FIS ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni Nr.16 AV INNHOLDET l DETTE NR: Utgift av Fiskeridirektøren

Transkript

1 FIS ETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefn: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkmmer hver trsdag. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder, ved innbetaing av abnnements beøpet på pstgiknt 69181, eer på bankgiknt 11/8 g 1 98/84 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr., pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr., pr. år. Øvrige utand kr. 1, pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet ppgis sm kide. Nr.16 AV INNHOLDET DETTE NR: 8. JUNI ver g bestemmeser gitt i medhd av v.... side 49 Siste rapprt m trskefisket Fiskefartøyers ønnsmhet i ÅRGANG (( 0 ({ Fiskeriversikt fr uken sm endte. juni 196 Især ved vestkysten var det en de dårig vær i uken sm endte. juni, hviket bant annet reduserte bankfisket. Finnmark fregikk bra fiske siste uke, g vårfisket er nå avsuttet. Det har gitt itt ver havparten av fjrårskvantumet. Tms be det fisket bra i uken, mens Vesteråen hadde en de værhindring. Været var ti betydeig hindring fr bankfisket g kystfisket på Møre g Vestandet. Ved Shetand er håfrekmstene frtsatt meget små. Makrefisket ga frhdsvis bra utbytte fr drivgarn g drg. Feitsid g småsidfisket har i siste uke gjrt en øfterik begynnese på havet utfr Sværht i Finnmark g har gså gitt bra utbytte på Røstbanken g Trænafetet i Nrdand. Ved Isand går det gdt med fabrikksidfisket, g i nærmere farvann gdt med tråfisket etter tbis g øyepå enskjønt sistnevnte var ne hemmet av været på fetene utfr vår vestkyst. Fisk m.v. utenm sid, brising, øyepå g tbis. Finnmark: Det be i uken i fyket iandbrakt 4909 tnn fisk mt 41 tnn uken før g herti kmmer henhdsvis 17,6 g 0 tnn reker. Vårfisket er nå avsuttet med tigang siste uke på 04 tnn trsk, hvrav det i at er fisket 1 18 tnn sammenliknet med sut:tutbytte i fjr på 9 86 tnn g i 1960 på 9 9 tnn. Det er bitt hengt 1 70, satet 064, iset 1607 g fietert tnn trsk samt pdusert 471 h tran, satet 917 g iset 764 h gn. Det samete utbytte av vår;fisket utgjør 4 4 tnn fisk mt tnn i fjr. Utenm trsk består årets parti av 846 tnn hyse, 40 tnn sei, 70 tnn bsme, 19 tnn kveite, 7 tnn fyndre, 177 tnn steinbit, 741 tnn uer, 66 tnn båkveite. Av kvantumet har tråere fisket 0 tnn (i fjr 789 tnn), garn g nt 11 tnn, ine tnn, snøre 1698 tnn. Sm kjent har det vært everingsvansker under vårfisket g dessuten har det en tid vært heer små fiskefrekmster. Detakesen under fisket har vært betydeig mindre enn andre år. Landets samete utbytte av skrei g ddetrsk utgjør ved vårfiskets sut:jt tnn, hvrav hengt 971, satet 14, iset 107 g fietert 66 tnn. Det er pduse11t 1 49 h damptran, er satet av gn h hvrav sukkersatet 797 h samt iset g hermetisert 69 h gn. De tisvarende ta i fjr var: (6989)

2 Nr. 6, 8. juni 196 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar. juni 196. Fiskesrt Meng Ising g frysing Anvendt ti de Sa Hen Herme Opp Rund Fiet ting ging tikk maing tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei '761 Lddetrsk Annen trsk Hyse Sei Bsme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit = Reker I at j j 17 c pr. 4/ j j 49 c pr. / J9 s 6 1 Lever 14 h, Tran 0 h., gn 1484 h., hvrav satet 9 h., fersk 1091 h. Herav tnn hengt rund. 4 Herav 67 tnn tskjær. 6 Herav gså ti fiskeme g dyrefr: hyse tnn, sei tnn. 6 Tran 471 h., gn 1681 h. hvrav satet 917, fersk 7 64 h1. 7 Herav 1610 tnn tskjær. Tms: I Tms be det i siste uke iand brakt 1 tnn fisk g reker mt 10 tnn uken før. Heri inngikk 60 tnn trsk, 10,9 tnn sei, 70 tnn bsme, 1,4"'\tnn hyse, 1,9 tnn kveite, 71,4 tnn båkveite, 0,6 tnn fyndre, 4, tnn uer, 0, tnn steinbit g 7, tnn reker. Vesteråen: Fra Bø medes det m et ukekvantum av sei på tnn. Fangsten var bitt 1tatt med nt g utsiktene fr ntfisket er bra, hvis værfrhdene bedrer seg Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken fø11t ti Tndheim 1 tnn ev. småsei. Bergen mttk fra Sgn g Fjrdane 1 tnn ev. småsei g tnn ev. trsk, fra Rgaand 9 tnn,ev. småsei g fra Hrdaand 1, tnn ev. trsk, 16 tnn ev. småsei g 1tnn diverse ev. Hsk. Det ppyses (it det i uken be transprtert ca. 70 tnn ev. sei fra Sgn g Fjrdane ti Kristiansund N fr frysing. VIØre g Rmsda: Nrdmøre hadde i uken ti 16. juni et fiskeparti på 6, tnn, hvrav 4,4 tnn trsk, 96 tnn sei, 6,8 tnn ange,,6 tnn båange, 40, tnn bsme, g mindre mengder av andre fiskesrter. I siste uke be det på Nrdmøre Fisk brakt i and i Tms i tiden 1. januar. juni 196. Fiskesrt Meng Anvendt ti de Ising g frysing a Rund 1 Fiet tmg tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Bsme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Størje... Pigghå... Annen... Reker I at s «pr. 4( «pr. /660\ Henging tnn Hermetikk tnn Damptran 178 h, gn 80 h, hvrav 109 h satet. 791 h, fersk. Eksprtert ever 987 h. tant ca. 00 tnn sei g på G11ip g Smøafetene. Det var dårig d1.1iftsvær, men fangster fra 0 tnn g nedver ti nen få. En regner med av ca. / av seien be hengt, / be fsset. Av bankfiskfangster be ingen innbrakt før ved ukeskifitet. Sunnmøre g Rmsda meder m iten fisketigang fra nærmere bankmråder. Det var dårig vær. Ukefangsten ppgis 1Ji 07 tnn, hvrav tnn trsk, 9, tnn sei, 147 tnn ange, 8, tnn bsme, 18 tnn hyse, 1 tnn kveite, tnn skate g 14 tnn hå. Fjerne farvann: Åesund be tiført gde fangster fra fjerne farvann. Såedes km det tre,fartøyer fra Newfundand. Et hadde 7 O tnn kveite g tnn satfisk, det andre 0 tnn kveite, 1 tnn sa:tfiisk g 80 tnn annen fisk, g det tredje 9 rt:nn annen fisk. Fra Isand g Stredet km et fartøy med 4 tnn kveite g tnn satfisk. Ennvidere medes det, at årets første Grønandsbåt «Suanger» km inn den. juni med 10 tnn satfisk g tnn kveite. ' Sgn g Fjrdane: Håfisket ved Shetand er nesten svart g av rundfiskfangster be det bare evert en. Ukepartiet be på 9, tnn g innbef(ttet,9 tnn trsk,,6 tnn sei, 11, tnn ange, 1, tnn bsme, 0,6 tnn hyse, O, tnn kve1te g 66,6 tnn pigghå. 46

3 Nr. 6, 8. juni 196 Fisk brakt i and i Møre g Rmsda fyke i tiden 1. januar 16. juni Skrei Anvendt ti Fiskesrt Mengde Ising Sa Hen Herp;,I<m..... fry me g smg tmg gmg tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn tnn O 64 Annen trsk Sei Lyr Lange Båange Bsme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre..... Å Uer Steinbit... Skate g kke 8 8 Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker... Krabbe... Herav: I at Nrdmøre Sunnmøre g Rmsda I at 17/6 196j 4 j j1 611 «(( 1s; / Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag g Sagsstyret fr størjemsetningen. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 Df. Lever 468 h. Tran 4 h, gn 879 h, herav sat 4 h, fersk 7 h. 4 Herav 9 tnn satfisk:>: 1 tnn råfisk. Herav 10 tnn satfisk :>: tnn råfisk. H rcaand: Ukefangsten inkusive mtate evendefisk be på 40 tnn. Av søyd fisk be det innbrakt 4 tnn sei g yr, tnn trsk, 7 tnn ange g bsme, tnn diverse fisk, 4 tnn hå (kysten) g, tnn reker. Rgaand: Fisketigangen i uken utgjrde 147 tnn, hvrav 117 tnn søyd fiisk g 0 tnn evende. Skagerakkysten: Det be iandbrakt 80 tnn fisk. Osfjrden: Fjrdfisk meder m dårig vær g fiskefangst i uken på bare tnn. Det be imidertid msah, tnn å. Fisk brakt i and i S1n g Fjrdane i tiden 1. januar 16. juni Fiskesrter I at tnn It. heng,herme ppising g Av dette ti frysing sa mg ing tikk maing tnn t: tnn tnn tnn Trsk Sei Lange Bsme Hyse Kveite Rødspette Skate Pigghå Makres tørje... Hummer.. Reker... I {rabbe..., Annen fisk I at «pr 17/ (( «18/ Etter ppgaver fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. VIakrefisket: Ukefangsten nådde pp i ca. 88 tnn, sm at be fisket tned drivgarn g drg. Skadyr: Rekefisket fr Osfjrden ga 4, tnn kkte g tnn rå reker, Skagerakkysten 6 tnn kkte g 0 tnn rå, Rgaand 4 tnn kkte g 4 tnn pduksjnsreker, Hrdaand, tnn, Tms 7, tnn g Finnmark 17,6.tnn. Av hummer hadde Rgaand 4 tnn. Sid, brising øyepå, g tbis. Feitsid g småsicfisket: Det synes nå å gå mt bedring av sidefisket i NrdNrge. I Finnmark har det seget inn sid fra havet mt SværhtKam Øyværfjrden g i Nrdand har fiskerne vært i fiske på frekmnster på Røstbanken g på et fet 040 kvartmi nrd nrdvest av Træna. Ukefangsten i NrdNrge be på h mt h uken før. Finnmark hadde 0 90 h, sm at be fisket på frannevnte fdt. Fangstene består i frhdsvis åtefu sid, hvrav 70 pst. i gruppen 1/19 stk. pr. kg g 0 pst. 0/4 Tms hadde0 O h, hvrav på Basfjrd 700, Ram.fjrd 700, Maangen 80, GTyefjrd 10, Sifjrd 10 g Tppsundet 70 h. I Nrdand be det tatt 6 04 h, hvrav fr Barøy i Often 80, Røstbanken g Hegeandsfetene 744 h. 47

4 Nr. 6, 8. juni 196 Fetsid g småsidfisket 1. januar. juni 196 FinnmarkBuhmråsa Buhmråsa Stad StadRgaand 4 Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h ' eksprt Satet Hermetikk Fabrikksid Agn : innenands I at I at pr. 4/ ! I at pr. / Herav 140 h dyrefr, 176 h ti fiskefr. Herav h dyrefr, 176 h fiskefr. Ldde 114 h. 4 pr. 1/. NrdTrøndeag: Ukefangsten ppgis t:i 1 40 h, hvrav evert ti hermetikk 46, ti frysing 74 g ti fabrikk I 70 h. BuhmsråsaStad: Det be fisket ca h på Sunnmøre, 4000 i Rmsda, 400 på Nrdmøre g 800 h i SørTrøndeag. Ukefangsten utgjrde 04 h feitsid g O 19 h småsid, hvrav henhdsvis satet g I, ti hermetikk 4 g 667, ti fabrikk 91 g 761, ti agn 70 g, ti innenandsbruk h feitsid g ti fiskefr 7 h småsid. Sør fr Stad medes det fisket i distriz,tene nrd fr Bergen 789 h småsid g sør fr Bergen 846 h småid. Fjrdsid: Skagerakkysten hadde tnn fjrdsid. Brising: Leveringssituasjnen har bevirket at det ikke fregår særrig tneget nystengning. I uken be det nrd.fr Bergen stengt I 0 skj. bris,ing g sør fr Bergen stengt 80 skj. Osfjrden hadde nystengning av 4000 skj. mkring BastØ g Jeøy. Det er strfaen fisk det dreier seg m. Vestpå everes bandingsfangster av sid g br,is.ing nå gjerne ti me g }e. Isandssid: Det synes å gå gdt med fabrikksidfisket ved Isand; g det freigger føgende medinger fra vaktskipet, fregatten «Draug)) 18/6: «Fangster varierende fra 10 ti 1100 h tatt på havet nrdst fr Merakkafaket g Thiste1fjrddjupet. Kastingen frtsetter, gde værfrhd. 0/6: Siste døgn dårig fiske. Nen få fangster 000 samt en på I 00 h nrd av Merakkafaket. Sid ti stede, men fr dypt, ugunstig vær. 1/6: I natt gdt fiske nrd av Merakkafaket g Raufarhøfn h. Fere båter hjem med ast. Meget sid ti stede, pent vær. /6: Siste døgn ujevnt fiske med fangster fra 100 ti 000 h på samme fet sm i går. Bra vær. /6: Siste døgn gdt fiske, fangster ppti 4000 h tatt nrd av VIerakkafaket. Pent vær. /6: Siste døgn misykket fiske. T ti tre fangster, 000, frøvrig småfangst,er tatt nrd fr Langanes. Sid ni stede, men vanskeig å få ti å stå fr nt, fint vær.)) Tråfisket fra sørvestkysten: Tbis g øyepåfiske fregår nå ved danskekysten. Derfra be det av nrske ttåete i siste uke evert ti Egersund h tbis g 61 h øyepå. Det detk både større g mindte ttåere g de hadde fangster på ppti 16 h tbis. Dessuten everte utenandske ttåete I 419 h tbis g 1601 h Øyepå,j Egersund i siste uke. Haugesund tneder samtidig m tjigang på 11 h tbis g 40 h øyepå samt 0 h sid ti me g je. På Rmsdaskysten be det i uken tatt 196 h øyepå. Makrefisket Anvendese I tiden I at I at 11/616/6 pr. 16/6 pr. 17/6 tnn tnn tnn innenands eksprt Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn Frme... 4 Søying f Diverse..., 8 4 t I at Etter ppgaver fra NrJireS Makreag S/L. 48

5 Nr. 6, 8. juni 196 Summary. The weather cnditins were nt the best in the week ending ]'une rd. The main cd fishing seasn is nw cnsidered ended. This week 04 tns f cd caught ff Finnmark were added t the tta quantity f spawning cd and yung cd) which amunts t tns g which 9 71 tns have been sd fr drying) 1 4 tns fr sating) O 7 tns fr icing and 66 tns fr fieting. The pductin f cd iver i amunts t 149 hectitres) whie hectitres f es have been sated and 69 hectitres been iced r canned. Last years cmparative figu1es were: The week}s andings in Finnmark were 4909 tns f fish incuding the befare mentined 04 tns f cd. The mst imprtant item besides cd was same 1100 tns f haddck. Tms had andings f 1 tns this week.. The mre imprtant items were: Gd 60 tns) saithe 04 tns) Green and haibut 71 tns) catfish 0 tns and jjraw n 7 tns. The deep sea ngine fishery in the nrthern Nrth Sea area was part y hampered by the weather and rather sma andings are reprted fm Aaesund as we as fm Måøy. The dgfish ccurences in Shetand waters are reprted t be usunay sma and scattered. Sme very gd ngine catches were anded at Aaesund fm Newfundand) Greenand and eeand waters. They incuded 70 tns f sated cd) 1 tns f fzen haibut and 17 tns ther fzen fish. The mackere fishery with nets and t gear was rather gd and gave 88 tns. The fat and sma herring pspects se em t be imjjved ff Finnmark and party as ff Nrdand. Nrth Nrway had andings f abut hectitres f herring this week. Landings amunting t abut hectitres tk pace in the districts between Rørvik and Bergen. Party gd hening catches are reprted taken at sea 1wrth f Raufarhøfn) Iceand. The first vesses are reprted hmebund with fu carges destined fr redu.ctin pants. Nrwegian trawers anded 17 0 hectitres f sandee) taken ff the Danish cast) at Egersund and Haugesund. The vesses as had sme 000 hectitres f Nrway put. Lver g bestemmeser gitt medhd av v. Setting g heving av ppsyn under fiskeriene. Fiskeridepartementet har den 1. juni 196 i medhd av 1}. edd} i satvannsfiskeriven av 17. juni 19 g 6}. edd} i v m sid g brisingfiskeriene av. juni 197 g:ijtjt FiskevidirektØren fumakt ti å fastsette når ppsynene ska tre i virksmnhet g når de ska heves på de kyststrekninger hvr fiskerippsyn er pprettet. EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER YOUNG'S POTTED SHRIMPS LTD., 9, LOWER GROSVENOR PLACE. LONDON S. W. 1. BRITAIN'S LEADING SEAFOOD SPECIALISTS REQUIRE REGULAR SUPPLIERS OF PRAWNS AND OTHER SHELLFISH Pease write direct t 9, Lwer Gsvenr Pace, 1 'giving detais f quantities n ffer r t Nrwegian agent: HELGE RICHARDSEN TROMSØ, NORWAY 49

6 Nr. 6, 8. juni 196 Rapprt nr. m trskefisket pr. / Fisket i 196. Siste rapprt Distrikt Ttafangst søyd trsk tnn Hengt tnn Anvendese Damp Satet ink. tran tnn iset g fiet h tnn Lever ti annen tran h Rgn Satet g ti herm h h Finnm. vinterfiske Finnmark, vårfisk. T ms... Lftens pps.d. L ften frøvrig\ Vesteråen.... j HegeandSaten. N rdtrøndeag.. SørTrøndeag.. \ 1øre g Rmsda Tis O Sammenikning med tidigere år. Tnn søyd trsk År Finnmark Vinterf. Vårf. Tms Hege. Saten Lftens Lften ppsyns frøvr.g Steigen Often distr. Vesterå. Møre Nrd Sør Tisamg Trønde. Trønde. men Rmsda År Anvendese, tta Vårtrskefisket i Finnmark Råfisk Bipdukter Anvendese råfisk Hengt ti Rgn Hengt ti +' :C 1< Satet ink. fiet Damp Lever ti g 1< "t :C 1< Q).. tran annen.. ;:t: Q) tnn Satet ti her :Sg m.m. :Sg C': > C': U h tran, h h metikk U rn+> +'.!: +> i)+> tnn CI:.:J h +> 1:)+' 1< 1< 1< 1< ' ;71..!' \.J '._ ': "6 \' i i 199 < : IO'J ' ) Leverpartiet ppgis å være eksprtert fersk. ) Herav sukkersatet 747 h. ) Herav fsset 10 h, ti hermetikk 704 h. 4 ) Herav _sukkersatet 610 h. ) Herav ti hermetikk 484 h. 6 ) Herav ti hermetikk 89 h. 7 ) Herav ti hermetikk 64 tnn. 8 ) Herav ti hermetikk 16 h. g ti dyrefr 64 h. 9 ) Herav 66 tnn ti fiet, hvrav under Finnmarks vinterfiske 467 tnn, vårfisket 1477 tnn, Tms 181 tnn, Lften 788 tnn, VesteråenYttersiden 188 tnn, Vikna 69 tnn, Møre 17 tnn. 0

7 Nr 6, 8, juni 196 Nederands sidefiskerier. I uken sm endte 16. juni be det i nederandske hav11er innbrakt 80 tønner satsid mt i samme uke i fjr tnr. Siden sesngens begynnese ha r det vært i1andbrakt i at tønner matjessid g 1 tnr. rundsatet sid tilsammen 18 9 tønner sammeniknet med 6 04 tønner pr. samme dat i fjr. Japans fiskerier. Føgende artikke er skrevet av Kenji Sakai fr «Pacific Fisherman»s Intertnatina Yearbk Number 196: Den vigrøse tendens i Japans Hskerier be ppretthdt gså i 1961, g en gikk inn i 196 under gunstige g vende varser. I Japan fant det i Øpet av 1961 sted fere møter av internasjna betydning fr fiskeriene. Disse begynte i janu<lr med det fjerde årsmøte i Internatina Fur Sea Cmmissin. Dernes't fugte femte årssaming av N1:thwestern Pacific SvietJpanese Fisihedes Cmmisstin, sm varue iim februar ti mai. FØrste møte i Inte1matina Fishery Research Ship Frum be hdt i septem_ber med inviterte gjester fra en ække fiskeriand. Åisknferansen den åttende i rekken fr Internatina Nrth Paific Fisheries Cmmissin med innedende kmitemøter be hdt i ktber g nvember. På dette møte be amerikansk g kanadisk reaksjn i anedning av det japanske kveitefiske tau pp fr første gajng, g be et punkt sm vakte betydeig ppme11ksmhet. Lahs: Under traktatfm1handingene mem Svjetsamvedet g Japan i 1961 be det pprettet en kvta f01r japansk!aksefangst i traktatfarvann på metriske tnn sammeniknet med tnn året før. Av de t01m var 600 tnn akkert mderskipsperasjnene g I 400 tnn de mindre japanske garn.båtetr. I mderskipsperasjn.ene detk 1 fabrikkskip edsag1et av 410 fangstbåter. Et Økt Jta meget effektive mnfiament nyngarn be anvendt, g en nterte seg gså at en de av fangstbåtene va:r bitt utst)"t med gykmpass g andre mde.m.e nautiske instrumenter. Fåten avseite fra Japan den 1. mai. Ti tss fr dien sene dat var samtige fa11tøyw hjemkmne i sutten av jui t uker tidigere enn i Det var ingen avrige værhindringer under hee sesngen. Da fåten nådde ti fiskefetene fant fartøyene betydeige vandirestimer av Red samn på et engere nwåde enn året før. Gjm1nm første hah1pat 1 t av juni fregikk det især et utmeket fiske mkring 180 vestig engde, g i disse farvann yktes det mange av f<jjngstbåtene å fye havparten av sin kvte aerede før junis utgang. Da de hadde fått mer Red sahnn enn beregnet tk en de fatøyer ti å skifte ti vestigere farvann fr å få tak i andr:e ajksesrter. N.. ETABL BERGEN TLF.1 07 ANTHONISEN & CO. Kjøper av tørrfisk, satfisk, satgn. Brteer kjøeager fr ettsatet sid. Stre frysem. Dypfrysing. Fiskefrhdene fr fangs1t av Chum g Pink samn be funnet å være hedre enn året før, men på grunn av den begrensete fangs.tkv,te, be meget av den tistedeværende fisk gående unyttet. Fiskeribetingesene ga mønsteret fr sammensetningen av Japans aksefangst i Ttapakningen ti de åtte firmaene sm pererte med fabrikkcskip g 6 akseheremtikkfabrikker i and be kasser a 48 bs. Sammensetningen av pduksjnen var føgende: Red sa1mn Pink samn Siver g King samn.. Ch um sa1mn , kasser , 6 49,0 1,0 Tta 087 1,0 kasser Pduksjnen av Red samn verstg den tidigere rekrd på kasser pakket i 197 med fangstkvter, fiskeri g pakningsutrus,tning sm var stønre enn i Hvedffertene fr aks be i 1961 sendt ut 18. september av eet fees sagsseskap med en basispris av $ 8 pr. kasse fr 96 havpunds esker f..b. Japan. Dette sammenikner seg med åpningsprism' i 1960 på $ 4,10 g i 199 på $ 40,80. Eget fr msetningen i 1961 var, at det be ntert spesia pris på varer sm var bitt herm.etisert av fssent råstff. Basisprisen fr denne type i hekasser av havpunds esker vat.$ 6,60. Andre ansprende sagsbetingeser ti gunst fr britiske kjøpere be fremsatt, men dødinjen fr gdtakese av fferten utøp siste dag i september, g bare en brøkde av de ventede bestiingør var innøpt. Det be ne av et pbem å sitte med de stre agre av aks, men pakkerne besuttet seg fr ikke å redusere prisen. Den betrakteige kedih, sm k evdes ti å gjennmfø1re denne besutning be 11dnet gjennm frskjeige institutter. Fr øvrig begynte de britiske kjøpere å vise Økt interesse fr japansk aks senere på året. Renn. krabbe: Fabrikkskipet «Tkei Maru» pererte på ny i 1961 i Beringshavet utfr nrdkysten av Aaskahavøya, g fire fabrikkskip rurbeidet i Det Okhtske Hav utfr vestkysten av Ka.mtGha,tka. Hveddriften be såedes av samme skaa sm året før. Et annet fa11tøy «Shiny Maru» tk en de krabbe i Beringshavet g frøs den i tiegg ti fangst av annen bunnfisk. I august måned tibød fiskerimyndighetene næringen tiateser ti å sende tme 100tns fryserimderskip ti Beringshavet i nærheten av BriSJt Bay fr drift fra august ti ktber med pakningsmå på 700 tnn krabbekjøtt. I y av dette tibud be det utrustet tre fryseriskip «Eishin Mart», «N. 1 Banshu Ma,U» g «Chichibu Maru» med 16 fangstbåter fra 7 samarbeidende firmaer ti fajrvannet. 700tns kvten be ppfyt sent hen i ktber, g både fisket g pduksjnen fat tifredsstiende ut. Av de 700 tnn krabbekjøtt be bare en iten de hermetisert, nemig av et firma svm vagte å pakke en de av sin ande hermetisk i Japan. Mestedeen av pduksjnen be sgt i fssen stand ti eupeiske and utenm United Kingdn' fr hermetisering i Eupa. Innrømmesen av nevnte isens be bekjentgjtt sm særskit kun fr høsten 1961, men mt sutten av året syntes det å freigge muighet f' at t fabrikkskip vie bi isensiert fr iknende fiske i 196 i Beringshavet g bant dem veteranen «Tkei Maru». Fem japanske.fiabrikkkip pakket i 1961 i at kasser (48 esker a 61; z.) krabbehermetikk mt 79 ks. året før. 1

8 Nr. 6, 8. juni 196 Hvafangst i Stiehavet: Sm i 1960 drev et hvakkeri etter finnhva g et annet etter spermhva i Beringshavet fra mai ti august. «Kykuy Maru», sm vr bitt betdd sm ppgave å utvike et hvafelt øst fr 180 var i stand ti å fange et strt anta hva under drift, hvis avsuttende stadium fregikk i nærheten av Kdiak Isand. Under spesie tiatese be det ved Kdiak Isnd fanget g gjennmgripende undevsøkt vitenskapeig IJie båhva (baaenas) henimt sutten av sesngen. Under etingen etter spermhva møtte «Kiny Maru»fåten gjennm he:te sesngen verat skarp russisk knkurranse. Høsten 1961 be det suttet avtae mem Taiy Gygy JCK. g British Cumbia Packers Ltd., hva:ved det japanske ses!kap skue skaffe t hvabåter g visse tekniske eksperte' fr driften av B. C. Packers andstasjn på Vancuver Isand. En betydningsfu de av dette fretakende går ut på mhyggeig vewåking av hvakjøttets kvaitet; det ska fryses g skipes ti Japan fr knsum. Bunnfisk i Be1 ingshavet: Et nytt begrep km inn i det japanske fiskerieksikn i 1961 under titte «Fiskeriene etter bunnfisk i Bering.sjøen», Bransjefk erindrer gdt, at det i en krt peride fr ca. 0 år siden fant sted eksprt av fssen kveite fanget utfr Nemu g Hkkaid. D.eætter prøvet et endende fiskeriseskap seg fr nen få år siden med ine g garnfiske etter trsk, ckfish g kveite fra fiskebåter sm samarbeidet med et fryserimderskip utf1r den sibirske kystinje mem Cape Oyutrski g Cape Navarin. Titaket viste seg høyst veykket, især i Dette fikk andre seskaper ti å gå inn fr det samme, frdi isenser fr ine g ga;rnfiske be gitt uten videre fra Japans fiskeristyre. Sid av fin kvaitet be ta,tt med garn. Omtrent på denne tid be funnet av rekebanker i den Østige de av Beringshavet bekneftet. På gj.r:unn av disse ppdageser av nye frekmster i Beringshavet utstedte fiskeristyret i begynnesen av 1961 en kdeks fr driftsreguening, sm dekket samtige Beringshavfiskerier, sn1 arbeidet etter mderskipssystemet, g gjadt både tidigere etabe11te fretakender g nykmmende. Det be bant annet bestemt at a aks eer kveite fanget i farvann øst av 17 vest engde skue sippes ut i havet igjen, hviket gså tidigere hadde vært ægeen. Samtige fiskefarvann i Beringshavet be det i seks mråder A ti F fr at mderskipsdriften skue kunne henføres ti bestemte m11åder. I 1961 var det ver en engre peride fra tidig på våren ti utpå høsten i drift i at mderskip. Disse km i tiegg ti en betrakteig svjetisk fåte av tråere, sm knkurrerte med dem, sik at 1961 km ti å markere histæ.i:ens hitti S tørste fiskeriaktivitet i dette havs histrie. Av de japanske mderskip var de 10 fretakender sm var startet i tidigere år, mens de ØVIrige var nykmmere. Ti av mderskipsenhetene be frsynt bare fra tråere. Åtte benyttet seg av trå, ine g garn i fi1ening, mens de gjenværende 1 uteukkende hadde ine g garnbåter å ste på. Fem av fabrikkskipene var hvedsakeig beskjeetiget med me g j.efabrikasjn, med fiskeme sm hvedpdukt. Denne gruppe innbefattet «Teny Maru», sm er kasset sm «fiskeje g fiskeme.fabr:i.kk, frdi det hvedsakeig nytter sid g annen fet fisk sm råmateriae, idet fiskeje fr dette skip har større pduktmessig betydning enn tifeet er med de andre fartøyer, sm hvedsakeig er beskjeftiget med mager hunnfisk sm råmateriae. De øvrige mderskip med en unntakese var hvedsakeig utstyrt fr frysing. Unntakesen best i T<Liy Gygy K.K.'s «Eijin Maru ", sm hva knstruksjn angår er verdens første havfiskerekehennetikkfabrikk. Dets hvedpdukt best av m ag kasser henn. rekev, sm senere be sgt ti USA, Canada g United Kingdm. På samtige disse markeder be pduktet ve mttatt g s gdt an bant kjøperne. Utenm de nevnte mderskip detk t nybyggete hekktråere, sm f<!t1tet vide mkjring i Heringshavet g fant bant annet meget reke av samme type, sm den «Eijin Maru» hermetiserte. Reker sm be tajtt av disse tråere be fsset g evert i Hishima ti Nichi's stre skadyranegg ti hermetisering fr eksprt. Den kmpette Beringshavfåte av 1961 innbefattet i tiegg ti mderskipene m ag 80 fiskefartøyer, sm var pptatt med evering ti fabrikkskipene. Ttafangsten best i henhd ti fiskeri.styrets ppgaver av føgende: Fyndre tnn Fet fyndre.. 7 Kveite.. 00» 1 Trsk » 1 Lyr (sei) 4404» 1 Sabefish 6 1» 1 Rckfish 10 4» 1 Reker.. 10 Sid Andre Mindre enn frutsatt. Tta tnn Når det gjeder kveite be den faktiske fangst bre m ag en fjerdepart av det på frhånd panagte må. Det bør gså nteres, at fisket etter andre høyere betate fiskesrter f1r frysing vanigvis ikke be det en hadde psjektevt. Sidefangsten be på den annen side nesten dbbet så str sm panagt, hviket mt sutten av smmeren førte ti et drastisk prisfa på hjemmemarkedet. Meget av denne sid be ti sutt sgt på tifredsstiende betingeser ti Tsjekksvakia, men strt sett be det Øknmiske tap fr de fretakender sm baserte perasjnene på ine g garnfiske. Ti denne utviking medvirket, ater det ti, den stre knsentrasjn av fartøyer sm befant seg utfr Cape Oyutrski. Ved utgangen av året 1961 t det ti at perasjnene i 196 ti en viss grad vie bi mhyet av friviige frhdsreger beregnet på å bøte på dette uhedige fvhd. (Frtsettes). RCA NORSKBYGGET DRIFTSSIKKER RIMELIG KRAFTIG LEVERT TIL F S K AfR F A G S K U L E N E RADAR AKS.IIIESI!L.SKAPIET NERA.i; Piestredet 7 c Os

9 Nr. 6, 8. juni 196 Meding fra Fiskeridirekitratet. Kntret fr driftsøknmiske undersøkeser. FISKEFARTØYERS LØNNSOMHET I 1960 ÅRSRESULTATER Innedning. Med dette egges fram resutater fra ønnsmhetsundersøkesen f :aj_skefartøyer,fr dniætsåret Undersøkesen bygger på sesngregnskaper g årsregnskaper fr fiskefartøyer. Den har vært fretatt årig i Fiskeridirektratet fra g med 190. Frvige meding be ffentiggjrt i artiker i «Fiskets Gang)) nr. 8, 9, 0, 1961 under tutte «FiskefartØyers ønnsmhet i 199)). De artikene er gså utgitt samet i særtrykk under samme rtitte. Det statistiske materiaet sm danner grunnag fr undersøkesen er sm tidigere hentet inn gjennm Statens Fiskarbank. Debitrer i Statens Fiskarbank sm har fartøyer større enn 40 ft er påagt regnskapspikt verfr banken. Før 1960 var grensen fr regnskapspikten 0 ft. I 199 be det imidertid gså bearbeidet en de friviig innsendte regnskaper fra fartøyer i størresen fra 400 ft. Fartøyer sm har regnskapspikt sender inn ti Statens Eiskarbank ppgjørsskjemaer sm viser inntekter, kstnader, tter m. m. fr det enkete.fiske (sesng) sm fartøyet har drevet i øpet av regnskapsåret (kaenderåret). Dess]ten bir det ved årets utgang sendt inn ti banken et årsregnskapsskjema sm gir utdrag av taps g vinningsknt samt baansekt. Disse regnskapsppgaver er st1t ti dispsjisjn fr Fiskenidirektratet, der materiaet er bitt bearbeidet statistisk. Om regnskapsmateriaet. Fr regnskapsåret 1960 km det inn 7 brukbare årsregnskaper med tihørende ppgjørsskjemaer. Av disse var 9 fra de nrdigste fykene g 46 fra resten av kysten. Dessuten km det inn ppgjø:rsskjemaer uten tihørende årsregnskaps skjemaer fra et større anta fartøyer. Av tabe vi en se at undersøkesen mfatter psent av ae registrerte ijiskefartøyer OV<eT 40 ft. Representasjnen var ne u jamn fra StØrre sesgruppe ti s:tørresesgruppe. Nrdnrske fartøyer større enn 10 ft er ikke representert i undersøkesen, men fr de feste av de øvrige StØrresesgrupper Viiser N rdn vge større representasjnspsenter enn kysten fr øvrig. Under frutsetning av at materiaet ikke spittes pp i \Sterkere grad enn det er gjrt i det etjterføgende, er representasjnen strt :Sett tifredssti Lende. Ti mer inngående undersøkeser sm krever finere inndeing av matetiaet sm f. eks. ti undersøkese av ønnsmheten i det enkete,fiske trenges et større statistisk ma:ter.iae (se under Tabe. ANTALL FARTØYER I UTVALG OG MASSE Representasjnspsenter. Utvag: Gr. I Gr. I Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. VI Fartøyenes engde i ft Ae 49,9 9,9 69,9 79,9 89,9 99,9 109,9 119,9 19,9 ver SørNrge, ant. fart NrdNrge, ant. fart O Kysten 1 at, ant. fart Masse: SørNrge, ant. fart NrdNrge, ant. fart O Kysten i at, ant. fart Utvag i pst. av masse : SørNrge, pst O 11 NrdNrge, pst O 11 Kysten i at, pst ;

10 Nr. 6, 8 juni 196 Tabe. FARTØYENES PROSENTVISE ALDERSFORDELING I UTVALG OG MASSE Fartøyenes pprinneige bygge år : Uppgitt ,9 ft Utvag Masse 09,9 ft Utvag Masse Før Sum Fartøyer i størresen 6079,9 ft 8099,9 ft 00 ft g ver Utvag Masse Utvag Masse Utvag Masse O O hv,edavsnitjtet «Sesngresutater)) senere i denne meding). Tabehdet i tabe viser den hvedgruppering av det statistiske materiaet sm er benyntet i den føgende framstiuing. Brtsett,fra at en i denne undersøkese har fått med gså,fartøyer i størresen fra 40 0 ft er grupperingen av 1960 mateiaet den samme sm i 199. Sik de1t statistiske tnateuiaet er framkmtnet må en a privi frvente at utvaget kmmer ti å bestå av reativt mange nye fartøyer. Fr å beyse dette frhd har en i tabe sammenhdt adersfrdeingen ti fartøyene i utvaget med adersfrdeingen fr hee massen av fartøyer i de respektive størrehesgrupper. Tabeen viser fr ae størresesgrupper at utvaget er sammensatt av reativt fere nye fartøyer enn hee massen. Det framgår såedes tydeig att fartøyer med byggeår etter 1940 er frhdsmess,ig fr sterkt represerutert i undersøkesen. En må derfr anta at den tekniske s1tandard gjennmgående igger høyere fr fartøyene i UJtvaget enn fr hee massen av fartøyer. Det utvag av fartøyer sm undersøkes hvert år mfatter bare devis de samme fartøyene. Av i at 7 favtøyer sm var med i 1960undersøkesen var 90 ver 0 ft. Av disse var havparten med gså i 199. Avgangen skydtes fr det vesentigs1te at ppgavegiverne pphørte sm regnskapspiktige debitrer i banken. Fartøyenes virksmhet. Ti tss fr at vintersidrisket s fei gså i 1960 var sidefiskeriene kvantumsmessig sett frtsatt den betydeigste virksmhet fr fartøyene i undersøkesen (se tabe 6). Strt sett Økte sidefiskerienes ande av det årige fangtkvantum med fartøystørresen, fra m ag 0 pserut på de mins1te ti 89 psent på de største,fartøyene. På grunn av avere gjennmsnittspris på sida enn på fisken, representerte Sidefiskeriene en avere ande av den tata,e fangstverdi enn av den ttae fangstmengde. De psentvise andeene framgår av nedenstående tabe. Av tabeen vi en videre se at ftfisket g vinter g vårfisket i Finntnark i at utgjrde mem 0 g 0 psent av den ttae fangsitverdi fr nrdnrske fartøyer i størresen,fra 4080 ft. Sei, størje, trå g bankfiske var viktige fiskerier fr fartøyer i s1tørresen under 80 ft både i Sør g NrdNrge. Fr de største fartøyene var det fisket på fjerne farvann sm ga de største inntektene utenm sidefiskeriene. I 199 fant en at vintersidfiskets ande av de ttae driftsinntekter utgjrde m ag 0 psent i ae støn esesgrupper av sørnrske fartøyer. Taene i tabe viser itt avere psentandeer i Fangstverdi frdet på uike hvedgrupper av fiskerier Psentta. SørNrge NrdNrge Fartøygruppe I I I IV V VI I I I IV V Sidefiskeriene Lft, vinter g vårfiske i Finnmark Sei, størje, trå g bankfiske Fiske på fjerne farvann (ikke sid) Andre fiskerier g fraktfart Sum... ;

11 z :s tv!" tv!» c: :... t.j FARTØYENES VIRKSOMHET I Syssesetting g driftsinntekt på de uike.fiskerier. SørNrge NrdNrge Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V 4049,9 ft 09,9 6079,9 8099, ,9 10 ft g 4049,9 09,9 6079,9 8099, ,9 ft ft ft ft ver ft ft ft ft ft 1< i.).s 1;: i.) ;:::s..., i.). 1< 1< i.).s 1< i.) :> i.) ;:::s rj:j i.) Ø ::::1 1< 1<.s 1< i.) :> i.) ;:::s..., Ø ::::1 1< 1<...,!S 1< 1< ;:::s ;:::: 1<.s i.) 1< i.) :> i.) ;:::s.s ::::1 1< i.)..., :> i.) i.) 1< i.) ;:::s.s >=: Æ.< & <..., 1<.s 1< i.) :> i.) ;:::s rj:j 1< 1<..., i.)..., i.) :> :> i.) i.) i.) i.) 1< " 1< ".s.s Æ.s >=: Æ.s >=:.., < < & :'& Ant. % % Ant. % % Ant. %% JAnt.% % IAnt.% % Ant. %1% Ant.% %!Ant. % % Ant.!% % I:Ant.'% % IAnt.% % , 4 1 8J 1 1!_ _, _, i..., i.) 1< 8 1<.s 1< 1;: i.) ;:::s rj:j , i.) Ø ::::1 1< 1<.s 1< 1< i.) :> i.) ;:::s..., Ø ::::1 1< _, _, ' _, I joojooj JOOjOOj joojooj I f = = = = 4 JOOJOOJ _, _, _, JOOJOOJ JIOOJ100f J100JOOJ _, _, JOOJOOJ OOJOOJ jooj100j joojoo Tabe. Fiskerier: Vintersidfiske nt.... garn.... hjepere.... Feit g småsidfiske.... Brisingfiske.... Isandssidfiske.... Vinterf. i Finnm Lftfiske nt.... Lftfiske garn, ine juksa.. Vårtrskefisket i Finnmark.. Lddefisket i Finnmark.... Seifiske.... Størjefiske.... Tråfiske.... Bankfiske.... Fiske ved VestGrønand... Fiske i andre fjerne farvann Småhvafangst.... Pigghåfiske.... Håbrannfiske.... Annet skreifiske.... Annen virksmhet.... Fraktart.... Sum... f w U U'

12 Nr. 6, 8. juni 196 Fr de nrdnrske fartøyene var reduksjnen i vinters1idfiskets ande av samet dr1fitsinntekt betydeigere. Når det gjeder fartøyenes virksmhet fr øvrig viser en ti tabe der de feste Eiskerier er spes,ifisevt. Av undersøkesesfartøyene detk ve 10 psent i bare ett fiskeri i øpet av året. Dette var hvedsakig fartøyer under 60 fat. De feste fartøyer ver denne størrese detk i eer fere fiskerier. Frhdsv,is fere sørnrske enn nrdnrske fartøyer drev bare ett fiske11i. Det var videre mer aminneig a1t nrdnrske fartøyer detk i mer enn fiskerier enn de sørnrske. (Se tabe 9). Frakufart var av mindre betydning fr fartøyene generet sett. Av fartøyene i undersøkesen detk 00 1 psejt i frazitfart. Fraktfarten representerte m ag psent av undevsøkesesfartøyenes ttae driftstid, men bare 1, psent av deres ttae drirts 800 inntekt. Undersø1esen mfatter ikke strtråerne, det vi Fr driftsåret 1960 vises det ti meding i «Fiskets Gang)) nr. 9, 196. I tabe kan en sammenhde driftsinntekten fr de uike fiskerier med innsatsen måt i anta mannsukeverk. I tabeen har en fr hver fartøygruppe ppgitt fartøyenes intekt av det enkete fiske i psent av deres inntekt i samtlige Eiskerier. På,iknende måte er anta mannsukeverk utæøvt på det enkete fiske ppgitt i psent av ukevea:kstaet fr sam!tige fiskerier tJO c Ved å sammenhde inntektsandeen g uke LJn/shn!ehi/OOOkr. /nne/rsfrde/t:ng /9S6' si tråfartøyer større enn 00 br.tnn. Denne tn fl j j j j L L L''''''1 nasjegrensen svarer ti m ag 1 ft. Fr strtråerne fretas det årig en pses.ieønn 8 smhetsundersøkese. Fr driftsåret 1960 vises ti meding i «Fiskets Gang)) nr. 1, Småtråerne er der;imt representert i undersøkesen. Også fr småtråere fretas det årige spesiaundersøkeser coo Tabe 4. FARTØYENE FORDELT ETTER STØRRELSE. GJ.SNTL. DRIFTSINNTEKT PR. FARTØY Fartøystørrese, ft Ant. fartøyer Dr. inntekt Dr. inntekt Dr. inntekt Ant. pr. fartøy pr. fartøy Ant. pr. fartøy 1000 kr. fartøyer 1000 kr. fartøyer 1000 kr

13 Nr. 6, 8. juni 196 verksandeen fr de uike ;fiskerier kan en få et freøpig inntrykk av hvike virksmheter sm ga betingeser fr gunstige eer ugunstige ddifstresutater. Imidertid må gså kstnadsfrhdene trekkes inn i bidet dersm en ska kmme fram ti mer nøyaktige uttrykk fr de uike fiiskerievs dr.iftsfrhd g :ønnsmhet. Dette vi bi gjrt senere i denne mddingen under hvedavsnittet, «Sesngresuhater». Driftsinntekter g frdeing. I tabe 6, punkt, er gjengitt de årige driftsinntekter utregnet i gjennmsnit:jt pr. fartøy i de uike størresesgrupper. Størresen driftsinntekter i at mfatter inntekter fra :Biske g.fraktfart i øpet av driftsåret. Den mfattter ikke nøytrae inntekter sm renteinntekter, vinning (eventuet tap) ved sag av pduksjns 1nider.. Gjennmsnittsinntektene var, sm det går fram av tabe 6, Sterkt stigende fra de minste ti de største fartøyene i undersøkesen. I fig. er det gitt en grafisk framstihing av gjen ' "ff c 10 c 't L_J c Gr. /ff / qj ti F=LLL_L_L_ Q_ c Gr. L / b ' 10 '<:::! & 0 c 40 0 Gr. JT /00//9 / 40 Gr. ff 09 / c c Gr. E 6079/ 0 Gr..J7 80gg / c 49 r. 17 /00//9/r nmsnittsinntek.tene frdet på uike fartøystørreser. Det er brukt en finere gruppering enn eers i tabeverket, nemig femftsgrupper i hee mrådet fra ft. Dette medførte at en de av gruppene km ti å mfatte ganske få enheter. En vi se deue av tabe 4 der taene sm igger t,i grunn fr Hg. er gj engijtt. Inntektstaene fr de tre årene 198, 199 g 1960 viser temmeig jamn stigning fra de minste ti de største fa11tøyene. Dette gjeder særig fartøyene pp ti 100 ft. Fr de største fartøyenes vedkmmende viser den grateiske framstiuing et mer ujamnt frøp. Dette må sees i sammenheng med det reativt få anta enheter i disse fartøygrupper, g med det frhd at det er betydeig spredning i inntektene. I fig. er gjengitt en grafisk framstiling av inntektsspredningen. Langs den vannrette aksen har en avsat1t d11iftsinntekt pr. fartøy i tusen kner. Den ddrette aksen angir hyppigheten i psent, det vi si hvr mange psent av fartøyene sm hadde inntekter innenfr de inntektstrinn sm er angitt i den vannrette aksen. En ser at inntektsspredningen var særig str fr de SitØrre fartøyenes vedkmmende, g ne større fr nrdnrske enn fr sørnrske fartøyer. Det faer natudig å se inntektsspredningen i sammenheng med den uike d11iftstid fr fartøyer i samme størresesgruppe. Det viser seg 1imidertid at uik driftstid neppe kan være en hvedårsak. Også når en betrakter bare de fartøyene sm må karakteriseres sm heårsdrevne, :Binner en nemig str spredning i inntektstalene. Dette.frhd er beyst i tabe. Her er inntektg,frdeingen.gjengitt fr hver av de kategrier av fartøyer nemig fr fartøyene med fu virksmhet hee året (heårsdrevne «H ))) g fr fartøyer med mer eer mindre begrenset virksmhet (ikke heårsdrevne ). Hvrdan skijet mem heårsdrevne g ikke heårsdrevne fartøyer er trukket, V1i bi mtat senere. En ser av tabeen at de heårsdrevne fartøyene frekmmer hyppige11e i de høyere inntektskasser enn de ikkeheårsdrevne, men de heårsdrevne frekmmer gså i de ave,inntektskassen, m enn mind11e hyppig. Gjennmgående var inntektsspredningen større.fr heårsdrevne fartøyer enn fr ikkeheårsdrevne. Sammenhengen mem fartøyenes driftsjtid g inntekter vi fr øvrig bi nærmere behandet i et senere avsnitt. Det ttae verdiutbytte av at nrsk sjø:fiiske i 1960 var 66 mi. kner eer mi. kner min 7

14 Nr. 6, 8. juni 196 dre enn i 199. Av uidigere år er det eers bare 196 med 711 mi. kner sm viser større førstehåndsverdi. (Se tabe 7). I frhd ti 199 g tidigere år viste 1960 en betydelig øking i psten «annet>>. Fra 199 ti 1960 økte verdien av ))annet» med 9 mi. kner. Trsk med bipdukter v.iste derimt en nedgang i fangstverdien på 4 mi. kner g verdien av sid g brising gikk ned 1ned 17 mi. kner fra 199 ti Ti tss fr at førstehåndsverdien av at nrsk sjøfiske var m ag den samme i 1960 sm i 199 finner en øking i driftsinntekten fr ae fa11tøygrupper i undersøkesen, unntatt en. Fr de feste gruppene var økingen imidertid mderat. Når det derimt gjeder de største sørnrske fartøyene (ver 00 ft) g de nrdnrske.i størresen 6080 ft, var inntektsøkingen fra 199 ti 1960 betydeig, nemig henhdsvis 00 psent g 0 p sent. Det har vært et vanig trekk i undersøkesen før m årene at driftsinntekten gjennmgående har igget høyere på de nrdnrske fartøyene enn på de sø rnrske. Dette var tifee gså i Fr a!e størresesgrupper, brtsett fra gruppe I, var gjennmsnitjtsin11tekten fr nrdnrske fartøyer 400 psent høyere enn,fr sørnrske fartøyer. Nrdnrske fartøyer i gruppe I viste gså høyere driftsiinntekt enn sørnrske, men frskjeen utgjrde her m ag 4 psent. Av driftsinntektene (tabe 6, punkt ) fikk mannskapet gjennmsnitdig knapt 46 psent. Denne andeen sm.i tabeen er kat driftsinntekter ti mannshajj (punkt a), mfatter ikke bare rene ttinntekter, 1nen gså faste hyrer g ekstratter. Størresen har en devis beregnet) idet særskilt redskapsinntekt er beregnet g trukket ut i de nifeer mannskapet har eid redskapen g derfr har fått part sam1nen med denne. Det var på fartøyene under 80 ft at redskapen i vesentig utstrekning var eid av mannskapet. Fr favtøyene i størresen 8099 ft eide redeviet i str utstrekning redskapen g f.ikk part sammen med fartøyet. Også i disse tifeer har en beregnet særsk,it redskapspart, g denne er så trukket fra rederiparten. På fartøyene ver 100 ft var redskapen nesten i sin hehet eid av rederiet g fikk part sammen 1ned fa 1 tøyet. Fr disse. fartøyer har en hatt fr svakt grunnag ti å beregne g skie ut særskit redskapspart. I tabeverket er derfr fr disse fartøyers vedkmmende (gruppe V g VI) redskapspart g fartøypavt gjengitt i en sum. Sik redskapsandeene fra1nkmmer i tabe 6 representerte de gjennmsnittig ca. 18 psent av driftsinntekten. Tabe. FAR TØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER STØRRELSE OG DRIFTSINNTEKT Driftsinntekt Heårsdrevne (H). Ikke heårsdrevne (I). Sørnrske fartøyer Nrdnrske fartøyer 1000 kr. Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. V H I. H. I. H. I. H. I. H. I. H. I. H. I. H. I. H. I. H. I. H. I psent O = = I100I OOI OOI OOI 1001 OOI100iOOI OOI OOiOOI OOI OOiOOI OOI OOI OOiOOI OOiOOI OOI 100 = 7

15 z =' tv!" tv c :::... "' I' tv DRIFTSRESULTATER Gjennmsnitt pr. fartøy. Gr. I 49,9 ft Gr. I 9,9 ft SørNrge NrdNrge Gr. III 79,9 ft Gr. IV 99,9 ft Gr. V Gr. VI ft 119,9 ft g ver Gr. I 49,9 ft Gr. I 9,9 ft Gr. III 79,9 ft Gr. IV 99,9 ft Gr. V ,9 ft... tnn ! : kner } } } I I I I I I ; ; ;I 100 ;I 00! ; ; ;4 [ ; ; s ; J ; ; Tabe 6. Fangst mengde i at.... Herav: Fisk.... Sid..... Driftsinntekter i at.... frdet ti: a. Mannskap.... b. Redskap.... c. Fartøy..... Fartøyets sesngkstn. i at.... herav: Drivstffer.... Agn.... Is, sat embaasje.... Leid arbeidshjep.... Teefn, havneavg. etc Mekergebyr, sagsutgifter.... Assuranse fangst g effekter.... Annet g uspesifisert..... Fartøyets årskstnader i at.... herav:. Assuranse.... Vedikehd.... A vskrivn. bkførte.... Annet, uspesifisert Fartøyets regnsk.messige driftsversktt (c;;).... Nett redskapsinnt. sm tifat rederiet Rederiets regnskapsmessige driftsversktt (4+) Fartøyets driftstid i at, dager... 1 herav i fraktfart.... Fartøyets størr. ft... Fartøyets størr. br. t..... Maskinstyrke HK... Fartøyets ader fra pprinneige byggeår... 1 Fartøyets ader fra siste mbyggingsår.... Ant. fartøyer sm er med i undersøkesen... J w VI

16 Nr. 6, 8. juni 196 Den deen av d11iftsinntektene sm går henhdsvis ti mannskap, redskap g fartøy vi naturig nk variere ne fra gruppe ti gruppe. Det er mange faktrer sm påvirker g bestemmer de gjennmsnittige frdeingspsentene, så sm uikheter i mannskapsstyrke, i redskapssammensetning, i fartøystørrese m. m. Kstnader. Det er vanig i ppgjørene at nen av utgiftene dekkes sm feesutgifter, det Vii si at de kmmer ti fradrag fra bruttinntekten (driftsinntekten) før deing finner sted mem mannskap, ]}edskap g fartøy. Det er ne frskje på hva sags utgjifter sm etter de uike ppgjørsmetder ska inngå i feesutgiftene. Fr å få ta sm er sammeniknbare fartøyene imem har det vært nødvendig å freta visse verføringer av utgifter sm i ppgjørene er ført sm feesujtgifter. Feesutgifter sm vedrører fartøyets drift er såedes bitt beastet fatitøyparten, mens feesutgifter sm vedrører redskapen er beastet redskapsparten. Ti gjengjed har.fartøyet g redskapen fått seg tihagt tisvarende støne part av bruttfangst. Feesutgiftene pviant g hyrer er ført ti inntekt fr mannskapet. Etter den mregning sm er nyttet vi bruttpartene ti.fartøy g redskap avvike fra de faktiske ppgjør. Driftsverskttet ti,fartøy g redskap vi derimt være upåvirket av mregningen. I tabe 6 er fartøyenes kstnader gruppert i t hvedgrupper, sesngkstnader g årskstnadel Den første gruppen består av sike kstnader sm mer eer mindre kan henføres ti den enkete sesng eer det enkete fiske. Den andre gruppen mfatter de øvrige kstnadene sm påøper i driftsåret, sm assuranse, vedikehd g avskrivninger på favtøyet, ssiae utgifter g diverse uspesifisert. I sesng: g årskstnadene er rederiets utgifter t'i faste hyrer g ekstratter ikke ta1tt med, da disse aerede i punkt c er trukket ut fra fartøyinntekten g i stedet inntektsføvt under mannskapets inntekter (punkt a). Hder ikke redskapskstnadene er kmmet med i tabe 6 frdi en manger fugde regnskapsta fr hee redskapsinnsatsen ti beysning av disse kstnader. Dette spørsmå ska en fr øvrig kmme tibake ti senere. De ttae driftskstnader unntatt redskapskstnader g pviantutgifter beøp seg på de sørnrske fartøyene i gruppene I ti VI ti henhdsvis kr , kr , kr , kr , kr g kr I gruppene I, I g I utgjrde dette ve 0 psent av de ttae driætsinntektene, mt ve 40 psent i gruppene IV g V g knapt 40 psent i gruppe VI. Det var nevnt fran at de nrdnrske fartøyene ti des hadde betydeig større driftsinntekter enn de sørnrske. Også driftskstnadene var s1tørre, g fr gruppene I, I g I utgjrde de m ag samme ande av driftsinntektene sm fr de sørnrske fartøyene. Fr nrdnrske fartøyer i gruppene IV g V var derimt driftskstnadene reativt avere. På de nrdnrske fartøyene beøp de ttae driftskstnadene seg ti kr. 6 00, kr. 8 00, kr , kr g kr i henhdsvis gruppe I, I, I, IV g V. Dette utgjrde henhdsvis ca. 0,, 6, 4 g 8 psent av dvi.ftsinntektene. Drivstffkstnadene var den største psten bant sesngkstnadene. Disse kstnadene var fr øvrig, brtsett fra gruppe I, høyere på de nrdnrske enn på de sørnrske fartøyene, både måt i kner pr. år g i kner pr. driftsdøgn. I gruppe I var de m ag ike stre. I de Heste fatitøygruppene hadde de nrdnrske fartøyene større mas1instyrke enn de sørnrske g mer intensiv drift kan gså være bant årsakene. Drivst:IJfkstnadene utgjrde en nkså knstant ande av d!iiftsinntektene fra fartøygruppe ti fartøygruppe, nemig m ag 91 O psent fr de feste gruppers vedkmmende. Det sm i tabe 6 er kat sesngkstnader utgjrde m ag 4048 psent av de ttae driftskstnader når redskapskstnader hdes utenfr. Hadde en hatt regnskapsta fr redskapens kstnader, vie det vært naturig å ta med denne pst under s.esngkstnadene. Sesngkstnadenes ande av de ttae driftskstnader vie da Økt betrakteig g utgjrt ansagsvis fra 6070 psent. Arskstnadene er faste eer sprangvis faste kstnader, g de utgjrde m ag 040 psent av de ttae driftskstnader inkusive redskapskstnader. Av årskstnadene var det vedikehd g avskrivning på fartøyet sm utgjrde hvedpstene. Det var ikke ae fartøyeiere sm førte avskrivninger i sine regnskapsppgaver. Avskrivningsbeøpene i tabeen representerer et gjennmsnitt av de avskrivningsbeøp sm er ppgitt. En bygger såedes på den frutsetning at de fartøyer sm en manger avskrivningta fr, har hatt avskrivningsbeøp sm gjennmsnittet. Det er muig at en de av ppgavegiverne særig eierne av de mindre fartøyene ikke gjør kart skie mem begrepene amrtiseving av gjed g 60

17 Nr. 6, 8. juni 196 avskrivning. På den måte kan avskrivningene bi bestemt av gjedsfrpiktesens størrese g av dr.iftsresutcutets størrese i den utstrekning nedbetaing av gjed måtte avhenge av driftsresutatet. Det ater imideruid ikke ti at de vennevnte frhd har spit så str e at avskr.ivningsbeøpene er b,itt urime.ige. Denne ppfatning støttes av at de bkførte avskrivningene i tabe 6 gir reativt små avvik fra år ti år innenfr de uike fartøygrupper. Dessuten stemmer disse avskrivningsbeøp bra med avskrivningsta sm en har beregnet på annet grunnag. Sm verdigrunnag i den aternative beregning bir nyttet prisen på nye fartøyer i de uike størresesgrupper. Avskrivningssatsene be satt ti 1 / psent på skg, psent på mtr g O psent på utstyr. Psten assuranse under årskstnadene mfatter uteukkende assuranse av fartøyet. Assuranse av fangst g 1nannskapseffekter er tatt med under sesngkstnadene. Assuranse av redskaper, herunder ntbåter g ettbåter, hører naturig hjemme under redska pskstnadene. Sammenikner en kstnadstaene fr fartøyene i 1960undersøkesen med kstnadstaene fr fartøyene i 199undersøkesen finner en føgende: Fr sørnrske fartøyer i gruppene IIV var det en mindre Øking i sesngkstnadene fra året før gjennmsnittig ne under psent, g denne øking må antakeig sees i sammenheng med en ne enger gjennmsnittig driftstid. Fr fartøyene ver 10 ft var det en Øking i sesngkstnadene på 18 psent i frhd ti 199. Det var pstene drivstff g agn sm viste ppgang. Dette skydtes i første rekke at fartøyene sm detk i fisket ved Vest Grønand g N ew,fundand hvr nevnte driftskstnader er særs høye var sterkere representert i 1960undersøkesen enn i 199undersøkesen. Nrdnrske fartøyer i gruppe I Vtiste vesentig øking.i sesngkstnadene fra 199 ti Det var utgifter ti drivstff, agn g eid arbeidshjep sm gikk pp. U tgiftsødngen må tig i første rekke ses i sa1nmenheng med at fartøyene har hatt enger driftstid i 1960 enn i 199. Fartøyene 'i gruppe IV viser på den annen side nedgang i sesngkstnadene d11ivstff g agn g denne :fartøygruppe har hatt krtere driftstid i 1960 enn fregående år. Gruppe I g V viser iten endr.ing i sesngkstnadene fra 199 ti Strt sett synes det ikke å freigge nen øking i sesngkstnadene sm ikke kan henføres enten ti endringer i driftstidens engde eer ti endninger i de uike fiskeriers representasjn i undersøkesen. Sesngkstnadene pr. tidsenhet å der.fr tinærmet på samme DJivå i 199 g Sammeniknet med året før var det ne ppgang i årskstnadene fr sørnrske fartøyer, brtsett fra gruppe I sm viser en mindre nedgang. Gruppe V g VI Viiser en betydeigere øking i årskstnadene enn de øvrige grupper g ppgangen skydes særig høyere vedikehdskstnader. Nrdnrske fartøyer i gruppene I, IV g V viser ne ppgang i årskstnadene fra 19 9 ti Fr gruppe I var ppgangen betydeigere.. Også fr nrdnrske fartøyer skydes økingen i første rekke høyere vedikehdskstnader. Driftsversktt. I tabe 6 er gjengitt tre verskttsbegrep sm trenger nærmere frkaring. Fartøyets regnskapsmessige driftsversktt (punkt 4) er det beøp sm bir igjen av fartøyparten ( c) etter at såve sesngkstnadene () sm årskstnadene () er trukket fra. Betate gjedsrenter er ikke med i kstnadene. Størresen vi framkmme i de rederiers regnskaper sm kan dees pp i et fartøyregnskap g et redskapsregnskap. Det siste frutsetter at redskapen har fått sjøstendig part. Sm nevnt tidigere har ikke atid dette frekm Tabe 7. MENGDE OG VERDIUTBYTTE AV ALT NORSK SJØFISKE År S_id g;b_n_'s_in_g Trsk med bipdukter Annet I at 1000 tnn mi. kr tnn mi. kr tnn mi. kr tnn mi. kr

18 Nr. 6, 8, jun,i 196 met, sik at en i disse tifeer har vært henvist ti å beregne en særskit part ti redskapen. Nett redskajjsinntekt sm, tifat rederiet () et definert sm redskapspart 1ninus redskapskstnadet på den deen av Tedskapen smn var eid av rederiet g sm derfr inngikk i Tederiets regnskap. Når en vurderer taene under punkt, må en være ppmerksmn på at de refererer seg bare ti en de av den samete Tedskaps,innsats. Denne redskapsandeen er fr øvrig støn e på de stre fartøyene enn på de små. Rederiets regnskapsmessige driftsversktt (6). Dette venkttsbegrepet har den frde at det ikke frutsetter utskiing.av sjøstendige parter ti redskap g fartøy. Dermed kan størresen i mtsetning ti de før nevnte verskttsbegrep gså regnes ut fr de største fartøyene (gruppe V g VI). Rederiets regnskapsmessige driftsversktt er den frrentning sm rederiet ppnåt på den,investerte kapita. Overskttets størrese er i første rekke bestemt av driftsinntektenes g driftskstnadenes størrese, men gså de eksis.terende frdeingsreger g tariffer sm fastsetter vederaget ti henhdsvis arbeid g kapita blir beste1nmende fr rederiets regnskapsmessige driftsversktt. Sm det gåt fram av tabe 6, punkt b, ga virksmnheten i 1960 betydeige driftsundersktt fr sørnrske favtøyer i størresen ft. Tre av de øvrige fartøygrupper hadde små versktt g en den minste et ite undersktt. Fr nrdnrske fartøyer var driftsresutatene vesentig bedre enn fr sørnrske. Av de nrdnrske fartøyene var det bare de ver 00 ft sm fikk undersktt. I frhd ui 199, sm ttat sett var et bra åt i fisket, var resutatene i 1960 dårigere fr samtige sørnrske fartøygrupper brtsett fra større sesgruppen ver 10 ft. Fr de nrdnrske fartøygruppene var devimt driftsresutatene i 1960 gjennn1gående bedre enn i 199. Sev n1 rederiets dtiiftsresutat vekser fra år ti år, kan det ikeve påvises visse hvedtrekk sm har gått igjen i ønnsmhetsfrhdene fr de uike fartøygrupper i årene etter 196. Det året var sm en vi huske et særdees gdt åt 'i ntsk.fiske med jevnt ver gde driftsresutater fr ae størresesgrupper. 197 var første år med sv;ikt i vintersid,fiisket g siden har resutatene i dette fiske bitt ytterigete frverret g dette har satt sitt tydeige preg på driftsresutatene i disse år. Sammenfattende kan en si at fr sørnrske fartøyer er det støtresesgruppene fra 080,ft (før 1960 frdigger det ikke årsresutater fr farkster under 0 ft) sm viser 1ninst ugunstige resutater fr rederiet i årene I størresene fra 8010 ft var driftsresutatene særdees dårige. Bant disse er det gruppen fra ft sm viser de avgjvt dårigste resutater. Resutatene.fr fartøyene i gruppen ver 10 ft var gså dårige, men Likeve gjennmgående vesentig bedre enn fr fartøyer fra 8010 ft. Av nrdnrske fattøyer var det fartøygruppene fra 060 ft sm ga S'tØrst avkastning ti rederiet 'i årene etter 196. Gruppen ft å dådigere an, m.en ppnådde,ikeve vesentig bedre resutater enn tisvarende grupper av sørnrske fartøyer. Av de nrdnrske fartøyene var det ikeve de aer største (ver 00 ft) sm hadde de dårigste driftsresutater i årene etter 197, men sev denne gruppe ppnådde bedre resutater enn sørnrske fartøyer av samme størrese. (Frtsettese neste nr.). 6

19 z.;"...,!" i:.:!.... TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 06 Os Kristiansand 1 Egersund Stavanger.... Kpervik Haugesund... 8 Bergen Frø Måøy Åesund Mde Kristiansund 4 Tndheim... 1 Bdø.... Svvær.... Tmsø Hammerfest.. 8 Vardø Andre.... I at.... I uken ""'..., m:u. "'""''... " OI!J!Pt'i vuu......::. mr ø a. Jc:.ønAa!!' Lu.Lu. u:cu g uken sm ent:e.lo. mam 11YO.L. strsid 1101 vårsid 110 sid g bris!. eers 110 sid g brising i at 11 aks 101 kveite hyse 104 trsk 10 yr g sei 106 ange 107 makre m pigghå størje skate g håbrann kke å 11 nn. Annen fersk fisk 114 fisk iat 1 Fssen Fssen strsid vårsid sta_t.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.1 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Sf Stat.nr. Stat.nr s ' = : 4 14, _ _' j , HO MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tønn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr ei ab. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegruppe ver tstedet Rmd Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fssen Fssen Fssen Fssen Fssen Fssen Satet fssen fssen fssen fssen fssen rund fssen e. kjøt e. kjøt hyse trske sei Fssen Fssen Fssen Fssen rødspette Rund sid eers sid1 at fssen kveite makre makre pigghå håbrann fssen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet steinbit uer: sio fiet fiet trske aks størje fisk hyse eeis fiet fiet fiet eers i at fisk i.at TOLLSTEDER {) x1 1x X. Stat.Iir. Stat.iir. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , "Fredrikstad Os Kristiansand.. ' Egersund """'"" 18 4 '" "'..;;...;.. Stavanger Kpervik '...;...;;......;.;....,;;,;;.. 6 Haugesu:nd ;...;,;,;...;.;.;;... 8 Bergen Frø... 8 "'..;;.; Måøy... I Åesund : Mde ' 4 4 Kristiansund Tndheim O Bdø... Svvær Tmsø ' Hammerfest Vardø Andre I 019 I at _ i [ [ I _ ! I uken , u.4 w 010! w

20 Høgvit. Hai hd. tran tran, je Stat.nr. Stat:nr , ;. ' 0...;.;; ,;;;_ :w Annet Tangfiske me me x6 x7 Stat.nr. Stat.nr Veteri Medisin nærtran tran Stat.nr. Stat.nr z Satet Rå segn skinn spiseig x8 x9 Stat.nr. Stat.nr O sg w z :" IV IV..., c: :!. N Sid Seje je, Hum Reker mer rå rå 0X 0x 0X 0X.f. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat:nr , ;_ g.;r Sukker Skadvr Fiske Sidesatet herme me evergn tikk me x x x4 x Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr C sz n TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kippstrsid ba.d.k isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt g sid sid eers i at fisk trsk sei eers trsk ange eers sid vårsid i at x1 19X 19x 19x4 19x 19x6 19x7 19x8 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , 0 Stat.nr. Stat.nr , , , 40, , 0, 04, 09 0 Fredrikstad Os... _, 7 Kristiansand Egersund... Stavanger... 8 Kpervik. _ Haugesund Bergen Frø Måøy Åesund Mde Kristiansund Tndheim Bdø Svvær Tmsø Hammerfest Vardø Andre I at gs I uken _... 1= r7 Stat.nr Bank g Raff. etc. Herme Herme Annen Fiske Fisk i Spesiabr. b. Tran sjødyr tisk tisk A. sid Middags fiske herme hav beindustri i at Kippers herme Meke hermetran g g fiske brising småsid herme tikk knserv. handet jer røykt tikk i at sid tikk tikk TOLLSTEDER b.tr.avf. 1 x x1 x1 tr.m.v. Stacm. Stat.nr Stat.nr _ 9, _ 9, 6! 0 Fredrikstad Os Kristiansand _r 1 Egersund Stavanger Kpervik Haugesund Bergen Frø Måøy O Åesund Mde Kristiansund Tndheim Bdø... Svvær Tmsø Hammerfest Vardø Andre I at..., w7 76 I uken s116i4,s9 s:411:w6s w