UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 17. AUGUST

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. AUGUST

2 fi~k(t~ GANG 7. AUGUST ÅRGANG 33 A V N N H O L D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning Fiskeriinspektørens krartasberetninger Møre og Trøndeag 2. kvarta Stortingstrykksaker i jui Rapport om forsøksfiske etter reker på strekningen Homengrå Stad juiaugust Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte 2. august 967. Det var bra driftsforhod i uken som endte 2. august, men driftsinnsatsen varierte fra distrikt ti distrikt. Finnmark og Troms hadde forhodsvis iten fisketigang, men gode driftsforhod. Sørover ti Nordmøre fiskes det adskiig sei med snurpenot, men for Trøndeag og Nordmøre har fangstene vært noe mindre i det siste. Åesund meder om godt Eggafiske. Makrefisket går sin gang, og det tas tides pent med fisk på dorg. Hordaand har størjefisket vært bra. Feitsidfisket i Finnmark er mindre enn det var tidigere. Nordand be det tatt itt småsid, enger sør var det smått med begge sag. Nordsjøfisket, som hovedsakeig foregikk i Skagerak, har gitt en de fangster, men må karakteriseres som moderat. Ved Isand går det tregt med garnfisket. Ved Spitsbergen var fisket noe hemmet av været. Fis< m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det var bra med fisk ti stede og været var godt, men detakesen og ukeutbyttet forhodsvis ite. Det be andet 22 tonn fisk og 2,8 tonn reke mot 594 tonn fisk uken før. Det detok 385 båter, hvorav 2 tråere, 360 motorfarkoster og 3 åpne båter, med tisammen 7 5 mann mot 524 båter og 078 mann uken før. Det be andet 432,8 tonn torsk, 233,8 tonn hyse, 439,7 tonn sei, 0,4 tonn brosme, 0,6 tonn kveite, O, 7 tonn fyndre, 2,2 tonn steinbit, 9,4 tonn uer og 2, tonn båkveite. Leverutbyttet be 302 h og tranproduksjonen 5 h. Av ukens fiskeparti var 393,9 tonn tatt med trå, 344,8 tonn med garn og not, 246, tonn med ine og 36,8 tonn med snøre. Troms: Fiskeriinspektøren meder at kystkommunene i Troms hadde ukeutbyte på 596,7 tonn fisk og reke, hvorav 73, tonn torsk, 448,4 tonn sei, 3,9 tonn brosme, 3,8 tonn hyse, 53, tonn båkveite, 0, tonn kveite, 0,7 tonn uer, 2, tonn ange og,3 tonn reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 525/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 566 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Vesteråen: Andenes meder om bra seifiske med juksa. Det be andet 77 tonn sei, hvorav 67 tonn med juksa, og for øvrig andet 35 tonn torsk og 2 tonn annen fisk. Bø meder om ukekvantum av sei på 222,5 tonn, som hovedsakeig er tatt med not. Der er betydeige forekomster, men dårige avsetningsforhod. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 5. august hadde distriktet 737 tonn fisk, hvorav 6 tonn ~orsk, 64 7 tonn sei, tonn yr, 2 tonn ange, 3 tonn brosme, 2 tonn hyse, 3 tonn kveite, tonn rødspette, 7

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 2. august 967. Anvendt ti Fiskesort Meng bing og k~~ de Rund Fret.. Herme Opp. Satmg Hengrng tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei : Lodde torsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke... ~ Annen fisk. I at 83 72j : «p. 3/866\98 78\9 40 s7 sos6 832 /zs 33\ 08 «pr. 4/86589 o8oj9 674 s o Lever 767 h. 2 Tran 79 h, rogn 249 h, herav satet 22 h og fersk 27 h. 3 Herav rotskjær av oddetorsk 926 tonn av annen torsk 56 tonn, og av sei 33 tonn. 4 Tran 3622 h. Rogn 74 h, herav satet 62 h, fersk 2 h. 5 Ti dyrefor. tonn uer og itt annen fisk. I siste uke foregikk det en de notfiske etter sei og det be åssatt 334 tonn. ~isk brakt i and i Troms i tiden. januar 2. august 967. Fiskesort Meng Anvendt ti H de Ising og frysing Sa Hen er Dyre Rund Fiet ting ging ~k for tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme o Hyse o o Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Annen Reke I at Is is «pr. 3 /866j36 87j6 299 s 347\ «pr. 4/86s/3o jo Damptran 889 h, ever 773 h. Rogn 683 h. Herav satet 52 h og fersk 53 h. 39 tonn torsk, 9 tonn sei, tonn yr, 288 tonn ange, 0,5 tonn båange, 5 tonn brosme, 7 tonn hyse, 0 tonn kveite, tonn fyndre, tonn hå, 7 tonn skate, 6 tonn diverse fisk og 0,2 tonn hummer. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim tonn evende småsei, ti Bergen 4 tonn og ti Hordaand 20 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 2 tonn evende torsk og yr. I Hordaand utgjorde ukefangsten av evendefisk tonn diverse fisk og i Rogaand 5 tonn. Møre og R0nsda: I uken som endte 5. august be det på Nordmøre andet 323 tonn fersk fisk, hvorav 3,6 tonn torsk, 276,4 tonn sei, 7,6 tonn ange og brosme, 2,9 tonn hyse,, 7 tonn kveite,,5 tonn rødspette, 4, tonn uer, 3,6 tonn makrestørje og itt annen fisk. I siste uke be det håvet 20 seifangster på /20 = 60 tonn, tatt en tråfangst på 20 tonn sei og åssatt 20 seifangster på 6/30 = 27 5 tonn. Seien går nå i åtesorter som bevirker at det er vanskeigere å ta den. Sunnmøre og Romsda meder om gode Eggafangster, men antaet bankbåter i drift er nå mindre. Ukefangsten be 493,7 tonn, hvorav Sogn og Fjordane: Det er iten detakese i fisket og ukeutbyttet utgjorde bare 37,2 tonn, hvorav 4,4 tonn diverse evende fisk, 6 tonn søyd sei og yr,,6 tonn ange og brosme, O, 7 tonn kveite,,5 tonn fyndre, 3, tonn pigghå og for øvrig en de annen fisk. Hordaand: Ukefangsten på 45 tonn besto av tonn diverse evende fisk, 6 tonn søyd sei og yr, 5 tonn ange og brosme, 4 tonn torsk, 2 tonn diverse fisk og 6 tonn rund hå samt tonn reke. Rogaand: Ukefangsten av vanige fiskesorter be på 30 tonn, hvorav 5 tonn be andet evende. Enn videre be det evert 9 tonn å. Shagerakkysten: Av fisk be det andet 90 tonn. Dessuten everte en 5 tonn å. 567

4 fis< bra<t i and i Vesteråen NordHegeand tiden fis< bra<t i and i området SørHegeandSørTrøndeag. januar29. jui 967. i tiden. januars. august 967. Uken ti 29/7 967 I at pr. 22/7 967 I at pr. 29/7 967 Anvendt ti Meng Herde Sat Heng Fersk Fryst meing ing tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn ' Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 33 Opp ma ing tonn Dessuten av sjøtivirket fise pr. 22/7 300 tonn tørrfisk og 4 tonn satfisk, pr. 29/7 32 tonn tørrfisk og 4 tonn satfisk. Osofjorden: Fjordfisk meder å ha mottatt 5 tonn fisk og derti everte en 6,9 tonn å. Makrefisket: Det er fortsatt dorg som er hovedredskapet, og dessuten tas det en og annen snurpefangst i kystfarvann. Ukefangsten oppgis å ha vært 392 tonn. Anvendt ti Fiskesort M d Ising Sa Hen Her eng e og fry me og sing ting ging tikk Fiskerne dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange ~ Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrest0j e.. Annen fisk I at : «6/ i I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 285 h. Tran 5 h. Rogn 525 h. Størjefisket: Fisket var bra i Hordaand, hvor det det be fisket på strekningen F ed j eøkandsvåg og tatt fangster på oppti 37 stykker, tisammen i uken 72 stykker. Fisken er stor og fortsatt av gjennomsnittsvekt omkring 200 kg. I vekt utgjorde ukefangsten ca. 377 tonn, og totafangsten har dermed nådd 503 tonn mot 26 tonn i fjor samtidig. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 6,9 tonn kokte og 7 tonn rå, Skagerakfisk 7 og 8 tonn, Rogaand Fiskesasag 35 og 5 tonn. Enn videre hadde Hordaand tonn reke, Troms,3 tonn og Finnmark 2,8 tonn. I NordTrøndeag be det vesentig i Vikna fisket 24 7 h feitsid, som be satet og sogt ti fersk forbruk BuhomsråsaStad: Dette distrikt hadde ubetydeig fiske med feitsidutbytte på 344 h og småsidutbytte på 66 h, som be fordet på en rekke anvendeser. Sør for Stad be det andet 60 h feitsid ti sating og andet h småsid, hvorav 902 h ti hermetikk og resten ikedan ti bedre anvendeser. Sid, brising og øyepå. Feitsid og snu'sidfisket: I NordNorge be det etter en tids fangststopp fisket fra O. august k. 24. Det viste seg da at de gode fangstmuigheter for feitsid utfor Vardø/Varanger hadde tapt seg. Det be fisket h. I Nordand tok en på Karsøyfjord h småsid. 568 Fjordsid: Det be tatt 5 tonn i Fjordfisks og tonn i Skagerakfisks distrikt. Det be anvendt 5 tonn ti sating, 26,5 tonn ti ferskbruk. N ordsjøfis!wt: Det har foregått en de fiske med nwderate fangster i Sektor I og I øst (Skagerak)

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar S. august 967. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Her~Fiskeme Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... og fry,.. me og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Steinbit Skate og rokke. 5 IIåbrann...,. Pigghå Makre<>tøtje.. 22 Annen fisk... ' 422 Hummer Krabbe... I at Herav: Nordmøre 5 28 Sunnmøre og Romsda I at 6/ j76 24 «7/ o7j Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 868 h. 3 Damptran 02 h. Rogn 807 h~ herav satet 577 h, fersk 230 h. 4 Herav 83 tonn satfisk :>: 429 tonn råfisk. 5 Herav 553 tonn satfisk:>: 8863 tonn råfisk. samt også vært tatt et fåta fangster ved Shetand. Det medes om andinger sør for Stad på h samt nord for Stad på h, dessuten nord for Stad 640 h makre, at ti me og oje. Sidefisket ved Isand og Bjørnøya/Spitsbergen:, Det har fremdees ikke vært tatt notfangster i området Jan MayenØstIsand, og garnfisket i området må karakteriseres som smått. Enkete båter og enkete dager fremstier seg med bedre fangster og tisyneatende bedre utsikter. Sørvest av Spitsbergen har det foregått en de fiske i siste uke, men det Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 5. august 967. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metkk mam g tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer... Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å Hummer Krabbe... Annenfisk I at «pr. 6/ J2 956 «pr. 7/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Lever 9 h. Rogn 458 h. 3 Herav 238 tonn satfisk :>: 409 tonn råfisk. 4 Herav 3 tonn satfisk :>: 5 tonn råfisk. tonn var også en de værhindring. Fra dette fet be det i uken ført ti NordNorge h fabrikkvare. Et snurpefartøy kom ti Bergen fra samme fet den 5. august med fu ast av akesatet, hodekappet og magedratt sid produsert på tanker. En regner med at fabrikkskipet «Kosmos IV» har om ag tønner. BTising: Fra 0. august har brisingfisket befunnet seg i den såkate tredje sesong, som etter at å dømme vi bi avviket med avere priser. For øvrig har det i det siste ikke vært særig fart i nykastingen på Vestandet, hvor det i uken be tatt opp skjepper fra tidigere satte steng. Fra distriktet BuhomsråsaStad medes det siste uke om opptak av 290 h brising ti hermetikk Øyepå: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet ti me og ojefabrikasjon 84 7 h øyepå. Sør for Stad be det andet h øyepå ti me og oje, 60 h ti dyrefor. Enn videre be det andet 58 h tobis ti ne

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 7/82/8 og pr. 2; Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Me og a mg tikk fiskef6r oje Eksport Innen. Konsum Agn! Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid... " Lodde... 4! Øyepå 'fobis I at ~~~~~~~+~ ~~ Feitsidfiskernes Sagsag, J Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid j 45 Øyepå :::.? 30 4~ Tobis.... I at Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid i Øyepå Tobis... 58, 6 54 = I at \ I at: Nordsjøsid , Feitsid , Småsid... Vintersid... Isandssid... F'ordsid... Sid i at....,»» pr. 3/866 Lodde.... Øyepå.... ~obis.... Brising, skjepper..» pr. 3/866 Makre, tonn...» pr. 3/ , , J = O o! ; ~ ~ = H S Jf Herme~ Dyre og H H H H = 5 95o ~ =, ~ \ ~ 5 7~ = ~ = = / Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Herav h ti røking. Summary. The fisheries are carried on with a somewhat reduced effort owing to the hoiday season. In the week ending August 2th 22 tons of wet fish were andet in Finnmarh and 597 tons in Troms compared with 594 and 226 tons respectivey in the preceeding weeh. Much of saithe is caught by putse seine nets in different districts fr0n Vester 570 aaen to N ordnwre. Most of the saithe catches are sod ai ve to the fietting pants. About hectoitres of herring were anded during the week. Most of the anded quantity consisted of sma North Sea herring tahen in Skagerack waters. The buefin tuna fishing gave good catches off Hor da and and 377 tons were anded.

7 Makt'efis<et.I Anvendese 967 i tiden I at 3/7~5/8 5/8 tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing. fietert Frysing, søyg..., 369 Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking.... Diverse Me og oje I at Etter oppgaver fra Nmges Makreag SfL. 2 Levert ti sidemeindustrien. 966 I at pr. 6/8 tonn territorium trukket i en avstand av geografisk mi (7 420 meter) fra de norske grunninjer som er fastsatt i Kg. resousjon av 8. jui 952 om fiskerigrensen syd for Træna (Norsk Lovtidend, 952, 2. avd., side 824 fg.). 2. Det østigste brekkpunkt (heretter betegnet som punkt B) på en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra de nevnte norske grunninjer. 3. Skjæringspunktet (heretter betegnet som punkt C) meom en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra de nevnte norske grunninjer og en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra den svenske basisinje som er fastsatt i Kung. kungoresen den 3. juni 966 med narmere bestammeser om berakningen av Sveriges sjoterritorium. (Svensk forfattningssaming nr. 37 5). Posisjonene for de tre punkter er definert i forhod ti European Datum (Første utjevning 950), og er: For punkt A: 58 53'34,0" N, 0 38'25,0" E. For punkt B: 58 46'32,5" N, 0 6'05,3" E. For punkt C: 58 45'4,3" N, 0 35'40,0" E. Overensk0nst av 5. apri 967 0n avgrensning av Norges og Sveriges fiskeriomrctder i det nordige Skagerak og dekarasjon 0n de to ands sjøterritorier i det samme område. Ratifikasjonsdokumentene ti ovennevnte overenskomst be utvekset den 29. juni d. å. og i henhod ti overenskomstens artikke 7, annet edd, trådte overenskomsten i kraft samme dag. Nedenfor gjengis tekstene ti overenskomsten og dekarasjonen (uten kart biag). Overenskonsten: «Regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Kongeriket Sverige, som har funnet det ønskeig å reguere visse spørsmå som oppstår om ett eer begge and utvider sine fiskerigrenser, og som har overveiet spørsmået om anvendesen av den internasjonae vodgiftsdom av 23. oktober 909 angående fastsettesen av en de av sjøgrensen meom Norge og Sverige, er for så vidt gjeder avgrensningen av fiskeriområdene i det nordøstige Skagerak, bitt enige om føgende: ARTIKKEL Ti grunn for avgrensningen av de norske og svenske fiskeriområder i det nordøstige Skagerak ska igge bant annet føgende tre punkter:. Det punkt (heretter betegnet som punkt A) der grenseinjen i henhod ti vodgiftsdommen av 909 skjærer den ytre grense for Norges sjø ARTIKKEL 2 Sverige vi ikke reise innvendinger mot at Norge utvider sitt fiskeriområde innti en rett inje (kontpassinje) meom punktene A og B. Sverige motsetter seg herti ikke at Norge vest for denne inje utvider sitt fiskeriområde innti en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra de norske grunninjer som er fastsatt i nevnte Kg. resousjon av 8. jui ARTIKKEL 3 Norge vi ikke reise innvendinger mot at Sverige utvider sitt fiskeriområde innti des grenseinjen i henhod ti vodgiftsdommen av 909 meom det vestigste punkt på den ytre grense for Sveriges sjøterritorium mot Norge og punkt A, des en rett inje (kompassinje) meom punktene A og C. Norge motsetter seg heer ikke at Sverige syd for sistnevnte inje utvider sitt fiskerimnråde innti en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra den svenske basisinje som er fastsatt i nevnte kunngjørese den 3. juni 966. ARTIKKEL 4 Med de innskrenkninger som føger av Overenskomst av 9. desember 966 meom Norge, Sverige og Danmark om gjensidig rett ti fiske i Skagerak og Kattegat og av artikke 6 i nærværende overenskomst, kan Norge utøve fiskerijurisdiksjon i det sjøområde som begrenses av rette injer (kompassinjer) meom punktene A, B og C. ARTIKKEL 5 Posisjonene for de i artikke definerte punkter A, B og C fremgår av vedagte sjøkart (norsk sjø 57

8 kart nr. 202), hvor også de grenseinjer som er fastagt i artikene 2, 3 og 4, er inntegnet. ARTIKKEL 6 Dersmn Norge utvider sitt fiskeriområde ti å omfatte det i artikke 4 fastsatte sjøområde, ska Norge også etter utøpet av den første gydighetsperiode på 35 år for Overenskomsten av 9. desember 966 tiatte svenske fiskefartøyer fritt å drive fiske innenfor dette område uten å være underkastet norsk ovgivning og jurisdiksjon. Svenske fartøyers rett etter første edd i denne artikke opphører 3 år etter oppsigese, dog tidigst 60 år etter utøpet av den nevnte 35 års periode. ARTIKKEL 7 Overenskomsten ska ratifiseres. Ratifikasjonsinstrumentene ska utvekses i Stockhom. Overenskomsten trer i kraft den dag ratifikasjonsinstrumentene utvekses.» Dekarasjonen: «Norges regjering og Sveriges regjering, som i dag med forbehod om ratifikasjon har suttet overenskomst om avgrensningen av Norges og Sveriges fiskeriområder i det nordøstige Skagerak, er enige on at de, uten hensyn ti de reger for utstrekningen av de to ands sjøterritorier som for øvrig måtte gjede ti enhver tid, ikke uten forutgående avtae seg imeom vi utvide sjøterritoriene i det nordøstige Skagerak utover de injer som er angitt nedenfor. Sveriges regjering forpikter seg såedes overfor Norges regjering ti ikke å utvide Sveriges sjøterritorium utover en rett inje (kompassinje) meom det punkt (58 53'34,0" N, 0 38'25,0" E, tisvarende punkt A i nevnte overenskomst), der grenseinjen i henhod ti den internasjonae vodgiftsdom av 23. oktober 909 angående fastsettesen av en de av sjøgrensen meom Norge og Sverige skjærer den ytre grense for Norges sjøterritorium, trukket i en avstand av geografisk mi (7 420 neter) fra de norske grunninjer, som er fastsatt i Kg. resousjon av 8. jui 952 om fiskerigrensen syd for Træna (Norsk Lovtidend, 952, 2. avd., side 824 fg.), og skjæringspunktet (58 45'4,3" N, 0 35'40,0" E, tisvarende punkt C i nevnte overenskomst) meom en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra de nevnte norske grunninjer og en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra den svenske basisinje, sik son den er fastsatt i Kung. kungoresen den 3. juni 966 med narmare bestammeser om berakningen av Sveriges sjoterritorium (Svensk forfattningssaming nr. 375). Norges regjering forpikter seg på tisvarende måte overfor Sveriges regjering ti ikke å utvide Norges 572 sjøterritorium utover en rett inje (kompassinje) meom ovennevnte punkt (58 53'34,0" N, 0 38'25,0" E, tisvarende punkt A i nevnte overenskomst), der grenseinjen i henhod ti vodgiftsdommen av 909 skjærer den ytre grense for Norges sjøterritorium, og det østige brekkpunk (58 46'32,5" N, 0 6'05,3" E, tisvarende punkt B i nevnte overenskomst) på en inje trukket i en avstand av 2 nautiske mi fra de norske grunninjer som er fastsatt i nevnte Kg. resousjon av 8. jui 952. Posisjonene ti de tre punkter, som er definert i forhod ti European Datum (Første utjevning 950), fremgår av vedagte sjøkart (norsk sjøkart nr. 202), hvor også de to grenseinjer er inntegnet. Denne dekarasjon trer i kraft den dag utveksing finner sted av ratifikasjonsinstrumentene angående Overenstkomst om avgrensningen av Norges og Sveriges fiskeriområder i det nordøstige Skagerak. Overenskomst av 9. desenzber 966 meom Norge, Danmark og Sverige om gjensidig adgang ti fiske i Skagerah og Kattegat. Da ovennevnte overenskomst nå er ratifisert av de tre and vi den i henhod ti artikke 3, punkt 2, tre i kraft 7. august 967. Samtidig med undertegningen av nevnte overenskomst be det foretatt noteveksing meom Norge og Danmark om norsk fiske i Kattegat utenfor det område som omfattes av hovedoverenskomsten. Tekstene ti overenskomsten, protokoen og de utveksede noter gjengis nedenfor: Overensk0nst meom Norge, Danmarh og Sverige om gjensidig adgang ti fishe i Shagerah og Kattegat. Regjeringene i Norge, Danmark og Sverige, som ønsker å oppretthode adgangen for fiskere i de tre and ti å utnytte fiskeforekomstene i de områder i Skagerak og Kattegat som i ang tid har vært et fees fiskeområde, er, med henbikk på muigheten av forandringer av de tre ands fiskerigrenser, bitt enige om en naboandsordning, basert på føgende bestemmeser: ARTIKKEL Denne overenskomst omfatter Skagerak og det nordige Kattegat, begrenset mot vest av en rett inje gjennom Hansthom fyr og Lindesnes fyr og mot syd av en rett inje gjennom Skagens fyr og Tistarna fyr. ARTIKKEL 2. I det farvannsområde som er definert i artikke, vi hver av de kontraherende stater, uansett de fiskerigrenser de eers måtte fastsette, tiate fartøyer fra de to andre and å drive fiske inn

9 ti en avstand av 4 nautiske mi ( nautisk mi = 852 meter) fra grunninjen for det ytre sjøterritorium, sik at angjedende havområde med hensyn ti dette fiske vi være å betrakte som åpent hav. 2. I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, ska det ved gjensidig konsutasjon søkes etabert mest muig ensartede reger i de tre and om utøvesen av fisket i det i artikke nevnte område. ARTIKKEL 3. Denne overenskomst ska ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene ska deponeres i det danske utenriksministeriums arkiv. 2. Overenskomsten trer i kraft en måned etter den dag da den siste av de kontraherende stater har deponert sitt ratifikasjonsdokument. 3. Overenskomsten ska gjede i 35 år og forenges deretter automatisk for fem år av gangen, med mindre en kontraherende stat skriftig overfor de andre kontraherende stater oppsier den ti opphør ved utøpet av den øpende gydighetsperiode. Oppsigesen ska avgis minst tre år før dette tidspunkt. Overenskomsten ska deponeres i det danske utenriksministeriums arkiv. Bekreftet avskrift ska av det danske utenriksministerium tisties hver av de kontraherende stater. Ti bevitnese herav har de respektive befumektigede undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i København den 9. desember 966 i ett eksempar på norsk, dansk og svensk. Protoko ti overenskomst meom Norge, Danmark og Sverige om gjensidig adgang ti fiske i Skagerak og Kattegat. I forbindese med undertegningen i København i dag av en overenskomst meom Norge, Danmark og Sverige om gjensidig adgang ti fiske i Skagerak og Kattegat uttaer de kontraherende regjeringer føgende: Det er enighet meom de tre ands regjeringer om at hvis noen av de kontraherende stater iverksetter endringer av sin fiskerigrense i det område som omfattes av overenskomsten, før denne er trådt i kraft, vi vedkommende kontraherende stat ikke reise innvendinger mot at fartøyer fra de to andre and fortsatt driver fiske i angjedende områder inn ti en avstand av 4 nautiske mi ( nautisk mi = 852 meter) fra grunninjen for det ytre sjøterritorium. Denne forpiktese faer bort dersom overenskomsten ikke trer i kraft senest to år etter at endringene be iverksatt.. Utferdiget i København den 9. desember 966 ett eksempar på norsk, dansk og svensk, som ska deponeres i det danske utenriksministeriums arkiv. Det danske utenriksministerium ska tistie hver av de kontraherende stater bekreftet avskrift av protokoen. Noteveksingen. Herr Stats og Utenriksminister Jens Otto Krag Det Kg. U denrigsministerium København. Herr Stats og Utenriksminister. «Jeg har den ære å erkjenne mottakesen av Deres note ti meg av 9. desember 966 med føgende innhod: «I forbindese med den i dag stedfundne undertegnese af overenskomsten meem Danmark, Norge og Sverige om gensidig adgang ti fiskeri i Skagerak og Kattegat tiader jeg mig på den danske regerings vegne at foreså føgende ordning for norsk fiskeri i Kattegat uden for det i denne overenskomsts artike nævnte område: I tifæde af en ændring af den danske fiskerigrænse i Kattegat ska fiskefartøjer fra Norge fortsat kunne drive fiskeri efter brising i oktober, november og december måned i et vandområde, der afgrænses som føger: Mod syd af 57 30' nordig bredde. Mod øst of østig ængde. Mod nord af en ret inie gennem Skagens fyr og Tistarna fyr. Mod vest af en inie meem de punkter, hvor henhodsvis 57 30' nordig bredde og den rette inie gennem Skagens fyr og Tistarna fyr skærer den danske firemisgrænse. Det påg~dende fiskeri ska inden for danske fiskerigrænser være underkastet danske fiskeriforskrifter og dansk jurisdiktion. Den danske regering vi dog rådføre sig med den norske regering forinden indføresen af forskrifter, der berører brisingefiskeriet i det pågædende område og de pågædende måneder. Jeg har end videre den ære at foreså, at denne note tiigemed Deres svar ska udgøre en aftae meem den danske og norske regering, der ska have virkning fra ikrafttrædesen af forannævnte overenskomst meem Danmark, Norge og Sverige om gensidig adgang ti fiskeri i Skagerak og Kattegat, o&' som ska bestå, så ænge denne overenstkomst er kraft, dog at den ti overenskomsten knyttede pratako ska finde tisvarende anvendese på den her omhandede ordning.» Jeg har den ære å meddee Dem at den norske regjering godtar den foresåtte overenskomst, og er enig i at Deres note av i dag samt d;nne svar~ot~ ska utgjøre en overenskomst meom vare to regjennger. Motta, herr Stats og Utenriksminister, forsikringen om min mest utmerkede høyaktese. Overenskomst av 20. apri 967 meom Norge og Danmark om fisket ved ØstGrønand. Ovennevnte overenskomst be ratifisert den 0. jui 967 og trådte i kraft fra samne dag. 573

10 Tekstene ti overenskomsten med tieggsprotoko gjengis nedenfor: Overenskomst meom Norge og Damnark 0n fisket ved ØstGrønand. Regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Kongeriket Danmark er, ut fra ønsket om å øse de probemer som måtte oppstå for norske statsborgere etter utøpet av den norskdanske overenskomst av 9. jui 924 vedrørende ØstGrønand, bitt enige om føgende: ARTIKKEL. Norske statsborgere og fartøyer ska innti 0. jui 977 ha samme rettigheter som danske statsborgere og fartøyer med hensyn ti fiske i farvannene utenfor den de av Grønands østkyst som strekker seg fra Lindenovsfjord (60 27' n. br.) ti Nordostrundingen (8 n. br.). 2. I samsvar med det prinsipp som er anført i punkt vi, i den utstrekning dansk virksomhet i de nevnte farvann måtte bi gjort betinget av særig tiatese, sik tiatese bi meddet på tisvarende måte også for norsk virksomhet i det nevnte tidsrom. De nærmere retningsinjer for den administrative fremgangsmåte ved meddeesen av tiatesene fastsettes etter drøftese med vedkommende norske myndigheter. ARTIKKEL 2. Skue det vise seg at den ordning som er nevnt i artikke medfører påviseige skadevirkninger for fisket for befokningen bosatt i Grønand, kan ordningen bringes ti opphør før utøpet av det omhandede tidsrom, dog tidigst med virkning fra 0. jui Hvis den danske regjering ønsker å benytte seg av den i punkt nevnte adgang ti å bringe ordningen ti opphør, ska den underrette den norske regjering herom med minst ett års varse. 3. På anmodning av den norske regjering ska det deretter opptas forhandinger meom partene med henbikk på å øse de probemer som fremdees, og innti det i artikke, punkt, nevnte tidspunkt, måtte bestå for norske statsborgere som føge av utøpet av den norskdanske overenskomst av 9. jui 924 angående ØstGrønand. 4. Hvis disse forhandinger ikke fører ti enighet 574 innen seks måneder etter at den danske regjering har underrettet den norske regjering som nevnt i punkt 2, kan saken på begjæring av hver av partene foreegges for en nemnd bestående av to representanter fra. hver side samt en oppmann, som partene i mange av enighet i feesskap vi oppfordre den svenske regjering ti å utpeke. Nemnda kan, hvis en avgjørese ikke vi kunne foreigge innen utøpet av den i punkt 2 nevnte frist, og dersom det for øvrig måtte anses rimeig, treffe bestemmese om en midertidig utsettese av utøpsdatoen for den i artikke omhandede ordning, dog ikke utover det tidspunkt som er nevnt i punkt i samme artikke. Partene vi anerkjenne nemndas avgjøreser som bindende. ARTIKKEL 3 Etter nærmere drøftese meom vedkommende norske og danske myndigheter ska det på ett eer fere steder innenfor det i artikke nevnte område og det i artikke, jfr. artikke 2 nevnte tidsrom, kunne etaberes forsyningsbaser for norske fartøyer. ARTIKKEL 4. Denne overenskomst ska ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene ska utvekses i København. 2. Overenskomsten trer i kraft fra og med O. jui 967. Utferdiget i Oso den 20. apri 967 i to originaeksemparer på norsk og dansk, sik at hver tekst har samme gydighet. Tieggsprotow ti overenskonst nzeom Norge og Danm,ark om fisket ved ØstGrønand. I tisutning ti den i dag undertegnede overenskomst meom Norge og Danmark om fisket ved ØstGrønand, ønsker de to ands regjeringer å gi uttrykk for føgende: Partene er enige om det ønskeige i en undersøkese av muighetene for et samarbeid på grunnag av gjensidighet, også etter avtaetidens utøp, for å utvike fiskerinæringen i ØstGrønand, særig med sikte på å gagne befokningen bosatt i Grønand og dens næringsiv. Utferdiget i Oso den 20. apri 967 i to originaeksemparer på norsk og dansk, sik at hver tekst har samme gydighet. Beretning for 2. kvarta 967. Fra fiskeriinspektøren i Møre og Trøndeag, Reidar Dybos. Værforhodene var noe veksende med ti des mindre gode driftsforhod for enkete fiskerier, og siste uke i juni var det dårig driftsvær angs hee kysten. Sid og seifisket har for øvrig vært betydeig hindret av reguerende bestemmeser med påegg om fiskestopp fra sid og fiskesagsagene på grunn av everingsvanskeigheter fra fisker ti produsent. Det har også ti des vært vanskeige markedsforhod for produkter av sei, og dette reduserte i noen utstrek

11 ning interessen for tørrfisk og satfiskproduksjon av se. Seifisket med trå på Eggakanten har også i dette kvarta gitt gode fangster. Notfisket etter sei be den første tid noe varierende på grunn av at størresen ikke var tistrekkeig ti produksjon av tørrfisk og satfisk. Det er etter hvert brukbar størrese og gode fangster, sik at mottakskapasiteten be utistrekkeig, og fisket måtte innsties i fere perioder innti åssatte fangster var evert. Som evendefisk var det på grunn av størresen vanskeig å omsette sei i år. Bankfisket har gitt gode fangster, men forhodsvis få båter driver dette fiske som stier særig store fordringer ti mannskapenes innsats under fisket. Det har vært god etterspørse etter bankfisk av kurant størrese, men ti des vanskeige omsetningsforhod for småfaen fisk. De første båtene fra Grønandsfetene er kommet hjem med gode fangster. Det har vært vanskeige omsetningsforhod for satfisken fra fjerne farvann ti brukbare priser, og fere av Grønandsbåtene har sogt for evering i Esbjerg. Sidefisket. Det be tatt en de forfangstsid i kystområdet fra Rørvik ti Smøa først i kvartaet. En En overveiende! de av disse fangstene be evert ti bedre anvendese ti gode priser. Dessverre var disse forekomstene av forfangstsid ikke så store at det be noe angvarig fiske. Av småsid var det også små forekomster dette kvarta. Best var dette fiske på Mørekysten, men dessverre var det ikke tifredsstiende avtak ti hermetikk, og prisen på mager småsid ti oje og me gir ikke muighet for større utbytte av dette fiske. Bare mindre snurpenotbruk og andnotbruk detok i dette sidefiske på denne de av kysten, da de store snurpenotbruk fra distriktet detok i odde og sidefiske i NordNorge, eer i sid og makrefiske Nordsjøen og Skagerak. En betydeig de av den fiskefåten som detok i odde og sidefisket i Finnmark er hjemmehørende i Møre og Trøndeag. Ringnotfiske etter sid og makre i Nordsjøen be en tid i noen utstrekning værhindret, men det be også der gjort store fangster. Også på disse fetene detar mange bruk fra Møre og Trøndeag. Det var ikke norske sidefiskere i fangst på Isandsfetene ved kvartaets utgang. Sm,åhvafangsten har hatt uvanig dårige værforhod, og fangstkvantumet er betydeig mindre enn foregående år på denne årstid. H åbrannfangsten på Tampen og på bankene uten for kysten har gitt bra resutat. Også brugdefangsten er noe bedre enn foregående år. Rekefisket. Det er forhodsvis iten detakese i rekefisket i dette distrikt. De feste rekefiskere fra distriktet foretrekker rekefetene i NordNorge, der rekeforekomstene er betydeig bedre enn i Møre og Trøndeag. Det var i mai praktisk tat stopp i rekefisket, da enkete kjøpere nektet å betae de av Levendefiskaget fastsatte minstepriser. Det var vanskeige markedsforhod for reker i Engand, som er et viktig marked for norske reker, da det etter hvert er bitt konkurranse med reker fra andre and. Etter at det ved forhandinger be enighet om prisen, kom rekefisket i gang igjen. Det har for øvrig vært bra omsetning for reker, men enkete perioder med storfiske på steder i Nord Norge gjør det nødvendig å sende rekene ti andre distrikter. Norges Levendefiskag har anskaffet spesiee containere for sik sending av reker, og det gjør det muig å få rekene frem over betydeige distanser i god kvaitet. Reguering av fisket. Det er innkommet fornyet krav om forbud mot fiske med snurrevad i Vasfjorden i SørTrøndeag, og om fornyese av bestemmeser om forbud mot snurpenotfiske etter sid i Bjugnfjorden med nye grenseinjer. Det er også mottat henvendese om forbud mot bruk av snurrevad i Borgenfjorden i NordTrøndeag. Søhnad 0n statsstøtte ti fytting fra utvær. Det foreigger ti behanding en søknad om fytting fra en home utenfor Smøa ti Kristiansund. Et par av frafyttingsstedene, der det tidigere er gitt støtte ti fytting, er sogt som feriesteder, og Fiskeridepartementet har på visse vikår gitt samtykke ti sike sag. Andre saker: Etter anmodning fra Fiskeridirektoratet be det foretatt befaring ved Støandstrømmen for å vurdere behovet for brohøyde ved bygging av bro over strømmen. Det er mottat forskjeige henvendeser angående bygging av broer meom øyene i kystområdene der sjøverts kommunikasjoner innsties etter hvert som offentige kommunikasjoner overføres ti andeveis trafikk. Fere av disse øyområdene kommer i en meget vanskeig situasjon, og det er sterke krav fra de som bor i disse områdene om å få broforbindese ti de kommunikasjonssentra som nå utbygges. Både hensynet ti bedriftsmuighetene på disse øyene og hensynet ti sentraisert skoeutbygging stier sterke krav ti bedre forbindeser meom øyene. 575

12 Det er prisverdige titak gjort på enkete steder, men nye krav reiser seg etter hvert som rutebåttrafikken innskrenkes eer innsties i kystområdene. Ti uttaese vedkommende brohøyde foreå spørsmå i forbindese med bro fra Leka ti Madsøy, og uttaese be gitt etter konferanse med styret for NordTrøndeag Fiskarag. Et firma på Fjørtoft be av Fiskeridepartementet gitt tisagn om ån ti anskaffese av ismaskin. Fiskersamvirket. Fiskersamvirkeagene i distriktet har sendt inn regnskapsoppgaver for 966, men en av disse oppgavene er ikke ferdigbehandet. Driftsresutatet var etter forhodene tifredsstiende. Mausund Fiskarsamvirke har fått tisagn fra Statens Fiskarbank om tieggsån ti utbygging og modernisering av driftsbygninger og transportutstyr. Veidhomen Fiskersamvirkeag har paner om utbygging og modernisering av sine driftsbygninger. Etter anmodning fra styret for Ramsøy og Hepsøy fiskarag er det foretatt visse undersøkeser og drøfteser om muigheten for etabering av et fiskersamvirkeag på Ramsøya. Det be foreøpig ordnet med en privat kjøper på stedet, og spørsmået om muighet for etabering av fiskersamvirkeag er enda ikke karagt. Det er vesentig tørrfiskproduksjon av sei det er gode muigheter for på stedet, og disse produkter er det for tiden vanskeige omsetningsmuigheter for. Dette kan skape tvi om ønnsom drift under sike forhod. Men disse forhod vi sannsynigvis endre seg raskt, hvis det bir sutt på krigshandingene i Nigeria, som er det viktigste marked for norsk tørrfisk av sei. Sua fiskersamvirkeag, som har ordnet seg for fietproduksjon av sei, har anmodet om Fiskeridirektoratets bistand ti instruksjon av arbeidsfok og ti rasjonet oppegg av produksjonen, og en av direktoratets instruktører har foretatt sik instruksjon hos aget. Mottatt i jui. St.med. nr. 9. (96667). Om AS FNOTRO, Finnmark og NordTroms Fiskeindustri's virksomhet i 966. Forhandinger i Stortinget nr Sah nr. 5. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om avtae meom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarag om støttetitak for 576 fiskenæringen i tiden. juni mai 968 og om tieggsbevigning under kap. 076 (innst. S. nr. 24, jfr. St.prp. nr. 38). Sak nr. 6. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om statsgaranti for ån i Norges Bank ti tivirking og omsetning av fisk (innst. S. nr. 240, jfr. St.prp. nr. 37). Sak nr. 7. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om godkjenning av produksjonsavgift av hva og spermoje fastsatt i henhod ti ov om fangst av hva av 6. juni 939, 5 (innst. S. nr. 23, jfr. St. prp. nr. 9). Sak nr. 8. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om verksemda ti Statens Fiskarbank i rekneskapsåret 966 m. v. (innst. S. nr. 233, jfr. St.med. nr. 72). Bing D.Johansen Kjøeageret, Trondheim Etabert 930 Teefon Bing Johansen privat Pau Johansen» Te eg rams: «Bingjo» Bankers: A.s Forretningsbanken Export of a kinds of fresh fish end fiets. Cod, Haddock. Fresh and frozen Samon. Speciaity: Whaemeat, anima food. Fresh and frozen Haibut. Itaias innførse av enkete fiskevarer januarapri 967. Som utdrag av den offisiee utenrikshandesstatistikk gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av tørrfisk og «baccaht» (kippfisk og satfisk) i tiden januarapri 967: Januarapri 00 kg 000 Lire Tørrfisk tota Herav: Isand.... Norge.... «Baccaa» (kippfisk og satfisk) tota.. Herav: Frankrike... VestTyskand.. Norge.. Danmark... Fieter av torsk, satet, røket, tørket ink. av tørrfisk og baccaa tota ,

13 Juni Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk juni 967. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i juni 967 og i tiden januar/juni 967: ] anuarjjuni Juni sv.frs. tonn sv.frs. tonn Norge Danmark.... VestTyskand Frankrike.... Itaia Nederand.... Spania.... Tunisia..... Marokko Senega Kenya.. Libanon Taiwan Japan.. Canada USA.. 57, , , , ,0 42, , ,3 0, , , , ,3 2 29,4 260,0 56,5 04,7 263,0 0,9,6 0,8,4 0,02 0,06 5,2 0, tonn sv.frs. Januar/juni sv.frs. tonn 5,9 0, 33,7 3,0 0,05 0, Beg./Lux. Storbritannia.. Sverige Rep. SørAfrika.. ØstArabia Singapore.. Portuga.. Heas.... Etiopia.... Østerrike.. Agerie Argentina.. Ceyon Maaysia Tota , , Tota , , Dessuten kom det fra Norge i juni kg annen fisk og andre skadyr ti en verdi av sv.frs

14 Federa hjep ti kanadisk kippfiskindustri. I en notis i «Canadian Fisherman» (jui) oppyses det at det federae fiskeridepartements program for assistanse ti torskeprodusenter i Newfoundand og Labrador, med henbikk på bedring av kvaiteten av kippfisken, vi bi fortsatt i år på utvidet basis. Panen går ut på at et større område ska innbefattes. To båter eies sik at funksjonærer som ska arbeide på Labradorkysten skaffes opphod og transport. De ska yte teknisk assistanse ti samtige kategorier, som detar i satfisk/ kippfisk produksjon. Isands sidefiskerier. Fiskif j eag Isands oppyser teegrafisk, at sidefisket utenfor østkysten, ved Jan Mayen og i Nordsjøen i tiden. juni 5. august har gitt tonn fabrikksid, mens totautbyttet i fjor var tonn, hvorav tonn fabrikksid. I år er det dessuten i tiden. juni 5. august fisket 40 6 tonn sid ved Sydandet. Også denne er bitt evert fabrikkene. Uforandret pris for Syd og Vestandssid innti 30/ Overprisnevnden for fisk har etter møte den 28. f. m. kunngjort at prisen for industrisid fanget på Sør og Vestandet ska være uforandret is. kr. 0,82 pr. kg fra. august ti 30. september. Avgjøresen om uforandret pris be truffet av formannen i Overprisnevnden, etter at det be kart at segerne og kjøp erne ikke kunne komme ti enighet. Kjøperne vie ha en prisreduksjon på 5 øre pr. kg, mens segerne forangte en forhøyese på 7 øre pr. kg. Prisen gjeder for sid evert fra skipsside ti transportmidde (i and). For transport fra skipsside ti fabrikkenes oppagspass ska kjøperne betae 5 øre pr.kg. For sid som everes direkte fra fiskeskip ti transportskip, er prisen 22 øre avere pr. kg, dvs. is. kr. 0,60 pr. kg. Isands torskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiske ved utgangen av mai måned i at tonn i rund vekt, hvorav iset for eksport 4 97 tonn, evert ti frysing 80 6 tonn, ti hengning tonn, ti sating tonn, ti fabrikker 874 tonn og ti andre anvendeser 3 06 tom. Så vidt det kan sees var utbyttet på samme tid i fjor tonn, hvorav bant mmet hengt og satet tonn. Posk skipsbyggingsindustri. Iføge avisen «Zycie Warszawy» rangerte Poen på femtepass på isten over eksportører av skip i 966. De fire andene som å foran var Japan, Sverige, VestTyskand og Storbritannia. Av den samete poske tonnasje som be ferdigbygget i fjor gikk 74,5 OJo ti eksport, i første rekke ti Sovjetunionen, som kjøpte 30 skip på tisammen bruttotonn. Leveransene omfattet stykkgodsskip, tankskip, moderskip for fiskefartøyer og fabrikktråere. Sammeniknet med 965 steg eksporten av skip med ve 2 0/o. Det be i øpet av fjoråret også suttet kontrakter om fere nybygginger, såedes med Sovjetunionen, om evering av 63 skip på bruttotonn. Britiske redere har bestit tråere ved poske verft. Det er sju skip i ordre for norsk regning, av hvike fire ska everes i år. Fra Mexico er det også kommet ordrer på bygging av bukcarriers. Ti sutt oppyses det at posk skipsutstyr også har vunnet innpass i fere and. Bygging av fiskerianagg i Mexico. Av en kort avisnotis fremgår det at det meom det poske utenrikshandesfirma «CEKOP» og eksportkontoret «NAVIGA» på den ene side og den nasjonae mexikanske kooperative bank på den annen side er oppnådd enighet om oppførese av et fiskerianegg i Mazatan. Mer enn 400 fartøyer vi bi betjent her, heter det, i det vesentige sike som er engasjert i reke og tunafiskeriene. Ved anegget vi det år om annet bi tivirket tonn tuna, makre og sardiner. Fabrikasjonen av fiskeme ventes å igge på omkring tonn. Det vi dessuten bi nedfrosset tonn reke pr. år. Anegget ska etter panen stå ferdig i 970. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 5. august be det i hoandske havner andet 69 tønner fiskepakket satet nordsjøsid sammeniknet med I 27 tønner i samme uke i fjor. Siden fisket begynte har det vært andet tønner matjessid, tønner fusid, 7 54 tønner run ds atet sid = tisammen tønner. I fjor samtidig var det andet tønner. WISNESS & CO. LTD. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcasteonTyne" Teex: 532 Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager 578

15 RAPPORT OM FORSØKSFISKE ETTER REKER PÅ STREKNINGEN HOLMENGRÅSTAD JULIAUGUST 967 A V KAARE HALMØ Fiskeridirektoratets undersøkeser etter nye rekefeter utenfor kysten har pågått siden 954. Forsøkene har omfattet kyststrekningen fra Vardø ti Jæren. Det be i første omgang konsentrert om dyprennen meom bankene, særig utenfor de større fjordkompekser såsom Boknfjorden, Trondheimsfjorden, Vestfjorden og fjordene som munner ut mot Lopphavet, men man har etter hvert utvidet undersøkesene ti å omfatte hee nevnte kyststrektning, og forutsetningen er at man ska fortsette undersøkesene også utenfor de nære kystfarvann. Årets undersøkeser på Vestandet hadde b. a. ti hensikt å bringe på det rene om det fantes rekefeter i Norskerenna meom de kjente Hordaandsfetene og Stad. Ti forsøkene be engasjert m/k «Soei» H59F, skipper Mathias Dyrøy, Agerøy. Forsøkene tok ti 0. jui. Det føgende er et utdrag av Dyrøys rapporter. I begynnesen av uken hindret tung sjø operasjonene på havet. Man undersøkte Straumfjorden med ekkoodd, men bunnforhodene var dårige. V æret bedret seg og det be undersøkt et område utenfor Buandet. Fra 2 n. mi vest av Buandet be det oddet 95 favner tisyneatende sett bunn på kurs nord 4 n. mi. Herfra gikk man vest 4 n. mi og oddet sørover 4 n. mi med samme forhod. Satte tråen og tauet time på kurs nord, fangst noen få dypvannsreker. Det var en de sopp i tråen. Undersøkesene fortsatte med ekkoodding utenfor Ytterøyene. Uken jui. Fortsatte oppoddingen utenfor Ytterøyene, men måtte avbryte på grunn av dårig vær før man kunne gjøre tråforsøk. Mens man ventet på arbeidsvær på havet be det gjort et forsøk i Buefjorden, hvor et to timers tråtrekk ga kg reke. I midten av uken be det gjort en rekke tråforsøk fra V ti N av Buandet ti V ti N av Ytterøy. Når man kom på grunnere vann enn 70 favner rev man tråen, mens den gikk godt når den kom dypere enn 70 favner, men her be det ingen reker. Mot sutten av uken dårig vær og andigge med bø ting av tråer. Uken jui. Mandag undersøktes et område vest av Frøyen. Et ite område under indrebakken kan være brukbart, eers dårige bunnforhod. Det båste opp ti SV kuing, så man kom ikke ut før fredag. Det be fortsatt fra V ti N av Frøyen ti vest av Kråkenes. 25 n. mi vest av Kråkenes fant man et område med ovende bunnforhod og dybder på 020 favner. Man konsentrerte undersøkesene om dette område også ørdag. Uken 3. jui 5. august. I første de av uken fortsatte arbeidet på fetet vest av Kråkenes. Som det fremgår av kartet er her et område på ca. 8 X 8 n. mi med god bunn. Man fikk ikke reke på fetet. Fangsten besto av en de sjøkreps og båkviting. I sutten av uken arbeidet man sørover angs kysten ned mot Hordaandsfetene, men resutatet var negativt. I sin suttkommentar uttaer Dyrøy at når unntas ovennevnte fet er det små muigheter for rekefiske fra and utover ti ca. 20 n. mi av and på østsiden av Norskerenna meom Homengrå og Stad, eer med andre ord grunnere enn 80 favner. Når man kom ut i Norskerenna på dypere vann enn 80 favner var bunnen jevnere, men med nokså meget sam og dye, og hyppige forekomster av sopp. På strekningen fra vest av Ytterøyene ti vest av Vågsøy synes det å være brukbare forhod for småtråere med bobbinsenke, idet man hovedsakeig fikk små rifter i tråen, hviket skue tyde på små ujevnheter i bunnen. Dette område strekker seg fra 2misgrensen utover mot bunnen av Norskerenna. Konkusjon. Som det fremgår av ovenstående er det bare et begrenset område innenfor Norskerenna på strekningen HomengråStad, hvor det er brukbare bunnforhod for reketrå. Sev om det ikke var reke da forsøkene var gjort, bør det bemerkes at det ti andre årstider og under andre hydrografiske forhod kan være brukbare forekomster av reke. Erfaringene fra andre områder av kysten har vist dette. En vi derfor anbefae fiskerne at de når eiighet gis gjør prøvetrekk på fetet.

16 U' CIO o :n p :::J :s w,!n... :' P' c... OQ c (/)... "'... ~ 03 Fredrikstad... TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand... 3 Egersund Stavanger 35 Kopervik Bergen... :.. 39 Forø... 6 Måøy Åesund... 4 Mode Kristiansund... 5 Bodø Hammerfest Vardø Andre...!Uken I at... Frossen Frossen sid sid eers i at Stat. nr. Stat. nr Rund Rund Rundfrossen frossen frossen aks kveite makre ~ Stat. m.istat. m. Stat. m ~ 838 størje Eisk hyse eers ~~ S S Stat. nr. S Frossen Frossen Satet X Fersk Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 22. jui og uken som endte 22. jui 967. Tonn. Fersk Fo Fersk Fersk Fersk Forsk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre F=k F=k Fo"' Annen Fo skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid, yårsid eers i at TOLLSTEDER ' 24 ' Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. m.is"" m Oso Kristiansand Egersund O Stavanger Kopervik i 2 7 O 36 Haugesund Bergen ' Forø... 6 Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim O Bodø... O Svovær Tromsø... 7 O Hammerfest Varciø Andre O I at... f !22 I uken i MTIRK: Pi grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enke te tokteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. 36 Haugesund Trondheim Svovær Tromsø _ Rund Rund Rund. Annen Rund [ Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen frossen :froesen frossen rund frossen d. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbitmakre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet x 5x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. tat. nr. tat. nr. 030 tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr oso. o3ol J o3ol Z599' ' ;g ~ s6s Fro"~ Fro=n uer sid fiet fiet torskefiet fiet eers i at fisk i at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O = 20 I ! O

17 n 0 :: :' w ~ _", :"" p) c: OQ ;; o ~ U' co 03 Fredrikstad.... Stat. = Stat. = Smt. m. ~Middags, Smt. nr. Stat. nr. mt. nr. 604 St t Stat. m.,stat. nr. a m. nr a = Oso O Trondheim , Bodø Tromsø Vardø Andre ~ ~~ ~ ~~ tikk me me 25x4, 25x5 25x j2402) 569 ti men neske 25x7 føde 25x9 25x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Røykt Hum Seoje Sid Hai 'Høgvit. Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer Reker rå oje, tran ; bod. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers rå tran, oje tran tran S~nr.St~.~St~.m.s~2 S~o2Stat.~St~.m.Stat.~S~ 0 ;r stat.m.st~.=.s~o2"stat.ndt~= ~~~SmLnr.Stat.ndt~.m.Stat.ndtat.nr.StaL~ <i i , ; : oo ; xoo 20 ; 203 3oo , Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen I O S: 39 Forø Måøv Åesund Mode Kristiansund ~ Trondheim Bodø Svovær Tromsø ~ ~ X:d~~ : : : : : : : : : : : 06.4 i2 3 4s s 0 = = = = 3 22~ = 525 = 56 Hammerfest = = = ~~ Skad>"' Side Fi.k~ A=t c;c::... Z' berme me ever fiske ~"'... 25x3 25x2 Stat.=. Stat. nr. 605 StaL ottal m. StaL m, Tangog ~og~ Rå!eta rem e ut)enhg skinn (} = 5' 60 ' vårsid i at TOLLSTEDER x 9x2 9x3 9x4 9x5 9x6 9x7 9x8 20x 20x2 20x3 20x I at J uken Bank og jrafi.etc. Herme, Herme Annen Annen FW.~ F;.k i Spoia!. bd. b.. Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid i Meke berme fiske berme hav bem ustri i at og fwte brising småsid herme tikk herme tikk konserv. handet tran og ojer ' røykt tikk tikk TOLLSTEDER b.tr.avf x i 2~t 24 X 2Si~ tr.m.v., 205 Stat. nr. S Stat. nr. St t Smt J~~ ;~J 8 :~~~ g 9 ~ Kristiansand Egersund..., 33 Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... 6 Måøy Åesund Mode Kristiansund Svovær Hammerfest I at I I I 446! I uken

18 IFffKTIV TRANSPORT Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen everes fra everandørens ager ti den kommer inn på mottakerens ager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omastninger, har nærmeste anøp ti det endeige bestemmesessted og som kan demonstrere dette over et engre tidsrom byr den korteste effektive transporttid. Ved en sik nøktern vurdering viser det seg som oftest at asten kommer fortest frem med skip. Også på grunn av hurtig arbeidende kraner og utstrakt bruk av eektriske trucks, paer og kontainere varebehandingen ombord. TIL KONTINfNTf Ti Hamburg fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 2030 tonn. Ti Rotterdam fra Bergen ukentig ekspressrute (2 døgn). Kjøerom. Ti Rotterdam og Amsterdam fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 20 tonn. Ti Antwerpen fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 25 tonn. 0 skip i stadig fart direkte meom VestNorge og ae viktige knutepunkt på Kontinentet's nordkyst en meget effektiv transportdekning frem ti hjer~ tet av Kontinentet's eget ve utbygde kommunika~ sjonsnett. MED BERGENSKE