UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 13. APRIL

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 3. APRIL 967

2 Fiskerversikt fr uken sm endte 8. apri AP RI L ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr. 6. Side mars Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i januar 966 g Driftsfrhdene i uken ti 8. apri var bra, g det be andet betydeige fangster av bunnfisk tiikemed peagisk fisk. Finnmark sår vårfisket gdt ti, g i skreidistriktene ga Lftfisket større ukeutbytte enn på meget enge, g det be gså tatt bra med skrei på Møre, en de i Trms g Vikna. På Nrdmøre har småtråerne tatt pent med småsei på Eggakanten g det er gså medt m en enket snurpefangst på 7 tnn. Bankinefisket er kmmet i gang, men det har freøpig ikke vært vesentige andinger. Sgn g Fjrdane hadde en pent med trsk g sei, ite hå. Også enger sør ga fisket bra utbytte, bant annet itt mere reke. Kuing hemmet utfdesen av fisket i Nrdsjøen, men det er påvist såve sid sm makre. Finnmark be det i MakkaurKiberg mråde tatt en de sidefangster g ddefisket i Finnmark var betydeig fra Varanger ti Nrdkapp. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsjef Hvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Rådstupass 0 Bergen Teefn: UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 698, eer på bankgirknt /8 g 3 938/84 eer direkte Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementprisen på Fiskets Gang er kr., pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr., pr. år. Øvrige utand kr. 3, pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. n VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fisk m. v. utenm sid, dde g øyepå. Vårfisket i Finnmark: Det andes pent med fisk med snøre, trå samt garn. Det be i uken tatt 3 94 tnn trsk, 333 tnn hyse, 9 tnn sei,,9 tnn kveite, 6 tnn steinbit, 4 tnn uer g 0 tnn båkveite. Trskeutbytet har nådd tisammen tnn mt 7 6 tnn i fjr. Det er av trsk bitt hengt 3 43 tnn, satet 79 tnn, iset tnn g fietert 3 00 tnn. Det er prdusert 90 h tran, satet 7 3 h g iset 9 h rgn. Samet ukefangst under vårfisket be på 4 88 tnn fisk g 04 tnn reke. Ttautbyttet av fisk utgjør 9 06 tnn mt 8 30 tnn i fjr. Utbyttet frdeer seg på redskapskassene sm føger: Trå 3 38 tnn, garn g nt 3 48 tnn, ine 4 tnn g snøre 48 tnn. I frøpne uke detk 93 båter, hvrav 9 tråere, 803 mtrfarkster, 40 åpne båter med i at 3 08 mann i fisket. I fjr var detakesen i samme uke 73 båter g 03 mann. Skreifisket m. m.: I Trms fregikk det en de skreifiske fr Berg g Trsken, Hiesøy g Øyfjrd g dessuten be det evert en tråfangst i Trmsø. Samet utgjrde ukefangsten 49 tnn g partiet i fyket har nådd 773 tnn mt tnn i fjr. Det er hengt tnn, satet tnn, iset 443 tnn g fietert 40 tnn. I tiegg ti skreippgaven, sm er utarbeidet av Fiskeriinspektøren, Trmsø, meder samme at det gså be andet 64 tnn fisk av andre sag samt reke i fyket. Dette kvantum frdeer seg med 86,4 tnn på trsk, 87, tnn F. G. nr,, 3. apri 967

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 8. apri 967. Fiskesrt Meng,. Hrm Oppde Ising,g frysing Anvendt ti Rund Fiet Satmg Hengmg tikk maing tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Lddetrsk a343 Annen trsk. Hyse O 8 Sei Brsme Kveite Båkveite Fyndre Uer... Steinbit Reke Annen fisk 9 9 I at 0 j «p. 9/ j 44 j4 9sj «pr. 0/ z Lever 906 h. Tran 3084 h, rgn 33 h, herav satet 9 h g fersk 36 h. 3 Herav rtskjær 3 tnn. 8. apri 967. Fiskesrt bing g ""ing Sa~ Hen Her~ Dyrede Anvendt ti Fisk brakt i and i Trms i tiden. januar Meng Rund Fiet ting ging. ti{k fr [ tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Lange Brsme Hyse = 98 Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Størje... Annen O Reke I at j j 88 O «pr. 9/466/6 8/ 7 Is 8 js 90 j << pr. 0/46/ / ;3;, Damptran 803 h, ever 76 h. Rgn 638 h. Herav satet 33 h g fersk 0 h. sei, 30,7 tnn hyse, 0, tnn kveite, 3,3 tnn uer, 4,6 tnn steinbit,,8 tnn brsme g 6 tnn reke. VesteråenYttersiden: Av skrei be det i dette mråde tatt 6 tnn i Gimsøy g O tnn i Brge, sm at be hengt. Lften: Her be fisket drevet under gde frhd g s gdt ti. Ukefangsten be den største i år, nemig 4 44 tnn, g en må nen år tibake i tiden fr å finne maken. Det medes m registreringer av skrei fra Kanstadfjrden mt Risvær, pene frekmster på Austnesfjrden g Bøamrådet, hvr fisken står nær and g fu gyting fregår. Lenger vest er frekmstene mer spredte g små. Ttat har Lftfisket gitt 6 tnn mt 0 38 tnn i fjr. En må tibake ti 96 fr å finne større utbytte. Dengang var det tnn. Av partiet er 8 0 tnn hengt, 844 tnn satet, 4 tnn iset g tnn fietert fr frysing. Det er prdusert 9 h damptran, satet h, sukkersatet 6 7 h rgn g brukt på andre måter 8 9 h rgn. Detakesen i Lften hder seg høy. En de juksafiskere har suttet av. V ed siste ukesutt var båtantaet g fiskerantaet 4 40 mt i fjr på denne tid 40 båter med 3 mann. F. G. nr., 3. apri 967 Hegeand: Her be det i uken fisket tnn.skrei Myken. Vikna: Ukeutbyttet be på 60 tnn g i at har fisket gitt 4 70 tnn mt 67 tnn i fjr. Det er hengt 37 tnn, satet 6 tnn, iset 98 tnn g fietert 70 tnn. Oppsynet er bitt hevet. Møre: Det be fisket gdt siste uke g be andet 33 tnn. Ttautbyttet er på 43 tnn mt 40 tnn i fjr. Det er satet 349 tnn, hengt 7 tnn, fietert tnn samt brukt på andre måter 06 tnn, hvrav bant annet 844 tnn ti hermetikk g 60 tnn ti frysing. T tautbyttet av skrei g Finnmarkstrsk hai med de par siste ukers bedrete fiske i Lften, Finnmark g andre steder nå passert kvantumet på samme tid i fjr. Det er bitt andet 8 97 tnn mt 7 4 tnn i fjr. Det er hengt tnn, satet 6 88 tnn, iset m. m. 0 tnn g fietert O 00 tnn, prdusert 98 h damptran, satet av rgn 66 h, sukkersatet 7 8 h g brukt anneredes 3 77 h mt i fjr henhdsvis: ; Fisket fr Andenes: Skreippsynet fr Andøya er bitt pphevet. En de båter har reist ti Finnmark, 3

4 ~ Fisk brakt i and i Vesteråen NrdHegeand tiden Fisk brakt i and i mrådet SørHegeandSørTrøndeag. januar. mars 967. i tiden. januar. apri 967. Anvendt ti Meng Her Oppde Fersk Fryst mema Sat Henging ing tikk ing tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Uken ti / I at pr. 8/ I at pr. /3 967 Iføge ppgaver fra Råfiskaget, Svvær. Dessuten av sjøtivirketfisk: pr. 8/3 0 tnn pr. /3 0 tnn. g i hjemige farvann drives det nå uerfiske med garn. Dette s gdt ti i sutten av uken. Det medes m ukefangst på tnn, hvrav 6 tnn uer, 4 tnn trsk, tnn. brsme, 9 tnn sei samt ne kveite, uke m. m. Området VesteråenNrdHegeand: Nrges Råfisk~gs ppgave ver fangsten i uke nr. (. mars) viser i at 3 tnn, hvrav fersk 66 tnn, frysing 374 tnn, henging tnn, sating 4 tnn g ppmaing 9 tnn. ~', Anvendt ti Fiskesrt Mengde Ising Her Sa Heng fry mesing ting ging tikk tnn :::: tnn tnn tnn Skrei... Annen: trsk Sei Lyr Lange Båange... : 3 Brsme Hyse Kveite Rødspette 3 3 Marefyndre... Å.. Uer Steinbit..., Skate g rkke. Håbrann Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... Reke... KrabLe I at J 74 ' 9 I 76 3 «/ I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever 849 h. Tran h. Rgn 4 h. Fiskeme g dyrefr tnn ~ _, 4 4 SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken ti. apri andet 3, tnn ferskfisk, hvrav 98 tnn trsk, tnn sei,, tnn hyse,,3 tnn kveite,,8 tnn uer g mindre mengder av andre fiskesrter. Levendefisk: Det er nå mtrent sutt med evendetrsksesngen i Nrges Levendefiskags distrikt g en ser frem ti sesngen fr evende småsei, det vi si ntstått snurpesei. Fra agets distrikt be det i uken ført ti Trndheim 3 tnn evende trsk g ti Bergen 6 tnn. Bergen mttk fr øvrig fra Sgn g Fjrdane 6 tnn evende trsk g fra Rgaand 7 tnn evende småsei. I Hrdaand be evendefiskutbyttet siste uke på 8 tnn trsk, tnn småsei g 0, tnn diverse. I Rgaand ppyses evendefiskutbyttet å ha vært 3 tnn. Møre g Rmsda: Nrdmøre hadde i uken sm endte. apri fisketigang på 49 tnn, hvrav, tnn trsk, 404,7 tnn sei (små), tnn hyse g nen mindre sumper av yr, ange m. m. Det ppyses fr øvrig m siste ukes fiske, at småtråerfåten fisket 4 gdt på Eggakanten. Det be tatt 400 tnn småsei, sm be evert ti henging g sating. Fr Sunnmøre g Rmsda drives det nå bankfiske, men ennå er ingen båter kmmet tibake fra første banktur. Ukefangsten på 88,8 tnn best av 6 tnn sei, 0, tnn yr, tnn ange, 4 tnn brsme, tnn hyse, 0,3 tnn kveite, tnn hå g tnn diverse. (Utenm dette be det fisket skrei, sm er mtat under skreifisket). Sgn g Fjrdane: En hadde frtsatt bra med trsk g dessuten ne sei. Ukefangsten be på 384,3 tnn, hvrav 30,4 tnn trsk, 4,6 tnn hyse, 00,8 tnn sei, 7, tnn yr, 6, 7 tnn ange,, 7 tnn brsme, 0,4 tnn kveite, 3,3 tnn hå g 9,4 tnn diverse fisk. Hrdaand: Ukefangsten innbefattet mtate evendefisk be på 6 7 tnn. Av søyd fisk be det andet 7 tnn sei g yr, 8 tnn trsk, 6 tnn hyse, 3 tnn ange g brsne, tnn diverse fisk. Ti dette kmmer 4 tnn reke. F. G. nr., 3. apri 967

5 Fisk brakt i _and i Møre g Rmsda i tiden. januar. ari 967. Skrei Fiskesrt "i Annen trsk... ' Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... \tfarcfyndrc... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... Anvendt ti Mengde ~Isi_n_g s_a_' _H_e_n_,,Her~F iskeme tnn g fry, me g sing j ting gin.g tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn I at ! Herav: Nrdmøre Sunnmøre g Rmsda , I at / Is 73 j «3/ js Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 8 h. 3 Damptran 64 h. Rgn 7 h, herav satet 43 h, fersk 804 h. 4 Herav 43 tnn satfisk:>: 70 tnn råfisk. Herav 630 tnn satfisk :J: 04 tnn råfisk. Rgaand: Det be andet 3 tnn fisk i fyket, hvrav 0 tnn død g 3 tnn evende fisk. Skagerakkysten: Ukeutbyttet av fisk be på 8 tnn. Osfjrden: Fjrdfisk hadde tigang 4, tnn fisk. Makre: Det medes m ukefangst på 0,4 tnn makre, sm i det vesentige be benyttet ti agn (frysing). Fangsten var bitt tatt med snurpent den. g. apri. F. G. nr., 3. apri Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar. apri 967. Fiskesrt I at Trsk Av dette ti Ising g. heng~ her pp. satm... frysmg g mg metikk mamg tnn tnn tnn tnn tnn tnn Sei Lyr Lange... Brsme Hyse =' Uer... =i = Kveite Rødspette.. Skate '. 6 6 Pigghå Makrestørje Å Hummer... Reke... Krabbe Annen fisk I at... j ! s s7 «pr. / ! 340 «pr. 3/ Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Lever 39 h. Rgn 83 h. Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk 6 tnn kkte g tnn rå, Skagerakfisk 8 g tnn, Rgaand Fiskesasag g 4 tnn. Enn videre meder Hrdaand m 4 tnn reke, Trms m 6 tnn g Finnmark m 04 tnn. Sid, dde g øyepå. Feitsid g småsid fisket: Det fregikk i uken en de sidefiske i Finnmark mem Makkaur g Kiberg, hvr ukeutbyttet be 000 h. Det var pen, str sid ' / g 3/9 stk. pr. kg det dreiet seg m, g den be evert ti me g je. N rdsjøsidfisket: Kuing utfr kysten hemmet nrdsjøsidfisket med snurpent, men båtene km til enkete dager, g tk da fangster på Sirahet g enger sør. Ukeutbyttet be på h, hvrav eksprtert fersk 3 04 h, frsset, fietert 600 h, ti hermetikk 900 h g me g je 39 h. Lddefisket: Fra fregående fangststpp be pphevet 4. apri k. g uken ut be det på Varangerfjrd fisket h g på strekningen Vardø_:_ Nrdkapp h. Også 0. apri be det tatt

6 Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre uken 3/48/4 g pr. 8/ I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti S f Herme[ Dyre g Me g Eksprt Innen. Knsum Agn a mg tikk fiskef6r je Feitsidjiskernes Sagsag, H H H H H H H H H Harstadkntret (Grense J am bsev Buhmsråsa) Feitsid Småsid Ldde Øyepå g annet I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trndheimskntret. (BuhmsråsaStad) Nrdsjøsid... Feitsid Småsid Øyepå ~ = = H Tbis... I at Nregs Sidesasag ni (Sør fr Stad) Nrdsjøsid Feitsid... 6~ Småsid T bis = 6~ Øyepå I at I at: Nrdsjøsid ) 63 Feitsid Småsid Vintersid... '. = 398 0~ Isandssid Fjrdsid Sid i at..»» pr. 9/466 Ldde ~ : =3 33 3~ Tbis... _E}yepå g annet I at..., » pr. 9/ = = = = = = Brising, s~jepper » pr. 9/ Makre, tnn » pr. 9/ Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. Herav h ti røking. betydeige fangster g nytt fangstfrbud gjedende både sid g dde i hee NrdNrge be frrdnet fra 0. apri k.. Lddekvantiteter evert ti fabrikk pr. 8. apri utgjør h (i fjr,4 mi. h). ØyefJå: I distriktet BuhmsråsaStad be det andet 43 h øyepå ti me g je g h ti fr. Sør fr Stad be det andet 67 h, hvrav 8 h ti fr g 499 h ti me g je. 6 Summary. The preatina cnditins were msty gd during the week ending Apri 8th. The Finnmark yung cd fishery devep satisfactriy. During the week andings f 3 94 tns f cd tk pace, and s far the yung cd andings amunt t tns cmpared with 7 6 tns ast year. In additin t the cd andings 374 tns f ther species, mainy haddck, were anded. F. G. nr., 3. apri 967

7 Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr. 6. mars 967. Distrikter (prissner) Råfisk pr. 6/3 967 Råfisk Fersk Frys Heng Sat Opp I at pr. Sjøtivirket fisk pr. 6/3967 Små kva /4 Tørr Sat kjøtt mg mg ing maing 966 fisk fisk Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Varanger, Vardø g Tana srenskr. av Finnmark fyke (prissne ) '. 79 Hammerfest g Ata srenskr.. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen g Senja srenskr. av Trms fyke g den de av Trndenes sm igger i Senja (prissner 3) Resten av Trms fyke g Nrdand unntatt Brønnøy srenskr. (prissner 46) Brønnøy srenskr. av Nrdand fyke, Trøndeag (prissner 78) Nrdmøre (prissne 9) I at pr. 6/ X 49 I at pr. / X Oppgitt av Nrges Råfiskag. Omfatter ikke biprdukter. Taene er freøpige. De er basert på ukeppgaver sm kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt sm gjeder fr ppgavene. Herav 89 tnn dyrefr Spawning cd is sti anded in severa districts, and in the Lften district the anding are arger than an y year since 96. Incuding the week' s andings f 4 44 tns the tta Lften quantity nw amunts t 6 tns cmpared with 0 38 tns ast year. One must k back at the 96 figures f tns t find a hetter crrespnding Lften resut. The tta f spawning c d and Finnmark c d mnunts t 8 97 tns f which tns have been sd fr drying, 6 88 tns fr sating, 0 tns icing and ther fresh purpses and O 00 tns fr fieting. The crrespnding figures f 966 were: Severa deep sea nginers frm Møre and Sgn g Fjrdane are nw fisking Fares and Shetans waters. Ony few f them have at present returned frm the first trip. CLEMENT JOHNSEN A/s med datterseskaper Bergen Teegramadresse: Cement Teefnsentra : Teex nr. : 64 Prduksjn g eksprt Frssen fiet. Frsen aks. Tørrfisk. Satfisk. Kippfisk Tran g Rgn. F. G. nr., 3. apri 967 Many ringnet seiners have nw gathered in suth west cast parts fr the Nrth Sea fisking. Wider peratins were hampered by gaes, but amst hectitres f herring and 00 tns f mackere were anded. Mst f the herring andings were sd fr icing, fieting and canning. In Finnmark the capein fishery gives heavy catches. The tta andings amunt t 3,4 miin hectitres cmpared with,4 mi. at the same time in 966. St.med. nr. 4 {96667 ). Reassuranseinstituttet fr Fiskefarksters virksmhet i årene 964 g 96. St.med. nr. 46 {96667). Reassuranseinstituttet fr Fiskeredskapers virksmhhet 964 g 96. St.med. nr. 49 {96667 ). Statens Fiskeredskapsimprts virksmhet i 96. St.med. nr. 0 {96667 ). I. Retningsinjer fr prismyndighetenes virksmhet i 967. I. Beretning m prismyndighetenes virksmhet i St.med. nr. {96667 ). Regnskap fr regueringsfndene etter prisven. januar 3. desember

8 Rapprt nr. m skrei g ddetrs<fis<et pr. 8. apri 967. Anta Anvendese Lever Rgn Uke Tta Damp ti Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa Fersk Fiete tran Sa Fersk h ever prsent far ks mann ing ting ring ter annen tran ting m.m. tnn tnn tnn tnn tnn tnn h h h h Finnmark, vinterf vårfiske ss Trms ss Lften pps.d... Lften fr øvrig.} V ester åen... Hegeand, Saten S NrdTrøndeag SørTrøndeag ~ Møre g Rmsda [ 038 År i Sammenikning med tidigere år Tnn søyd trsk Anvendese trsk Finnmark Lften Hege Nrd Sør Vin~ Vår Lftens fr øvrig Møre pps. d. g Vester Rms ter. Saten deag deag Trms and Trøn Trøng Henging Sating Fersk Fiet Tis. er ing fiske fiske åen da tnn tnn tnn tnn ss / / / / / ti 8/ f / f / i ss Herav 736 båter med garn, med iner, 497 med juksa 63 med snurrevad, hvrav i Østften , Vestften 406 g i Værøy g Røst 389. Herav 844 tnn ti hermetikk g 60 tnn ti frysing. 3 Leverpartiene er bitt sgt fersk eer bitt brukt på andre måter. 4 Herav sud<:ersatet 78 h, herav i Lften 67 h g i Vesteråen 436 h samt Møre 33 h. Herav ti hermetikk 6746 h, hvrav i Lften h, Vesteråen 38 h, NrdTrøndeag 6 h g Møre 87 h. Innst. S. nr. (96667). Innstiing fra sjøfarts g fiskerikmiteen m de statsgaranterte ån i Nrges Bank ti tivirkning g msetning av fisk i 966. (St.med. nr. 44). Frhandinger i Strtinget nr. 9. Sak nr. 3. Tiråding frå kmmunanemnda m verksemda ti Distriktenes utbyggingsfnd i 96. (Innst. S. nr. 94, jfr. St.med. nr. 90 fr 9666). Frhandinger i Strtinget nr Sak nr. 9. Innstiing fra sjøfarts g fiskerikmiteen m statsgaranti fr avsetning av frssen vintersid prdusert i 967. (Innst. S. nr. 0, jfr. St. prp. nr. ). Frhandinger i Strtinget nr Sak nr.. Grunngitt spørsmå fra representanten Magnus Andersen ti fiskeriministeren m Fiskeridepartementet vi ta pp arbeidet med å redusere anta eskprtutvag i fiskerinæringen. Sak nr. 6. Grunngitt spørsmå fra representanten Ering Nrvik ti fiskeriministeren m departementet på grunnag av bud 8 sjettinnst. S. nr. 9 fr vi medvirke ti at arbeidet med den panagte bøgebryterkai i Hnningsvåg kan igangsettes i inneværende år. Sak nr. 7. Grunngitt spørsmå fra representanten Magnus Andersen ti fiskeriministeren angående årsaken ti at Fiskeridepartementet ikke vi imøtekmme henstiingen fra fiskerne m å utvide Lftppsynet ti å gjede fr Lftens ytterside ut ti 6misgrensen, g heer ikke vi stie mider ti dispsisjn fr bruksvakthd. Frhandinger i Startingen nr. 3. Spørsmå nr. 9. Spørsmå fra Vater Gabriesen ti fiskeriministeren m når det bebudete utvag i henhd ti trntaen i ktber vi bi nedsatt ti å utrede spørsmået m fiskerigrensen etter 970. Sae nr.. Grunngitt spørsmå fra representanten Hege Jakbsen ti utenriksministeren angående dmsavgjøreser verfr nrske fiskefartøyer sm krenker den britiske mis fiskerigrense. Frhandinger i Lagtinget nr. 4. Sak nr. 4. Odestingets vedtak ti v m endring i v av 9. juni 903 m Statkntr med Skibes Sjødygtighed. (Bes. O. nr. 3, jfr. innst. O. nr. 3 g Ot. prp. nr. ). F. G. nr., 3. apri 967

9 OM TRANSPORT Transprt er et edd i den ttae distribusjn. Når De ska vege den gunstigste transprtmåte ti et gitt distribusjnsppdrag, har De derfr rett ti å frange at Deres frespørse bir behandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske. Når De spør ss hva transprt kster, kan vi ikke bare frtee Dem hva vår de av transprten kster, vi kan gså ved hjep av fr g etterfrakter frtee Dem hva transprten av Deres varer kster het frem ti bestemmesesstedet. Isands vareeksprt i 966 g samhandeen med Nrge. Isands vareeksprt består sm hitti nesten uteukkende av fisk g fiskeprdukter. I 966 tate disse varer fr 9, / av den ttae vareeksprt. Nytt i 966 var at sideme gikk frbi frssen fiskefiet sm viktigste enketvare hva eksprtverdi angår. Sideme g sideje utgjrde tisammen ver 33 / av den ttae eksprt. Frssen fiskefiet representerte på sin side ver 7 Of. Disse tre varer st med andre rd fr ver havparten av den ttae isandske vareeksprt i 966. Fr 96 g 966 var mengde g verditaene fr Isands viktigste eksprtvarer føgende: Fiskevarer: Tus. tnn Mi. i kr. Tus. tnn Mi. i kr. Sideme.... 4,4 943,4,7 6,6 Frssen fiskefiet 49, 48,0 4,0 09, Sideje ,3 677,6 6,4 88, Utivirket satfisk,8 438,0 4,4 467,0 Særtivirket satsid.. 7,4 360,9 30,3 4, Tørrfisk , 37,9 8,7 309,9 Frssen reke g hummer,0 9,8,3 79,6 Frssen sid......,6 64,0 6, 69, Vanig satsid......,6 30,,9 6,7 Iset fisk (ikke sid) ,0 87,9, 0, Frssen fisk (ikke sid).. 7,6 96,6 9,9 48,0 Fiskeme.... 9, 33,4 8, 9,7 Fiskehermetikk 0,7 3,6,0 4, Satet matrgn, 34,9,9 44,8 Tørket satfisk,6,9,4 36,4 Andre varer: Satete fårehuder,7 80,3,4 0,4 Frsset fårekjøtt, 33,,9 48,6 Triktasje, vesentig u 6,7,0 Skinn g ærvarer.... 9,3.3,6 Ost ,7 4,9 0,9 0,3 TIL KDNTININTIT Ti Hamburg fra Trndheim ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 030 tnn. Ti Rtterdam fra Bergen ukentig ekspressrute ( døgn). Kjøerm. Ti Rtterdam g Amsterdam fra Trndheim ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 0 tnn. Ti Antwerpen fra Trndheim : ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft tnn. 0 skip i stadig fart direkte mem VestNrge g ae viktige knutepunkt på Kntinenters nrdkyst en meget affektiv transprtdekning frem ti hjertet av Kntinentet's eget veutbygde kmmunika sjnsnett. ME N KE Av venstående ta fremgår at det fra 96 ti 966 fant sted en ti des sterk økning i eksprten av prdukter basert på sidefisket, mens den mtsatte tendens kan spres fr prdukter av trskefiskene, hviket gjenspeier utvikingen i den iandbrakte fangstmengde fr de t fiskesag. Når det gjeder frssen fiskefiet, er det verd å merke seg at den isandske eksprt av denne vare ti Strbritannia fat fra 8 6 tnn ti en verdi av 73, mi. krner i 96, ti bare 498 tnn ti en verdi av 3,8 mi. krner i 966. Fra isandsk hd fremheves dette sm vesentig en føge av tavtrappingen innen EFTA. Samhandeen IsandNrge. Isands imprt fra Nrge økte fra 367,9 mi. is. krner i 96 ti 677,8 mi. is. krner i 966, eer med nær 8 Of, hviket brakte Nrge pp fra nr. 6 ti nr. 4 av Isands viktigste everandører. På den annen side økte Isands eksprt ti Nrge fra 86,0 mi. i 96 ti 64,6 mi. i 966. Denne økning på ver 90 Of fikk Nrge ti å rangere sm nr., mt tidigere 3, bant Isands kunder. Isands underskudd i varebyttet med Nrge økte fra ca. 8 mi. is. krner (ca. 47 mi. n. krner)

10 96, ti ca. 3 mi. is. krner (ca. 8, mi. n. krner) 966. En vesentig årsak ti den kraftige imprtøkning fra Nrge, er imprten av skip, sm økte fra ca. 3 mi. is. krner i 96 ti ca. mi. is. krner i 966. Eksdusive skip steg imprten fra Nrge fra ca. 34 mi. i 96 ti ca. 46 mi. is. krner i 966, eer med nær 36 /. Underskuddet eksk. skip steg fra ca. 8 mi. ti ca. 6 mi., eer med mtrent 4 Of. De viktigste imprtvarer fra Nrge var føgende (i mi. is. krner) : Transprtmider.. Maskiner, ikkeeektriske Varer av metaer.... Eektriske maskiner, apparater Garn, metervarer, tekstier Kjemiske grunnstffer g frb... Gjødningsstffer, bearb. Frskj. ferdige varer Jern g stå Papir, papp g varer derav 96 3,3 40,7 7,6 0,8 3,7 3, 4,3,9 4,0 7,,6 966, 8,3 3,4 3,6 9,9 9,0 0, 0,0 3,7,4 Sm det vi fremgå av venstående, utgjrde sideje nær havparten av den ttae vareeksprt ti Nrge i 966. De nrske kjøp i Isand av denne vare har vist stre svingninger fra år ti år, i 964 be det kjøpt 7 88 tnn ti en verdi av ver mi. is. krner. I 966 er frsset fårekjøtt kmmet ti sm ny eksprtartidce ti Nrge. Ti gjengjed er eksprten av satet fårekjøtt gått kraftig ned. Den samete eksprt av fårekjøtt ti Nrge er aikeve gått pp fra 4 tnn ti en verdi av 6,3 mi. i 96, ti 7 tnn ti en verdi av, mi. i 966. Nrge avtk i 966 ca. 43 Of av den ttae isandske eksprt av frsset fårekjøtt. (Strbritannia ca. 30 Of mt 70 Of i 96). Sm i 96 avtk Nrge gså i 966 praktisk tat 00 / av eksprten av satet fårekjøtt. Nrges ande i den ttae isandske eksprt av fårekjøtt gikk pp fra ca. /a i 96 ti ca. / i 966. Fisket i Engand g Waes: Desember 966. Iandbrakte mengder fisk i tnn (ikke medtatt sid, makre Isands viktigste eksprtvarer ti Nrge var føgende (mi. is. krner): g skadyr) Desember Januardesember Sideje Særtivirket satsid Frsset fårekjøtt.... Frsset hummer g reke Vanig satsid 06 Trskeevertran 780 Satet fårekjøtt 4 Tnn Mi. kr. Tnn Mi. kr ,0,9 0,9 6,7 7,4 6,3 O 39 74,9 I at ,4 Av dette tatt i: 606, Barentshavet ,7 Bjørnøya g Spitsbergen ,4 Nrskekysten ,9 Isandske farvann ,0 Trsk i at i disse farvann Neppe utsikt ti frbedring av sidefisket i Nrdsjøen i kmmende vintersesng, sier dansk frsker. I «Dansk Fiskeritidende» (. apri) skriver magister H. Ppp Madsen, sm er eder av sideundersøkesene ved Danmarks Fiskerie g Havundersøkeser en artikke m sidefisket i den nrdøstige Nrdsjø g i Skagerak, sm gjengis ne avkrtet: Den inneværende vintersesng fr sidefisket i Skagerak g Nrdsjøen har hitti fat dårigere ut enn ventet. Sesngen er ikke sutt ennå, men den er så angt fremskreden at en ikke kan vente at en putseig frbedring vi pynte på det endeige resutat. De stre frventninger en med rimeighet kunne stie ti fisket i år, var basert på årgang 963. Årgangene vekser i størrese g årgang 963 hørte etter at å dømme ti bant de beste. Frekmstene av ettårige sid nær kysten gir sm rege et fingerpek m en sideårgangs styrke g avspeies bant annet i fangsten av «siding» angs den 30 nrdvestjyske kyst. Året etter, når siden er ca. år gamme, får man en ny vurdering av angjedende årgang, idet ungsiden inngår i industrifisket på Bødengrund. Etter ennå et år sutter den nå knapt treårige sid seg ti de vksne bestander g gyter fr første gang ved tre års ader. På basis av sidingfisket m ungsidfisket kan en sutte seg ti styrken av en årgang, sm føgende år inngår i de vksne sids rekker g kan kmme ti å prege sidefisket i fere år fremver. Tre sevstendige sidestammer: Det bør innskytes nen bemerkninger m grunnaget fr sidefisket i den nrdige Nrdsjø g Skagerak. Det vesentige bidrag ytes av Nrdsjøens høstgytende sid, sm består av tre sevstendige stammer. Den nrdigste g tidigst gytende kaes Buchansiden, frdi dens gytepasser igger utfr den sktske kyst, bant annet utfr Buchan Ness. Den vksne bestand av Buchansiden vandrer etter gytingen i augustseptember tvers ver Nrdsjøen ti Egersundmrådet. Der vervintrer den g kan smme år trekke dypt inn i Skagerak g det nrdige Kattegat. I marsapri frater Buchansiden sitt vervintringsmråde g beveger seg ut i den nrdvestige Nrdsjø, hvr den beiter i smmermånedene. Samtidig mdnes rgn g meke, g siden beveger seg atter sørver mt gytefetene g avsutter en mgang av kretsøpet. Dggersiden gyter ne senere g sørigere enn Buchansiden. Vandringssettet er nenunde det samme sm Buchansidens g vervintrings g beitemrådene er de samme. Den tredje av Nrdsjøens høstgytende stammer kaes Dwnsiden. Den gyter så sent sm nvemberdesember g gytingen fregår i den sørigste de av den Engeske Kana. Dwnsiden vervintrer i mrådet sør g vest fr Dgger, men bander seg med de t andre stammer under beitevandringen m smmeren ti den nrdige Nrdsjø. Bestanden er i de senere år gått meget sterkt tibake, g Dwnsiden spier fr tiden en underrdnet re fr sidefisket i den nrdige Nrdsjø. I vervintringsmrådet pptrer de t nrdige Nrdsjøstammer sammen med en rekke andre sidestammer av utgytt høst F. G. nr., 3, apri 967

11 sid fra Kattegat samt fusid fra kae gytende stammer. Den nrske strsid, sm i sekstiårene har pptrådt sparsmt ved Nrges Nrdsjøkyst, spier fr tiden ingen re i de danske fiskerier. De terier sm freigger m denne sids inntrengen i Skagerak m. m. freigger det innti videre ikke praktiske beviser fr. Den viktigste de av grunnaget fr sidefisket i Nrdsjøen utgjøres av de t nrdige stammer Buchan g Dggersiden. Fra gytepassene driver yngeen østver med havstrømmene, g får på denne måte betydning fr ungsidfisket ved de danske kyster. De siste 7 års sidefiske i den nrdige Nrdsjø har hvedsakeig vært båret av t stre årganger. Den første av disse be født i 96 g dannet bant annet grunnaget fr rekrdfangstene på Bøden i 98. Høsten 99 vervintrer denne sid fr første gang sm vksen i Egersundsmrådet, g fremdees i dag, 0 år gamme, bidrar årgang 96 med nen prsent av fangsten. Den neste stre årgang be født 960. Våren 963 fantes denne stre g hurtig vksende årgang spredt ver det meste av den nrdige Nrdsjø, g da den sm utgytt tmsid samet seg i Egersundsmrådet vinteren 963/64 g trengte inn i Skagerak, medførte de stre fangster et prisfa på de danske markeder, sik at en kvtardning be innført. Denne årgang har siden båret sidefisket g er bitt hardt beskattet. Den har dannet basis fr de siste års rekrdfangster, sm især har skydt et strt nrsk fiske med snurpent g aerede vinteren 96/66 viste årgangen seg å være på retur. En måtte derfr frvente en nedgang i inneværenede sesngs fiske, dersm en ny str årgang ikke st kar ti å avøse årgang 960. Dette bringer ss tibake ti årgang 963, sm så vende ut ti å begynne med g kunne sammeniknes med de t fran nevnte årganger. Bant annet ga dene meget stre fangster under Bødenfisket i 96. Under «Danas» sideundersøkeser i Skagerak i nvemberdesember 96 fantes gde knsentrasjner av denne sid på Egersunds banken i 7 80 favners dyp, g føgende vår bemerket fiskerne dens hyppige pptreden ver stre deer av den nrdige Nrdsjø. Det var atså gd grunn ti å vente at den svekkete årgang 960 vie bi avøst av en ny str årgang høsten 966, g at inneværende vintersesng vie bringe økete sidefangster ti nrdjyske fiskerihavner. De første rapprter m den nye årgangs pptreden sm gytebestand km fra det sktske Buchanfisket. Stikk imt hva en hadde ventet be sesngen en av de dårigste på mange år, g sev m det etterføgende Dggerfiske svarte bedre ti frventningene synes det samete resutat freøpig å gi anedning ti skuffese. Hva skjedde det da med årgang 963 i øpet av smmeren 966? Svaret må vente ti de mange data g ppysninger m sidefiskeriene, g sidebestanden er bitt samet ti hehetsbiede. T muigheter bør nevnes. Fr det første synes årgang 963 å ha hatt mindre gde vekstfrhd i sammenikning fr eksempe med årgang 960. Den angsmme vekst kan ha bevirket at bare en de av årgangen nådde å bi gytemden aerede i det 3. år g at årgangen detfr ennå ikke har pptrådt med fu styrke bant de gytende sid. Det freigger såedes en muighet fr at det finnes en reserve av mindre hardt besk~ttet sid, sm først bir kjønnsmden i år, g hvis pptreden i fisket på vksen sid kanskje kan stabiisere fangstene kmmende høst g vintersesng. Den annen muighet en bør ha fr øye, er virkningen av den sterkt økte fiskeriinnsats i den nrdige Nrdsjø, såedes sm den avspeier seg i det årige fangstutbytte. I 9963 svinget ttautbyttet av vksen sid mkring et årsgjennmsnitt på tnn. I 964 steg fangsten ti tnn g nådde tnn i 96. Fr 966 antyder de freøpige fangstppgjør en fangst av samme størresesrden sm i 96. I øpet av et par år er utbyttet av Nrdsjøsidfiskeriene såedes nesten bitt tredbet ti des på grunn av 960 årgangens tasterke pptreden, men især av direkte økt fiskeriinnsats. Det freigger derfr gså den muighet at de unge sid av årgang 963 mem nvember 96 g august 966 er bitt så hardt beskattet at årgangen be redusert ti middesstyrke aerede før den inngikk i den gytende bestand. Ti sutt et par rd m utsiktene fr de nærmest kmmende vintersesnger. Årgang 964, sm ska inngå bant de vksne sid kmmende høst, synes å være betydeig svakere enn årgang 963. Ti sammenikning kan anføres at sidingfisket viste en reduksjn på 0 prsent g Bødenfisket i fjr en nedgang på 33 prsent. Sev med den muighet at årgang 963 kan bi styrket gjennm en ytterigere tigang av 4årige førstegangsgytere, er det neppe utsikt ti frbedring av fisket i kmmende vintersesng. Førstehåndsinntrykket av den nå P/ år game 96årgang tyder dessuten på at denne er ennå svakere enn årgang 964. Det er ennå fr tidig å si ne mer knkret m vintersesngen 98/69, men at i at synes utsiktene fr de kmmende t år i hvert fa ikke å danne grunnag fr verdreven ptimisme. Isands trskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjrde utbyttet av Isands trskefiskerier pr. 3. januar i at 3 64 tnn (rund vekt) mt 0 99 tnn i 966 samme måned. Anvendesen var føgende: Iset fr eksprt (i fjr 3 4) tnn, fietert 7 (4 663) tnn, hengt 08 (437) tnn, satet 84 (60) tnn, ti fabrikker 0 (46) tnn, anneredes behandet 706 (73) tnn. Krise på U.S.marked tvinger Newfundand ti å søke andre kjøpere ti frssen trsk. Newfundand tar må av Svjet, Pen, Tyskand g Itaia sm aternative markeder fr frssenfisk, skriver «Canadian Fisherman» (mars). I memtiden er det bitt antydet å starte en str redamekampanje på det amerikanske marked med fødera g prvinsie støtte. Et medem av Newfundand Fish Trades Assciatin har antydet at den nåværende krisetistand fr nyfundandsk bkkfrssen trsk muigens skydes en vesentig frandring i det tradisjnee handesmønster. Hard Lake fra H. B. Cyde Lake Limited, sa at krisen på U. S.markedet har fått kae prdusenter ti å begynne å se seg m etter nye markeder fr sine prdukter. Han sa at fødera g prvinsregjeringene g fiskehandeen har undersøkt muigheten fr sag av nyfundandsk frssen fisk ti sike and sm Svjet, Pen, Tyskand g Itaia. I denne frbindese påpekte Lake at Canada står i en gunstig handespsisjn med hensyn ti eksprt av hvete ti Russand, g han mente at det samme kunne skje med kanadisk fisk. Under den nåværende krise var Lake ikke enig med P. ]. Ante, genera secretary f the Newfundand Federatin f Fishermen, m de fremtidige utsikter. F. G. nr., 3. apri 967 3

12 Ante mente at den ave prisen på nyfundandsk bkkfrssen trsk, 3 cent pr. pund, kunne gå ned en eer en g en hav cent i nærmeste fremtid. Lake mente at etter de ppysninger han har fått, har situasjnen aerede nådd sitt vendepunkt. Han antk at prisen vie stige itt i de kmmende uker. Fr mindre enn et år siden var prisen 9 cent. The prvincia Minister f Justice g medem av the Huse f Assemby fr fiskedistriktene i Burin, T. Aex Hickman, drøftet dette prbemet nøye under sin tae i den vgivende frsaming. Bant annet antydet Hickman en str rekamekampanje fr å sege nyfundandske fiskeprdukter De Frente Stater. Han fres en avgift på en kvart cent pr. pund fr a fisk eksprtert fra prvinsen, g at prvinsen ska yte det samme. Han antk dette vie innbringe ca. $ 0 000, g han sa at med et ike strt tiskudd fra Føderaregjeringen vie midene bi stre nk ti å fremme fiskesaget ti De Frente Stater på en sik måte at det vie gi det ønskete resutat. Hickman påpekte at i dette henseende st Newfundand i en itt annen stiing enn de andre Atanterhavsprvinsene i g med at praktisk tat hee prduksjnen går ti U. S., mens fastandsprdusentene har utviket stre markeder i Canada. På grunn av dette sa han at hvis det ikke øyebikkeig bir gjrt ne fr å utvide det amerikanske marked, kunne den nyfundandske frssenfiskindustri kmme i en vanskeig stiing, nå da den står midt i en strekspansjn, g frdi prduksjnen økes rundt m i verden. Han sa at mens eksprthandeen g msetningen i sin aminneighet kmmer innenfr den føderae regjeringens mråde, har de frskjeige handesministere i de senere år vist hvike ppmuntrende resutater sm kan bi ppnådd ved med kraft å frestå sag av Canadas hveteaving. «Tiden er inne,» sa han, «ti at vi må bi møtt med den samme sympatiske vevije g kraftige titak fra handesdepartementet ved saget av vår fisk. Mr. Hickman a frem nen ta sm støttet hans argumentering ti frde fr et strstiet sagsprgram. Han påpekte at mens den ttae nyfundandske prduksjn av frssen fisk frrige år var ca. 09 mi. pund, er det fr 968 prsjektert 88 mi. pund. På den annen side, sa han, hvis det 3 nyfundandske sag på det amerikanske marked frtsetter å vkse med den nåværende takt, kan vi bare vente å få sege 3 mi. pund neste år 7 mi. pund mindre enn den panagte prduksjn. Den eneste øsning mente han å i en str rekamekampanje. Fiskehandeens reaksjn freigger ennå ikke, skjønt man vet at det har vært hdt fere møter g at frsaget er bitt diskutert. Dansk verft sikret seg kntrakt fr 60 tns fiskekutter ti Grønand. «Dansk Fiskeri tidende» (7. apri) beretter at Bgense Scibs g Bådebyggeri sikret seg byggekntrakten fr en ny 60 fts fiskekutter på aminerte spant ti Den kg. grønandske Hande. Anbud var bitt innhentet fra en rekke danske g t nrske verft, g prisavstanden mem det danske g de t nrske tibud var g krner. Det danske verfts fferte ød på kr Vanskeig å sege dansk frssen fisk. Det danske fiskeritidsskrift «Fiskeribadet» (mars) skriver at Danmarks fiskeriattasjeer i Lndr(g New Yrk ha vært hjemme fr å avegge rapprt m utvikingen i fiskehandeen i de respektive and. Biedet er ikke fr vende. Sev m en i Engand øker fiskefrbruket, så må en regne med at knkurransen er vksende på frssenfiskmarkedet, g knsentrasjnen i handeen bir større g større. De sterke knserner er ti en viss grad i stand ti å bestemme prisen på de varer sm de vi føre pp i sine sagsister. Hvis ne bi uønnsmt settes det av istene. «Vi må atså se i øynene,» berettes det «at en har søyfet rødspettefiet visse steder fra sagsprgrammet g vi sikkert ikke gjenppta det før en bir sikker på å kunne kjøpe inn på rentabe vis. Danmark har vært fr dyr, g så søkte en andre everandører.» Om frssen fise på det amerikanske marked, skrives det at ae prøver å erbre dette marked. Det har bevirket at det ene and underbyr det annet fr å sege uansett rentabiiteten. Lagrene er fyte i Amerika, g saget er ikke steget nevneverdig, sik at de stre utbud ti stadighet sjenerer prisutvikingen. Land med statsstøtte synes uten hemninger å kunne sege ti enhver pris. Amerika pptrer gså sm seger på det eurpeiske marked fr visse srter fisk i detajpakket embaasje, hviket må være et tegn på at markedet er mettet. Det er etter hvert ikke mange steder hvr vi kan sege våre knsumvarer ti priser sm svarer ti vårt prisnivå. Å finne nye markeder er vanskeig, g på de game er knkurransen skarp, utsiktene er dessverre ikke fr yse. Fietknsumet stiger. Frbruket i fjr av fersk g frssen fisk samt skadyr beregnes av Jrdbruksnemnda ti mkring tnn, av fersk g frssen fisk samt av knservert g annen tiberedt fisk ti ca tnn. Av knsumet av fersk g frssen fisk utgjrde frssen fiet.38 prsent mt 3 prsent året før. Imprtens ande i frbruket av ferske g frsne fiskevarer beregnes å ha steget fra 38 ti 4 prsent i fjr. («Svensk Fiskhande» nr. 3). Isandsk interesse fr hekktråere. Fiskeriminister Eggert G. Thrsteinssn ppyste i Athinget i sutten av frrige uke at regjeringen frsøker å finne frem ti på hviken måte den mest hensiktsmessig kan yte støtte ti innkjøp av hekktråere ti Isand. Det ska i første mgang være tenkt på 34 hekktråere av frskjeig størrese fr å finne ut hviken type sm passer best fr isandske frhd. Fr et par dager siden be det av representanter fr Fkeaiansen fremagt frsag fr Athinget m at staten skue gå ti innkjøp av 6 hekktråere i den hensikt å verdra dem ti kmmunae eer private tråerrederier. Fra regjeringshd uttaes det at det freøpig ikke freigger nen sm hest knkrete paner fr anskaffese av sike tråere ti Isand. Ovennevnte frsag i Athinget er nærmest å betrakte sm et edd i vagkampen, g vi neppe føre frem. Bant tråerredere er interessen fr hekktråere ikke særig str i dagens situasjn. De isandske tråere har i de siste år perert med ti des betydeige tap, g antaet tråere er gått ned fra år ti år. Fra rederhd fremheves sm den viktigste betingese fr en eventue renessanse fr den isandske tråerfåte. at bemanningsregene bir endret radikat. Så enge isandske tråere må ha en besetning på 3 mann, hvr fr eksempe tisvarende britiske tråere karer seg med, er det ikke muig å drive regningssvarende, fremhdes det. F. G. nr., 3. apri 967

13 Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i januar 966 g 967. Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in January 966 and 967. Fiskesrter g sagsag Species and saes rganisatins Fiskesrter Species : Å Ee.... '.... Strømsid g stavsid Siver smet. Ldde Capein.... Laks, sjøaure Samn, Sea trut.. Kveite Haibut..... Båkveite Greenand haibut.... Marefyndre Witch.... Rødspette Paice.... Annen fyndrefisk Faifish, ther. Brsme Trsk.... Hyse Haddck.... Skrei Spawning cd.... Vårtrsk Finnmark yung cd.... Annen trsk Gd, ther.... Øyepå Nrway put.... Hvitting Whiting..... Lyr Pack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... BI.åange, Bue ing...,., Lange 'Ling... ' Annen trskefisk Other cd species. Skreiever Liver, spawnjng cd.... Vårtrskeever Liver, Finm.y.cd. Annen trskeever Liver, ther cd Seiever Liver, saithe.... Skreirgn Re spawnin'g cd..... Annen trskergn Re, ther cd.. Vintersid Winter herring.... Feitsid" Fat herring.... Småsid Sma herring.... Fjrdsid Fjrd herring.... N rdsjøsid Nrth Sea herring..... Isands~id /ceandic herring.... Brising Sprat.... Makre Mackere.... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna..... Størjeever, Liver, tuna.... Tbis Sandee.... U er Redjish.... Steinbit Caifish.... Hrngje Garfish.... Breifabb Mnk.... Pigghå Dgfish.... Håbrann Prbeage.... Brunhai Brwn Shark.... Sverdfisk Swrdjish.... Diverse haiarter Shark, ther.... Skate, rkke Skate, ray....!(rabbe Crab.... Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster....'.... Reke Deep water prawn.... Akkar Squid.... Hder Heads.... Tang g tare Seaweed, dried.... Annen fisk Fish, ther.... Annen ever Liver, ther... Annen rgn Re, ther... ; I at Tta Sagsag Saesrganizatins : Fjrdfisk S/L.... Skagerakfisk S fl.... Rgaand Fiskesagsag S /L.... S /L Hrdafisk.... Sgn g Fjrdane Fiskesasag.. ; Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag.... Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S fl.... Håbrandsfiskernes Sasag.... Nrges Levendefiskag S /L.... Nregs Sidesasag.... Feits.fiskernes Sag., Trndheim Feitsidfiskernes Sagsag, Harstad Omsatt utenm sagsagene.... I at Tta.... Januar 966' tnn ' kr tnn 6 Januar r ~ '6 : ' kr 40 3 ' ising g fersk Av dette ti Of whichfr bruk frysing henging sating fresh freezing drying sating cnsumptin tnn O 9 49 tnn tnn tnn Av dette 43 tnn ti dyrefr. Ofwhich 43 tns used as animafeeding stuffs her ppmeti maing sering reductin canning tnn tnn ' O 89. '7 7 ~ O agn ba it tnn

14 ~ w.t. :n 0 : ~ Y' ~ I ::!..... O' ' Frssen Frssen Fersk 86 Nrges utførse av sjøprdukter fra. januar ti 8. mars g uken sm endte 8. mars 967. Tnn. Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Frsk sid g sid g Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate g Fersk fersk fisk Frssen Fr~sen strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei ange makre størje pigghå håbrann rkke å fisk i at strsi!;:! Yårsid eers i at StaL =.,StaL m. TOLLSTEDER :)C. 30 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad... S Os Kristiansand Egersund Stavanger Kpervik Haugesund Bergen O 3 39 Frø... 6 Måøy Åesund Mde Kristiansund ~ Trndheim 8 96 O Bdø Svvær Trmsø Hammerfest _ 8 Vardø Andre I at J74 J I uken I i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag:ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegruppe ver tstedet. Rund Rund Rund Rund Rund Rund. Annen Rund Fersk Fersk Frssen Frssen Fr~~ F'=~ Frssen Frssen Frssen Frssen Satet frssen frssen frssen frssen frssen frssen rund frssen e. kjøt e. kjøt hyse trske sei steinbit uer sid fiet fiet trskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frssen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER X x x ~Stat. nr.s Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. a. nr. 030 tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr s9 3t i99, Fredrikstad... 6\ =i 06 Os ~ 7 Kristiansand Egersund Stavanger Kpervik Haugesund Bergen O Frø... 60~ 6 Måøy Åesund t Mde Fenk 4 Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vardø Andre I at s J J s f::(\ /)(\ Q(\ 'Jt:() ~ A. 4.'; ~4q n:

15 TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Os... 7 Kristiansand... 3 Egersund Stavanger... 3 Kpervik Haugesund Bergen Frø... 6 Måøy Åesund... 4 Mde... 4 Kristiansund Trndheim... Bdø... 3 Svvær... Trmsø... 6 Hammerfest... 8 Vardø Andre... I at... I uken Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Røykt Hum Seje Sid Hai Høgvit. Veteristrsid bank isands sid sid satet T ønfw< T...rn.k Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer Reker rå je, tran hd. Medisin nærg sid sid eers i at fisk trsk sei eers trsk ange eers rå tran, je tran tran vårsid i at X 9 x 9 x3 9x4 9x 9x6 9 x7 9 xb 0x 0x 0x3 0x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , ,40, Stat. 04. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Stat. nr ,0, 04, 09 Stat. nr Stat. 303, O O s 640 s \ TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Os Kristiansand Egersund Stavanger 3 Kpervik Haugesund Bergen Frø Måøy Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær.... Trmsø Hammerfest Vardø Andre.... Bank g Raff.etc. Herme Herme Annen Middags Annen Fiske Fisk i Spesia 0 tå "E Skadyr Side Fiske Annet Tangg ~~ Rå se. b~. b.. Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke herme fiske herme hav be.::: ~.Z... herme me ever fiske tareme ~~Jenhg skinn ~ ustr i at g fiske brising småsid herme tikk herme tikk knserv. handet ~ ~ :.:a tikk me me ti menran g jer røykt tikk tikk i at sid J;j : ~ IS neske ~tr.avf. x x x ~ ~.!::"" x3 x4 x x6 x7 føde x9.wv. Stat. nr:stat. nr.z~; Stat. nr. X 8 04 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr i604nr m : t Stat nr Stat nr 90 _ ' O St t Stat. nr. Stat. nr. St t 60 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr , , I at r I uken _ 6 6 "T G) ::::J :s _,. Y' _,. w P> ::!. _,.. C'......, w U"'