UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. OKTOBER 8

2 Fiskeriversikt fr uken sm endte...ktber OKTOBER 8 ~'/.''ARGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr.. Side september Utbredesen av Raudåte i kyst g fjrdstrøk sør fr Bergen i maijuni 8 g muighetene fr kmmersie utnyttese av dyrepanktn Utførseen av fiskeprdukter aug. 8 g jan.aug. 8 frdet på and Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i juni 8 g jan. juni 7 g Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektratet Rådstupass 0 Bergen Teefn : 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 8, eer på bankgirknt /8 g 8/8 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr.,00 pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr.,00 pr. år. Øvrige utand kr.,00 pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ På' de feste kystavsnitt var været i sutten av uken sm endte. ktber mindre bra. Dette tatt i betraktning var fangstutbyttene både i Finnmark, Trms g Møre, samt de øvrige distrikter av nrmat mfang, g det er intet spesiet å bemerke. Når det gjeder pigghåfisket har dette bedret seg i Shetands farvann g det!andes gså hå fra andre mråder av Nrdsjøen g fra kystfarvann. øpet av fire dagers fiske be det denne uke tatt nesten mi. h makre på Revkanten i sektr g bindsektren (s.v. Egersund). Litt sid fikk snurpefåten på Vikingbanken g ved Shetand. Feitsid g småsidfisket øket itt i NrdNrge, men er frtsatt ite. Distriktet sm fr tiden har best feitsid g~småsidfiske er Rmsda. Fisk m.v. utenm sid, brising g øyepå. Finnnwrh: Ukefangsten ppgis å ha vært 77, tnn fisk g tnn reke mt 0 tnn g 7,8 tnn uken før. I sutten av beretningsuken var det en de værhindring. I fisket detk det 70 båter, hvrav mtrfarkster, tråere g åpne båter med i at mann. Med trå be det fisket,8 tnn, med garn g nt, tnn, med iner 0, tnn g med snøre 8, tnn. Ukefangsten var sammensatt av tnn trsk,,7 tnn hyse, 0, tnn sei,, tnn brsme,, tnn kveite,, tnn fyndre,, tnn steinbit,, tnn uer, 0,8 tnn båkveite. Leverutbyttet utgjrde h g det ppyses at det be prdusert h tran. Trms: Fiskeriinspektøren ppyser at det i ukens øp be andet 7, tnn fisk g reke i fykets kystkmmuner. Uken før be det andet 8 tnn. Ukefangsten består av, tnn trsk,, tnn sei,, tnn brsme,, tnn hyse, tnn kveite, 8, tnn båkveite, 0, tnn uer, 0,8 tnn steinbit, 0, tnn ange g, tnn reke. Det er gså kmmet en rekke krrigeringer sm tiegg ti tidigere ppgaver fra Trms. Disse øker fykets kvantum med ve 000 tnn, sik at årsfangst bir 8 tnn av ae srter. Vesteråen: Andenes meder m ukeparti, etter en uke ned mindre gde værfrhd, på, tnn, sm innbefatter en tråerfangst på tnn ( trsk + 8 sei + hyse). Ukepartiet best av tnn båkveite, tnn trsk,, tnn sei, tnn hyse, 0, tnn kveite g 0, tnn uer. Seien be fr det meste tatt med garn g fisken veier ca., ki søyd g kappet. Fr Beik dr en ørdag nattståtte garn med 00 ti 000 ki sei. F. G. nr., 7. ktber 8

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. ktber 8. Fiskesmt Meng Ising g frysing Rund Fiet Annvendt ti ting ging Sa Hendd Her tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Lddetrsk Annen trsk Hyse Sei Brsme... Kveite... Båkveite Fyndre... Uer.... Steinbit... Reke... Annen fisk.. me tikk Opp rna ing tnn I at «pr. /0708]7 8] «pr. / ] 08 Lever 7 h. Tran 0 h, rgn 0 h hvrav satet 70 h g fersk 80 h. Tran 0 h. Rgn 7 h, herav 8 h satet, h fersk. Herav 70 tnn rtskjær. Fisk brakt i and i Trms i tiden. januar. ktber 8. Fiskesrt Meng Ising g Anvendt ti Sa H Herde frysing en Rund Fiet ting gmg tikk tnn tnn tnn tnn tnn ] tnn Skrei Annen trsk Sei Lange... 7 Brsme Hyse Kveite... Båkveite Fyndre... Uer... j Steinbit... 0 Annen... = = Reke I at ] ]. me Dyrefr tnn «pr./07i8i0j 70»pr. / ] 0] 87 Tran 7 h, ever 70 h, rgn h, hvrav satet 7 h, fersk h. Ink. ettermeding tnn. Bø, Vesteråen hadde i uken av sei 0 tnn med ntfangster ppti 0 tnn g juksafangster ppti, tnn. På garn hadde en båkveitefangster ppti, tnn. Utsiktene er bra. SørHegeandSørTrøndeag: I uken sm endte. ktber hadde dette distrikt 07 tnn fersk fisk, hvrav tnn trsk, 7 tnn sei, tnn yr, tnn båange, tnn ange, tnn hyse, 7 tnn kveite, tnn rødspette, tnn uer. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i ukens øp ført tnn evende trsk ti Trndheim g 0 tnn ti Bergen/Hrdaand. I Hrdaand hadde en evendefiskutbytte på 0 tnn småsei g i Rgaand evendefiskutbytte på tnn diverse srter. Møre g Rmsda: På Nrdmøre be det i uken sm endte. ktber andet tnn fersk fisk, hvrav tnn trsk, 0 tnn sei, tnn yr, tnn ange, 0 tnn brsme, g mindre mengder av hyse, kveite, fyndre, uer m. m. Om fisket i siste uke medes det at det be åssatt ntfangster av sei på ti tnn, i at på 00 tnn. Dessuten be det evert ti henging g sating ntfangster g tråfangster på ti 0 tnn, i at på ca. 00 tnn F. G. nr., 7, ktber 8 (rund). Sunnmøre g Rmsda meder m uketigang fra kyst g banker på,7 tnn. Heri inngår, tnn trsk, 0, tnn sei, 7, tnn ange, tnn båange, 07, tnn brsme, 8 tnn hyse, 7 tnn kveite, tnn gufyndre,, tnn hå,, tnn skate g tnn diverse fisk. Fjerne farvann: Fiskefrhdene ved Grønand g Newfundand har etter hva det medes ikke undergått nen endring. Fisket ved Grønand ska ikke ha tatt seg pp ennå. Sgn g Fjrdane: Det be andet 0 tnn fisk i uken g derav 0 tnn pigghå fra Shetandsfarvann. Enn videre kan nevnes tnn skate,,8 tnn trsk,, tnn sei, 0, tnn ange, 0, tnn brsme, 0, tnn havå g mindre mengder av andre srter. Hr da and: Ukefangsten, innbefattet de nevnte 0 tnn evende småsei, be på tnn g innbefattet tnn reke g tnn søyd sei g yr, 7 tnn ange g brsme, tnn trsk, tnn diverse fisk samt 80 tnn pigghå. Rgaand: Det medes m andinger av tnn evende g 0 tnn død knsumfisk samt m hå 7

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NrdHegeand i tiden. januar. september 8, Uken ti j 8 I a:)_ pr. j 8 I at pr. / 8 I at pr. / 7 Anvendt ti Meng Her Oppde Fersk Fryst Sat Heng me ma ing ing tikk ing tnn I 00 tnn tnn tnn tnn tnn tnn 8_8_~ = ' ~:,~_ Iføge ppgaver fra Råfiskaget, Svvær. Dessuten av sjøtivirket fise pr. / 0 tnn tørrfisk, 0 tnn satfisk. Pr. / 8 tnn tørrfisk, 8 tnn satfisk. fangster tisammen på 0 tnn. De siste stammer både fra Nrdsjøbanker g fra fjrdfarvann. Skagerahkysten: Her hadde en andinger av fisk på tnn g utenm dette tnn å sm be evert ti kvase. fisk brakt i and i mrådet SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar. ktber 8. Fiskesrt Mengde Anvendt ti Ising Her Sa Heng fry me g ting sing ging tikk Fiskeme dyref.r tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei... Annen trsk Sei Lyr 0 Lange... Båange 00 7 Brsme Hyse ~ Kveite Rødspette... Marefyndre... Uer Steinbit Skate g rkke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk I at... j 70 j 78 7 j 8 0 «7/0 7 0S j «8/ I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever 7 h. Rgn 7 h. Osfjrden: I Fjrdfisks mråde be det andet tnn fisk. Mahrefisket: Det be i uken anvendt betydeige mengder makre ti bedre anvendeser, såedes i Makreagets distrikt 87 tnn, sm gså innbefatter tankført makre fra snurpere. Sik everanse måtte stppes midertidig. Enn videre medes det fra Trndheim n andinger nrd fr Stad av tankkjøt makre fra snurpere på 00 h, sm be benyttet ti agn. Makreen, sm tidigere i høst har stått spredt, har samet seg g det fregikk gdt snurpefiske i sektr samt bindsektren på Revkanten. Fra dette fiske be det ti me g je evert 0 h, hvrav h nrd fr Stad. Skadyr: Sgn g Fjrdane meder m en viss bedring i krabbefisket g ukefangst på 0 stk., mens en i andre distrikter frtsatt fremhder at fisket igger på et avt nivå. Rgaand meder m tigang på tnn hummer, g m tåeig bra fiske. I Fjrdfisks distrikt hadde en i uken 0, tnn hummer, men senere ska det være tatt hee tnn. I Sgn g Fjrdane be ukeutbyttet, tnn. Av reke 70 hadde Fjrdfisk tnn kkte g tnn rå, Skagerakfisk g tnn, Rgaand Fiskesasag tnn kkte. Enn videre meder Hrdaand m tnn reke, Trmns m, tnn g Finnmark m tnn. Fjrdfisk hadde gså tnn sjøkreps. Sid, brising g øyepå. Feitsid g småsidfisket: Fangstene i NrdNrge beøp seg ti O 8 h, ca. 000 h mer enn uken før, men frtsatt ite fr årstiden å være. Finnmark hadde 7 h på Varangerfjrd. I Trms hadde en 70 h (gruppe ), hvrav på Badderen 0 h, Lyngen 0 h, Usfjrd 0 h, Maangen 00 h, Nrdfjrd i Senja 0 h g Sefjrd i Senja 0 h. Også Nrdand har sid av strfane størreser (gruppe ) g h, hvrav i Steigen 0 h g på Hegeandsfetene 8 h. I NrdTrøndeag be det tatt 0 h i Vikna g Nærøy. BuhmsråsaStad: Her hadde en i Rmsda ca. 00 h, Trøndeag 00 h g på Nrdmøre g F. G. nr., 7. ktber 8

5 . Fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden. januar S. ktber 8, Fiskesrt Skrei... Annen trsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brsme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... Stembt.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje... Annen fisk.... Hummer.... Krabbe.... Mengde tnn Ising g frysing tnn ~ Anvendt ti Hen Her Fiske Sa me g ting me dyre gmg tikk fr tnn tnn tnn tnn O O' 0 I at Herav: Nrdmøre..... Sunnmøre g Rmsda I at 7/0 7 8 «8/ j z Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rnmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 8 h. Rgn h. Herav h satet 80 fersk. Tran 8 h. Herav 87 tnn satfisk :: 0 tnn råfisk. Herav 0 tnn satfisk. :: 788 tnn råfisk. Sunnmøre ca. 700 h. Det be fisket h feitsid g h småsid, hvrav ti hermetikk g h, ti me g je 7 g 7 h, ti agn 80 g h. Enn videre be 0 h feitsid anvendt ti fiet g 0 h ti sating. Sør fr Stad be det tatt pp 0 h feitsid g 00 h småsid. Småsiden gikk ti hermetikk. Fjrdsid: Det tidigere ivige fjrdsidfiske har nå minket betrakteig. I F j rdfisks distrikt hadde en i uken tnn g i Skagerakfisks distrikt 7 tnn, at ti fersk bruk innenands. F. G. nr., 7. ktber 8 Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar S. ktber 8. Fiskesrt I at Av dette ti Ising g. heng~ her ppfrysing satmg ing metikk maing tnn tnn tnn tnn tnn tnn Trsk Sei Lyr.. ~... Lange Brsme 8 70 Hyse Uer... Kveite... Rødspette.. Skate Pigghå Makrestørje 8 8 Å 8 8 Havå.... Fyndre... Hummer... Krabbe Annenfisk.. I at «pr. 7/ «pr. 8/ Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Lever 7 h, h rgn. Herav t. satfisk. :: t. råfisk. Fis het i Nrdsjøen: Sm tidigere nevnt fregikk det gdt makrefiske med snurpent på Revkanten i sektr I g bindsektren, g det be derfra andet 0 h ti me g je g dessuten andet tanksnurpere makre i kjøet stand ti agn g annen bedre anvendese. Sid har en fått itt av på Vikingbank g under Shetand. Det medes m 8 88 h, hvrav 800 h benyttet ti fersk eksprt, 0 h ti knsum, 00 h ti hermetikk g 7 h ti me g je. I s.zandssid: Sidekntret i Harstad meder m anding i uken av 7 h isandssid fra fetet mem Jan Mayen g Isand. Fangsten gikk ti me g je. Brising: Nrd fr Stad be det denne uke evert 7 skjepper brising ti hermetikk g 8 skjepper ti krydring. Sør fr Stad be det tatt pp 00 skjepper ti hermetikk. Øyepå: I distriktene sør fr Stad be det fra Nrdsjøen andet 0 h øyepå, hvrav h ti dyrefr, resten ti me. 7

6 Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i uken S/0/0 g pr. /0 8. Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing,H~D,M S It' erme yre g e g Eksprt Innen Knsum Agn a mg j tikk fiskefr j je ~~~~~~ Feitsidjiskernes Sagsag, Harst adkntret (Grense Jakbsev Buhmsråse) Feitsid.... Småsid.... Ldd;).... Øyepå.... Tbis.... I at... R eitsidjiskemes Sagsag, j Trndheims kntret. (BuhmsråsaStad) N rdsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... T bis I at... j Nregs Sidesasag (Sør fr Stad) Nrdsjøsid... Feitsid... Småsid. Øyepå... T bis I at... / I at: Nrdsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Vintersid.... Isandssid.... Fjrdsid.... Sid i at...,»»pr. {07 Ldde... Øyepå.... Tbis.... r>~ tp:.. iii''~ 7. j Brising, skjepper..» pr. /07 Makre, tnn» pr. 7/07 H H 87 8~ / = i! i 00i ' ~i 0 H = 8 ~, 7! 877 s ' / ; 0 8 " ~ 0i 0 ~ 0 00! , 8 J 0, = H H 87/ J gg, 7i = H H s 8! = 7~ 78: ~! '!}() = 0 87 ' 87 78: = = ' 7 77j = = = = , 0~ = = H H _ 00 ) ' j 7 8, ' Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. Ti ansjs. Pr. /0. Herav 0 h røket. Herav tnn røket. Ink. ettermeding. Summary. The reprts te f ess gd weather cnditins during the end f the week ending Octber th. In Finnnwrk 77 tns f wqt fish were anded. The andings amunted t 0 tns in the week ending Octber th. Trms reprt f 7 tns cmnpared with 8 tns. In Møre and Rmnsda the fish andings were n a nrma eve and incuded putse seine catches f saithe and the usua.zandings f ing, cusk, cd, haddck etc. Abut 800 tns f dgfish were anded in different 7 parts between Maaøy and Stavanger. The fish was caught in the Shetand area, n ther Nrth Sea grunds and in casta waters. The pur se seiners perating in the Nrth Sea experienced gd fishing n the edge f the Nrwegian Channe suth west f Egersund. Gd ccurences f mackere were fund and mre than hectitres were anded. H erring andings frm the Vikingbank and Shetand waters amunted t 8 88 hectitres f which 0 hectitres were sd fr fresh exprt, inand cnsume and caming. The hen ing fishing in casta waters is sti n a nwdest se ae. F. G. nr., 7. ktber 8

7 Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr.. september 8. Distrikter (prissner) Fersk Varanger, Vardø g Tana srenskr. av Finn Råfisk pr. / 8 Frys Heng Sat Opp I at R f Sjøtivirke tfisk a IS { pr. Småpr. / 8 kva 0/ Tørr Sat kjøtt ing mg ing maing 7 fisk fisk tnn tnn tnn tnn. tnn tnn 0 8/ n tnn tnn tnn tnn mark fyke (prissne ) Hammerfest g Ata srenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen g Senja srensu. av Trms fyke g den de av Trndenes sm igger i Senja (prissner ) Resten av Trms fyke g Nrdand unntatt Brønnøy srenskr. (prissner ) Brønnøy srenskr. av Nrdand fyke, Trøn deag (prissner 7 8) Nrdmøre (prissne ) , I at pr. / J J 7 8 X I at pr. 0/ 7... J 77J 0J 0 8 X 8 0 J J J 7 Oppgitt av Nrges Råfiskag. Omfatter ikke biprdukter. Taene er freøpige. De er basert på ukeppgaver sm kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt sm gjeder fr ppgavene. Herav tnn dyrefor. Makrefisket. Anvendese Fersk innenands... Fersk eksprt.... Frysing, rund.... Frysing, fietert.... Frysing, søyd.... Sating.... Hermetikk.... Agn.... Dyre g fiskefr.... Røking.... Me g je.... Diverse... I at 8 7 i tiden i at 8//0 p~ /0 tnn Etter ppgaver fra Nrges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien. i at pr. 7/0 tnn tnn Fisket i Engand g Waes jan.jui 8. andbrakte mengder fisk i tnn (ikke medtatt sid, makre g skadyr). I at Av dette tatt i: Barentshavet.... Bjørnøya g Spitsbergen Nrskekysten.... Isandske farvann.... Jui Januarjui Trsk i at i disse farvann JtJÆ!LiJ!J Æ Teegyamadresse: «Sidy», Bergen Teex: ff} &J OJX[f)@ [/!J ~ Teefner: Kntr Lager Privat: Havard Lerøy Eias Fjedstad..... ~~::>:> SILD OG FISKEKSPORT BERGEN, Nrw. Bank: A.s Bergens Skiingsbank, Bergen F. G, nr., 7. ktber 8 7

8 En havets repubikk. Føgende artikke gjengis fra «Canadian Fisherman»'s septemberutgave: «Sm det ytre rm anerkjennes nå gså havdypene sm hee menneskehetens arv. Det avgjørende spørsmå er: Hvem ska regjere ver dette sm kanskje vi vise seg å være det rikeste mråde fr menneskets nye rekkevidde før arven bir ppsukt eer tatt av de få sm er sterkest? Et svar, en «Havets Repubikk», be fresått på en internasjna knferanse sm nyig fant sted i Santa Barbara, Caifrnia, ved Sentret fr studium av Demkratiske institusjner. En rapprt fra tredagerssesjnen, hvr en rekke ambassadører ti FN g fremh edende vitenskapsmenn g ærde fra både vest g øst var ti stede, fremkm i maiutgaven av «The Center Magazine». Dens frfatter er Eisabeth Mann Brgese (a Center Few), sm er datter av den tyske frfatter Thmas Mann, g sm gså frestår et Centerstudium av en fresått verdensknstitusjn. «The Center Magazine» utgis seks ganger årig fr medemmene av Sentret, sm er en uavheigig, ikke på frtjeneste basert, undervisningsinstitusjn i Santa Barbara, sm gjennm diag søker å avkare grunnspørsmå hvrmed det demkratiske samfunn knfrnteres. Det matesiske frsag: Fru Brgese rganiserte den mtate sesjn sm verveiet frsaget sm be fremsatt i fjr av repubikken Mata's ambassadør ti FN, Mr. Arvid Prad, m ppretting av en internasjna regjering fr styrese med utfrskningen g utnyttesen av seanene utenfr de nåværende grenser fr nasjna jurisdiksjn. Saken er satt pp fr behanding av FN's Hvedfrsaming under dens de sesjn neste høst. Etter at det matesiske frsag var bitt møtt innedningsvis med varm respns av fere FNmedemmer, innbefattet USA g Svjetuninen, kunne fru Brgese mede m fere regjeringers vksende uviighet, innbefattet de t, mt å gå så angt. Hun sa at hun fryktet at økende press fra større nasjner i retning «studium av prbemeh i virkeigheten betyr å studere det ti døde. «Mens studiet fregår, fregår gså krafsingen,» sa hun. «Skjerpene bir avmerket, g menneskets fees arv erbrer ti et punkt kanskje så ørite at det ikke er verdt å bry seg i et frum sm FN. På den annen side må det innrømmes at hvert av nøkketankene i det matesiske frsag reiser spørsmå sm er dypere enn havene sev. Det sm trenges ved siden av internasjna avspenning før Havets repubikk kan dannes, er avkaring g ppysning.» Fr å søke sik avkaring sammenkate Sentret knferansen. Nøkkespørsmåene reises: I tiegg ti frskjeige frmer fr internasjnat statsmaskineri, sm må bi å innesutte i en Havets Repubikk, behandet Senterknferansen gså en mangfdighet av vmessige, ssiae g øknmiske saker, sm fremkmmer gjennm utsiktene ti et sikt regime. Bant disse saker nevnte hun føgende:. «Territriae farvann» sm varierer med grenser fra tre ti t hundre mi fra strandinjen, dekker ufukmment den dårig definerte g åpenendete kntinentaskke, sik den be fastsatt ved Geneveknvensjnen av 8. Vitenskapsmenn frfekter at det vi bi vanskeig å ignrere virkningen av aktiviteter på skkeen g havbunnen på de veriggende farvann. Situasjnen er frvirret g setter utvikete nasjner i stand ti å kreve mesteparten av havbunnen, g tærer dermed på havets frihet.. Sm det be ppdaget under skapningen av rmtraktaten (Space Treaty), er det nesten umuig å sjedne mem miitær g ikke miitær bruk, når seanene reserveres uteukkende fr fredeige frmå.. Begrepet «menneskehetens fees arv» er meget vanskeigere å gi uttrykk fr med hensyn ti havet enn ti det ytre rm, frdi havets øknmiske muigheter så tydeig er større.. Hvis seanene er menneskehetens arv, hvrdan kan regimet sm pptrer sm bestyrer fr denne arv bi gjrt ansvarig verfr ae fk, sm ever sik de engang gjør i mange nasjner, med sike frskjeigartete pitiske, øknmiske g ssiae systemer? Havtraktaten, sm er bitt antydet i det matesiske frsag «vi intet innehde sm setter medemsstatenes suverene ikhet ut av kraft», sier fru Brgese. «Da dens jurisdiksjn ska utstrekkes uteukkende ver ikkenasjnae mråder g aktiviteter utenfr grensene fr de nåværende nasjnae jurisdiksjner kmmer den ti å skape en ny suverenitet fremfr å trekke ne fra nen eksisterende sådan. Dekarasjnen m at havet g dets ressurser utenfr grensene fr nåværende nasjna jurisdiksjn bir å betrakte sm menneskehetens fees arv, prvins eer eiendm, må ikke utegges der hen at det utstyrer regimet (den fresåtte Havets Repubik) med territriaitet, men i den frstand at regimet tideer g reguerer rettigheten ti å benytte havrmmet det er tae m g ressursene. Sike tideinger gjøres ti stater eer ti ffentige eer private nasjnae g internasjnae rganisasjn er, eer in dividuee eer kektivistiske krpra Unngå ergreserreduser kstnadene Bruk tette, kntrerte SILDETØNNER EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD 7 F. G. nr., 7. ktber 8

9 sjner sm i enhver henseende underegges det fees bestes interesse.» T emgi endrer at: Idet hun bemerket at seanene tidigere mer hadde atskit fk g nasjner enn frenet dem, sa fru Brgese: «dag har tekngi endret at. Avstandene har skrumpet inn. Mørke dyp er bitt grunne g gjennmsiktige. Havbunnene, deres køfter, fj ekj eder g tpper er bitt kartagt g en har funnet at de innehder kbber, sink, mangan g nikke i usagte mengder. Aemanns rikdm i ingenmannsand venter på at science fictin skip ska bringe det ti verfaten. Gruvedrift, atmsprengning, jebring enger g enger fra and, g dypere g dypere er famiiære begrep fr ae. Ikke bare minerarikdmmen på disse uhyre vidder sm dekker sju tiendedeer av verdens verfate er der fr å bi gjrt krav på; havets fra g fauna kan fremdees skaffe en hvedpart av næringsmidene ti den vksende verdens befkning panktn sm dyrkes på avgrensete havstykker hvr temperaturen er hevet ved hjep av atmenergi, skrapfisk sm hitti har vært fraktet g ubenyttet bir mhyggeig frvatet g vktet av defin«fårehunder» g mdannet fytende fabrikker ti fiskeprteinknsentrater. Fremtiden berr fh' ss: Science fictin har fr tiden vansker med å hde frspranget på vitenskapen, g de utpiske vansker med å hde seg fran virkeigheten. Hvrvidt fremtiden bir sm i Orwe's «8», eer den sags verdensrepubikk sm tenkere fra ae tidsadrer har drømt m berr på ss. Krafttak på seanene, sm kan begynne nesten straks g egge miiarder av dars ti verdens rikdm, kan ike {"jerne frembringe uttømmese g frurensning, et ødet and av eet frgj ettete, et verdensmspennende Dødehav. Lytteinnretninger på havbunnen kan brukes ti vitenskapeig utfrskning så ve sm ti miitær spinasje. Energikider kan brukes både ti knstruksjn g destruksjn. Utfrskning g utnyttese av seanene utenfr nasjna jurisdiksjn kan hde frem på rdnet, panagt g kperativ måte under edese g kntr av et internasjnat rgan hviket, sm FNambassadør Arthur Gcberg bemerket med hensyn ti rmtraktaten, kan fremskaffe rammeverket sm, sev m eet bare er skjeettaktig, danner fremtidsmønsteret fr menneskehetens aktivitet. Det kan gså hde frem knkurransemessig, anarkistisk, katisk, katastrfat i en ny era av imperiaisme, sm vi snitte pp g dee et nytt undersjøisk kntinent mem de få rike g tekngisk utvikete nasjner, ti skade fr ae andre g ti sutt gså fr dem sev. Vaget må treffes uten pphd. Fast marked i VestTyskand fr gger:sahid. I en meding fra DHG m satsidmarkedet i «AFZ». ktber heter det at markedet fr ggersatsid ved fusidsesngens begynnese er verrdentig fast. Årsaken er de reativt små fangster i Nrdsjøen samt på den annen side gså den ivige etterspørse. Ingen eurpeiske and har behdninger av satsid ti frføyning. Fra fangstfetene på stkysten av NrdAmerika kmmer det frtøpende satsictiførser ti Bremerhaven, Emden g Giiccstact fra tyske ggere sm pererer på dette fjerne fet. Siden går straks ut ti frbruk. Avsetningen er i år merkbart høyere enn i 7, g eet gj a et gså gjennm de varme smmermåneder. Fr de nærmeste uker regnes det med frtsatt fast markecshcning. Tibudets tyngdepunkt er frtsatt de strfane srteringer. Det er muigheter fr at regrupperinger g nye strgrupper bir resutatet av statsintervensjn britisk havfiske. «Det bir nå stadig tydeigere at den av staten franedigete inngripen gjennm Industria Rerganisatin Crpratin i Strbritannias bekymringsrecne tråerindustri kan føre ti drastisk endring av eiendmsskapet ti tråerfåten», skriver «Fishing News» (. ktber) g frtsetter: «Frhandinger gjennm fere måneder mem rederiene, IRC g statsmyndighetene har nådd stadiet hvr aksjn ves før årets utøp. Den. ktber medte «The Times» m utsikt ti en sammensutning av tråerinteressene Assciated Fisheries, Rss Grup g Bstn Deep Sea Fisheries «med det sm siktepunkt av seskapenes fartøyer å danne en enket 7080 enheter sterk fåte». I rapprten be det imidertid tiføyet at detajfrhandinger seskapene imem ennå ikke var påbegynt. Mr. A. S. Aexander i Rss Grup avs å uttae seg. Mr. A. W. Sucdaby i Bstngruppen sa at hans seskap ikke hadde truffet besutning m sin stiing ti saken.» Andre artiker i samme utgave av «Fishing News» innehder antydninger sm peker i retning av det sm «The Times» meder m. I en av disse artiker ppyses eet at Grimsby har hatt nenunde samtidig besøk av ppsisjnens fører, Mr. Heath, samt av handesministeren, Mr. Crsand. Mr. Heath uttate at han vie a innede et dyptgående studium av fiskerinæringens prbemer. Dette ga franedning ti tisvar fra Mr. Crsand, sm sa at Mr. Heaths uttate seg «underig g frsinket». Handesministeren tate ti styrecmiteen i Grimsbys Labur Party g fremhdt at Mr. Heath g hans partifeer hadde hatt tid nk ti å studere fiskeriprbemene. Regjeringen gide i memtiden ti handing i frm av en firepunkts strategi. Første punkt gjeder sidcerhetsfranstatninger fr tråere. En kmite under admira HandMartin, sm be ppnevnt. mars (i anedning av tråerkatastrfen ved NrdIsand i februar), hadde avgitt midertidig rapprt, sm nå be verveiet. Annet punkt gjadt regjeringens meding i smmer m vesentig økning av den finansiee støtte ti fiskerinæringen. Denne vie ta frm av en økning av subsidiene, men bir en økning sm vi være frbundet med effektivitet g ikke ska gies i feng. Mr. Crsancs tredje punkt mfattet imprten. «Etterwm vi er en eksprtnasjn», sa han, «can ikke nasjnens prbemer øses bare ved å innføre imprtrestriksjn er. Jeg har tatt pp med de skandinaviske nasjner spørsmået m imprten av frssen fiet, sm har øpt pp ti høyere nivå enn avtat fr en de år siden. ] eg har mttatt et meget utifredsstiende svar g har nå ti hensikt i nærmeste fremtid å fremegge saken i hee sin bredde fr Eftarådet.» Ti sutt g sm fjerde punkt i regjeringens fiskeristrategi uttate Mr. Crsanc at «han adri hadde trdd at næringen vie bi evedyktig med sin nåværende struktur. Dette er grunnen ti at regjeringen har bedt IRC m å undersøke tråerindustriens grunnstruktur samt avgi tiråding. IRC har aerede ført detajerte frhandinger med næringsgrenene g vi, trr jeg, avegge en høyst betydningsfu g knstruktiv rapprt.» På siste punkt supperes Mr. Crsanc gjennm uttaeser sm direktøren fr IRC, Mr. Viiers, fremkm med i Hu. F. G. nr., 7. ktber 8 7

10 Mr. Viiers ga uttrykk fr at mange deep sea tråerseskaper føte at den tid nærmet seg da de måtte innstie fisket g åpne markedet vidt pp fr de høyig subsidierte utenandske fiskere. «Det vie være en nasjna katastrfe». IRC hadde imidertid fretatt en gjennmgåese av de viktigere seskaper g asssiasjn er i de større fiskehavnene. Det var verhdet ikke nen tvi m at inngrep gjennm en støtterdnin'g g IRCaksjn vie bi nødvendig fr å redde havfiskefåten. Men, mens det atid vie være pass fr den ie mann i næringen, krever dagens frhd at en de av de større havfiskeseskaper bør regrupperes i enheter, sm uttrykt i størrese g administrative vikår kan gjøre det muig å anvende mderne industriee metder. «Våre nye frsag», sa han, «vi bi såedes frmet at det høyst usannsynig kan reises innvendinger mt dem». Svensk partråag hadde veykket tur ti Bjørnøya etter isandssid. «Svenska Vastkustfiskaren» (. september) ppyser at fytetråaget Sing Bvik fra Grundsund var ventende hjem fra fjerne farvann med 700 tønner str sid m brd. Fisket be påbegynt. august mem Bjørnøya g Svabard g 8. september var aget kart ti hjemtur. En de av fangsten var bitt kjøpt på fetet fra andre fiskefartøyer, men mesteparten var egen fangst. Det er tydeig, skriver tidsskriftet, at fytetråen er et brukbart redskap i disse farvann. Siden st nemig i bant så dypt at den hverken be tigjengeig fr snurpere eer garnbåter. Danmarks fiskerier august måned. Av den ffisiee danske fiskeriberetning fremgår det at fisket gså i august var begunstiget av stabie, rige værfrhd. De samete andinger i danske havner fra utenandske g danske fiskere utgjrde 000 tnn mt ca. 7 O 000 tnn samme måned i fjr. Av tiførsene be tnn avsatt ti knsum mt tnn i august i fjr. Utbyttet av rødspette, skrubbe g sandfyndre utgjrde 000 tnn eer 00 tnn mindre enn i samme måned i 7. I fangsten inngikk 00 tnn rødspette, 00 tnn skrubbe g 00 tnn sandfyndre. 7 Det be frtsatt drevet fiske etter tunge, sm med 00 tnn viste hurtig avtakende tendens. Det be andet 00 tnn trsk eer ike meget sm i august i fjr. V e 0 Of eer ca. 000 tnn be tatt med snurrevad g trskegarn i Nrdsjøen. I Østersjøen be utbyttet 00 tnn. Den samete fangst av knsumsid utgjrde 8 00 tnn, hviket er 00 tnn mindre enn i august i fjr. Ca. 70 Of av knsumsiden be fisket i Nrdsjøen g Skagerak, i Østersjøen ca. 000 tnn. Der var utbyttet i august i fjr 800 tnn. Av frsid be det andet 000 tnn. Dette er 0 / mindre enn i samme måned 7. Ca tnn frsid be tatt Nrdsjøen g Skagerak g 000 tnn i Kattegat. Makreutbyttet på 000 tnn be 000 tnn mindre enn i fjr i august. Fisket etter hrnfisk ga 00 tnn. I sutten av august be aksefisket i Østersjøen gjenpptatt, men var ubetydeig. Det samete utbytte av frfisk utgjrde 000 tnn g var 000 tnn mindre enn i samme måned i fjr. Ved siden av sid best frfisktigangen av øyepå samt itt hvitting. Fisket etter sistnevnte srter fant nesten uteukken sted i Nrdsjøen, hvrfra det be andet 000 tnn øyepå g 000 tnn hvitting. Utbyttet av krepsdyr på 700 tnn var 00 tnn mindre enn i august i fjr. Det be fisket mindre dypvannsreke g sjøkreps enn i fjr. Utbyttet av dypvannsreke be 00 tnn, hvrav 0 tnn fra Nrdsjøen, derunder det meste fra Fadengrund. Nedgangen i utbyttet av sjøkreps fra 0 ti 0 tnn skydtes mindre fiske i Kattegat. Fiskerne ppnådde føgende gjennmsnittspriser i august i år g i fjr (i parentes) i danske øre pr. ki: Rødspette, evende 00 () øre, søyete 7 () øre, trsk (he fisk) 8 (8) øre, hyse () øre, sei 8 (00) øre, ysing 7 () øre, makre (7) øre, knsumsid, dansk 7 () øre, utenandsk 77 () øre, aks ( 0) øre, å 8 (8.) øre, dypvannsreke () øre, frfisk 7 () øre. Isands trskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjrde utbyttet av Isands trskefiskeri er i tidsrmmet. januar. jui i at 77 8 tnn fisk i rund tistand sammeniknet med 7 tnn i samme peride 7 g 00 tnn i. Anvendesen i år g i fjr (i parentes) var denne: Iset fr eksprt 8 0 (8 008) tnn, frysing 77 ( 7) tnn, hengt ( 8) tnn, satet 00 ( 0) tnn, hermetisert 80 (7) tnn, ti fabrikker 7 ( 00) tnn, andre anvendeser ( ) tnn. Sardinindustrien i Maine. I «Fishing Gazette»'s augustutgave finnes en krt ntis sm går ut på at Maines sardinindustri hadde et cmeback i år med pakning i vinter på kasser, sammeniknet med 000 i 7. Det handske sidefiske. I uken sm endte 8. september be eet av ggere andet tønner fiskepakket satet nrdsjøsic i handske havner. I fjr i samme uke ancr tigangen ti 8 tønner. Siden fisket begynte i vår er eet bitt andet tønner matjessid, 0 8 tønner fusid, 7 88 tønner runcsatet sid g 80 tønner tmsic = tisammen 0 tønner, sammeniknet med 0 tønner samtidig i fjr. Orknøyene økende everandør av kamskje. «Den nye bm i kamskje (scaps) bringer fersk vestand ti fiskere i Scapa Fw. I årevis har kamskje vært betraktet sm en deikatesse på Orknøyene, men eet har ikke vært nen etterspørse utenm den kae. Nå går eet regemessige f rsenceser fra øyene ti Frankrike, Amerika g andre markeder», beretter «Fish Traces Gazette» (. ktber). T sm er sterkt engasjert er Angus Brwn fr Strmnes, sm er pineren på fangstens mråde, idet han be ppmerksm på frekmstene under dykkertjenesten, g Sutheranc Watsn, Kirkwa, sm har frestått tivirkingen g eksprten. Tivirking fregår sm kking g srtering, dernest pakning i puncs pastembaasje g skipning en gang ukentig. Skjeene tivirkes av Sctt's Fish Shps i Kirkwa. Mr. Watsn er nå i ferd med å finne ytterigere markeder g Mr. Brwn med å finne nye frekmster i andre mråder av Orknøyene. F. G. nr., 7. ktber 8

11 UTBREDELSEN AV RAUDÅTE I KYST OG FJORDSTRØK SØR FOR BERGEN I MAIJUNI 8 OG MULIGHETEN FOR KOMMERSIELL UTNYTTELSE A V DYREPLANKTON Av KRISTIAN FREDRIK 't\tmrg g HERMAN BJØRKE Fiskeridirektratets Havfrsmingsinstitutt INNLEDNING I de senere år har det vært en vksende interesse fr en bedre utnyttese av havets prduksjn av rganisk stff, både i utandet g i Nrge. Av prin'a::rprdusentene, pantene, har en freøpig bare utnyttet ende av de fastsittende ager, mens enseete panktniske ager ikke er brukt ti annet enn næringskuturer ved ppdrett av n:usingarver. Av neste edd i næringskjeden, dyr sn ever av pantekst, nyttes etpar fiskearter g ende n:usinger. Mesteparten av pantepanktnet bir imidertid spist av større g mindre panktn dyr, særig srr: å kreps (kpepder), 0.0 mm ange g av yskreps eer kri, fra O ti 0 nn'. Dyrepanktnet danner igjen næringsgrunnaget fr en str de fisk g andre dyr av kn'mersie betydning. I de senere år har en gså begynt å utnytte panktndyrene både ti rr:enneskemat g ti fr. I Indnesia ages en pasta «trassi udang», av kri, A)sisarter m.v. Den tisettes frskjeige stffer, gjæres g behandes på ymse vis, g spises samrr:.en med ris g fisk (van V EEN ). I Japan har en i rnange år hatt et kat kmn::ersiet fiske etter kri sm kkes, tørkes g brukes ti dyrefr (KaMAKI 7 g pers. Y~ ed.). De siste år har en gså begynt å utnytte dyrepanktn i Nrge. Kri g raudåte har vært prøvd sm tiskuddsfr ved ppdrett av ferskvannsfisk g ti akvariefisk. Prben'et har vært å skaffe nk panktn ti en rimeig pris. Det har ti tider vært gjrt veykte frsøk på å same kri under yskastere g ta den pp med stanghåver (WIBORG ). Raudåten dmineres fte av en enket art, Caanus finmarczicus. I nrske kystfarvann samer den seg av g ti på bestemte steder avhengig av bunntpgrafi g strørnfrhd g danner «åteknuter». Disse kan av g ti kaiseres ved saminger av sjøfug eer stirr_er av fisk. Ateknutene er fte av begrenset utstrekning g frsvinner etter krt tid. On våren g smtn'eren kan den være så tarik at den farger sjøen rød ver stre mråder. I nrske farvann bir den fisket i rr_indre måestkk i rnaijuni. Frå småbåter sepes håver av finmasket duk i verfaten av sjøen i bukter g fjrder. Med etpar håver med diameter F. G. nr., 7. ktber 8 en nleter kan en få ppti etpar hundre ki pr. natt, Raudåten fryses eer hernetiseres. Det har gså vært gjrt frsøk n'ed peagiske tråer. I 7 fikk en rnann i æ.ai ppti 0 kg raudåte pr. time rred en trå :~ed åpning på m I juiaugust gjrde han frsøk rr_ed en større trå, åpning m, nen fangstene var da rnindre, ca. 0 kg/ti me g dessuten bandet pp rned nange naneter sm skapte vansker fr fisket. I augustsepte:nber samme år fretk Fiskeridirektratet prøvefiske etter raudåte i fjrdene sør fr Eergen rned et rnindre fartøy. Av redskaper be brukt en vanig panktnhåv, dian:..eter en meter, 0'' 0'' '0' '' + Figur. Vumer av zpanktn i de øverste 0 m i kystfarvann på Vestandet 0. mai. juni 8 tatt med Carke Bumpus panktnsamere, maskevidde 0. mm. ) under 0. m/rna, ) 0.0. m/rna, ).0. m/rna, ).0. m/rna, ) ver m/rna. H) Hundvåksen, S) Spissøy, Sk) Skånevikfjrden. 77

12 , m ganger ffied 770 panktntrekk frdet på 0 stasjner. Fr å studere variasjnen i panktnmengden i øpet av døgnet tk en panktntrekk i frskjeige dyp hver tin.e, iat 0 trekk ved Spissøy.. juni, g en tisvarende serie på 7 trekk O.. juni i Hundvåksen (S g H på Fig. ). Ende panktnprøver be knservert T~ed frm.ain, IY~en de feste be vunmåt ved frtrengningsn:_etden umiddebart etter fangsten etterat m.anetcr g større panktnrganisrr~er var bitt fjernet. Tenperatur g sathdighet be nåt på utvagte stasjner n:cd bathytermgraf g transprtabet sainn:eter. Et SIM RAD EHekkdd, 8 kc, be kjørt kntinuerig under hee tktet fr m nuig å finne en sannenheng nen ekkregistreringene g!lengde g type av panktn. RESULTATER Figur. Panktnmengder i frskjeige dyp ved Spissøy.. juni 8. Svarte stper: sen under hrisnten. (Carke Bum pus panktnsamere). naskevidde 0. mn i psen, g en fytetrå, åpning x n, n ang pse g n~askevidde ca. mm. Med håven fikk en i den mørke tiden av døgnet ppti 0 m raudåte g ende maneter pr. Ininutters verfatetrekk med t mis fart. Fytetråen skue da teretisk fange 00 kg åte pr. title. Imidertid var maskevidden fr str g en fikk rr:est n:..aneter g itt kri. Fr å studere utbredesen, g m nuig finne «åteknuter»: steder ned kae knsentrasjner av raudåte, be eet i maijuni 8 fretatt undersøkeser med F jf «Peder Rønnestad» i kyst g fjrdstrøk mem Fensfjrden g Eknfjrden (Fig. ). Carke Bunpus panktnsamere r:.ed håver av nyn, naskevidde 0. mm, be sept i frskjeige dyp n:.em verfaten g 0 m. 0r~rådet be dekket tre I 7 prsent av trekkene var det ite panktn, under 0. mjm, prsent hadde 0. n/ n, / mem g m/m, g bare få trekk ver mjm (Tabe ). Prsentvis var eet fere trekk n:.ed større panktnnengde i de øverste m n natten ne smn tyder på en viss vertikavandring. Om dagen var det nest panktn rne:n 7. g Ir.. Maskevidden i håvene, 0. Inn, var vagt fr å ha et sammenikningsgrunnag n:ed knrc.ersiee redskaper. I\indre arter av sm.åkreps g avere utvikingsstadier av Caanus jimncrczicus går gjennm sike nasker så den ttae panktnmengde kan ha vært ne større enn den sm be n:åt. Ved Spissøy i Bknfjrden tk en fra. ti. juni panktntrekk i frskjeige dyp rr_ed times nemrn i tirrer (Fig. ). I strparten av trekkene fikk en 0.. njjn Fra k..0 ti 0 økte vum.et i dyp ti 7 m/n, g panktnet vandret så pp i de øverste n ned nakd:nmn av knsentrasjn k Aerede k. 00 var panktnet på vei nedver ned naksimtu i n, g mengden jevnet seg senere ut under. På denne Tabe. Frdeing av raudåtemengder i de øvre 0m (prsent) i kystmråder på Vestandet (Fig. ) 0. mai. juni 8. Hrisntatrekk med Carke BumjJzts panktnsamere, maskevidde 0.mm Dyp, m Ant. Dag m/m,0, s Ant. Natt mjm trekk 0, 0,0,,0,,0, trekk 0, 0,0,,0,,0,,0, , , , (7 ( ) ( ),0. 7 (7) () 78 F. G. nr., 7. ktber 8

13 Figur. Registrering i 0 m vc:d Spissøy. mai 8 k. 0, tatt fr raudåte. SIMRAD ERekkdd, fase 0 m, styrke. Skipets fart knp. En n. mi mem de vertikae strekene. kaiteten hadde en gså en uke tidigere registrert større mengder panktn. Ved Spissøy hadde en kntakt n;_ed en raudåtefisker. Tråen han brukte hadde fr grve rnasker i frreste deen sik at bare den bakre deen hdt åten tibake, g fangstene be derfr s:nå. Han be tirådet å n~arbeide tråen. I Hundvåksen (H på Fig. ) tk en en serie æ ed panktntrekk i den n~ørke tiden av døgnet 0.. juni k , n~en brtsett fra n~aneter fikk en ite panktn. På Stn:en g Fedje frtate fk at raudåten hadde vært ILer tarik i aprinai. Dette sarr:svarer Yed ppysninger fra Den bigiske stasjn på Espegrend, hvr en tidig i rrai fikk 0 rr raudåte i 8 iter vann (A. Fsshagen, pers. medd.). Under tktet varierte temperaturen mem ve g g C i verfaten g rc.em ca. g 8 C i 0 m dyp. De tisvarende sathdigheter var ca. / 0 En fant ingen krreasjn mem disse faktrer g panktnmengden. Et brakkvannsag i verfaten vie sannsynigvis ha hdt raudåten fra å vandre het pp, men de sathdigeter sn be måt var neppe så ave at de var nen hindring. Under det meste av tktet fikk en på ekkddet ner eer rr_indre diffuse registreringer i de øverste 00 m. Ved Spissøy i Bknfjrden (Fig., S) fikk en. mai 7 m raudåte pr. m, g det er nuig åten var årsak ti registreringene (Fig. ). Imidertid fikk F. G. nr., 7. ktber 8 Figur. Registrering i 0 m av siynge (Ammdytes) i Bømafjrden 0. mai 8 k SIMRAD ERdd, fase 0 In, styrke. Skipets fart knp. Figur. Registrering i 00 m av raudåte g ribbemaneter (Ctenphra) i Skånevikfjrd 0. mai 8 k. 00. SIMRAD ERdd, fase 0 m styrke. Skipets fart knp. en iknende bider andre steder ned ite raudåte. Fig. viser en registrering ned 0. n/m raudåte i panktntrekkene. Et trekk med IsaacsI(idd fts peagisk trå (IK.MT) i 0 n dyp ned mis 7

14 ten bør redskapene ha grvere nett i åpningen fr å hindre maneter fra å kmme med i fangstene. Med en panktnieengde på 78 m/raudåte pr. n er det med en trå med 0m åpning g tauefart på t knp tentisk muig å fange ppti 00 kg åte pr. tine. Registrering av panktn ned ekkdd er fremdees ne prbematisk, g det kan nk fte være andre, hurtige rganisner sn registreres enn de s.:j.. fanges i panktnredskapene. På den annen side nener en at det under visse frhd er nuig å skie ut registreringer av raudåte, kri, naneter g fytpanktn. SUMMARY Figur. Registrering i 00 m av kri (A!Jeganyctiphanes nrvegica) i Karmsundet 0. mai 8 k SIMRAD ERdd, 0 m, styrke. Skipets fart knp. fart ga en fangst av si, ca. 0 nm ange, g disse var antakeig årsak ti registreringen. I Skåneviksfjrden var det 0. nai mange ribbemaneter (Peurbmczia jjieus g Binpsis injundibuum), Oikpa ra sp., ende fiskeynge, 0.8. mjjm med åte g registreringer sn Fig. (Skånevikfjrd, Sk på Fig. ). I I(armsundet hadde en natt ti 0. mai karakteristiske registreringer i 0 m dyp (Fig. ). Et minutters trekk med IKMT rr_ed mis fart ga en fangst på 700 m kri. En antar derfr at registreringen skrev seg fra kri.. Cmrr:crcia expitatin f narine zpanktn, especiay f kri and cpepds, has received a t f attentin during recent years. A ca fishery fr kri is ging n in J apanese waters (KMAKI 7) and n a smaer scae as in Nrwegian fjrds (\t\tiborg ).. Cpepds usu a y d nt ccur in cncentratins sufficient t be fished in quantities. Lcay, they may frm dense swarms which thereticay nay yied reasnabe catches with peagic traws r panktn nets. Swarming f panktn seems t be dependent n tpgraphy f the bttm, and n winds and currents. Snetines swarms ny exist fr a very shrt time. In Nrway, a sma fishery fr cpepds (mainy Caanus finmarczicus) has been ging n fr a few years during May and June. In shetered bays and fjrds up t a few hundred kigrams f wet panktn may be caught during ne night. The panktn is used fr raising yung f samn r trut, r fr giving the fesh f cutivated samnid fishes the desired red cur; nre recenty as as pet fd fr aquarium fishes. KONKLUSJON I 8 synes nuighetene fr større fangster av raudåte å ha vært bedre i aprimai enn juni. Om dagen hdt åten seg sm rege i 0 n dyp, m natten fte i de øverste m. Fr kmnersiet fiske bør en sepe små panktnhåver i frskjeig dyp fr å kaisere åten. Fangstredskapene må være sik aget at de kan fiske både i verfaten g ned ti 0 m dyp. Fra juni g utver smmeren g høs LITTERATUR KaMAKI, Y., 7. On the surface swarming f euphausiid crustacean. Pacif. Sei., (): 8. VAN VEEN, A. G.,. Seafd prducts in Sutheast Asia. Fish asfd : 70. Academic Press (A. P.) New Y rk and Lndn, 8 pp. 't\tmrg, K. F.,. Undersøkeser av kri (yskreps) i Hardangerfjrden g tistøtende mråder, samt på stasjn M i Nrskehavet. Fiskets Gang, : F. G. nr.. 7, ktber 8

15 Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter august 8 g januaraugust Vare g and Fersk sid g brising. ) Danmark.... Frankrike.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Ferskfisk eers. Danmark.... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst sid g brising, unnt. fieter. Finand.... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers, unntatt fieter. Danmark.... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Itaia Nederand.... Svjetuninen.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... F?ystefieter av sid gfisk Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Svjetuninen.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... ug. aug A Jan.~ Tnn Tnn O Etter Statistisk Sentrabyrå månedsppgave Vare g and Satet sid g brising. Nederand.... Svjetuninen.... VestTyskand.... Israe.... Canada.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers. Begia, Luxemburg.. Heas.... Itaia.... Spania.... Strbrit. g N.Irand Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk. Finand.... Begia, Luxemburg.. Itaia.... Jugsavia.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Kamerun.... Liberia.... Nigeria.... Spanske bes. i Afrika AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Kippfisk. Begia, Luxemburg.. Itaia.... Prtuga.... Spania.... Kng, Dem. rep.... Prt. VestAfrika.... Prt. ØstAfrika.... Dmingrepubikken Mexic.... Trinidad g Tbag U.S.A.... Argentina.... Bivia.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid g fisk. Itaia.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Kng, Dem. rep.... Liberia.... Britisk Vestindia.... Dmingrepubikken Franske Antier.... Jamaica.... ug. aug A Jan.~ Tnn Tnn O O Vare g and 8 frdet på and. U.S.A.... Andre and.... I at.... Krepsdyr g bøtdyr, ikke hermetiske. Danmark.... Begia, Luxemburg.. Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fisk, tiberedt eer knservert, herunder kaviar g kaviaretterikn. i ufttett ukte kar. Finand.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Irand.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand SørAfrika.... Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsqvr g bøtdyr, tiberedt eer knservert. Frankrike.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... SørAfrika.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Sideme. Danmark.... Finand.... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Pen.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at.... A Jan. ug. aug. Tnn, Tnn F. G. nr., 7. ktber 8 7

16 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganisatins Fiskesrter.)pecies : Å Ee.... S trømsid g vasssid Siver smet Ldde Capein.... Laks, sjøaure Samn, Sea traut.. Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut.... Smørfyndre Witch.... Rødspette Paice.... Annen fyndrefisk Fatfish, ther. Brsme Trsk.... Hyse Haddck.... Skrei Spawning cd.... Vårtrsk Finnmark yung cd.... Annen trsk Gd, ther.... Øyepå Nrway put.... Hvitting JtVhiting..... Lyr Pack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue ing.... Lange Ling.... Skreiever Liver, spawning c d.... Vårtrskeever Liver, Finm.y.cd. Annen trskeever Liver, ther cd Seiever Liver, saithe.... Skreirgn Re spawning cd..... Annen trskergn Re, ther c d.. Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring.... Småsid Sma herring.... Fjrdsid Fjrd herring.... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Isandssid ceandic herring.... Brising Sprat.... Makre Mackere.... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna..... Størjeever, Liver, tuna.... Tbis Sandee.... U er Redjisz.... Steinbit Catfisz.... Hrngje Garfish.... Breifabb Mnk.... Pigghå Dgfisz.... Håbrann Prbeage.... Brunhai Brwn Shark.... Sverdfisk Swrdjish.... Diverse haiarter Shark, tzer.... Skate, rkke Skate, ray.... Krabbe Crab.... Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster.... Reke Deep water prawn.... Akkar Squid.... Hder Heads.... Tang g tare Seaweed, dried Annen trskefisk Other cd species. Annen fisk Fish, tzer.... Annen ever Liver, ther.... Annen rgn Re, ther.... I at Tta.... Sagsag Saesrganizatins : Fjrdfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Rgaand Fiskesagsag S/L.... S fl Hrdafisk.... Sgn g Fjrdane Fiskesasag... Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag.... Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S/L.... Håbrandsfiskernes Sasag.... Nrges Levendefiskag SfL.... Nregs Sidesasag.... Feits.fiskernes Sag., Trndheim Feitsidfiskernes Sagsag, Harstad Omsatt utenm sagsagene... Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i juni 8 g januarjuni 7 g 8. Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in June 8 and JanuaryJune 7 and 8. Juni 7 Juni 8 Juni8 tnn 000 kr tnn j 000 kr tnn 000 kr ~ ising g fersk Av dette ti Of which fr bruk frysing henging sating fresh freezing drying sating Januar Januar cnsumptin tnn tnn tnn tnn her ppmeti maing sering reductin canning tnn tnn I at Tta Av dette tnn ti dyrefr. Of which tns used as animafeedingstuffs. agn ba it tnn

17 , ~ ~ ~,...,'!...t<...,ji"'"'!...' :. ~! paij ;: ::: p!!...'=!!!!i.:j~ J "..J i \CfU'C "' ~t~..j!l~u U Di...H:: TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 0 Os Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kpervik.... Haugesund Bergen.... Frø Åesund.... Mde.... Kristiansund.... Trndheim.... Bdø.... Svvær.... Trmsø.... Hammerfest Vardø.... Måøy.... Andre.... Fersk Fersk Fersk Fersk sid g sid g Fersk Fersk r"d Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skare g Fersk fersk fisk Frssen Frssen strsd vårsid brising brising aks kveite sp~tte hyse trsk g sei ange makre størje pigghå håbrann rkke å fisk i at strsid vårsic! eers i at. Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr is at. nr. Stat. nr. &tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr.istat. nr ' ~ O ~) 8 i _ ~ ~ ' O MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tstecer ikke atid stemme med taene fr «i at>>. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifise=!e varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegruppe ver tejgtede'. TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Os Kristiansand.... Egersund... Stavanger.... Kpervik.... Ha.gesund Bergen.... Frø Åesund.... Mde.... Kristiansund.... Trndheim... Bdø.... Svvær.... Trmsø.... Hammerfest... 8 Vardø.... Måøy.... Andre.... Frssen Frssen Rund Rund i Rund Rund Rund~ Rund Annen R d Fersk Fersk Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen F:ssen Frssen Frssen Satet sid sid frssen trssen frssen frssen frssen frssen rund frsse e. kjøt e. kjøt hyse trske sei steinbit uer sid fiet fiet trskeeers g i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frssen sk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers ~ ~~~~~~~~~~~~~~~~~~.~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stgi 0 nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.;stat. nr. Stat. nr. t. t. L. t.. L t. L t. t.. t.. i. L t. t. j : ~ f 8 7 ' I at... 8 j ' O ! 8 77! u I O ~ uken...! ' ' :n 0 :s ::..j>...!''...". =' "'....., O" r..."...0 a c... w w