti at de har måttet arbeide ti 121 om natta for å få at unnet. Det er svært ite fisk som har igget over ti neste dag. Stort sett har at bltt produsert opp. Det er fantastisk hva Røst har g reidd. Hva er det konkret du ser etter når du kontroerer? Kontroen tar t i om bor e i ;iskeb 8.ten ; at rommet er forskrihsmess:g innmdet og Et de hygieniske forhodene er gode. Så bir det tatt kontro av f isken under evering for å se ti at den er s! ~ ikkei g bøgga og rett søyd. Kontro av hygiene, at kar, kasser, søyebenker etc. er re na og i god stand, er meget viktig. Det bir tatt stikkprøvekontro av fisken når den går ti sating og henging. Vi er sæ ; ;g nøye med at det b ir b rukt rent, ubrukt sat ti satinga. 1fvordan er standarden på aneggene på Røst? Den er vi godt fornøyd med. Vi er svært opptatt av å ta prøver av det sjøvatnet som b ir brukt i produksjonen, for å være sikker på at vannet bakterioogisk er godt nok. Hvor får du utført anaysen? Vi får steriisert gass ha byveterinæren i Bodø, og dit bir prøvene sendt ti anayse. Men når kontroverkets regionae aboratorium i Svovær er utvidet, ska prøvene d it ti anayse. Det nye aboratoriet vi også gi bedre muigheter for andre typer kontro. Kobjørn Larsen trives godt med jobben. Men mye reising bir det jo. En inspektør i Kontroverket må regne med bort imot 150 reisedøgn i året. Her må vi avsutte samtaen. Det har kommet inn et par kjøpefartøy fra AustLofoten på havna, og nå må inspektøren om bo rd ro r å kontroere standarden. Han må også se ti at fartøyene har is med seg ti kjøing av fisken. Is er nemig mangevare på Røst! 214 F. G. nr. 7/8, 21. apri 1977

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

' O Fr].: 2000. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier LOFOTFISKET 1996 1996 NR. 5

' O Fr].: 2000. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier LOFOTFISKET 1996 1996 NR. 5 LOFOTFISKET 1996 ' O Fr].: 2000 1996 NR. 5 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier LOFOTFISKET 1996 FISKERIDIREKT0REN ISSN 0365-8252 Fiskets gang m.v Kort oversikt for hver driftsuke. LofotJisket 1996

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM!

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM! ' ' ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE 1985 ii) FISKERIRETTLiaiM!N ~ VARDØ - - - - VARDØ KOMMUNE. Innbyggerta: 3 254 ( pr.30.01.86 ) Største

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes MØTEPROTOKO LL f suja of» rec; Teknisk utvag Dato: Sted: Arkivsak: 08.09.2015 k. 9:00-12:30 Nes kommunehus 12/00152 L' _, «fi/ã a: Møtende medemmer: Ståe Skarsgård Eggestø (Nes Høyre), Gerd Ei Berge (Nes

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 8/2010 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS OG PAKKETILSKUDD FOR FISK I 2011 Norges Råfisklag har fått Fiskeri- og Kystdepartementets godkjenning

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

Utskrift av møtebok. Loppa Fiskerinemda Øksfjord 13.7.86 26/86 ARSMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I LOPPA 1985.

Utskrift av møtebok. Loppa Fiskerinemda Øksfjord 13.7.86 26/86 ARSMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I LOPPA 1985. Utskrift av møtebok Bad Kommune Styre. rad. utvag m. v. Motested Mote dato Loppa Fiskerinemda Øksfjord 13.7.86 Sak nr. 26/86 ARSMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I LOPPA 1985. VEDTAK: Arsmedingen tas ti

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 1945

PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 1945 PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 195 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1965 NR. 5 LOFOTFISKET 1965 1. Beretning, avgitt av utvalgsformannen Helge Hanssen FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965 INNHOLD Utvalgsformannens

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken Titate har forkart at han i den senere tid stundom styrket seg med brennevin, men det synes ikke å ha skjedd i noen sterk grad. ' Som formidende omstendighet er det anført at titate ved et par anedninger

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. otfisket 1960. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. otfisket 1960. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. Utgitt av FISKERIDIREKTØREN Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1960 Nr. 5 otfisket 1960 Beretning, avgitt av utvalgsformannen Gerh. Sandvær Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1960 INNHOLD TEKST

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Super-lørdag KALENDEREN

Super-lørdag KALENDEREN Ikke stopp her! Ba videre i Ankernytt; Vi tenger din hjep ti å age reportasje i magasinet vårt. Les også om innebandy-dagen! facebook.com/sjomannskirken.dubai www.sjomannskirken.no/dubai www.svenskakyrkan.se/dubai

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

SAKSLISTE 23/13 13/280 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING 2013

SAKSLISTE 23/13 13/280 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING 2013 Utvag: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresaen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 09.00 Eventuet forfa medes ti tf. 77 85 90 13. Varamedemmer møter etter nærmere avtae. Referat Møteprotokoer - Kontroutvaget 30.11.12

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

"Fisketur" eller tre kællær på biltur

Fisketur eller tre kællær på biltur "Fisketur" eller tre kællær på biltur Jeg har en god venn på Gran Canaria som er like gammel/ung som meg. Egentlig er vi ganske like. Han er en nylig pensjonert politimann fra Gran Canaria med røtter fra

Detaljer

---- ~dm.senter: ~ik i Helgeland. ~nt innbyggere: ca 6.800. ~nt innbyggere: ca. 2.200 Adm.senter: 1err~k. ~nt. innbyggere: ca. 2.200.

---- ~dm.senter: ~ik i Helgeland. ~nt innbyggere: ca 6.800. ~nt innbyggere: ca. 2.200 Adm.senter: 1err~k. ~nt. innbyggere: ca. 2.200. \ -- jcncstcd i s ri< tet består av kommunene Binda, Sømnn, Brønnøy og \Jevestad. - Distriktet igger he sør i Nordand fyke og grenser opp ti Nord-røndeag. - Samet areae for tjenestedistriktet er 3.82 km"

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer