UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. FEBRUAR 197 7

2 Fiskerioversikt for uken som endte 1 O.. februar FEBRUAR ÅRGANG 7 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning Medinger oddefisket Stortingsmed. jan Måinger av brisingmengde med ekkointegrator Mengde og verdi av hver fiskesort fordet på fyker Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman, FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 18/ Bergen Teefon: (OS) 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 801/08/01474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Værforhodene var noe bedre i uken ti 10. februar enn i de nærmest foregående og resuterte i noe større andinger av skrei og annen fisk i NordNorge, hvor imidertid taene for skrei er små i forhod ti i fjor. Utfor Møre so storseifisket med garn [godt ti på L Longgrundsbanken. Fra Nordsjøen be det andet en de håfangster. På det peagiske område hadde man et par sidefangster fra Shetandsområdet, og oddefisket kom bedre i gang.. fisk m.v.,utenom sid, brising, øyepå og odde. Finnnwrk: Værforhodene be noe bedre og det be i ukens øp andet 686,4 tonn fisk og,4 tonn reke mot 040 tonn fisk foregående uke. Detakesen utgjorde 1 båter, hvorav 6 tråere, 78 motorfarkoster og 8 åpne båter med tisammen 80 mann. Uken før detok 49 båter med 114 mann. Av ukefangsten be 86, tonn tatt med trå, 0,4 tonn med garn, 47,1 tonn med ine og 6,6 tonn med snøre. Av de enkete fiskesorter be resutatene 0,6 tonn torsk, 01,1 tonn hyse, 94,6 tonn sei,,8 tonn brosme, 1, tonn kveite, 1, tonn fyndre, 8,4 tonn steinbit, 44,8 tonn uer, 8,6 tonn båkveite. Torskeutbyttet siden nyttår i Finnmark utgjør nå tonn mot 9 49 tonn i fjor. Skreifisket: Troms: Det be i uken andet 19 tonn skrei (uken før 06 tonn og samme uke i fjor 00 tonn), hvorav i Skjervøy 9, Karsøy 0, Tromsø 68, Øyfjord Hiesø samt Tromsøysund 1 og BergTorsken 66 tonn. Fisket synes å være ujevnt. I at har fyket tonn skrei mot tonn i fjor. VesteråenYttersiden: Her be ukeresutatene: Andøy 81, Øksnes 684, Bø 99, Gimsøy 9 og Borge 169 tonn, tisammen 7 9 tonn mot 684 tonn forrige uke og 06 tonn i uken ti 1/ i fjor. Det samete resutat er på 6 16 tonn mot 1 41 tonn i fjor. Lofoten hadde brukbare driftsforhod i uken, men abert fiske. Noe mere skrei er nå bitt registrert angs Eggakanten og på dypere vann angs Lofotens innerside. Detakesen er på 101 båter med 69 mann mot 10 båter og mann i fjor. Ukefangsten be bare 7 tonn (i fjor 6 11) og i at er det tatt 91 tonn mot tonn i fjor. Sør for Lofoten har Hegeand nå 16 tonn (i fjor 48) og Møre 101 tonn (i fj'or 68). 14 F. G. nr. 7, 1. februar 197

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 10. februar 197. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk Annen torsk. Hyse O Sei Brosme Kveite Båkveite... Fyndre Uer Steinbit... Reke... Annen fisk Sa Hen Her tonn I at ! «pr. 1/7: Is «pr. 1/ Is Lever 147 h. Rogn 48 h, hvorav 6 h satet og 419 h fersk. me tikk Opp ma ing tonn T otapartiet av Finnmarkstorsk og skrei er på 01 tonn mot tonn i fjor og 7 tonn i Det er hengt 40 (i fjor 187) tonn, satet 1 9 ( 467) tonn, iset m.m. 09 (4 96) tonn, fietert for frysing 6 94 (11 994) tonn, damptran (4 71) h, satet av rogn 98 h, hvorav sukkersatet 818 h (7 44 og 4 197). Fisket for øvrig i Troms: Utenom skrei be det i Troms andet 64,6 tonn annen fisk (uken før 61), hvorav 7, tonn annen torsk, 4,1 tonn sei, 7 tonn brosme,, tonn hyse, 6,9 tonn båkveite, 17, tonn uer, 0, tonn steinbit, 0, tonn ange og,9 tonn reke. Andenes: Det medes om tifredsstiende torskefiske. Av tråere kom det denne uke inn to med 4 og 0 tonn. SørH egeandsør1 røndeag: Området hadde i uken ti. februar ukeutbytte på 11 tonn, hvorav 4 tonn torsk, 76 tonn, sei, tonn yr, 4 tonn ange, 1 tonn hyse og tonn kveite. Levendefisk: Det dårige vær hemmer rusefisket og tigangen på evende torsk fra Råfiskagets distrikt er iten, i uken tonn ti Trondheim og ti Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 10. februar 197. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti Rund Fiet 1 ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange... 4 Brosme Hyse Kveite. 7 7 Båkveite Fyndre... Uer. 80 Steinbit Annen... Reke I at i «pr. 1/7z'914 i \ «pr. 1/ de Sa Hen Herfry<>ing me Dyrefor tonn 1 Tran 4784 h. Rogn 790 hi, hvorav satet 110 h, fersk 99 h og dyrefor 71 h. Hordafisk, Bergen tonn. I Hordaand be evendefiskutbyttet, tonn torsk og 17 tonn småsei. Rogaand meder om O tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: Nordmøre hadde fisketigang på 4 tonn i uken som endte. februar. Heri innbefattes 7 tonn torsk, 6 tonn sei, tonn ange, tonn brosme, 6 tonn hyse, tonn uer, tonn annen fisk og tonn reke. I beretningsuken everte inebåter O, 0 og 0 tonn brosme og ange. Sunnmøre og Romsda: Det medes at garnbåtene har trukket pent med storsei på Longgrundsbanken. Ukeutbyttet ( eksd. skrei) be 8 tonn sei, 0, tonn yr, tonn ange, 7 tonn brosme,,9 tonn hyse, tonn kveite, 10 tonn hå, 0, tonn fyndre og 0, tonn diverse fisk = tisammen 69,1 tonn. Sogn og Fjordane: Denne uke be det andet 797 tonn fisk, hvorav 6 tonn torsk, 8 tonn sei (iset 0, satet 14, hengt 70 og fietert 0), 1, tonn yr, tonn ange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, 49 tonn hå (iset 410, frosset 8) og annen fisk tonn. Hordaand:.Her be det andet, tonn evende torsk, 7 tonn evende småsei, tonn søyet fisk og 11 O tonn pigghå. f. G... nr. 7, 1. februar 197 1

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand 1. januar7. januar tiden Fisk brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag Uken Mengde Fersk Fryst Anvendt ti Sa Heng Her Opp ting ing me matikk ing tonn tonn tonn tonn tonn ' tonn tonn 7/ I at pr. 0/ I at pr. 7/1 60 I at pr. 9/ : :,..1 "_1 6 1 I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Desuten av sjøtivirket fisk: pr. 11/1 tonn satfisk, tonn tørrfisk. pr. 7/1 tonn satfisk, tonn tørrfisk. Ro ga and: Ukeutbyttet be O tonn evende og 0 tonn søyet fisk. Skagerrakkysten: Det be andet 70 tonn fisk. i tiden 1. januar. februar Fi'kesort Tor~k... Sei.. Lyr... Lange. Båange Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette Marefyndre... Uer.. Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... R eke... A nnen fisk... I at... 1 «/ 197 «6/ 1971 Anvendt ti Mengde Ising Her mesmg 1 ging Sa Henog. fryting tikk tonn tonn tonn tonn tonn I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Fiskeme og dyrefor tonn Osofjorden: Av fisk hadde Fjordfisk 1 tonn konsumvare og 10 kasser (a 0 kg) forfisk. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte, ingen rå, Skagerrakfisk 1 tonn kokte og tonn rå og Rogaand Fiskesasag 0 og tonn. Ennvidere hadde Troms,9 tonn reke og Finnmark,4 tonn. I uken ti. februar hadde Nordmøre tonn reke. Sid, brising, øyepå og odde. Fjordsid: Denne uke hadde Skagerrakfisk tonn fjordsid ti eksport og 6 tonn ti innenandsbruk. Fjordfisk hadde henhodsvis 18 og 16 tonn. N ordsjøsid: Et par snurpere kom inn fra Shetandsområdet med 7 0 h nordsjøsid, hvorav 00 h be fros'set og 0 h satet. Brising: Det be fra britiske farvann andet s~kjepper havbrising, hvorav 11 0 skjepper be anvendt ti hermetikk, 007 skjepper ti dyrefor og skjepper ti me og o[je. Øyepå: Ukens andinger utgjorde h sør for Stad og 89 h nord for Stad, at ti me og oje. Loddefisket: Med bedre værforhod kom fisket i gang igjen og det be påvist større forekomster enn før, og i fangstene var det mere gytefisk. Fisket foregikk på posisjon er 71.0 ti 71.0 Nord og 7 ti 8 grader Ost, hvorfra det i ukens øp be anmedt fangster på tisammen h. De pr. 10/ ved fabrikkene everte mengder utgjør 7 48 h mot i fjor (pr. 1/) 4 16 h. Summary. The weather and the fishing improved somewhat in the week ending Febntary 10th. The andings of Finnmark cod and spawning cod amount to 01 tons comjjared with tons ast year. The fish has been disposed of in this way: Dried 40 (ast year 187) tons, sated 1 9 ( 467) tons, for fresh fntrfjoses 09 ( 4 96) tons and fieted for freezing 6 94 (11 994) tons. The cod andings in Finnmark, Troms and Vesteraaen were higher than 16 F. G. nr. 7, 1. februar 197

5 1 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden 1. januar. februar Fiskesort Mengde Anvendt ti Fiske me og dyre for Herrne tikk Sa ting Ising og frysing Henging Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar10. februar Fiskesort Anvendt ti Meng1 Ising og de frysing Sating RundjFiet Henging Her Fiske metikk me Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Båkveite.... Kveite.... Rødspette Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe... I at.... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at / 197 «6/ 1971 tonn tonn / tonn tonn tonn tonn O ' _, o 48 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskcsasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfhk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 110%. Lever 10 h. Rogn 0 h, herav ti hermetikk 4 h. tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr O Lange Brosme Hyse Uer.. Å... Kveite Fyndre Båkveite... Skate Pigghå Lysing.. Komue... Steinbit Makre 'tørj e Hummer... Reke Krabbe... Annen fisk.. I at «Pr~11n o «pr. 1/ tonn tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesassag. tonn itres were rejjorted. The anded quantity amounts to hectoitres comjjared with hectoitres ast year. ast weeks, but the Lofoten fishery has not reay got underway yet. Off Sunmnøre good saithe catches were taken by netboats on the Longgrundsbank and about 00 tons were anded. At Maaøy and Bergen about 600 tons dogfish were anded. In the jjeagic section two catches of North Sea herring amounting to 70 hectoitres were and ed and sod for conswne jntrjjoses. The cajjein fishery imjjtoved and new occurences were found. Catches anwunting to hecto Rogaand Fiskesagsag 8 /L Avd. Haugesund» Åkrehamn» Egersund HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord {04) 9 09 Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: 069 Fonn tef. (047) 971» (047) 400 }) (044) F. G. nr. 7, 1. februar

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 4/10/ og pr. 10/ 197 I uken I at Feitsidjiskemes Sagsag, H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde Øyepå... Poartorsk... I at... / / Feitsidfiskernes Sagsag, TrondheimskontoreJ. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... Komue... I at.... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) N ordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Lodde... To bis... I at... i Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at...,»» pr. 1/7 Lodde... Øyepå... Tobis... Poartorsk... Komue... Makre (tonn) Norges Makreag SfL, Feitsidfiskemes Sagsag Makre 1 at... 1 «««pr. 1/7 B1ising (skjepper) Sør for Stad... Nord for Stad... Brising i at... ««pr. 11 7;, 89 1 r 89/ 7~ = ~i 4~ = = = 9 406\ , = 16 8~1' 00 ~~ 16 8~ Brukt ti Fersk, ising Frysing Eksport Innen. Konsum Agn H! , 91 _,, _ Herav skjepper havbrising, 17 &kj. kystbrising. H = = _ H H _, = / 4 1 4~1 = = = = = = =' = = Sating H! = 0 0: 0 =i 86! = = ~~ ioo 769 Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje H 100 IOOI 100 = _, 80~ , H H = _, \ æ = 0\ = = ~ F. G. nr. 7, 1. februar 197

7 Rapport nr. om skreifisket pr. 10. februar 197. Anta Anvendese Lever Rogn fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta 1 fangst Damp ing ting ers <: ring tran ting m.m. ti Uke Tota Distrikt Heng Sa F Fiete tran annen Sa Fersk Finnmark, vinterf. 111 Finnmark, vårfiske h ever prosent farkos mann ter tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } Vesteråen Hegeand, Saten ! NordTrøndeag.. ~ SørTrøndeag J _ 64! Møre og Romsda År n\ = i 7 94! 01! 1 4o! \ o Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege' Nord Sør Vin~ ter Vår Lofotens for øvrig Troms opps.d. og Vester Roms Tis. Saten deag \ deag fiske fiske åen da Møre Fie te and Trøn Trønog Henging Sating Fersk ring tonn tonn tonn tonn 1 9 i ti i / s; / "/, f ) /, Herav ti satfiet 44 tonn. Herav rundfrosset 144 tonn hvorav Finnmark 106 tonn, Lofoten 8 tonn. Ti hermetikk tonn, at på Møre. Herav sukkersatet 818 h, hvorav VesteråenYttersiden 48 h og Lofoten 70 h. 4 Herav ti hermetikk 96 h, hvorav Lofoten 7 h, VesteråenYttersiden 86 h, Møre 18 h. Ti dyrefor 71 h, at i Troms.. Innenfor de i angitte områder er det forbudt å fiske aks fra og med. jui ti og med. mai. Forskrifter om aksefiske utenfor fiskerigrensen i det nordøstige Atanterhav for norske fiskere. (Fastsatt ved kg. res. 19. januar 197 i medhod av ov av 6. mars 1964 om aksefiske og innandsfiske,, tredje edd, og 68a).. Disse forskrifter gjeder for havområdene utenfor fiskerigrensen innenfor de deer av Atanterhavet og Nordishavet og tistøtende hav som igger nord for 6 n.br., øst for en inje trukket angs 4 v.. innti 9 n.br., derfra rettvisende vest ti 44 v.. og deretter angs nevnte meridian ti Grønands fastand og endeig vest for en inje trukket angs 1 ø.. med unntak av føgende områder: Østersjøen og Betene sør og øst for injer trukket fra Hasenørehoved ti Gniben Pynt, fra Korshage ti Spodsberg og fra Gibjerghovden ti Kuien.. I føgende områder er det hee året forbudt å fiske aks utenfor fiskerigrensen: a. Meom 6 og 68 n.br. øst for numeridianen. b. Øst for ø.. c. Meom ø.. og 11 v.. sør for 6 n.br. d. Meom 6 n.br. og 68 n.br. avgrenset av 11 v.. i øst og 7 v.. i vest. 4. Når fiske er tiatt, er det forbudt å fange eer behode om bord aks som er mindre enn 60 cm. måt fra snutespissen ti enden av haens (sporens) ytterste stråer. Laks fanget i strid med første edd ska straks sippes ut i sjøen.. Under fiske etter aks er det forbudt å bruke eer ha om bord drivgarn, faststående redskaper eer F. G. nr. 7, 1. februar

8 snurpenot med en mindre maskevidde enn 160 mm i noen de av redskapet. Minste maskevidde ska være sik at når masken er strukket diagonat i notens engderetning, ska et fatt må som er mm tykt, og som har den bredde som er nevnt ovenfor, ett kunne føres gjennom masken når noten er våt. 6. V ed fiske etter aks er det forbudt å bruke: a. Anger av ae sag med krokgap på under 1,9 cm. b. Fm tomme meom ange og ine svakere enn 0,6 monofi nyon. c. Trå (sepenot), garn av monofiament, hviken som hest dorgeredskap. 7. Det er forbudt å bringe i and, by fram, sege, kjøpe, gi bort eer ta i mot aks som er fisket i strid med disse forskrifter. 8. Overtredese av disse forskrifter kan medføre straff og inndragning i henhod ti 86 og 8 7 i ov av 6. mars 1964 om aksefiske og innandsfiske. 9. Disse forskrifter trer i kraft straks. Bestenuneser vedrørende fjroduksjon av fiskefjroteinkonsentrater ti menneskeføde. I medhod av kg. resousjon av 8. apri 1960 om kvaitetskontro av fisk og fiskevarer har Fiskeridepartementet den 1. desember 197 bestemt at annet punktum og i Fiskeridepartementets bestemmeser av 14. januar 197 vedrørende produksjon av fiskeproteinkonsentrater ti menneskeføde ska yde: Tisetningsstoffer kan bare anvendes i samsvar med de krav som er fastsatt i aminneige forskrifter om tivirkning og omsetning av næringsmider m.v. av. mai 19 med senere endringer og som er godkjent ti bruk i fiskeproteinkonsentrater i den ti enhver tid gjedende fortegnese over godkjente tisetningsstoffer. tøren gi føgende redegjørese utarbeidet ved Havforskningsinstitutttet: I august 197 be det foretatt en mengdemåing av den totae oddebestand ved hjep av akustiske instrumenter. Bestanden av voksen odde ( årskassene) be ansått ti størresesorden 00 mi. h. Langt den største de av denne bestanden utgjøres av 1969årskassen. Hee 1968årsdassen, størstedeen av 1969årskassen og en de av 1970årskassen skue normat bi kjønnsmoden og gyte i 197. Undersøkesene i august 197 understøttet også en sik utviking idet en fant fra bioogiske prøver at minst 70 prosent av den voksne bestand skue bi kjønnsmoden. Størresessammensetningen av den voksne odda viser av 1969årskassen har hatt nedsatt vekst og engden på den modnende odda er derfor mindre enn gjennomsnittet for de siste tre år. Sev om den nedsatte vekst kan ha infuert ende på modningsutvikingen og dermed redusert prosenten av modnende odde må en fortsatt anta at gytebestanden i år vi bi stor og betydeig større enn i fjor. Tidspunktet for gyteinnsiget i 197 er åpenbart senere enn det som har vært tifee de siste to årene. I 1960årene kom odda først under and i siste havde av februar eer senere, og situasjonen i år kan derfor foreøpig ikke karakteriseres som unorma. Igangværende undersøkeser i Barentshavet tyder på at hovedmengden av gytebestanden ennå ikke har begynt innvandringen ti kysten. Ende av gytebestanden står i poarfrontområdet meom 7 og 74 N og omkring O. Hvorvidt resten av gytebestanden vi sige sørover ti dette område eer ta andre veier ti gytefetene er det ennå for tidig å si noe om. Forskrifter om minsteeksfjortfjriser for fersk fjigghå ti Danmark, Sverige, Finand og Sveits. I medhod av ov av 0. juni 19 nr. 10om reguering av og kontro med produksjon, omsetning og utførse av fisk og fiskevarer, siste edd, fastsatte Fiskeridepartementet den 19. desember 197 ny everingsbetingese for fersk pigghå ti Danmark, Sverige, Finand og Sveits. Den nye forskrift om everingsbetingesene for fersk pigghå bir ved sirkuære fra Eksportutvaget for ferskfisk, Åesund, sendt samtige interesserte eksportører. Loddefisket 197. I anedning av at gyteinnsiget av odde i år ikke har utviket seg som i de to siste år og dette har skapt usikkerhet bant fiskerne o.a. vi Fiskeridirek mottatt i januar 197. St. prp. nr. 6. (1977) Om produktavgifter m.v. i fiskerinæringen ti devis dekning av avgift ti foketrygden for året F. G. nr. 7, 1. februar 197

9 Inst. S. nr. 9. (1977) Innstiing fra finanskomiteen om meding om virksomheten Prisregueringsfondet for sid i (St. med. nr. 6.) Innst. S. nr. 11. (1977) Innstiing fra vagkomiteen om vag av formann og varamann ti Statens Fiskarbanks avdeingsstyre for SørNorge. Inst. S.. m (1977) Innstiing fra vagkomiteen om supperingsvag ti Statens Fiskarbanks Råd. Forhandinger i Stortinget nr. 74 og 7. Bev. på statsbudsjettet for 197 vedkommende Departementet for hande og skipsfart og Fiskeridepartementet. [(Budsjettinnst. S. nr. 10, jfr. St. prp. nr. 1). (Forhand!. St. nr. 7 om samme sak nevnt i F.G. nr. 1/197.)] Forhandinger i Stortinget nr. 76. Spm. 9 fra repr. I. Uveseth ti fiskeriministeren ang. medingene i presse og kringkasting om faren for streik i redningsfåten fordi Redningsseskapet ikke har budsjettmessig dekning ti å imøtekomme de krav om høveig fritidsordning som mannskapet har. Vi Regjeringen sørge for at seskapet får så stort statstiskot at en kan finne en rimeig øsning på kravet fra de ansatte, sik at redningstjenesten kan hodes oppe? Sakn nr. 7. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om fumakt ti kjøp av dataanegg ti Fiskeridirektoratet (innst. S. nr., jfr. St. prp. nr. 1). Sak nr. 8. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om den konstitusjonee kontro av statsbedriftene Sunnmøre Fiskeindustri A/S og Hovedstasjon for ojevern AS (innst. S. nr. 6). Sak nr. 9. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om Riksrevisjonens konstitusjonee antegneser ti statsregnskapet for 1970 vedkommende administrasjonsgrener under Fiskeridepartementet (innst. S. nr., jfr. Dok. nr., avsnitt nr. 1, for 19717). Forhandinger i Stortinget nr. 8 og 84. Sak nr.. Redegjørese av utenriksministeren om forhandinger med EF om en handesavtae. Forhandinger i Stortinget nr Utenriksministerens redegjørese om forhandinger med EF om en handesavtae. Forhandinger i Stortinget m. 10. Sak nr. 1. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om forhøyese av bevigningene for 197 under kap. 000, 01 og 01 (Budsjettinnst. S. nr. 10, Tiegg nr., jfr. St. prp. nr., Tiegg nr. 7, 14 og 1). Forhandinger i Stortinget nr Spm.9 fra repr. K. Stordrange ti fiskeriministeren om hva årsaken er ti at ikke fiskernes organisasjoner har fått uttat seg i forbindese med etabering av såkate «seiingsruter» angs Sørandskysten, sik det kom ti uttrykk på årsmøtet i Østandske Fiskeriseskap i Kristiansand? Akter dept. å foreta seg noe for å kompensere de uemper som disse «supertankruter» har påført fiskerne? Forhandinger i Stortinget nr ak nr. 4. Grunngitt spørsmå fra repr. A. Kieand ti fiskeriministeren: «Vi Regjeringa føge opp Isands vedtak, kravet fra norske fiskarag og særig EF avstemningens resutat ved å overveie forsag om å utvide den norske fiskerigrense ti 0 nautiske mi?». Forhandinger i Stortinget nr Sak nr. 14. Innstiing fra finanskomiteen om produktavgifter m.v. i fiskerinæringen ti devis dekning av avgift ti foketrygden for året 197 (innst. S. nr. 10, jfr. St. prp. nr. 6). Forhandinger i Odestinget nr.. Sak nr. 6. Innstiing fra sosiakomiteen om ov om endringer i ov av 8. juni 197 nr. 1 om pensjonstrygd for fiskere (innst. O. nr. 6, jfr. Ot. prp. nr. 16). Forhandinger i Lagtinget. Sak nr. 7. Odestingets vedtak ti ov om endringer i ov av 8. juni 19.7 nr. 1 om pensjonstrygd for fiskere (Bes. O. nr. 9, jfr. innst. O. nr. 6 og Ot. prp. nr. 16). F. G. nr. 7, 1. februar

10 Isand: oddeprisene. Den isandske overprisnevnd for fisk har 1. febr. fastsatt føgende priser for odde ti oje eer me: 1/18/ is.kr. 1,96 111/ is.kr. 1,76 Vedtaket be truffet med fiskekjøpernes stemmer støttet av statens representant. Fiskefåtens representanter hevdet at et transporttiegg på is.kr. 0,0 pr. kg ikke vi dekke de ekstra utgifter som påøper ved at fangsten ikke enger kan bringes i and på Vestmannaøyene, men må transporteres ti mer fjerntiggende havner. Etter at de nye priser i går be offentiggjort, er det stit krav om at transporttiegget heves ti is.kr. 0,. Mannskapet ska på møter i de nærmeste dager drøfte om det ska gås ti streik. New Zeaand ska utvike peagiske fiskerier, en fiskerinæring under utviking. Under en nasjona utvikingskonferanse, som be avhodt for tre år siden, rapporterte fiskerikomiteen at andingene av peagisk fisk i New Zeaand utgjorde om ag fire prosent av totafangsten. I verden for øvrig var prosenten 60. Komiteen uttate at det var gode muigheter for å utvike peagiske fiskerier og at dette vie være nødvendig om eksportmåsettingen skue kunne oppfyes. Basert på 1969priser beøper den New Zeaandske fiskeindustris eksportmå for 1981 seg ti $ NZ 6, mi. (kurs kr. 7,99 pr. $ NZ). Peagisk fisk ska ansagsvis gi $ NZ 1 mi. av totasummen. For to år siden nådde peagisk fisk opp i 16 prosent av totafangsten og i 1971 i 1 prosent. Fiskerikomiteen mente for tre år siden at de peagiske fiskeresurser i new zeaandske farvann utgjorde 40 prosent av samtige. Tredjeparten av fiskerinæringens må for 1981 ska etter panen komme fra eksport av peagisk fisk. Peagisk fisk i 1971 i New Zeaand innbefattet kingfish, kahawai, makre, pichard, barracouta, trevay og tunfisk. Eksporten av de tre siste sortene utgjorde 14 F. G. nr. 7, 1. februar tonn ($ NZ ) mot 419 tonn ($ NZ ) året før. New Zeaands fiskerier har vokset seg frem ti fu industrie status i det forøpne tiår gjennom Marine Departments undersøkeser og forskning, med den newzeaandske stats støtte og gjennom promosjon ved Fishing Industry Board. Fra 1961 ti 1971 (ink.) økte den totae ferskvekt av fangsten 64 prosent, fra 8 6 cwt. ti cwt. Førstehåndsverdien av de andete fiskeprodukter steg 4 prosent fra $ NZ ti $ NZ ga 8, prosent økning i samete andinger og den samete fiskeeksport økte ti et rekordbeøp av $ NZ Hovedtyngden av økningen stammet fra rock obster, som venteig vi gi de største eksportinntekter og være hovedeementet i fiskeeksporten en tid fremover. Meget av den nåværende fiskeriutviking har som sin bakgrunn tirådingene. av 196 fra New Zea1and Pariamentary Seect Committee on the Fishing Industry. Gjennom mange år har New Zeaand utøvet okntro for å hindre en uttømming av fiskeressursene. Disse kontrotitak innbefattet et strengt isenssystem for styring med antaet av fartøyer, som be beskjeftiget i de enkete fiskerier fra hver havn. Komiteen anså denne poitikk å være for restriktiv, og fremhodt at enhver, under forutsetning av visse kvaifikasjoner, skue kunne øse fiskeritiatese mot betaing av fastsatt avgift. Deisensieringen trådte i kraft i I at fartøyer var beskjeftiget med fiske i 1964 og 100 i Den største økning har funnet sted i antaet av båter under 0 fot. Mange av disse tihører detidsfiskere, som fisker rock obster og abaone. De feste båter opererer med fere typer fiskeriisenser, men siden 1964 har den største økning funnet sted innenfor kategorien snurrevad (Danish seiner). Denne type fiskeri er for tiden restrigert og henvist ti bestemte områder. I 1971 be det bare registrert to snurpere sammeniknet med 480 tråere og snurrevadbåter. Trass i en økning på om ag 100 fartøyer på 60 fot eer derover siden 1964 har fisket for det meste foregått med de tradisjonee trå og snurrevadmetoder. Før apri 1970 be det forangt at ae kystfiskebåter over 40 fot skue gjennomgå årig besiktigese, men senere er besiktigesen utvidet ti å omfatte ae fiskebåter over fot. Økningen av fiskebåtantaet har edet ti at fere fok beskeftiges i næringen. Totaen var 761 i 196, i 1970 og 7 i New Zeaand Marine Departments sjøfarts avdeing understøtter fiskerinæringen gjennom avhodese av et økende anta fiskeskipper kurser. I Weington og Auccand gis det kontinuerig instruksjon ved departementets sjøfartsskoer, mens de poytekniske institutter i Dunedin og N eson avhoder kurser. Fiskerinæringen stimueres ytterigere gjennom New Zeaand Mortgage Guarantee and State Loan Scheme, som siden 196 har ytet individuee fiskere og små fiskeriseskaper finansie støtte ti ervervese av fut utrustede fiskefartøyer. Panen be revurdert av regjeringen i 1970 og utvidet ti en tota utånsgrense på $ NZ, mi. Annen finansie støtte er kommet fra New Zeaand Deveopment Corporation, som har innrømmet ån fra $ NZ ti ti 14 organisasjoner forbundet med fiskerinæringen. Disse ån har ettet byggingen av fiskefartøyer, kaianegg, fisketivirkingsanegg og fabrikasjon av fiskeredskaper. På det praktiske område nyter næringen nå fordeen av et bredt program for forsøksfiske og fangsttekniske forsøk, som i noen år har vært drevet av Marine Departments skip. Fishing Industry Board har dessuten drevet eksperimenter med nye fiskemetoder, redskaper og utstyr. Hovedmetodene for fangst av dypvannsfisk er tråing, snurrevadfiske, fiske med faststående garn og iner, og disse fangstmåter danner grunnaget for den newzeaandske nye fiskerinæring. Østersfarming begynner å yte nyttige bidrag ti eksportinntjeningen. Fanning av båskje er også under utviking. Farmingseksperimenter beregnet på å bestemme produksjonstaene bir drevet på okaiteter. Totaproduksjonen fra østersfarmene i 1971 var 07 sekker, hvorav be eksportert. Verdien var $ NZ I at er det bitt evert 7 søknader om isenser ti satvannsfarming. Disse innbefatter søknader gjedende farming av rock oysters, 6 for skje, 11 for dredge oysters, en for king crab, for tang og for «sea eggs og tuatua». Marine Department fortsetter med eksperimentene i Foveaux Strait, hvor det drives østersoppskraping. Hensikten er å bringe på det rene yngeens overevingsevne på tomme ska som er bitt kastet ut over havbunnen. Resutatene hitti tyder i høy grad av overeving med god vekst, og næringen overveier nå måter og

11 ISKERE Ska dere ut på tråing etter komue eer industrifisk? Kontakt Egersund Trawverksted og a oss få diskutere med dere. Kansje vi i feesskap kan komme frem ti det mest effektive redskap for deres båt. Egersund Trawverksted T ef. verksted Tef. kontor mider for denne returnering av skaene ti havbunnen. (Austraian Fisheries, desemberutg.). New Foundand styr<er fiskefåten. A visen «The Gobe and Mai» oppyser i sin utgave av 17. januar fra St. 1ohn's at New Foundands statsminister Frank Moore har kunngjort den øyebikkeige ingangsettese av et skipsbyggingsprogram, som krever $ 40 mi. Det ska styrke fiskefåten og gjøre den mere feksibe. Mr. Moore uttate at man har panagt en aktiv kampanje gjennom en statskorporasjon, som tar sikte på at provinsens fiskefåte oppbygges så sofistisert at det ar seg gjøre å utnytte fangstene så fordeaktig som muig og sik at ae anegg som arbeider med bare deer av kapasiteten kan bi maksimaisert. En sik statseiet fåte var et av hovedpunktene i det konservative partis vagkamp. Mr. Moore gjorde det kart at provinsregjeringen ikke gir seg i kast med noen fonn for gavetideing. Fartøyene, som innbefatter tråere, inebåter og fartøyer for ae formå, ska bygges av det statseiete skipsbyggeri i Marystown på sørkysten. «Vi ska eie fartøyene ut ti fiskeriseskaper rundt om i provinsen, når de trenger dem. Dette program har ti hensikt å sikre at fåten effektiviseres vesentig, at fok skaffes fere muigheter og at fiskeriønnsomheten bedres». Han a ti at programmet aerede var bitt satt i gang. I Marystown var to tråere og en 6 foter for inefiske og annet fiske aerede påbegynt. Perus anchovetafangst i 197. Som kjent satte varmtvannstrømmen «E nino» det peruanske anchovetafiske mere og mindre ut av spiet i begynnesen av fjoråret. Dette førte ti sterk reduksjon av fangstmengden og produksjonen av sideme. Fangstutbyttet i 197 be etter nå foreiggende oppgaver bare tonn mot tonn i Sistnevnte fangst anså man i Peru som normautbytte på engere sikt. Anchovetafåtens kapasitet dreier seg om tonn pr. dag. Den nåværende situasjon skaper de største vansker for den peruanske fiskeribefoming, som er het avhengig av industrifisket. Ingen forandring verdensfangsten. «Fishing News» (. februar) konnnenterer FAO's seneste oppgaver over verdensfangsten med føgende: Når prisen på torsk i Engand nærmer seg ;, 0 pr. kit, når amerikanske importører fytter bikket fra Nordatanteren ti japansk fanget poock (yr) fra Stiehavet, og når norske tråerfiskere får foresått seg seriøst at de bør søke etter et dyr fra de store dyp, kat angstjert, og tivirke det ti mat, da kan hod utenfor fiskerinæringen komme ti den rimeige sutning at fiskejaktens vagmuigheter svinner inn og at søkingen bir mere og mere desperat. Innenfor fiskerinæringen vie konkusjonen bi adskiig mindre drastisk. Men fiskerne, og særskit de som arbeider ombord i store fartøyer i fjerne farvann, trenger ikke å minnes om utfordringene og de enorme probemer som man vi måtte se i øynene, hvis verdensproduksjonen av satvannsfisk ska fyttes fra sitt nåværende nivå ti et beregnet nivå av ca. 100 miioner tonn. Ytterigere bekreftese på probemet kommer i den siste utgave av FAO's Y earbook of Fishery Statistics. Det nye bind vi foreigge neste måned. Det dekker året 1971 og vi vise at den totae verdensproduksjon av fisk be 69,4 mi. tonn, såvidt itt under foregående års tota. Statistiske oppgaver i goba skaa og fra så mange forskjeige fiskerier og and kan ikke bi nøyaktig. Men FAOårboken er den mest omfattende og detajerte indikator vi har, og i de siste tre år har den antydet et patåstadium i fiskerienes vekst. Mens vi fremdees kan vente økning i fere utvikingsands fangster, og forhåpentigvis tisynekomst av tidigere underutnyttede fiskesorter i taene, befinner noen av de toppproduserende and og toppytende fiskesorter seg nå tydeigvis på patået og den eneste retning de kan bevege seg i er nedover. Tar vi tonn som et grovt må på stor fiskeproduksjon, finner vi at et sikt må i 1971 be nådd av and, innenfor et spenn fra 10,6 mi. tonn for Peru, ned ti 0, mi. tonn for Vest Tyskand. U.K. hodt sin pass omtrent midt på isten med 1,1 mi. tonn i fangstmengde, som å itt høyere enn året før. 1 ap an med 9,9 mi. tonn presset Peru. 1 apan må sikkert komme på førstepassen i 197 og vi sannsynigvis nå 1 O mi. tonn, mens peruanske snurpere venter på at deres anchoveta ska komme tibake. Trass i paneggernes forventninger synes Sovjetunionen å så seg ti ro på patået. Landets fangst på 7,<1 mi. tonn i 1971 var mindre enn tonn større enn i Der er nå 7 and som beregnes å ta mi. tonn eer mere om året. Bare ett bant dem viste en større endring i sin fangst og i sin pass på verdensisten. Dette var SørAfrika med en fangstnedgang fra,6 ti,08 mi. tonn og et passfa fra nr. 8 ti nr. 1. Det er denne nedgang som understreker de dystre bevis fra FAOtaene. Sør Afrika er det viktigste kystand ved det sørøstige Atanterhav, og dette er et av de farvann som nå bir gjort ti gjenstand for sterkt øket fiske, da havgående fåter avedes derti etter å være bitt tvunget bort fra de sentrae østatantiske feter på grunn av egenhendige og ensidige utvideser av fiskerigrensene. F. G. nr. 7, 1. februar

12 0 De endeige ta for iandbrakte mengder fisk i 1970 foreigger nå ferdig utarbeidet. En bringer her oppgavene over distriktsvise fordeinger av hver fiskesort. Nr. Fiskesorter Fykene Østfod VestAgder Rogaand AustAgder Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Å Ee o o Strømsid og vassid Siver smet Lodde Capein Laks, sjøaure Samon, Sea traut Kveite Haibut... I Båkveite Greenand haibut... 7 Rødspette Paice o o. O Sm.ørfyndre TtVitch o o o g Annen fyndre Fatfish other Brosme Torsk... o c Hyse Haddock Torsk God ; Øyepå Norway pout " Poartorsk Poar cod... 1 Hvitting Whiting o o Lyr Poack Sei Saithe T Lysing Hake ' Båange Bue ing.... o o : Lange Ling " Hyseever Liver, haddock '' Torskeever Liver, cod o Seiever Liver, saithe o o 4J Torskerogn, Roe, cod... 4 ' Vintersid TtVinter hen ing Feitsid Fat herring ' Småsid Sma herring "~ Fjordsid Fjord hen ing ~ Nordsjøsid North Sea herring ~ Isandssid Iceandt:c herring... (' Sardinea... Brising Sprat Makre vfackere Pir Young mackere Hestmakre, Horse vfackere Makrestørje Tuna o... o 7 Størjeever Liver, tuna Tobis Sandee o o 9 U er Rerfish o o o o Steinbit Catfish o. o o o o o 41 Breifabb vfonk o o Pigghå Dogfish Håbrann Porbeage Sverdfisk Sworrfish o o o o o. o 4 Diverse haiarter Shark, other Skate Skate Brugdeever Liver, basking shark Krabbe Crab ~ o o Hummer Lobster o o Sjøkreps Norway obster o 1 Reke DeejJ water jjrawn Akkar Squid... Hoder Heads, otzer... 4 Tang og tare, tørket Seaweed dr Annet, uspes. fisk m.v. Various Annen ever Liver, otzer 16 7 Rognskjeksrogn LumjJsucker... 8 Annen rogn Roe, otzer Mengde og verdi av hver fiske Hordaand Tonn 1000 kr b o o o o 4 Landings and anded vaue Sogn og Bergen Fjordane Tonn 1000 kr o o o o o o o o o o o 17 o o o o Tonn 1000 kr I ' Iat....! I60000i860101i Unspecified and exjjorted direct_y from thefishing grounds. Noregs Sidesasags omsetning er fordet etterfiskested. Herav skrei tonn, Vårtorsk tonn. Of which Spawning cod tons, Finnmark youngcod tons I o F. G. nr. 7, 1. februar 197

13 sort iandbrakt i de enkete fyker 1970 of fish b)' species and county Møre og Romsda S.Trøndeag ~ N.Trøndeag Nordand Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 0 8 Troms Finnmark Uoppgitt og direkte utført fra fetet 1 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr I I = = o o o o~~ Tonn I at Tota 1000 kr !4 887j j F. G. nr. 7, 1. februar

14 MÅLINGER AV BRISLINGMENGDE MED EKKOINTEGRATOR I VESTNORSKE FJORDER HØSTEN 197 [Abundance estimates of sprat (CufJea sfjrattus) by echo integrator in fjords of western Norway in autumn 197] Av ERLING BAKKEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT BAKKEN, E. 197 Måinger av brisingmengde med ekkointegrator i vestnorske fjorder høsten 197. [Abundance estimates of sprat (CufJea sprattus) by echo integrator in fjords of western Norway in autumn 197]. Fiskets Gang, 9: An echo survey for 0group sprat in the fjords of western Norway was carried out in ate October 197. An outine of the distribution is given together with reative estimates of abundance. Measures of abundance are compared with simiar data from the previous year. A comparison is aso made between indices of abundance obtained by an echo integrator in October 1971 and catches of sprat in JuneOctober 197. Correation anayses demonstrate a fair reationship, but the index of abundance for some areas seems to be underestimated. Length distributions of sprat indicate that the 0group ony is present in most areas. This group wi support the 197 sprat fishery in the fjords, and from the estimates of abundan,ce the yied is predicted to be about the same as in 197. INNLEDNING Fisket etter brising i fjordene i VestNorge om sommeren er i vesentig grad basert på forekomstene av ett år gamme brising. Utbyttet av fisket varierer etter mengden av brising som er tistede. Brisingen opptrer den foregående høst som årsynge i fjordene, og Havforskningsinstituttet har de senere år kartagt utbredesen av denne brisingyngeen og gjort forsøk på å bestemme mengden. Undersøkesene gir et grunnag for vurderinger av utsiktene for neste års fiske. Resutatene av brisingundersøkesene i 1968, 1969, 1970 og 1971 er tidigere pubisert i «Fiskets Gang» (DAHL og SANGOLT 1969, BAKKEN 1970, 1971 og 197). MATERIALE OG METODER Undersøkesen be foretatt i tiden. oktober. november 197 med F/F «Johan Hjort» og dekket fjordsystemer som er viktige for brisingfisket meon1 Stavanger og Trondheim. Fartøyets kurser er inntegnet på Fig.,, og 4. Utbredesen av brising be kartagt på basis av registreringer med ekkoodd. Loddet hadde dybdeavhengig forsterkning, opererte på frekvensen 0 KHz og dekket dypene 00 m. Måingene av brisingmengden be foretatt med ekkointegrator (NAKKEN og VESTNES 1970) i dypene 40 m og 0100 m med avesning for hver nautisk mi. De tekniske spesifikasjonene var eers: Lodd EK 0 A, effekt 1/1, TVG 0 og r, forsterkning O db, båndbredde sma; Integrator terskeverdi, forsterkning 0 db. Ved hjep av peagisk trå med småmasket pose be registreringene på ekkooddet identifisert og prøver samet inn. Trådypet be bestemt med tråsonde. Temperaturen i overfateaget be registrert kontinuerig og måt i dyp ned ti 40 m med bathytermograf ved hvert tråha. Lengdemåene av brising er angitt ti nærmeste nedenforiggende have cm. RESULTATER OG DISKUSJON UTBREDELSE Områdene der det be registrert brising er skjematisk angitt ved stiping og skravering på Fig.,, og 4. Som kartene viser var det brising i: Rogaand: Gansfjorden, Høgsfjorden, Lysefjorden og Jøsenfjorden. Hordaand: Skåneviksområdet, Harde::.:; gerf i orden Tabe. Integratorverdier som må for brisingm.engde. [Echo integrator readings]. Område Sørige Ryfyke.... Nordige Ryfyke.... Sunnhordand.... Y tre Hardanger.... Indre Hardanger.... Bjørnefjordsområdet.... Ytre Sogn.... Midtre Sogn.... Indre Sogn.... Ytre Nordfjord.... Indre Nordfjord.... Sørige Sunnmøre.... Indre Sunnmøre.... Ytre Romsdasfjord.... Indre Romsdasfjord... Nordn1øre.... Ytre Trondheimsfjord.. Indre Trondheimsfjord Beistacfjorden.... Hee området... Integratm verdi totat O o Middeverdi pr. nautisk mi o o 4, o o , 146 F. G. nr. 7, 1. februar 197

15 Fig.. Registrerte brisingforekomster i Ryfyke, Sunnhordand og Hardanger.6. oktober 197. Skravering angir områder der integratorverdiene pr. nautisk mi var over 17, og numrene viser ti prøver gjengitt i Fig.. [Distribution of sprat. Hatching indicates areas with mean density above 17 units per nautica mie and numbers refer to sampes in Fig. ]. meom Husnes og Åvik, Sørfjorden, Eidfjorden og Bjørnefjorden. Sogn og Fjordane: Sognefjorden ved Treda, Måren og Vangsnes, Sogndasfjorden, Aurandsfjorden, Årdasfjorden og Nordfjorden innenfor Isane. Møre og R01nsda: Ytterst i Hjørungfjorden, Mifjorden, Romsdasfjorden, Langfjorden, Eresfjorden, Karsøyfjorden og ved Surnada. SørTrøndeag: Ytre Trondheimsfjorden og Guosen. NordTrøndeag: Stjørdasfjorden, Åsenfjord en, Trondheimsfjorden ved Tronvik og Ytterøy og Beistadfjorden. Utbredesen av brising sik den be observert i sutten av oktober 197 er meget ik forhodene ti samme tid året før, men forskjeig fra utbredesen F. G. nr. 7, 1. februar

16 NORDFJORD Fig.. Registrerte brisingforekomster Sogn og Nordfjord 7.9. oktober 197. Figurtekst som for Fig.. [Distribution of sprat. Legend as for Fig. ]. i oktober Det er etter dette rimeig å anta at fisket i 197 vi kunne foregå i omtrent de samme områdene som i 197. MENGDE Ekkointegratoren gir et må for den totae ekkomengden. Dette betyr at når brising forekommer sammen med f.eks. kri gir også disse et bidrag ti ekkomengden. Den aveste ekkomengden, integratorverdien, er derfor korrigert skjønnsmessig med støtte i tråfangstenes sammensetning og ved vurdering av ekkogrammene. Integratorverdiene som derved fremkommer gir et reativt må for mengden av brising. For å få disse verdiene direkte sammenignbare med fjorårets integratorverdier (BAKKEN 197) er det foretatt en ytterigere korreksjon på grunn av tekniske forandringer. Ekkooddets sendereffekt og n1.ottakerføsomhet er redusert, og i henhod ti beregninger på grunnag av utførte kaibreringer er denne reduksjonen, db. Dette svarer ti at de aveste verdiene i 197 må mutipisers med en faktor på,1 for å kunne sammenignes med verdiene for Kaibreringene er imidertid noe usikre, og faktoren får derved vide feigrenser. Muigens er den teoretisk beregn~te faktor en maksimumsverdi mens minimumsverdien er ca. 1,4. Praktiske vurderinger tyder også på at verdien igger meom,1 og 1,4, og en har vagt å bruke korreksjonsfaktoren, 7. I tabe er gitt korrigerte og avrundete integratorverdier for de uike fjordområder sammen med tisvarende verdier for Integratorverdi totat uttrykker observert mengde brising og middeverdi pr. nautisk mi angir tettheten. Verdiene i tabeen må betraktes som ansag, og påiteigheten varierer med størresen på de enkete områdene. Ansagene er best for de mindre områdene der dekningen er 148 F. G. nr. 7, 1. februar 197

17 SUNN MORE /{~ Fig.. Registrerte brisingforekomster i Sunnmøre, Romsda og Nordmøre 0.1. oktober og. november 197. Figurtekst som for Fig.. [Distribution of sprat. Legend as for Fig. ]. TRON O HE IMSFJOR O EN Fig. 4. Registrerte brisingforekomster i Trondheimsfjorden 1. oktober. november 197. Figurtekst som for Fig.. [Distribution of sprat. Legend as for Fig. I]. F. G. nr. 7, 1. februar

18 0 1 0 z w (/) o a: a GANSFJ. HOGSFJ. JOSENFJ. 4 ÅKRAFJ. MAURANGER 6 SAMLAFJ. 7 SORFJ. 8 E DFJ. 9 BJORNEFJ. 10 EIKELANDSOSEN 11 VIK, SOGN bedre enn for f.eks. Trondheimsfjorden. I 1971 be integratorverdier avest over i at 669 nautiske mi mens distansen i 197 var 48 mi. Integratorverdiene for 197 for hee det undersøkte området igger noe høyere enn året før. Dette skydes i vesentig grad den høye verdien for de indre deene av Romsdasfjordene. Denne verdien utgjør hee 8 prosent av totaverdien. Ser en bort fra dette område er den registrerte totamengden om ag som i 1971 eer noe mindre. Sør for Stad var verdien i mens den i 197 var I Ryfykefjordene er forekomstene om ag som året før, med unntak for Jøsenfjorden der det i motsetning ti 1971 be observert Ogruppe brising. Integratorverdiene tyder på at det i Hardanger og Bjørnefjordområdet er mer brising tistede og såedes bedre grunnag for fisket i 197. Verdiene for Sogn er ave, men i dette området har forekomstene av kri skapt vanskeigheter med å få sikre verdier. I Nordfjord er forekomstene antakeig dårigere enn i I Sunnmørsfjordene er forekomstene ubetydeige mens de i de indre Romsdasfjordene, særig i Langfjorden, gir betydeige integratorverdier. På Nordmøre er forekomstene totat sett små. V erdiene for Trondheimsfjorden er høyere enn i 1971, men som nevnt tidigere er resutatet for dette åpne fjordsystemet noe usikkert. Kartene (Fig.,, og 4) viser ved hjep av stiping og skravering den reative tettheten av forekomstene. Stiping er brukt der de korrigerte integratorverdiene gjennomgående å meom og 17 pr. nautisk mi mens skravering er brukt for høyere verdier HUNDVIKFJ. 1 MIFJ. 14 KARLSOYFJ. 1 LANGFJ. 16 LEKSVIK BRISLINGENS STØRRELSE Lengdefordeingen i prøver av brising er gjengitt i Fig.. Fordeingene viser at Ogruppen, årets ynge, dominerer i nær ae prøvene. Dette viser at det totat sett var meget ite brising av 1971 årskassen igjen i fjordene. En vesentig årsak ti dette er antakeig en meget høy fiskedødeighet. Også i 197 var den observerte middeengden for Ogruppen størst i de ytre områdene. I prøve 1 fra Mifjord, Romsdaen, var såedes middeengden 8, cm mens den f.eks. i prøve 8 fra Eidfjord, Hardanger, bare var,1 cm. Denne forskjeen skydes 0 17 TAUTRA LENGDE CM 18 LEVANGER Fig.. Lengdefordeing i prøver av brising. Lokaitetene er avmerket på Fig. 14. [Length distribution in sampes of sprat. Samping ocaities are indicated on Fig 14]. 1 SO F. G. nr. 7, 1. februar 197

19 Tabe. Resutater av måinger med ekkointegrator i oktober 1971 sammenignet med fangst av brising junioktober 197. [Comparison between echo integrator readings in October 1971 and catch of sprat JuneOctober 197] Rangering Om.råde Area Mengde Fangst i Mengde verdi, totat pr. naut. mi indeks 1000 skj. indeks Fangst 1 Integrator~ Middeverdi Sørige Ryfyke... sr Nordige Ryfyke... nr 77 6 Sunnhordand... Sh 01 Hardanger... H Bjørnefjordsområdet... B 1 7 Sogn... s Nordfjord... N Sunnmøre... Sm Romsda... R 7 86 Nordmøre... Nm 8 0 Trondheimsfjorden... T ,7 48 1, 0,1 4 0, 10, 11 11, 4 4,6 409, 8 8 1,9 9 6,,0 6 08, ,1 44 1,0 7 7,7 44 1,7 6,9 4 46, , 8,, 16, 6 10 antakeig at næringsforhodene er bedre i de ytre strøkene. En sammenigning av middeengden i ae prøver fra områdene sør for Stad viser at i oktober 197 var denne engden 7,4 cm mot 6,8 cm ti samme tid året før. Forskjeen er signifikant, det vi si brising i dette området synes gjennomgående å være noe større i 197. Det er vanskeig å avgjøre om dette kan gi noe utsag for størresesfordeingen ved fiskets åpning i 197, b.a. fordi næringsforhodene kan variere meget. INTEGRATORVERDIER FANGST Det er av interesse å sammenigne de må av brisingmengden en får ved hjep av ekkointegratoren med den fangst som taes ca. et havt år senere. En sik sammenigning gir indikasjoner på hvor påiteige integratorverdiene er som grunnag for fangstprognoser. En nøyere anayse vi også kunne gi innsikt i hvordan metodikken kan forbedres. Som et første forsøk er integratorverdiene fra undersøkesen høsten 1971 (BAKKEN 197) sammenignet med utbyttet av brisingfisket i perioden junioktober 197 innenfor begrensete områder som be undersøkt. To metoder for sammenigning er benyttet. Den ene er basert på såkat «nonparametric statistics» der den innbyrdes rangering av integratorverdiene sammenhodes med en rangering av fangstutbyttet. Den andre metoden er en vanig statistisk korreasjonsanayse. Tabe viser de ta som er benyttet for sammenigningene. Kyststrekningen er det inn i områder som er naturig skit fra hverandre. Areaet er måt i reative enheter og angir den forhodsvise størresen av de enkete områdene. Integratorverdi totat og middeverdi pr. nautisk mi uttrykker observert mengde og tetthet av brising. Det beregnete mengdeindekset er produktet av middeverdien og areaet. Fangstkvantumet bygger på oppgaver fra Noregs sidesasag og Feitsidfiskernes sagsag. Bare fangster tatt innenfor de områdene som be undersøkt i 1971 er medregnet. Lengst ti høyre i Tabe er ført opp en rangordning der hvert område er gitt ett rangeringsnummer for mengdeindeks og ett for fangst. Rang nr. i seriene viser ti minste verdi, nr. ti nestminste osv. Den tamessige verdien av mengdeindekset og fangst har såedes ikke betydning, bare rekkeføgen innen hver av de to seriene. Ut fra denne rangeringen er det muig ved en statistisk prøve å måe i hvor stor grad det er sammenheng meom den observerte mengdeindeks for brising om høsten og den fangst som be oppnådd året etter. Det statistiske må er en korreasjonskoeffisient kat «The Spearman rank correation coefficient» (SIEGEL 196): :N 6 : d/ i= rs = Ns N der d er differansen meom rangnumrene (for mengdeindeks og fangst innen hvert onwåde) og N er antaet i seriene (anta områder). For de foreiggende observasjoner er korreasjonskoeffisienten 6 X = 0,81 Koeffisienten er signifikant (p< 0,01). Dette betyr at det statistisk sett er en god og sikker sammenheng meom måingene med integrator og fangs F. G. nr. 7, 1. februar