UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. NOVEMBER

2 Fiskeriversikt fr uken sm endte. nvember NOVEMBER ÅRGANG 5 A V N N H O L D E T D E TT E N R.: Side St rti ngstry<ksaker Sept.kt Verdi av utførse av fisk jan.sept g Fiskerivgivning ønnsmheten av fiskefartøyer ver 0 ft i Mengde g verdi av det nrske fisket i august 1967 g jan.aug g Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Rådstupass 1 O Bergen Teefn: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgir knt 69181, eer på bankgirknt 1515/8 g 1 98/8 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5, pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr. 5, pr. år. Øvrige utand kr. 1, pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 778 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Også i uken sm endte. nvember be det adskiig dårig vær med andiggedager både i nrd g sør. Spesiet hadde Finnmark dårig vær g ukepartiet be bare det have av fregående ukes. På Nrdmøre er det nå en de tigang både på trå g ntfanget sei. Bankfisket fra Sunnmøre g Sgn g Fjrdane innbefattet frhdsvis få andinger. kystfarvann på Vestandet be det tatt en de håfangster. Makrefisket med harp går mt sutten, g de fangster av makre sm i siste uke gikk ti bedre anvendeser var snurpefisk. Småsidfisket i NrdNrge frtsetter, men var mindre enn fregående uke. Det samme var tifee i Trøndeag g på Møre. Nrdsjøen km snurpefåten i kntakt med makre igjen g spesiet be ørdag en bra dag. Fisk m.v. utenm sid, brising g øyepå. Finnmark: Det var atskiig uvær g ukeutbyttet av fiskeriene nådde bare 10 tnn mt 06 tnn uken før. Det detk 5 båter, hvrav 0 tråere g 15 mtrfarkster med i at 70 mann, mens det uken før detk i at 7 båter med 655 mann. Med trå be det fisket 91,9 tnn, med garn g nt 6,5 tnn, med iner 1,7 tnn g med snøre, tnn. Det be andet 00 tnn trsk,,5 tnn hyse, 1,1 tnn sei, 0 tnn brsme,, tnn kveite, 9,8 tnn fyndre,, tnn steinbit, 6, tnn uer g, tnn båkveite. Leverutbyttet be på 8 h g av tran be det prdusert 9 h. Trms: Her be andingene i henhd ti ppgave fra Fiskeriinspektøren på 61 tnn mt 7 7 tnn uken før. De innbefattet 15,9 tnn trsk, 17, 7 tnn sei, 8,5 tnn brsme, 96, tnn hyse, 9,5 tnn kveite, 6,1 tnn uer, 66, tnn båkveite, 10,5 tnn ange g 19,7 tnn reke. Vesteråen: Andenes hadde bare hee g devis sjøværsdag med samet ukeutbytte på 60 tnn, hvrav 7, tnn sei på garn,,6 tnn trsk,, 7 tnn hyse,,8 tnn uer, 1, tnn brsme, 1, tnn kveite (garn) g itt uke m. m. Bø, Vesteråen, meder m ukeutbytte 5,5 tnn sei, sm be tatt på garn, med fangster ppti 5,5 tnn på nattstått bruk. SørHegeandSørTrøndeag: Her be det i uken sm endte 8. ktber andet 18 tnn fisk, hvrav 8 tnn trsk, 0 tnn sei, tnn yr, tnn ange, 5 tnn båange, 19 tnn brsme, tnn hyse, O tnn kveite, tnn uer, tnn rødspette g mindre sumper av andre fiskesrter. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trndheim 0 tnn evende trsk, ti Bergen F. G. nr. 5, 9. nvember 1967

3 fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. ;anuar. nvember Fiskesrt Mengde Anvendt ti Ising g frysing ' Herme Opp. Sating,Henging tikk maing Rund Fiet j tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Lddetrsk Annen trsk Hyse Sei Brsme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk 1 1 tnn tnn I at 11097j1 7j «pl 5/ / «pr. 6/1165/1196/15 116/7 06/6 0 / Lever 1691 h. Tran 1979 h, rgn 9 h, herav satet 1 h g fersk 17 h. Herav rtskjær av ddetrsk 196 tnn av annen trsk 19 tnn, g av sei 76 tnn g av hyse tnn. Tran 16 h. Rgn 17 h, herav satet 16 h, fersk 1 h. 5 Ti dyrefr. tnn, mens en båt be anagt fr Sør g Østandet med 18 tnn. Denne sset i Kristiansand 6. nvember g i Os 8. nvember. Bergen mttk dessuten fra Sgn g Fjrdane tnn evende småsei g fra Rgaand 7,5 tnn. Hrdaand hadde evendefiskutbytte innen fyket på tnn trsk g O tnn småsei g be dessuten tiført 5,5 tnn evende småsei fra Sgn g Fjrdane. Rgaand meder m evendefiskutbytte på 15 tnn Møre g Rmsda: Nrdmøre hadde i uken ti 8. ktber tigang på 5 tnn fisk, hvrav tnn trsk, 15 tnn sei, 19 tnn ange, 6 tnn brsme, tnn hyse, tnn uer, 11 tnn pigghå. I rapprtuken km det inn en bankbåt med 60 tnn brsme m. m. Av seifangster be det evert tnn fra tråere med ti 0 tnn, i at 00 tnn. Dessuten be det gjrt 8 ntfangster på ti 5 tnn, i at på 50 tnn småsei. Ntfisken går ti fietskjæring, tråseien ti henging g sating. Sunnmøre g Rmsda meder m uketigang på 1,7 tnn, hvrav 111 tnn trsk (devis mregnet fra satfisk), 11,5 tnn sei, 0,5 tnn yr, 1,5 tnn ange, 8 tnn båange, 8 tnn brsme, 9 tnn hyse, tnn kveite, 0, tnn gufyndre, 8,5 tnn hå g 0,5 tnn diverse fisk. F. G. nr. 5, 9. nvember 1967 Fisk brakt i and i Trms i tiden 1. januar. nvember Anvendt ti Fiskesrt Mg Ising g frysing Sa Hen Her Dyre Rund Fiet ting ging rkk fr tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Lange Brsme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Annen Reke I at... /118/7 190 /16 59/7 79 /9 985 / 56 1 «pr. 5/1166/7 1/7 617 / j1 56! 01 «pr. 6/1165)115/ / j1 68/109 1 Damptran 1889 h, ever 77 h. Rgn 168 h. Herav satet 15 h g fersk 151 h. Fjerne farvann: En kveitebåt kn1 fra Isand g Færøyane ti Åesund med 7 tnn frssen kveite g 6 tnn satfisk. Fisket ved VestGrønand, sm har utviket seg ne tregt, har i den siste tid vist friskere takter, medes det. Sgn g Fjrdane: Det medes m ukefangst på 71,6 tnn fisk, hvrav,1 tnn trsk, 0, tnn hyse, 16 tnn sei,,5 tnn yr,,9 tnn ange,, tnn brsme, 0,5 tnn kveite, 0,5 tnn fyndre, 0,1 tnn å, 0,5 tnn havå, 0, tnn skate, 5, tnn pigghå g tnn diverse fisk. I håpartiet inkuderes en fangst fra Shetand, fr øvrig kystfisk. Hrdaand: Innbefattet evendefisk be ukefangsten 185,5 tnn. Dødfiskpartiet innbefattet tnn sei g yr,,5 tnn trsk, tnn ange g brsme, tnn diverse fisk g 161 tnn pigghå. Dessuten hadde en tnn reke. Rgaand: Av vanige knsumfisksrter hadde en 15 tnn evende g 7 5 tnn død fisk. Ukens pigghåparti be på 150 tnn. Skagerakkysten: En hadde av vanige fiskesrter 50 tnn. Ti dansk kvase den siste i år be det evert 5 tnn å. 779

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NrdHegeand i tiden 1. januar8. ktber januar1. ktber tiden Fisk brakt i and i mrådet SørHegeandSørTrøndeag Uken ti 1/ I at pr. 1/ I at pr. Mengde tnn 116 Fersk Fryst tnn tnn Anvendt ti me ing ing Sat Heng Her tikk tnn tnn tnn / g s Iføge ppgaver fra Råfiskaget, Svvær. Opp ma ing tnn Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 1/10 57 tnn tørrfisk g 1 tnn satfisk, pr. 1/ tnn tørrfisk g 1 tnn satfisk Osfjrden: Fjrdfisk meder m bra fiske med ukefangst av 11 tnn fisk g evering ti kvase av 6,5 tnn å. Makrefisket: Det fregikk i uken ikke ne harpefiske, g det er muig at dette fiske er sutt fr i år. Imidertid be det evert 69 tnn snurpemakre ti bedre anvendeser. Spesiet i sutten av uken be det tatt fere gde snurpefangster av makre i sektr g (sørvest av Egersund) g ti me g jefabrikasjn be det i ukens øp anmedt h, sm bringer ttaeveransen av makre ti me pp i h. Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk 1,5 tnn kkte g 9, tnn rå, Skagerakfisk 5 g 6 tnn. Rgaand Fiskesasag meder m tnn reke, Hrdaand m tnn g Trms m 19,7 tnn. Av hummer hadde Sgn g Fjrdane 79 kg, Skagerakfisk 0,5 tnn g Fjrdfisk 0, tnn. Sgn g Fjrdane meder m 5 06 stk. krabbe. Sid, brising g øyepå. Feitsid g småsidfisket: I NrdNrge be det i uken fisket 6 56 h småsid g mussabanding. Uken før var fangsten h. Det be i Finnmark tatt 6 0 h, hvrav på Laksefjrd 000 h, Ata 6 0 h. Trms hadde h, nemig på Lyngen 8 00 h, Katfjrd 800 h g Lavangen h. I Nrdand be ukefangsten 0 1 h, hvrav i Oftenmrådet 50 h, Nrdfa h g Hegeandsmrådet 09 h. Fiskesrt Mengde Hen Ising g fry sing Anvendt ti Her ging Sating Fiskeme me g tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Lyr Lange Båange Brsme Hyse O Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit Skate g rkke. Håbrann 5 5 Pigghå.... O O Makrestørje.. Annen fisk 50 7 I at Is «9/ «0/ Is s6 1 I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever 101 h. Tran S h. Rgn 55 h. NrdTrøndeag hadde 85 h sid av størrese 1/19 stie pr. kg, sm be evert ti sating g frysing. BuhmsråsaStad: I Trøndeag be det fisket m ag h g i Rmsda 500 h av samete ukefangster på 111 h feitsid g 969 h småsid. Anvendesen var føgende: Ti sating 7 5 g 88 h, hermetikk 0 g 11 h, fabrikk 91 g 577 h, agn 101 g 171 h, ti innenandsbruk 10 h feitsid g ti fiskef6r 19 h småsid. Sør fr Stad har en i siste uke hatt en de fangster av små g str hermetikkvare i N rdfj rdmrådet (Seje g Fåfjrden) g str hermetikkvare gså ved Vines (Dasfjrd). Det medes m ukepptak av 601 h småsid, at ti hermetikk, g 1 h feitsid ti knsum. Fjrdsid: Det be fisket 6,6 tnn i Fjrdfisks g tnn i Skagerakfisks distrikt. At be sgt ti fersk knsum innenands. N rdsjøfisket: Spesiet be det fisket frhdsvis bra i sutten av uken i sektr g (sørvest av 780 F. G. nr. 5, 9. nvember 1967

5 fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden 1. januar 8. ktber Anvendt ti Fiskesrt Mengde Ising J Sa Hen1 HerFiskeme g fry, me g sing 1 ting ging tikk dyrefr Skrei a 910 Annen trsk Sei Lyr Lange Båange Brsme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate g rkke Håbrann..... Pigghå Makre<>tørje.. Annen fisk Hummer Krabbe I at Herav: Nrdmøre... ' 0165 Sunnmøre g Rmsda I at 9/ (( 0/ tnn tnn tnn tnn tnn tnn , Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 107 h. Damptran 101 h. Rgn 1807 h herav satet 577 h, fersk 10 h. Herav 85 tnn satfisk ::>: 169 tnn råfisk. 5 Herav 66 tnn satfisk::>: 1109 tnn råfisk. Egersund). Fangstene best av makre, hvrav det ti me g je be andet h. Av sid be det andet bare 5 h, hvrav ti sating 96 h. Brising: Nrd fr Stad be det i uken tatt 6 h (10 skjepper) ti hermetikk. Sør fr Stad har en hatt itt brisingfiske i Hardanger. Ukepptaket ppgis å ha utgjrt 5 81 skjepper, hvrav 700 skjepper ti ansjs, 816 skjepper ti hermetikk g 15 skjepper ti me g je. Øyepc: I distriktet BuhmsråsaStad be det fisket g evert ti me 65 h. Sør fr Stad var uke F. G. nr. 5, 9. nvember 1967 fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden 1. januar 8. ktber Fiskesrt I at Av dette ti Ising g. heng her pp. satm.. frysmg g mg met!kk mamg tnn tnn tnn tnn tnn Trsk Sei Lyr Lange Brsme Hyse Uer... Kveite... Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å Havå Hummer Krabbe Annenfisk I at «pr. 9/1066\ «pr. 0/ Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Lever 118 h. Rgn 58 h. Herav 06 tnn satfisk ::>: 697 tnn råfisk. Herav tnn satfisk ::>: 7 tnn råfisk. tnn fangsten 66 h, hvrav 1 7 h ti dyre g fiskefr, 119 h ti me. Summary. The weather cnditins were variabe as in the week ending Nvember th. Finnnwrk rejjrt f severa strmy days and andings ny f 110 tns f wet fish cmpared with 06 tns in the week ending Octber 8th. In Trms the andings anwunted t 61 cmpared with 77 tns. Nrdmøre has had an imprvement in the fishing fr saithe with traw and purse seine nets. The saithe catches amunted t abut 550 tns (whe fish). A sma number g ngine catches was anded in the Sunnmøre and Sgn g Fjrdane districts. Same 00 tns f dgfish were anded in Hrdaand and Rgaand. Abut hectitres f fat herring and sma herring were anded. In the Nrth Sea ff Egersund the putse seine feet was engaged in nwckere fishing and had gd catches in the end f the week. They amunted t hectitres. 781

6 Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre uken 0/10/11 g pr. / Henne Dyre g Me g Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Eksprt Innen. Knsum Agn S a tng. tikk fiskef6r je Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkntret (Grense Jakbsev Buhmsråsa) Feitsid Småsid I 505 Ldde Øyepå 'fbis... I at sss sa Feitsidfiskernes Sagsag, Trndheimskntret. (BuhmsråsaStad) Nrdsjøsid Feitsid = Småsid Øyepå Tbis I at... / Iss 11! Nregs Sidesasag (Sør fr Stad) Nrdsjøsid Feitsid Småsid Øyepå Tbis I at J ass s I at: Nrdsjøsid... 5\s 57 9s 718 a Feitsid... 6, ' Småsid Vintersid Isandssid Fjrdsid ! Sid i at...,»» pr. 5/ Ldde = = = = = = Øyepå Tbis > 1 tp;.'5;'i't , = 11 = 11 = = = Brising, skjepper , )) pr. 5/ Makre, tnn a ' )) pr. 8/ Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. Herav 6 85 h tij røking. Pr. 8/10. 'Herav ti røking 80 h tønner. Mttatt i sept.kt Strtingsprpsisjn nr.. (196768). Statsbudsjettet fr budsjetterminen Strtingsprpsisjn nr.. (196768). Fr budsjetterminen 1968, Fiskeridepartementet. 78 Strtingsmeding nr.. (196768). Om nasjnabudsjettet Strtingsprpsisjn nr. 1. (196768). Om tieggsbevigninger ti anskaffese av frysefrmer av auminium m. v. ved Statens Fryseri, Åesund. F. G. nr. 5, 9. nvember 1967

7 Makrefisket. 1 Anvendese i tiden I at I at 1/108/10 8/10 pr. 9/10 tnn tnn tnn Fe'sk innenands Fersk eksprt Frysing, rund Frysing. fieært Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre g fiskef6r Røking Diverse Me g je I at Etter ppgaver fra Nrges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. Frbud mt bruk av snurpent i NrdTrøndeag. I medhd av i v av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g 7 i v av 5. juni 197 m sid g brisingfiskeriene g kngeig resusjn av 17. januar 196 har Fiskeridepartementet den 7. ktber 1967 bestemt: Det er frbudt å nytte sidsnurpent: I N amsenfjrden, NrdTrøndeag: I. Ganesviken, N rdråsa g Sørråsa, Namss kmmune, innenfr rette injer trukket fra Gåsnesdden (N. hr. 6 1,' O. g. I 0 8,') i rett inje ver Levra ykt ti NV pynt av Strø (N. hr. 6,' O. g. I 0 9,1'). Herfra i rett inje ti jernsøyen på østsiden av Språtasundet (N. hr. 6,7' O. g. 11 9,7').. Bunnen av Lyngenfjrden, Namdaseid kmmune, innenfr en rett inje fra Skarvikdden (N. hr. 6 1,' O. g ,7') ti Verveneset (N. hr. 6 1,6' O. g. I 0 16,').. Bunnen av Atebtten innenfr en rett inje fra Lennaviken (N. hr. 6,9' O. g. I 0 1,9') ti Ate (N. hr. 6 5,' O. g. I 0 1,8').. Brakstadvågen, Fsnes kmmune, innenfr en rett inje fra Havsdden (N. hr. 6 9, 7' O.g. I 0 09,9') rettvisende nrd ti en hme på N. hr. 6 0' 0. g. I 0 09,9'. 5. Bunnen av Sandvikvågen, Fsnes kmmune, innenfr en rett inje fra et punkt på sydsiden av vågen N. hr. 6 9,1' O.g ,' i rettvisende nrd ti N. hr. 6 9,' O. g. I 0 11,'. F. G. nr. 5, 9. nvember 1967 Verdi av utførse av fisk g fiskeprdukter, hvafangstprdukter g prdukter av sefangst. Fisk g fiskeprdukter: Fersk, frssen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr g bøtdyr Rå sidje Tran Raffinert g anneredes bearbeidd sjødyrje.... Hermetikk g havknserver av Sept. J an.sept. J an.sept kr kr kr. 57 fisk, krepsdyr g bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyr g bøtdyr Tangme Andre fiskeprdukter _9_8 Hvafangstprdukter: 1 0_6_9 1 8_1_ I at Hva g kbbekjøtt Rå hvaje Rå sperm g bttenseje Degras Herdet fett Kjøttme Andre hvafangstprdukter Sefangstprdukter: I at Rå seje Rå g tiberedte pesskinn av se, kbbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprdukter I at I Det er frbudt å bruke snurpent:. I Brgen/jrden g i mrådet utenfr strømmen i NrdTrøndeag fyke innenfr en rett inje fra HøsthmenK vamshmen.. P å T randsundet med miggende mråder i NrdTrøndeag i tiden. mars 15. apri innenfr en inje fra HundhammerddenFaerøy, østre dden av Øksingan g fra Øksingan NV pynt ti Rparneset. I Disse bestemmeser trer i kraft 1. desember 1967 g gjeder ti 1. desember Frbud mt snurpentfiske i Bjugn/jrden, SørTrøndeag fyke. I medhd av 7 i v av 5. juni 197 m sidg brisingfiskeriene g kngeig resusjn av 17. januar 196 har Fiskeridepartementet den 6. ktber 1967 bestemt: I Det er frbudt å bruke sidsnurpent i Bjugnfjrden i SørTrøndeag innenfr en inje trukket fra Vikan ti B jugnhmen g derfra ver Kamaskjæret ti ykten på Nrvik. I Denne bestemmese trer i kraft. januar 1968 g gjeder ti 1. desember

8 Lkae regueringer av fisket i SørTrøndeag. Frbud mt ysing. Fiskeridepartenzentets bestem,mese av 9. apri I medhd av g 7 i Lv av 5. juni 197 m sid g brisingfiskeriene g i Lv av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g kngeig resusjn av 17. januar 196 har Fiskeridepartementet den 6. ktber 1967 bestemt: I I Fiskeridepartementets bestemmese av 9. apri 1966 vedrørende kae regueringer av fisket i NrdTrøndeag, SørTrøndeag, Møre g Rmsda g Sgn g Fjrdane gjøres disse endringer: I, punkt 1, under SørTrøndeag ska yde: Verrafjrden. Innenfr en inje trukket tvers ver fjrden fra Grindviktangen på Løvnes ved østre side av fjrden ti Muen på vestre side av fjrden. I, punkt 15, under SørTrøndeag ska yde: msterfjrden. Innenfr en inje trukket mem Rørnes (Rønnes) g Gubrandsvik. Denne bestemmese trer i kraft straks. Fisket i Engand g Waes jan.jui I Iandbrakte mengder fisk i tnn (ikke n"iedtatt sid, makre g skadyr): I at..,..... Av dette tatt i: Barentshavet BjØrnØya g Spitsbergen.. Nrskekysten Isandske farvann Trsk i at i disse farvann Jui Januarjui Fisket i Engand g Waes august PRIVATBANKEN A/s AALESUND TELEFON 11 TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 8 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN g SPJELKAVIK Iandbrakte mengder fisk i tnn (ikke medtatt sid, makre g skadyr): August Januaraugust I at Av dette tatt i: Barentshavet Bjørnøya g Spitsbergen Nrskekysten Isandske farvann Trsk i at i dissefarvann Afs Høvik & Øien Trndheim Omsetning av ae typer satet sid, satsidfiet, aks, hundetørrfisk g utfisk Sa/timprt EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER Tef.: 075/ Teegr.adr. «Arne» takt diesemtrer fr havfiskefartøy av ae sag. Yteser fra ca HK. Leveres med vriprpeustyr av annerkjent fabrikat. Kan everes med utstyr fr drift på TUNGOLJE. Be m tibud r... "... yjt.i:laejv jr.> Pstb. 656 OSLO 1 Tf Nrges edste spesiafrretning i mtrbransjen 78 F. G. nr. 5, 9. nvember 1967

9 Isands eksprt av fis<eprduk Tnn Tnn Tnn Tnn ter ti de enkete and i tiden /11/ Irand ØstTyskand ØstTyskand.. Færøyane Tnn Tnn Strbritannia Svjet Kyprs Nrge.... KijJ jjfisk: Pen.. 68 Rhdesia Tta Egypt Svjet Brasi Sveits.. 5 Strbritannia.. 0 Satet sid: Itaia Sideme: Tta Panama Tta USA 10 VestTyskand Begia Strbritannia.. Venezuea.. Strbritannia Danmark USA.... Danmark Nederand Begia.. Finand Nrge.... Puert Ric Heas Sverige Prtuga.. Irand Israe.. 60 Pen Pen Satfisk, utivirket: Sverige Rmania 71 Tta Tsjekksvakia...5 Svjet Strbritannia VestTysdand Sveits.. 5 Danmark Ungarn Tspekksvakia.. Heas ØstTyskand.. 7 VestTyskand Itaia Itaia VestTyskand 9 55 Spania Begia.. 90 Frankrike Rundfrssen fisk: Spania Ned erand Tta USA Begia USA 5 Jugsavia Nrge Prtuga T rsketran: Tta Tørrfisk: Danmark Tta Fiippinene 6 Strbritannia.. Nrge Heas.. Rmania Strbritannia Frankrike.. Sveits.. Sverige Austraia Danmark.. 8 Itaia Pen.. 98 Kamerun.. 5 Sverige Nigeria USA Austraia.. Finand Begia.. Sveits.. 6 Itaia O Nederand Kyprs.. 5 Japan Svjet VestTyskand Færøyane.. Tsjekksvakia Jugsavia 16 Andre and.. 6 Canada Brasi Uerme: Sverige SørAfrika Sverige 0 50 Iset fisk: Austraia Tta Strbritannia Strbritannia Fiskehermetikk: Tta Danmark VestTyskand 7 VestTyskand Sidje: Tta Tta USA Frssen fiskefiet: Danmark Strbritannia Tta Nederand Danmark.. USA Begia Finand Strbritannia.. 77 Sverige Frankrike Begia.. VestTyskand Sverige.... Frankrike ØstTyskand.. 01 Ramania.. 1 Itaia Strbritannia Svjet Austraia.. Frankrike Tsjekksvakia Danmark.... Pen VestTysdand 6 Svjet Canada Begia.. Tsjekksvakia Nrge Heas.. VestTyskand Japan.... Nederand.... Iset sid: Libann.. Rhdesia.... Tta Prtuga.. Rmania VestTyskand 97 Spania Frsset fiskeavfa: Tta Frssensid: Danmark.. 7 Tta Nrge.. 15 USA.... Strbritannia.. 09 Ungarn Sverige 6 75 Strbritannia Dansk fiske i september måned. Finand 01 Begia Frankrike Fiskeme: Israe Den ffisiee danske fiskeri beretning Tta Pen ppyser at driftsfrhdene verveiende Danmark.. 75,56 Rmania var gde i september. andingene i dan Finand Nederand Sverige Tsjekksvakia VestTyskand 1 8 VestTyskand 6 7 ske havner utgjrde tnn mt tnn. i august. Av det ttae F. G. nr. 5, 9. nvember

10 kvantum be 000 tnn sgt ti knsum, hviket er 000 tnn mer enn i september i fjr, men 000 tnn mindre enn i august i år. Av fatfisk be det andet tnn, hvrav 5 00 tnn rødspette, 0 tnn skrubbe g resten sandfyndre. På grunn av større utbytte av rødspette å den samete tigang på fatfisk 700 tnn høyere enn i september i fjr. Av rødspetten be 500 tnn tatt i Nrdsjøen. Trskefisket utbrakte tnn, sm er 800 tnn mer enn i september i fjr. Det be tatt 000 tnn i Nrdsjøen. Esbjerg hadde tigang på 800 tnn fisket med trå g snurrevad 5 ti 150 sjømi sydvest g nrdvest av Grådyb Barre. Tybrøn hadde 00 tnn fra fangstpasser 5070 sjømi nrd av havnen samt fra kystmrådene. Utbyttet av trsk i Østersjøen be 700 tnn, i Kattegat g Bethavet 60 g 60 tnn. Det be andet tnn sid, sm er tnn mer enn i september i fjr, men tnn mindre enn i august i år. Ca. 75 / av sidefangsten be anvendt i f6rmeindustrien. Det be fisket tnn i Nrdsjøen g Skagerak med nenunde ik frdeing. Kattegat g Bethavet ga 800 g 00 tnn. Den østige Østersjø ga 800 tnn. Skagen, Hirtshas g Esbjerg hadde sidetigang på henhdsvis 000, g tnn. Utbyttet av makre utgjrde 00 tnn, sm er 00 tnn mer enn i september i fjr. Det be fisket 000 tnn brising, sm hvedsakeig be anvendt ti f6r. Utfr Jyands vestkyst be det tatt 00 tnn tunge. Fra Nrdsjøen g Skagerak be det andet tnn øyepå, hvrav 000 tnn i Esbjerg. Laksefisket i Østersjøen be drevet med garn g hvedsakeig i farvannet ved Gtand g Gtska Sandøen. Detakesen var betydeig g fangstutbyttet på 160 tnn mt 10 tnn i fjr karakteriseres sm tifredsstiende. Av krepsdyr be det fisket 700 tnn, hvrav 0 tnn dypvannsreke, 5 tnn sjøkreps, resten vanige reke g hummer tisammen dbbet så meget sm i september i fjr. Dypvannsrekene be hvedsakeig tatt på Fadengrund. Limfjrden g på Bethavet be det tatt 100 tnn skje. De gjennmsnittige førstehåndspriser i danske øre pr. kg be fr de viktigste srter føgende (septemberprisene i fjr i parentes): Levende rødspette 177 (0.) øre, søyd rødspette 150 (6) øre, sandfyndre 9 (167) øre, piggvar 77 (75) 786 øre, tunge 686 (8) øre, trsk (rund) 90 (10) øre, hyse 110 (17) øre, sei 119 (150) øre, steinbit 17 (1) øre, aks 01 (1 9) øre, knsumsid 70 (87) øre, f6rfisk 19 (6) øre. Japan setter igang undersøkeser av tunfiskfrekmstene i det østige Atanterhav. En meding fra US Bureau f Cmmercia Fisheries med kide i «Suisan Keiza Shimbun» av 18. september går ut på at den japanske regjering har gitt fiskeriskeskipet «Shin Miyagi Maru» på 16 brutttnn i ppgave i øpet av et år å freta en undersøkese av tunfiskfrekmstene i Atanterhavet. Tktet begynner i nvember g hensikten er å ppnå bedre kjennskap ti de faktiske frhd med hensyn ti tunfiskfrekmstene. Det ventes at tktet vi styrke Japans ederstiing innen Internatina Cnventin fr the Cnservatin f Atantic Tunas, sm ventes å tre i kraft i nær fremtid. Det mtate fartøy seite fra Japan i ktber direkte ti Cape Twn. Derfra vi fartøyet begynne å undersøke ekvatriae Atantiske farvann utfr Afrika, idet mrådet sør fr eevatr fra 5 ti 0 sørig bredde undersøkes i 1967 g mrådet nrd fr ekvatr fra 0 ti 5 nrdig bredde undersøkes i Fartøyet er utstyrt med de mest mderne instrumenter ti saming av seangrafiske g bigiske data vedrørende tunfisk. Det handske sidefiske. I uken sm endte 8. ktber be det i handske havner andet 5 00 tønner satet fiskepakket nrdsjøsid mt 6 tønner i mtsvarende uke i fjr. Siden fiskets begynnese i vår har andingene utgjrt 8 55 tønner matjessid, tønner fusid, 7 15 tønner rundsatet vare 17 tønner tmsid = tisammen 8 00 tønner, sammeniknet med tønner i fjr. Isands trskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjrde utbyttet av Isands trskefiskerier ved utgangen av jui i at 57 tnn fisk (rund vekt) sammeniknet med tnn i fjr samtidig. Anvendesen var føgende: Iset fr eksprt tnn (i fjr ), fietert ( ) tnn, hengt 5 8 (9 89) tnn, satet 59 0 (7 0) tnn, hermetisert 7 () tnn, ti fabrikker 600 ( 51) tnn, ti andre anvendeser 51 (6 51) tnn. Vesttysk fiske ruster pp. Det er «Svensk Fiskhande» nr. 10, sm benytter seg av denne verskrift i en artikke, hvr det skrives: Den vesttyske fiskefåte har i de senere år vært utbygget temmeig kraftig. Nå rår en ver ikke mindre enn 57 mderne frysetråere m brd i hvike fangsten fryses g fieteres umiddebart. Den ttae fietprduksjn pr. år igger nå ved ca tnn, eer rundt regnet 000 tnn pr. båt g år. Måsettingen i frbindese med fåtens utbygning er at VestTyskand ska kunne frsyne hee EECmrådet med sin fangst. De tskranker, sm fantes mem EECandene, er sm bekjent etterhvert bitt fjernet g føgeig har VestTyskand gde muigheter etterhvert ti å sege på sine betingeser innenfr EEC. Dette faktum utgjør et avrig mement eksmepevis fr de nrdiske ands muigheter ti å arbeide seg inn på det kntinentae marked. Det tør være vanskeig sev m vi kmmer med i EECfeeskapet, nesten umuig m eksempevis Sverige ikke bir tisuttet sm fuverdig medem. Avbruddet i sandsfisket skaper vansker fr svensk satsidhande. Endeig i sesngens eevte time er isandsiden kmmet nærmere and g det er bitt bedre fart i satingen, men ysningen kmmer fr sent ti å hindre ne sm betenkeig minner m katastrfe, sier Bengt Wastrm, Gtebrg ti «Svensk Fiskhande» (nr. 10). Vi våger ikke nå å kakuere med å få frhåndsavtate partier. Og satingen hitti fresår på ingen måte ti å dekke den stre etterspørse på satsid g knservessid fra Isand. Mangesituasjnen er verhengende, g så ve satsidhandeen sm knservesindustrien gjør at hva den frmår fr å kmpensere seg på annet hd. Hva satsid angår, har en sm erstatning satet svenskfanget fadensid i betydeig større mfang enn eers de senere år, men det bir aikeve bare sm en dråpe i havet. Det ttae behv fr sat g knservessid dreier seg m 00 a tønner, g av denne kvantitet var i skrivende stund bare tønner sikret. En vis kmpensasjn har en fått i sid fra Nrge. Det er gså utsikter ti sid fra Færøyane. En vekmmen frsterkning fikk en gjennm 50 tnn sid, sm be evert i Gøtebrg fra svjettisk transprtf artøy «<van Shishkin». F. G. nr. 5, 9. nvember 1967

11 Meding fra Fiskeridirektratet. Kntret fr øknmiske undersøkeser g statistikk. Innedning. LØNNSOMHETEN AV FISKEFARTØYER Med dette egges fram resutater fra ønnsmhetsundersøkesen fr fiskefartøyer ver 0 ft fr driftsåret Frrige meding be ffentiggjrt i artiker i «Fiskets Gang» nr. 8, 9 g De tre artikene er gså utgitt sm særtrykk. Undersøkesen har vært fretatt årig i Fiskeridirektratet fra g med I denne meding er det gjrt en frandring fra tidigere år, idet tabeen sm ga statusversikt ikke er tatt med. Hvedårsaken ti dette er at en denne gang har hatt fr mangefue data å bygge på. Regnskapsmateriaet. Årsresutatene fra de fem siste undersøkesesår bygger på regnskaper fra bare såkate heårsdrevne fartøyer. Disse er avgrenset sik at en har betraktet et fartøy sm heårsdrevet dersm det har detatt i fiske g fraktfart en eer fere dager i hver av minst ni av årets måneder. Sm det framgår av tabe har en fr regnskapsåret 1965 fått kmpette regnskapsppgaver fra i at 57 fartøyer med heårsdrift. Av disse var itt under Utvag: OVER 0 FOT I 1965 ARSRESULTATER Undersøkesen bygger sm tidigere på sesngregnskaper g årsregnskaper hentet inn gjennm Statens Fiskarbank. Låntakere i Statens Fiskerbank sm har fartøyer større enn 0 ft er påagt å sende inn ti banken sike regnskapsppgaver fr fartøyets drift. Undersøkesen mfatter ikke strtråere, dvs. tråfartøyer ver 00 BRT. Denne tnnasjegrensen svarer ti ca. 15 ft. Småtråerne er derimt representert i undersøkesen. Fr strtråerne fretas det en særskit årig undersøkese. Resutatene av denne ffentiggjøres hvert år i en egen meding i «Fiskets Gang». havparten fra NrdNrge (de tre nrdigste fykene) g de øvrige fra SørNrge. Fartøyene i undersøkesen utgjør 1 prsent av ae registrerte fiskefartøyer ver 0 ft. En vesentig de av fiskefåten er imidertid ikke i drift på heårsbasis. Fr 1965 kjenner en ikke det nøyaktige frhd, men med utgangspunkt i fiskeriteingen fr 1960 regner en ansagsvis med at bare m ag havparten av fartøyene ver 0 ft har hatt en driftstid sm svarer nenunde ti det krav sm en i undersøkesen har stit fr heårsdrift (ca. 0 uker eer Tabe. ANTALL FARTØYER I UTVALG OG MASSE REPRESENTASJONSPROSENTER. Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Fartøyenes engde i ft Ae g 9,9 59,9 69,9 79,9 89,9 99,9 109,9 119,9 19,9 ver SørNrge, ant. fartøyer NrdNrge, ant. fartøyer... ' Kysten 1 at, ant. fartøyer Masse: SørNrge, ant. fartøyer NrdNrge, ant. fartøyer Kysten i at, ant. fartøyer Utvag i pst. av masse : : SørNrge, pst ' NrdNrge, pst Kysten i at, pst F. G. nr. 5, 9. nvember

12 Tabe. FARTØYENES PROSENTVISE ALDERSFORDELING I UTVALG OG MASSE Fartøyenes pprinneige bygge år : 09,9 ft 5059,9 ft Fartøyer i størresen 6079,9 ft 8099,9 ft 00 ft g ver Utvag Masse Utvag Masse Utvag Masse Utvag Masse Utvag Masse Uppgitt... Før Sum mer). Gjennmsnittig regner en derfr 1ned at undersøkesen mfatter ca. 5 prsent av ae fartøyer ver 0 ft sm detk i fiske på heårsbasis i Fr nrdnrske fartøyer i størresesgruppe VI (10 ft g ver) har en fr få regnskaper ti at denne gruppen kunne bi representert i undersøkesen. Derimt er de nrdnrske fartøyene reativt sterkest representert i de øvrige størresesgruppene. Sm det vi ha framgått, er det utvaget en pererer med i undersøkesen ikke trukket tifedig bant ae nrske heårsdrevne fiskefartøyer. Fr det første er undersøkesen begrenset ti fartøyer med ån i Statens Fiskarbank. Dermed uteukkes fr eksempe edre fartøyer sm tidigere har hatt ån i Statens Fiskarbank g betat ånet tibake. Dette medfører bant annet at fartøyene i utvaget vi være gjennmgående nyere enn fartøyene i hee fiskefåten under ett (massen), sev m nye fartøyer er representert gså bant dem sm ikke er finansiert gjennm Fiskarbanken. (Se tabe ). Fr det annet har en bant fartøyer med ån i Statens Fiskarbank vært henvist ti å ta med bare de sm det er kmmet inn regnskaper fr i kmpett stand. En regner ikke med at dette fører med seg vesentige avvik med hensyn ti driftsresutat, ønnsmhet etc. Knkusjnen bir at nye fartøyer er frhdsvis verrepresentert i utvaget. En må derfr gå ut fra at den tekniske standard er høyere fr fartøyer i utvaget enn fr heårsdrevne fartøyer i at, ne sm skue så ut i bedre driftsresutater fr fartøyene i utvaget. Fartøyenes virksmhet. I tabe er det gitt en de ta sm viser den virksmhet fartøyene har drevet. I de enkete fartøygrupper er fartøyenes inntekt av det enkete fiske regnet i prsent av deres samete driftsinntekt. På samme måte er anta mannsukeverk utført på det enkete fiske ppgitt i prsent av de samete ukeverksta fr året. Sammenhder en inntektsandeen g ukeverksandeen fr de uike fiskerier, kan en få et freøpig jnntrykk av hvike virksmheter sm ga betingeser fr gunstige eer ugunstige driftsresutater. Under hvedavsnittet «Sesngresutater» i denne meding er det gitt mer utførige ønnsmhetsresutater fr en rekke uike fiskerier. Fartøyenes virksmhet er gså beyst i tabe, sm viser hvrdan fangstverdien i de enkete fartøygrupper frdeer seg på uike hvedgrupper av fiskerier. Fartøyenes virksmhet er bant annet sterkt avhengig av fartøystørresen g hvr på kysten fartøyet hører hjemme. Dette går tydeig fram når en ser på den betydning sidefiskeriene har fr driften av fartøyene. Det viser seg sm i tidigere år at sidefiskeriene var av vesentig større betydning fr fartøyene ver 80 ft enn fr de under denne grense. Både fr sør g nrdnrske fartøyer var sidefiske i Skagerak/Nrdsjøen g vintersidfiske de betydeigste sidefiskerier. Feit g småsidfisket hadde iten eer ingen betydning fr sørnrske fartøyer, mens det frtsatt var viktig fr de nrdnrske. Isandssidfisket, sm i de siste årene har vist sterk tibakegang, hadde i 1965 så gdt sm ingen øknmisk betydning fr fartøyene i undersøkesen. Lddefisket hadde fr de nrdnrske fartøyene større betydning enn året før. Linefiske i fjerne farvann var frtsatt viktig fr større sørnrske fartøyer. Fr de nrdnrske var kystbankfiske av str betydning. Fr sørnrske fartøyer under 80 ft bidr tråfiske (reke, side g fisketråing) med en frhdsvis str ande av den ttae driftsinntekt. I størresesgruppen 060 ft i SørNrge var såedes reketråing det dminerende fiske. I gruppen 6080 ft 788 F. G. nr. 5, 9. nvember 1967

13 :n 0 ::s :s.a:.. Y ::s < (D C"" (D... ""'' C'......a Fiskerier 09,9 ft,..!:...,..!: (]..) ;: Ant....,,..!:..., (]..) >=1... >=1 (]..) 18 Vintersidfiske Fiske i Skagerak/Nrdsjøen {}59,9 ft Gr. I 6079,9 ft Gr. IV 8099,9 ft ft ver 09,9 ft 5059,9 ft 6079,9 ft Gr. IV 8099,9 ft Gr. V ,9 <I >=1 (]..) <I >=1 <I >=1 <I >=1 <I >=1 (]..) <I >=1 <I >=1 <I >=1 <I >=1 <I >=1 Feit g småsidfiske Sidetråing.... Brisingfiske _, _, 61 1 _, _, Vinterf. i Finnmark Lftfiske garn, ine, juksa.... Annet skreifiske.... Vårtrskefiske i Finnmark, garn, ine, juksa.. Seifiske.... Snurrevadfiske.... Fisketråing.... Bankfiske.... Pigghåfiske Håbrannfiske Makrefiske _, Reketråing =t , Annen virksmhet O _, _, _, ' _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _,_, _, _, _, _, 9 5 _, _, _, _, ' !1 = = = = = = = = = = 1 = = ft _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, 6 Tabe. FARTØYENES VIRKSOMHET I Syssesetting g driftsinntekt på de uike fiskerier. SørNrge NrdNrge Gr. I Gr. I Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. I :>.. <I IS >=1 t: "fi...,..., Q j:;:.; %% Ant ,9,10 ft g ,..!:,..!:,..!:,..!:,..!:,..!:,..!:,..!:,..!:,..!: (]..)..., (]..)..., (]..)..., (]..)..., (]..)..., (]..)..., (]..)..., (]..)..., (]..)..., (]..)..., >=1 "fi :>.. >=1 "fi,...,. >=1 "fi,...,. >=1 "fi,...,. >=1 "fi :>.. >=1 "fi,...,. >=1 "fi,...,. >=1 "fi,...,. >=1 "fi,...,. >=1 "fi >=1::: >=1::: >=1::: >=1::: >=1::: >=1::: >=1::: >=1::: >=1::: >=1::: r..,. r..,. r..,. r..,. r..,. r..,. r..,. r..,. r._. r % % Ant. % % Ant. % % Ant. % % Ant. % % Ant % % Ant. % % Ant. % % Ant. % % Ant. % % Isandssidfiske... _, _, _, _, _, _, _, _, _, ' _, ;] _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, ' _, _, _, _, _, 8 6 Lddefiske... _, _,, _, _,, _, _, _,, _, _, _, _, 1 1 I 11 8 _, _, _, _, _, _, _, _,_, Fiske ved VestGrønand... _,, _, _,, _, _, _, _, _, _, _, _, _, Fiske i andre fjerne farvann (ikke sid)......,,, Størjefiske... _, Småhvafangst : _, 1 1 _ 1, _, _, _, _,, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, ' _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, I Fraktfart ' ' ' ' ' ' _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, _, Sum... j ioo!oo! ioo!ooi OO!OO! OO!OO! OO!OO! OO!OOI OO!OOI OO!OO! OO!OO! OO!OOI ioo!oo 1 Inkusive tråing etter øyepå, tbis g andre sideiknende arter (ikke dde) sm nyttes ti ppmaing.

14 Tabe. FANGSTVERDI FORDELT PÅ ULIKE HOVEDGRUPPER AV FISKERIER PROSENTTALL. SørNrge NrdNrge Fartøygruppe I I I IV V VI I I I IV V Sidefiskeriene (ikke trå) Lftfiske, vinter g vårfiske i Finnmark g annet skreifiske (ikke trå) Sei, størje g bankfiske Tråfiske (at tråfiske eksk. snurrevad) Fiske på fjerne farvann (ikke sid) Andre fiskerier g fraktfart Sum Tabe 5. FARTØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER ANTALL FISKERIER SOM HAR VÆRT DREVET SørNrge NrdNrge Fartøygruppe I I I IV V VI I I I IV V ' prsent Bare ett fiskeri O T fiskerier. t Tre fiskerier Fire fiskerier Mer enn fire fiskerier t Ae grp. 11 O Sum var fisketråing viktigere. Eers var pigghåfiske, seifiske g bankfiske viktige i denne gruppen. Fr nrdnrske fartøyer under 80 ft var sm før bankfiske, seifiske g skreifiske de viktigste fiskerier. Fr ae størresesgrupper både av sør g nrdnrske fartøyer var virksmheten eers frdet ver en rekke frskjeige fiskerier sm kan være viktige fr det enkete fartøy, men sm ikke betyr så meget når en ser på fartøygruppene under ett. I tabe 5 er fartøyene prsentvis frdet etter antaet av fiskerier de har drevet. En frhdsvis str de av de sørnrske fartøyer under 60 ft drev bare ett fiske. Dette har sin frkaring i at de driver tråfiske i str utstrekning, bant annet reketråing sm kan drives hee året. Fr de større sørnrske fartøyer var det mer aminneig med sammensatt drift, g da særig en kmbinasjn av t (g tre) fiskerier. De nrdnrske fartøyene detk jevnt ver i fere fiskerier enn de sørnrske. Utenm fiske drev en de av fartøyene ne fraktfart. Ttat bidr imidertid fraktfart med en ubetydeig ande av den ttae driftsinntekt (se tabe). Driftsinntekter. I tabe 8, punkt, er gjengitt driftsinntektene pr. år regnet i gjennmsnitt pr. fartøy i de uike grupper. 790 Størresen driftsinntekter i at mfatter inntekter fra fiske (ekskusiv avgift ti sagsag) g i tiegg gså de fraktinntekter sm er pptjent i øpet av driftsåret. Inntekter sm renteinntekter, vinning (eventuet tap) ved sag av prduksjnsmider.. er derimt ikke tatt med under driftsinntektene. Driftsinntektene inkuderer tiskttsmider (prissubsidier). Det har ikke freigget så detaj erte data fr hvert fartøy at en har kunne freta ønnsmhetsberegninger ekskusiv pristiskttene. Driftsinntektene økte sterkt med stigende fartøystørrese, både i Sør g NrdNrge. I ae fartøygrupper hadde nrdnrske fartøyer større fangstmengde g gjennmsnittsinntekt enn sørnrske. Særig var dette tifee fr fartøyer under 80 ft. Fr ae fartøygrupper i SørNrge utgjrde sid hvedandeen av fangstmengden, g det samme var tifee med de nrdnrske ver 60 ft. I figur (sm. tabe 6) er det gitt en grafisk framstiing av gjennmsnittsinntekten fr hver femftsgruppe i Inntektsspredningen er framstit i figur (sm. tabe 7). Langs den vannrette akse er avsatt driftsinntekt pr. fartøy i tusen krner. Den ddrette aksen viser hvr str de av fartøyene sm hadde inntekter innenfr de inntektstrinn sm er angitt på den vannrette aksen. F. G. nr. 5, 9. nvember 1967

15 1Jrif"fs/nnekf /000 kr. 00 / IMfekfsf;t/et'ng / S'r /r9e, qr., 'fo '19 ff Nrd Nrge, qr. I, 'fo '19 f Sr Nrge, qr. D, SO S9 (f /00 /000 /nnfedsfrdeinq /.96'1 800 nnfeks!ordeng /.965" :;:... r... :::::::: '19 0 :?O Sr Nrqe, gr. I, t tt9 fi :< 0 NrdNrqe, qr:!, /00/19 fof 0 es 99 65' 5 '18 ' !:< '1.Y 7_. O its S SS 60 6S '70?S. 80 BS 90 9S /00 OS IO /IS' 10 /:S /0 15".y 't.9 SY 59 6/t 69 7.Y '1/09 11'11/Si I:Z"ti:Z91.Y øg Fqrf'ysrrre/se /fr,/ Fig.. Gjennmsnittig driftsinntekt fr fartøyer i de enkete femftsgrupper Taene i søyene angir anta fartøyer i gruppen. Fig.. Inntektsfrdeing fr fartøyer i uike størresesgrupper Tabe 6. FARTØYENE FORDELT ETTER STØRRELSE. GJ.SNTL. DRIFTSINNTEKT PR. FARTØY Fartøystørrese, ft Ant. Dr.inntekt Ant. Dr.inntekt Ant. Dr.inntekt fartøyer pr. fartøy fartøyer pr. fartøy fartøyer pr. fartøy 1000 kr kr kr. ' ' ' ' ' '. ' O ,, '.'.' ' g ver ' ' F. G. nr. 5, 9. nvember

16 Tabe 7. FARTØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER STØRRELSE OG DRIFTSINNTEKT 196 g Driftsinntekt 1000 kr. Sørnrske fartøyer Nrdnrske fartøyer Gr. I Gr. I Gr. nr 1 Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. nr 1 Gr. IV Gr. V 196J1965J196I1965J96J96596J965J96J965J96J J1965J96J1965J96J1965J96J965J96J965. prsent I I I I I I O I I O O g ver jioojioojioojioojioojioojiooi IOOJIOOJ IOOJIOOJIOOIIOOIIOOIIOOJOOJIOOJIOOJIOOJIOOJOOJI 00 1 I tiegg ti 1965taene gjengir en krrigerte ta fr 196. Av figuren framgår det at det var betydeig inntektsspredning innenfr ae fartøygrupper. Særig str spredning hadde sørnrske fartøyer fra 80 ti 119 ft, g nrdnrske fra 60 ti 79 ft. Mengdeutbyttet av at nrsk sjøfiske i 1965 be høyere enn nen gang tidigere, g ttat kvantum passerte fr første gang t miiner tnn. Dette ga en førstehåndsverdi på 1108 mi. krner, 10 mi. krner mer enn i 196. Mengde g verdiutbytte økte innen ae de tre hvedgrupper: sid g brising, trsk med biprdukter g «annet». Denne øking i utbytte førte ti økte gjennmsnittige driftsinntekter i ae fartøygrupper, både sør g nrdnrske. Økingen var mest markert fr fartøyer ver 80 ft. Dette skydes fr en str de det rike sidefiske i Minst øking hadde sørnrske fartøyer mem 0 g 50 ft. Mannskapets prsentande av driftsinntektene varierte mem 9 g 5, med et gjennmsnitt på ca. 5. I tiegg ti de rene ttinntekter er det da gså regnet med faste hyrer g ekstratter. Mannskapsparten er devis beregnet, idet særskit redskapsinntekt er beregnet g trukket fra i de tifee mann 79 skapet eide redskapen g derfr fikk part sammen med denne. Det var på fartøyene under 80 ft at redskapen i vesentig utstrekning var eid av mannskapet. Den redskapsandeen sm framkm fr disse fartøyene varierte fra 16 ti 1 prsent, med ca. 18 prsent av driftsinntektene sm gjennmsnitt. På fartøyene i størresen ver 80 ft eide nesten uteukkende rederiet redskapen, g rederiet fikk en fees redskaps g fartøypart. I tabe 8 er derfr fr disse fartøyers vedkmmende (gruppe IVVI) redskapspart g fartøypart gjengitt i en sum. Den deen av driftsinntektene sm går henhdsvis ti mannskap, redskap g fartøy vi naturig nk variere ne fra gruppe ti gruppe. Det er mange faktrer sm påvirker g bestemmer de gjennmsnittige frdeingsprsentene, såsm uikheter i mannskapsstyrke, redskapssammensetning g fartøystørrese m. m. Kstnader. I undersøkesen (tabe 8) er fartøyets kstnader gruppert i t hvedgrupper, sesng g årskstnader. Den første gruppen består av sike kstnader sm F. G. nr. 5,_9. nvember 1967

17 Tabe 8. DRIFTSRESULTATER GJENNOMSNITT PR. FARTØY. Fangstmengde i at.... Herav: Fisk.... Sid..... Driftsinntekter i at.... a. Mannskap.... b. Redskaper.... c. Fartøy..... Fartøyets sesngkstnader i at.... Drivstffer.... Agn... ;.... Is, sat, embaasje.... Leid arbeidshjep.... Teefn, havneavg. etc.... Mekergebyr, sagsutgifter.... Diverse assuranser.... Annet g uspesifisert..... Fartøyets årskstnader i at.... Assuranse.... Vedikehd.... Avskrivning, bkførte.... Ssiae utgifter.... Annet, uspesifisert..... Fartøyets driftsversktt (c::) Nett redskapsinntekt sm tifat rederiet Rederiets driftsversktt (+5) Fiskertt pr. år Fiskertt pr. uke.... Fartøyets driftstid i at, dager.... Fartøyets størrese, ft.... Maskinstyrke, HK.... Gj.sn. anta mann.... Fartøyets ader fra pprinneige byggeår.... Fartøyets ader fra siste mbyggingsår.... Anta fartøyer sm er med i undersøkesen.... Gr. I 9,9 ft , 18 7 Gr. I ,9 ft ,7 1 6 SørNrge Gr. I Gr. IV 79,9 99,9 ft ft f , as 88 9, Gr. V 119,9 ft Gr. VI 10 ft g ver tnn , 1 Gr. I 9,9 ft Gr. I 59,9 ft krner , I I , , NrdNrge Gr. I 79,9 ft Gr. IV 99,9 ft Gr. V ,9 ft { , , ,8 1 7 :n 0 : ::s y. ""'" : <.. (!) er (!)...>.. a... "' w