ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:"

Transkript

1

2 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR JULI ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412 Utvikingen i den norske ringnotfåten. 421 Verdi av utførse av fisk og fiskeprod. jan.mai. 422 Rensemaskin fra Trio åpner store muigheter for konsumproduk sjon av Komue Lover og forskrifter. 427 Medinger fra Fiskeridirektøren. 436 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket jan.febr og og jan.mars Utførseen av viktige fisk og fiskeprod. jan.mars og 439 jan.apri 1978 fordet på and. Forsidefoto: Asgeir Agen. Kapasitetsbehovet i fiskeforedingsindustrien A vurdere kapasitetsbehovet i fiskeforedingsindustrien er vanskeig. Som oftest er både de angsiktige og kortsiktige svingningene i tiførsene meget store. Derfor kan oppfatningen av hva som er en «riktig» kapasitet variere sterkt. Fiskeriadministrasjonen må ta standpunkt ti kapasitetsspørsmået i fere sammenhenger, b.a. ved praktisering av oven om konsesjon for fryserier (ov av 21. juni 1963 om bygging, innredning og utvidese av anegg for hermetisering og frysing av fisk og fiskevarer m.v.) Administrasjonen gir videre uttaese ti Distriktenes utbyggingsfond om fondet bør gi Jån og investeringstiskudd ti fiskeforedingsanegg. Det kan ha interesse å se itt nærmere på hvike forhod som bør tiegges vekt ved vurderingen av sike saker. Det generee utgangspunkt må være at ska norsk fiskeforedingsindustri kare å gi en akseptabe utbetaingspris ti fiskerne, må fisken foredes mest muig rasjonet. Nettopp nå grunn av det norske kostnadsnivået er det nå angt vanskeigere enn før å kare å oppfye en av sagsagenes hovedoppgaver, nemig å skaffe høyest muig pris ti fisker. Det koster mer å forede fiskeproduktene i Norge enn i de feste andre and. Norske fiskeprodukter oppnår sjeden vesentig høyere pris enn konkurrentene. Karer ikke norsk industri å produsere mer rasjonet, bir resu'tatet at nettoprisen ti norske fiskere igger ave re enn det konkurrentene i andre and kan betae. Det samme høye norske kostnadsnivå rammer sevføgeig også de norske fiskerne, og derfor burde forhodet være omvendt. A få en foredingsindustri som er sik kapasitetsmessig tipasset at den kan gi fiskerne høy pris, krever både høy kapasitetsutnyttese og en rasjone industri. Dette betyr samtidig at det vi være et kontinuerig investeringsbehov i industrien. Det er de rasjonee bedrifter nye og game som vi overeve fordi det kun er disse som kan kare å motstå det stadig økende kostnadspress. Hitti har sammenhengen meom kapasitetsutnyttese og pris ti fisker, vært tiagt for iten vekt når sa'gsag, fiskeristyrer og andre sterkt anbefaer de aer feste søknader om kapasitetsutvidese i sitt omsetningsområde eer fyke. Det er het kart at mottaksprobemer skaper irritasjon, men det må være tiatt å peke på at større mottakskapasitet nødvendigvis ikke atid gir fiskerne et høyere totautbytte i kroner. Det neste som må karegges, er om råstoffgrunnaget er ti stede for kapasitetsutvideser. Her er det også ofte uike oppfatninger. Myndighetene bir beskydt for å være for pessimistiske i sine bestandsvurderinger. Hvem som har rett, er det bare tiden som kan vise. Det bør ikeve kunne hevdes at prognoser om ressursgrunnaget etterhvert bir sikrere og sikrere. De feste viktige fiskesag bir nå også kvotereguert og dermed bir usikkerheten vesentig mindre, i ae fa på kort sikt. Det er i de senere år foretatt fere kapasitetsberegninger for norsk fiskeforedingsindustri, b.a. for sidoje og sidemeindustrien, hermetikkindustrien, kippfiskindustrien, fryseindustrien i NordNorge. De feste av disse har vist at kapasitetsutnyttesen jevnt over er av. Sidoje og sidemeindustrien har et stykke på vei tatt konsekvensen av beregningene og driver strukturrasjonaisering finansiert av fiskerne og industrien sev. Det vi utvisomt vise seg å være ti begge parters forde. Ti tross for at utredningen om kapasitetsutnyttesen i fryseindustrien i de 3 nordnorske fyker viser at utnyttesen er av, har det vært foretatt betydeige investeringer i øket frysekapasitet de senere år, b.a. med begrunnese i overgang fra 2 ti 1 skift. dag synes probemene med å vurdere kapasiteten i industrien spesiet store i SørNorge. For fryseindustrien her foreigger det også beregninger som viser at kapasitetsutnyttesen generet sett er av. Fryseindustrien på Vestandet var i 50årene i hovedsak basert på vintersid. Etter svikten i vintersidfisket har det vært arbeidet bevisst for å utnytte andre ressurser. Ikke minst etter påtrykk fra fiskerne be kapasiteten bygget ut for å ta mer av Nordsjøsid og makre ti konsum. Dette ga resutater. Nordsjøsidkvantumet ti konsum viste økning fram ti totastoppen i dette fisket i fjor vår. Også makrekvantumet ti konsum har vist økning. Det må tiføyes at hitti har det vært markedene som har vært faskehasen for økt anvendese av makre ti konsum, ikke mottaket. Dei er nå et faktum at fryseindustrien på Vestandet det meste av året har forhodsvis dårig kapasitetsutnyttese. Det har ti og med ført U krav om støtte fra staten for å avhjepe vanskene. en sik situasjon er det itt paradoksat at det samtidig er ti des betydeig press for å få reist nye fryseanegg. Det begrunnes b.a. med at det i angtidspanen er pekt på de betydeige reserver som Jigger i bunnfisk i norsk økonomisk sone i Nordsjøen og muighetene for gjenoppbygging av bestanden av atantoskandisk sid og nordsjøsi1d. Titak er at satt i verk for å øke kvantumet av bunnfisk fra Nordsjøen. De første resutatene er ovende. Det er å håpe at dette virkeig sår ut i en betydeig oppgang i de norske konsumfangstene. Det vi ikeve ta tid før mott aket vi bi den begrensende faktor for utvikingen av dette fisket. Og det er ite sannsynig at et øket bunnfiskkvantum fra Nordsjøen bare vi gå ti fryseindustrien, en vesentig de vi nok gå ti sating for senere kippfiskproduksjon. Det er videre å håpe at de strenge regueringstitak for de to sidebestandene fører ti resutater, også her er det grunn ti en viss optimisme når det gjeder 1980årene. Vi må nok ikeve en de ut i dette tiåret før konsummottaket bir den begrensende faktor. Derfor burde en kunne vente itt med de store nyinvesteringer innti en ser om de forhåpninger en i dag har, virkeig vri så ti. K.V. ISSN ffiiskets Side: INNHOLD: (Jøng 402 Kapasitetsbehovet i fiskeforedingsindustrien.

3 Portuga et and med mange fis<ere og mangefue ressurser Inntrykk fra en ekskursjon ti Portuga 29. mai 7. juni år Generet om fisket i Portuga Fåtestruktur ved Per Otto Hjertenes, Asmund Bjorda og Asgeir Ag/en hestmakre og forskjeige bunnfiskarter ved Afrikakysten. Mottak/foreding fere hav. Samtidig driver de et ganske intenst kyst og bankfiskeri i egen økonomisk sone. Fiskeriene i Portuga er på mange måter en banding av gammet og nytt. Portugiserne spiser mye fisk. Nesten havparten av det animaske protein som forbrukes i andet, kommer fra fisk. Landets befokning på ca. 12 mi. spiser over tonn fisk i året. Av dette er ca tonn importert, mens eksporten av fiskeprodukter (vesentig hermetikk) er på ca tonn årig. Landet er for tida i en vanskeig økonomisk situasjon. Fiskeriene er derfor av svært stor betydning for nasjonens sjøberging. fant ut at Portuga pekte seg fordeaktig ut på fere områder. Portuga er en gamme sjøfartsnasjon med ange tradisjoner knyttet ti fiskeriene. Portugiserne det vi er vant med i NordEuropa. Vi fisker i internasjonat farvann på Institutt for fiskeribioogi ved Universitetet i Bergen har i de siste åra arangert en årig e<skursjon for studentene. Formået har vært å få et inbikk i vårt eget og andre ands 30 hekktråere, 50 sidetråere og fiskerinæring, samt å oppsøke andre forskningsinstitusjoner. Etter ønske fra fere av studentene forsøkte man i år å finne et fiskerimijø itt fors<jeig fra ca. 15 garnbåter, og syssesetter over fiskere. Garnbåtene har mer eer mindre tatt passen ti de tidigere så berømte dorryfiskerne. Den siste dorryfiskeren var faktisk i aksjon ved Newfound and så sent som i De viktigste fiskeområdene er Nordvest fisker på fjerne farvann består av Atanteren samt kystene utenfor båter i Barentshavet. Artene som Senega. Dessuten har de noen få NamibiaSørAfrika og Marokko Den deen av fiskefåten som fiskes er torsk, sei, hyse og uer i nordige farvann, samt ysing, Linebåt, Peniche. (Foto: tfjertenes) en andstasjon på Azorene bir det hvert år tatt spermhva med metoder som hører det forr:ge århundre ti. de siste åra har portugiserne fått probemer med å oppretthode de gunstige fiskeriavtaene med andre nasjoner, og det er sannsynig at fisket i fjerne farvann må reduseres. Et ite yspunkt er at de nyig er bitt ovet spesiaavtaer om videre fiske utenfor Marokko Senega. Fisket innenfor egen økonomisk sone (200 mi) foregår stort sett med bindre båter. En av hovedårsakene ti dette er de dårige havneforhodene angs kysten. Det er nesten bare de større byene som har tistrekkeig dype havner. Totat er det over fiskebåter som opererer angs kysten. Av disse er det 110 tråer på fot og 250 snurpere på størrese med et middes norsk brisingbruk. Resten (over båter) faer inn under den portugisiske betegnesen «Artisana», som omfatter båter som driver med garn, ine, teine og håndsnøre. Disse båtene fisker på mange forskjeige arter, og sammensetninga av fangstene varierer mye fra sted ti sted. Snurperne tar hovedsakeig sardiner, spansk makre og hestmakre. Videre tas på fiskeavfa fra hermetikkindustrien, kassert fisk og itt trompetfisk. Den årige produksjon på en de tunfisk rundt Maderia. Fra Mye av fisken som!andes i Portuga, auksjoneres direkte fra fiskemottak ti detajist, sik at prisstigningen fra fisker ti konsument er overraskende iten. En de fisk bir imidertid videreforedet enten i fersk tistand eer etter ei tids fryseagring. Landet har 18 fryserier med en produksjonskapasitet på ve tonn pr. år. To av disse er på Maderia. Totat er det ansatte i fryseriene. Landet har 32 kippfisktørkerier og 9 fiskemefabrikker. Fabrikkene er basert tonn kunne vært tidobet sev med de tungvinte forhod de F. G. nr. 14, 13. jui

4 11 O hermetikkfabrikker syssesetter og har ti sammen en årig produksjon på tonn. og med at hermetikkindustrien produserer mye for eksport, har den stor betydning for andets økonomi. Fiskernes kår avtaer angående ønns og arbeidsforhod. Ekskursjonen direktøren for Docapesca, Henrique Simoez. (3040 forskjeige) og at be tatt tibakegang i fiskeriene og overgang ti frysetråere. (IN IP} var knyttet ti instituttet. anvendt fiskeriforskning er av nyere dato og er nok fremdees for i te prioritert, når en tenker på hvor mye fiskeriene betyr for andet. Særig var de hemmet av at de manget et skikkeig havforskningsfartøy. Forskernes vurderinger av fiskebestandene var basert på fangst/innsatsdata. Disse tydet på at de feste fiskebestandene innenfor andets økonomiske sone var Handeshøyskoe. Våre kontaktfok ved Havforskningsinstituttet i Lisboa hadde organisert et meget 22 kysttråere og 26 «Mauritaniatråere» everte fast her. Båtene dro på 30 dagers turer og iset fisken om bord. Fisket var ite sesongbetont, sik at en ti to båter everte NORADs representanter i Portuga og den norske ambassaden gjorde også sitt ti at vårt opphod i Portuga be meget veykket. fangst på ca. 70 tonn fra Mauritaniakysten, noe som be regnet som under middes. Tråeren var ca. 130 fot ang og hadde en astekapasitet på 120 tonn. Den hadde et mannskap på 21 puss 1 O off i A fisken be sortert etter art og størrese og omsatt på auksjon, som be hodt hver morgen. Da vi besøkte Docapesca, everte for tiden arbeider under. Landets Fiskerne i Portuga synes ønnsmessig å være noe priviigerte i forhod ti arbeidere på and. Ti for Institutt for fiskeribioogi ved er organiserte. og er beskyttet av tross for at fangstene kan være små i forhod ti innsatsen, bir utbyttet ganske bra, fordi den store etterspørseen etter fisk gir svært høye priser. Dette har dessverre ført ti at de best betate fiskeartene bir sterkt overbeskattet. Universitetet i Bergen og Fiskeriøkonomisk institutt ved Norges godt ekskursjonsprogram for oss. Vi kom ti Lisboa 29. mai. Aerede samme dag var vi på fiskehavna hvor de større tråerne everte. Her be vi omvist av vise Fiskemottaket i Lisboa «Docapesca» jevnig hver dag. Kapasiteten på sidetråeren «Praia de Ages» en 404 F. G. nr. 14, 13. jui 1978 mottaket var ca. 200 tonn pr. dag. Manskapet på de større båtene Turen var en feesekskursjon vare på. Kvaiteten på fisken (rundfisk) var forbausende fin etter så ang tid på is (oppti 30 dager). Neste dag fikk vi overvære auksjonen som foregikk etter ganske INIP hodt ti i et fott nybygg i nærheten av Docapesca. Dessuten hadde de 3 bioogiske stasjoner, en i Aveiro, en i Setuba og en i Faro. 60 vitenskapeige stiinger Havforskningsinstituttet nstituto Naciona des investigacrao das Pescas på fryseriet og en større ismaskin. Kapasiteten på 300 tonn is pr. dag be ikke fut utnyttet på grunn av Havforsking har ange tradisjoner i Portuga, men utvikinga av betyningsfu som industrifisk i Portuga. (Foto: Hjertenes) ordinært mønster. Videre kikket vi serer. Den var bygget i Poen i 1953 og var bra utstyrt med navigasjonsog fiskeeitingsutstyr. Maskin og instrumenter virket vehodte, men forhodene for mannskapet var kummerige, tatt i betraktning de heer ange turene. Framtida for Mauritaniafisket var for tida usikkert på grunn av vansker med fiskeriavtaene og høye avgifter ti den Mauritanske stat (12 kroner pr. kio fangst i 1978). Dette gjorde at det var ingen fornyese i den fåten som fisket på Mauritaniakysten. Fangsten var meget rik på arter Trompetfisk (Trompeteiro}, Macroramphuhosus Scoopax. Denne arten kan bi tråtime. Trompetfisken var ikke betraktet som matfisk, men det er ganske hardt beskattet, og at det var små muigheter for utviking av fiskeriene. Et viktig unntak fra dette var trompetfisken. Tre akustiske tokt som be gjennomført sist vinter tydet på enorme mengder av trompetfisk angs det meste av kysten. Forsøksfiske med peagisk trå har gitt opp ti 40 tonn pr. satt igang et prosjekt nettopp med det formå å utnytte den som matfisk. En de gikk ti me og oje, men dette kvantum var sterkt begrenset av mottakskapasiteten ved fabrikkene. To av andets viktigste matfiskarter, ysing og hestmakre, syntes å være sterkt overbeskattet. For ysingens vedkommende regnet man faktisk ikke med noen rekruttering ti fisket dette året, og fangstkvantumet av hestmakre har gått nedover. Grunnen ti dette var først og fremst hard beskatning av ungfisk. Det er en de over og regeverk som beskytter ungfisken, men kontroverket er mangefut, og bestemmesene bir ikke overhodt.

5 tiegg ti rene bestandsundersøkeser dekket instituttet fagfetene oceanografi, ferskvannsbioogi, akvakutur, fiskeriteknoogi og fiskeforeding. Sjøfartsmuseet Museu de Marinha Sjøfartsmuseet i Lisboa består hovedsakeig av en imponerende saming detajerte og svært forseggjorte båtmodeer. Så å si ae båttyper som er og har vært i bruk i andet var representerte. Vi fikk en interessant foreesning om utvikinga og anvendesen av de uike båttypene. Akvariet Aquario Vasco da Gama Akvariet var etabert så tidig som i 1895 og var preget av den game arkitekturen med trange ganger og mange små akvarietanker. De vanigste satvannsfiskene ved Portugas kyster var representert ved siden av en de ferskvannsarter. tiegg ti den evende fisken hadde de en ganske stor preparatsaming. Fiskerandsbyene Peniche og Nazare 2. juni dro vi med buss ti Peniche, en iten by nord for Lisboa. Den hadde ca innbyggere, hvorav de feste var syssesatt inenfor fiskerinæringa. Byen hadde 4 fryseagre og en hermetikkfabrikk. Det ene fryseriet var het nytt og var finansiert av NORAD. Fryseriene tjente som ager for hermetikkindustrien og fiskehanderne i byen. De agret fisk fra mottak både i Peniche og andre fiskehavner omkring. Byen hadde en brukbar havn bak to mooer som strakte seg ut fra stranda. Fisket her foregikk mest med ine, garn og teine (artisana). Dessuten var det en de snurpere som fisket sardiner, hestmakre og spansk makre. Her fikk vi anedning ti å studere det portugisiske garn og inefisket. Dette var en ny erfaring for oss nordmenn som er vant med mekanisering og automatisk håndtering av de feste redskap. Særig var håndteringa av inene uik det vi er vant med. Linene var aget av monofiament med 1 m ange forsyn og 1 favn meom hvert. Krokene var av størrese og form som en vanig norsk inn i vaser og bare trøkka ned i en kasse. Krokene, som var smettet inn på ei økke på forsynet, be huket av etter hvert. Siden "foregikk utgreiinga av vasene på and. De be da strekt ut over stranda etter hvert som en øste opp vasene. Siden be de kveiet pent ned i små kasser, og krokene be hektet på og satt fast i ei korkist angs kassekanten. Egninga foregikk på vei ut ti fetet. De dro itt i forsynet, krøkte på agnet og ot det henge utfor kassekanten. Sardiner var det vanigste agnet. Det be spadd sand i kassene, for at inene skue igge på pass i uroig vær. De største inebåtene (5060 fot) var borte i 12 døgn av gangen og hadde en besetning på man. tiegg hadde de faste fok i and som greidde og bøtte bruket. Fangstene besto hovedsakeig av havå, ysing og mue, men var jevnt over små. Gjennomsnittet for Portugakysten å på ca. 4 kg fisk pr. 100 krok. Prisene var imidertid så høye at fiskerne var sikret et godt utkomme. Garnbåtene var i størresen fot og hadde 1215 manns besetning. Det be brukt både nyon og monofiamentgarn av ca. 10omfars maskestørrese. Dimensjonene på hvert garn var ansagsvis 2 x 15 favner. Garnene var svært ett rigget, noe som var nødvendig etter som mye haing foregikk for hånd. De feste tok inn ien med spiet, men seve garnenka be på mange båter hånddradd. Garnfangstene hadde en variabe sammensetning av forskjeig bunnfisk. Fangstene å på et par hundre kio pr. 100 garn. Teinebåtene fisket mest havå, murener og krepsdyr. Dagsfangstene for fisketeinene kunne være oppti 1 O kg pr. teine. Disse var ca. 1.5 x 1.5 x 0.5 m og aget av armeringsjern og pastnetting. Kavene var av past og virket svært åpne. De be satt i setninger på 1215 teiner med 25 m meomrom på varierende dyp. Ae de større båtene (over 35 fot) var utstyrt med ekkoodd, VHF og radar. Motorene var på HK. Jevnt over var båtene vehodte, og det var god orden om bord. Bak i bestikken var krusifikset på pass som en ekstra forsikring om godt fiske. Samme kved reiste vi ti fiskeandsbyen Nazare, itt enger nord på kysten. Her foregikk fisket stort sett som det hadde gjort de siste to hundre år, med det unntak at man hadde tatt i bruk redskap av monofiament og nyon, og at de hadde begynt å anskaffe motor ti båtene. De hadde ingen havn her og måte ta ut og ande gjennom brenningene nede på den store sandstranda. Båtene be sjøsatt og dradd opp ved hjep av en traktor med tømmervinsj. Båtene var små (1220 fot), typiske strandbåter som var tipasset forhodene ved at de hadde kraftig avrundete bauger og fat bunn. Bordganger var trukket nedom seve bunnen og «hysekrok». Linene be ofte tatt Setting av strandbåt i Nazare. (Foto:Agen) F. G. nr. 14, 13. jui

6 Sortering av snurpefangst i Nazare. (Foto: Agen) dannet en sags meier som skånet bunen for sitasje mot sanden. Det be fisket med snøre, ine, garn, snurpenot og dragnot. Dragnota var som en iten snurrevad og hadde ganske bra dimensjoner. Vingene var ca. 75 m og posen ca. 25 m ang. Likeve ruvde nota ite på grunn av tynn tråd og store masker i vingene. Dragnota be trukket i and av koner og barn samt de turistene som måtte senge forbi på stranda. Fangstene varierte fra 1 bøtte ti fere hundre kio hestmakre. Snurpenotfiskerne gikk ut om kveden og å noen timer og samet fisken med ys og «fu» (opphakket sardin og fiskeso). Fangstene besto av hestmakre, spansk makre, små komue og itt mue ca. 150 kg på natta. Det var artig å oppeve dette fiskersamfunnet hvor fok så å si bodde på stranda. Båter kom inn og be satt ut nesten hee døgnet ~<aner og barn, game og unge, ae var de syssesatt med redskap og fisk. Størst var aktiviteten om ettermiddagen og kveden når snurperne var i aksjon. Det var tydeig at famiien betydde mye i detto fiskeriet. Mannen i huset brakte fisken i and med sønner og sektninger som mannskap. <onene brakte fisken ti markedet og sogte den. De edste og yngste i famiien hjap ti å ode orden på redskap med reparering og montering. A ine og en de garn be montert og bundet på stedet. Fok som bandt garn og monterte ine var derfor et vanig syn på stranda. Eers virket det som om kvinnene dominerte det meste av aktiviteten på and, men på sjøen fikk de ikke ov å sippe ti. De store kontrastene meom denne game ivsformen og den økende turistnæringa på stedet fikk oss ti å refektere over fiskernes framtid i Nazare. Visse forandringer vi nok komme etter hvert. De var ovet moo og havn av myndighetene, og det vi sannsynigvis føre ti en overgang ti større båter, fiskemottak og gjerne fryseri og hermetikkfabrikk som i Peniche. Oppdrettsanegg for musing og fisk 5. juni dro vi sørover fra Lisboa ti estuariene Tejo og Sado. Et estuarie kan best beskrives som en overgang meom en ev og sjøen utenfor. Sathodigheten vi variere med fo og fjære og ferskvannsavrenningen fra and, men vi i de feste tifee være høy nok ti at marine dyrearter dominerer. På grunn av gjødsing fra eva, vi sike estuarier være høyproduktive, og er oppvekstområde for ynge av fere marine fiske og krepsdyrarter. ti Iegg er de ofte rik på skje. de to nevnte estuarier foregikk en enke form form for østersoppdrett. På grunn av forurensning og faende eksportmarked hadde produksjonen de siste åra gått kraftig ned. Sadoestuariet be det i 1960åra produsert tonn årig, mens det nå igger på bare 800 tonn. På en forskningsstasjon ved Sadoesuariet fikk vi smake rå østers. Skjematen var ysegrønn av kobbersater og så ite appetittvekkende ut, men smakte ganske bra. Ved Sado hodt de på å anegge en forsøksstasjon for fiskeoppdrett. første omgang satset de på rene kuturer av å, tykkeppet mute, tunge og havabbor. Senere vie de forsøke med med mutikuturer. Anegget var på 5 hektar, det opp i 20 dammer med naturig tidevannsutskiftning. De satset på innsaming av «Vi» ynge for opdrett. Kysttråeren «Henrique Manue Viarinho» ytterst på havna i Cascais. (Foto: Agen) 406 F. G. nr. 14, 13. jui 1978

7 På fetet med en kysttråer 6. juni dro vi på sjøen med de to kysttråerne «HENRIQUE MA NUEL VILARINHO» og «HELENA VILARINHO». Vi gikk ut fra Cascais, ike nord for Lisboa om natta, og var ute på fetet i sekstida om morgenen. Båten var en 90 fots sidetråer utstyrt med en 600 hk Vøund diese. Eers hadde den ganske godt navigasjons og fiskeeitingsutstyr. Besetninga var på 13 mann derav hee 3 mann i maskinen. Den var da også vehodt og bankpusset. Det be fisket med vanig bunntrå, men uten bobbins. stedet var det festet en ganske ett kjettingenke angs grunnen. Posen var finmasket, nesten som en reketrå. Tråen be satt på 100 fv. dyp. Etter 1 1 /2 time hadde vi en fangst på 1520 h. Den be tømt på dekk, og mannskapet grov seg gjennom dungen med hver si trefjø og sorterte ut matfisken. Utbyttet be 11 kasser hestmakre, 1 kasse ysing, 1 kasse bekksprut og 1 kasse banding (hai, skate, fatfisk). Resten (over 3 /4 av fangsten) var en 3:1 banding av trompetfisk og små komue, som be spyt på sjøen. Etter tre ha hadde vi ca. 500 kg matfisk som var bitt iset etter hvert som den be hat om bord. Vi hadde da spyt på sjøen minst 100 h «skittfisk». Vi fikk atså bekreftet det vi områder fra en 4050 meter ti opeveser også utenom det rent En god pose Trompetfisk tømmes på dekk. (Foto: Agen) fagige. Spesiet var mat og drikke fortreffeig. På tråeren fikk vi servert «Caderada», som fritt oversatt betyr «At godt fra havet», og den bar sitt navn med rette. På turen inn hodt mannskapet krepsag for oss, der vi bidro med norsk akkevitt og snus. overbemannet. Sev de mest mekaniserte båtene hadde et mannskap om det ikke er bruk for ae om bord. Det vi derfor neppe bi gjennomført særig rasjonaisering og vie i Norge vært betraktet som Utvikinga i de portugisis<e fiskeriene over 150 meters dyp. Turen bød på mange hyggeige dobbet så stort som det en vi av fiskeressursene angs Portugakysten, samt å drive fiskeforsøk, norske og portugisiske forskere er med om bord. Den mest betydningsfue støtte finne på en tisvarende norsk båt. Hovedårsakene ti dette er nok stor arbeidsøshet i andet sammen med de høye fiskeprisene. Det vir<er som fiskerne er interessert i å oppretthode det store mannskapstaet, såenge fisket gir en brukbar inntekt for hee mannskapet, sev Bergen og snart ska overeveres ti Portuga. effektivisering i fiskeriene før arbeidsmarkedet i andet er vesentig forbedret. hadde hørt om de store trompetfiskforekomstene. (Trompetfisken har et angt nebb som ett stikker seg ut gjenom maskene i tråposen. Posen så derfor ut som ei nåepute når den be tatt inn.) Det er imidertid bare en iten de av trompetfisken som befinner seg ved bunnen, mesteparten står peagisk. På ekkooddet kunne den gi sammenhengende registreringer over store Portuga gjennom NORAD. år drives fiskeforsøk med inebåten «Edorado». tiegg er ringnotbåten «Libas» eid av Fiskeridirektoratet ti å drive kartegging spesiet med peagisk trå. Både Norge hitti har bidratt med, bir et nytt havforskningsfartøy, «NOR UEGA», som er under bygging i Så å si ae fiskebåter i Portuga Norge har fiskerisamarbeid med F. G. nr. 14, 13. jui

8 NORAD driver også hjep ti panegging og organisering av fiskeomsetninga innenands. Vi var i kontakt med to av NORADs representanter i Portuga, Arne Nore og Knut Sydnes, som ga oss mange interessante oppysninger om portugisisk fiskeri. Fiskeribioogisk institutt har også fått være med i dette NORADsamarbeidet ved at to portugisiske stipendiater har hatt et toårig opphod her ved instituttet. Den ene av dem var med oss som guide og tok i Portuga. 408 F. G. nr. 14, 13. jui 1978 M/S «Edorado», som driv forsøksfiske med iner Noradregi, på vei ut fra Docapesca, Lisboa. (Foto: Hjertenes)

9 Fiskeribioogisk institutt ved Universitetet i Bergen med detakere fra Fiskeriøkonomisk institutt ved Norges Handeshøyskoe arrangerte en ekskursjon ti Portuga i tidsrommet d.å. Denne artikkeen bygger på de inntrykk vi fikk under vårt besøk på Escoa Av Asmund Bjorda gobus. Skoen hadde foreøpig ikke eget fartøy ti undervisningsformå, men de hadde paner om å gå ti anskaffese av en kombinert snurper/tråer på 5060 fot ti bruk i undervisningsoppegget. Studieoppegget var nyig revidert og med at vi i Norge er i ferd med å egge om fiskerfagskoeundervisningen fra 1 ti 3 år, var det spesiet interessant å få studere det portugisiske oppegget. Sam F. G. nr. 14, 13. jui Lokaer og utstyr Skoen hoder ti i romsige og moderne okaer (bygget 1970). Foruten ordinære kasserom har skoen fere spesiarom. Under vårt besøk var det fu aktivitet i redskapsrommet med bøting av trå, speising og knoping. Når det gjeder redskapsære hadde de ei imponerende saming av nøyaktige båt og redskapsmodeer samt mye avansert sjømannsarbeide (knoper, matter, rosetter etc.) Videre var der motorverksted, eektroverksted, rom for frysemaskineri med simiator. For førstehjepsundervisning og behanding var det ei veutstyrt sjukestue. Skoen har også eget internat med tihørende kjøkken og matsa. Et stort kape med eget prestekontor hører også med. Heie bakveggen i kapeet består av skyvedører, og Sanches fortete at disse be åpna ut mot havna i forbindese med utrorsgudstjenester for fiskefåten. Navigasjonsinstrumentene var sama på «øverste dekk», i et simuatorrorhus med fritt utsyn over havna, og instrumentparken var imponerende: Radar, Omega, Decca, ekkoodd og ogg, ae med tihørende simuator. Videre var der Loran, radiopeier, radioteefoni, VHFradio, gyro, autopiot og stjerne Fra redskapsundervisninga, Escoa Profissiona de Pesca. (Foto: Hjertenes) profissiona de pesca. Ved Escoa profissiona de pesca foregår utdanninga av navigatører U den portugisiske fiskefåte. Skoen hoder ti i moderne og romsige okaer, og har en sentra beiggenhet i fiskerimijøet ike ved Lisboas fiskerihavn Docapesca og havforskningsinstituttet nstituto naciona de investiga~ao das pescas. Rektor Gon ~aves Sanches, ga oss en orientering om studieoppegget og viste oss rundt på skoen. Studiepan Eevene har fri kost, osji og utdanning. Under vårt besøk var det 65 grunnskoeeever ved skoen, hvorav 15 fra Guinea, 8 fra Cap Verde og 8 fra Azorene/Madeira. menigna med Norge sties det i Portuga større krav ti både fartstid og teoretisk utdaning. For å kunne føre en 500 tonns fiskebåt på fjerne farvann, var kravet 11 års fartstid, 1 års systematisk oppæring om bord samt års utdannese ved fiskarfagskoen. Ti ESCOLA PROFISSIONAL DE PESCA Portugas fis<arfags<o e

10 på fiskarfagskoen. Fagkretsen består av fiskeribioogi, fiskeriteknoogi, navigasjon, sjømannskap, portugisisk, matematikk, mijøfag, engesk, gymnastikk (med roing, seiing, svømming), radiokommunikasjon, eektro og motorære, samfunnsære, hygiene og førstehjep. Etter et 3. år med systematisk oppæring om bord har eeven nådd 1. grad, men har ingen kompetanse for føring av fartøy. Først etter 3 års videre fartstid og et 3mnd. kurs på skoen oppnås 2. grad, med kompetanse som styrmann/bestman. 3 nye år med fartstid og et nytt 3 mnd. kurs gir 3. grads sertifikat med rett ti å føre fiskebåter oppti 200 tonn på kysten. Dersom sammenigning kreves det i Norge 3 1 /2 års fartstid og 1 års skoegang (panagt utvida ti 2 års skoegang Rektor Gonr;:aves Sanches ved Escoa Profissiona de Pesca, foran en mode av en skonnert med doryer. (Foto: Hjertenes) har Direktoratet for arbeidstisynet fastagt midertidige retningsinjer som i sidemeindustrien. Retningsinjene er reguerer arbeidstiden ved ossearbeid gitt som en genere dispensasjon. De er utarbeidet i et utvag der fiskerne, bedriftene og arbeidstakerne har vært representert, heter det i ei pressemeding fra Statens Arbeidstisyn. Mindre overtidsarbeid Partene håper at den ordning som de har funnet fram ti, kan medvirke ti ik praksis fra bedrift ti bedrift og redusere bruk av overtid ved mange bedrifter. Samtidig tar retningsinjene hensyn ti tar skade. De forutsetter eers at 410 F. G. nr. 14, 13. jui 1978 behovet for å sikre at råstoffet ikke Med virkning i ett år fra 1. jui 1978 Reguert arbeidstid for ossearbeidere i sidemeindustrien puss 1 års systematisk oppæring om bord). Etter 9årig skoe kunne eevene ta ti på et 2årig grunnkurs fiskerne varser inn fangstene i god tid, og at bedriftene gir arbeidstakerne sikt varse at de kan bruke fritiden som virkeig rritid og også eventuet forskyve annet arbeid. Hovedrege: ingen ossing på søn og hegedager Etter retningsinjene ska det som hovedrege ikke osses på søn og heigdager eer meom k og Under visse forutsetninger kan det imidertid osses fram ti k Dette må varses minst 8 timer i forveien. Under gitte forutsetninger åpnes det adgang for ossing på to skift eer som døgnkontinuerig skift, men dette må varses minst 10 timer på forhånd. fjerne farvann, kreves det ytterigere 5 års fartstid samt et siste år på skoebenken. Så det er et angt erret å beike for en som vi bi fiskeskipper i Portuga. en så vi oppnå 4. grads sertifikat for å føre båter oppti 500 tonn på Retningsinjene peker eers på at arbeidstiden for de som bir satt ti ossearbeid kan ordnes som gjennomsnittsberegnet feksibe arbeidstid. vinter og sommeroddesesongen kan den ukentige arbeidstid i forbindese med ossearbeid forenges opp ti 54 timer i en enket uke og opp ti 10 timer pr. dag, mens tisvarende kortere arbeidstid nyttes utenom sesongen. Kontorsjef Per Arne Larsen i Direktoratet for arbeidstisynet sier at Arbeidstisynet og de berørte parter nå vi se hvordan disse retningsinjene virker i praksis. god tid før dispensasjonen øper ut 1. Lengre arbeidstid i sesongene jui 1979 vi de igjen komme sammen for å vurdere erfaringene og eventuet foreta endringer.

11 3,5 miionar hektoiter sommarodde og ca tonn nordsjømakre miionar h sommarodde og ein totakvote på tonn makre i Nordsjøen aust for firegraden. Det siste ska både kystfiskarar og utendingar ha noko av, sik at dei norske ringnotsnurparane får ca. sidefiske der. fiska på ti nå h ti garnfiskerne. Garnkvoten bir fordet distriktsvis. på sei Regueringsutvaget tirår 15. september som åpningsdato for notfiske etter atantoskandisk sid. Men utvaget regner med at feitsidefiskernes sasag fastsetter en senere åpningdato for fisket dersom dette skue være nødvendig Det står også att ve tonn av den norske havbrisingskvoten i EFsona, og norske fiskarar kan ta innti 2500 tonn sid i Skagerakk. Den kvoten er det nesten ikkje seg i meom. tiegg kjem kvoten på tonn makre i området kvoten kan bi større dersom Noreg krev makre i byte for den sida vi Det bir ite å dea på for ringnotsnurparane i sommar. Regueringsutvaet tirådde ein kvote på tonn nordsjømakre å dea vest for firegraden, og denne Storbritannia sette forbod mot for å få best muig kvaitet på sida, ikkje fekk tatt vest av Skotand før Når det er ite å dea på, er ve Teefon: Verkstedet (044) (044) Snurpefisket etter atantoskandisk sid åpner tidigst 15. september Kontor: (044) EGERSUND Tråverksted A s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL gjør det nødvendig. Regueringsutvaget går inn for åpning av garnfiske etter sid 2. oktober, men forutsetter at sagsaget fastsetter senere åpningsdato dersom det skue være nødvendig. Regueringsutvaget rår ti at garn dag og så angt kvoten hed. Men dette finn du meir om, med datoar og anna du treng å vita, under rubrikken «Medingar fra fiskeridirektøren» ein annan stad dette nummeret av Fiskets Gang. for firegraden kan ringnotbåtane dei feste samde i at ingen bør få både i pose og i sekk. Regueringsutvaet tirådde derfor at ringnotsnurparar som først fiskar makre, berre bør få hav sommaroddekvote. Sommaroddefisket bir reguert sik at kvart fartøy som meder seg på ti dette fisket, får ein fartøykvote, og det bir sett ein «sperredato» sik at dei båtane som vejer å gå på sommaroddefisket ikkje kan «Sopa opp» oddekvoten og så straks kasta seg inn i konkurransen om nordsjømakreen aust for firegraden. Vi har streka fritt fiska makre frå i morgon den eer fordi omsetningsforhodene under aust for firegraden, for vest for Stad fra 1. sept. i år. Innti utgangen av 1980 vi det som en overgangsordning bi gitt dispensasjon for å fiske sei ned ti 32 centimeters engde i området meom 62 og 64 nordig bredde. Regueringsutvaget går også inn at det kan være innti 1 O prosent undermås sei i fangstene tatt ut ti fire mi av grunninja. Regueringsutvaget går inn for at minstemået for sei bir øket ti Avgrensa tråøyve ti «Bjarkøybuen» R36HA ter ti ferskfisktråere som har behov for det, dersom dette kan skje innenfor rammen av den totae norske tråkvoten. Fiskeridepartementet har gitt Asbjørn Sirevåg, Sirevåg, øyve ti å driva fiske med trå med R36HA «Bjarkøybuen». Løyvet gjed ikkje i området meom 4 og 12 n. mi, nord for 67 20' n.br. 35 cm nord for Stad og 32 cm sør for at det fra 1. sept. b i r bestemt ferskfisktråerne bir oppheva og at fiskeridirektøren gir tieggskvo tråing etter torsk, sei, hyse og uer periodeinndeinga av kvotene for fisket i første omgang bir begrensa ti 3 dager. Landnotfiske etter atantoskandisk sid vi tidigst bi åpnet i midten av august, datoen Regueringsutvaget foresår økning i minstemået Norskarktisk torsk bir fastsatt senere. Sidefisket med F. G. nr. 14, 13. jui Regueringsutvaget tirår at notredskaper vi bi stoppet 18. november k Som kjent er det ved kg. res. bestemt at det ska være tiatt å fiske innti h atantoskandisk sid i år. Kvantumet er fordet med h på notfartøyene og

12 Den første spede begynne'se ti det norske ringnotfisket fikk en ved Hordaandssnurperen «RADEK»s forsøk med ringnot og kraftbokk i apri/mai 1962 utenfor Hordaandskysten. samarbeid med b.a. Fiskerinæringens Forsøksfond var det innkjøpt en isandsk ringnot som be benyttet. Senere samme år forsøkte Tromssnurperen «POLAR FART» den nye fangstteknikken på sandssidfisket med godt resutat. edre snurpere, innkjøp av fartøyer utandet for ombygging og 34 utrangerte hvabåtskrog be ombygd ti ringnotfartøyer. Det er først fra utgangen av 1968 at det er bitt ført særskit 412 F. G. nr. 14, 13. jui 1978 Utvikingen i anta fartøyer de første årene av ringnotfisket be det ikke ført noen særskit statistikk over denne de av fiskefåten. Det er derfor ikke mu ig å gi noen konkret oversikt over utvikingen i anta fartøyer som detok i ringnotfisket pr. år før ved utgangen av Imidertid er det kjent at ved utqan~en av 1962 var det bare 34 fartøyer som var utstyrt med rin g not og kraftbokk. Disse fartøyene hadde ti sammen en astekapasitet på bare h. Ved utgangen av 1963 ska det ha vært i at 13 rinqnotsnurpere på ansagsvis h. Taet på ringnotfartøyer økte imidertid ganske kraftig både i 1964 og 1965 ved ombygging av Den opprinneige fangstteknikk med bruk av kraftbo<k og ringnot satt Jra hekken på fartøyet, be utviket i 1950 årene av den amerikanske tunaskipperen Mario Puretic i samarbeid med det vekjente MARCOseskapet i Seatte. Isendingene var snare ti å tipasse denne nye fangstteknikk ii sitt eget sidefiskeri. Norsk industri hadde aerede i fere år evert kraftbokkutrustning ti isandske fartøyer før norske fiskere begynte å interessere seg for denne fangstteknikk. Det store gjennombruddet i det norske ringnotfisket kom først i En rekke av de konvensjonee snurperne be ombygd og tipasset den nye driftsform, samtidig som edre fiskefartøyer be innkjøpt fra utandet og ombygd. Det be også innkjøpt en rekke utrangerte hva!båtskrog som be ombygd ti moderne ringnotsnurpere med stor kapasitet. Den første spesiet konstruerte ri ngnotsnurper, «JØKUL», be evert fra Bosønes Verft i Mode i juni tvikingen i den norske ringnotfåten En typisk representant for de edste snurperne som be ombygd ti ringnotdrift i 1960årene var «UTVÆR» av Oe Sobjørg A/S, Åesund. Fartøyet som var 120,0 fot LI. og måte 187 brt, var opprinneig bygd i 1914 ved Kristiansands Mek. Verksted som dampdrevet fiskefartøy. Fartøyet fikk innsatt diesemotor i Kondemnert og gikk ut av ringnotfåten i Bfdet er tatt på Bergen havn av Dag Bakka jr. fra utandet, ombygging av hvabåtskrog og ved nybygging. Detakesen i ringnotfisket var antakeig på topp ved utgangen av 1966 og i begynesen av En regner da med at ve 500 fartøyer av uik størrese detok i dette fisket. A ombygge og tipasse de konvensjonee snurperne ti den nye fangstteknikken gikk ikke het smertefritt. Det oppsto etterhvert ti des betydeige stabiitetsprobemer under innhaingsfasen og i de første årene forekom det en rekke foris og avorige uhe på fetet. Den fangsttekniske omegging gjorde det også muig å benytte noten i dårigere vær og engre ti havs enn det som tidigere hadde vært muig. Dette var også medvirkende ti økte probemer med forskyvning av ast og sprengning av skott. at foriste 22 ringnotsnurpere i perioden samme tidsrom be det i at bygd 76 nye ringnotfartøyer (puss 6 som straks be ombygd ti dette fisket), 27 fartøyer be innkjøpt fra statistikk over utvikingen i ringnotfåten. Ved årsskiftet 1968/69 var det såedes i at 456 ringnotsnurpere over 80 fots engste engde med en samet astekapasitet på h. Ringnotfåten var på dette tidspunkt for nedadgående både med hensyn ti anta fartøyer og astekapasitet. Et år senere var antaet sunket ti 405 og kapasiteten ti h. Dette var en nedgang på 11.2 /o i anta og 5.9 /o i kapasitet. Nedgangen fortsatte også i 1970, om enn i noe mer redusert takt (tabe 1 ). Bakgrunnen for denne utvikingen var b.a. at en rekke små edre fartøyer fikk store vanskeigheter med å oppnå ønnsom drift sik utvikingen i ringnotfisket be. Det be innført en kondemneringsordning som ga muigheter for å ta ut en de av de minst skikkede fartøyene fra dette fisket. Samtidig a en de av de mindre ringnotfar ved førstekonsuent Thor B. Mehus, Fiskeridirektoratet

13 År 9099 fot fot fot fot fot 180 fot og over Totat Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. h kap. Ant. hkap. Ant. hkap. pr Pr o Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr o Pr coo Pr Pr F. G. nr. 14, 13. jui tøyene om driften ti andre "fiskerier og en de gikk over i annen virksomhet. Noen av de nyere ringnotfartøyene be i samme periode sogt ti utandet for fortsatt ringnotfiske, hovedsakeig ti Sør Afrika og Isand og 1972 gikk anta ringnotfartøyer ned mens kapasiteten gikk betydeig opp. Økningen i kapasiteten var henhodsvis 6.3 /o og 3.5 /o. Oppgangen skydes i første rekke at et betydeig anta ringnotfartøyer be forenget og/ eer fikk dekket forhøyet sik at astekapasiteten for enkete fartøyer kune øke med fere tusen h. Det foregikk også en omfattende fornying av eektronisk og hydrauisk utstyr om bord samtidig som en de fartøyer skiftet over ti større hovedmotorer. En rekke av fartøyene fikk også i disse årene innsatt uike former for kjøetanker i rommene for føring av råstoff for konsumeveranser. Det be etterhvert kart at ringnotfåtens fangstkapasitet ikke engre sto i forhod ti det fangstutbytte som kunne forventes i de aktuee fiskerier. Det var innført en registreringsstopp i 1970, men ~ den medførte bare økt kapasitet gjennom forenging m.m. Det var først med den konsesjonsordningen som be innført fra og med at det be en viss styring med utvikingen i fåten. Samtige ringnotfartøyer som hadde drevet fiske før denne dato be gitt anedning ti å a seg registrere innen , mens a tigang ti fåten, forand «ELDJARN» av Austevo er typisk for de tidigere hvabåtskrogene som i sutten av 1950årene b'e ombygd ti!snurpere. Fartøyet er bygd ved Jarsø Verft i Tønsberg i 1927 som «GOS 1» og be i 1955 sogt ti Tor Østervod i Torangsvåg for ombygging. Fartøyei be så i 1973 sogt ti Ståe Remøy P/R, Fosnavåg og omdøpt ti «ST AL BAS». Det for'iste imidertid aerede 3. jui 1974 etter grunnstøtting ved Newfoundand. Foto: Dag Bakka jr. ringer av astekapasitet etc., be underagt bestemte reger. Konsesjonsordningen be gjort gjedende for ae fartøyer over 90 fots I.. Ved registreringsfristens utøp var det i at 321 registrerte ringnotfartøyer med en samet astekapasitet på h. 6 ringnotsnurpere på tisammen h og som var meom 80 og 90 fots I. fat nå utenfor statistikken. tieg var det 2 ringnotsnurpere fra Nordand på ti sammen h som ikke benyttet retten ti registrering. En satt nå igjen med en ringnotfåte som besto av nesten 30 /o C) færre fartøyer enn ved utgangen av 1968, mens kapasiteten var 1.3 /o høyere. Den største nedgang fant en naturig nok bant de minste fartøyene med astekapasitet under h. Denne gruppen gikk tibake med 62.8 /o i anta fartøyer og 60.9 /o i samet astekapasitet. Også gruppen h viste en betydeig tibakegang: De største ringnotfartøyene derimot viste en betydeig oppgang hadde det største fartøy en astekapasitet på 7.5p0 h, mens det største fartøyet pr astet hee h. 2 Registreringstidspu nkt i henhod ti konsesjonsordningen basert på Kongeig resousjon av Gruppen omfatter 8099 fot ti og med Tabe1: Ringnotfåtens utviking

14 1974 be det imidertid innført en 272 ringnotfartøyer på ti sammen h astekapasitet. Dette Mehus viser at 18 /o av fartøyene h mens det ventes evert 30 /o av fartøyenes totakapasitet. konsesjonskapasitet som be fastsatt på grunnag av største dokumenterte fangst i årene gikk anta fartøyer ned med bare 2 (eer 0.7 /o), mens kapasiteten gikk opp med 2.1 /o. Begrunnesen var stort sett den samme som for årene før var imidertid avgangen så stor, 24 fartøyer eer 8.2 /o, at dette ga utsag i en nedgang i samet astekapasitet på 1.5 /o. Denne avgangen skydes for en stor de inndragning av konsesjoner som ikke var benytet ti ringnotfiske de siste to år var det derimot ingen endring i anta fartøyer og den samede astekapasitet gikk opp med 3.2 /o, for en stor de på grunn av påbygging av sheterdekk. Hitti i 1978 har fartøyantaet netto 1973 og 1974 gikk anta fartøyer ned ved naturig avgang, mens astekapasiteten gikk noe opp ved påbygging av sheterdekk hvor en etter søknad kunne få godskrevet innti 500 h økt astekapasitet. Investeringer i endringer om bord som ikke medførte økt astekapasitet, var ikke underagt konsesjonsordningen. Aktiviteten på dette området har vært stadig stigende at etter ønnsomhetsutvikingen i de enkete sesonger. de første årene var fartøyenes astekapasitet beregnet etter eiernes egne oppgaver. Fra og med Doi<k for tysk regning. Overtatt i 1960 av Oe Torrissen & Sønner, Hasa på Hegeand og ombygd ti snurper under navnet «TORRIS» be fartøyet sogt ti Hans Lie Sangot PIR, Skogsvåg på Sotra. Fartøyet er på 137,8 fot I.., måer 342 brt og aster 4050 h. Bidet er tatt på Bergen havn av Lars He'ge sdah. «SANGOLT» er også en tidigere hvabåt som var bygd i 1942 ved Moss Værft & 414 F. G. nr. 14, 13. jui 1978 steget med 3 (eer 1.1 /o), og kapasiteten har gått opp med 3.1 /o. Økningen i år skydes tigang av fartøyer med større astekapasitet en de som er gått ut av fåten. Tabe 2 viser endringene i ringnotfåten i perioden Pr var det i at registrert etter 2. verdenskrig. Fartøyet var i mange år hjemmehørende i Haugesund før fartøyet i 1976 be sogt ti Tore Usund P/R, Egersund. Fartøyet er 147,8 fot I.., var en reduksjon på 15.3 /o i anta 412 brt og aster 4300 h. Bidet er tatt ved Egerøy Sip, Egersund av Thor B. <<Haugar» be opprinneig bygd i Chareston USA i 1938 og kom ti Norge h. En de av disse nye fartøyene ska erstattes fartøyer som er i fåten i dag, mens andre ska erstatte fartøyer som er gått ut av fåten av forskjeige årsaker på et tidigere tidspunkt, b.a. ved foris. Ett av fartøyene i fåten i dag og to av de som ska everes er ee.r vi bi utrustet med fabrikkutstyr for oppmaing/fietering av fangsten om bord. Disse har fått en konsesjonskapasitet som er tipasset fabrikkkapasiteten og med et nærmere angitt anta h som kan iandføres som øsført råstoff. Denne kapasiteten er bare ca. fartøyer fra registreringstidspunktet i 1973 mens kapasiteten i samme periode økte med 7.7 /o. Sammensetningen av fåten pr. 1. er under 120 fots I.. men de representerer kun 7.6 /o av den samede astekapasitet /o av fartøyene er meom 120 og 159 fot og de representerer 45.6 /o av astekapasiteten. Fartøyene over 160 fot utgjør 29.4 /o av fåten men har hee 46.8 /o av astekapasiteten. Hitti i 1978 er det evert i at 9 nybygde ringnotsnurpere på i at ytterigere 7 nybygg senere i 1978 på ti sammen ca h. tiegg kjenner en ti at det kommer minst 4 nye ringnotsnurpere i begynnesen av 1979 på i at ca.

15 Gjennomsnittig astekapasitet Ri ngnotfåtens gjennomsnittige astekapasitet Den gjennomsnittige astekapasiteten ved utgangen av 1968 var h. Gjennomsnittskapasiteten har økt hvert år siden 1968, devis som føge av betydeig nedgang i anta fartøyer og devis gjennom økning i astekapasiteten ved påbygging av sheterdekk og forenging av fartøyet. perioden fram ti økte den gjennomsnittige astekapasiteten med hee 43.9 /o ti h. Den største økningen fant sted i 1972 med hee 13.3 /o. Fra og ti i dag har økningen vært mer moderat, 27.1 /o. denne perioden finner en den største økningen i 1976 med 7.3 /o. Hitti i 1978 har økningen i gjennomsnittskapasiteten vært 1.9 /o og den er nå på h. hee perioden har gjennomsnittig astekapasitet økt med hee 83.0 /o. Den årige utviking iustreres i nedenforstående oppstiing. Geografisk utviking Ved utgangen av 1968 var 27.6 /o av ringnotfartøyene hjemmehørende i Møre og Romsda mens 21.9 /o var hjemmehørende i Hordaand. de tre nordigste fykene, Finnmark, Troms og Nordand, ti sammen var det i at 29.8 /o av ringnotfartøyene (tabe 3). Tabe 4 viser at Hordaand hadde den desidert høyeste gjennomsnittskapasitet og Finnmark hadde kart den aveste ved utgangen av En ser da bort fra Oso som bare hadde to fartøyer og hvor gjennomsnittet bir særig høyt. År Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Økning i perioden Økning i perioden Økning i perioden Tabe 2: Endringer i ringnotfåten Tigang: Perioden Årsak Anta Anta Anta Nybygg o o o o 6 Innkjøpt fra utandet.... Ombygd fra hvabåtskrog etc Overført fra annet fiske.. 19 Kjøpt fra annet fyke Avgang: Foris o. o o o o o Kondemnert/ utrangert Sogt ti utandet Overført ti annet fiske/ annen virksomhet Sogt ti annet fyke Gj.sn. HLkap (1.5) (4.4) (1.9) 83.0 % 43,9 % 27,1 % Anta Anta Prosentvis økning pr. år 6,0 6,0 11,4 13,3 6,0 5,0 2,8 7,3 3, Anta Anta Tabe 3: Ringnotfåten pr (etter engste engde). Fyke fot fot fot fot fot Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand/ Bergen os Rogaand VestAgder Oso at Gj.sn. hkap fot og over Ant. hkap Totat Ant. hkap F. G. nr. 14, 13. jui

16 Tabe 4: Ringnotfåten pr (etter h.<apasitet). Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand/ Bergen Rogaand VestAgder Oso Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap at perioden fram ti gikk astekapasiteten på andsbasis opp med 1.3 /o mens økningen i For NordNorges vedkommende var det imidertid en tibakegang på 0.9 /o i samet kapasitet. Sogn og Fjordane hadde en tibakegang på hee 24.1 /o. (En ser da bort fra VestAgder og Oso med 3 og 2 fartøyer hvor enhver endring gir prosentvis store utsag.) Da konsesjonsordningen tok ti å gjede fra hadde Møre og Romsda økt ti 30.7 /o av anta fartøyer og omkring samme ande av astekapasiteten. Hordaand hadde nå 22.4 /o av fartøyene og 26.9 /o av astekapasiteten, mens NordNorge hadde hee 28.7 /o av fartøyene og bare 24.7 /o av _kapasiteten. Tabe 5 viser den tamessige fordeing på de uike stør Tabe 5: Ringnotfåten pr (etter engste engde). Finnmark Nordand NordTrøndeag. ~Trøndeag Møre og Romsda. 4 Sogn og Fjordane 2 Hordaand Rogaand VestAgder Oso at Gj.sn. hkap hkap F. G. nr. 14, 13. jui Registreringstidspunkt i henhod ti ov av om reguering av detakesen i ringnotfisket. 3 1 os Troms Møre og Romsda var hee 15.5 /o. Fyke 9099 fot fot fot fot fot 180 fot og over Totat Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Gj.sn. hkap «AKSLA» er representativ for den type havfiskefartøyer som b'e bygd omkring 1950 og som be benyttet både som snurpere og som inefartøyer. Fartøyet be bygd som «FLØMANN» ved A.M. Liaaens Skipsverft, Aesund i 1951 og be i 1971 overtatt av Oe Edvardsen, Aesund. Fartøyet er 135,2 fot I.., 284 brt og aster 3000 h. Foto: Dag Bakka jr. Fyke Under h h h h Totat Gj.snitt

17 Fyke Under h h h h h h og over Totat Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. h kap. Ant. hkap. Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag SørTrøndeag.. 8 Møre og Romsd Sogn og Fjord Hordaand Rogaand VestAgder Oso at ,...[ 63 '; Gj.sn. hkap Gj.sn. hkap F. G. nr. 14, 13. jui m 3 bare for konsum m 3 bare for konsum m3 bare for konsum. Gj.sn. hkap at Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag. SørTrøndeag... Møre og Romsda. Sogn og Fjordane Hordaand.... Rogaand Oso o o Fyke 9099fot fot fot fot fot 180fotogover Totat Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Tabe 7: Ringnotfåten pr (etter engste engde). resesgrupper fykesvis. Det har vært en påtakeig forskyvning fra de mindre størresesgrupper ti de større. Dette forkares både ved forenging av fartøyer i de minste gruppene som har gått ut av fåten i den meomiggende periode. Bortsett fra gruppen fot, finner en også en vesentig økning av gjennomsnittig astekapasitet innen hver enke størresesgruppe. Den gjennomsnittige astekapasitet gikk opp i samme periode i ae fyker bortsett fra VestAgder. Særig stor var økningen i Nord Trøndeag som føge av avgang av fere mindre fartøyer og tigang på et stort fartøy. Tabe 6 gir oversikt over den fykesvise fordeing av H Lgruper pr Tabeene 7 og 8 viser ringnotfåten pr er året med det aveste anta ringnotfar «TEMPO» var et noe spesiet ringnotfartøy. Det be opprinneig bygd som asteskip ved Thaues Mek. verksted på Avadsnes i 1957 og be ombygd ii' ringnotsnurper i 1967 og registrert i Oso. Fartøyet som var 145,8 fot I., 291 brt og astet 5000 h, be i 1974 sogt ti Senja og foriste aerede 23/6 samme år ved Newfoundand under oddefiske. Foto: Dag Bakka jr. Registreringstidspunkt i henhod ti ov av om reguering av detakese i ringnotfisket. Tabe 6: Ringnotfåten pr (etter hkapasitet).

18 Under h h h h h h og over Sum Gj.sn. Fyke Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. hkap tøyer og med bare en beskjeden økning i astekapasiteten etter at Tabe 8: Ringnotfåten pr (etter hkapasitet). øpet av 1976 be det inndratt en rekke konsesjoner som ikke hadde vært benyttet ti ringnotfiske de siste to årene. Også dette året er mest markant i de minste gruppene. Gjennomsnittsstørresen innen hver gruppe økte derimot for ae unntatt den øverste, 180 fot og over. Den gjennomsnittige astekapasiteten gikk fortsatt opp for ae fyker bortsett fra i Nord Trøndeag og i VestAgder der den siste ringnotsnurper var borte. Fra 1976 og ti har anta fartøyer gått opp med 3 og den samede astekapasitet har økt betydeig. Økningen har funnet sted i ae fyker bortsett fra Sogn og Fjordane, men den største økning fy kene som ae har økt sin ande av både antai fartøyer og astekapasitet (tabe 11). hee den konsesjonsreguerte perioden fra ti Fi.nnmark finner en økning i de øverste Troms Nordand størresesgruppene og nedgangen konsesjonsordningen be innført. NordTrøndeag SørTrøndeag samme periode viste Rogaand en nedgang på 22.7 /o. Gjennomsnittskapasiteten gikk i samme tidsrom opp med 27.1 /o på andsbasis mens NordNorge hadde en økning på 24.4 /o. Møre og Romsd Sogn og Fjord Hordaand Rogaand Oso ringnotfåten pr Møre og Romsda har p.t /o av både fartøyer og astekapasitet, mens at finner en faktisk i de tre nordigste Gj.sn. hkap gikk den samede astekapasitet under ett var økningen i hee perioden bare 6.8 /o, men for Finnmark opp med 7.7 /o. For NordNorge spesiet var økningen hee 40 /o. 418 F. G. nr. 14, 13. jui 1978 Tabeene 9 og 1 O viser status for aster 3200 h, be senere ombygd ti ringnotfartøy. Det be i 1977 sogt ti Per Småda P/R, Fosnavåg. Bidet er tatt i Honningsvåg av Thor B. Mehus. «BJOGNA» be opprinneig bygd som enge1sk tråer i Beverey i 1955 og be innkjøpt som tråer ti Kristiansund N i Fartøyet som er 152,3 fot I.., 412 brt og «SANDAGUT» be ombygd fra sidetråer så sent som i 1975 for Peder Sanden P/R, Midsund. Fartøyet som er bygd ved Thaues Mek Verksted i 1957, var i mange år hjemmehørende i Myre i Vesteråen som «ØKSNESFISK». Fartøyet er 132,2 fot I.., 293 brt og aster 4000 h med sheterdekk. Bidet er tatt i Egersund av Thor B. Mehus.

19 Tabe 9: Ringnotfåten pr (etter engste engde). Fyke 9099 fot fot fot fot fot 180 fot og over Totat Finnmark Troms Nordand O 700 NordTrøndeag. SørTrøndeag Møre og Romsda. Sogn og Fjorda.ne Hordaand Rogaand Oso Ant. h kap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. h kap. Ant. hk<.p o _ :at Gj.sn. h kap Tabe10: Ringnotfåten pr (etter hkapasitet). Fyke Under h h h h h h og over Totat Gj.sn. Finnmark Troms Nordand..... NordTrøndeag SørTrøndeag.. Møre og Romsd. Sogn og Fjord.. Hordaand.... Rogaand Oso..... Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. h kap. Ant. h kap. Ant. h kap. hkap o o at Gj.sn. hkap Tabe11: Fykesvis ande av ringnotfåten og samet kapasitet. Fyke Ande fartøy Finnmark ,3 Troms ,7 Nordand ,8 NordTrøndeag. 1,8 SørTrøndeag.. 6,4 Møre og Romsda 27,6 Sogn og Fjordane 5,5 Hordaand ,9 Rogaand ,9 VestAgder... 0,7 Oso ,4 Pr Ande hkap. 3,7 11,6 10,6 1,5 5,9 26,9 5,7 26,4 6,4 0,6 0,7 Hee andet ,0 100,0 Pr Ande Ande fartøy hkap. 4,0 3,8 12,8 11,3 11,8 9,7 0,9 1,6 5,9 5,2 30,8 30,7 4,4 4,3 22,4 26,9 5,9 5,6 0,3 0,1 0,6 0,9 100,0 100,0 Pr Ande Ande fartøy hkap. 4,1 4,1 11,9 9,8 10,0 7,6 1,5 2,0 4,5 4,5 33,5 34,0 5,6 4,8 24,2 29,1 4,5 3,7 0,4 0,5 100,0 100,0 Pr Ande Ande fartøy kap. 5,1 4,9 13,2 11,0 10,7 8,5 1,5 1,9 5,1 4,7 32,0 32,0 5,1 4,4 22,4 27,9 4,4 4,0 0,4 0,5 100,0 100,0 Hordaand på annenpass har fortsatt 22.4 /o av fartøyene og økt ti 27.9 /o av kapasiteten. Sammenagt for de tre nordigste fykene finner en at 29.0 /o av fartøyene og 24.5 /o av kapasiteten er hjemmehørende i NordNorge. Tabe 11 viser de enkete fykers andeer av ringnotfåtens anta og astekapasitet i de 4 årene som en har konsentrert seg om i denne oversikten. Det går særig fram av denne oppstiing at Møre og Romsda og Hordaand hadde en vesentig større ande av ringnotfåten i 1976 enn det som nå er tifee i Økningen fra 1976 ti F. G. nr. 14, 13. jui

20 Tigang: Hordaand o 7 VestAgder Oso Avgang: o Perioden Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant. hkap Perioden Finnmark o NordTrøndeag Hordaand o 35 VestAgder Abert Edward Dock,.. NORTH SHIELDS NE 29 6EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T' gr. Norewis Teex Te. North Shieds Tabe12: Tigang og avgang i ringnotfåten Troms SørTrøndeag Finnmark o. o Troms Nordand..... o Sogn og Fjordane NordTrøndeag SørTrøndeag Nordand o Møre og Romsda Sogn og Fjordane f Oso o o o o Møre og Romsda Rogaand Fyke Ant. hkap. Ant. h kap. Ant. hkap. Ant. hkap. Ant Rogaand «ENDRE DYRØY» be ombygd fra hvabåt så sent som i Fartøyet som er 207,0 fot I.., 780 brt. og aster h, er opprinneig bygd i Rotterdam for 420 F. G. nr. 14, 13. jui 1978 nederandsk regning. Georg Lokøy på Bratthomen kjøpte fartøyet i 1971 fra A/S Thor Dah i Sandefjord. Bidet er tatt på Bergen havn av Thor B. Mehus. Fyke WISNESS & CO. LTD. hkap. Ant. h kap. Ant. hkap.

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 14. JULI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 391 Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ 392 Brising har vi i ae fa nok av 394 Uvan

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

for rettledningstjenesten i fiskerinæringen Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørland og Rissa.

for rettledningstjenesten i fiskerinæringen Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørland og Rissa. for rettedningstjenesten i fiskerinæringen i Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørand og Rissa. FISKERIRETTLEDEREN o 7170 AFJORD FORORD Fiskerirettederens årsmeding for 1992 fremegges herved. Fiskerirettederen

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fisk ts Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 9. juni 1955 Nr. 23 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 5 O.

N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 5 O. 15. Fi s Utgitf av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,.fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Becrgen, Torsdag 28. desember 1950. Nr. 52 Abonnement kr. 1 0.00 pr. år tegnes.. ved ae postanstater

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon Utgitt av Fiskeridirektøren NR. -. NOVEMBER 1978 Redaktør: kontorsjef Redaksjon: kassakontor. Tekstsider: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 1/1 kr. 800 1/ kr. 400 1/3 kr. 300 1/4 kr. 5 1/6kr.

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Søknad om: Ny grunnskole etter

Søknad om: Ny grunnskole etter Søknad om: Ny grunnskoe etter privatskoeoven Generet om skoen Geografisk passering Oppgi hvor skoen ska etaberes. Fyke: Nord-Trøndeag Kommune: Steinkjer (1702) Organisasjonsform Skoen må være registrert

Detaljer

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR INNHOLD Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 UTGIVER: Voksne

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble Hva betyr sjøveien for Ineos Bambe Dagens utfordringer og nye muigheter Terje Christensen Logistikk- og Kvaitetssjef LDPE - PLASTRÅSTOFF Anvendeser for Poyetyen LDPE Farmasøytisk Industri Farmasøytisk

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Fi s Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer