BERETNIN o. OM SELFANGSTEN, HAKJERRINGFISKET 06 OVERVINTRINGSEKSPEDISJONENE l Fiskeridirektøren

Transkript

1 Arsberetnng vedkommende Norges Fiskerier Nr. 4 BERETNIN o o OM SELFANGSTEN, HAKJERRINGFISKET 06 OVERVINTRINGSEKSPEDISJONENE Utgitt av Fiskeridirektøren Bergen 1951 kommisjon hos Cammermeyers Boghande, Oso

2

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 4 BERETNING. o OM SELFANGSTEN, HAKJERRINGFISKET 06 OVERVINTRINGSEKSPEDISJONENE Utgitt av Fiskeridirektøren Bergen 1951 kommisjon hos Cammermeyers Boghande, Oso

4 A.s John Griegs Boktrykkeri 2921

5 BERETNING OM SELFANGSTEN, HÅKJERRINGFISKET OG OVERVINTRINGSEKSPEDISJONENE I 1940 Se fangst. Som det er nærmere redegjort for i årsmedingen for 1938 (nr. VI, s. 146), utarbeides sefangststatistikken først og framst på grunnag av innkareringsskjemaer som fyes ut ved ankomsten fra fangstfetet. Tokontorene sender innkareringsskjemaene ti Sefangstkommisjonens norske fraksjon i to eksemparer, hvorav det ene går videre ti Fiskeridirektoratet. Dessuten innhenter Fiskeridirektoratet kontrooppgaver og 8upperende oppysninger direkte fra tokontorene, og i noen utstrekning fra sefangstens nærings- og fagorganisasjoner. Som føge av at Norge kom med i krigen be ikke sefangsten på angt nær så omfattende i 1940 som tidigere år. Den 9. apri hadde riktignok en rekke sefangstskuter som aerede hadde begitt seg ti N ewfoundandsfetet og ti V ester isen vært i fangst en tid, men krigshandinger bevirket at fangsten på de Øvrige feter nødvendigvis måtte bi innskrenket ti et minimum. De særegne forhod i Norge utover våren og sommeren 1940 har gjort det vanskeig å skaffe ti veie en fustendig sefangststatistikk for dette året. På grw1n av den tyske besettese av store deer av SØr Norge, og dermed usikre forhod, gikk de sefangstfartøyer som aerede var på fetet den 9. apri, direkte ti utenandsk aiert havn eer ti Nord-Norge etter endt fangsttur. For hodene gjorde at det ikke be utfyt innkareringsskj ema for enkete av de skutene som kom heim ti norsk havn. Fiskeridirektoratet har rettet direkte henvendeser og forespørser for også å få disse med i statistikken. Antakeig er det ykkes å oppspore samtige sefangstfartøyer som detok i 1940, sik at sdfangststatistikken etter at å dømme skue være fustendig. Ved esingen av tabeene må en være kar over at tabeene over bngstmengde og fangstverdi (tabe 3 og tabe 4) kun omfatter de fartøyer som kom heim ti N m:ge i 1940, mens de Øvrige tabeer omfatter ae fartøyer som utkarerte ior sefangst, atså også dem som gikk fra fangstfetet ti utenandsk aiert havn. For Øvrig er tabeene

6 -4- for 1940.utarbeidet på samme måt-e som for. tidigere. år. Tabe. Of?i 2 viser ta._for detakesen, tabe ~ og 4 for qtbyttet, mens_ tabe 5 og 6 gir oppysninger om foriste fartøyer. 42 fartøyer forot Norge i 1940 for å drive sefangst, mot 64 i Den sam.ede tonnasje var nettotonn, samet besetning ntgjorde 656 mann. Av disse 42 fartøyer gikk 5 direkte ti utenandsk havn etterat fangsten var avsuttet, 3 foriste på fangstturen. og 34 vendte heim ti Norge. Ett av fartøyene som gikk ti utenandsk havn (m/k >)Arktos«), foriste senere i 1940 på en fraktetur. To av de 34 fartø)iiene som kom heim returnerte ti Norge straks etter ankomsten ti fetet, eet ene på grunn av havari, det annet på grunn av krigsutbruddet. Disse to fartøyene hadde derfor ingen fangst. Ett tartøy kom heim med beskadiget ast, og ett fartøy utførte to fangstturer i Av de 42 fartøyene som forot Norge for å drive sefangst dro 5 ti N ewfoundandsfetet, 28 ti Vesterisen og 8 ti N orcisen. Dessuten utførte fartøy en tur ti V ester isen og en ti Nord isen, På grunn av de uroige forhod var det ikke muig å få i orden konsesjon for- detake$e i KvitsjØen i For mer spesifiserte oppgaver om detakesen. viser en ti tabe og 2. N' ewfoundandfetet. 5 norske fartøyer detok i fangsten (tabe 2). På grunn av krigen kmn ikke fartøyene heim igjen i Fangsten. son1. betegnes som bra, be evert og sogt i St. Johns på N ewfouncanc. Bare 2 av fartøyene kom heim igjen ti Norge etter krigens sutt \111/k»PoarbjØrn«og m/k»quest«). \1/k»Arktos«foriste i september 1940 sør for N ewfotmcand ea den gikk i fraktfart. M/k»Poaris«foriste i oktober ved munningen av Hudson Bay i stykkgodsfrakt for den amerikanske arme, og m/k»seis«foriste i 1943, ikeedes i aiert tjeneste. V ester-isen ( an Mayen-fetet). Som nevnt detok 29 fartøyer i fangsten, herav 17 fra SunnmØre, 6 fra Troms og 6 fra Finnmark. Om fangstforhocene oppyser Aaesuncs R eceriforenings Sæfangergruppe bant annet at»vær- og isforhod må betegnes son1 forhodsvis gunstige i V ester isen dette år, og de aer feste fartøyer gjorde ganske god fangst av kvitunger - hårfaste pesskinn. FartØyene kom i fangst omkring 25. mars. og bortsett fra 2-3 fartøyer hadde ae gode fangster, fra ca ti ca dyr hver. Bestanden av grønandsse kan betegnes som norma sett i forhod ti de siste 6-7 år. Derimot viste bestanden av kappmyss og bårygg en merkbar svikt, og derfor be det heer _ikke stor fangst av bårygg. - På grunn av at krig var inntrådt i

7 5 Norge gikk samtige sefangere nordover etter endt fangstsesong i V ester ' isen. De feste anøp Svabard i midten av mai måned, og fortsatte derfra ti TromsØ, hvor samtige fikk dampet spekket og atet skinnene.<< Fra Vesteriseri be i åt heim brakt dyr, herav grønandsse, kappmyss, 137 storkobbe, 13 snadd, 8 døde isbjørn og hvaross. Samet s.pekkproduksjon var 648,6 tonn. Verdien av ae {angstprodukter utgjorde kr N ordisen. 9 n1.indre fartøyer detok i fangst, samtige fra Troms. Fangstutbyttet be ubetydeig: 826 dyr og 33,5 tonn spekk, ti 1en samet fangstverdi av kr Fangstens. sammensetning var: 467 storkobbe, 268 snadd, 49 grønandsse, 34 kappmyss, 7 døde isbjørn og hvaross. Dessuten hadde skute med seg hein kg dun. Foris. Som eet vi fram gå av tabe 5 foriste 4 s efangstfartø y~ r i M/k»Vesemari<<, rederi Sæfangst og Havfiske A /S, Åesund. måtte forates i V esterisen ea fartøyet mistet propeen i isen og be nedsk:ucc under kuing. Fangsten, ca dyr, gikk også tapt. M/k >>Basfjord«, reder Ludof Schederup, TromsØ, og c/k»sæen«, rederi F edcersen & Nissen. Hanu11erfest, foriste ved Svabard på heimturen fra Vesterisen, og m ik»arkios«, rederi A /S Arktos, Branda, foriste ved Newfouridand høsten Prisrne. Det er bitt oppgitt føge11ce pnser på fangstprocukter 1940: Pesskinn: \i\thitecoa1. (hårfaste kv.itunger) Whitecoat (nesten hårfaste).. Bueback (kappmys unger,»bågris <) kr. 20,00-22,00 pr. stk.» 13,00» 28, ,00 Garveskinn: V oksen gry)nancsse (gamme se, saders). hårfast.....» 15,00-16,00 kke hårfaste saders, buebackgarvere, samt gråst» 5,50-7,50 Lurv...» 4,00-5,00 Stor kobbe» 0,75 pr. kg {vaross..» 0,35 Speide kr. 1,00 pr. kg utvunnet oje. Enkete av de norske sefangstskuter som befant seg utenfor andets grenser be nyttet ti sefangst også senere under krigen. Dessuten gjorde

8 -6- disse fartøyene tjeneste som aierte vaktfartøyer og som fraktfartøyer. Foruten de 5 norske sefangstskuter som var på N ewfouncandsfe tet drt. Norge kom med i krigen, sto ishavsskutene» Vesekari«og»BuskØy < under aiert kommando, idet disse fartøyer forot Norge henhodsvis i 1940 og H å k j e r r i n g f i s k e. Bare to fartøyer drev håkjerringfiske i arktiske farvann i FartØyene; som drev samfiske, avgikk fra Åesund den 21. apri og korn tibake den 19. jui. Fangsten foregikk i Aiordishavet. Det samete resutat av fisket be 76 tonn håkjerringtran ti en verdi av kr I 1939 var fangstuthyttet 739 tonn tran, verdi kr Ove r v in t r ing. Etter m.eding,er fra tokontorene be eet i 1940 innkarert fangstprodukter fra i at 5 overvintringsekspedisjoner, mot 16 i Oppgavene ved innkarering viser føgende resutat : 24 bårev, 21 2 kvitrev, 12 bjørner, 47 kobbe~, 203 snadd (ring-se), kg speide Samet fangstverdi be oppgitt ti kr , mot kr i Ae 5 overvintringsekspedis joner inn karerte fra Svabard. Etter syssemannens oppgaver var det i at 14 overvintringsekspecisjoner pi Svabard vinteren 1939/40, med i at 27 mennesker. Syssemannen oppgir samet antatt verdi av fangstproduktene ti kr , og antatt iortjeneste ti kr Disse verdita kan ikke direkte sammeniknes med verditaene fra innkareringsoppgavene, da en ikke vet om eet gjeder de samme. mengdene.

9 -7- Tabe 1. Detacesen Anta fartøyer) asteevne og besetniur; da sesongen, begynte) det etter fartøyenes heimsted. Hee fåten Herav dampfart. Herav motorfart. Heimsted Åesund o Sande... Hareid Vartda Haram Møre og Romsda i at... Tromsø Basfjord... Tromsøysund... Troms i at o o Hammerfest (Fmnmark i at)... o... o Sum 1940 o. o Sum ] 939 o )) 1938 )) )) 1936 o Årig gj.snitt: <) q q b.o q 1-< <) > o <)+-> :::::::>-. -~- <) o -+->->:::: cd ~ -+->-+-> <) cd >-+-> rn-+-> rn -+->,... q 1-< cd <) <) q cd ~~ ~z P=1<S j 5044 j1479 q q 1-< o 1-< <) <) o :::::::;>-. -+-> -+-> o :::::::>-. Cd~ o ;:::~ cd ~ -+-> cd ~ -+-> cd, >-+-> -+-> -.j-)q -+-> > -+-> ~ q 1-< <) >:::: cd q 1-< <) ~ cd ~~ z ~s ~~ z ~ ~ O O O i ,-,

10 - - - ~-- -8~ Tabe 3. Fwngst7nengde og fangstverdi Grønandsse - H Q) H Herav ;: ~... C) I at ~ Ci bd'l rn ~-< ~ ~ ;>-.,.!4;>-. ~'O O '"O ~ A n ko1nssied stk. stk. stk. Aesund - - o o. o o o o. - - Tromsø o o o. o. o o o o Hammerfest o o o. o. o Honningsvåg Q) > I at IGappm_yss H erav Q) ~""" 0K ~ ;>-. (3'"0 ~ 'O > stk. stk. -1 stk ~ Heimsted Møre og Romsda o I ordand o o o o o Troms ~ F innmark o I at o o o o o o. o o 1936 o j ;-3411 ~16! j ! fi " Arig gj.snitt Hårfaste kviting~r, andre årsunger samt gråse. 2 Bårygg, bågris, gris og overgangsdyr. 3 Dessuten har noen fangstskuter brakt med seg heim 500 kg dun. Verdien er tatt med i den oppførte verdi av fangstprocukter.

11 -9- ttf er a;j.!w i i-' t sted? orge og he1:m.sted Q).D.D o ~ 1-< o +> if) [/) (fj o 1-< ~ i> p:: Isbjørn - ---~~ Herav I at stk. stk. stk. stk. stk. stk. st~ tonn 1000kr.1000kr. OOOkr. 1 { i _, _! J L~ ] ' ! t - 8 -~ - s ' ~ --::-7 s sr -! : $ ' , ' ; 63.?.-. ~~! ~;; ~ ~ ' I ' , i - t -, = ]_ Ti Åesund dessuten ankommet ett fartøy med.beskadiget ast og ett fartøy uten fangst. Ti Tromsø ankommet ett fartøy -uten fan'gst. Ikke særskit oppgitt..~

12 TabcU 2. Pm-tøyer so1h utdm erte for JVewfoundandsfnngst i 1940: ~ Fartøyets navn Lengde i fot Tonnasje 13rut to- ~etto - tonn tonn Maskin Mrk.. HK Skipperens - Heimsted navn Forist. Mjk Poarbjørn '. o o 123, diese 360 Hareid Kristoffer Marø -.. "..,,... (Branda) o 2. Mjk Poaris , >> 360 ->>- Peter Branda ~ 3. M/k Arktos , )) 640 ->'!----- Bernt Marø 13. sept Mjk Seis , 103, )) 300 Tromsø Ingvard Johannessen 2 5. Mfk Quest o o o o. 111,4 1 I I J >) 400 ->)- Johan Osen - -

13 - 11- Tabe 4. Anta fangstturer det etter fangstverd-i:ens størrese Ankommet Anta turer Møre og Romsda Troms og Finnm at at 1939 S 1938.» , #. t. 109 Her a i at In~ti med innkareringsverdi (i 000 kroner) pr. fangsttur på 5-10 J f o;~r O ~ O O 12 j Tabe 5. F or?~s i Navn Dfk >>Sæen<<....,. Mfk )}Basfjord<<..., M/k >>Vesemari<<.....1\1/k >>Arktcis<< ~..... Heimsted Hammerfest Basfjord Åesund Hareid Nettotonn 69 O Forist Sted -~~ Storfjorden, Svabard 15/5 Grønfjord, Spitsb. 16/8 V esterisen 17 /,._ Sør for Newfoundand1 13/9 r I fraktfart. Tabe 6. For-is siden Av disse heimehørende i I at )) ) )) ~ _ j ,1-6,2 7,8 4 7,9 51! -_ 10,3 2,4 21 _- 4,9 6 14,1 9,5

14 .. j.. '..,,.:..:. ;... ~.. ~ - '..'4 :.

15 BERETNING OM SELFANGSTEN, HAKJERRINGFISKET OG OVERVINTRJNGSEKSPEDISJONENE I 1945 Se fangst. I Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. VI s. 146, er det gjort rede for hvoredes sefangststatistikken kommer i stand. De tabeer som framegges her er utarbeidet på samme måte som for ticiigere år. Tabe viser ta for detakesen, tabe 2 for fangstmengde og fangstverdi, mens tabe 3 viser anta turer det etter fangstverdiens størrese. Bare få sefangstfartøyer var i noenunde driftsmessig stand ved fredssutningen den 8. mai Disse måtte imidertid skaffes nød Yendig utstyr, som børser, ammunisjon, osv. Dette tok sin tid, sik at den beste fangs1.tiden var forbi ea de første sefangstskutene avgikk fra ~o rge den 12. juni. I at utkarerte 14 fartøyer for sefangst i 1945, mot 42 i Deres samete tonnasje var 564 nettotonn, besetningen utgjorde 177 mann. 9 av fartøyene var heim ehø rende på SunnmØre, de andre 5 i Troms. Ingen fartøyer gjorde m.er enn en tur i 1945, og ingen foriste. På grunn av at sesongen var så angt framskrecet, foregikk fangsten kun i GrØnandsstredet og i N 01 disen. De 9 SunnmØrefartØyene dro ti GrØnandsstrecet for å drive kombinert kappmyssfangst og håkj en ingfiske, mens de 5 skutene fra Troms gikk ti N 01 disen. DampfartØyene var forhodsvis sterkere representert i 1945 enn i eie siste førkrigsårene. Havparten av fartøyene var såedes utstyrt mec. dampmaskin i Fo r mer spesifiserte oppgaver over detakesen viser en ti tabe. J1 eng de og verd i er (tabe 2). Fangstutbyttet be naturig nok ite i 1945 i forhod ti årene før krigen, det be såedes bare fanget dyr. Ti samn1enikning kan nevnes at i 1940 be heim brakt ti Norge dy1, og i dyr. StØrsteparten av fangsten i dyr - var kappmyss, hvorav 500 eer 15 pst. ungdyr. Av

16 -14- Tabe 1. Detawtsen. Anta fa rtøyer) asteevne og besetning da sesongen begynte) det etter fartøyenes hei111sted 19 ~15. Hee fåten Herav damp fart. Herav motoriart Heimsted 1-< 1-< 1-< <) <) <)+' ;:::::;:..,.B:=:P ;:::::;:.., :=:p ;:::::~... <) o o o (d=! <) o q q :>o b.o.s o q o +> o q o +> C: Q +>+' <) C: q C: Q +> C: p C:Q +> +> +> C+' CIJ +> C: +> +> +> +> C: +> +> +> -t->p q 1-< C: <) q 1-< <) q 1-< <) p C:!is -<~ ~z ~!is ~~ z. -<~ z -<S Åesund Hareid Vartda \'Iøre og Romsda i at Tromsø Hiesøy o o Sørreisa o o o O 19 O - - Troms 1 at Sum Sum 1940 o o )) )) )) 1937 o o >) 1936 o. o Årig gj.snitt:

17 -15- stor kobbe be eet fanget 180, av snacc 51, og av hvaross. Det be ikke fanget grønancsse i Fangsten av isbjørn var større enn i de tre siste førkrigsår, idet det be tatt 195 isbjørn mot 15 i 1940, 108 i 1939 og 138 i I 1937 be det fanget 386 isbjørn. Spekkprocuksjonen utgjorde 137 tonn i De fen1 siste før- krigsår be eet heimbrakt gjennomsnittig tonn årig. Det sam!cte verciutbytte i 1945 var kr Herti kommer verdien av sefangernes håkjerringfiske med kr , sik at sefangernes samete bruttoutbytte be kr Tabe 3 viser anta turer det etter fangstverdiens størrese. Grønmzdsstredet. Som nevnt detok 9 fartøyer. De første to fartøyene dro av sted 12. juni, eet siste 15. jui. FartØyene var borte i gjennomsnittig 63 dager. Om fangstforho.icene m.. v. uttaer Aaesunds ~ederiforenings Sæfangergruppe bant annet at»fartøyene kon1 sent av stec. Ne reiste herfra i m.icten av juni, og de første kom ti iskanten den 23. juni. Det skue være i beste tiden for kappmyssfangst. Man kom under isen på nordig bredde, og eet var mye is i Stredet dette år. Det var to dager bra vær og de første båter fikk ea ca. 500 dyr hver. Man observerte gode forekomster av kappmyss~ men været 9-~ cea ae sjanser for fangst etter de to fykste dager. Det be norcostig og ostig storn1 med regn i ca. måned, og dette Ødea ae fangstmuigheter. - FartØyene gikk så over ti håkjerringfiske. Dette brakte for de festes vedkommende bra utbytte, så turen må kunne sies å være tifredsstiende for 7 av fartøyene«. Fangstutbyttet i GrØnancsstredet be kappmyss. Av sp-ekk be 116,5. tonn heim brakt ti Åesund. Den samete verdi av sefangstproduktene var kr av fartøyene drev håkjerringfiske etterat kappmyssfangsten 'ar a\ suttet utbyttet be 361 tonn tran, verdi kr J.\Tordisen. 5 mindre skuter dro ti N 01 disen. Den første dro av sted 28. juni) den siste 24. jui. Gjennomsnittig var fartøyene bo rte i 41 dager. Fangstutbyttet be:. 195 døde isbjørn. 180 storkobbe, 51 snacc, hvaross, 13 kvitfisk, 100 kg dun, 35 reinsdyr. Den samete fangstverdi var kr Prisene. Om prisene i 1945 skriver Aaesunds Rederiforening.:; Sæfangergruppe:»Prisene på produktene be noenunde tifredsstiende. Det var avkareringspriser etter kr. 0,65 pr. kg for spekk, og kr. 1,29 pr. kg for håkjerringtran. Kappmyss oppnådde gjennomsnittspriser av kr.

18 -16- Tabe 2. Fangstmengde og fangstverdi.. 1-< Q) 1-< : +' Grønnandsse Herav K appmyss H era\ Q) Q) ~ 1-<...-< Q) I at q Q) "@ U 1-< I at grk b.o"'' +',.!.sj;>, q ~ ~ ;>, ~ ~ 'V O 'V ~ 'V o 'V ~ :> > I n nkarering,,sted:. stk. stk. stk. stk. stk. 1 stk. Aesund o o Tromsø o o H ei msted: Møre og H.omsda.... " Tron1s I at I o o ' S o o ( o o o Arig gj.snitt : ~ H å rfaste kvitinger, andre å rsunger samt gråse. 2 Bå rygg, bågris, gris og overgangscyr.

19 etter iwzdarcriugssted og heimsted_ < Isbjørn... <) ~-; ~ ~ (f -j.j C1 :>-. -j.j '"@ ~ ]~] <) Herav i:; 'O :>-, <) 1-< (f ~...0 (f <) > (f.-< C1 1-<...0 <) (f ~ -U)' > <) -j.j <)...0 C1 -j.j ro v b'n o -j.j(f) -j.j~ ~ bf)v;:: ] 1-< I at <) <!).~ "' e ~ ~ -j.j ~.g.-<~;: o ~...-1 <1.)" < '"@ C1 "' '"Ci <) ~ j3 "' sru 'U oi:j"d o ;> C1 '8 ~/) t > 0 s o <) <) ;!::1S;:: -?.J ~ Q) ~ ~ 8 ~ ~ C1 ;> C1 1-< <) :>ro.-. C1 1-< U) U) U) f--1 ro U) P,. > '-H p.. '-H~ (J)(f),.D stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn OOOkr. OOOkr.,OOOkr " 'fi) ' J 6'04- i38,,x:i i Dessuten har noen mindre fangstskuter b~akt med seg heim 13 kvitfisk, 35 rensdyr og 100 kg dun. Verdien er tatt med i den oppførte verdi av fangstprodukter. 4 Ikke særskit oppgitt.

20 ,50 pr. stk. for garvere og hårfaste skinn. Som bekjent er det ite hårfaste skinn i Stredet på denne tid.«h å k j e r r i n g f i s k e_ I 1945 be håkjerringfiske drevet av 8 sefangstfartøyer i Danmarkstredet. Andre fartøyer be ikke innkarert fra håkjerringfiske i arktiske farvann i Fangstutbyttet for de 8 fartøyene be 361 tonn tran ti en innkareringsverdi av kr Over v in t r in g. I 1945 be eet innkarert fangstprodukter fra bare overvintringsckspedisjon (fra GrØnand). Fangsten besto av 48 revskinn ti en innkareringsverdi av kr På Svabard befant der seg ingen overvintringsekspedisjoner i sesongen T abc. 3. Anta turer det etter fangstverdiens størrese Innkarert Anta turer Herav med innkarerjngsverdi (i 1000 kroner) pr. fangsttur på i at In~ti 5-10 I 0-15, o~ ~er ~;::;,s og. R~~sd~ ~ ~ 2 i 3 I at I at O O O

21

22

23

24