Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1959

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN 1958 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1959

2

3 INNHOLD Side Forord... 5 Selfangst : Deltaking (tab. 1 og 2)... 7 Fangstmengde og verdi (tab. 3 og 4)... 8 Fangsten på de forskjellige feltene (tab. 5 og 6) :... Newfoundland... l1 Vestisen Danmarksstredet Nord- og Østisen Forlis (tab.7) Prisene Håkjerringfiske Ekspedisjoner... 18

4

5 FORORD «Selfangsten 1958» omfatter det samme som «Beretning om selfangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene» omfatter for tidligere år. Beretningen er utarbeidet på samme måte som før på grunnlag av innklareringsoppgaver som en mottar fra tollvesenet, se nærmere om dette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» nr. 4. Sekretær Sverre Mollestad har utarbeidet beretningen. Bergen i mars 1959 Klaus Sunnanå - Håvard Angerman

6

7 Deltaking (tab. 1 og 2). SELFANGST I 1958 deltok det 66 fartøyer i selfangsten mot 73 foregående år. I disse tallene er ikke medregnet hjelpefartøyet i Vestisen. Av de fartøyene som deltok var 3 hjemmehørende i Finnmark, 32 i Troms, 2 i Nordland, 28 i Møre og Romsdal og 1 i Vestfold. Deltakingen fra Troms gikk ned med 6 fartøyer og fra Nordland med 1 fartøy i forhold til foregående år. Fordelingen av fartøyene etter hjemsted fremgår ellers av tabell 1. Tonnasjen av fangstflåten var på i alt bruttotonn og nettotonn. Foregående år var bruttotonnasjen og nettotonnasjen tonn. Gjennomsnittsstørrelsen på de fartøyene som deltok i selfangsten i 1958 er beregnet til 180 bruttotonn og 65 nettotonn. Tilsvarende tall for foregående år var 173 bruttotonn og 63 nettotonn. Gjennomsnittsalderen av fartøyene er beregnet til 30 år mot 28 år foregående år. Fordelingen av fartøyene etter lengde og byggeår fremgår ellers av tabell 2. Bare ett fartøy hadde dampmaskin, mens resten hadde motor. Maskinenes størrelse var gjennomsnittlig på 369 HK. Ingen fartøyer forliste under selfangst i Det ble innklarert fangst fra 80 fangstturer i 1958, mot 90 i 1957 og 94 i Det var 52 fartøyer som foretok en fangsttur, mens 14 fart~yer foretok 2 turer hver. Fangsten foregikk ved Newfoundland (13 turer), i Vestisen (42 turer), Danmarksstredet (12 turer), Nordisen (3 turer) og Østisen (10 turer). Mannskapet på selfangstflåten utgjorde i alt 1195 mann mot 1295 mann i Gjennomsnittlig pr. fartøy var besetningen 18 mann.

8 Tabell 1. Deltaking. Antall farttyer, lasteevne og besetning da sesongen 1958 be~nte, fordelt etter fartyenes heimsted. Heimsted Antall fartøyer Fartøyenes størrelse Bruttotonn Nettotonn Vestfold-Nøtterøy..... I / 199 Borgund... Haram... Hareid... Herøy... Molde... Sande... Ulstein... Vartdal... Ålesund... Besetning antall mann Borge Hol... I 133 Nordland i alt Balsfjord... Bjarkøy... Tromsøysund... Kvalsund Fangstmengde og verdi (tab. 3 og 4). Samlet fangstutbytte ble dyr mot dyr foregående år. Det var således betydelig stigning i forhold til i 1957, men det vas likevel betydelig mindre enn i 1956 da fangsten var dyr. Antall dyr pr. fangsttur var gjennomsnittlig mot i 1957 og 3 187

9 Tabell 2. Fartyer som har innklarert fangst i 1958, fordelt etter lengde og byggeår. i En må imidlertid være oppmerksom på at de forskjellige fangstfelt viser stor forskjell i antall dyr pr. fangsttur. Av fangsten var grønlandssel mot året før. Fangsten av årsunger var liten i forhold til foregående år, mens fangsten av eldre dyr var den største som har vært. Dette kommer av at det i begynnelsen av sesongen var vanskelige isforhold ved Newfoundland slik at ungefangsten ble svært liten, mens det derimot senere i sesongen var gode forhold under gammelselfangsten. I alt utgjorde grønlandssel 68,7 prosent av totalfangsten mot 77,8 prosent foregaende år. Fangsten av klappmyss gikk opp fra bare dyr i 1957 til dyr i Det var spesielt fangsten av unger (blueback) i Vestisen som gikk opp. Hvalross var også i 1958 totalfredet. Fangsten av storkobbe ble bare 178 dyr mot foregående år. Av snadd (ringsel) ble det fanget 10 mot 184 i Det ble dessuten fanget 83 isbjørner, hvorav 2 levende. Fangsten av storkobbe, snadd og isbjørn foregår for en stor del i Nordisen. Det ble foretatt svært få fangstturer til Nordisen i Spekkmengden gikk opp fra tonn i 1957 til tonn i Prisen på whitecoat var noe høyere enn foregående år, men for

10 1 o Tabell 3. Fangstmengde og fangstuerdi Antall turer I alt Grønlandssel Herav Unger Eldre dyr (l år) og eldre) I alt Klappmyss Herav Unger (l år og eldre) Innklareringssted : Ålesund... Tromsø... stk stk stk stk stk Heimsted : Vestfold... Møre og Romsdal Nordland... Troms... Finnmark... I alt O l) Dessuten 47 kvitfisk. Verdien av disse er tatt med i den oppførte verdi av fangstprodukter. de andre sortene skinn og for spekk ble det betalt mindre i 1958 enn i Innklareringsverdien. den verdien som skipperen oppgir til tollvesenet ved innklarering. var kroner mot kroner i Kombinert selfangst og håkjerringfiske ble drevet av 3 fartøyer i Danmarksstredet. Dette håkjerringfisket ga 54 tonn tran og 45 tonn

11 l l etter innklareringssted og heimsted lever ti1 en samlet verdi av kr Tilsammen ble således verdien av selfangsten og det håkjerringfisket som ble drevet i kombinasjon med den kroner. Foregående år var tilsvarende tall Fangsten på de forskjellige feltene (tab. 5 og 6). Newfoundland. Det deltok 13 fartøyer i selfangsten ved Newfoundland i 1958 mot 15 foregående år. Tonnasjen av flåten var i netto-

12 12 l l N l l l l l l l l m-a bcn+m*m 1 l l l 1 13**m* mmmmm*w I J / I M-OLOmOLC 1 l l / hl mwm-m3mmm 1 l l l *mzazzmhl b b 3 b L O W = M 1-1 -mt-.amiz j l - l "N- ~ ~ = ~ I"" b ~ a 0 a b m m b t. - ~ - a N--N-d-- ai-mzzzwm+m* T- mmaw*m*zwwz m +r-amowaa-+-- w m ~ = = j w m - m w mm-omwt.a"om mmmm******m mmmmmmmmmmm

13 tonn, eller gjennomsnittlig 165 nettotonn. Besetningen var på i alt 397 mann. Gjennomsnittlig innklareringsverdi ble omlag 462 tusen kroner pr. fartøy. Fredningsbestemmelsene var de samme som foregående år. Første tillatte fangstdag var 10. mars «på selfeltet øst for Newfoundland og i Belle Island stredet østenfor en linje, trukket mellom Armour Point og Flowers Cove» og 5. mars «i Gulf of St. Lawrenceområdet vestenfor ovennevnte linje». Det var usedvanlig vanskelige isforhold i begynnelsen av sesongen. Det var tett is og mye estlig vind, slik at fartøyene ble liggende fast eller hindret i å komme inn til sellegrene. Ungefangsten ble derfor mislykket, men til gjengjeld ga gammelselfangsten godt utbytte senere i sesongen. Det ble benyttet fly til å lokalisere sellegrene. Førstehåndsverdien av fangsten kom opp i kroner mot kroner foregående år. Vestisen. På dette felt deltok det i fartøyer mot 37 foregående år. Fartøyene på dette felt hadde en gjennomsnittsstørrelse på 49 nettotonn og et mannskap på 16 mann. Varigheten av turene var gjennomsnittlig 47 døgn. Også i 1958 var det fastsatt både begynnelsesdato og avslutningsdato for fangsten og dessuten utseilingsdato. Fangsten av grønlandssel og Klappmyss var bare tillatt i tiden 20. mars til 5. mai. Første tillatte dag for avreise fra Norge var 13. mars. Det var dessuten forbudt å foseta mer enn en fangsttur. Det var gode fangstforhold og det ble tatt bra fangster, særlig av klappmyss. Fangsten pr. fartøy ble dyr mot bare vel dyr foregående år. Førstehåndsverdien er oppgitt til kroner pr. tur, mot kroner pr. tur i Fangsten ble dyr til en førstehåndsverdi på kroner. Også i 1958 var det hjelpefartøy i Vestisen. Det var bergingsbåten «Salvator» som var leiet for dette formål. Danmarksstredet. Til dette felt foretok 12 fartøyer en tur hver. To av disse fartøyene var fra Nord-Norge, de øvrige fra Møre. Samtlige hadde tidligere på året foretatt en tur til annet felt, enten til Vestisen eller til Newfoundland. Kombinert selfangst og håkjerringfiske ble drevet av tre fartøyer, mens de øvrige bare drev selfangst. I Danmarksstredet var det bare tillatt å fange klappmyss i tiden 15. juni til 15. juli og dessuten måtte hvert enkelt fartøy ha tillatelse. Det

14 Tabell 5. ;elfangsten og håkjerring fisket i 1958 fordelt $å fan,qstjelt.! Newfoundland!! marks- Fangstfelt isen isen isen 1 Dan stredet I L -p-p--! - I alt! I l SeEfangst : Antall innltlareringer 1. Grønlandssel i alt...sti Herav : a. Hårfaste lrvitunger» b. Unger under og etter hårskiftet....» c. Unge dyr (fjorårets og eldre unger, gråsel)...» d. Gammelsel...» 2. Iclappmyss i alt...» Herav: a. Vårfødte unger (blårygg og blågris)....» b. Unge dyr (gris og overgangsdyr)..» c. Voksne dyr.....» 3. Storlrobbe...» 4. Hvalross...» 5. Snadd...» 6. Isbjørn i alt... Herav : a. Levende...» b. Døde...»

15 t-mo m m O m 3 w hl w ø r. mm* ~ + m mmo w m N * m W r- r--m m - ø -m o m I m *o- comm w r. 0 0 mmm 2"" -m- m hr.ml N *mr. N N - 'mor- m 2 m N --r. N-m ø m 2 N mor- -N* wmo m 2 w N r-om ø ø * N l l l I -hl* \EF= * m o m * 3 I I I I wmr. m-m -mm 13 I l l l I l I NmW * m o ø m o I l l l I 1 1

16 Tabell 6. Fartqenvs turenes varighet, fangstverdi og mannskap i gjennomsnitt for hvert fangstfelt. Fangstfelt Antall turer i alt Gj.snitt pr. fartøy Mannskap Tonnasje Gj.snitt pr. tur Varighet Innklarering verdi Nordisen var dessuten fastsatt en total fangskvote på dyr for sesongen Det var gunstige fangstforhold i Grønlandsstredet i 1958 og det ble fanget så å si full kvote idet samlet fangst kom opp i dyr. Førstehåndsverdien av denne fangsten er oppgitt til kroner. Dessuten ble det av selfangerne brakt hjem 54 tonn tran og 45 tonn lever av håkjerring til en samlet verdi av kroner. Den samlete verdi av fangsten i Danmarksstredet ble således kroner. Jford- og Østisen. Det ble foretatt 3 turer til Nordisen og 10 turer til Østisen i Alle fartøyene som deltok var fra Nord-Norge. Foregående år ble det foretatt dobbelt så mange fangstturer til disse feltene. Utbyttet av selfangsten i Nordisen ble 167 dyr til en verdi av kroner og i Østisen dyr til en verdi av kroner. Nærmere spesifikasjon av fangsten på de forskjellige feltene fremgår ellers av tabell 5. Forlis (tab. 7). I 1958 forliste det ingen fartøyer under selfangsten'. I tab. 7 er ellers gitt en oversikt over totalforlisene siden.l926

17 17 Tabell 7. Forlis siden Prisene. Prisene på selfangstproduktene har stort sett ligget lavere enn det som ble betalt i forrige sesong. En unntakelse var whitecoat, spesielt de som kunne nyttes naturelle. En har fått oppgitt følgende førstehåbdspriser på fangstproduktene: pr. stk. Whitecoat - hårfaste kvitunger, natureile... kr Whitecoat - hårfaste kvitunger, vanlige Whitecoat - nesten hårfaste Blueback - naturelle Blueback - vanlige Blågris, hårfaste Voksne grønlandssel, hårfaste Klappmyss, hårfaste, lette Klappmyss, hårfaste, tunge T- Ikke hårfaste sadlers, bluebackgarvere og gråsel

18 Ikke hårfaste klappmyss... kr pr. stk. Lurv Storkobbe... kr. 2-2,20 pr. kg Spekk ,85-0,95 - I Danmarksstredet ble det drevet kombinert selfangst og håkjerringfiske av 3 fartøyer. Dette håkjerringfisket ga 54 tonn tran og 45 tonn lever til en samlet verdi av kr En har ikke mottatt oppgaver over annet håkjerringfiske i arktiske farvann i 1958 enn det som ble drevet av selfangerne. EKSPEDISJONER Det var to ekspedisjoner til Grønland i 1958, men det er ikke kommet inn noen oppgave over fangsten.