UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. JUNI 97.

2 0. JUNI ÅRGANG A V N N H O L D E T D E TT' E N R.: Side Fiskeriversikt f r uken sm edte. ju i 97. i uken på 9 tnn mt tnn uken før. Arets skrei g vårtrskefiske i Finnmark be vesentig bed re i 97 enn i 97, ne sm skydes det gde vårtrskefisket. Rundt kysten eers var det ikke ne spesiet å nevne m fisket. Ferier g båtpuss begynner etter hvert å sette sitt preg på virksmheten. F. G. nr., 0. juni 97 VED ETTERTRYKK FRA FISK ETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese t i Fiskets Gang. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 9, eer på bankgir knt 0/0/0 7 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Pstbks / 00 Bergen Teefn: (OS) 0 00 Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver : FISKERIDIREKTØREN Medinger fra Fiskeridirektøren. Hygienens betydning fr kvaitet av fersk fisk Mengde g verdiutbytte av det nrske fisket i januar 97 g 97 9 f Andenes: E.Uer krt driftstid km det inn tråere i uken med 70 g tnn fisk fra Finnmarksfetet. Hjemmefisket ga pp ti 0 kg sei på snøre. På garn be det tatt pp ti 00 kg struer g 000 kg bandingsfisk. En båt tk 00 kg båkveite. Trms: Det be brakt i and i at 0 tnn fisk mo't 7 tnn uken før. Kvantumet best av 9 tnn trsk, 0 tnn sei, 7 tnn brusme, 0 tnn hyse, tnn båkvei te, tnn uer, tnn steinbit g tnn reke. T tautbyttet 97 av skrei g ddetrsk var ved vårfiskets sutt kmmet pp i 9 0 tnn, mt 9 tnn i 97 g 07 tnn i 97. Det be hengt 0 tnn (97, 7 tnn), satet 7 7 tnn (0 7), iset m.m. 7 ( ) g fietert fr frysing 9 9 tnn ( 9 ). Prduk sjnen av damptran var 7 9 h ( 9). Fisk m.v. utenm sid, tbis, kmue g øyepå. Vårfisket i Finnmark: I uken be det andet 0 tnn fisk mt tnn uken før. Herav var 9 tnn tpsk, hyse 70 tnn, sei 0 tnn, brsme tnn, kveite :tnn g steinbit tnn. Dessuten hadde fyket tnn reke i uken. Det detk båter, hvrav mtrbåter, tråere g 00 åpne båter. Anta Hskere var. Vårfisket suttet av pr.. juni (ppsynet) g ga i at 0 tnn frskjeig fisk mt tnn i 97, 7 09 tnn i 97 g 0 0 i 97. Vårfisket 97 ga i at 9 tnn tpsk mt 77 tnn i 97, 7 tnn hyse (9 ), tnn sei ( 9). Av andre srter kan nevnes båkveite med tnn ( 7). Vårfiskets ttakvantum frdet på redskaper var: Trå 9 tnn ( ), garn g nt 9 tnn ( ), ine 0 tnn ( 00) g snøre 7 0 (7 ). Trskepartiet under vårfisket 97 be brud sik: Iset m.m. 9 tnn (i fjm ) fietert 0 0 tnn ( 9), satet 0 99 tnn ( 9) g hengt 9 tnn ( ). Det var bra driftsfrhd i uken sm suttet. juni. Såedes suttet årets vårtrskesesng med et trskekvantum

3 Båkveite andbrakt fisk i Finnmark i tiden. januar. juni 97. Fiskesrt Meng Ising g Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging Her tnn J tnn tnn tnn tnn tnn Skrei ' Lddetrsk ~' / 0 99 ' ~~:n. ~~r.s~{. 7' 7 9 Se ' 9 ;7 0 = Brsme Kveite..... s 0 Reke... 9 me tikk Opp ma ing tnn tnn j tnn tnn tnn tnn 97 andbrakt fisk i Trms i tiden. januar. juni 97. Fiskesrt Meng Ising g Anvendt ti Rund Fiet ting ging Skrei Annen trsk Sei Lange....., Brsme. 9 Hyse. Fyndre.... Steinbit... Uken /! 0! i ~ Meng ' tnn 7 7 tnn tnn tnn pr./ pr. / pr. / tnn tørrfisk. frssen vare. Møre g Rmsda: Ti Nrdmøre km det i uken ti 9. juni inn tnn f isk. Herav var tnn trsk, 9 tnn sei, tnn yr, tnn ange, 7 tnn brsme, tnn hyse, tnn uer g tnn annen fisk. Det be i uken ti. juni håvet 0 ntfangster sei på ti sammen 0 tnn g åssatt ntfangster på i at 0 tnn. Det km inn tråfangster på i at 0 tnn sei. Ti Sunnmøre be det brak;t inn 7 tnn fisk, hvrav trsk utgjrde tnn, sei 9 tnn, ange 7 tnn, båange tnn, brsme 9 tnn, hyse tnn, Levende fisk: Trndheim fikk tiført tnn evende fisk i uken. Hrdafisk fikk 0, tnn evende trsk, tnn fyndre g tnn småsei fra Hrdaand g tnn evende småsei fra Sgn. tnn ange, tnn båange, 0 tnn brsme, tnn hyse, tnn kveite, tnn uer g tnn annen fisk. Herti kmmer tnn reke. I uken ti. juni be det håvet 0 tnn småsei g å:s satt 79 :tnn. SørHegeandSørTrøndeag: Distriktet fikk inn andinger i uken.ti 9. juni på i at 9 tnn fisk, hvrav 9 tnn var trsk, 99 tnn sei, tnn yr, fersk 797 h. Rgn 0 h, hvrav satet h, fersk h dyrefr 7 h. Herav tnn rtsk}ær. Lever 90 h. Rgn 7 h, herav satet h, Steinbit.... Annen fisk i I at 9j7 9 j «pr. j7j 0: j 0 j «pr. 7j7j 9j 7 J j 00 9 Fyndre = Uer Kveite Båkveite... de Sa Henfrysing Her tnn 7 tikk ing tnn tnn tnn 7 ~ Uer... Annen... Reke me tikk Dyrefr tnn tnn F. G. nr., 0. juni 97 9 Grønand båt med 7 tnn satfisk g tnn var ute g heer ite med fisk. Fra VestIsand km det inn båt med tnn kveite tnn, fyndre O, 7 tnn, pigghå tnn, skate tnn g diverse fisk 7 tnn. Det var iten detaking i fisket, ingen inebåter I føge ppgaver fra Råfiskaget, Svvær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. / tnn satfisk, I at I at I at de Fersk Fryst i Sa Heng Her Oppting ing me ma Reke Fis< brakt i and i VesteråenNrdHegeand i tiden. januar. juni 97. Anvendt ti Tran h. Rgn 0 h, herav satet h, iset 7 h, dyrefr h. I at j 0 0: j 79 99! 0 7 «pr. /7 i i 7 09 «pr. 7/7 j 7 77 j 9 j 0 99 kveite g tnn 'Satfisk, g fra Labradr g Vest

4 Trsk Fiskesrt Mengde Ising Herg fry me sing Sa Hen ting ging tikk tnn tnn tnn tnn tnn 0 Sei Lyr 7 Lange. 9 0 Fiskeme g dyrefr tnn Fiskesrt Meng Ising g \ Trsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brsme.... de frysing Rund Fiet Sa Heng Her Fisketing ing metikk me tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn 97 9 ~ O F. G. nr., 0. juni 97 Osfjtden: I Fjrdfisks distrikt km det denne uken inn 900 kg fisk. Skagerrakkysten: Kyststrekningen fikk tiført tnn fisk i øpet av uken. Rgaand: Fruten det nevnte kvantum på 0 tnn evende fisk km det inn 00 tnn søyd Hsk. Hrdaand: Fruten tifømene av evende fisk på 9, tnn fikk aget inn tnn 'Søyd diverse fisk g O tnn pigghå. Sgn g Fjnane: Det km inn andinger på i at tnn. Av dette var tnn trsk, tnn sei, 9 tnn yr, 70 :tnn ange, tnn brsme, tnn hyse, tnn pigghå g tnn annen fisk. Også her var det iten detaking i fisket, vesentig på grunn av ferier g båtpuss. Båange O Brsme Hyse... Kveite Rødspette Marefyndre... Uer. 0 0 Steinbit Skate g rkke. Pigghå.. Reke. ; Krabbe... Annen fisk 7 I at I 0 (( 9/ 97 0 / 70 / / 0 (( 0/ 97 / 7 0 I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever 0 h, rgn 0 h. Dessuten 0 tnn rund evende trsk. Fisk brakt i and i SørHegeandSørTrøndeag i tiden. januar9. juni 97. Anvendt ti N rdsjøsid: Nrd fr Stad km det inn 9 h, hvrav 7 h be brukt fersk g h be satet. Sør fr Stad be kvantumet på 0 h, hvrav Sid, tc.bis, kmue g øyepå. Feitsid: Det km bare inn 0 h. Kvantumet be andet sør fr Stad. Skadyr. Av reke fikk Finnmark tnn, Trms tnn, Rgaand tnn kkt g tnn rå reke. Skagerrakkysten tnn kkt g O tnn rå reke g Fjrdfisks distrikt tnn kkt g tnn rå reke. Fj.rdfisk hadde des'suten et mindre parti kreps. Makrefisket: I uken fikk Makreaget mn 0 tnn, mtrent ah tatt på garn. Nrd fr Stad be det andet 7 kg. Hyse.... Uer.... Å Kveite..... Fyndre.... Båkveite... Skate... Pigghå... 0 Lysing... Kmue... Steinbit.... Makrestørje! Hummer... Reke Krabbe.... Annen fisk 9 9 I at : I 90 0 «pr. /7i J «pr. 7 i Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. 7 Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar. juni 97. Anvendt ti

5 Fiskesrt Mengde Skrei Anvendt ti Ising Her Fiskeme g Sa Heng fry mesing tikk dyrefr ting ging tnn tnn tnn tnn tnn Annen trsk Sei Lyr. 7 7 tnn 7 Avd. Haugesund» Åkrehamn» Egersund HOVEDKONTOR STAVANGER Teefn sentrabrd (0) 9 09 Teegramad resse Rgaandsfisk Teex: 09 Fnn tef. (07) 97» (07) 00» (0) 9 9 Kmue: Nregs Sidesa,sag fikk bare 07 h. Øyepå: Sør fr Stad be ukekvantumet 9 70 h, hvrav 9 h gikk ti dyre g hskefr. Resten 9 9 h gikk ti me g je. Nrd fr Stad be kvantumet av øyepå 0 h. T bis: Nregs Si,desasag fikk et ukekvanum på 09 h. frs ~set 7 97 h, sahet 7 h g 0 h gikk ti me g je. Herav: Nrdmøre: Sunnmøre g Rmsda... 7 : I at 9/ «0/ 97 i7777 Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rms da Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med de frskjeige prsenter fr de uike fiskeag. Lever 70 h. a Herav tnn satfisk ;); 0 tnn råfisk. Herav 90 tnn satfisk, :>: 9 tnn råfisk. Tran 9 h, rgn fersk 0 h, herav 7 h. hermetikk. 0 Herav 9 tnn ti fiet. 7 Herav mjben tnn. 7 Lange Båange.. Brsme Hyse Kveite... Båkveite 9 9 Rødspette... ~a~efyndr e : : : Uer Steinbit Skate g rkke. 0 0 Håbrann Pigghå. 0 0 \.akrestørje.. Annen fisk Hummer Reke Krabbe I at Fisk brakt i and i Møre g Rmsda fyke i tiden. januar9. juni 97, F. G. nr., 0. juni 97 BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK ~. ~ "' ~~~i:nf :.. ~ A/S NESTLE FINDUS Pstbks 0 Majrstua Os.; DYPFRYST MAT FRA DET GODE MAYHUS sevsagt.... Rgaand Fiskesagsag /L

6 Finnm. vinterfiske 0 7 Rapprt nr. 0 m trskefisket pr.. juni 97. Fisket i 97. Tta Anvendese Rgn tnn Lever Satet Siste rapprt Fersk g Finnmark, vårfiske Trms Lftens pps.d Lften frøvrigt Vesteråen.... f HegeandSaten NrdTrøndeag SørTrøndeag Møre g Rmsda År Tis > +..> +..> 0 h Q) g h h F. G. nr., 0. juni 97 h, Trms h, VesteråenYttersiden 7 h, Lften 99 h, Hegeand h g NrdTrøndeag h. Herav satet sm fiet tnn. Herav tnn rtskjær. metisert 09 tnn, herav Lften tnn g Møre tnn. Herav sukkersatet 0 h, hvrav Lften 9 9 h, VesteråenYttersiden 07 h. Herav ti hermetikk h, hvrav VesteråenYttersiden h, Lften 709 h, NrdTrøndeag h, g Møre 7 h, samt frsset 7 h, hvrav Lften 9 h, g Møre 7 h. Enn videre i Finnmark ti dyrefr Herav rundfrsset tnn, hvrav Firuunark 0 tnn, Lften 9 tnn, SørTrøndeag tnn, g Møre 07 tnn, samt her J Anvendese, tta Vårtrskefisket i Finnmark Råfisk Biprdukter Anvendese råfisk Hengt ti!: Rgn Hengt ti s b.o..!: <.~p.~p tis.s Satet Fersk Fiete < Lever m.m. s...c: h ~~ ~~ b.ov.<..!: < 't!: s!: Lever ring.. ~!: +..> s...c:.~p.~p '+<p..!>:p ~... " ;g ~. < s p "!j tnn CQ.)~..!>:p ~+> C ~ +..> ~.b en O tnn tnn tis tis <,..C:~ en O < )+> Q (/] Q)... +> )+> Q) ~ ~... ~ < <... < < +..> r r ~ År Finnmark Lftens Lften Steigen Møre Hege. Nrd Sør Tisam Trms ppsyns. frøv.?g Often Saten Trønde. Trønde. Vinterf. Vårf. distr. Vestera. Rmsda men Tnn søyd trsk Sammenikning med tidigere år. Distrikt søyd fangst Damp Hengt Satet Fersk Fi ete tran trsk ring h tnn tnn tnn tnn h ti herm.

7 Fisket etter sid g ndustrifisk samt brising g makre uken 0// g pr. / 97 Feitsid... Småsid.. I uken I at Fersk, ising Frysing =' Ldde... 7 Øyepå Partrsk T bis. Kmue , I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trndheimkntret T bis Ldde Makre (tnn) Nrges Makreag S/L Trndheim = '7_ 90 Eksprt J H,, 9 9 = ~ 7 Innen!. Knsum Agn Brukt ti H H H H =! = 0 = Sating Herme Dyre g = , Me g Nregs Sidesasag (sør fr stad) N rdsjøsid 0 Feitsid Småsid. 0 Øyepå Ldde.. 9 T bis Kmue Vintersid I at I at N rdsjøsid 9 9 Feitsid Småsid... Vintersid Isandssid..... Fjrdsid.. Sd at....., 0 0_,» pr. /7 Øyepå T bis. 09 Partrsk.. Kmue.. 0 Feitsidfiskernes Sagsag, Makre at » pr. /7 ~ Brising (skjepper)..., Sør fr Stad... Nrd fr Stad....! Brising i at...» pr. /7 = Herav 7 skj. havbrising, 7 skj. kystbrising. I at j 7 0 (BuhmråsaStad) Nrdsjøsid 9 Feitsid..... Småsid. 7 Øyepå Kmue 9 s 7! 7 tikk fiskefr je H H H ~~ i = = = ~ \ F. G. nr., 0. juni 97 Feitsidfiskernes Sagsag, H HJ Harstad (Grense Ja c bse v Buhmsråsa) = = ~ = = = 9~ = = 0 Herav h strsid, h vårsid ~~ = ,

8 hd av, tredje edd, siste punktum, i v av 0. apri 9 m fiske med trå bestemt: I. Det er frbudt å drive fiske med fytetrå innenfr fiskerigrensen ved fiske etter trsk, hyse g sei. kjøpe, gi brt eer ta imt aks sm er fi.sket i strid med disse frskrifter.. Overtreddse av disse frskrifter kan medføre straff g inndragning i henhd ti g 7 i v av. mars 9 m aksefiske g innandsfiske. Samtidig ppheves kg. resusj n av. apri 97 m aksefiske i det nrdvestige Atanterhav ved VestGrønand. F. G. nr., 0. juni 97. Det er frbudt å bringe i and, by fram, sege,. Under fiske etter aks er det furbudt å bruke eer å ha m brd trå, garn av mnfiament eer drg av ethvert sag.. Fi ske enter aks kan ikke drives uten tiatese fra Mijøverndepartementet. Departementet kan begrenses det kvantum aks sm ka::j. fiskes av de fartøyer sm gis adgang ti å drive fi ske.. Disse frskrifter gjeder utenfr fiskerigrensene fr havmrådene sm igger vest g nrd fr en inje trukket fra Grønands fastand angs v.. ti 9 n.br. derfra østver angs denne breddegrad ti v.., derfra sørver ti 9 n.br., g derfra vestver angs denne bredegrad ti De frende staters fastand. Frskrifter m aksefiske fr nrske fiskere utenfr fiskerigrensen i det nrdvestige Atanterhav ved VestGrønand. (Fastsatt ved kg. resusjn av. mai 97 i medhd av v av. mars 9 m aksefiske g innandsfi ske, tredje edd g a). I. Denne resusjn trer i kraft straks. Frskrifter m frbud ved bruk av fytetrå etter trsk, hyse g sei innenft fiskerigrensen. Ved kg. resusjun av. mai 97 be det i med Eventuee bestemmeser m en kvantumsbegrensning etter. jui vi det bi tatt stiing ti snarest muig i det sike bestemmeser er avhengig av det endeige resutat av de frhandinger sm her har vært ført på det internasj nae pan innen kmmisjnen fr fisket i det nrdøstige Atanterhav.. Disse frskrifter trer i kraft straks.. I tiden fra g med. juni ti g med 0. juni 97 er det frbudt å fiske sid fr ppmaing i Nrdsjøen g Skagerrak begrenset i nrd av n.br., i ves t av v.. fra denne engdegra ds skjæringspunkt med n.br. ti den sktske kyst g i den engeske kana av v.. g i øst av en Enje trukket fra Skagen ti Paternster fyr. Sid fanget i strid med første edd er det frbudt både å i andføre g m sette. Fiskefangster med innbandet sid anses ikke sm fanget i strid med første edd når vekten av innbandet sid ikke verstiger O prsent av det samede fangstkvantum. Frskrifter m frbud mt fjfjmaing av nrdsjøsid i 97. I medhd av, annet edd, g 7 i v av. juni 97 m sid g brisingfiskeriene g kngeige resuusjner av 7. januar 9 g. januar 97 har Fi skeridepartementet den. juni 97 bestemt:. Disse frskrifter trer i kraft straks.

9 Irske fiskere ønsker en skikkeig representasjn på det nasjnae pan g har suttet seg sammen fr å ppnå dette. Med tisutning fra enhver viktig havn andet har Organisatin fr Irish Fishermen bi.tt dannet i Dubin. Den irske fiskeindustri har, sm i Svjetiske g Amerikanske frskere enige m reguering av fisket i Beringsstredet g Aaskagufen. kan reguere fiskeriene i Beringsstredet g Aaskagufen. Nasjner sm kan tenkes å være med på en sik aminneig regueringsfrm, be det antatt, vie være Japan g Canada, ikesm USA g Svjetuninen. Oppysninger sm km frem under knferansen, verbeviste Russiske g amerikanske frskere har venasket hverandre i sine drøftinger mkring fisket i det nrdige Stiehav. Russerne spisset ørene nyig i Seatte da ys ing med base i Oregn fr fietering g bkkfrysing. Russerne har hatt ysingfisket fr seg sev da USA har ansett ysnigen fr skrapfisk. andre and, hatt sin de av rganisasjner sm har gjrt krav på å representere fiskerne i hee andet. Av disse har den eneste sm arbeidet med nen grad av fasthet eer suksess på et nasjnat pan vært Federatin f Irish Fishing Cperatives, sm be startet i 9. Der finnes gså nen meget aktive kae fiskersammensutninger. Den nye rganisasjn vi frene kperativene g agene eers fr på den måten å representere ae deer av kysten. Den fremste ppgave fr IFO er å represejtere de irske fiskere i ae saker sm har sammenheng med fiskeripitikk g i videre frstand den aminneige veferd bant fiskerne. The Federatin f Irish Fishing Cperatives vi frtsette å arbeide da dens hvedppgave er å bedre markedsfrhdene fr sine medemmer. De saker sm er av presserende viktighet fr IFO er: Den vdsmme stigning i utgiftene ti brenseje g fiskerigrensespørsmået g den frestående sjørettsknferanse. (Fishing News,. mai). frskerne m at «der er små muigheter fr utvidese av fisket etter de fiskesrter sm tradisjn et bir fisket i det nrdøstige Stiehav». Frekmstene av Pacific cean perch er små ut fr Washingtn, Oregn g British Cumbia, be det sagt. Der har vært en sterk reduksj n i de siste tre år av Aaske tanner crab g frekmstene av king crab vedbir å være små. Pacific pck er i det minste fut utnyttet. Frskerne var enige m at de stre tråerfåter fra Japan, Svjetuninen g Krea i Beringsjøen virker inn på fiskesrter sm kveite g tanner crab. Sjørettsknferansen, sm begynner i juni i Caracas, Venezuea, vi eventuet beskytte sike truede fiskesrter, men et sikt titak kunne ta år. USA's g Svj ebun;inens frskere var enige m at fiskdrekmstene i det nrige Stiehav trenger beskyttese nå gjennm et intern.asj!na't styririgsrgan sm kan sette grenser fr sesnger g kvter, bestemme fiskereserver g ta andre nødvendige bestemmeser. rs<e fiskere rganiserer seg fr å kunne bi en pressgruppe. Svjetiske g US fiskeri frskere be nyig enige i Seatte m at det bør pprettes en internatina rganisasjn sm F. G. nr., 0. juni 97 Pakkene sendte et bservasjnsfartøy ti Washingtnkysten siste året, g de har frtat US State Departement at de ønsker å sende en fiskefåte. Begge parter var enige m at ysing {i!;ket fregår på en tifredsstiende måte. Washingtnvegerne vi få en sjanse ti å frby at garnfiske etter aks i Puget Sund g angs kysten av Strait f Juan de Fuca, dersm et nyig fremagt frsag går igjennm. Titaket, sm frutsetter en gytekrridr, kmmer fra dr. Chares F. Raab fra Prt Angees. Titaket vi gså sette State Fisheries Directr Thr C. Tefsn ut av bidet. Hans jbb vie bi unødvendig, g en nimanns fiskerikmmisjn, ppnevnt av guvernøren g bekreftet av Senatet, vie verta hans pass. Tre av medemmene vie representere utøverne, tre vie være sprtsfiskere, g tre andre ha «et amir.. neig kjennskap ti g interesse fr beskyttesestitak». (Fishing Gazette, mai 97). det be nevnt at det første amerikanske skip nå viste interesse fr ysingfisket, g de amerikanske f rskerne var verrasket ver det svjetiske spørsmå m Pens hensikter. D et amerikanske se ska p akter å fiske

10 HYGIENENS BETYDNING FOR KVALITET A V FERSK FISK Av høgskestipendiat JAN GJERDE Vitaminabratriet, Fiskeridirektratet, g Seksjn fr ernæringsbigi, Fisk er et ett bederveig råstff hvr kvaitetsfrringese kan påvises reativt krt tid etter fangst. Før mderne kjøe g transprtmetder be tatt i bruk be fersk fisk kun fraktet krte avstander frem ti frbruker. Knsumenter av fersk satvannsfisk var vesentig bsatt i kystmrådene med iten avstand ti fiskepassene. Under sike frhd be fiskens agringsbetingeser fret mindre ppmerksmhet. Tigangen på ferskt råstff versteg angt etterspørseen, g kun det aer beste råstffet be brukt i fersk tistand. Fisk sm skue agres ver engre perider g maicedsføres i fjernere strøk, be vanigvis knservert ved satning g tørking. sprtsystem har ttat frandret disse frhd. Spesiabygde transprtsystem fr frakting av nedkjøt fisk gjør det i dag muig å tiby ferske fiskevarer ti fere knsument'er enn nen gang før. Innenfr fiskeriene har g frhdene frandret seg. Større g mer hurtiggående båter driver fis'ke i mer fjerntiggende farvann g utnytter fiskefrekmster sm tidigere ikke var tigjengeige. Frbedret.e agringsbetingeser mbrd i båtene gir muigheter fr iandføring av fersk fisk etter endg pp ti0 døgn. Detfe har vesentig betydning spesiet fr fiskefredingsindustrien ønsker råstff av best muig kvaitet, dvs. fisk med Nrges Fiskerihøgske/Universitetet i Bergen Sik bedømmese krever inngående kjennskap ti hvrdan ferskhetsegenskapene hs nyfanget fisk av uike arter er, g hvrdan disse frandrer seg under agring. Nedbrytningen av fiskemuskuaturen skjer ved bakterie virksmhet g gjennm autyse eer spating av prteinet ved hjep av fiskens egne enzymer (He~bert et a. 97). Den bakteriee nedbrytningen regnes sm den vesentigste sev ved ave temperaturer (SHAW and SHEWAN, 9). Fisk er et gunsfig substrat fr bakterier sm er aktive i nedbrytningen av næringsmider. Hs fisk sm fanges i kadere farvann dmineres bakteriefraen av såkate gramnegative stavbakterier sm kan vdkse ved ave temperaturer. Gramnegative bakterier mfatter bakterier identifisert etter en nærmere beskrevet fargemetde. Bakteriene er knsentrert i fiskeskinnets simag, gjeene g tarminnhd. Ved undersøkese av fiskeskinnets simag i nyfanget fisk har en påvist mem 00 ti O miiner bakterier pr. cm av verfaten ved dyrcing ved 0 C. Ved samme dyrkningsteknikk be det påvist et anta mem 000 g 00 miiner bakterier pr. gram av gjeene. Den stre variasjnen sm her be påvist synes å ha sammen'heng med fere frhd, bant annet ppvekst av panktn, temperaturen i vannet g hvike fiskeredskap sm nyttes. Tarminnhdet har vanigvis større innhd av bakterier enn verfaten av fisken. Spesiet hs fisk med ri,k næringstigang kan bakterieinnhdet bi svært høyt. Undersøkeser av tarminnhdet hs uike fiskearter har påvist et anta bakterier pr. gram mem 000 g 00 miiner ved samme dydcningsmetdikk sm verfate g gj eeundersøkeser (SHEWAN 9). Etter døden invaderes fiskekjøttet av disse bakteriene. Det antas at spredningen skjer fra gjeene via bdkarsystemet g fra tarmkanaen ti bukhuen. Fra bukhuen g nyrene antas spredningen av bakterier å skje via bdkarsystemet ti haepartiet. Fra huden synes det sm m bakteriene 'kan trenge inn ti den underigg ende muskuatur (JEBSEN g SKv GAARD 97). I fiske~cjøti:ef sm er et veegnet substrat fr bakterievekst, frmeres disse g starter nedbrytningen av kjøttet. Dette medfører at fisken frringes i kvaitet g bederves. Titak sm reduserer bakterieinnhdet på fisken g bakterienes evne ti frmering er med g frenge fiskens hdbaihet g kvaitet. F. G. nr., 0. juni 97 uav vi etter a sannsynighet bi skjerpet i de kmmende år. Fr å møte knkurransen med andre matvarer g strenge krav fra imprtandene, er det nødvendig å ha kjennskap ti frhd sm har betydning fr at fisken behder ferskhetsegenskapene g kvaitetene så enge sm muig under agring. Kvaitetsfrringese av fisk synes nær å føge endringer i fersikhetsegenskaper sm ukt, knsistens g utseende. Disse egenskaper kan bedømmes visuet. utenandske marked møter fis'kevarene strenge kvaitetskrav både fr ferske g frsne prdukter. Disse prismessig med næringsmider med tisvarende næringsverdi, f.eks. kjøttvarer i uike utgaver. På det frbruker sm fersk fisk, frssen fisk g pparbeidete fiskevarer sm msettes både i fersk g frssen tistand. Disse prdukter ska knkurrere kvaitets g ukt, knsistens g utseende så nær pp ti nyfanget fisk sm muig. Uknserverte fiskevarer tibys i dag sm er avhengig av jevn tiførse året rundt. De endrete frhd stier nye g strenge uav ti behanding av fisk sm råstff. Fredingsbedrifter Utvikingen av mderne kjøemetder g tran

11 Det er fere frhd sm er av betydning vedrørende hdbarheten av fersk knsumfisk. De viktigste kan sammenfattes sik:. Fangstmetde, næringstigang. Behanding av fisken mbrd i fiskebåten. Hygieniske frhd mbrd i fiskebåten I denne artikke vi en um'iae behanding av fisken under fangst g mbrd i fiskebåten. Frhdene i fredingsbedriftene er g av str betydning i denne sammenheng, men dette vi bi mtat nærmere i en senere artikke.. Fangstmetde g næringst~gang. Etter at døden er inntrådt vi fis~(en gradvis stivne i muskuaturen. Dødsstivheten eer rigr mrfis er resutatet av kmpekse kjemis:i( fysiske prsesserer sm begynner aerede i dødsøyebikket. Vanigvis kan dødsstivheten påvises fra 7 timer etter døden. Høydepunktet fr rigr mrtis intensitet hs iset fisk ppnås mem g timer etter døden. Varigheten av dødsstivheten er mem 0 g 0 timer. Dødsstivhetens varighet g intensitet har vesentig betydning fr hdbarheten av fisken. Fisk sm ppnår kraftig rigr mrtis er mindre utsatt fr bakterieangrep g kvaitetsfrringese. Ved gd behanding av fisken under fangst g mbrd i fiskebåtene er det muig å frbedre rigr mrtis periden. Rigr mrtis engde g intensitet har nær sammenheng med gycgenreserver i muskuaturen, dvs. ett tigjengeig energi. Under angvarig kamp i fastsittende redskap, vi fisken tappe disse tigjengeige energireserver. Død fisk eer utmattet fisk sm tas mbrd vi derfr ha små gycgenagre tibake i muskuaturen g dødsstivheten vi bi nedsatt både i,engde g intensitet. Fr å mtvirke dette bør fiskens pphd i redskap være så krt sm praktisk muig. Hdbarheten kan ved sike titak bedres (Amacher 9). Fangstredskapen er g av betydning fr verfateinnhd av bakterier på fisken. Under fiske med trå, stues fisken sammen ti des i stre mengder i tråpsen. Tarminnhdet sm vanigvis er rikt på bakterier, bir presset ut g infiserer fiskeverfaten. Ved bunntråing hvirver tråen pp mudder fra havbunnen. Dette mudder er rikt på bakterier sm kan tiføre fisken i tråpsen en ekstra bakteriebeastning. Undersøkeser av tråfanget fisk vist'e at sik fisk hadde mem 0 ti 00 ganger mer baikterier pr. cm i fiskeskinnets sim enn inefanget fisk. (SHEWAN 9). Fisk sm fanges under rik tigang på næring er ettere utsatt fr kvaetetsfrringese enn eeps. Dette har nær sammenheng med vefyt magetarmkana med høyt bakterieinnhd 'Samt innhd av prteytiske enzym. I usøyd fisk kan prteytiske enzyms virksmhet sprenge tarmkanaen sik at både enzym g bakterier invaderer bukhuen g angriper muskuatm en på et tidig dspunkt.. Behanding av fisken mbrd i fiskebåben Fisk sm saktes ved ankmst mbrd i fiskebåten synes å ppnå enger g mer intensiv dødsstivhet enn fisk sm dør på grunn av ksygenmange. Videre vi skånsm behanding av fisken vir'ke i samme retning. Sag, støt eer kasting av fisken nedsetter engden g intensiteten av rigr mrtis (Amacher 9). Sik behanding kan g skade skinn g muskuatur sik at skadene danner åpninger eer innfasprt fr bakterieangrep i muskuaturen. Hs fisk med høy bakteriebeastning på verfaten kan grundig gjennmført vaskeprsess i rent vann redusere bakterieinnhdet med pp ti 090 / (GEORGALA 97). Ved en gjennmført vaskeprsess etter bøgging g søying fjernes g bdrester, rganrester g rester av tarminnhd sm er veegnet substrat fr bakterievekst. Mangefu vasket fisk bir ett sur i nakkeparti g bukhinne ;hvr rester av bd g indre rganer fte bir iggende. Efter søying g vasking ska fisken nedkjøes raskest muig. Den vanigste metde i dag er bruk av knust is. Is sm nyttes ti dette frmå ska være aget av vann fra kntrert vannverk med avt bakterieinnhd. Rask avkjøing av fisken vi i vesentig grad reduserer bakterienes evne ti å frmere seg. Dette vi g frenge fiskens dødsstivhet. Fisk sm bir iggende en varm dag uten nedkjøing vi hurtig miste sine ferskhetsegenskaper. Gd behanding senere vi ikke kunne ppveie den kvaitetsfrringese sm raskt ppstår i fisk sm igger uten nedkjøing.. Hygienishe frhd mbrd i fiskebåten Hygieniske undersøkeser av mangefut rengjrte fiskerm g fiskekasser har påvist et bakterieta på verfaten på innti 00 miiner pr. cm. Spying med sjøvann ga iten nedgang i bakterieinnhdet. Etter grundig vasking med påføgende desinfeksjn be bakterietaet pr. cm betydeig redusert (ScHEUR ER 9). Fisk sm agres i kntakt med fater sm er sterkt bakterieinfiserte får hdbarheten vesentig nedsatt sammeniknet med fisk sm agres i rengjrt g desinfisert embaasje. Andre ting mbrd i båten sm fisken kmmer i berøring med, f.eks. skitne reds kap av uike sag vi g tiføre fisken bakterier sm er aktive i nedbrytningen av muskuaturen. Ved panegging av fiskebåter er det viktig å sørge F. G. nr., 0. juni 97 7

12 mider fr fiskerm g redskap, g gde tiett g vaskemuigheter fr mannskapet. Fiskebåten må grundig rengjøres g desinfiseres mem hver ast før ny fisk bir tatt mbrd. Gd hygiene mbrd i fiskebåten har g betydning fr å hindre ppvekst g spredning av patgene bakterier, dvs. ba,kterier sm kan føre ti sykdm hs mennesker. Fisk fanget i åpne havmråder er i de feste tifeer frie fr patgene bakterier. Under pparbeiding g freding kan fisk i ikhet med andre vaskedesinfeksjnsprsess vi g generet bedre fiskens hdbar~het. Med andre rd kan en sammenfattet si at fiskeren sev skaper grunnagt~t fr en fersk knsumfisk av høy kvaitet, enten den går ti frbruker eer freding. REFERANSER. AMLACHER, E. Rigr mrtis in fish. Fish as Fd, v.. Academic Press, New Yrk and Lndn, 9.. BuTTIAUX, R. Samnea prbems in the Sea. Fish as F d, v. I, Academic Press. New Y rk and Lndn F. G. nr., 0. juni 97 næringsmider, tiføres patgene bakterier sm har muighet fr å frmer,e seg i fiskevarene dersm frhdene eers igger ti rette (SHEWAN 9). Ved undersøkese av fiskerm mbrd i tråere har en fte påvist bakterier av feka pprinnese, dvs. bakterier sm nrmat ever i tarmen hs mennesker eer varmbdige dyr g føger med avføringen (RsEN et LEVIN 970). Sike bakterier kan bare i spesiee tifeer frmere seg eer vereve i engre tid i marint mijø. Fekae bakterier er vanigvis ikke patgene, men påvi,sning av sike arter indikerer at de hygieniske frhd ikke er tifredsstiende g at patgene bakteriearter kan finnes i det samme mijø (GuELIN 9, BuTTIAux 9). Påvisning av fekae bakterier mbrd i fiskebåter vi i de feste tifeer skrive seg fra bruk av vann fra havnebasseng ti spying av båten. Vann fra havnebasseng med kakktiførse innehder fte betydeige mengder bakterier av feka pprinnese. En kan imidertid ikke uteukke at dårige tiettmuigheter mbrd i båten gså kan virke ti spredning av fekae bakterier ti fiskerm g fiskekasser. fr at de mråder fisken kmmer i berøring med ett kan rengjøres g desinfiseres. Båtene må være tifredsstiende utstyrt med vaske g desinfeksjns 9.. GEORGALA, D.L. Changes in the skin fra f cd after washing and icing. J. App. Bacteri. 0, 9 (97).. GuELIN, A. Puted Waters and the Cntaminatin f Fish. Fish as Fd, v. IL Academic Press, New Yrk and Lndn, 9.. HERBERT, R.A., HENDIN, M.S., GIBSON, D.M. and SHEWAN, J.M Bakteria active in spiage f certain Sea Fds, J. App. Bact. v.. 0, (97).. jebsen, AA. g SKOVGAARD, N. Levnedsmiddemikrbigi g hygiene,. utgave. A S Car Fre Mrtensens, København 97, side ScHEURER, P.C. A imited study n the sanitatin f fishing trawers hds. J. Mik Fd Techn!. 9, 7 (9).. SHAW, B.G. and SHEWAN, J.M. The present status f sme aspects f marine micrbigy. Adv. Mar. Bi. v., p. 9 (9). 9. SHEWAN, J.M. The Micrbigy f SeaWater Fish. Fish as Fd, v.. Academic Press, New Yrk and Lndn SHEWAN, J.M. Fd pisning caused by Fish and Fishery Prducts. Fish as Fd, v. I, Academic Press, New Yrk and Lndn 9.. RsEN, A. and LEVIN, R.E. Detectin and Incidence f Eschrichia ci n Strage Pen Surfaces f Fishing Trawers. App. Micrbi. 0, p. 007, 970. Ved gjennmført hygiene mbrd i båten med vasking/ desinfeksjn mem hver ast, vi bakterier av denne art ikke kunne vereve. En gjennmført

13 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Fiskesrter SjJecies : A Ee Strømsid g vassid Siver smet Ldde Gapein Laks, sjøaure Samn, Sea traut.. Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Other fatfish.... Brsme Trsk Hyse Haddck.... Trsk Gd Øyepå Nrway jjut.... Januar 97 Januar 97 Tnn OOOkr. Tnn OOOkr ising g fersk bruk frysing henfresh freezing ging cnsump dtying ti n Tnn Tnn Tnn ~ =i 7 7 Av dette ti Of whichfr 79 sating sating her meti se ring canning pp maing Tnn Tnn Tnn agn ba it Tnn Partrsk Par Gd.... Hvitting Whiting.... Lyr Pack..... Kmue Bue whiting.... Sei Saithe.... Lysing Hake Båange Bue ing.... Lange Ling Trskeever Gd iver.... Seiever Saithe iver.... Trskergn Cd re.... Vintersid Winter hening.... Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd herring Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Isandssid Iceandic herring.... Sardinea Brising SjJrat Makre ackere.... Hestmakre Hrse mackere..... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna.... Størjeever, Tuna iver.... Tbis Sandee U er Recifish Steinbit Gatfish Hrngje Garfish.... Breifabb Mnk.... Pigghå Piched dgfish..... Håbrann Pm beage.... Brunhai Brwn Shark..... Sverdfisk Swrdfish.... Diverse haiarter Other shark Skate, rkke Skate, ray.... Krabbe Grab Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster.... Reke Deep water prawn.... Akkar Squid.... Hder Heads Tang g tare Sea weed, dried.... Annen trskefisk Other cd species. Annen fisk Uncassified.... Annen ever Other iver.... Annen rgn Other re.... I at Tta Sagsag Saesrganizatins: Fjrdfisk S/L Skageradisk S/L.... Rgaand Fiskesagsag S/L.... S /L Hrdafisk Sgn g Fjrdane Fiskesasag.. Sunnm. g Rmsda Fiskesasag Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag..... Nregs Sidesasag Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenm sagsagene.... I at Tta ' ~ O i / Av dette tnn ti dyrefr. Of which tns used as anima feedingstziffs Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i januar 97 g 97 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in January 97 and O !

14 .ta.... :n G) ::. ~ _CJ ~ ~ c ::... <O...j.p, TOLLSTEDER Os Kristiansand..... Egersund Stavanger Kpervik Haugesund..... Bergen Frø Åesund.... Mde Kristiansund Trndheim Bdø.... Svvær.... Trmsø.... Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I at.. I uken Nrges utførse av sjøprdukter fra. januar. mai g uken sm endte. mai 97. Tnn. Fersk, Fersk Annen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid g sid g Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frssen Fersk Fersk skate g Fersk fersk fisk Frssen strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei ange makre makre pigghå håbrann rkke å fisk i at strsid eers i at størje I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ID. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n; () i S O O 7 0 O 79 7 O O = 'J 0 ' ss = s 7: MERK; På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegrupper ver tsteder. TOLLSTEDER 0 Os Kristiansand..... Egersund Stavanger Kpervik Haugesund..... Bergen Frø Åesund Mde Kristiansund Trndheim..... Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I uken I at.. Frssen Frssen Rund Frssen sid sid frssen vårsid eers g i at aks brising Rundfrssen kveite 0 makre 0 pigghå 0 håbrann 0 Annen Rundfrssen Rundfrssen Rundfrssen rundfrssen fisk 07 Rund~ Fersk frssen e. kjøt fisk i at fiet, hyse x Fersk e. kjøt fiet eers x Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. IStat. nr. IStat. nr.istat. nr.istat. nr.istat.nr. 00.Stat. nr. IStat.~ ~ Stat. nr , ,, 099 9,9, 90 7, s 7 ~ ! 7 O 79 Frssen hysefiet 0 Frssen trskefiet 0 Frssen seifiet 0 Frssen Frssen steinbit uerfiet fiet 0 0 Stat. nr.istat. nr. Stat.ru:: Stat. nr. Stat. nr. Frssen sidfiet 0 7 Frssen fiet eers 07 Stat. nr. IStat. nr z O ' i ! ! O O 9 99,

15 TOLLSTEDER 0 Os Kristiansand..... Egersund Stavanger Kpervik Haugesund Bergen Frø Åesund.... Mde.... Kristiansund.... Trndheim.... Bdø Svvær.... Trmsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre Frssen fiet i at Satet trskefisk i at 7x Satet strsid g vårsid 0 Satet banksid 0 Satet isandsid 0 Satet sid eers 0 Satet sid i at Annen Kipp Kipp Kipp Sa tete satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Humfisk trsk sei eers trsk ange eers sid sid g mer i~i 9x 9x 9x 9x 9x 9x7 9x ~ :9 0x J Stat. nr.\stat. nr. \Stat. nr. \Stat. nr. \Stat. nr. \Stat. nr. \Stat. nr. \Stat. nr. \Stat. nr.\stat. nr. \Stat. nr. IStat. nr. IStat. nr. \Stat. nr. IStat. nr. IStat. nr!stat. nr. IStat. nr. \Stat. nr.\stat. nr , ,09, ' =. _ O. 00 ' ' ' Reker 0x s s ; ~~ 9 9 = = = = = = = = = ! ' ~ I at I 0 99 J 97 I / 9 I! _,'9'7, 0 I uken i i / Medisintran Veterinærtran 0 0 :n G) :J... (\) _CJ (\) ~ c :J... e....j :> ~ TOLLSTEDER ~ 0 Os Kristiansand.... Egersund Stavanger Kpervik.... Haugesund.... Bergen Frø Åesund..... Mde..... Kristiansund.... Trndheim.... Bdø Svvær.... Trmsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre Industri Sid Herme Herme Annen, ~ E Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr Side Tang ~~ tran, b. Annen ~ran g fi_ske ~is~ t~s~ Kippers sid Meke ~~ jj ~ fiske he~me fiske be atet g he:me. g g ~tjenig Rå_ seg av: tran at je bnsmg smasd he:me :g S ~ he~e _tikk prduk ha~det annen tkk fiskeme tareme u men skmn tran, Je tikk ij..! tikk at ter sd sat rgn neske 0 0 x ~..<::.: 0 x x x x x x7 føde x9 07 Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr, Stat. nr. Stat. nr. Stat. ur. Stat. nr. St;~~~r. Stat. nr Stat. n.r , 09, , 70'0, 709 0,09 0, = '.!_7 ~~ ~~.!_9 ~ i = ~ = \ 09 79! / ' at I uken /

16 A.s Jhn Griegs Bktrykkeri, Bergen