22. A U GUST lit UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

Transkript

1 . A U GUST it UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

2 fi~k{t~ GANG. A U G U ST A R GA N G 3 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Pubi<asjoner utgitt av Fis<eridirektøren Fiskeriovgivning Hermogobintyper brukt ti kontro ved utsetting av torskeynge 603 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 3 938/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. r. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 59 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 7. august 968. Værforhodene angs kysten var overveiende bra i uken ti 7. august, men med hindringer grunnet kuing i okae områder. Finnmark hadde bra med hyse og mere fisk enn uken før. Eers er de andete fiskekvanta moderate, tides grunnet vanskeig avsetning. Makrefisket i Nordsjøen so godt ti i sutten av uken, og en ang rekke snurpere tok god fangst. Feit og småsidfisket er ite i NordNorge og ikke særig givende i andre distrikter. Trøndeag har for tiden en de feitsid av store merker og eers god kvaitet. Nordsjøen be forøvrig også tatt en de sidefangster, men mest makre. På Bjørnøyfetet viste sidefisket en treg utviking, og var også hindret av kuing enkete dager. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå og tobis. Finnmark meder om ukefangst på 870,5 tonn fisk og 3,7 tonn reke mot uken før 97 tonn fisk, ingen reke. Det detok 37 båter, hvorav 339 motorfarkoster, 3 tråere og O åpne båter med i at 56 mann, mens det uken før detok 8 fartøyer med 03 mann. I uken andet tråere 633, tonn, med garn og not be det tatt 00,8 tonn, med ine 07, tonn og med snøre 9, tonn. Fangsten fordeer seg sik: Torsk 3,6 tonn, hyse 7, tonn, sei 9,9 tonn, brosme 0,3 tonn, kveite 0,5 tonn, fyndre 9 tonn, steinbit, tonn, uer 3 tonn og båkveite,6 tonn. Ukens rekefangst på 3,7 tonn be tatt i Varangerfjorden. Troms: Fiskeriinspektøren oppyser at andingene i fykets kystkommuner siste uke utgjorde 65 tonn mot 6 tonn uken før. Fangsten besto av 50 tonn torsk, tonn sei, tonn brosme, tonn hyse, 3 tonn båkveite, tonn uer og 3 tonn reke. Vesteråen: Andenes meder om tigang bant annet på en tråfangst og en seinotfangst. Det be andet 3 tonn sei, tonn uer,,5 tonn båkveite, tonn torsk, 30 tonn hyse og tonn brosme og ange, tisammen 9,5 tonn fisk. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 7. august be i det i dette distrikt andet 35 tonn fisk, hvorav tonn torsk; 6 tonn sei, tonn yr, 7 tonn ange, tonn båange, 8 tonn brosme, tonn hyse, 9 tonn kveite, 6 tonn uer og tonn diverse fisk. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført O tonn evende småsei ti Trondheim. Bergen/ F. G. nr. 3,. august 968

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 7. august 968. Fiskesort Meng Ising og frysing Sa Hende Rund! Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Reke Annen fisk.. Her Oppme rnatikk ing tonn tonn 3 I at «pr.9/ «pr. 0/ Lever 9508 h. Tran 065 h, rogn 50 h hvorav satet 70 h og fersk 80 h. 3 Tran 6960 h. Rogn 97 h, herav 86 h satet, h fersk. Herav 693 tonn rotskjær. Hordaand mottok,5 tonn evende småsei fra samme distrikt. Innen Hordaand be evendefiskutbyttet 6 tonn småsei. Rogaand hadde O tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: I uken som endte O. august be det på Nordmøre andet 307 tonn fisk, som også innbefatter 5,8 tonn sattorsk = 7 tonn fersk vare. De øvrige andinger var tonn torsk, 53 tonn sei, tonn yr, tonn ange, tonn båange, 3 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn fyndre, tonn uer. I forøpne uke (ti 7. august) var seifisket innstiet. Det be åpnet ny fangstadgang fra 9. august. Det be bare andet en bankfangst på tonn ange og brosme. Sunnmøre og Romsda meder om uketigang på 7, tonn fisk. Fisket hoder seg bra, idet været ti havs er godt. Det medes om vansker med avsetningen av brosme og båange. Ukefangsten fordeer seg sik: Torsk 5,9 tonn, sei 5,7 tonn, ange tonn, båange 93,7 tonn, brosme 90,5 tonn, hyse 7 tonn, kveite tonn, gufyndre, tonn, å, tonn, skate tonn og diverse fisk tonn. Sogn og Fjordane: Det be andet, tonn fisk, hvorav,9 tonn torsk, 0,3 tonn hyse, 7,5 tonn sei, 3, tonn yr,,3 tonn ange, 5, tonn brosme, 0,8 F. G. nr. 3,. august 968 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 7. august 968. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... = Reke Her tonn 07 I at me tikk Dyrefor tonn «pr.9/ «pr. 0/ Tran h, ever 730 h, rogn 3 66 h, hvorav satet 97 h, fersk 39 h. tonn kveite, 0, tonn fyndre, O, 7 tonn havå,,8 tonn å, 0, tonn skate og, tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefagsten, innbefattet de omtate 6 tonn evende småsei, be 53 tonn og innbefattet for øvrig 7 tonn søyd sei og yr, tonn torsk, 7 tonn ange og brosme, tonn uer, tonn diverse fisk samt 8 tonn reke. Rogaand: Det medes om andinger av 0 tonn evende og 50 tonn død fisk. Av å be det evert 8 tonn. Skagerakkysten: Det be andet 55 tonn av de vanige fiskesorter og be evert tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder om fiskemottak på 7 tonn og om evering av O tonn å. Makrefisket: Av dorge og snurpefisk be det i uken benyttet 3 tonn ti bedre anvendeser. Det foregikk ti des godt makrefiske med snurpenot på Steinrevet og Store Fiskebank og fangstutbyttet ti me og oje be i ukens øp h, som bringer årstotaen opp i h. Størjefisket: Det foreigger ingen medinger om fangster i beretningsuken. 595

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar 7. jui 968. Anvendt ti Uken ti Meng Her Oppde Sat Heng Fersk Fryst mematikk ing ing ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 7/ I at pr i / I at pr. ' / I at pr / Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 0 J7 tonn tørrfisk, 9 tonn satfisk. Pr. 7 J7 69 tonn tørriisk, 300 tonn satfisk. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte og 5 tonn rå, Skagerakfisk 6 og tonn, Rogaand Fiskesasag 30 og,5 tonn. Enn videre meder Hordaand om 8 tonn reke, Troms om 3 tonn og Finnmark om 3,7 tonn. Sid, brising, øyepå og tobis. Feitsid og småsidfisket: NordNorge hadde ukeutbytte på 7 7 h feitsid, at gruppe. På Varangerfjorden be det tatt 0 h. Troms hadde på Maangen 97 h, Rødsand i Senja 896 h, Faksfjorden 366 h = 89 h. I Nordand be det tatt 7 5 h på Beisfjord, 63 h på Sjomen, 50 h i Steigen og 3 95 h på Hegeandsfetene. NordTrøndeag meder om opptak av 597 h ti sating og frysing og 6 h ti sidoje. Det settes stadig en de steng, som vesentig innehoder sid av størrese 6/7 stk. pr. kio. BuhomsråsaStad: Her hadde en omtrent 500 h i Trøndeag, 300 h på Nordmøre, 000 h i Romsda og 50 h på Sunnmøre. Det be fisket 3 06 h feitsid og 05 h småsid. Av feitsid be 0 h benyttet ti fiet og av småsid 939 h ti hermetikk. Ti sating be benyttet henhodsvis 97 og 0 h og ti fabrikk 537 og 0 h. Ti agn be benytet 797 h feitsid og ti innenandsbruk 35 h. 596 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 0. august 968. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising og fry sing Sa Hentinging Her Fiskeme me og tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei o o Annen torsk Sei Lyr o Lange o Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer o. o o o Steinbit Skate og rokke. Håbrann o Pigghå Makrestørje.. Annen fisk o O O I at I «/ IS «3/ o 5 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 73 h. Rogn 379 h. I distriktene sør for Stad be det tatt 79 h feitsid og 350 h småsid. Fjordsid: Det be tatt 0 tonn i Skagerakfisks distrikt og siden be sogt ti innenands konsum. Også i Fjordfisks distrikt foregikk det fiske. Fisket i Nordsjøen: Etter at fåten fant betydeige makreforekomster på Store Fiskebank har fåten konsentrert seg om disse muigheter og siden bir mindre etterstrepet. Av sid be det i uken andet h sør for Stad og 9 83 h nord for Stad, at ti me og oje. Makreutbyttet be som foran nevnt h. Ved ukens sutt var det 56 båter som medte inn makrefangster. Fisket ved Bjørnøya: Forhodene på dette fet har vært ite tifredsstiende siste uke og fangstene er bitt reativt få. Det som har vært tatt er bitt satet på fetet. En regner nå med at det er bitt hjemført / tønner satsid etc. Dessuten er det ti sidojefabrikker evert 56 h. F. G. nr. 3,. august 968

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 0. august 968. Anvendt ti Her Fiske Ising Fiskesort Mengde Sa H.en me og og frysing gmg tikk for ting me dyre tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr O Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette... Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rokke. 9 9 Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer = Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / I 09 6 «3/ o Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 53 h. 3 Rogn h. Herav 6 h satet 980 fersk. Tran 839 h. Herav 766 tonn satfisk ::>: 38 tonn råfisk. 5 Herav 070 tonn satfisk, ::>: 9 00 tonn råfisk. Brisingfishet: Det fiskes itt brising i Sogn og i Romsda. Sør for Stad be det i uken evert 5 6 skjepper, hvorav 6 skjepper ti fersk eksport og skjepper ti hermetikk. Nord for Stad be det evert skjepper, at ti hermetikk. Øyepc' og tobis: Sør for Stad be det andet 7 08 h øyepå, hvorav 00 h ti dyrefor, det øvrige ti me. Nord for Stad be det andet 5 86 h, at ti me. Det forekommer nå en de tobis på kysten av Midthordand. Det be tatt opp 5 7 h ti me i siste uke. F. G. nr. 3,. august 968 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 0. august 968. Fiskesort I at tonn Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje 9 9 Å ! Havå Hummer... 9 "'" Krabbe... i.l ::;i =i = = Annenfisk I at h «pr. /867J «pr. 3 /866J Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 97 h, 393 h rogn. Summary. The aterations from the recent weehs' fisheries pattern were few during the weeh ending August 7th. The groundfish catches are mosty good, but the scae of operations are somewhat inited owing to hoidays and party aso to saes difficuties. It may be nwntioned that 870 tons of groundfish incuding 7 tons of haddoch were anded in Finnnwrh, whie the figures for the weeh ending August Oth were 97 and 83 tan. Good occurences of nwchere were encountered on Great Fisher Banh by the purse seine feet operating in the North Sea. This diverted the attention fr0n the fntrsuit of herring. The weeh's anding anwunted to hectoitres of machere and hectoitres of herring. The herring fishery northwest of Bear Isand nwde ony sow progress. 597

6 B Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 0/87/8 og pr. 7/ I uken I at Fersk, ising Fysing Eksport Innen. Konsum Agn Feitsidfiskernes Sagsag, H H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev uhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... Tobis... I at / Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid ! Feitsid Småsid , Øyepå... Tobis ~ 0 6 = I at / 66 Noregs Sidesasag (Sør for Stad) 7 998! Nordsjøsid 5 576' 99 Feitsid , Småsid ~ Øyepå Tobis I at / 9 380/ I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid Isandssid... 85, Fjordsid Sid i at...»» pr. 9/ Lodde Øyepå Tobis :tp;. i9i8.:_ 6 i ~ 5 Brising, skiepper » pr. 9/ Makre, tonn » pr. / H H H Brukt ti ' ' = 799/ / ~ 5 = 5 6/ ~ 77~ = = = 95 = = 05! S f Herme Dyre og/ Me og a mg tikk fiskef6r / oje H H H 87 H / 6/ ~ = _' ' = o/ ' ~ = = = = 3 ooo / , Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. 3 Pr. 0/8. Herav 0 h røket. 5 Korrigert. Sendt ut i jui 968: Fiskeridirektoratets skrifter, serie Havundersøkeser. Vo., no. 3: 78. Bergen 968. Bindheim, Jo han. Hydrographic investigations in the Irminger Sea in the years Dragesund, Oav and Haradsvik, Steinar. Norwegian tagging experiments in the northeastern North Sea and Skagerak, 96 and Lie, Uf. Variations in the quantity of zoopankton and the propagation of Caanus finmarchicus at Station «M» in the Norwegian Sea, Mathisen, Oe A. and Osen, Steinar. Yied isopeths of the haibut (Hippogossus hippogossus) in Northern Norway Nævda, Gunnar. Studies on hemogobins and serum proteins in sprat from Norwegian waters F. G. nr. 3,. august 968

7 Makrefisket. Anvendese i tiden i at i at 3/80/8 pr. 0/8 pr. /8 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking... Me og oje Diverse... 9 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. Spesiee kvaitetsforskrifter m. v. for fiskeprodukter som er gjort hodbare i begrenset tid ved varmebehanding, pasteurisering, kjemisk stabiisering etc., og som er pakket i embaasje av pastmateriae etc. (Fastsatt av Rådet for Hermetikkindustriens Kontroinstitutt den. mai 968 i medhod av Generee forskrifter for kvaitetskontro av hermetiske fiskevarer m. v., 9.) Forskriftene gjøres gjedende fra. september 968. I Krav ti råstoff. Råstoffet må tifredsstie de av Fiskeridepartementet/Fiskeridirektøren ti enhver tid fastsatte krav med hensyn ti ferskhetsgrad, kvaitet m. v. I Krav ti okaer og produksjonsutstyr. Av hensyn ti at det dreier seg om bederveige natvarer må okaer og produksjonsutstyr ti enhver tid være særig hygieniske. Produksjonsokaer. Kfr. Næringsmiddeovens aminneige for skrifter O og. For å ette renhodet bør veggene være gatte og tåe damp og kokende vann. Guv bør være utført i et sikt materiae at ikke oje eer fuktighet absorberes og gir grobunn for mikroorganismer. Produksjonsutstyr. Kfr. Næringsmiddeovens aminneige forskrifter. F. G. nr. 3,. august 968 Rustfritt stå eer auminium eer ikeverdige materiaer bør i størst muig utstrekning anvendes. Materiaene må tåe så ve kjemisk desinfeksjon som rengjøring med damp og kokende vann. Renhod. Kfr. Næringsmiddeovens aminneige forskrifter 3 og. Det må spesiet påsees at der ved desinfeksjon benyttes sike metoder eer veksing meom sike metoder eer veksing meom sike desinfeksjonsmetoder og mider at der ikke opptrer seeksjon av enkete grupper eer arter av mikroorganismer, samt at der i forbindese med desinfeksjon ikke benyttes vaskemider som opphever desinfeksjonseffekten. Grundig mekanisk og kjemisk rengjøring er nødvendig før desinfeksjon. Lokaer og produksjonsutstyr må desinfiseres og rengjøres dagig og eers så ofte som det viser seg nødvendig. I Tiberedning og fremstiing. Produktene må være fagmessig fremstiet og må oppfye krav ti:. Sammensetning minsteinnhod av fisk. a. Farseprodukter som boer, kaker og pudding av fisk, må være fremstiet av renskåret renset fisk av hyse (koje), torsk, yr, brosme, ange eer hvitting. Potetme eer annen metisetning må ikke overstige Næringsmiddeovens maks.grense som er 5 prosent regnet som stivese. Farsen må spes med mek. Dersom annet fiskesag enn ovennevnte anvendes, må fiskesaget dekareres i merkingen (varebetegnesen). b. Når boer eer kaker pakkes i saus eer ake, må pakningens vektinnhod av boer resp. kaker angis i merkingen. c. Renset krabbe eer rensete reker må innehode minst 6 prosent krabbe, resp. reker, av netto totavekt når produktet er pakket i ake (beregnet som ferdig, kokt vare). d. For sammensatte produkter av fisk, eer av biprodukter av fisk, med grønnsaker, tomat, bacon m. v., hvor hovedråstoffet er fisk, ska foruten fiskesaget, hovedbestanddeene angis i faende orden etter inngående mengde av de anvendte råstoffer. e. For produkter med hodbarhet som definert under type B, C og D, jfr. punkt V, av fisk med eer uten skinn og ben, eer urensete skadyr som er kokt og vacumpakket eer røkt og vacumpakket eer ettsatet og/eer røkt med eer uten ake ska foruten fiskesagets navn være angitt pakningens totae nettoinnhod av fisk og anvendt behandingsmåte som «vacumpakket», «røkt», «ettsatet», «ettsatet og røkt», etc. f. «Havkonserver» med hodbarhet som definert under type A, jfr. punkt V, som gaffebiter, røkt sidefiet i oje, appetittsid, ansjosfiet, ansjos, røkt og farget fiskefiet i 599

8 oje, røkt aks i oje, kaviar, hee satete og/ eer kry dr ete sidefiete~, sursid m. v: som pakkes i pastembaasje, ska være samsvar med Hermetikkindustriens Kontroinstitutts Kvaitetsforskrifter for Varegruppe VIII, Havkonserver, jfr. Standardkrav for sammensetning, merking etc. g. For posteier av fisk og/eer skadyr, eer av biprodukter av disse ska, foruten fiskesaget og/ eer vedokmmende skadyr, hovedbestanddeene angis i faende orden etter inngående vekt. Stivesesinnhodet må ikke overstige 5 prosent. h. For andre produkter hvor hovedbestanddeen er fisk og/eer skadyr, må hovedbestanddeene av vedkommende produkt angis i faende orden etter inngående vekt.. For produkter ti spesiee eksportmarkeder kan anvendes tisetnings og hjepestoffer etter importandets krav.. Hjepestoffer. Hjepestoffet må være av god kvaitet. De anvendte krydderier bør være avkimet og tifredsstie de bakterioogiske spesifikasjoner som utarbeides av Kontroinstituttet. Tisetningsstoffer etter Næringsmiddeovens bestemmeser, jfr. dekarasjonspikt. 3. Embaasje. Pastmateriae eer annet embaasjemateriae som anvendes må ikke avgi ukt, smak eer hesefarige stoffer ti varen.. Hurtig nedkjøing av ferdigproduserte varer. Nedkjøing av ferdigproduserte, ett bederveige matvarer ti foreskreven agringstei?peratur bør skje i øpet av mindre enn ca. bme. IV Lagringsbetingeser. Lett bederveige matvarer må agres kadt, dvs. 7 C ti + 5 C straks etter produksjon. «Havkonserver» som er satet, sukkersatet (kryd ret) bør agres kadt ved 0 ti + 0 C. V Hovedtyper av produktet etter hodbarheten. Produktene inndees i føgende hovedtyper etter hodbarhet (med garanti fra produsent): Type A Produkter med engre hodbarhet enn 3 måneder ved kjøig agring ( + 0 C). Type B 9 ukers hodbarhet.» C 6» ved + 5 C.» D 3» Disse produkttyper ska være datomerket, jfr. pkt. VII 5. vedrørende Næringsmiddeovens bestemmeser om datomerking. VI Bakterioogiske krav. Produktene ska være fut tjenige ti menneskeføde uten noen form for omdannese i utseende, ukt eer smak ved utøpet av den garanterte hodbar 600 hetsfrist under de foreskrevne agringsbetingeser. Produktene må ikke innehode patogene mikroorganismer som kan utvike seg under fo~skriftsmessige agringsbetingeser i ubrutt embaasje. VII Merking. Produktene ska merkes i samsvar med Forskrifter om merking av hermetis~e fiskevarer, fasts~tt.av Fiskeridepartementet 5, Januar 967, for sa vdt angår:. Vare betegnese (jfr. Merkingsforskriftenes }. Unntatt for fiskesag angitt under punkt nr,. a.. Produsentens eer fabrikkfirmaets fue navn og hjemsted. 3. Opprinnesesandet (for eksportvarer).. Nettovekt. 5. Dessuten gjeder Næringsmiddeovens bestemmeser om datomerking av ett bederveige matvarer, jfr. Sosiadepartementets rundskriv nr. 3/66, hvorav siteres punktene og 3: (Kravet gjeder ikke for produkter med ~odbarhet som angitt under punkt V, type A, Jfr. type B, C og D.). V ed omsetning av sentrat embaerte, ukkete men ikke hermetisk steriiserte eer dypfrosne porsjonspakninger er fersk kjøtt og fisk, ferske kjøtt og fiskevarer, ~tt bederveige påeggsvarer av kjøtt og fisk samt andre ett bederveige matvarer, ska pro duks j onsdato og hodbarhetsdato være angitt på embaasjen sik: «Produsert... Hodbar ti...». Angivese av produksjonsdato kan søyfes hvis produsenten har gitt heserådet på produksjonsstedet skriftig meding om hvor angt tidsrom han beregner fra p~ oduksjonsdagen ti siste forbruksdag (angitt ved hodbarhetsdatoen) for de enkete varesag. Dersom produsenten senere finner å måtte forkorte eer å kunne forenge dette tidsrom, må meding herom også sendes vedkommende heseråd. 3. Ved omsetning av sik vare som nevnt i punkt, ska det på embaasjen være angitt: «Må oppbevares kadt».» VIII Transport og agring. Produkter som er definert som type B, C og D, jfr. punkt V, må fraktes og agres i kjøekjede som må være ubrutt fra produsent ti forbruker. IX Produksjonsoppgaver. Produksjonsoppgaver for hver ukes produksjon av varetypene B, C og D, må innsendes ti Kontroinstituttet eer dets distriktskontor. For havkonserver som er definert under punkt I,. f., og andre produkter av type A, innsendes produksjons F. G. nr. 3,. august 968

9 oppgaver hver måned. Produksjonsprotoko ska føres av fabrikken for hver dagsproduksjon. X Godkjennese av produksjonsanegg. Produksjonsanegg for fiskeprodukter m. v. som nevnt i disse forskrifter ska være anmedt ti og godkjent av Hermetikkindustriens Kontroinstitutt. Produksjonsaneggene ska være registrert hos Fiskeridirektøren. XI Dispensasjon. Det vises ti i Generee Forskrifter for kvaitetskontro med hermetiske fiskevarer m. v., fastsatt av Fiskeridepartementet den. apri 95, kfr. ov nr. av 8. mai 959 og Kongeig resousjon av 8. apri 960 og 9. mai 96: «Rådets Arbeidsutvag kan i særige tifee dispensere fra bestemmesene i de spesiee kvaitetsforskrifter.» Lov av. juni 968 nr. om endring i ov av 7. juni 955 mn satvannsfiskeriene og i ov av 5. juni 937 om sid og brisingfiskeriene. I I ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene gjøres føgende endringer:, fjerde edd, ska yde: «Loven gjeder ikke for sid og brisingfisket og aks og sjøørretfisket. Kongen kan dog bestemme at bestemmesene i denne ovs kap. 3 og eer forskrifter gitt i medhod av disse bestemmeser ska gjede for sid og brisingfisket og aks og sjøørretfisket i internasjonat farvann utenfor fiskeri.. grensen.» 9 ska yde: «Kongen kan bestemme at fiskeredskaper ska merkes etter nærmere fastsatte reger for å hindre at de bir beskadiget ved bruk av andre redskaper.» I I ov av 5. juni 937 om sid og brisingfiskeriene oppheves,, punkt, og 8, annet edd. I Denne ov trer i kraft straks. Reguering av tørrfiskeksporten. Kg. resousjon av. juni 968. I medhod av ov av 30. juni 955 om reguering av og kontro med produksjon, omsetning og utførse av fisk og fiskevarer bestemmes: I Konprinsregentens resousjon av 3. februar 956 om reguering av tørrfiswksporten punkt I ska nå yde: F. G. nr. 3,. august 968 «Forhandinger om og sutning av sag ti Sovjetsamvedet, Poen, ØstTyskand, Tsjekkosovakia, Ungarn, Romania, Bugaria, Kina samt offentige myndigheter i Nigeria, kan bare foretas av det av Fiskeridepartementet oppnevte eksportutvag, Eksportutvaget for tørrfisk.» I Fiskeridepartementet bemyndiges ti etter tiråding fra Eksportutvaget for Tørrfisk, å treffe tisvarende bestemmee for markeder hvor tørrfisknæringen i feesskap setter i gang introduksjonsarbeid og norsk tørrfisk ikke tidigere er innarbeidet. I Denne resousjon trer i kraft straks. Lov av. juni 968 nr. om endring i ov av 5. desem,ber 97 om registrering og nerking av fiskefartøyer m. v. I I ov av 5. desember 97 om registrering og merking av fiskefartøyer m. v. ska føgende bestemmese yde: 8, siste edd: «Nærmere bestemmeser om merkenes anbringese, størrese, utseende m. v. utferdiges av vedkommende regjeringsdepartement. Departementet kan også bestemme at det i stedet for påmate merker kan nyttes refeksmerker, som festes på fartøyet.» I Denne ov trer kraft fra den tid Kongen bestemmer. Lov av. juni 968 nr. om brigde i meombes ov av 9. juni 956 om eigedmnsretten ti fiske og fangstfarkoster. I I meombes ov av 9. juni 956 om eigedomsretten ti fiske og fangstfarkostar bir det gjort desse endring ar: 3 får nytt andre og tredje edd som ska yde: Regane i gjed tisvarande for øyve etter første eden i paragrafen her. Kongen kan i særige høve gje føresegner som for eit nærare avgrensa tidsrom fastset at farkostar over ein viss storeik ikkj e ska fø rast inn i registeret, eer at farkostar over ein viss storeik som i tida frametter vært førde inn i registeret, ikkje ska kunne nyttast for eitt eer feire nærare fastsette fiske. 6 ska yde: Denne ov ska gjede ti 3. desember 970. I Denne ov tek ti å gjede straks. 60

10 Kunngjøring av 9. juni 968 fra Sosiadepartementet om produktavgifter i fiskerinæringen ti devis dekning av avgift ti foketrygden. Stortinget har den. apri 968 gjort føgende vedtak: I medhod av Lov om foketrygd 6, nr., jfr. 6, tredje edd, ska for årene 968, 969 og 970 den de av medemsavgiften av inntekt i fiske som overstiger prosent av inntekten erstattes med produktavgifter på fisk og fiskeprodukter. Dekningen skjer på føgende måte:. Den avgift som innkreves ved utførse av fisk og fiskevarer, jfr. ov nr. 6 av 30. juni 955, forhøyes med 50 prosent med virkning fra. apri Fra. juni 968 innføres en avgift på prosent av førstehåndsomsetningen av råfisk og produkter derav. Avgiften innkreves av de i medhod av ov om råfisk av. desember 95 3 godkjente sagsag. Kongen kan foreta nødvendige justeringer av avgiftens størrese for årene 969 og 970. Dette stortingsvedtak kunngjøres hermed som gjedende avgiftsvedtak. Ska være. jui. (Red. anm.). Det hoandske sidefiske. I uken som endte S. august be det i hoandske havner andet 7 38 tønner satet nordsjøsid mot I 69 tønner motsvarende uke i fjor. De hjemførte mengder siden fiskets begynnese utgjør tønner matjessid, 3 tønner fusid og 3 tønner rundsatet vare = tisammen tønner. I fjor på samme tidspunkt hadde en hjemført 78.3 tønner. De nye støttebestemmeser en skuffese for side og kystfiskerne i Storbritannia. For ca. en måned siden sa Mr. Middeton, formann i the Herring Industry Board, da han presenterte utvagets årige rapport, at han håpet side og kystfiskerne vie få sin de av de økete subsidiene som regjeringen vie bevige industrien. Han sa at utvaget hadde presset på for å få fiskemekvoten hevet fra 0 ti 50 prosent. Men dette håpet brast ved forrige ukes kunngjøring om at en pan som skue fremsette subsidieratene for både white fish og sideindustrien var bitt agt frem i Paramentet av Mr. Wiiam Ross, Secretary of State for Scotand, og fiskeriminister Mr. Cedwyn Hughes. I denne. panen vi det ikke bi noen forandring i det nåværende støttetitak for kyst og sideindustrien, sev om kraften (virkningen) av subsidiene på fartøy over 80 ft. er steget. Subsidiene på fiskeme vi hode seg på sh. pr. cran og utbetaes ti grunn iggende for en grense oppad på 0 prosent for ae andinger i øpet av året. 60 Skotske kyst og sidefiskere er meget skuffet over at de ikke kommer i betraktning når det gjeder fordeingen av den nye subsidieringen. I fjor og i begynnesen av inneværende år protesterte sidefiskerne, som fisker utenfor vestkysten i vintermånedene, fere ganger på grunn av iten avsetning på fangstene sine og dårig godtgjørese på overskuddssid. I noen havner fikk fiskerne igjen bare 0 sh. pr. cran etter at 0 prosent kvoten var absorbert, hviket ikke ønner seg. Under den nye panen vi havtråere på 80 ft. og over motta støtte som varierer fra :f. 70 ti :f. 00 pr. dag i sjøen. Denne støtten kombinerer grunnrater med spesiee rater som vi gjede i seks måneder. Mr. Robert Muir, sjefen for the Scottish Trawers' Federation, beskriver panen om nye rater som en overgangsordning innti en fustendig ny subsidieringsstruktur bir fremagt. Da en spurte om Mr. Austen Laings, generadirektør i the British Trawers Federation, syn på panen, sa han: «Den nye bestemmesen vi forsyne havfiskefåten med begrensete ikvider innti detaj er for den nye subsidieringspanen er Isandske sidefangster. Fiskifeag Isands meddeer at det hitti er innkommet få og ufustendige oppysninger om de isandske sidefangster. Man regner med at ca. 60 isandske båter for tiden fisker ved Bjørnøya, ca. 6 båter ved Shetand og 3 båter ved Syd vestandet. I tiden fra. juni ti 7. jui d. å. be det iandført 33 tønner satet sid. Man regner med at det har medgått ca. 30 kio råstoff ti hver tønne, det vi si hver tønne, det vi si tisammen ca. 560 tonn råstoff. Fiskifeag Isands har fått meddeese om iandføring av 5 85 tonn fabrikksid. Av dette be 050 tonn iandført i Sigufjord av tankskip og 937 tonn iandført i Reykjavik av et tankskip. Fiskifeag Isands kjenn er ti isandske andinger i Tyskand på tisammen 5 tonn. For øvrig har man usikre oppysninger om andinger i utandet. Man vet imidertid at det har vært iandført noe sid på Shetand (ca. 300 tonn), i Skottand (ca. 00 tonn) og på Færøyane. På Sydvestandet be det fanget 53 tonn som gikk ti hermetikk og agn. 3 båter har tiatese ti å fiske på Sydvestandet ti hermetikkfabrikken. Årsutarbeidet.» kvoten er satt ti tonn. «Ordningen er den siste i sitt sag som vi bi fremagt, og beøp som bir ut Torskefisket fra Grønand. betat derfra kan betraktes som utbetainger a konto. Disse utbetainger vi bi trukket fra den bonus som senere oppnås som føge av det ovvedtak som vi komme etter de gitte oppysninger i Paramentet om den fremtidige poitikk når det gjeder fiskerinæringen. Da utkastet fremdees må vedtas av begge Houses of Pariament, er det nesten sikkert at de medemmer i Paramentet som representerer de mindre fiskeridistrikter vi kjempe hardt for å få noe ekstra støtte ti de mindre fiskefartøyer. («Fishing News», 6. jui 968). «Grønandsposten» (. jui) oppyser om torskeinnhandingen i Grønand, at denne pr. 5. juni å 08 tonn tibake for fjorårets. De ti innhandingsstedene everte fangster beøp seg ti 96 tonn mot tonn i fjor. I forhod ti 967, 966, 965, 963 og 96 utgjorde tibakegangen henhodsvis 9,7, 3,9,,, 3,9 og 55, prosent. I forhod ti 96 var det en fremgang på prosent. Årsaken ti det mindre tifredsstiende resutat i år skydes den ave temperatur og isforhodene i vinter. F. G. nr. 3,. august 968

11 HEMOGLOBINTYPER BRUKT TIL KONTROLL VED UTSETTING A V TORSKEYNGEL Av DAG MøLLER og GuNNAR NÆVDAL Fiskedirektoratets Havforskningsinstitutt INNLEDNING Det er gjort mange forsøk med kunstig kekking og utsetting av egg og ynge av satvannsfisk. I Norge har dette arbeidet i første rekke vært drevet ved de bioogiske stasjonene i Fødevigen og i Trondheim. V ed kunstig kekking vie en sikre seg mot uår i fiskeriene, hjepe opp for sterkt beskattede bestander og gjøre forsøk med overfytting av en art fra et område ti et annet. Tidig medte det seg imidertid tvi om nytten av utkekkingen, og tross kontroforsøk er det fremdees sterkt dete meninger om nytten av arbeidet. Yngeen som sippes er for små og for mange ti å bi merket ved vanige merkemetoder. Den kan derfor ikke kjennes igjen og skies ut fra naturig kekket ynge i området. V ed å foreså kekking av ynge med spesiee arveige karakterer har imidertid RoLLEFSEN (90) pekt på en farbar vei for en direkte kontro med nytten av en utsetting. Torsken hemogobintyper, kat Hbi, Hbi og Hbi, er arveige (SrcK 96, seogsåmøller,nævdal og VALEN 966), og påvisningen av disse har gitt muigheter for nye kontroforsøk ved utsetting av torskeynge. Hemogobintypene er kontroert ved to aeer, kat Hb og Hb Ved å vege stamfisk som er homozygote, f. eks. for genet Hbf, vi a ynge være «merket» med hemogobintypen Hbi. Utsatt ynge vi fortsatt ikke kunne skies fra naturig gytt ynge, men den vi kunne forandre den naturige fordeingen av hemogobintyper i området. V ed å same inn ynge som er så stor at en kan få bodprøver av den, kan en ut fra hyppigheten av genet Hbf få et direkte må for nytten av utsettingen. Denne rapporten omhander to utsettingsforsøk med torskeynge og forsøk på kontro av nytten ved hjep av hemogobintyper. Forsøkene be utført i 966 og 967 i Borgenfjorden, som er en arm av Trondheimsfjorden. MATERIALE OG METODER Hemogobintypene i en naturig torskebestand i Trondheimsfjorden har vært undersøkt tidigere (FRYDENBERG, MøLLER, NÆVDAL and SrcK 965). Dessuten be hemogobintypene anaysert for 99 torsk høsten 966 og 9 torsk høsten 967. F. G. nr. 3,. august 968 Ti forsøket i 966 var det panagt å bruke 50 stamfisk med hemogobintype Hbi. Utvaget av stamfisk be foretatt i januar ved Norges Levendefisks ager i Trondheim. Fisken var fanget og transportert fra Smøa og Hitra. Det be tid og anedning ti forundersøkese av 500 gytetorsk. Undersøkesene be utført ved at fisken først be bedøvet og deretter merket med et vanig fiskemerke. En iten bodprøve be tatt fra hjerteregionen med nå og injeksjonssprøyte. Behandingen skadet ikke fisken. Bodprøvene be anaysert med hensyn ti hemogobintype, og ae fisk med type Hbi be tatt vare på. Det viste seg vanskeig å nå det ønskede anta stamfisk med hemogobintypen Hbi. Derfor be det suppert med fisk av type Hbi ti det ønskede anta stamfisk var nådd. Stamfisken be overført ti gytebassenget ved Bioogisk stasjon i Trondheim. I tiden frem ti gyting døde en de av stamfisken, og rognmengden be derfor atskiig mindre enn det som var beregnet. Ca. 6 mi. egg som var nær kekking, be satt ut i Borgenfjorden i siste havår av mars. I 967 be forsøket utvidet, idet det dette året var panagt å ha minst 00 stamfisk i bassenget. V ed å øke kapasiteten, be det forundersøkt 000 gytetorsk fra kysten av Nordmøre og Trøndeag. Dette året be det vagt stamfisk med type Hbi, men for å nå det ønskede anta var det også dette året nødvendig å suppere med type Hbi. Det be satt ut meom 80 og 00 mi. egg i Borgenfjorden. Innsaming av ynge be foretatt i oktober 966 og 967 ved hjep av strandnot og snurrevad. Snurrevadposen be forsynt med en ekstrapose av finmasket not for at yngeen ikke skue sippe igjennom maskene. I ae tifeer der det kunne være tvi om hvorvidt det var ynge eer ett års fisk, be aderen kontroert ved hjep av otoithene. I 966 var fangsten 365 ynge fordet på okaiteter i fjorden, mens det i 967 be fanget og tatt prøve av 55 ett års torsk. Dette året be det ikke funnet ynge i fjorden. RESULTATER Fordeingene av hemogobintypene i tidigere innsamede prøver i stamfiskbestandene og i prøvene innsamet om høsten 966 og 967 er samet i Tabe. V ed siden av de observerte fordeinger gir 603

12 Tabe. Fordeing av hemogobint;per og frekvens av genet Hb i prøver av stanifisk fra Norges Levendifiskags ager, Jmge og edre torsk fra Borgenfjorden. Prøve Fangstdato Redskap fo kai tet nr. Torsk, år og edre: * Snurrevad, Levanger Snurrevad, Rosøy Snurrevad, Rosøy Tota Fordeing av hemogobintyper Anta Frekvens Hb Hb Hb individer av Hb , , , ,99 Stamfisk 966: ,835 Stamfisk Ynge: Strandnot, Røset Strandnot, Ro Snurrevad, Rosøy Snurrevad, Rosøy Tota Ettåringer: Snurrevad, Rosøy * FRYDENBERG et a , , 5 6 0, , , , ,505 tabeen også frekvensen av genet Hb/ i de forskjeige prøvene. Forhodet meom hemogobintypene i prøvene av edre fisk (prøve ti 3) varierer ite fra prøve ti prøve. Samet gir prøvene en frekvens av Hbf på En verdi som antas å karakterisere den naturige torskepopuasjon i området. Stamfiskpopuasjonen i 966 (prøve ) viser en frekvens av Hbf på 0.835, mens verdien for popuasjonen i 967 (prøve 5) er 0.7. Tross dødeighet i gytebassenget antas det at nevnte verdier er karakteristisk for yngeen som be suppet i fjorden de to årene. Det går frem av tabeen at summen av yngeprøvene i 966 (prøve 6 ti 9) bare har en ubetydeig høyere frekvensverdi enn prøveseriene av edre fisk. Derimot er det ganske store forskjeer meom de fire yngeprøvene det året. Ved hjep av en statistisk test er det vist at det er ite sannsynig at disse forskjeene er tifedige. Da det ikke be funnet ynge høsten 967, ser det ut ti at både den naturige og den «kunstige» gytingen har sått fei dette året, troig i sammenheng med uvanig ave sjøtemperaturer i marsapri og sen panktonbomstring i området. Frekvensverdien av Hb/ i prøven av 55 individer (prøve 0), som muigens kunne stamme fra utsettingen året før, var uvesentig forskjeig fra verdiene av edre fisk. 60 DISKUSJON OG KONKLUSJON Det har vært hevdet at en ti kunstig kekking og utsetting bør nytte områdets egen torsk ti stamfisk. For forsøkene i Borgenfjorden er dette ikke gjort. På grunn av de store mengder torsk som måtte anayseres for vag av stamfisk, be det nyttet torsk fra Norges Levendefisdags ager i Trondheim. Den betydeige forskje i gytetid meom fisk fra kysten og fra fjorden var troig uhedig for forsøkene. Dersom den naturige gytebestand i utsettingsområdet er stor, vi straks muighetene for å etterspore et veykket resutat av den kunstige utsettingen bi mindre. Den naturige torskebestanden i Trondheimsfjorden ser det ut ti å være forhodsvis stor, og yngemengden og anayseresutatene høsten 966 tyder på en rik og veykket naturig gyting. Av denne grunn var det kanskje ikke særig hedig å vege Borgenfjorden som utsettingsområde. Utveksingen av vannmengdene i Borgenfjorden er ikke kjent, men det er grunn ti å tro at vannmassene i de øvre ag bir skiftet ut i øpet av yngeens peagiske stadium, noe som fører ti stor spredning og dermed små sjanser for å finne yngeen igjen om høsten. I dette arbeidet er det sett het bort fra de faktorer som er årsak ti årskassenes varierende styrke. Er mijøet uhedig for yngeens peagiske stadium, F. G. nr. 3,. august 968

13 nytter det ite om eggene kekkes naturig eer «kunstig». Tidspunktet for utsettingen kan derfor være av avgjørende betydning for et hedig rasutat. Ut fra disse betraktninger vi kanskje «merking» av ynge med forskjeige karakterer utsatt ti forskjeig tid være et muig midde i forsøkene på å identifisere de faktorene som gir yngedødeighet. Resutatene av forsøkene er få og kan på ingen måte tjene som grunnag for noen genere konkusjon om nytten av en sik utsetting. Anayseresutatene av yngeprøvene i 966 (prøve 6 ti 9) er imidertid bemerkesesverdige, og det kan ikke uten videre sees bort fra at utsettingen har hatt innvirkning på rekrutteringen av torsk i Borgenfjorden dette året. SUMMARY. The present paper deas with the principe of using hemogobin types as tracers with artificia propagation of cod, and with experiments carried out i Borgenfjorden. Trondheimsfjorden, in 966 and The natur a occuring c od popuation in this area is characterized by a frequency of the hemogobin controing gene HbJ of about 0.50, whie the popuations of seected fish for the hatching were characterized by the freqencies (966) and 0.7 (967). 3. Search for codings was performed by use of beach seine and danish seine in October 966 and 967. In 966 codings were abundant in the fjord, but the frequency of the HbJ in the coding popuation did not differ very much from corresponding frequency of the cod popuation in the fjord.. In 967 no codings were found impying that the surviva rate had been very ow both for the iberated arvae and for the arvae originating from the oca spawning. LITTERATUR FRYDENBERG, 0., MøLLER, D., NÆVDAL, G. and SrcK, K Haemogobin poymorphism in Norwegian cod popuations. Hereditas, 53: 557. MøLLER, D., NÆVDAL G. og VALEN, Aa Rapport om arbeidet med bodanayser for popuasjonsundersøkeser. Fisken og Havet, 966 (): 7. RoLLEFSEN, G. 90. Utkekking og oppdretting av satvannsfisk. Naturen, 90: 977. SICK, K. 96. Haemogobin poymorphism in fishes. Nature, Lond., 9: F. G. nr. 3,. august

14 o ~ o :n p : =' w : IV ~ >) c OQ 5i "' (X) TOLLSTEDER 06 Oso Kopervik.... Mode.... Kristiansund Svovær Tromsø.... O O ~ ~) ~ O O j _, O 3 : SIS ' 56 I uken j 7 5! TOLLSTEDER 7 Kristiansand Kopervik ' o3oi. o3o. o3oj. o3oi. o3ot. o3o. o3o. o3o. o3o Åesund ! Trondheim Bodø Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre , Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 7. jui og uken som endte 7. jui 968. Tonn. Fersk Fersk ' Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsic! eers i at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Scat. nr. Stat. nr. &tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 03 Fredrikstad 7 Kristiansand Egersund Stavanger Haugesund Bergen Forø Åesund Trondheim 5 Bodø, Hammerfest Vardø Måøy Andre O 3! i! 8! ~ I I at... I ! I 83 I 635 I MERK: På grunn av avrunding av taene ti na::rmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet Frossen Frossen Rund Rund~ Rund Rund Rund Rund Annen Rtmd Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F:ossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen cossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskeeers og i at aks kveit,., makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers ~3 ~~~~~~~~~ ~~~~~~~~~ 6 7x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr.\stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~iå nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. o3oi. o3o. o3o. o3ot. o3oi. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3ot :599' Fredrikstad Oso.... = s = = 3 Egersund Stavanger Ha.gesund Bergen Forø Mode ~ Kristiansund Svovær I at... 3 j I 96 67! 3 7 I j I uken

15 Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Hai tran Veteristorsid bank is ands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nær og sid sid eers i at fisk torsk sei ehers torsk ange eers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje TOLLSTEDER X 9x 9x3 9x 9 x5 9x6 9 x7 9x8 0x 0x 0x3 0x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , 08, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,0, ,50, Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,605 0, 03 Stat. nr , Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund , Mode Kristiansund O 55 3 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... 8 = Måøy Andre I at I I uken TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre.... Industri RaH. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia ) ;: Skadyr Fiske Annet Tang R:o~ tran, b.!ran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be.:;; ~. herme Side ever fiske og ~t]enhg Rå. se og avf. at og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet ~ ~.: tikk me me me tareme u men skinn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid ~.: gj~ neske 05 x x 5x "3 :,.::: E 5x3 5x 5x5 5x6 5x7 føde 5x9 oo o E... 5x8~ Stat. nr. 5 X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 6 o Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat nr 605 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr no : , ' ', i J ~ ( 6 768( _ 7 996r '! , ' I at... IS I I uken ' :n 0 :::J :' :. w IV ~ Ø c O'Q c... "'... "' o o...

16 OM TRANSPORT Transport er et edd i den totae distribusjon. Når De ska vege den gunstigste transportmåte ti et gitt distribusjonsoppdrag, har De derfor rett ti å forange at Deres forespørse bir behandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske. Når De spør oss hva transport koster, kan vi ikke bare fortee Dem hva vår de av transporten koster, vi kan også ved hjep av for og etterfrakter fortee Dem hva transporten av Deres varer koster het frem ti bestemmesesstedet. Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Sentrabord....,, Direktør Nordheim Sagsavdeing Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten Kontorsjef O. Rørbakk 6 08 Direktør Nordheim, pers O. Rørbakk, privat Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø fiskerimotoren fremfor noen Riktig drivkraft for norske fiskebåter meom 7 og 30 fot Damsgård Motorfabrik, Bergen Afs Egersund Fryseri Egersund Fersk og frossen sid og sidefiet Teegr.adr. Fryseriet Teefon 9 5 TIL ENGLAND NEWCASTLE ti og fra Bergen fere ganger for uken. Ti og fra Stavanger og Haugesund ukentig. Fryse og kjøerom. NEWCÅSTE og FELIXSTOWE ti og fra. steder nordenfor Bergen t. o. m. Trondheim dagig direkte, og Newcaste via Bergen g. i uken. LONDON ti og.fra vestnorske havner meom Stavanger og Bergen dagig. WESTON POINT og SWANSEA, og andre vestengeske, skotske og irske havner etter avtae 8dagig. Ae rutene tar ast 'fra og ti samtige steder nord for Bergen. MED BERGENSKE As. John Griegs Boktrykkeri, Bergen