Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1953-Nr. 10 BERETNING. om selfangsten, håkjerringfisket og overvinfringsekspedisjonene i 1953.

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1953-Nr. 10 BERETNING om sefangsten, håkjerringfisket og overvinfringsekspedisjonene i 1953 Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1955

2

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 BERETNING om sefangsten, håkjerringfisket og overvinfringseksp~disjonene i 1953 Utgitt av FISKERID IREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1955

4

5 INNHOLD Forord Sefangst Detaking (tab. og 2) Fangstmengde og verdi (tab. 3 og 4) Fangsten på de enkete feter (tab. 5, 6, 7 og 8) Newfoundandfetet Vesterisen (Jan Meyen-fetet) Grønandsstredet Østerisen og N ordisen Foris (tab. 9) Prisene H åkjerringfiske (tab. 3) Overvintring Som.merekspedisj on er Side

6

7 FORORD Beretningen om sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1953 er utarbeidet på samme grunnag som de tidigere beretninger. I beretningene for året 1946 (Års beretning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 4) er eet forkart hvoredes sefangststatistikken kommer i stand. I foreiggende utgave er det kommet med en ny tabe (tabe 7) som viser fangsten fordet på de forskjeige fangstfeter. Det er dessuten tatt med to figurer som viser detaking og foris og fangsten av grønandsse og kappmyss Sekretær Sverre Moestad har stått for utarbeidesen av denne beretning. Bergen, januar Kaus Sunnanå. Håvard Augennan.

8

9 SELFANGST D e t a k i n g (tab. og 2). I 1953 detok 59 fartøyer i sefangsten. Ti sammenigning kan nevnes. at detakingen i 1952 var 81 fartøyer, i fartøyer og i 1950' 73 fartøyer. Årig gjennomsnitt var 64 og fartøyer. Taet på detakende fartøyer har stort sett Øket hvert år etter krigen het ti 1952, men 1953 viser atså en betydeig nedgang. En medvirkende årsak var ve den sterke prisnedgangen på fangstproduktene året før, men kanskje enda større betydning hadde de mange forisene i 1952, hvorved mange fangstfok kom bort og fartøyer gikk tapt. FartØyenes samete tonnasje var 3612 nettotonn mot 4528 i 1952 og 4360 i I gjennomsnitt pr. fartøy var dette i ,2, i ,9 og for ,5 nettotonn. For var fartøyenes nettotonnasje gjennomsnittig på 47,3 tonn. GjennomsnittsstØrresen av de fartøyene som har detatt i sefangsten de siste årene har vist stigende tendens og var atså betydeig stjørre enn de nærmeste år før krigen. I at var bruttotonnasjen av fåten i tonn. Gjennomsnittsaderen av sefangstfartøyene er svært høy. Den var i 1953 hee 28 år når en regner med opprinneig byggeår og atså ikke tar hensyn ti ombygninger. Dette viser at tigangen av sefangstfartøyer har vært reativt iten de siste årene. Av de detakende fartøyene var 25 heimehørende i MØre og Romsda, 2 i Nordand, 29 i Troms og 3 i Finnmark Detakingen fra MØre gikk ned med 4 fartøyer, fra Nordand med farnøy, fra Troms med 12 fartøyer og fra Finnmark med 5 fartøyer fra året før. Gjennomsnittstonnasjen av de fartøyene som hørte heime i MØre og Romsda var 65 nettotonn. Dette er betydeig mer enn gjennomsnittet for fartøyene fra Nord-Norge som var 50 nettotonn. I 1953 hadde to fangstfartøyer dampmaskin, mens resten hadde motor. Det har vist seg at dampmaskinene etter hvert er bitt skiftet ut med motor. Utvikingen av forhodet meom damp og motorfartøyer 7

10 Tabe. Detaking. Anta fartøyer, asteevne og besetning da sesongen 1953 begynte, det etter fartøyenes heimsted. Heimsted Hee fåten Herav dampfart. Herav motorfart ~----~ ~--~~--- 1 Borgund.... Hareid.... Herøy.... Sande.... Ustein Vartda Åesund L! Møre og Romsda i at < 74 Borge.... Ho Nordand i at Bjarkøy Dyrøy Sørreisa Tromsø Tromsøysund _}?}:_,~~ _-=-._,-= _!3:,~?.:_ Troms i at Ata O O 9 Hammerfest Kvasund Finnmark i a~ j j23 Sum Årig gj.snitt: ~~~ 802 1

11 Tabe 2. Fåtens prosentvise sammensetning av dampfartøy e1' og motor ~ fartøyer Prosentde av samet anta fartøyer Prosentde av samet nettotonnasje o 1948 o o o 1929 o 1925 o o o o 3 o o o o 2 o o o o o. 5 o o o o o o o 3 o 7 o o o o o. o o 15 o. o o o o 24 o o. o o. o o 21 o o o o o o o 50 o o o o. o. o 33 o.' o. o' 39 o o o 44 o o 32 Damp Motor Damp i Motor fra 1925 ti 1953 fremgår eers av tabe 2. Motorenes størrese var gjennomsnittig på 345 HK. Det be i at foretatt 84 fangstturer. Ingen fartøyer foriste så det be innkarert fangst fra samme anta turer. Foregående år be det foretatt 104 fangstturer, men ea 7 fartøyer foriste be det innkarert fangst fra 97 turer. Det var 34 fartøyer som foretok en fangsttur hver, 25 gjorde 2 fangstturer, mens ingen fartøyer foretok mer enn 2 turer i I 1952 gjorde 54 fartøyer en tur hver, 18 fartøyer 2 turer og 2 fartøyer 3 fangstturer hver. Fangsten foregikk ved N ewfouncand ( 11 turer, hvorav 4 først i Vester isen), i Vesterisen ( 35 turer), GrØnnandsstrecet ( 18 turer), N01 cisen (1 2 turer) og i Østerisen utenom N01 disen (8 turer ). Det be søkt om konsesjon på fangst i KvitsjØen, men heer ikke i 1953 yktes det å få utstedt eidebrev for fangst på dette fet. I at detok i.1ann i sefangsten mot 1411 i 1952 og 1374 i Det var tides vansker med å skaffe tistrekkeig erfarne fangstfok Det er muig dette var årsaken ti at gjennomsnittig besetning var 16 mann i 1953 mot 17 både i 1952 og 1951 enda fartøyene som nevnt var heer itt større i I årene var besetningen pr. fartøy gjennomsnittig 15 mann. 9

12 Tabe 3. Fangstmengde og fangstverdi Grønandsse Kappmyss Herav Herav Anta turer I at Unge Voksne I at Unge Voksne dyr 1 dyr dyr 2 dyr I nnkareringssted: stk. stk. stk. stk. stk. stk. Åesund Tromsø Heimsted: Møre og Romsda Nordand Troms Finnmark I at oss ~ Årig gj.snitt: Hårfaste kvitunger, andre årsunger samt gråse. 2 Bårygg, bågris, gris og overgangsdyr. 3 Ikke særskit oppgitt. O

13 etter innkareringssted og heimsted U U o 1-< Ci :> ~ I at stk. stk. stk. stk Isbjørn Herav stk. stk. stk. tonn kr kr. OQO kr S Dessuten har noen fangstskuter brakt med seg heim 121 kvitfisk. Verdien er tatt med i den oppførte verdi av fangstprodukter. 11

14 Tabe 4. Anta turer det etter fangstverdiens størrese Anta turer Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: i at Innti10,1-125,1-150,1-175,1-1100,1-1125,1-150,1-1175,-1200,1-1250,11300,1 1500,11 Over 10 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 250,0 300,0 500,0 1000, I nnka1re1rt: Åesund Tromsø Fangstfet. Newfoundand Vesterisen Både V esterisen og N ewfoundand... L!~ Grønandsstredet Nordisen Østerisen forøvrig at I at o O o o O o O o O o O o o o o

15 F a n g s t m e n g d e o g v e r e i (tab. 3 og 4). Samet fangstutbytte be dyr mot i 1952 og dyr i Det har såedes vært nedgang i anta dyr både fra 1951 ti 1952 og fra 1952 ti Gjennomsnittig anta dyr pr. fangsttur var 2324 mot 2682 i 1952 og 2552 dyr i Anta dyr pr. fangsttur må imidertid ikke tiegges for stor betydning ea det er stor forskje meom de forskjeige fetene. Av fangsten var grønancsse mot året før. Av hee fangsten utgjorde grønandsse hee 82, pst. Tisvarende ta for 1952 var 74,6 pst., for ,7 pst. og i ,4 pst. av det samede anta dyr. Fangsten av unge dyr (hårfaste kvitunger, andre' årsunger og gråse) utgjorde 60 pst. av fangsten av grønandsse mot 66 pst. året før, 58 pst. i 1951 og 87 pst. i Av de unge dyr var eer omag 58 pst. hårfaste kvitunger. Dette er prosentvis noe mer enn vanig. Fangsten av kappmyss var dyr. Ti sammenigning kan nevnes at fangsten i 1952 av denne se var , i og i dyr. Fangsten av kappmyss har såedes gått reativt sterkere tibake enn fangsten av grønandsse. Taet på unge dyr var siste år mot året før og hodt seg såedes ganske godt. Derimot gikk fangsten av voksne dyr tibake fra i 1952 ti 6464 i Fangsten av unge dyr utgjorde såedes 80 pst. i 1953 mot 40 pst. i 1952 og 48 pst. av fangsten av kappmyss i Taet på vårfødte unger var , eer noe mer enn året f Ør da eet var Hvaross er innti videre totafredet hee året (Kg. resousjon av 20. juni 1952). Fangsten av storkobbe og snadc har variert ganske mye fra år ti år. I 1953 be det fanget 1750 storkobber mot 1472 i 1952 og 5965 i Av snadc be eet fanget 485 mot bare 50 året før og 791 i Fangsten av isbjørn var 290 dyr, hvorav 43 be tatt evende. Foregående år be det fanget 81 isbjørner hvorav 13 evende. Produksjonen av spekk be bare 3458 tonn. I 1952 var spekkproduksjonen 5953 tonn og i tonn. Spekkmengden var mindre enn normat i forhod ti anta dyr. Det kan bant annet komme av at taet på voksne kappmyss var unormat ite. Prisene på sefangsteproduktene gikk sterkt ned i 1952, men var noe bedre igjen i Innkareringsvercien (den verdi som skipperen oppgir ti tovesenet ved innkarering) 'ar i ,55 mi. kr. mot 10,15 mi. kr. i 1952 og 27,21 mi. kr. i

16 o.ooo --Grønandsse K a FH:~ m y s s ~ :J' -es / j -t: c( "\ r-" ' ' \...,, ~ ' \ ' f ' '\ ' ', '\,.., ' / V \ År---~ Fig. 1. Fangst av grønandsse og kappmyss Da fangsten vanigvis ikke er sogt på det tidspunkt innkarering foregår, er den verdien som oppgis sevsagt bare en ansagsverdi. For å få en kontro på hvor nær den verdien som oppgis ved im1karering igger sagsverdien er det for 1953 gjort en prøve som omfatter 14 turer dette år. Det viste seg at sagsverdien ved dette forsøk bare å omag 1,5 pst. over det som oppgitt ved innkarering. Dette skue tyde på at den verdi som oppgis ved innkarering igger forhodsvis nær sagsverdien. Materiaet er imidertid for ite ti å kunne si noe sikkert om dette. 14

17 Tabe 5. Fartøyer som utkarerte for Newfoundand/angst i Dato Q.) Tonnasje Maskin '\j..j.. Dato for for Fartøyets reg. merke a.oo Heimsted Skipperens Besetutka- inn- 1=1'+-< Q.)... og navn Brutto Netto- navn ning ~ Mrk. re ring karetonn tonn HK ring T -24 -T <<Quesb> motor 360 Tromsø I. Johannessen 19 19/3 5/6 T -60-T <<Poarcirke» )} 1200 )} J. Jakobsen 35 25/2 29/5 T-91-T <<Poarquesb> )} 600 )} A. Hansen 26 18/2 22/5 T-23-TD <<Norbjørm )} 1200 Tromsøys. L. Jakobsen 34 26/2 27/5 M-58-B <<Eskimo>> )} 350 Borgund B. Marø 18 18/3 27/5 M-10-HD <<Poaris>> )} 1200 Hareid Peter Branda 34 21/2 23/5 M-12-HD <<Poarbjørm >} 660 >} H. Marø 24 16/3 30/5 M-14--HD <<Poarstan> )} 900 )} S. Bøe 34 17/2 13/5 M-20-HD «<sfora>> >> 400 >> K. Johannessen 20 16/3 29/5 - M-31-HD <<Jopeten> >> 1020 >> K. Nakken 35 22/2 27 /5 M-39-HD <<Poarse» >> 4-50 >> M. Branda 19 14/3 30/5 1 Gikk først ti Vesterisen og deretter ti Newfoundand.

18 I 1953 drev 15 sefangstfartøyer kombinert sefangst og håkjerringfiske på andre fangsttur. Utbyttet av dette håkjerringfisket be 373 tonn tran og 116 tonn ever ti en samet innkareringsverdi av 837 tusen kroner. Foregående år var utbyttet av dette håkjerringfisket 205 tonn tran og 42 tonn ever ti en innkareringsverdi på 492 tusen kroner. Tisammen bir verdien av sefangsten og håkjerringfisket i ,38 mi. kr. mot 10,64 mi. kr. i Fangstutbyttet pr. tur varierer mye på de forskjeige fetene. Dette fremgår både av tabe 4 og tabe 8. Dette må sevsagt sees i sammenheng med at det nyttes forskjeige fartøystørreser på de forskjeige fet og at turenes engde varierer. Fang ste n på de enkete feter (tab. 5, 6, 7 og 8). ~V ewfou.ndandfetet. Det detok 11 farty)yer i sefangsten ved Newfoundand, det samme anta som de to foregående år. Det er de største fartøyene som nyttes i denne fangsten, og det er for en stor de de san1me som går igjen fra år ti år. Av de 11 som fanget ved N ewfouncand gikk 4 først ti V ester isen og deretter ti Newfoundand. Disse kom derfor for sent frem ti dette fet ti å komme med i ungefangsten. Gjennomsnittig nettotonnasje for de 11 fartøyene var 140 tonn. Mannskapet utgjorde i at 298 mann, eer gjennomsnittig 27 mann pr. fartøy. Gjennomsnittig innkareringsverdi be omag 395 tusen kroner pr. tur. FrØrste tiatte fangstdag var fastsatt ti 10. mars «på sefetet Øst for Newfoundand og i Bee Isand stredet Østenfor en inje, trukket meom Armour Point og Fowers Cove» og ti 5. mars «i Guf of St. Lavnenceområcet vestenfor ovennevnte inje» (Kg. resousjon av 20. februar 1953). Tabe 5 viser detakingen på fetet ved ewfoundand og tabe 6 fangstutbyttet. Fangsten be noe mindre enn året før. Det Yar fangsten av grønandsse som gikk tibake n1ens fagsten av kappmyss var større enn året før. 16

19 Tabe 6. N ewfoundandsfangsten R Annta innkarerte fartøyer An ta fangstturer Grønands se i at stk Herav unge dyr voksne dyr Kappmyss i at Herav unge dyr voksne dyr Stor kobbe Hvaross Isbjørn Dyr i at Samet spekkproduksjon, tonn ,0 518,2 1108,7 756,8 2307, , ,2 Samet fangstverdi, 000 kr Herav bågris fanget i Grønandsstredet. 2 Herav 510 dyr fanget i Grønandsstredet. 3 Herav dyr fanget i Grønandsstredet. 4 Fanget i Davisstredet. 5 Herav 600 bågris fanget i Vestisen.

20 Tabe 7. Sefangsten i 1953 fordet på fangstfet. Fangstfet Newfound- 1sen og N ew- N ord1sen f ands- isen foundand and orøvng stredet Ir at ! Vester. Båd< V5t~~. Østerisen Grøn Anta innkareringer Grønandsse i at stk Herav : a. Hårfaste kvitunger..,... )) b. Under og etter hårskiftet >) c. Unge dyr (fjorårets og edre unger, gråse)... )) d. Gammese )) Kappmyss i at..... )) Herav: a. Vårfødte unger (bårygg og bågris) >) b. Unge dyr (gris og overgangsdyr) >) " c. Voksne dyr )) Storkobbe )) Hvaross )) Snadd )) Isbjørn i at )) herav: a. Levende..... )) b. Døde )) Samet anta av disse dyr )) Spekk tonn S " Innkareringsverdi kr

21 90 Sefangernes håkjerringfiske: Tran tonn Lever )) Innkareringsverdi kr Håkj erringfartøyenes fangst Anta turer Tran tonn Lever... >> Innkareringsverdi... OOOkr ~

22 V este risen ( an NI ayen-fetet). Ti Vesterisen be det i 1953 foretatt 35 fangstturer, hvorav 18 fra 1\!IØre og 17 fra Nord-Norge. Foregående år be eet innkarert fangst fra 47 turer ti dette fet. De fartøyene som detok i Vesterisen hadde en gjennomsnittsstørrese på 55 nettotonn og en besetning på 16 mann. Foregående år var gjennomsnittsstørresen 48 nettotonn og besetningen 17 mann. Turenes gjennomsnittige varighet var 45 døgi1 og innkareringsverci 96 tusen kroner pr. tur. ' Også i Vesterisen er seen fredet en de av året. Fangsten var i 1953 tiatt fra 23. mars (Kg. resousjon av 20. februar 1953). Om fangstforhod m. v. uttaer Nord-Norges Rece'riforening b. a.: «Ved begynnesen av sesongen var det fordet og gode isforhod. FartØyene kom frem i rett tid. Stormfut vær og dårig sikt i den første tiden vanskeiggjorde fangsten. Det be derfor bare noen få fartøyer som var så hedige å få nevneverdig fangst, for de feste av fartøyene be utbyttet dårig. Som hehet kan året betraktes som under et middes år.» Av stor betydning for fangstfåten var hjepetjenesten på dette fet i Den nærmeste foranedning til at hjepetjenesten kom i stand var de mange forisene året før. FangstfartØyet <<Norset» be eiet for dette formå. FartØyet reiste fra TromsØ 11. mars og kom tibake 5. mai. Fangsten be grønancsse, kappmyss og 7 isbjørner. Dessuten be en de av fangsten ti de 4 fartøyene som først fanget i V ester isen og senere gikk ti N ewfouncanc tatt.i v esterisen. Innkareringsvercien av fangstprocuktene var 3,347 mi. kroner mot 4,335 mi. kroner året før. Grønandsstredet. ' Det be foretatt 18 fangstturer ti GrØnancsstredet, herav 2 fra Nord-Norge. Ae de fartøyene som detok hadde tidigere i sesongen fanget på andre fet. Fangsten foregår i juni, jui og august. Som vanig be eet også drevet en de håkjerringfiske. Gjennomsnittig var de fartøyene som detok på 55 nettotonn og med en besetning på 15 mann pr. fartøy. Turenes engde var gjennomsnittig på 81 døgn og den oppgitte innkareringsverdi 55 tusen kroner. Fangsten på dette fetet be 2907 kappmyss og 81 tonn speide Foregående år be det fanget O kappmyss. Sefangernes utbytte av håkjerringfisket be 373 tonn håkjerringtran og 116 tonn ever ti en verdi av 837 tusen kroner. Da verdien av sefangsten på dette fet var 20

23 Tabe 8. Anta fangstt'trer, fartøyenes størrese, fangstturenes varighet og gjennomsnittig fangstverdi fordet på feter. Anta turer 1 at Turenes gjen.sn. varighet Fart~yene~ g]en.sn. størrese Mannskap gj.s. pr. fartøy Gj.s. innkarer.- verdi pr. fangsttur I nnka re rt: Åesund o Tromsø Dager ett o tonn kr Fangstfet: Newfoundand.... Vesterisen o. o. Både V esterisen og Newfoundand... Grønandsstredet o N ordisen Østerisen o o o o. forøvrig o I at )) t tusen kroner, be verdien av fangsten i Gry}nandsstrecet i at 983 tusen kroner. Østcriscn og ~Yordiscu. Det be foretatt 20 fangstturer ti disse fet mot 25 fangstturer året før. Også i 1953 var ae fartøyene som detok her fra ord- Iorge. Det be g jort 8 turer ti Østerisen og 12 turer ti Nm cisen, men eet er vanskeig å skie meom disse fetene Det er hest mindre fartøyer som nyttes. FartØyene som detok i Nm disen var gjennomsnittig på 23 nettotonn og de som detok i Østerisen på 22 nettotonn. Besetningen var på 9 og 11 mam1. Fangsten i Nm cisen be 2528 dyr, hvorav 89 kappmyss storkobber, 485 snacc og 275 isbjørner. Innkareringsvercien er oppgitt ti 28) tusen kroner. I Østerisen be eet fanget dyr. A \ di sse var eet grønandsse, 71 storkobher og 3 isbj Ørner. Jnnkareringsyercien Yar tusen kroner. I årene etter krigen har ikke de norske fangstfokene hatt 1-cgang ti de sefetene som igger innenfor eet russiske konsesjonsområdet. 21

24 ( deiaking_ ----foris I O )00 go ~ () ::5' 'S -s... ts 4-- o... c. r:( " ' \ \,., /' ~ ,""--... t' '... ",.~ ' o A t ~~~ J953 Fig. 2. Anta foris, og anta fa11tøyer som. ha11 detatt i sefangst Foris (tab. 9). Ingen sefangstfartøyer foriste i Et mindre fartøy «Esa Heene» foriste ved Svabard i juni 1953, men etter eet e1i har fått oppyst var eet utrustet for fangst av kvitfisk Tabe 9 gir en oversikt over totaforisene siden

25 Tabe 9. Foris siden Av disse var heimehørende i I at )) o )) o o )) o o i! ; 6.2 )) o o )) o o Prisene. Prisene på sefangstproduktene var svært høye i I 1952 fat prisene sterkt, men var noe bedre igjen i For 1953 har en fått oppgitt føgende fy)rstehåncspriser på fangstproduktene : Whitecoat (hårfaste kvitunger kr pr. stk.» (nesten hårfaste) Bueback (bårygg) Bågris (hårfaste) Voksen grønandsse (gammeise, saders) - ~ » 27-28»»» 90-95»»» 25-30»» hårfaste » 15-22»» Hårfaste kappmyss - ette » 80-90»» -»- - tunge » 30-35»» Ikke hårfaste saders, buebackgarvere og gråse» O 15 >>» Ikke hårfaste kappmyss » 15 20»» Lurv » »» Storkobbe......» 3-3,25 pr. kg. Spekk » 0,90-,00»» 23

26 HÅKJERRINGFISKE Det be drevet kombinert sefangst og håkjerringfiske i GrØnandsstredet av 15 fartøyer i Fangstresutatet be 373 tonn håkjerringtran og 116 tonn håkjerring-ever ti en samet innkareringsverdi av 837 tusen kroner. I 1952 brakte 11 kombinerte sefangst- og håkjerringfartøyer heim 205 tonn håkjerringtran og 42 tonn håkjerringev'er ti en verdi av 492 tusen kroner. Håkjerringfiske i fjerne farvann be foruten av sefangerne bare drevet av ett fartøy i I 1952 be sikt fiske også bare drevet av ett fartøy, i 1951 av 35, i 1950 av 7, i 1949 av 15 og i 1948 av 70 fartøyer. Detåkingen har såedes variert ganske mye fra år ti år. Det samede resutat av håkjerringfisket i fjerne farvann 1 be i tonn tran og 116 tonn ever ti en samet innkareringsverdi på 927 tusen kroner. Det samede fangstresutat for 1952 be 2 16 tonn tran og 42 tonn ever ti en innkareringsverci på 927 tusen kroner. Fangsten fremgår eers av tabe 3 og 7. OVERVINTRING I 1953 be det innkarert fangstprodukter fra 4 overvintringsekspecisjoner, medregnet værvarsingsstasjonene på Hopen og Kap Linne. De to andre innkarerte fra GrØn and. Etter oppgavene ved innkarering be fangstresutatet: 205 rev, ca. 30 se, 39 isbjørnskinn og 3 evende isbjørnunger, 32 moskusskinn og evende moskuskah, ca 2 tonn spekk og ca kg aks (røye). SOMMEREKSPEDISJONER Det be ikke innkarert fangst fra sommerekspecisjon Taene kan avvike noe fra oppgavene i <<Norges Fiskerier» som. også omfatter håkjerringfiske ved norskekysten. 24

27

28