FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR. ~LUSoG~~ 13. JANUAR 1966 REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN SAMMENSLUTTET MED

Transkript

1 13. JANUAR 1966 REPRESENTANTER LANGS HELE KYSTEN FOR FARTØY FANGST UTSTYR ANSVAR SAMMENSLUTTET MED ~LUSoG~~ STIFTET 880 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 Fiskerioversikt for uken som endte 8. januar JANUAR ÅRGANG AV INN HOLDET DETTE NR.: Verdi av utførse av fisk og fiske produkter, hvafangstprodukter Side. og prod~kt~r av sefangst Faskeraovgavmng... 3 Stortingstrykksaker Sideundersøkeser i Norskehavet med F/F <CG. O. Sars» 517/ Rapport om Loddetokt med <CG.O. Sars» ti Barentshavet 10. nov. ti. desember Om fisket i uken som endte 8. januar meder de feste distrikter at det begynner å komme i gang igjen etter høytidene, men at værforhodene var devis uroige. Det ater ti å være bra med torsk i Finnmark. Troms og Vesteråen. Det tas en de skrei både for Senja og Andøya. For Andenes be det også tatt en de seifangster med garn. Fra Nordmøre medes det om noen fangster av notsei i uken, og fra Sunnmøre medes det om en enket dags seifiske med garn på Tampenbanken, hvor det be tatt fangster på opp ti kg storsei. Sogn og Fjordane og ;distriktene sørover meder om devis drift og en de uvær. Litt fisk, pigghå og reke er bitt andet På Hegeand har noen part rå ag vært i virksomhet og har fått en de mussa, og mussa er også bitt fisket med not i Trøndeag. Fra Egersund medes det at omag 100 fartøyer har møtt opp for å deta i Nordsjøsidfiske. Den. og 5. januar foregikk det itt snurping med fangster oppti 700 h sørvest av Lista og noen tråere var også i aktivitet. midertid satte værforhodene en stopper for videre utnyttese av muighetene. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 10 Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og /8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 30 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fisk m.v. utenom sid og øyepå. Finnmarh: Det medes om en de ruskevær, men at det er bitt andet bra torskefangster både fra bankene og fet nærmere kysten. Ukef angsten utgjorde i at 711,7 tonn fisk. Det detok 166 fartøyer, hvorav tråer og 165 motorfarkoster. På trå fat det tonn fisk, på garn og not 107, tonn, ine 5,5 tonn og snøre 0 tonn. Utbyttet av de enkete fiskesorter be: Torsk 553 tonn, hyse 67 tonn, sei 6,5 tonn, brosme 9, tonn, kveite 13,1 tonn, fyndre,9 tonn, steinbit 0,3 tonn, uer 3, tonn. Leverutbyttet be 315 h, og det oppyses å være dampet 77 h tran. Troms: Det medes om ukeutbytte eksk. skrei på 5,9 tonn, nemig, tonn annen torsk, 11, tonn sei, 1,7 tonn brosme, 7, tonn hyse, 6,6 tonn kveite, 8,1 tonn uer og O, 7 tonn reke. Værforhodene på Tromskysten var meget dårige, og det er derfor ikke noe å berette om skrei, bortsett fra at brukene har gjort seg kar. Vesteråen: Ukepartiet for Andøya dreier seg om 60 tonn fisk, hvorav 00 tonn skrei, ca. 10 tonn sei og resten annen fisk. En har 6 garnbåter med 368 mann i drift. Skreien en får på torskegarnene er stor og pen og veier ca.,6 kio pr. stk., søyd og kappet. Seien fra seigarna har overeveiende vært mager og hest små, men på torskegarnene fikk en også en de pen storsei. De feste garnbåtene har etter hvert gått over ti bare å bruke torske F. G. nr., 13. januar 1966

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januars. jan~ 1965 s L A H s B K B Fiskesort Meng Ising og frysing : krei... rosme veite... åkveite... F er... u s R A oddetorsk nnen torsk. y se... ei... yndre teinbit... eke... nnen fisk 1 de J Rund Fiet tonn I at «pr. 9/ «pr. 11/ tonn Lever 315 h, tran 77 h. tonn 98 3! Anvendt ti 81.. Hum~~ Oppa tmg Hengmg tikk maing tonn tonn tonn tonn _., garn, og det synes forhodsvis ovende den 10. januar med oppti 800 stk. på båten. Fra Bø medes det om 19,9 tonn skrei og 5, tonn sei. Uvær har hindret fu drift både i Andenes og Bø. SørHegeandSørTrøndeag: I uken fram ti. januar hadde dette distrikt tigang på,7 tonn ferskfisk, hvorav 68,8 tonn torsk, 101,7 tonn sei, 1,9 tonn yr, tonn ange, 1,5 tonn brosme, 1,3 tonn hyse, 5 tonn kveite, 3,3 tonn rødspette,,1 to~n annen fyndre, tonn å,,5 tonn pigghå. Det foreigger ikke noe spesiet om siste ukes fiske i distriktet. Levendefisk: Rusefisket er kommet i gang igjen i Levendefiskagets distrikt og etter hvert også avhentningen av fisken. Ti Trondheim be det i uken ført 6 tonn evende torsk fra distriktet og ti Bergen 0 tonn. Bergen mottok dessuten 7 tonn evende torsk fra Sogn og Fjordane og 5 tonn evende småsei fra Rogaand. Rogaand hadde samet evendefisktigang på 1 tonn. I Hordaand var ukens evendefiskutbytte på tonn torsk og 60 tonn småsei. For øvrig har evendefiskfåten gjenopptatt føringen av evende småsei ti fryseribedriftene i Kristiansund. Møre og R01nsda: I uken ti. januar hadde Nordmøre 36,3 tonn ferskfisk, hvorav 13,7 tonn torsk, 9 tonn sei, 0,9 tonn yr, 1,1 tonn ange, 0,8 tonn brosme, 8 tonn hyse og småsumper av andre F. G. nr., 13. januar 19~6 Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januars, jan Fiskesort Skrei... Annen torsk. Sei... L rosme... H y se... veite... åkveite... B K B F u s s p ange... yndre... er... teinbit... tørje... igghå... R eke... I_a_I_r._._.. _._ Mengde tonn = ~ Ising og frysing Rund Fiet 1 tonn tonn Anvendt ti Sating Henging to~ tonn 1.. ~'53~~o i = ~8, ~ _3~~~1=~~~18 «pr. 9/65J 5! Hermetikk «pr. 11/ ~33; tonn sorter. Om fisket på Nordmøre i siste uke oppyses det at det be tatt noen notfangster av sei på oppti 05 tonn. Eers er småfisket kommet i gang. En Færøybåt er kommet med 180 tonn Grønandssatfisk. Fra Sunmøre og Romsda medes det om ukefangst på 139,7 tonn. Heri inngår 8 tonn torsk, 69 tonn sei, tonn yr, 0,5 tonn ange, 19 tonn hyse, 0,6 tonn gufyndre, 0, tonn hå og 0, tonn diverse fisk. A seien var storsei, som var bitt tatt av garnfartøyer på Tampenbanken. Det be bare en enket fangstdag, men med fangster oppti tonn, og garnfåten har nå rustet seg for sesongen. Fjerne farvann: Fabrikkskipet «Longva» kom inn ti Åesund fra Grønand den 8. januar med fu ast på 7 tonn frossen fiet, som bir evert i Grimsby. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be 6 5 tonn hvorav føgende mer betydningsfue poste;: Torsk 6 tonn, sei 8 tonn (fra Tampen), yr 1,5 tonn, ange og brosme,5 tonn, kveite 0,5 tonn, hå 7, tonn. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate 6 tonn evende fisk be 7 7 tonn. Av død fisk be det andet 5 tonn sei og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme, tonn hå og tonn diverse fisk. Rogaand: Det be andet 0 tonn søyd og 1 tonn evende k6nsumfisk samt 7 tonn pigghå. Skagerakkysten: Av de vanige fiskesorter hadde en her 5 tonn, av pigghå O tonn. 31

4 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag, i tiden 1. januar31. desember Anvendt ti Skrei Fiskesort Mengde Her Hen Ising og fry Same og sing tikk ting ging Fiskeme dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse... i Kveite Rødspette Marefyndre Å... Uer Steinbit Skate og rokke. 6 6 Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... I at Is I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Herav 3 tonn satfisk :>: 5 tonn rå fisk. 3 Lever 6 0 h. Rogn 1899 h, hvorav 119 h fersk, 707 h satet. Osofjorden: Fjordfisk tok ukens øp imot,5 tonn fisk og tonn pigghå. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 5 og 3 tonn, Rogaand Fiskesasag 3 og 0,5 tonn. Enn videre hadde Troms O, 7 tonn. Skagerakfisk meder også å ha hatt tonn hummer. Sid og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I Nordand har noen partråag vært i virksomhet på Vefjord, hvor det be tatt 7 00 h mussa, som be sogt ti hermetikk. I NordTrøndeag har det også vært en de tigang på mussa, hvorav det be fisket 00 h, som også gikk ti hermetikk Distriktet BuhomsråsaStad hadde ukefangst på 60 h feitsid og 686 h småsid og mussa. Det be satet henhodsvis 119 og O h samt evert ti me og oje 7 og 3 h. Av feitsid be det dessuten Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 31. desember 1965,1 Fiskesort Mengde Ising Saog frysing ting Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Anvendt ti Her Fiskeme ~~~ ~ d;:io, tonn tonn tonn tonn tonn tonn Steinbit.... Skate og rokke Håbrand..... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer Reke... Krabbe I at Herav: :~~~ Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 7/ !8 06Sj «31/ zz s Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 750 h. 3 Herav 03 tonn satfisk :>:79 tonn råfisk. Damptran 67 h. Rogn 19 h, herav 111 h satet, 1138 h fersk. 6 Herav 107 tonn satfisk :>:18 tonn råfisk. 6 Herav 59 tonn ti fiet. evert 67 h ti innenandsbruk og av mussa evert h ti hermetikk Fra distriktene sør for Stad foreigger det meding om fangst og evering av 100 h småsid (mussa) ti hermetikk. Fisket i Nordsjøen: Det har igget dårig an for sidefiske utfor sørkysten grunnet stadig kuing. Den. og 5. januar var imidertid forhodene brukbare på fetet sørvest av Lista, hvor det be tatt F. G. nr., 13. januar 1966

5 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 31. desember Fiskesort I at tonn Torsk Sei. " Lyr... 9 Lange Brosme Hyse Uer... 9 Kveite Rødspette 59 Skate Pigghå Makr.størje. 193 Å Hummer Reke... Krabbe Annen fisk 09 I at... jo 59 «pr.6/16j «pr.31/163j 18 Av dette ti Ising og. heng) her j opp. satm... frysmg g mg metikk:mamg tonn j1 911 j tonn tonn tonn 10! ! 136 i j Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Herav 80 tonn satfisk :>: 111 tonn råfisk. tonn snurpe og tråfangster. De beste snurpefangstene var på 700 h. To fangster på tisammen 950 h be andet i Kristiansand S og benyttet ti bedre anvendese. Egersund meder at føgende kvantiteter be andet der: 03 h tråsid og 39 h snurpesid ti me og oje, h øyepå ti me samt 16 kasser fisk ti dyrefor. Enn videre be det benyttet 656, tonn sid ti ising for eksport. I denne inngår et par tusen kasser tråsid, for øvrig snurpesid. Ca. 00 fartøyer har møtt opp, berettes det fra Egersund. N ordenfor Stad medes det om andinger av 5 h øyepå ti me og oje. Summary. In the week ending ]anuary 8th the weather conditions were unstabe and party stormy. After the C hristmas and New Year hoidays the operations are graduay resumed. FinnmaTk reports of andings amounting to 71 tons of which 553 tons wete cod, 67 tons haddoch and 63 tons saithe. The cod fishing prospects are said to be pm ty promishing. Reports from Andøya in Vesteråen te that 60 tons of fish were anded F. G. nr., 13. januar Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst Nov. JanNov. JanNov. Fisk og fiskeprodukter 1000 kr kr kr. Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr.. Rå sidoje Tran.... Raffinert og anne:edes bearbeidd sjødyroje.... Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr.... Sideme Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr...,.... Tangme.... Andre fiskeprodukter.... Hvafang stprodukter I at Hva og kobbekjøtt Rå hvaoje Rå sperm og bottenoseoje Degras Herdet fett Kjøttme Andre hvafangstprodukter Sefangstprodukter I at Rå seoje Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter Taene for oktober rettet ti Taene for oktober rettet ti Taene for oktober rettet ti I at nwiny by 6 net vesses. The catch incuded about 100 tons of spawning cod and 10 tons of saithe, and it is tod that the vesses now ony make use of cod nets. A week aga they made simutaneousy use of both saithe and cod nets. The reports /Tom Møre and western Norway mosty te of sma andings. N et boats caught, however, same 70 tons of big, mature saithe on the T ampenbanken. A factory trawer caed at Aaesund with 7 tons of frozen fish fiets caught off Greenand and proceeded to Grimsby with the cargo. The herring andings ate on a sma scae. Same catches of sma herring (mussa) are report ed from JVordand andtrøndeag. They are sod for canning. South eastery gaes have hampered the herring operations off Lista, where the feet obtained contact with worthwhie schoos of North Sea herring the th and the 5th of ]anuary. About JO to hectoitres of herring were anded and were mosty iced for export. 33

6 R i ( eitsidfiskernes Sagsag, arstadkontoret GrenseJakobsev uhomsråsa) B Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå og annet... I at... F, eitsidfiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå og annet... I at... Sid og brisingsasaget. (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... I Småsid... To bis... Øyepå og annet... 1 I at... at: Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid..., Fjordsid... S1d 1 at1... Lodde... To bis... Øyepå og annet... I at... Brising, skjepper.. Makre, tonn... fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 3/18/1 og pr. 8/ I uken I at Fersk, ising Eksport ~ Innen. H!Sd _J 8001 _ o H H H 8001 = ' 67 = _ ) o5 051 = = = Frysing Brukt ti Konsum J Agn H H H Sating Hermetikk Dyre og fiskef6r = = 119 O ~ = = = H H 800i = = Me og 1 Da summene også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. I oje H o o Denne bestemmese trer i kraft straks. Samtidig oppheves kg. resousjon om notfiske i Lofoten av 18. januar Fiske med not og snurrevad i Lofoten. I medhod av i ov av 7. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. resousjon av 17. januar 196 har Fiskeridepartementet den. januar 1966 bestemt: I Innti videre er det forbudt å drive fiske med notredskaper etter skrei i Lofoten oppsynsområde så enge Lofotoppsynet er i virksomhet. Snurrevad er unntatt fra dette forbudet. Not kan brukes ti vitenskapeige undersøkeser og praktiske fiskeforsøk etter godkjenning av Fiskeridepartementet. 3 Bestenuneser om tisynsmenn og utvag. I medhod av kap. 7 i ov av 7. juni 1955 om satvannsfiskeriene har Fiskeridepartementet den. januar 1966 bestemt: I I Fiskeridepartementets bestemmese av 31. januar 1958 om tisynsmenn og utvag ska I. første avsnitt, første setning, yde: I nedennevnte distrikter ska det for fisket med snurrevad, garn, ine og håndsnøre gjennomføres tisynsmann og utvagsordning etter bestemmesene i kap. 7 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene: F. G. nr., 13. januar 1966

7 og IV ska yde: Utvagene kan utferdige vedtekter for utøvesen av fisket med snurrevad, garn, ine og håndsnøre, i samsvar med ovens 55. De hitti gjedende vedtekter står ved makt innti de bir opphevet eer endret. Denne bestemmese trer i kraft straks. I Reguering av og wntro med produksjon, omsetning og utførse av fisk og fiskevarer. Kongeig resousjon av 17. desember I medhod av midertidig ov av 30. juni 1955 om reguering av og kontro med produksjon, omsetning og utførse av fisk og fiskevarer bestemmes: I Forhandinger om og sutning av sag ti utandet av ae typer satet sid, tivirket av storsid og vårsid, med unntakese av havkonserves, kan bare foretas av eer på vegne av eksportører som er medem av Satsideksportørenes Landsforening hvis vedtekter ti enhver tid ska være godkjent av Fiskeridepartementet. Forhandinger om og sutning av sag ti utan det av røkt satsid kan bare foretas av eer på vegne av eksportører som er medem av Satsideksportørenes Landsforening, Røkesidgruppen. Forhandinger om og sutning av sag ti utandet av ae typer satet sid, ti virket av isandssid med unntakese av havkonserves kan bare foretas av eer på vegne av eksportører som er medemmer av Isandseksportørenes Landsforening hvis vedtekter i enhver tid ska være godkjent av Fiskeridepartementet. Forhandinger om og sutning av sag ti utandet av fiskepakket isandssid kan også foretas av medemmer av Isandsfiskernes Forening. Vedtekter for Isandsfiskernes Forening ska også være godkjent av Fiskeridepartemetnet. Forhandinger om og sutning av sag ti utandet av satet småsid, skjæresid, forfangstsid og nordsjøsid og satet brising i tønner kan bare foretas av eer på vegne av eksportører som er medem av Norges Feitsideksportørers Landsforening, hvis vedtekter ti enhver tid ska være godkjent av Fiskeridepartementet. Forhandinger om og sutning av sag ti utandet av satet nordsjøsid kan også foretas av eer på vegne av eksportører som er medemmer av Satsideksportørenes Landsforening. I Forhandinger om og sutning av sag ti Sovjetsamvedet, Poen, ØstTyskand, Tsjekkosovakia, Tngarn, Romania, Bugaria og China av de under I nevnte varer samt av satet storsid og vårsid ti Sverige og av røkt satsid ti Cuba, kan bare foretas av det av Fiskeridapertementet oppnevnte eksportutvag, Eksportutva~get for satet sid. I Sag ti utandet av de under I nevnte varer, kan bare finne sted på de sagsvikår og ti de priser som F. G. nr., 13. januar 1966 Fiskeridepartementet har fastsatt etter at Eksportutvaget for satet sid har hatt anedning ti å uttae seg. IV Fiskeridepartementet gis fumakt ti å treffe nærmere bestemmeser om gjennomføring av den reguering som er nevnt under I, I og I og om everingspikt og kvotedeing av de varer som er nevnt under I. V Fiskeridepartementet kan i særig tifee dispensere fra bestemmesene i I, I og I etter at Eksportutvaget for satet sid har hatt anedning ti å uttae seg. VI Fiskeridepartementet gis fumakt ti å endre bestemmesene i avsnitt I i denne resousjon. VII Denne resousjon trer i kraft. januar Samtidig oppheves Kronprinsregentens resousjon av. mars 1956 om reguering av satet storsid og vårsid, Kronprinsregentens resousjon av 9. mars 1956 om reguering av eksport av satet isandssid og Kronprinsregentens resousjon av 0. apri 1956 om reguering av eksporten av satet småsid og sk.i æresid, forfangstsid og banksid og satet brising i tønner. Mottatt i desember. Dowment nr. 3 ( ). Av interesse for fiskerinæringen. Fra Stortingets Presidentskap. Fortegnese over svar fra Regjeringen vedkommende saker oversendt denne av Stortinget samt tre saker fra Budsjettinnst. S. I B. med Fagkomiteens Innstiinger vedkommende Statsbudsjettet for Terminen. januar31. desember Innst. S.nr ). Innstiing fra Sjøfarts og fiskerikomiteen om tieggsbevigning for 1965 under kap. 07 6, Pristiskott (St. prp. nr. 1). Innst. S.nr. 9 {196566). Innstiing fra utenriks og konstitusjonskomiteen om tieggsbevigninger for 1965 under kapitene 101, 111, 10, 160 og 168 og om fumakt ti å bestie utstyr i 1965 ti fiskeriprosjektet i India. (St.prp. nr. 3). Forhandinger i Stortinget nr november Innstiing fra Landbrukskomiteen om bevigning ti vannverk på andsbygda og i fiskeridistrikter (budsjettinnst. S.nr. I). Forhandinger i Stortinget nr november Budsjettbehanding vedkommende Fiskeridepartementet. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om bevigning ti fiskerioppsynsskip (budsjettinnst. S.nr. 167). 35

8 foundand. Det er nå tvisomt om Birdseye går inn for denne pan, derimot akter firmaet å kjøpe to canadiske tråere og drive dem først og fremst med henbikk på å ære opp mannskaper. Økt grunnønn ti britiske tråerfiskere. «Fishing News» oppyser 7. desember at det fredag be suttet avtae om reviderte grunnønnssatser for tråerfåten, og at den ukentige minimumssats for dekksfok dermed bir f 1 6 sh 9 d fra. januar. Øvete dekksfok med minst to års tjeneste med god oppførse og god arbeidsinnsats i perioden vi bi betat f 13 7 sh 9 d pr. uke. En be også enige om å betae hver mann, som har vært forhyret siden 1. mai 1965, en erkjentighetssum av f 10 og pro rata for de som har vært forhyrt kortere tid. Denne utredning har sin årsak i forhandingenes angvarighet. Birdsey panegger fåte på 30 tråere for fiske fra Newfoundand. Kjøen ti de første to tråere i en panagt fåte på tretti vi bi strukket før utgangen av 1965, oppyses det i «Canadian Fisherman»'s desemberutgave i henhod ti uttaese av direktør Frank Moores, i firmaet North Eastern Fish Industries, Harbour Grace, Nf. Da North Eastern Fish suttet seg ti Birdseyegruppen tidigere på året uttate premierminister Smawood på en pressekonferanse, at det nye seskap hadde paner om en fåte på 5 tråere ti et samet kostende av ike mange miioner doars. Direktør Moores uttate at ekspansjonspanen aerede hadde drevet antaet av skip opp i 30 og at hee fåten vie være bygget og i drift innen fem år. Han tiføyet at noen bestemmese om byggested ikke var bitt truffet, men at det på grunn av det fristende bidragssystem, som er gjedende i Canada nå, ikke skue være noe i veien for at canadiske verksteder skue være i stand ti å konkurrere. Birdseye har hatt paner om forsøksfiske med eiete britiske og tyske tråere, idet seskapet har viet høste erfaringer før det traff endeig besutning om type og størrese av tråere som kunne høve for drift med basis i andstasjon i New Ross Group forsøker på ny å kjøpe Associated Fisheries. «Fishing News» (17. desember) beretter at Ross Group for tredje gang i øpet av fem år har meddet at det akter å fremsette et kj øpetibud for Associated Fisheries ordinære aksjekapita. Tibudet, som formodentig er det største som noensinne er bitt fremsatt med henbikk på å erverve kontro over et fiskerifore takende, beøper seg ti f 15,5 miioner. Ross tibyr å betae sju ordinære Rossaksjer samt 0 sh kontant for tre Associatedaksjer. Aksjenes påydende er S sh i begge seskaper. Kjøpetibudet innebærer at Ross Group vurderer Associatedaksjenes verdi ti om ag 8 sh stykket. Disse aksjer be den 1. desember omsatt på Fondsbørsen ti 7 sh 6 d, mens Rossaksjer samme dag sto i 9 sh 3 d. Ross Group disponerer for tiden 65 tråere, Associated ca.110. Begge firmaer har ved siden av interessene i tråerfisket også meget store interesser i tivirking og omsetning av fisk og andre næringsmider m. m. En eventue sammensåing Norges Makreag sk F eitsidfiskernes Sagsag Kristiansand S Teegramadressc: Sidkontoret Hovedkontor: Makrefiskernes sagsorganisasjon TRONDHEIM Sentra bord 160 T eegramad res se: Norges mak re Teefoner: Sentrabord Direktør Nordheim Eksport av fersk, frossen og satet makre Sagsavdeing..., Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten Kontorsjef O. Rørbakk Direktør Nyborg personig.. 09 O. Rørbakk, privat Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Øksfjord, Vadsø FRIONOR Finnmark Fiskeprodusenters Feessag Teegramadresse FELLESSALG HAMMERFEST Teefon nr Teex nr FRIONOR NORSK FROSSENFISK t FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS L O Eksportorganisasjon for de norske produsenter av dypfrossen fisk,. fiskefiet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter 36 F. G. nr., 13. januar 1966

9 av de to grupper vie kunne få dyptgripende innvirkning på fiskeomsetningen i Storbritannia. En uttaese fra et medem av direksjonen i Associated Fisheries går ut på at den vi orientere aksjehoderne om hva tibudet fra Ross Group innebærer. Noen av direksjonsmedemmene representerer betydeige famiieaksjehodere, og disse uttaer at de ikke er interesserte i kj øpetibudet. To nye britiske fryseritråere sjøsatt. «Fishing News» (17. desember) oppyser at to bemerkesesverdige nye engeske fryseritråere er bitt sjøsatt samme dag og nesten på samme tid henhodsvis i Aberdeen og Gasgow. Det Aberdeenbyggete skip (Ha, Russei & Co.) bærer navnet «Sir Fred Parkes» og tihører Bostongruppen av seskaper. Nok et make skip ska bygges for dette seskap. Hvert koster f , og måer 0 ft. 3 tommer overat og kan aste 500 tonn frossen fisk Frysingen foregår ved hjep av vertikae patefrysere av fabrikat J ackstone, og skipet utstyres også med et batteri av Baadermaskiner for fiskefietering. «Sir Fred Parkes» er av et avansert design. Skipet er konstruert med «tuip bub» skrogform og med stabiisatorsystem. Levering vi skje i februar. Skipet som be sjøsatt i Gasgow «Otheo» tihører Associated Fisheries Ltd. og måer fot og bygges av Yarrow & Co.'s Scotstoun (Gasgow) verksted. Fartøyet er det første av fire verkstedet ska bygge for Heyer Brothers, Hu, som er tisuttet Associatedgruppen. Fartøyet bygges for rundfrysing av fangsten. Yarrow & Co. har ikke tidigere detatt i tråerbygging, men har nå funnet dette opportunt med den største og det kompiserte maskineri som tidens stortråere utstyres med. Sir Eric Y arrow uttate ved sjøsettingen bant annet, at kanskje noen av de tråere verkstedet kom ti å bygge i årene fremover vie huse en av Yarrow konstruert fisketørkingstunne for framstiing av tørrfisk, som vie bi satt på prøve på and med det første. Dansk fiske i november måned. Av den offisiee fiskeri beretning fremgår det at storm, usiktbart vær og frost skapte betydeige vansker for fiskets utøvese. Det utbrakte i november F. G. nr., 13. januar 1966 tonn, hvorav tredjeparten be andet av svenske fartøyer. Utbyttet igger tonn tibake for fangsten i oktober måned og tonn tibake for utbyttet i november 196. Det be innbrakt tonn fatfisk, hvorav 300 tonn rødspette, 00 tonn sandfyndre og resten skrubbe. I forhod ti november 196 be mindreutbyttet 600 tonn. Torskefisket ga 5 00 tonn, som er 500 tonn mer enn i november 196. Havdeen av torsken be innbrakt fra Nordsjøen, 800 tonn fra den østige og 5 tonn fra den vestige Østersjø samt fra Skagerak 300 tonn. Det be andet tonn sid, som er O 000 tonn mindre enn i november 196. Det meste be innbrakt fra Nordsjøen og Skagerak, nemig og tonn. Av den samete fangst be 55 Ofo anvendt ti me og ojefabrikasjon. Brisingutbyttet be 300 tonn, som for det meste be avsatt ti mefabrikasjon. Av makre be det tatt 600 tonn mot 00 tonn i november 196. Fisket foregikk for det meste samtidig med sidefisket i Nordsjøen og Skagerak Av å be det tatt 600 tonn. Laksefisket foregikk med drivine og drivgarn og fant sted ved Gotand, utfor den russiske kyst og ved Christiansø. Utbyttet, spesiet med drivine, be bra og beøp seg ti i at 130 tonn mot 150 tonn i november 196. De be av krepsdyr tatt 10 tonn, ikt fordet på sjøkreps og reke. Av skje be det andet 800 tonn. De gjennomsnittige førstehåndspriser i november 1965 og 196 var føgende: Torsk (rund fisk) 131 øre pr. kio (november 196: 17 øre), evende rødspette 99 (5) øre, søyd rødspette 307 (30) øre, konsumsid 85 (6) øre, makre 9 (109) øre, hyse 13 (117) øre, å, banke 365 (1 39) øre, å, gue 703 (607) øre, aks 678 ( 817) øre, sei 187 (180) øre, pigghå 118 (99) øre, dypvannsreke 5 (590) øre, f6rfisk (ti me) 3 () øre. Sikkerhet på sjøen. Iføge «Fishing News» be det i begynnesen av desember hodt et møte i Hu meom representanter for værvarsingen i Storbritannia, tråerrederne i Hu og Grimsby samt Roya Navy. Formået med møtet var å diskutere et bedre værvarsingssystem for å sikre en større sikkerhet på sjøen for den europeiske fiskefåte. En be enig om å begynne i januar neste år med en dagig radiomeding fra værvarsingen i Storbritannia. Det vi bi kringkastet oppysninger om issituasjonen og temperaturer etc. Disse oppysninger vi bi samet inn fra ae kider som har forbindese med værvarsingen, b. a. også fra fykapteiner på transpoarrutene suppert med oppysninger fra sateitter som kretser rundt jorden. To ganger pr. uke vi det bi gitt medinger over radio om issituasjonen på den nordige havkue. Det oppyses at USA, Canada, de skandinaviske and og Tyskand vi medvirke ti den utvidete værvarsingstjeneste. Russisk fanget sid ti Engand! Hvem vie for tjue år siden ha trodd at russiskfanget sid skue bi importert ti Great Y armouth, spør «Fishing News» (31. desember). Den gang var sideforekomstene i Nordsjøen nærmest uuttømmeige, og en vekjent vitenskapeig ekspert uttate at det vie være umuig å fange at (med drivgarn). En miion tønner satsid be sendt fra East Angiahavner ti Russand hvert år. Sev for 10 år siden suttet Herring Board kontrakter med Russand, men det yktes ikke å oppfye dem. Nå oppever verdens fordums edende sidehavn at sid importeres ti de okae satere. Siden, som var frossen, var adressert ti Birds Eye Foods og ti Sutton, og ankom med fryseriskipet Hekpacob ti Great Y armouth. Det isandske sidefiske. I uken som endte 18. desember be det utfor Nord og Austandet tatt h sid. Totafangsten er dermed kommet opp i h. I totafangsten inngår oppsatete tønner, enn videre oppmåte tønner ti frysing samt h ti me og oje. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 31. desember 1965 be det i hoandske havner andet 990 tønner fiskepakket nordsjøsid. Den samete tigang i året 1965 beøper seg ti tønner matjessid, tønner fusid ( tønner rundsatet sid og tønner tomsid = tisammen tønner mot tønner i

10 SILDEUNDERSØKELSER I NORSKEHA\TET MED FjF «G. O. SARS» DESEMBER 1965 Av STEINAR HARALDSVIK Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt I ikhet med tidigere år var panen å okaisere sid og å kartegge de hydrografiske forhod i området fra IVøre og vestover ti Isand før innsiget av vintersida. Den vitenskapeige og tekniske stab besto av: S. Haradsvik, P. Myrand, O. Martinsen, I. Hoff, K. Gran og K. Strømsnes. «G. O. Sars» gikk fra Bergen søndag 5. desember ti Svinøy, hvor en begynte snitt mot NW. De utgåtte kurser og stasjonsnett med temperatur i overfaten og registrering av sid er vist på figuren. Det be tatt hydrografiske stasjoner ned ti 000 m eer bunn for hver 0 n. m. og 7 tråstasjoner. Asdic og ekkoodd var i sving under hee toktet. RESULTATER Nord av Færøyane og utenfor ØstIsand var temperaturforhodene stort sett som i tidigere år. Kystvannet utenfor Svinøy var en de kadere enn normat i de øvre O m. Sida be registrert i området begrenset av breddeparaeene N 6 0' N 65 05' og engdeparaene W 10 15' W 10 55'. Dette er i samme området som i desember 196. Tetnperaturen i overfaten hvor sida sto var C. Sida hadde ennå ikke samet seg i vandrestimer, men sto som sør om dagen og samet seg bare i stimer o1n kveden og natten. Sammeniknet med forhodene året før kan en derfor også i 1966 vente innsig ti gytefetene på Norskekysten i midten av februar. En stor sovjetisk drivgarnfåte og noen få isand ske snurpere arbeidet i området. Prøvene en fikk med peagisk trå tyder på at der i år er n1indre innbanding av umoden sid (stadium I, I og I), ca. 15 /o mot 5 /o i 196. Av den kjønnsmodne sida utgjorde 1959 og 1960årskassene henhodsvis 8 /o og 3 /o. Den en gang så sterke 1950årskassen utgjorde mindre enn 5 /o av prøvene. Gjennomsnittsengden av den kjønnsmodne sida var 3,0 cm. 1~ ~ ~ 66 +~~~~~~~L~~~~~~L~~~~~+66 OVERFLATETEMPERATUR o z ' V HYDROGRAFISKE STASJ.!W'J'. REGISTRERING AV SILD. G. O. SARS 6 6" 38 F. G. nr., 13. januar 1966

11 RAPPORT OM LODDETOKT MED «G. O. SARS» TIL BARENTSHAVET 10. NOVEMBER TIL. DESEMBER 1965 Av STEINAR OLSEN INNLEDNING Formået med toktet var å undersøke utbredesen og mengden av kjønnsmoden odde i Barentshavet for derved å kunne bedømme utsiktene for oddefisket i Undersøkesesområdet omfatter bakkekanten fra Bjørnøya ti øst av Hopen, SVkanten av Storbanken og Sentrabanken. Toktet startet fra Bergen den O. november og be avsuttet den. desember. Fra Havforskningsinstituttet detok: Steinar Osen, K. Gran, I. Hoff, J. Lahn Johannessen, K. Lauvås, K. Strømsnes. I samme tidsperiode foretok det sovjetiske forskningsfartøy «Tunets» undersøkeser i området meom Sentrabanken og Novaja Zemja. Dette fortøyet hadde i septemberoktober undersøkt de samme områder som nå be dekket av «G. O. Sars», foruten bakkekanten fra Bjørnøya ti nord av VestSpitsbergen. Resutatene av de norske og sovjetrussiske odde 10' 30' 79',.. 78' 7' ~ ~ 35' 0' 5' 5o' i7s 77 76' s 75' :75 71 ' ~svake reg. :::::: middes " ttth sterke 69' Figur. Reiserute og odderegistreringer. F. G. nr., 13. januar

12 undersøkesene be sammeniknet på et møte på Havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) 5.6. november, der man også diskuterte muighetene for et fremtidig samarbeid i oddeundersøkesene med direkte utveksing av data og observas.ioner meom Havforskningsinstituttet i Bergen og PINRO. TOKTBESKRIVELSE På kartet (fig. ) er reiseruten for «G. O. Sars» tegnet inn sammen med isotermene i 50 m dyp og registreringene av odde. Det be først tatt hydrografisk snitt fra Fugøy ti Bjørnøya, og deretter forsøkte vi å krysse bakkekanten nordøstover ti Hopen. Fra Hopen krysset vi østover angs sørkanten av Storbanken ti ca. 37 O, deretter be den vestig~ og sørige de av Sentrabanken undersøkt. Etter besøket i Murmansk be det igjen gjort en kort tur ti Sentrabanken. Værforhodene under toktet var for det meste gode for årstiden, men i HopenStorbankenområdet var det ikke muig å få undersøkt seve bankenområdene på grunn av is. Undersøkesesmetodikken omfattet som vanig bruk av ekkoodd og sonar, og fiske med peagisk trå. Det be dessuten foretatt fotografering av oddestiner med undervannskamera. Temperaturfordeingen (bortsett fra snittet FugøyBjørnøya, der det be tatt fue stasjoner) be bestemt på grunnag av et nett av bathytermografstasjoner. OBSERVASJONER AV LODDE I oktober fant «Tunets» betydeige konsentrasjoner av odde i HopenStrobankenområdet og noe mindre i den sørvestige de av Sentrabanken. Meom Sentrabanken og Novaja Zemja be det i november ikke funnet noen konsentrasjon er av odde. Som man ser stemmer observasjonene fra «G. O. Sars» i november godt overens med dette (fig. 1). Riktignok be de største registreringene på vårt tokt gjort i den sørige de av Sentrabanken, men som nevnt hindret isforhodene en grundig undersøkese av Hopenbankene og Storbanken. Både i oktober og i november opptrådte odda j øse, spredte formasjoner (sør), så ve som i stimer av varierende tetthet og størrese. Særig i sørkanten av Sentrabanken be det på toktet med «G. O. Sars» av og ti registrert meget store stimer. Lodda sto i ae dyp fra overfaten ti bunnen, og det syntes å være en viss tendens ti døgnrytme, både når det gjadt vertika utbredese og tetthet. I Hopenmnrådet var det tydeig at odda sto konsentrert i overgangsområdet meom de kade og 0 Figur. U.V.fotografi av oddestim, Sentrabanken 0. november Seperetning vestsydvest. varme vannmassene, mens den i sørkanten av Sentrabanken var samet på den varme siden av fron ten. Her var også et tydeig trekk i øst eer sørøstig retning, noe som også gikk fram av de undervannsfotografiene som be tatt (fig. ). Både i Hopenområdet og på Sentrabanken var der en banding av småodde og større, modnende odde som ska gyte kommende vinter. Tråfangstene viste at de sørigste stimene hovedsakeig besto av stor, kjønnsmoden fisk, mens der i nordkanten av utbredesesområdet for det meste var konsentrasjoner av småodde. Lengdefordeingen for prøver fra forskjeige okaiteter er vist på fig. 3, og som man ser var den kjønnsmodne odda forhodsvis stor. Den var også meget feit, 19,5 /o ved Hopen og 1,5 /o i sørkant av Sentrabanken. Tabe. Prosentvis adersfordeing for odde november Lokaitet Hopen Sentrabanken Hopen+ Sentrabanken Modning kjønn Modnende Modnende Umoden Samfengt 3 ~ 3 ~ Ader ,,8 86, 13,6 100,0 95,5,5 15,7 8,1 0,5 Adersfordeingen (tabe ) viser at oddeinnsiget ti vinteren vi være dominert av treårsgamme fisk, dvs. 1963årskassen. Man bør dessuten merke seg at det vesentigste av den umodne odda også hører ti samme årskasse, men denne vi ikke bi kjønnsmoden før tidigst i 1967, og vi såedes ikke få noen betydning for fisket kommende vinter. F. G. nr., 13. januar 1966

13 ., HOPEN SO 0 STORBANKEN SV SENTRAL BK. NV... 0 SENTRALBANKEN SV SENTRALBANKEN S : umoden )/,..... (. 1 ). " cm Figur 3. Lengdefordeing av odde i forskjeige okaiteter. KONKLUSJON Både de russiske og de norske undersøkesene.i høst viser at det er en betydeig bestand av odde som ska gyte i kommende sesong. Denne bestanden var i oktobernovember konsentrert i HopenStorbankenområdet og i den sørige ti sørvestige de av Sentrabanken. Tidigere russiske observasjoner tyder på at en sik fordeing i sutten av næringsperioden er gunstig for et gyteinnsig på Finnmarkskysten, men den endeige vandringsrute kan påvirkes av mijøforhodene under innsiget. En nøyaktig prognose for innsigsokaitet kan derfor ikke gis uten kjennskap ti de hydrografiske forhod i desemberjanuar. Heer ikke kan man på det nåværende tidspunkt si noe bestemt om når innsiget kan ventes. I de prøvene som be tatt i november var ikke modningen av rogn og meke kommet særig angt, men vi vet ite om hvor hurtig denne modningen foregår. De sørigste oddestimene var i sutten av november ca. 00 mi av Finnmarkskysten, og senere (17. desember) er det medt om odde i fisken atskiig nærmere and. Dette er ikke vanig aerede på førjusvinteren og kan tyde på at oddeinnsiget kan komme tidig. Når det gjeder utsiktene for oddefisket i 1966 kan man såedes så fast at bestanden er god, odda kommer ti å være forhodsvis feit, og foreøpig ser det ut ti at at igger ve ti rette for et innsig på Finnmarkskysten. Kommer odda dessuten tidig, kan man også regne med en forhodsvis angvarig sesong. F. G. nr,, 13. januar

14 ~ :n 0 :: :" ~ ~?" ";" :: c : s...>. ~ O' O' TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand Egersund Bergen Forø Måøy Åesund.... Kristiansund Trondheim 51 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... =I=a=t... Frossm Stat. nr ,59, = Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 18. desember og uken som endte 18. desember Tonn. ~ ~ ~ ~~ ~ ~ ~m~~~ Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen 1 Frossen storsid vårsid brising b~sing aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann r. okke å.. fisk i at stor. sid vårsid eers 1 at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr, Stat. nr. Stat. D.r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ~Stat. nr. Stat. nr~ Stat. nr~.stat. nr { Stavanger Kopervik Haugesund R Mode ! = ~ 81, = 1M 79 9oi 1 = =,...,...7..,...9,...;o5o o FL. 65 6' !3 53 I uken ~~RK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summm av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med ta11me for «i at». Av samme grunn vi summen av ut.!ørsem av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførse1w i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund Rund Rund Rund Rund Rund ~en Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Frossen frossw frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER x 15x x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø ' 61 Måøy Åesund O Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø... : Hammerfest... O Vardø ~ = : Andre I at oo3 1 s p_ s so oo j I uken s s os5! 10

15 TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode.... Kristiansund Trondheim 51 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... Satet / Satet Satet Satet Satet Annen Kipp~ Kipp Kipp~ Sid Høgvit. Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum R k Seoje oje, Hai hod. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer e er rå rå tran tran, oje tran tran vårsid i at x1 19x 19x3 19x 19x5 19x6 19x7 19x8 0x1 0x 0x3 0x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St0~0 nr.ist 0 ~ 0 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St 0 ~ 0 nr. Stat. nr. Stat. nr. St 0 ~ , _ ; _ o å 01 o3o oioa oo ~ ' å ; nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.! o , I oo , ' ' I '199 I at I I I I I uken ~~ TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode.... Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... Bank og Raff. etc., Herme Herme A. sid Middags Annen Fiske Fisk i Spesia o..; ";: Skadyr Fiske Annet Tang og ~og~. bdr. b.. ~ra 1 n sjødyr tisk tisk. herme Meke herme fiske herme hav be ~ ~..:;:; herme Side ever fiske tareme ": t1enhg Rå sem ustn 1 a t og fiske brising småsid Kippers tikk tikk herme tikk konserv. handet ~ ~ d ~ tikk me me me b 1 men skinn tran og ojer røykt tikk i at sid J d ~ S neske b.tr.avf. 1 x x1 5x1 ~ ~.!::'"' 5x3 5X 5x5 5x6 5x7 s/: 05 ~ Sti~0 nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. StiJ 0 nr.~~ Stat. nr. Stat. nr. S;~ X StfJ 05 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. tr. m. v. <Z o o X f 50 nr. f 50 :r. 907 _ _ 9? f 60 nr z. 7 ~9 110 _ _, : , ' , I 703 O ' I ' \ \ L 56 A : O f 5 øde 8 =i 5x I at... IS I I I 60 35==7=8=77:::89=5~1:3=::0=9i9==6:::i5,.,i::3:::16= I uken ::n 0 :::J ::s.!" _,.. (AJ j;;" :::J., s::: Ø) >. o a a A w

16 WISNESS & CO. Lm. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcasteonTyne" Teex: 5311 Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager NODEST GUTCH Førstekasses i mpregneringsmidde for nøter og garn Vi everer også forskjeige typer raffinert kutjære for impregnering av nyon nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S Tef.sentr Bergen teg.adr. Destiation BRØDR. AARSÆTHER Afs AALESUND Ri kste efo n 800 Teegr.adr. BAA RS Teex nr. 333 Kjøper ae sorter TRAN, KLIPPFISK OG TØRRFISK Veg fra FINDUS store utvag R LF LSE N Afs BERGEN Satsid. Isetfrossen røkt sid Norsk Bjergningskompagni A/s BERGEN OSLO TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVA TOR" Utfører bjergnings og dykkerarbeider av en hver art Stasjoner angs hee kysten A.s ] ohn Griegs Boktrykkeri Bergen