UTGITT A V FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT A V FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 30. OKTOBER 1975

2 44 A V N N H O L D E T D E TT E NR. Side Medinger fra Fiskeridirektøren Fiskeriversikt fr uken sm endte 6. ktber Ii g e værfrhd 1 i Nrd'-Nrge g beskjedent fiske. Sør-Trønd'e,ag g især Nrdmøre hadde b,ra med n:tsei g Møre g Rms-d'a' samt Ves.Uandet bra Hgang på bankfisk. Fra den peiag iske sekt r merke'r man seg bra makretiigang fra Nrdsjøen, hvr dmidert.id de hitth gjedende kv ter e-r uttømte. Man hadde gså gd t itgang på i ~ndust ritråfisk f.ra Nrd'sjøen. Ldd'eNske fregikk på Hpenfe,tet, men frh'd'ene var tides d'mii'ge g fisket ventes snart avsuttet 714 F. G. nr. 44, 30. ktber 1975 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 69181, eer på bankgirknt 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185/ Bergen Teefn: (05} Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Medinger fi~k{~ GANG 30. ktber ÅRGANG Østfinnmark: Det var dårig vær, iten tigang på fisk g en de av de permisjner i industrien sm be nevnt i frrige versikt er bitt ti virkeighet. Vadsø meder m t tråere med 650 g 800 kasser fisk. Vardø meder m nen inefangster på 3 ti 3,5 tnn på gammet agn g m tigang på sei fra åssatte behdninger. Ti Båtsfjrd km det 3 tråere med kasser. En inebåt med 00 stamper gammet agn tk 6 tnn fisk på banken, en annen inebåt 3 tnn. Lørdag hadde 3 snurrevadbåter 1-6 tnn. I Berevåg be det andet en seifangst på 0 t nn, eers smått. Mehamn meder m ppti 500 kg på ine g m tråerfangster på 45 g 83 tnn. I Kjøefjrd everte tråer 4 70 kasser g dessuten be det evert en de mindre seintfangster. Vestfinnma ~k-trms: Også i dette mråde var værfrhdene dårige. Av tråfisk evertes fangster på 40 g 43 tnn i Hnningsvåg, 7 i Ha mmerfest på 35/45/40 tnn, i Sørvær på 0 tnn, g 3 'i Trm-sø på tnn. I Gjesvær everte en brønnbåt 35 tnn sei, i Havøysund 3 brønnbåter hver 45 tnn, i Trsvåg hrønnrbåt fra Finnmark 33 tnn g i Smmerøy hadde en ka ntbåt 6 tnn sei. Litt sei bir tatt på garn. Fr Sørvær hadde såedes 4 båter 3 ti 7 tnn, devis etter netter, Årviksand 3 båter 500/ 000 kg etter ppti 3 netter, Smmarøy fangster 00 g 500 kg g Mefjrdvær garnbåt 500 kg sei, nattstått b11uk. Fr Årviksand hadde en injesjark 45 kg pr. stamp, fr Vannvåg 3 inebåter 60/70 kg pr. stamp, fr Trsvåg insjarker 90 kg hyse pr. -stamp, fr Vengsøy inebåter 800 g 500 kg ppti (80/90 kg pr. stamp). Vesteråen-Nrd-Hegeand: Tråerfangstene utgjør det vesentige.frsyningsgrunnag. Det be evert 1 sike på fra 6 ti 94 tnn i Vesteråen, på 65 g 67 tnn i Midtften g på 45 tnn i Østften. I Vesteråen har man frtsatt ka tigang på nrsei, s m everes evende med ppti 5 tnn. Dette fiske er sterkt avtakende nå. På seigarn be det tatt ppti 000 kg, på ine ppti Bunnfisk. uk.en sm enditte 6. ktbe r var det fremde,es he''er dm

3 Fiskesrt I uken I at Fersk Frysing Sating Henging Herme- Dyrefr Opp- andbrakt fisk i Nregs Råfiskags distrikt i tiden 1. januar- tikk maing 1. ktber 1975 Prissne. Vardø 1 Anvendt ti etter innkmne suttseder. Trsk Tnn råfis<vekt. sne ). Sei Brsme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Reke Annen fisk... I at Prissne -3. Trmsø Brsme Reke. Brsme Hyse Uer Reke Brsme Reke Krabbe Prissne 9. Kristiansund 5 Krabbe 8 F. G. nr. 44, 30. ktber Varanger, Vardø g Tana s- renskr. av Finnmark fyke (pris- Trsk Sei Lyr Hammerfest g Ata srenskr. Lange av Finnmark fyke, Lyngen, IVIaangen g Senja srenskr. av Trms fyke g den de av Trndenes sm igger i Senja (prissne -3). 3 Resten av Trms fyke g Nrd- and unntatt Brønnøy srenskr. (prissner 4, 5, 6). 4 Brønnøy srenskr. av Nrdand f fke, Trøndeag (prissner 7-8). 6 Nrdmøre (prissne 9). Båange Brsme Hyse Kveite Uer Reke Annen fisk I at Råfiskaget i at Trsk Sei Lange Hyse Kveite Uer Annen fisk I at Prissne 7-8. Trndheim' I at Trsk Sei : Kveite Rødspette Båkveite Krabbe Annen fi&k Prissne 4, 5, 6. Svvær 3 I at Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Annen fisk Trsk Sei Hyse

4 Fisk brakt i and i tiden Anvendt ti 1. jan.-19. <t Siste Fiskesrt uke I Herme- Oppi distriktene ti at Fersk føgende Frysing Sating Henging tikk maing sagsag. Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Sunnmøre g Rmsda fiskesasag Trsk O Sei O 0 Lange Båange Brsme Hyse O Pigghå... O Steinbit Kveite O Fyndre Uer Lyr Reker Krabbe... O Annen fisk I at Sgn g Fjrdane Fiskesasag Trsk Sei Lyr Lange Brsme Hyse Pigghå Hummer Krabbe Makrestørje Annen fisk I at S/L Hrdafisk Trsk Sei Lyr Lange... Båange Brsme Hyse... I I 5 Uer Kveite 9 9 Fyndre 3 3 Skate Pigghå Reke O 4 Krabbe Annen fisk Makrestørje I at Rgaand fiskesagsag Sj L Trsk Sei Lyr Hyse I 88 3 Fyndre 6 6 Pigghå Skate Lange... Brsme Reke Å Hummer Skagerakfisk SJL g Fjrdfisk S;L pr. 1. kt. SfL Hrdafisk pr. Annen fisk august. I at F. G. nr. 44, 30. ktber 1975

5 Siste Fiskesrt uke Skagerakfisk SfL Tnn Trsk... 7 Sei Lyr... Lange Hyse Fyndre Å. Hummer Annen fisk... 7 I at Fjrdfisk St L Kreps 500 kg ange g brsme. I V estften var det meget væthindring, men det medes m ppti 900 kg trsk, hyse g brsme på ine. Hegeand meder m itt sei på fjrdene g itt småfisk fr øvrig. Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag: Her hadde man i F adistriktet, g fr øvrig fr Frøya g Titran en de seintfiske. Det be åssatt 3 7 O tnn i ukens øp. Nrdmøre: Her hadde man 005 tnn sei i uken, nemig 3 åssatte ntfarngster på 9-60, i at 80 tnn, 8 hå:vete ntfangster på 3-43, i at 10 tnn g 6 tråfangster på -16, i at 65 tnn. Det er småsei det dreier seg m. Dessuten km det inn 6 inebåter med 1 ti 80, i at 50 tnn ange, båange g brsme. Sunnmøre g Rmsda: Her be ukens bruttfangst 040,7 tnn. Heri inngår fra fjerne farvann 108 tnn fr-sne Grønandsreker pr. fryseritråeren «Remøy» g av ka skadyr.fangst 1, tnn hummer. Ferskandet fisk innbefattet 15, tnn trsk, 140,9 tnn sei (mest s måsei), 1,1 tnn yr, 96 tnn kvitange, 51 tnn båange, 170 tnn brsme, 8 tnn hyse, 13 tnn kveite,, tnn fyndre, tnn hå, 15 tnn skatevinger g 13 tnn diverse fisk. Sgn g Fjrdane: Det dminerende eement i fisketigangen, sm utgjrde 807 tnn, var sm vanig hå med 595 tnn. Derav be 500 tnn frsset. Ved siden av itt trsk, yr g hyse hadde man 145 tnn sei (frs. g fietert 135, satet 10), -samt 36 tnn Anvendt ti I at Fersk Frysing Henging Sating He.rme- Oppt1kk mamg Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn I ange g 7 tnn brs me. Ti dette kmmer 50 kg hummer g 7 00 kg krabbe. Hrdaand: Det be tiført 7 tnn evende trsk fra Råf iskagets distrikt, mens man innen Hrdaand hadde 40 tnn evende småsei. Av søyet knsumfisk var utbyttet 35 tnn g av pigghå 35 tnn. Rgaand: Det be andet tnn kkte g tnn rå reke, 0 tnn evende småsei, 00 tnn søy et fisk g 40 tnn pigghå. Skagerakfisk meder m ukeutbytte på 1 tnn reke, hvrav 6 tnn kkte, g m 60 tnn knsumfisk. I Fjrdfisks mråde be skadyrutbytte 6, tnn kkte g 3, tnn rå reke samt 0,4 tnn kkt sjøkreps. Av fisk hadde man 14,3 tnn knsumvare g 7,6 tnn fr.fisk. Peagiske srter. Feitsid g småsid: I Ramfjrd i Trms be det tatt 14 h feitsid g i Nrdand 38 h på Eidsfjrd g 496 h i Sørfd. De t sistnevnte be satet. I distriktet Buhmråsa-Stad be utbyttet av feitsid 700,6 h g av småsid 54,7 h. Det be satet 68 h feitsid. Sør fr Stad be det fisket 07 h feitsid g 49 h småsid. Fjrdsid: Det medes m tides bra fiske i Fjrdfisks distrikt, b.a. gså m en de garnfiske ved Hvaer. Sidstørresen er.frdeaktig, større enn 1 F. G. nr. 44, 30. ktber Trsk Sei... Lyr... Hvitting. Fyndre... Lange Pigghå Reke Krabbe Annen fisk... I at Pigghå 13 Reke 16

6 F eitsidfiskernes sagsag ( Nrd fr Stad) Feit- g småsid Nrdsjøsid Kystbrising I uken i Fersk Frysing Sating He.rme- J?yre- g VIe. g Tnn 46 Eksprt innen!. Knsum Agn tikk hskefr Je Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn F. G. nr. 44, 30. ktber 1975 sbk. pr. kg, tidees større enn 6 stk. Det be tatt pp 44,5 tnn, hvrav 7 tnn be eksprtert ti Danmark g der auksjnssgt meget tifredsstiende ti priser ppti kr. 4,80/4,90 pr. kg. Makre: Det fregikk snurpefiske på Vik ingbanken/patchbanken. Landingene nrd fr Stad 1 utgjrde h g sør fr Stad h, hvrav ti me g je henhdsvis g h. Nrd fr Stad be det dessuten andet 7 50 h hestmakre ti me. Kvtene fr fisket ti me g je i Nrdsjøen øst fr 4 Vest er nå uttømte. Øyepå: Landingene denne uke utgjrde h sør fr Stad g h nrd fr Stad. Lddefisket: Også denne uke be det fisket på HpenfeHet g tides under vanskeige frhd med kuing, kude g verising. Det be innmedt fangster på h. Nregs Sidesasag (Sør fr stad) Vintersid (hee andet) 6 Feit- g småsid Nrdsjøsid Kystbrising... Hav brising Vinterdde Smmerdde Øyepå T bis Kmue I at Nrges Makreag SfL (S~!k~e~ta~: Hestmakre I at Samede kvanta : ! OI Vintersid... 6 Feit- g småsid Nrdsjøsid g Kystbrising... Hav brising., Makre Vinterdde Smmerdde Øyepå T bis Kmue.., Hestmakre Partrsk Iat Av fjrdsid be det i uken brakt i and 44,5 tnn, g pr. 6/ tnn. Hav brising Makre Vinterdde... Smmerdde.. Øyepå... T bis Kmue Hestmakte... Par trsk I at J O Fisket etter sid, brising, makreii g ndustrifisk uken i0/10-6/10 g pr. 6/ I at Kvanta 1975 brukt ti

7 Rgaand iskesagsag 8 / Avd. Haugesund» Åkrehamn» Egersund HOVEDKONTOR STAVANGER Teefn sentrabrd (045) 9 09 Teegramadresse Rgaandsfisk Teex: Fnn tef. (047) )) (047) )) (044) 9"1 496 F rsk1 ifter n frbud uwt bruk av ys ved ntfiske i Trøndeag. I medhd av 4 i v av 7. juni 1955 m satvannsfiskeriene g g 37 i v av 5. juni 1937 m side- g brising-fiskeriene g kg. res. av 17. januar 1964, har Fiskeridepartementet den bestemt:. Det er frbudt å bruke ys ved ntfiske Nrd Trøndeag g Sør-Trøndeag fyker. Frbudet i gjeder ikke bruk av ys under brisingfiske unntatt i føgende mråder hvr frbudet gså gjeder brisingfisket: Nrd-TTøndeag Gravik1nrådet. Kart nr. 4 (generakm t). Innenfr en inje trukket fra Sktnes ver Gudhmen ti Dmå. Tenfjrdvågen er medregnet i dette fredningsmråde.. Eiter/jrden. Innenfr en inje fra Eiternes ti vestre dde av Bøfjrd. 3. Vikna01nrådet. Km"t nr. 48 g 49. På nrdre side av Vikna: Innenfr en inje fra høyeste punkt på Løvø ver Bråsenfesa g videre ti) Oterhmen-Bausundet. Sørvestre side av Vikna: Innenfr en inje fra Vandsøy, ver Bndø, videre ver Bergsnvburene, g videre i Tett inje ti E ddø, g derfra i østig retning t-i Gjeithmen g videre ti Reipretja ved Nærøysund. Langsundet faer innenfr mrådet. 4. Brgan- g Vaøyfjrden. Kart nr. 48 g 49. Innenfr en inje trukket nrdver fra Vaøytinden ti Sandvær g videre østver ti Grundvær, kart 49. V idere innenfr en inje trukket østver fra Brandsøy ti Lie Sandøy, kart nr JV rdsaten. Innenfr en inje fra Måneset ti Eidshaug. 6. Sørsaten. Innenfr en inje ved brua ver Otterøystrømmen. 7. Nær øymrådet. Kart nr. 48. Vestre grense: Innenfr en inje fra Ternhmen ykt g videre i sørig retning ver Ormetungen ykt, g videre ti Igeø. ~. Kvereidmrådet. Km-t nr. 48. Innenfr en inje fra Hestviken ti Laugvågen i rett inje på søndre side av Øksningen ti Kjeøy ykt, g videre i sørig retning ti Haranesdden. 9. Fjærangen. ykt. Innenfr en inje fra Faksdden ti Kvahmen 10. Fsen- Otterøymrådet. Kart nr. 46 g 47. Innenfr en inje fra Gatnesset ver Gytefjrden ti Gytenesset. Videre fra Tranåsen ver Rødsundet ti J evik ykt. Videre fra My an vik ver ytre dde på A tøen g N amsen ti Finsneset ykt. videre ver Hamøråsa ti Makreskjæret ved Via.e, derfra ti Prkø ver I varråsa ti Kvaen varde. Videre fra Trsteinen ykt ver Jøssundfjrden ti varden på Hrneshmen g videre ver dden på Rishmen ver Bøefjrden ti Oksbåsen. Sk1estad. c) Ytterøy-Inderøy. Inderøy.. HjJenfjrden.. F. G. nr. 44, 30. ktber Innenfr en grenseinje fra støtten ved Vingsand ti Aunhmen på nrdsiden av fjrden.. Vinganfjrden. Innenfr en inje fra Heviknes ver Fårøya g Vinghmen ti Bjøsvik. Sør-7 røndeag 13. Åsen/jrden. Km t nr. 0. Innenfr en inje trukket fra Steinsvikhmen ti Manneset på Frstaandet. ved F andet. Innenfr en inje fra Skånes ver Fjrdgrunntaren ti Enesnesset på Ytterøy g derfra ti Lieenget på 1. Indre TrndheimsfjTden. Kart nr. 1. a) Venasundet. Innenfr en inje der kabeen igger på Finnvik ti b) Beitstad fjrden. Innenfr en inje fra Strnesøra ykt ti Vggen 11. Fatanger-mrådet. KaTt nr. 45 g 46. Innenfr en inje fra Mursteinshatten ti Linøygaten ver J ensøyhmen ykt ti Lyngværksen g Nrdre grense: Innenfr en inje fra nrdøstre dde på Nærøy ver Kjerringhmen ti Kmand.

8 ALT SKIPSREPERASJONER VRIPROPELLERE FRA HK 15. Å stfjm den. 7. Røstkvervet. Innenfr en inje fra Bjerknesdden ti Hesthagaskjæret ti Vågnes. 18. Bjørnevågen. Innenfr en inje fra Neset ver fuene ti Bådvikberget. 70 F. G. nr. 44, 30. ktber msterfj Tden. Innenfr en inje trukket mem Rørnes (Rønnes) g Gubrandsvik. 13. Venafjm den. Innenfr en inje trukket tvers ver fjrden fra Grindviktangen på Løvnes ved østre side av fjrden ti Muen på vestre side av fjrden. 1. Strømfjrden. Innenfr en inje fra Kubbnes på Hegebstad ti Berget på Hitra. 11. StjøTnfjm den ( N rdfjnen). Innenfr en inje fra Indre Dueskar g tvers ver fjrden. O. Bjugn fjrden. Innenfr en inje fra Vikan ti Bjugnhmen g derfra ver Kamaskjæret ti ykten på Nrvik. 9. Rømenviken. Innenfr en inje fra sørspissen av Lysøy ti Massøy g Tranøy ti Drien på Vaersundandet. 8. Stksund. Innenfr en inje fra Haardden ver Øksenvikskjæret ti Badcen gård (Nunfjrd). 7. Sundskjørsbugten g Simavik. Innenfr en inje trukket fra Simaviks nrdigste pynt på ytre ende av Kvavikskjæret ver midten av Sundskj ørhmen ti andet ved Sundskj ørbugten. 6. Beskeandsfjrden. Innenfr en inje fra Grønningen ti Ramsnva. 5. Bunnen av Brandsfjrden. Innenfr en inje fra Hfstad ti Haukenes. 4. Brattgjerdsfjrden. Innenfr en inje fra Strømsnes ti Sta urnes. 3. Osenfjrden. Innenfr Osenstrømmen. BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY Frskrifter mn reguering av makrefisket Fiskeridirektøren har etter samråd med Fiskeridirektratets havfrskningsinstitutt frhøyet kvten fr fiske av makre fr ppmaing etter 15. september d.å. fra tnn tio 000 tnn. Kvten gjeder fr hee mrådet i Skagerrak, Nrdsjøen g 3. Disse frskrifter trer i kraft straks. Samtidig ppheves Fiskeridepartementets frskrifter av 5. august 1971 m reguering av fisk med ys.. I mrådet nrd fr Stad innti fykesgrensen mem Nrdand g Nrd-Trøndeag unntatt Trndheimsfj-rden er det frbudt å bruke ys ved ntfiske fra sesngens begynnese g innti. ktber g i Trndheimsfjrden innenfr en inje Agdenes Brekstad innti 15. ktber. I. Det er frbudt å bruke ys ved ntfiske i Finnmark, Trms g Nrdand fyker. I Fiskeridepartementets frskrifter av. september 197, sm fastsetter frbud mt ysfiske i Finnmark, Trms g Nrdand fyker, er det gså fastsatt åpningsdat fr ysfiske i mrådet fra Stad ti fykesgrensen mem Nrdand g Nrd-Trøndeag. Åpningsda~en fr bruk av ys under brisingfiske i Trøndeagsfykene, unntatt Trndheimsfjrden, er. ktber g i Trndheimsfjrden innenfr injen Agdenes-Brekstad 15. ktber. Fr versiktens skyd gjengis nedenfr Fiskeridepartementets frskrifter av. september 197. I medhd av 4 i v av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g g 37 i v av 5. juni 1937 m side- g hrisingfiskeriene g kg. resusjn av 7. jan u ar 1964 har Fiskeridepartementet den. september 197 bestemt: 3. Disse frskrifter trer i kraft straks. Samtidig ppheves Fiskeridepartementets frskrift av 8. nvember 197. Innenfr en inje fra Tvikskjæret ti Engvika. 16. H emne fjrden. Innenfr en inje fra Bjørkeien ver Skghmen ti Sagøra.

9 Nrskehavet både nrd g sør fr 60 n.br. g øst fr 4 v.. Overensstemmende hermed har Fiskeridirektøren endret frskriften av 5. j'ni m reguering av makrefi sket i F rskriftene har etter dette føgende rdyd: I medhd av i Fiskeridepartementets f01 skrifter av 3. desember 1974, endret den 8. februar, 4. apri g den 6. mai 197 5, m reguering av makrehsket i 197 5, har Fiskeridirektøren den 5. juni, 1. august g den bestemt: I. I mrådet Skagerrak, Nrdsjøen g Nrskehavet øst fr 4 v.. er det frbudt å fange ma:kre fr ppmaing. Fra dette frbud gjeder føgende unntak: a. Nrd fr 60 n.br. er det tiatt å fiske makre fr ppmaing i tiden fra mandag 14. jui k ti g med 31. desember b. Sør fr 60 n.br. er det tiatt å fi,ske makre fr ppmaing i tiden fra mandag 15. september k ti g med 31. desember ppmaing når samet fangst i tiden fra g med 15. september ti g med 31. desember 1975 fr dette frmå utgjør tnn. Vi dere kan Fiskeridirektøren, når hensynet ti bestanden tisier det, frby fiske før nevnte kvantum på 11 O 000 tnn er ppfisket. Reguering av havbrising høsten I medhd av 37 i v av 5. juni 1937 m sidg brisingfiskeriene g kngeig resusjn av 17. januar 196L har Fiskeridepartementet den 0. ktber bestemt: I. eer fange brising fr sik prduksjn. Fra dette frbud gjeder føgende unnta k: I tiden fra g med 3. nvember 1975 ti g med 31. desember er det tiatt å fiske innti tnn brising fr ppmaing i Nrdsjøen utenfr fiskerigrensen g vest fr en inje Lindesnes-Hansthm. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å endre den fastsatte ttakvte på tnn g ti å stppe fisket hvis bestandsmessige hensyn tisier det. Fr fangster tatt innenfr fiskerigrensen g øst fr injen Lindesnes-Hansthm, kan Fiskeridirektøren i ekstrardinære tifeer dispensere fra frbudet i, første 1edd. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å utferdige frskrifter m bandingsfang ster g nærmere reger m kntr g gjennmføring av regueringene. 3. Disse frskrifter trer i kraft 3. nvember k Samtidig ppheves Fiskeridepartementets frskrifter av 9. mai 1969 med senere endringer. Fiskeridirektøren vi i denne frbindese gjøre ppmerksm på bestemmesen i Fiskeridepartementets frskrifter av 0. juni m reguering av nrdsjøsidfisket, hvr fiskefangster beregnet fr ppmaing med innbandet sid anses ikke fr uvig når vekten av sid ikke verstiger 15 prsent av hver tta anding. Enc? inger i hg. resusjn av 5. juni 1971 m frskrifter mn adgang ti å fishe med trå innenfr fisherigrensen. Utvidese av fet fr faststående redshajjer i Finnmarh fyke. Den 7. ktber be 5 i vennevnte frskrifter endret. Endringsfrskriftene kan fås ved henvendese ti Fis1<:eridirektøren. Nrsk Seshab ti Shibbrudnes Redning. Redningsses'kapet sender i disse dager ut ver ppfrdringer m et ekstra «håndsag» ti NSSRi Det er stadig et prbe m fr ss å hde føge med den stre ko'stnadsstigningen. Vi håper derfr at fest muig er viige ti å gi ss en håndsrekning i vårt humanitære arbeid, sier generasekretær Leif R. Lund i Redningsseskapet. Redningsseskapets fartøyer er nå ute i heårs tjeneste, g denne frsterkning av sjøredningstjenesten har ikke minst bidratt ti å øke utgiftene. Hyrer g drivstff er særig stre utgiftspster fr NSSR. - Men det skjer gså gedeig ting i vårt arbeid fr tiden, understreker generasekretær Lund.-Redningsseskapets egne inntekter har hitti i år vist en gd stigning, g ders m denne utviking skue hde året ut s kue det ve gdt fr inntektsåret De ffentige myndigheter viser gså økende frståese fr den stre innsats Redningsseskapets fartøyer utfører, sm gir seg utsag i økte bevigninger. Men det må understrekes at det frtsatt er agt pp ti at Redningsseskapet sev ska skaffe betydeige mider ti veie. Vi må derfr frtsatt appeere ti givergeden, sm vi vet eksisterer i rikeig mnn, sier generasekretær Lund sm egger ti at de ver 500 redningsfrenin- 1. Det er f rbudt å mae pp brising ti je g me 3. Disse frskrifter trer i kraft stra:ks.. Fiskeridirektøren kan frby fiske av makre fr F. G. nr. 44, 30. ktber

10 mfattende innsamingsaksjner sm «Aksjn Håndsag» sm hitti i år har innbrakt nærmere krner nett. Også når det gjeder tiveksten ti redningsfåten på nrdøstkysten av Engand g Sktanc at krabbefiske ransjerer sm betydningsfut - ibant sm bifangst under hummerfisket. Bidrag kan gså sendes direkte ti Redningsseskapet, pstbks 67 55, St. Oavs pass. Os. På frhånd takk! Fartøyene er fra 30 ti 50 fts engde, mderne g veutstyrte g teer m ag 70 heårsdrevne. De arbeider ppti 5 mies fra and, egner g setter mag 300 stre «bekkhus» teiner hver dag, g hver bringer hva sm hest fra 000 ti F. G. nr. 44, 30. ktber 1975 «Wrd Fishing» tar sin septemberutgave pp krabbefisket mkring de britiske øyer i en engere artikke under titte «The negected crab». Vi gjengir en de av artikkeen: I årevis har britiske fisjkerifrskere igjen g igjen sagt ss, at den vanige krabbe - Cancer pagurus - er en av de gjen værende ressurser mkring de britiske kyster sm tåer ytterigere utnyttese. Men andingene viser ikke særige tegn på stigning. Det sies at sktske hummerfiskere faktisk smadrer krabbene på rekken g hiver dem uti igjen. De knkurerer med hummeren m maten i sjøen. I Crnwa bryr ikke fiskerne, sm fisker skate g uke med trgarn, seg med å ande stankebeinkrabbe inntakt g he - eet tar fr ang tid å få dem ut av maskene. At dette peker mt en tydeig mange på anspring ti å ande krabber - med andre rd et dårig marked g i nen mråder verhde ikke ne marked. Faktisk er det bare i Devn g Crnwa g Krabben, et negisjert skadyr britiske fiskerier. Denne tredje fietprduserende fryseritråeren er den 546 b.r.t. stre «Harvest Aries», sm Sea Harvest Crp. innkjøpte fra Vig sm «Espadarte». De t andre tråerne med fietmaskineri m brd er Irvin & Jhnsns «Stevia» g Sea Harvest Crp.'s «Harvest Hercues». Ae disse skip fryser både kappet g søyet fisk samt fiet. 7-meteren «Harvest Aries» er utstyrt med en 300 hk. Strk vv'erkspr diesemaskin. Frysermskapasiteten er 700 tnn g ppbeva.ringstemperaturen --:- 5 C. (The Suth African Shipping News and Fishing Industry Review - septemberutg.). Den tredje fiet-tråeren den sørafrikanske fiskefåte. Men i Sktand g Nrfk er krabbene små. Gjennmsnittig måer hunkrabbe.5,7 in. g hannen 5,4. Adskiige av Nrfk-srten finner veien ti Lndnmarkedene, mens de sktske hvedsakeig tivirkes sm frssent krabbekjøtt. En aru11en avtaker er krabbepsteifabrikkene, fr eks. Van Smi1-ren ved Bstn på østkysten g Shippams i Chichester i syd. I Suth Devn g i Crnwa stier saken seg anneredes. Her er krabben ne annet g bedre enn de sm fanges andre steder ved de britiske øyer. Det varme vann fra Gfstrømmen gir rike næringsmuigheter g hurtig vekst. Arma g utseende er gså eksepsjnet; få krabber under b. bir andet g -4 b. er nrmat fr hunkrabbe g vekt på ppti 10 b. fr hankrabbe er ikke uvanig. Krabbeteinene fra Devn har stre åpninger. I fjr be eet andet 680 tnn krabbe i Devn g Crnwa - førstehåndsverdien var ;, g de utgjrde 58 prsent av ttafangsten i U.K. Dette er ffisiee ta, sm sannsynigvis er meget knservative g gjenspeier vanskene med å same statistikk hvr fangsten ikke passerer en rganisert førstehåndsmsetning. Krabbefiskets sentra mfatter et dusin små havner fra Weymuth, Drset, ned ti Land's End g rundt den: britiske tå ti 11fracmbe. Hvedmengden!andes i Kingswear (Dartmuth), i Newyn (Crnwa), i Brixham, Devn, hvr der er et anta av krabbebåter, g i Paigntn, Devn, hvrti mange krabbefrsendeser arriverer andeveien fra Kingswear g andre steder fr fersk msetning eer tivirking. Dette er et av fere sentra fr tivirking, sm i dette tifee betyr kking g manue rensing fr frysing av knsument- g catering-pakninger av «hvitt» g «bru11t» kjøtt. En rekke firmaer på disse steder tar seg av krabbe fr fersk msetning, g everer eiighetsvis eksprtrdrer - fr tiden frssen krabbe ti Sverige. b. krabbe ti ands. Kjøperne skaffer vanigvis agnet, g fungerer gså sm skipsagent g sørger fr at frsyninger g reservedeer, sm er bitt bestit pr. radi m mrgenen, befinner seg på kaien kar ti neste tur, når båten kmmer inn. I stre trekk er dette strukturen ti et fiske sm sannsynigvis prduserer verdens kvaitativt mest fremragende krabbe - g det samme i krabbekjøtt. Man skue derfr tr at fiskerne i Suth Devn sitter på en gumine, men angt derfra - ønnsmheten er ike kritisk sm i andre kystfiskerier, g prisen ti fisker tees i pence - mindre enn femteparten av britisk detajpris. Tiby fiskeren 0,5 pence ekstra pr. pund g du gjør ham ti venn fr ivet M ed hensyn ti msetningen ppyses at denne er basert på eet vanige mønster med evering av kkt krabbe ti kae markeder, evende krabbe ti Lndn g andre innancsmarkeder g ibant en eksprtrdre ti kntinentet, vanigvis evende krabbe uftveien. Nyig er det bitt eksprtert en de kkt frssen, krabbe i pasti.kmsag ti Sverige. Ved siden av dette har man frssent krabbekjøtt. «Wrd Fishing» gjennmgår tivirkningen g nevner firmaene sm driver den. Ett puncs pakninger hvitt kjøtt synes å være de mest ppuære. Havt m havt av hvitt g brunt benyttes gså, men en strpart av krabbenes brune innhd går ti psteifabrikasjn. Fangst g tivirking (gså kking) av krabbe er en kraftkrevende frretning, skrives eet. Båtene seier ppti 50 mies m dagen fr å skjøtte teinene, g brennstffkstnadene har frdbet seg - ikeve hder prisen på krabbe seg statisk. T einefiskerne bir ibant dessuten paget av tråere sm seper teinene mievis ut av psisjn - et ikke uventet prbem 0 mies av and. En økning på 10 prsent i førstehåndsprisene vie være gde nyheter fr teinefiskerne, sm adri har mttatt en penny ger spredt ver hee andet fremdees gjør en impnerende innsats fr redningssaken. Betydeige mider skaffer hvert år ti veie gjennm basarer g utdninger, men det er gså nødvendig med ands har NSSR grunn ti å gede seg ver året En str redningskrys ser g tre 45-ft stre utrykningsfartøyer er skjenket g mttatt inneværende år. <<Aksjn Håndsag 197 5» ti inntekt fr Redningsseskapets humanitære arbeid har pstgirknt 141.

11 fangst eier tursubsidier, sik sm tråerne får. Årsaken er at skadyr er <uksus». Fr fiskerne er de eveveien - g de 8-9 pence pr. pund sm de mttar antyder ingen uksus. Men hvis de gir pp knabb efisket, sm de har gjrt i Newyn (ti frde fr trgarnfiske), da vi imprten av tivirket krabbe stige ti frværring av handesbaans en. Fr tiden representerer krabben eksprtinntekter - g kan gi mere. Dansk fiskerifrenings frmann: «Fiskerne kjenner fisken». I «Dansk Fiskeritidende» (16. ktber) finner vi føge111de: «Pitikerne ytter nesten uteukkende ti bigene når det taes m kvteringer fr dansk fiskeri, sa frmannen fr Dansk Fiskerifrening, Søren Knudsen, Skagen, i aftes ti t frhenværende g en nåværende fiskeriminister, iføge referat i «S kagens Avis». Søren Knudsen hentydet ti at det var bigenes kvteringsgrunnag sm be agt ti grunn når deegasjner dr avsted ti internasj anae frhandinger. M en, sa han, eet er da ingen tvi m at den praktiske ervervsutøver gså vet hva eet dreier seg m. Han kjenner fisken, g det er min verbevisning at man vi nå et bedre resutat, hvis man ytter mere ti fiskerne. Søren Knudsen be imøtegått av fiskeriminis.teren. - Vi ager trss at ikke kvteringer fr bigene, sa han, men vi ager kvteringer fr å redde fiskebestanden. Pu Dasager km gså inn på spørsmået m fiskerigrenser - de frhandinger Søren Knudsen hentydet ti - g fasts, at det ikke er et avgj ørende spørsmå fr Danmark å få fiskerigrenser. Tvertimt ser vi hest så få grenser sm muig, sa han. Danske fiskere fanger en frbausende iten de av S in fisk i våre hj emige farvann. Når vi går mt fiskerigrenseutvidesene er det frdi våre fiskere kmmer i beknip på sine vanige fiskepasser, hvis andre and innfører utvidete grenser.» Eksempe på vansker i knsumfiskindustrien i Danmark. I «Vendsysse Tidende»s faste spate «Pitisk kmpas» har fketingsmann Fin111ur Erendssn (Fremskridtspartiet) i en artiicke bygget på rapprt fra 14 bed rifter innenfr dansk knsumfiskindustri fr periden. januar juni 1975 b.a. skrevet: Anaysen viser en betydeig msetningsnedgang fr de tiknyttede virksmheter. Frsiktig sies det i rapprten at nedgangen frmentig skydes f ere sammenfaende mstendigheter. P å den annen side evnes det ikke tvi m at reduserte råfisktiførser er en av de vesentigste å rs aker. I 1dustriens kstbare prduksjnsapparat kj ører med redusert kraft. Utnyttesesgraden er i øyebikket mkring 40 prsent. Tisvarende er der mange tmme a rb eidspasser. Utregnet i direkte arbeidstimer fr 11 av de 14 bedrifter var i 1973 taet timer ga nedgang ti timer. Fr første havår 1975 var taet timer. I 1973 var det øknmiske resutat fr ningsdispsisjner et verskudd på vendt ti et underskudd på kr øpig kr (gjengitt fra «Dansk Fis1keritidende, 16. ktber). Fiskeme prduksjnen Sørvestafrika. Sør g Septemberutgaven av «The Suth African Shipping News and Fishing Industry Revicw» ffentiggjør taene fr prduksjn av fiskeme g fiskeje ti utgangen av jui måned - ta sm ikke viser vesentig stigning i frhd ti havå rsresutatet. Sørafrika hadde på et råfiskgrunnag på tnn fiskeme- g fiskejeprduksjn på henhdsvis g tnn (1974 samme peride: ). I Sørvestafrika utgjrde råfiskmengden tnn., prduksjn en av fiskeme tnn g av fiskej e 5 9 tnn (1 974-taene: ). Sveitsisk utenrikshande. Samhandeen mem Sveits g Nrge i Den sveitsiske årssta tistikk ver samhandeen med de enkete and i 1974 er nyig ffentiggjrt. D et fremgår at Sveits imprterte fra Nrge fr i at 09,5 mi.sv. frs. mt 163,9 mi. sv.frs. i 1973 ; en økning på 7,8 prsent. Den sve;tsish eksprt ti i Nrge utgjrde 410,3 mi.sv.frs. mt 360,3 mi.sv.frs. i 1973 ; en økning på 13,9 prsent. Sveit's verskudd på samhandeen med Nrge var 00,8 mi".sv.frs. mt 196,4 mi.sv.frs. i Den sveitsishe im.jjrt fra Nrge: rtriej1 de frskjeige varegrupper var det øking i den sveitsiske imprt fra Nrge sm fø1ger : rå stffer g havfabrikata med 4, prsent ti 146,7 mi.sv.frs., frbruksvarer 7,1 prsent ti 45,5 mi.sv.frs., mens imprten av investeringsvarer ppviste en nedgang på 5,5 prsent ti 17, mi. sv.frs. Imprten av evnedsmider g frstffer utgjrde 39, mi. (33,6 mi.). Innen denne gruppe så imprten. sik ut: bearbeidet fisk 14,4 mi. (13,8 mi.), i~kebearbeidet fisk 4,5 mi. (3, 7 mi.), fiskeme 1,5 mi. (9,7 mi.) g evertran 1,1 mi. (0,5 mi.). Imprten av papir- g papirvarer utgjrde 3, 1 mi.sv.frs. (4,7 mi.). Papir- g kartng økte fra 11,5 mi. ti 15,8 mi. sv.frs. A v andre varer imprterte Sveits fra Nrge: ikke-eektriske maskiner ti en verdi av 9,3 mi. sv.frs. (7,7 mi.) g kj emi.ske grunnstffer 6,4 m:i. ( 4,3 mi.). Av andre varer imprterte Sveits diverse trevarer fr 4, mi., staver, prfier g tråd av auminium 3,5 mi., bikk, pater av auminium 10,9 mi., g kunstgjenstander g antikv.irteter 1,5 mi.sv.frs. eksprtvarer ti Nrge hentet fra metaindustrien utgjrde 3 9,5 mi.sv.frs. (03,9 mi.) g frbe sm vanig den angt viktigste eksprtsektr. Deretter føger tekstiindustrien med 55,8 mi. (54,9 mi.), kjemiske industri 50,8 mi. ( 43, mi.), nærings- g nytesesmider 7,7 mi. (7,4 mi.) g papir- g papirvarer 6,6 mi. (5,9 mi.). «Grønands fjrdtrsk» eer uvak sm tørrfisk. Eksprtvare ti Nigeria. En artikke i «Grønandspsten» (5. september) bærer sm titte «Nu ysner det fr uvak-avsetningen». Uvak synes å være en ka variant av trskefamiien. En tegning sm føger artikkeen viser en fisk sm meget sterkt ikner den van ige trsk brtsett fra at den manger hakeskjegget, g at den har markert underbit. g i fø rste havår er underskuddet fre kr I 1974 var verskuddet dt nevnte bedrifter før skatt g avsut F. G. nr. 44, 30. ktber Sveits' utførse ti Nrge: De viktigste

12 Det ppyses at det har vært fisket g evert en de uvak, g man har gedet seg ver å ha funnet en ny inntektskide. KGB-direktør Hans C. Christiansen kmmer inn på spørsmået m utsiktene fr sag av prdukter av uvak, g sier: «Man må huske at det er en ukjent fisk på ae markeder - brtsett fra Grønand.» Direktøren trr imidertid at nå ysner det, g ppyser: «Det vi være kjent at vi har en prduksjn av frssen uvak i bkker, sm det etterhånden yktes å finne avsetning fr i USA, men bare i begrenset mengde, så vi må nk fra tid ti annen bremse på everingene ti fabrikkene, hviket hitti bare har skjedd verfr tråerne. Men det er stkkfisk av uvak sm har sin særige interesse, frdi den kan g;i inntekter på utstedene både sør g nrd.» Direktøren ppyser at stkkfisk pakkes i ufttette ki pakninger fr butikksag. Denne vare er det yktes å innføre i Danmark sm tiskuddsfr ti hunder. Man har imidertid søkt bedre markeder enn dette, g har frsøkt å ppnå sag av tørret uvak ti Afrikanske and. I denne frbindese ppyser direktøren at de første større rdrer nå er mttatt fra Nigeria, g uttaer: «Vi kan nå suppere tørrfisk av trsk med tørrfisk av uvak sm har vekket en viss interesse bant de nigerianske kj øpere, men nå må vi j frem fr at se hva frbrukerne sier ti den. Men begynnesen er gjrt, g vi er såvidt ptimistiske at vi nå tør ta behdningene hjem fra Grønand, g dermed åpner vi fr ny prduksjn». Grønenderne ser rekebestanden truet. «Grønandspsten» (5. sept.) har freagt fr KNAPP-sekretariatet en uttaese skipper Per Vdsund på den nrske tråeren m/s «Remøytrå» har gitt «Sunnmørspsten». Han sa: «Etter tre år med reketrå ved Grønand er det mitt inntrykk at rekebestanden er stigende i stedet fr faende. Trsken eter j en mengde reke, g den hårde beskatning av Grønandstrsken har derfr betydd bedre betingeser fr rekebestanden.» Han tiføyet: «Så er den ikke truet de første år». Herti bemerker KNAPP's sekretariat at rekebestanden avgjrt bir truet av den frm fr fiskeri, så meget -mere sm bestandens egentige størrese, reuutteringsspørsmå m.v. ennå angt fra er bitt het avkaret. Grønands Fiskeriundersøi<eser er fr tiden igang med en meget knsentrert innsats på disse mråder. Sekreta ria tet finner det meget tenkeig at nrdmenn g andre utendinger er gade g tifredse, bare bestanden ikke drues de første år.» «Så krtsiktige prfit-fie~cer i synsvinker må vi bankt avvise. Fr ss dreier det seg m hee det grønandske samfunns eksistensgrunnag. Det er den mes.t a:vgjørence be-grunnese fr våre krav m bedre beskyttese av våre evende ressurser,» skrives eet, g henv ises ennvidere ti bitre erfaringer frbundet med utenandsk rvfiske - kveitebestanden, hvabestanden g trsken, g nå er man gdt igang med den neste - reken. Det henvises gså ti at visse rekefet, sm grønandske fiskere har satt it ti aerede i dag er ubrukeige. Devis skydes dette dumping av vrakfisk fra utenandske skip, hviket frvder frurensning. «Derfr er det vi krever hurtig betydeig utv'iding av fiskerigrensen samt «preventiv kvtering» av rekebestanden hest aerede fra 1976». Det kreves frhandinger med nrdmennene. Krise fr handske bmtråere. Etterføgende er en ne frkrtet gjengivese av en artikke med venstående titte i «Dansk Fiskeritidence» (16. kt). Artikkeens frfatter er Pu H. Mustgaard g vi gjengir den ikke fr å fremheve krisetistanden, men frdi artikkeen innehder mmenter fra et fiske vi her er ite kjent med: «Saevis tranquius in undis» står det på veggen i auksjnshaen i Urk, byen sm med ca. 170 fiskefartøyer har Hands største fiskefåte. Innskri.ften betyr << Rig midt på det pprørte hav» g besindighet kan fkene fra Urk trenge. Over 80 prsent av byens innbyggere ever direkte eer indirekte av fisket, g svingninger i ervervet setter hurtig spr i byen. I disse år ppever Urk'ene g deres keger i Hand fr øvrig en krise. Siden begynnesen av 1960-årene, da den mderne, dbbete bmtrå vannt utbredese, først ti rekefangst g siden ti bunnfiskfangst, har fiskerne i Urk vært med i en nesten ekspsiv utviking. Man har fått større fartøyer g ikke minst kraftigere maskiner år etter år. Det gjennmsnittige hestekraftta pr. fartøy steg fra 70 hk i 197 ti 044 hk i 1974, mindre enn hk i en hrntråer. Den teknisk øknmiske mde fr denne utviking har bygget på den fr.. mdning at j større area sm avfiskes, dest større fangst. Dette må har man nådd ved å gjøre de anvendte trå-bmmene enger g ved å øke maskinkraften, sik at de større redskaper kan sepes enda hurtigere ver bunnen. Denne tankegang er i den. grad innarbeidet, at handske fiskere ikke mtaer en kutter etter engde eer tnnasje, men etter maskinens kraft. Hva mdeen ikke regnet med var virkningen av større andinger på prisene g de mere angsiktige virkninger på fiskebestandene. På dette trinn i utvikingen km jekrisen med dennes prisstigninger, sm nærmest s bunnen ut av bmtråernes øknmi. Nå måtte det fiskes ennå hardere fr bare å få dekket driftskstnadene, g sm m ikke dette var nk, fugte NEAFC-avtaene m kvteringer av fangstene i Nrdsjøen. Det handske ministerium titrådte avtaen; det samme ministerium sm hadde pp[ rdret ti økning såve av effektivitet sm i investering i fiskefåten. Sm paster innførte man støtterdninger, sm med hskudd på 50 gyden pr. tnn brennstff ~kue utjevne prisstigningen, g det be åpnet muighet fr tiskudd ti investeringer i nytt utstyr ti nye frmer fr fiskeri. I føge fiskerne synes ministeriet her å sikte på stre hekktråere med fryseanegg ti fiske 1i fjerne farvann. Dette er fartøyer så kstbare at det bare har fristet investrer utenfr det egentige fiskerierverv, g de har hitti heer ikke kunnet sikre mannskapene bedre inntekter enn de sm be ppnådd av de skipper- eer famiieeiete bmtråere. I Urk g and.re havner, hvr fiskerne har investert i nye fartøyer, har man ve'<cn råd ti eer titr ti de fresåtte megninger. I stedet har man søkt nye veier på jakt etter fiskepasser hvr man kan frtsette fisket etter de dyre tunger både kan frrente båter g bruk g gi fiskerne anstendig inntekt. I smmer har fartøyer fra Urk fisket fra en havn i N va Sctia, et par andre kuttere har med ministerie støtte drevet frsøksfiske etter tunge i Biscaya, atter andre utfr Irand, g utver det har fertaet av bmtråerne økt innsatsen fr å sikre seg sin de av de tiatte fangstmengder. 74 F. G. nr. 44, 30. ktber 1975 g ingen vi i dag drømme m å sette g utvidet aksjnsmrådet i Nrdsjøen g piggvar sm er fangstbjektene sm

13 Et eksempe fra Urk: «Wima» av Urk er 34 m ang, 48 b.r.t. g er bygget i Den tihører skipper Abert g er det fem te fiskefartøy han har hatt. Utstyr!: med hk maskin, at eektrnisk utsty r, ismaskin, sideprpeer frut, vi nsjer ti de 1 m ange tråbmmer g ti utiggerbmmene etc., står fartøyet skipperen i,5 mi. gyden eer 5,5 mi. d.kr. Fr å hde det gående øknmisk må det fiskes fr ikke under miin gyden m året. Av msetningen ska det dekkes utgifter ti brennstff, eie av Decca g Track Ptter, frsikring av mannskapet, havnepenger m.v. Ojen kster p.t. 60 gyden minus statsstøtten på 50 gyden pr. tnn, g på en ukes fiske bruker «Wima» ca. 30 tnn. Når de faste utgifter, sm pr. tur øper pp i mag gyden, er trukket fra, får fartøy g redskaper 55 prsent av resten, g skipperen g mannskapet på 5 mann deer de siste 45 prsent. Prvianten betaes av fartøyets part. Sm på a e kuttere fra Urk er det ka besetning sm detar på såkat «maatschapscntract», d.v.s. sm ttfiskere. Med seg har skipperen sin sønn sm styrmann, sin brr sm maskinist, t såkate matrser g en kd<. De får i samme rekkeføge henhdsvis 8 1 /, 7 1 /, 8 1 /, 7 1 /, 7 g 6 prsent av de 45 prsentene. Skipperen har vært i Sørvestafrika fr å se på frhdene, men «Wima» fi sker stadig i Nrdsjøen året rundt. Fra ju h hen på vinteren pererer tråeren i mrådene sør fr Cay Deep. I vårmånedene fisker den utfr Amrum eer ved den handske kyst, g smmersticer går turene pp ti Vy! Fyrskip, Tyskebukten eer Kvitbanken, mens man i årets siste måneder går pp under Engand ved OH Grund g eer mkring. Det drives hee tiden med samme redskap, men man har frberedt seg på en eventue megning ved å utstyre fartøyet med daviter ti fiske med bunntrå ver hekken. Fiskerne fra Urk hører ti de driftigste g mest initiativrike, men de har atid verhdt budet m å hde hviedag. Usvikeig vender de hver ørdag tibake ti sin by eer ti havnene ute ved Nrdsjøen: Ijmuicen, Haringen g Defzij. T i søndagen kmmer de hjem. «Wima» går atid inn ti Ijmuiden, hvr skipperen i fere år har vunnet prisen fr beste fangst i sin kasse. Mandag mrgen går fkene m brd g begynner å sse siste ukes fangst. Den øper pp i ca. 500 kg tunge, 400 kg piggvar g kg bandet trsk, rødspette m.m. Fangstene auksjneres g innbringer brtimt gyden. Etter å ha reparert nen av de 4 j ernkjettinger, sm utgjør underpaten i hver av tråene, stikker fartøyet ti sjøs på den 13 timer ange ferd ti fiskepassene sørøst f r Kvitbanken. «Wima» går med 1 knp, g itt ebter midnatt ti tirsdag er den fremme. Skipperen er på bren, hvrfra han manøvrerer vinsjene. A e 5 mann er på dekk med i hver side g en dispnibe midt på dedcet. Nøyaktig samtidig svinger de t bmmene med kjettingene ut ver siden. Maskinmdreiningene økes g tråpser g øft gir ut. Fisket er begynt. «Wima» tauer med 6 knps fart. Bunnen er ikke at fr bøt, så man kan taue ca. timer før haing. Det øses pp, g fisk, krabber, sjøstjerner g bunnmateriae veter sm en grøt ut på dekket. V e O minutter senere er tråen på ny satt ut, g mens fisket frtsetter tar mannskapet seg av fisken g spyer dekket. Etter at fisken er behørig behandet, pakkes det inn i kasser med skj eis fra ismaskinen i rmmet. Det er nå gått ca. trekvart time siden tråen be satt ut, så fkene får et krus kaffe g egger seg nedpå ti neste haing ska fregå. Sik frtsettes arbeidet i en -timers rytme fra tidig tirsdag mrgen ti sent fredag ettermiddag. Et trekk tar feste i bunnen, så den ene tråpse fenges. En annen gang sprenges et par kjettinger, sm så må repareres. Det gir frsinkeser, så man på turen bare ppnår 35 trekk av muige. Aikeve bir fangsten ca. 700 kg tunge g kg annen fisk (trsk, hvitting, rødspette). Skj ønt trette, ivner besetningen ti i øpet av fredagen. Man ska hjem, g tar derfr med yst fatt på bøtingen av fengen. F. G. nr. 44, 30. ktber

14 Nrges utførse av sjøprdukter fra 1. januar - 8. september g uken sm endte 8. september Tnn , - :n ø ::....j:>,. _.j:>,. e.v!=' ;;<:;" O" ~... <O -...J 01 TOLLSTF.DER 01 Os. - Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk. / Fersk Fersk Annen Fersk i Fersk ~er~k sid g sid g Fersk rød- Fersk Fersk yr Fersk frssen Fersk Fersk skate g fersk fisk Frssen strsid vamd brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei ange makre makr e- pigghå hå brann rkke å fisk i at strsid / eers i at størje I ' 1301 St;rt. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ;-r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~t. nr. Stat. nr. St~t. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. -;:;:~. siat.n;:rtacdr. stat.n, Stat. mrat. m. Stat. "' ; ~ 4-30 Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund - 44 Kpervik - 48 Bergen Frø Måøy ~; Trndheim Åespnd Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu B Trmsø B4 Hammerfest B6 Vadsø, V ard ø Andre I at ! ! s 816 I uken !! 1 40! MERK; På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegrupper ver tsteder. TOLLSTEDER 01 O s Kristiansand Sta vanger Haugesund Egersund Kpervik Bergen Frø Måøy Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre I uken I at.... Frssen Frssen Rund- Rund- Rund- Rund- ~ Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen ~ Frssen Fz:s~ff sid sid frssen frssen frssen frssen frssen rund- frssen e. kjøt e. kjøt hyse- trske- sei- steinbit- uer- sid- fiet varsi eers g i at aks kveite makre pigghå håbrann frssen f1sk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers x1 15x sw:-m::stat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat. nr.~s~ Stat. nr. Stat. nr. - Stat. nr. ~-s~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , ,459, , 815, i S Stat. nr ' ! : O

15 TOLLSTEDER 01 Os Frssen Satet Satet Satet Satet Satet Spesia-~ Satet Annen Kipp- Kipp- Kippfiet trske- strsid bank- isands- sid be- sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Røykt Hum- Reker Medisini at fisk i at g sid sid eers handet i at fisk trsk sei eers trsk ange eers sid sid mer tran vårsid sid i at _16 ~~~~.~~~-18 ~~~~ - ~~~~~~~~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 'tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , , Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kpervik Bergen Frø Måøy Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre.... ~~ 4 = 760 = = = = ~ ~~~ = i = = = 4 -;: 36 = I at \ zz 1 917! I uken :-n (j) ::J....j::., _-f:>. V)!=> ;:;>;' O' ~ -L <O ""-1 01 ;j... Veteri- Industri- Sid- Herme- Herme- Annen,:,~ Annen Fiske- Andre Sukker- Skadyr Sid- Tang- Rgn nær- tran, b. Annen Tran g fiske- tisk tisk Kippers sid- Meke.g ~ J! ~ fiske- herme- fiske- satet g herme- g g utjenig Rå setran g avf. tran i at je brising småsid herme- "O s...: 8 herme- tikk pr duk- annen tikk fiskeme tareme ti men- skinn tran, je tikk -~... ~ tikk i at ter sat rgn neske- TOLLSTEDER x ~!3* x 5x 5x3 5x4 5x7 føde 5x9 Stat. nr. Stat. nr. 01 Os Stat. n~. Stat. nr. Stat. nr. s... =r.;. Sta~nr. Stat. nr. Stat. ~ - Stat. nr. Sat. nr. Stat. nr......,. s...,_ s..,r... = Stat. nr. Stat. nr Stat. nr , ,70 603, , = ' x Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kpervik Bergen O Frø Måøy Trndheim Åesund Mde j Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammerfest = Vadsø, Vardø C) Andre I at : uken _ i