UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NOREGS SILDESALSLAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadresse «Samhald». Sentralbord:

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NOREGS SILDESALSLAG vedkntr 11ergen Teegramadresse «Samhad». Sentrabrd: DESEMBER

2 fi~k{t~ GANG 29. DESEMBER ÅRGANG 52 J?iskeridirektøren takker fiskerinæringen fr <gdt samarbeid z 1966, g vi ønske at det nye året må bi et gdt år fr ae sm arbeider i næringen A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Fiskerivgivning: Frbud mt snurpentfiske etter Side sid Reguering av fiske med reketrå 971 Frbruk mt bruk av snurrevad Redningsskøytenes stasjnering jan.-febr Nrges fiskerier Beskatning av makreen i Nrdsjøen g Skagerak Innhd Ansvart ig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsj~f Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Rådstupass 1 O Bergen Teefn: UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 69181, eer på bankgirknt 15125/82 g /84 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25, pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr. 25, pr. år. Øvrige utand kr. 31, pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 968 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskeriversikt fr uken sm endte 24. desember Det freigger ikke fu versikt ver fisket sm fregikk uken ti 24. desember. Værfrhdene var i midertid i mange distrikter dårige g fisket ite. Et mere markant innsag i ukens andinger var fem fangster fra Vest-Grønand. Fisk m.v. utenm sid g brising. Det freigger ikke fangstmedinger fra Finnmark g Trms. Fra Finnmark medes det imidertid at været var dårig, g at en regner med at ppsummeringen vi vise at det be en iten fangstuke etter iten g heer spredt utrr. Fra Vesteråen meder Andenes m bra driftsfrhd g gdt seifiske med garn. Det regnes med at 200 tnn fisk, hvedparten sei, be andet i ukens øp. Fra distriktet Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag medes det m fiskeutbytte' i uken sm e~d.te 17. desember på 238 tnn ferskfisk, hvrav 30,5 tnn trsk, 192,9 tnn sei, 1,2 tnn yr, 0,5 tnn ange g brsme, 7,9 tnn hyse, 2,2 tnn kveite,, 7 tnn rødspette g nen småsumper av andre srter. Fr uken ti 24. desember er det ikke ne vesentig å mede. Levendefisk: Sm vanig i uken ti ju var det atskiig msetting av evende trsk. Fra Levendefiskagets distrikt be det såedes ført ti Trndheim 42 tnn evende trsk g ti Bergen g Hrdaand 29 g 7,5 tnn~ Bergen mttk dessuten fra Sgn g FJrdane 2 tnn evende trsk g fra Rgaand 5 tnn evende småsei. I Hurdaand var ukeutbyttet av evende fisk,5 tnn trsk g tnn småsei, mens Rgaand hadde evendefiskutbytte på tisammen 25 tnn.

3 Fisk brakt i and i mrådet Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag 5 tiden 1. januar-17. desember Anvendt ti Fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden 1. januar- 17. desember Anvendt ti Fiskesrt M d Ising Her- Fiskeme eng e Sa- Heng fry- me- g sing tnn tnn ting ging tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei..., Lyr Lange t - - Båange Brsme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer... 2L'": Steinbit i Skate g rkke Håbrann Pigghå J\!Iakreist nje Annen fisk Hummer Reke Krabbe I a1t IS 712 :.: i~ «18/ X_; -' I føge ppgaver fra :\n1,es Kåfiskag, Trndheim. ~Lever h. Rgn Møre g Rmsda: På Nrdmøre hadde en i uken ti 7. desember andinger på 681 tnn ferskfisk, hvrav 12 tnn trsk, 611 tnn sei, tnn yr, 5, 7 tnn ange, 10,5 tnn brsme, 13 tnn hyse, tnn kveite,,3 tnn skate, 0,8 tnn hå g nen sumper av andre srter. Mesteparten av seien var tråsei. Det be brukt 66 tnn ti fiet, 214 tnn ti sating g 331 ti henging. I nken ti 24. desember var været dårig g driften sterkt innskrenket. Det medes m ankmst av Færøybåt med ca. 200 tnn satfisk. Sunnmøre g Rmsda medes m ukeutbytte siste uke på 91,2 tnn, hvrav 9 tenn trsk, 7 8 tnn sei,,5 tnn ange, 0,6 trm båange, 0,8 tnn brsme, 0,4 tnn hyse, tnn kveite g 0,5 tnn diverse. Fjerne farvann: Ti Åesund km det i uken fem inefartøyer fra Vest-Grønand. De hadde utbytter på 200 ti 360 tnn s_at trsk, tisammen 21 O tnn. Et av fartøyene hadde dessuten 30 tnn frssen fiet g 30 tnn frssent dyrefr. Det be gså hjemført tnn frssen kveite. Måøy meder m en Grønandsbåt med 244,6 tnn satfisk. Det var en tråer. Skrei.... Annen trsk..., Sei... 1 Lyr... ' La!ge.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette..., Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... tnn O I at Herav: Nrdmøre Sunnmrc g Rmsda I a,t 18/ «19/ Fiskesrt Mengde Ising J Sag fry-, sing t ting Her-,. Hen- F1skeme me- g ging.1 tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn / ( i : i : 1606 j j : -i - - O 66 17~ j tnn I ,'' !1135 j24 996j4s j1 314 j /44 132! s4s 42 1 Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 %. z Lever 7014 h. 3 Herav 6152 tnn satfisk::>: tnn råfisk. 4 Herav 7452 tnn satfisk -:J: 12S7 tnn råfisk. 5 Damptran 868 hl Rgn 1326 h, hvrav 403 h satet g 923 h fersk. Sgn g Fjrdane: Det medes m ukefangst på 118,2.tnn fisk, hvrav 4,1 tnn trsk, 3,8 tnn hyse, 0,2 tnn sei, 3,9 tnn yr,,9 tnn ange, 3,5 tnn brsme, 0,1 tnn kveite, 0,1 tnn fyndre, 0,7 tnn havå, 0,4 tnn skate, 93,3 tnn pigghå g 5,8 tnn diverse fisk. Hrdaand: Ukeutbyttet innbefattet evendefisken be på 19 tnn. Av død fisk hadde en 3,5 tnn sei g yr, tnn ange g brsme, 10 tnn pigghå g tnn diverse fisk. Rgaand: Fruten 30 tnn pigghå be det andet 969

4 Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden 1. januar- 17. desember Av dette ti Brising: Det medes m pptak g evering ti krydring av 25 h i Trøndeag. Fiskesrt I at Ising g. heng-~ her- ppf. satmg. 'kk. r rysmg mg meti rna mg tnn tnn tnn tnn tnn tnn Trsk Sei Lyr Lange Brsme Hyse Uer Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å. ' Hummer Reke Krabbe Annen fisk.j I at... j «pr.18/12-65j i «pr.19/12-64j !2 464! Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. 2 Herav 541 tnn satfisk 3: 930 tnn råfisk. 3 Herav 3 tnn satfisk 3: 5 tnn råfisk. av vanig knsumfisk 25. tnn evende g 40 tnn død fisk. Skagerakkysten: Her be fiskeutbyttet 25 tnn hå g 45 tnn fisk av de øvrige srte1:. Osfjrden: Fjrdfisk rapprterer m 4,5 tnn hå g 7 tnn annen fisk i uken. Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk 4,5 tnn kkte g 2 tnn rå, Skagerakfisk 5 g 3 tnn, Rgaand Fiskesasag 1,5 g 3,5 tnn. Skagerakfisk hadde gså tnn hummer, Rgaand 4 tnn g Sgn g Fjrdane 1,4 tnn. Sid g brising. Feitsid- g småsidfisket: Det freigger meding bare fra distriktet Buhmsråsa-Stad, hvr det be tatt pp g satet 62 h feitsid g tatt pp g evert ti hermetikk 080 h mussa. Fjrdsid: Fjrdfisk g Skagerakfisk hadde hver sine 2 tnn fjrdsid, sm gikk ti innenands knsum. 970 Summary. In the week ending Decenzber 24th, mst districts had unfavurabe weather and the fish andings were sma. The andings f fish frm distant waters were the mst ntabe. Five nginers emne t Åesund frm West Greenand, with tta catches f 210 tns f sated cd, 30 tns f frzen fish fiets, 30 tns f frzen anima fadder and tns f frzen haibut. A trawer having unaded her prductin f frzen fish fiets at Grimsby, arrived at Måøy fr deivery f abut 244 tns f sated cd. The trip had been t Greenand waters. Fr bud mt snurpentfiske i Kaandsvågen (Kaveandsvågen), Møre g Rmsda fyke. I medhd av 26 i v av 25: juni 1937 m sidg brisingfiskeriene g kg. resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I I tiden fra g med. mai ti g med 30. september er det i Kaandsvågen (Kaveandsvågen), Aure kmmune, Nrdmøre, innenfr en inje fra vestigste Åfarskjær ti sørpynten av Kavø g videre fra østpynten av Kavø i nrdig retning ti nærmeste skag på Skarsø frbudt å bruke sidesnurpent. I Denne bestemmese trer i kraft straks g gjeder ti 30. september Fr bud mt snurpentfiske ette1= sid i Nrd fjrden i Stjørnfjrden, Sør-TTøndeag. I medhd av 26 i v av 25. juni 1937 m sid- g brisingfiskeriene g kg. resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 16. desember 1966 bestemt: I Det er frbudt i Nrdfjrden i Stjørnfjrden i Sør-Trøndeag innenfr en inje trukket fra Mnsvdnesset ti ytre ende av Nrdfjrdskjæret, derfra rett nrd 1nt N rdandet å nytte sidesnurpent. I Denne bestemmese trer i kraft. januar 1967 g gjeder ti 31. desember F. G. nr desember 1966

5 Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i uken 19/12-24/12 g pr. 24/ Feitsi4fiskernes Sagsag, Harstadkntret (Grense Jakbsev - Buhmsråsa) Feitsid... Småsid... Ldde... Øyepå g annet... I at... Feitsi4fiskernes Sagsag, Trndheimskntret. (Buhmsråsa-Stad) Nrdsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå.... Tbis... I at... Nregs Sidesasag (Sør fr Stad) Nrdsjøsid Feitsid... Småsid... T bis... Øyepå... - I at... fat: Nrdsjøsid Feitsid... Småsid.. '... Vintersid... Isandssid... Fjrdsid... S1d 1 at ««pr. 31/12-65 I uken I at Fersk, ising Frysing H H H ~ Brukt ti Sating Herm~ Dyre- g Me g Eksprt Innen. Knsum Agn tikk fiskef6r je ~ H H H H H I H H : ' ~ Ldde... T bis... Øyepå g annet... Brising, skjepper... «pr. 31/12-65 Makre, tnn... «pr. 31/ _, = = = '93~1 168 = Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den. ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. 2 Røket 3 Krydret. 4 Herav 431 tnn røket. Reguering av fiske med reketrå i Lauvøyfjrden, Nrd-Trøndeag. I medhd av 4 i v av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g kg. resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I månedene januar, februar g mars er det frbudt. å bruke reketrå i Lauvøyfjrden i Nrd-Trøndeag fyke, begrenset av en inje trukket fra Frøyvarpgårdens sjøhus på Evaandet via Lynghmen-Hviknesset - ti Skjærvika g ver fjrden ti Vedøy. I I Denne bestemmese trer i kraft straks g gjeder ti. apri F. G. nr, 52, 29. desember 1966 Frbud mt bruk av snurrevad: Brgen/jrden, Nrd Trøndeag, i Kavedasvågen g i Karihavet i Møre g Rmsda. I medhd av 4 i v av 17. juni 1955 g kngeig resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I I Krnprinsregentens resusjn av 22. desember 1955 m satvannsfiskeriene ska frbudet i 15, pkt. 2, 4 g 5 mt bruk av snurrevad i Brgenfjrden i Nrd-Trøndeag, Kaandsvågen (Kaveandsvågen) g Karihavet i Møre g Rmsda frtsatt gjede ti 31. desember I Denne bestemmese trer i kraft. jan u ar

6 Frbud mt bruk av snurpent i Skjørafjrden g Brandsfjrden i Sør-Trøndeag. I medhd av 4 i v av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g kngeig resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I Bestemmesen i 16 i Krnprinsregentens resusjn av 22. desember 1955 m satvannsfiskeriene, endret ved kngeig resusjn av 30. januar 1959 fr så vidt angår Skjørafjrden g Brandsfjrden i Sør-Trøndeag, gis gydighet ti 31. desember I Denne bestemmese trer i kraft. jan u ar Nrsk 8jergningskmpagni A/s BERGEN - OSLO - TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE:,.SA L VA TOR" Utfører bjergnings- g dykkerarbeider av enhver art Stasjner angs hee kysten EFFEKTIV TRANSPORT Effektiv transprttid er den tid det tar fra varen everes fra everandørens ager ti den kmmer inn på mttakerens ager. Den transprtmåte sm gir minst dødtid, betyr færrest mastninger, har nærmeste anøp ti det endeige bestemmesessted - g sm kan demnstrere dette ver et engre tidsrm - byr den krteste effektive transprttid. Ved en sik nøktern vurdering viser det seg sm ftest at asten kmmer frtest frem med skip. Også på grunn av hurtig arbeidende kraner g utstrakt bruk av eektriske trucks, paer g kntainere varebehandingen mbrd. ~ ' ' ~ TEF TEF fiskeanterner, kare, grønne, røde med ff. sertifikat ringntsignaer, amber, gdkjendt av Sjøfartsdirektratet Ringntbinkere. TRANBERGS ELEKTRISKE FORR. A/S Te: STAVANGER Teegr.: Tran berg TERNE. FISKEREDSKAPER dekker ae behv Vi everer ae typer nyngarn nyn ntin tauverk nyntråd. Kntakt ss fr nærmere ppysninger. BERGENS NOTPORRETNING Bergen, teegr.adr. Ntfrretning, tef TIL KONTINENTET Ti Hamburg fra Trndheim - ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft tnn. Ti Rtterdam fra Bergen - ukentig ekspressrute (2 døgn). Kjøerm. Ti Rtterdam g Amsterdam fra Trndheim - ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 20 tnn. Ti Antwerpen fra Trndheim - ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 25 tnn. 10 skip i stadig fart direkte mem Vest-Nrge g ae viktige knutepunkt på Kntinentet's nrdkyst - en meget effektiv transprtdekning frem ti hjertet av Kntinentet's eget veutbygde kmmunikasjnsnett. MED BERGENSKE

7 Redningsskøytenes stasjnering januarjfebr~ar Stasjn: Vardø Båtsfjrd.... Hnningsvåg.... Havøysund.... Østre Sørøy, fra. februar Vestre Sørøy.. Burøysund.... Trmvik.... Senjehpen/Husøy.. Gryefjrd.... Andenes.... Myre/Stø, fra. februar Røst Myre/Straumsjøen fra. februar Straumsjøen ti 15. februar.. Napp/Sørvågen fra 15. februar Henningsvær fra. februar.. Værøy fra 15. februar Røst fra. februar Bdø.... Træna/Gåsvær Lauvsnes, fra. februar Nrdøyan Mausundvær ti 15. februar Gjæsingen/Sørburøy, fra. februar Sua/Kya Bessaker ti 81. januar Veidhmen/Brattvær/Vestsmøa Vevang.... Ona.... Fsnavåg/Kristiansund/Stkksund etter fiskets gang.. Måøy Kavåg/Buandet Fedje/Bmvåg Skudeneshavn, avøsn. sidefisket Tananger ti 81. januar Egersund Skj ernøysund Fekkerøy.. Langesund.. Skj ærhen.. Fartøy: RIK «Oav Østensjø jr.» RIK «Therese Kaveness» RIK «Haakn VI» RIS «Gustav B. Bu» RIS «Ragnhid Schanche» RIK «J. M. Jhansen» RIS «Chr. Bugge» RIS «Erik Farup» RIS «Tønnes Puntervd» RIK «Speideren» RIS «Oe O. Lian» RIS «Fredrik Langaard» RIS «Thmas Fearney» RIS «Uabrand» RIS «Karine Me» RIS «Thmas Fearney» RIS «Oe O. Lian» RIS «Biskp Hvsef» RIS «Strebrand>> RIK «Haten» RIS «Uabrand» RIS «Oscar Nibe» RIS «Fredrik Langaard» RIS «Trungen» RIK «]ør gen Amundsen» RIS «Idun» RIK «Skmvær I» RIK «Bergen Kreds» RIS «Wiie Wihemsen» RIS «Chr. Børs» RIK «Hjamar Bjørge» RIS «Karine Me» RIK «Ambassadr Bay» RIK «Oav Ringda jr.» RIS «Sørandsskøyta» RIS «Ingebrg Patu» RIS «Oskjøpmannen» Fører: Sigm. Jhansen Danie Daniesen Water Svendsen Af Bix Martinsen Amund Winje Mrten Hansen Oddm. Berntsen Ingjad Everhaug Gudvin Humberseth Hegge Winje Hans Gdvik Ingv. Viksøy Harry Ssem Jhs. Bustvik Idar Daeng Harry Ssem Hans Gdvik Rad Havik Oe J hans en Kristffer Restad Jhs. Bustvik Jørgen Strda Ingv. Viksøy Jare Skmsøy Einar Gjeberg Einar Fjørtft Bjørn Stenberg Tr Stenseth Odd Steinan Ingv. Farstadvd.T hn Laks berg Idar Daeng Harad Evensen Kdevin Eingsen Peder Pedersen Ove Osen Brati Bernhard Fm da Minimumspriser på fisk er ti pubikums frde, sier Restrictive Practices Curt. Ved å gjøre bruk av et system fr minimumspriser fr fire av de fiskesrter sm andes av distant water-tråere i Hu, Grimsby g Feetwd skaffer britiske tråerredere ffentigheten et spesifikt g betrakteig gde. Dersm disse såkate reservepriser be tatt brt, vie kjøpere g knsumenter av fersk fisk bi fratatt denne frde, frdi tråerfåtens kapasitet vie bi redusert, fiskefrsyningene vie bi mindre g prisene vie stige. Dette var, skrives det i en engre artikke i «Fishing News» (18. nvember), hvedkndusjnen, sm frmannen fr Restrictive Practices Curt mm frem ti i sin dmsavsigese, sm det tk nesten t timer å referere. Fr den britiske tråernæring betød dette en veykket sutt på en sak, sm har vart i 42 dager g kstet f , g sm kan nteres sm den engste denne rettsinstans har prøvet Fisket var gdt, spesiet ved Færinge- siden Restrictive Trade Practices Act havn. trådte i kraft i Frøpne sesng be Nies Mrtensens Ti rettens behanding freå reserve- siste sm eder av stasjnen i Færingeprissystemet sm Distant Water Vesses havn. Han har vært der hver smmer sju Devepment Assciatin benytter seg av. år på rad, g vi nå så seg ned i sitt Under dette system bir auksjnssaget av hjem i Thrshavn. trsk, hyse, sei g rødfisk, sm andes i Hu, Grimsby g Feetwd gjenstand fr msetning ti en reserve- eer minimumspris. Fisk sm ikke ppnår sag ti denne pris everes ti ppmaing ti fiskeme. Nrdafar utvider. «Grønandspsten» (29. september) ppyser i en artikke at N rdafar er i ferd med å ukke virksmheten etter sesngen, sm har gitt rekrdprduksjn på tnn fiet, nesten 80 prsent mer enn i fjr. Råfisktigangen på tnn var ti sine tider så str, at en måtte sate 125 tnn trsk. Utenm fiet g satfisk be det prdusert 000 tnn fiskeme. Stasjnseder Nies Mrtensen beretter at prduksjnsanegget ska utvides, sik at det kan fieteres 160 tnn trsk dagig mt nå 185 tnn. Samtidig ska frysekapasiteten utvides, ikeedes kapasiteten ti fekking g sating. Isands eksprt av fiskeprdukter ti de enkete and i tiden 1/1-31/ Kippfisk: Tta.... Brasi.... Strbritannia.. Itaia Panama... Vest-Tyskand Venezuea.. USA.... Begia.... Puert Ric Libann.. Satfisk, utivirket: Tta.... Strbritannia.. Danmark.. Heas.... Itaia Vest-Tyskand Begia Tnn Tnn

8 Spania.. USA.. Prtuga Tørrfisk: Tta... Strbritannia.. Heas... Itaia.... Kamerun.. Nigeria.. Austraia.... Nederand.... Canada Færøyane... Jugsavia Vest-Tyskand Iset fisk: Tta... Strbritannia.. Vest-Tyskuand Frssen fiskefiet: Tta.... USA.... Strbritannia.. Begia.. Frankrike.. Itaia.... Austraia.... Danmark.... Svjet.. Tsjekksvakia.. Vest-Tyskand.. Sverige.... Frsset fisheavfa: Tta.. Danmark.. Sverige Finand.. Nrge.... Fishehermetikh: Tta.... USA.. Strbritannia.. Danmark.. Finand Frankrike.. Rmania.. Svjet.. Tsjekksvakia.. Vest-Tyskand Sverige Begia.. Spania.... Ungarn Fisheme: Tta.. Danmark.... Finand.... Sverige Vest-Tyskand Tnn Tnn Irand.. Øst-Tyskand.. Strbritannia.. Kyprs Pen.... Egypt.... Nederand Itaia.... Sideme: Tta... Begia.... Strbritannia.. Danmark.. Finand Heas.. Irand.... Pen.... Sverige Tsjekksvakia.. Vest-Tyskand Ungarn... Øst-Tyskand.. Itaia Spania.... Nederand.... Frankrike.. Uerme: Tta... Danmark.. Vest-Tyskand T rsketran: Tta... Danmark.. Pen.. Sverige USA.. Finand.. Sveits.. Tsjekksvakia.. Brasi Egypt... Vest-Tyskand Austraia.... Nrge.... Sør-Afrika.... Strbritannia.. Tyrkia... Andre and Sidje: Tta... Danmark.. Nederand.... Begia.... Sverige Vest-Tyskand Øst-Tyskand.. Strbritannia.. Frankrike.. Pen.. Irand.. Canada Nrge Iset sid: 30 Tta Vest-Tyskand 84 Strbritannia Frssensid: 105 Tta USA.. Strbritannia.. Begia Frankrike Israe Pen Rimania Nederand Tsjekksvakia Vest-Tyskand Øst-Tyskand Færøyane Svjet Itaia Nrge.... Satet sid: Tta USA Danmark.... Nederand... Nrge Sverige 955 Israe Pen.. Rmania Svjet Sveits Tsjekksvakia Vest-Tyskand Finand Rundfrssen fisk: Tta.... USA.... Begia.. Strbritannia.. Frankrike.. Sveits... Sverige Austraia.. Itaia.. Danmark.. Nederand.... Svjet.... Tnn Tnn O O O 764 Svjetsiden var fr strampakket fr svenskene I nr. 11 av «Svensk Fiskhande» berettes at fr nen uken siden km det russiske fabrikkskipet «Svety» ti den svenske knserveshvedstaden Lyseki med et parti satsid mbrd, sm tanken var å passere på det svenske marked. Det be ikke ne av det. En av stedets eksperter 5 5 O O J.&3.~~% Engrsmsetning g eksprt av sid g fisk BERGEN Teefnsentr Teegramadr. «Kitte» Spesiaitet i fersk g frssen aks -- ørret 974

9 fant siden bra i g fr seg, men tk sine reservasjner i anedning av strampakning. Russerne hadde fått pass ti 400 sid i en tønne, sm svenskene vie ha passert ve 300 i ved fiskepakking. Risiken fr at svj etsiden skue bi akebrent be antatt å være atfr str, g av den grunn trakk de svenske kjøpere seg tibake fra frretningen. Nen få akebrente sid i en tønne kan spere hee innhdet, g den risiken våget ingen å ta. Prøvesendingen fikk dermed gå videre - ti Havana, hvr det finnes sukker sm returfrakt. Nye fryseritråere ti Nrth Shieds. The Ranger Fishing Cmpany i Nrth Shieds, sm i 1965 g 1966 t bygge 3 hekktråere hver på 171 ft g 780 tnn fr rm1dfisk- g fietfrysing hs Brke Marine Ltd., Lwestft, panegger nå iføge «Fishing News» (9. desember) å a bygge ytterigere 3 skip, sm imidertid vi bi større, nemig på ca. 200 ft g 500 tnn. Rederiet har funnet at de tre nåværende tråere arbeider tifredsstiende, men at en større fåte er nødven- dig fr å ppnå ae de frdeer sm drift av fryseritråere frembyr. Rederiet i hviket den stre P. & O. shippinggruppe er interessert, er frbundet med G. R. Purdy (Trawers) Ltd., - et firma sm var bant damptråingens pinerer i sutten av frrige århundre. Iføge rederiet håper en at fartøyene kan bi bygget ved britiske verft g at de vi bi fuførte g bi tatt i bruk i Endeig besutning m byggingen berr på m faiøyene vi kmme inn under rdningen med investeringsansprende bidrag. Søknad herm er bitt sendt White Fisk Authrity. Fisket utenfr det sørvestige Afrika. Det har siden siste verdenskrig skjedd en enrm utviking fisket utenfr det sørvestige Afrika. Mens den ttae fiskefangst i verden er mer enn frdbet, fra mkring 20 miiner tnn i året ike etter den siste verdenskrig ti nesten 45 miiner tnn i 1962, har fangsten i samme tidsrm utenfr Sør-Afrika g Sørvest-Afrika øket ca. 10 ganger, nemig fra tnn i 1947 ti ve miin tnn i Sør-Afrika med Sørvest-Afrika rangerer i dag sm nr. 8 i verden når det gjeder ppfisket kvantum, g sm nr. 6 når det gjeder verdien av eksprten av fiskeprdukter. Fr 5-årsperiden er det ppfiskete kvantum føgende (shrt tns a bs.): Sør-Afrika Sør-Vest-Afrika Tta... J1113 J1169 j265 J J Sm det fremgår av venstående statistikk, har fangsten i Sørvest-Afrika siden 1964 vært større enn i Repubikken. Det er betegnende fr dette fisket, at kvantumsmessig er fangsten av pichard g anchvy he dminerende. Det vesentige av denne fangst går ti prduksjn av fiskeme g -je. Det ppfiskete kvantum av disse t fiskesrter er føgende (shrt tns a bs.): s ør-afrika: Pichard Anchvy s ør- Vest-Afrika: Pichard Taene viser at fangsten av pichard i Repubikken har gått sterkt tibake i de senere år g at denne nedgang er bitt kmpensert ved fangst av anchvy. Sistnevnte fiskesrt be f0rst fisket kmmersiet i Den har hitti ikke frekmmet i ne mfang i Sørvest-Afrika, hvr pichard-fisket synes å være temmeig knstant fra det ene år ti det annet. Den sterke tibakegang i fangsten av pichard utenfr kysten av Kapp-prvinsen skydes muigens rvfiske av b. a. utenandske tråere. Denne utviking har vakt bekymring hs mundighetene, sm har bedt Divisin f Sea Fisheries m å freta en mfattende undersøkese av årsakene herti. Sm et edd i å beskytte frekmstene er fangstsesngen fr de viktigste fiskesrter i Repubikkens kystfarvann bitt innskrenket i de senere år. Det er såedes fr tiden frbud mt fangst i tiden. september desember. Fisket utenfr det sørvestige Afrika er reguert ved et kvtesystem. I Kapp-prvinsen er antaet fabrikker i næringen g deres størrese reguert. Dette gjeder gså de båter sm ska betjene de enkete fabrikker. Endringer kan bare fretas etter samtykke av en kmite ppnevnt av representanter fr fabrikkene g fiskerne. Videre kan ppyses at det i pichard-industrien i Sørvest-Afrika kun er gitt isens ti 8 fabrikker, sm hver har en kvte på shrt tns. Den samete kvte på tns bir fr øvrig fyt uten fr stre anstrengeser. Det er muighet fr at denne fabrikkvte vi bi øket i nær fremtid. Ca. 90 Of av fangsten ved tråerfiske i Repubikken er «whitefish», sm er betegnesen fr a fisk med hvitt kjøtt. Hvedtyngden av denne fangst utgjør hake (tisvarer ysing). I den frbindese gjengis nedenfr føgende ta (shrt tns a bs.) fr den iandførte fangst ved tråerfisket i Repubikken g «whitefish»-fisket i Sørvest-Afrika fra siste utgave av Suth African Fishing Industry Handbk: Sør-Afrika: Tråerfiske herav hake Sør- Vest-Afrika : «H witefish»- fiske (skjer kun ved tråing) En vesentig de av tråerfisken msettes på det kae marked i fersk tistand. De mange mderne fiet- g fryseanegg, sm har vkst pp i den senere tid, er en betydeig avtaker av «whitefish». Denne går vesentig ti eksprt i frm av frssenfiet g fish-sticks ti b. a. Strbritannia, Austraia, USA. Verdien av denne eksprt er årig ca. 2 miiner Rand. Det har i de senere år skjedd en str utviking i det sør- 975

10 afrikanske tråerfisket. Det er i dag 4 stre tråerfirmaer i Sør-Afrika. Deres fåte er bitt sterkt mdernisert med b. a. hekktråere utstyrt med de nyeste eektrniske instrumenter, vinsjer, transprtmaterie etc. Denne stre investering ventes å medføre en økning av fangstutbyttet, sm i de senere år har vært synkende i Repubikken. Tråerindustrien har hitti vært hemmet i sin utviking på grunn av mange på havner fr større tråere g få mråder egnet fr fabrikker. Myndighetene har nå utarbeidet paner fr utvidese av eksisterende g bygging av nye fiskerihavner i Cape g Wavis Bay (Sørvest Afrika) fr å avhjepe situasjnen. Den raske utviking i den sør-afrikanske tråerindustri skydes devis nærværet av en str utenandsk tråerfåte utenfr Sør-Afrika g Sørvest-Afrika fra Spania, Russand, Japan, Bugaria, Israe, Frankrike, Pen, Ghana, Begia, Grekenand, Sør-Krea, Vest-Tyskand, Hand g Nasjnaist-Kina. Dens stre suksess på fangstfetet med skipninger av frssenfisk ti sine hjemand g ti eksprtmarkedene, har vakt ppmerksmhet innen tråerindustrien i Sør-Afrika. Denne utenandske fiskefåte, sm mfatter nen av de største g mest mderne fabrikkskip i verden, driver mfattende dyptråing på de rike banker fr hake utenfr 12-miesgrensen. Enheter av denne fåte fanger gså hummer, tuna g pichard. Den drar frde av de iberae bestemmeser fr anding, masting etc. fr utenandske tråere. I den frbindese kan nevnes at i jui d. å. be ver 700 tnn tuna fra japanske tråere mastet i kjøeskip i Cape Twn, g japanske skipninger av «whitefish» fra samme havn utgjør månedig ca tnn. De spanske tråere driver masting frtrinnsvis i Wavis Bay, sm igger nærmere utastingshavnen Vig i Spania. Nærværet av den utenandske tråerfåte anses fra mange hd fr en fare fr den kae fiskeindustri. En frykter verbeskatning av fiskefrekmstene g prispress sm vi redusere ønnsmheten fr fiskerne g rederne. Regjeringen har frsøkt å avhjepe situasjnen ved et nyig vedtak m en vesentig økning av avgiften på masting ti mderskip. Denne avgiftsøkning medførte at de feste utenandske tråere hdt seg brte fra havnene g fretk masting på annen måte. Da vedtaket såedes ikke vie få den tisiktete virkning g dessuten gså var ti skade fr samhandeen med b. a. Spania g Japan, har regjeringen sett seg tvunget ti igjen å ppkreve en avgift på nenunde samme nivå sm tidigere. Det kan videre nevnes at Sør-Afrikas øknmiminister mgås med paner m å innkae ti en internasjna knferanse fr fastegging av en fiskeripitikk sm er a~septabe fr de interesserte parter g fr beskyttese av den kae fiskerinæring. I samme frbindese kan ppyses at det gså har vært reist krav m å utvide fiskerigrensen utver 12 mies, men myndighetene er på det nåværende tidspunkt ikke stemt fr å gå ti et sikt skritt. En ny utviking i Sør-Afrikas peagiske fangst begynte i inneværende år ved mbyggingen av det nederandske hvakkeri «Wiem Barendsz» på tnn ti en fytende fiskemefabrikk. Det er verdens største i sitt sag med t fiskemefabrikker sm har en samet kapasitet på 60 tnn i timen. Skipet kan agre innti tnn fiskeme. Det er meningen at skipet vi gjøre fire turer a 6 uker i året fra sin base i Cape Twn. Skipet, sm er edsaget av 7 nye fangstbåter, ska fiske utenfr 12-miesgrensen g er såedes ikke berørt av de gjedende bestemmeser fr fangstsesnger g -kvter. Prøvedriften har vist seg å være en str øknmisk suksess. Myndighetene har såedes nyig gitt isens fr drift av ytterigere. 2 fabrikkskip fr fiskeme. Ett av disse skip er «Ksms V», sm ventes ti Cape Twn i sutten av året fr mbygging ti dette frmå. Ny Nrd-Atantisk fis<eban<? Hva en hadde trdd måtte være et utstrakt panktnmråde i Nrd-Atanteren, kan i henhd ti Grimsbyskipperen Arthur Harvey være en meget str fiskebanke, sm venter på å bi utnyttet. «Fishing News» (9. desember) ppyser at panktn-terien grunner seg på sørregistreringer ( ech scatter) frdet ver hee mrådet, sm havfrskere har bemerket ver et anta år. Skipper Harvey vendte nyig hjem ti Grimsby fra en Nrd-Atantisk ekspedisjn med Rya Navy. Han førte tråeren «W esh Cnsrt», sm admiraitet hadde chartert, g hvis ppgave det var å ta bunnprøver, måe temperaturer g prøve dypvannsbmber. Under turen hdt skipper Harvey ekkddet gående g fretk på eget initiativ undersøkeser i frbindese med sør-fenmenet. Han antyder at påvisningene heer tyder på fisk enn på panktn. Stadige iakttakeser av russiske frskningsskip i nabaget antyder, mener han, at det sannsynigvis finnes ne mer km- 976 mersiet interessant i mrådet enn mikrskpiske marine evefrmer. Ti «Fishing News» uttate han: På siste ekspedisjn jeg detk i, gikk vi fra vestkysten av Irand angs 52 N ti Newfundand g hdt ekkddet gående hee tiden. Ekker fikk vi hee veien ver, tettere ne steder enn andre. På t fregående turer gide vi ut angs 56 N bredde g tibake angs 58. Ekkene var der ved begge anedninger. Persnig trr jeg de tyder på fisk g Admiraitetets frskere var av samme mening.» Han ttiføyet at hvis ekkene faktisk be kastet tibake fra fisk befant stimene seg visse steder på dybder mem 200 g 350 favners dyp, g han var skuffet ver at han hadde vært ute av stand ti å skyte tråen g dermed få prøvet terien. Menhaden «giganter». Åtte stre menhaden-fartøyer er fr tiden under bygging ved J. Ray McDermitt Shipyard i Mrgan City, La., USA, beretter «Wrd Fishing» (desember). Fartøyene bygges fr regning av Mr. Harvey Smith sm er den anførende prdusent av fiskeme i USA g dessuten har fere fabrikker Chie. Fartøyene er bygget med t frmå fr Fartøyene er bygget med t frmå fr øye: De bygges sm hekktråere, men ti hvedfrmået sm menhadensnurpere stenges g tidekkes hekkrampene med ett fjernbare treknstruksjner. Hveddimensjnene er 163,8 ft register engde, bredde 35 ft, dybde 14 ft. Brutttnnasjen er 608 tns, g fiskermskapasiteten i ikke kjøet ake er 650 tns. Fremdriftsarrangementet er uvanig. Der er t prpeere med t 16 sy. V type Genera Mtrs diesemaskiner ti drift av hver prpe. I at utviker de 64 syindre hk. ved 800 r.p.m., hviket vi gi en fart i ett-astet stand på 15 knb. Det gjøres utstrakt bruk av hydrauisk kraft. Ae pumper, innbefattet en O tns fiskepumpe, drives på denne måte. Fiskepumpen (Gdyear) har kapasitet fr / menhaden pr. minutt. Hvert av fartøyene vi føre t 39 fts ntbåter g hver av disse utstyres med snurpevinsj, kraftbkk g hydrauisk bm.

11 NORGES FISKERIER 1966 Mengde g verdi av de viktigste srter Q]wntitias and vaues f chief fish species Fiskesrter Species Reviderte ta Freøpige ta Revised jigures Preiminary figur es Tnn 1000 kr. Tnn 1000 kr. Tnn 1000 kr. Tnn 1000 kr. Å Ee Ldde Gapein Laks, sjøaure Samn, sea traut Kveite Haibut Fyndre Paice etc Båkveite Greenand haibut Brsme Gusk Hyse Haddck Skrei Spawning cd Lddetrsk Finnmark cd Annen trsk Gd ther Øyepå Nrway put ' Lyr Pack Sei Saithe Båange Bue ing Lange Ling Skreiever Liver, spawning cd Lddetrskever Liver, Finnmark cd Skreirgn Re, spawning cd Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring.. ' Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd herring Nrdsjøsid Nrth Sea herring Isandssid Iceand herring Brising S prat Makre Mackere Pir Yung mackere Makrestørje Tuna Tbis Sand-ee U er Redfish Steinbit Wffish Pigghå Dgfish Håbrann Prbeage Krabbe Grab Hummer Lbster Reke Deep water prawn Akkar Squid Annen ever Liver, ther Annen rgn Re, ther Tang g tare Saeweed, dried Frskjeig Varius I at Tta Av dette: Of which: Sid g brising Herring and sprat Trsk med biprd. Gd with byprducts Annet Other kinds $

12 Fiskeriene ga rekrdutbytte i 1966, sik de gså gjrde året før. Fangstmengden versteg fjrårets med ca. 27 prsent g fangstverdien med ca. 18 prsent. De midertidige ppgaver ver utbyttene viser at det be andet tnn fisk, skadyr g biprdukter ti en samet førstehåndsverdi av 304,4 miiner krner. Sett i verdensmåestkk g sammeniknet med ppgaver fr 1965 bringer årets resutat de nrske fiskerier nær pp ti femtepassen i verdensstatistikken eer på høyde med USA' s fiskerier. Det stre årsutbytte er ppnådd ti trss fr at fisket etter sid, makre g annen råfisk ti me- g jeprduksjn måtte innsties fra sutten av ktber. Det viser seg at det be satt nye mengderekrder fr fem fiskesrter, nemig hyse, ange, makre, dde g tbis. Hyseutbyttet be på tnn mt tidigere rekrd på tnn i Det var rik tigang på hyse i Finnmark, ikesm Finnmark i 1966 gså hadde gdt trskefiske, gd tigang på de vanige knsumfisksrter samt på dde g sid. Det be fisket tnn ange mt tnn i 1965, sm tidigere beste resutat. Makreutbyttet steg fra rekrdnivået i fjr på tnn ti tnn. Ldde be prdusert i en mengde av tnn mt tidigere største fangstutbytte i 1965 på tnn. Utbyttet av tbis be tnn. Det nest største utbytte hadde en i 1960 med tnn. Det frhd at stre frekmster av tbis søkte inn på fjrdene i Rgaand g Sunnhrdand ga anedning ti tbisfiske med ntredskaper. Det vanige fiske med trå i Nrdsjøen var mindre enn mange andre år. De meget betydeige økninger i utbyttet av makre g dde skydes fruten gde frekmster, det meget effektive ringntfiske g den sterkt utvidete fåte av ringntsnurpere. I det hee tatt skydes årets betydeige prduksjnsøkning i første rekke denne redskapsgruppe. En iknende utviking sm i utenskjærs ringntfiske, har imidertid gså funnet sted i kystg fjrdfisket, g har kmmet, fr eksempe brisingg seifisket ti gde. Fr øvrig merkes det gså at frnyesen g mderniseringen av tråer- g inefåtene har øvet sin virkning gjennm tifredsstiende, ti des gde utbytter av bankfiskeriene g trskefisket i fjerne farvann. Under vurderingen av fiskeriene gruppevis vi det fremgå at utbyttet av sid g brising ikke har nådd pp i samme høyde sm i enkete av de meget prduktive femtiårene. Det be andet tnn, 978 eer ca tnn mer enn i 1965, men tpputbyttene be ppnådd i 1954 med tnn g i 1956 med tnn. I de nevnte årene be det fisket henhdsvis, g nærmere,2 mi. tnn vintersid, mens dette fiske i 1966 ga tnn, fr øvrig et mer enn dbbet så strt utbytte sm i Nrdsjøsidfisket nådde i 1966 ikke samme høyde sm i Det be andet tnn mt tnn i 1965 g tnn i I nedgangen medvjrket det frhd at siden under smmersesngen ved Shetand i større utstrekning enn året før st innenfr den britiske fiskerigrense. På høstparten viste det seg så meget ettere fr ringntsnurperne å fye rmmene med makre enn med sid, g fåten samet seg derfr m makreen. Dessuten be det påbudt 2 måneders fiskestans mt sutten av året, hviket gså satte en stpper på det tradisjnee småsidfiske i Nrd-Nrge på sutten av året. En hadde et betydeig feitsidfiske, først g fremst sm smmerfiske utfr Finnmark. Utbyttet be tnn mt tnn året før g tnn i Småsid derimt be det bare andet tnn av mt tnn året før. Småsidutbyttet be sm antydet frminsket grunnet fangststppen i årets t siste måneder, mens fisket etter småsidråstffet ti andre tider trådte i skyggen av den verdifuere, feitsid, nrdsjøsid g makre. Høstfisket etter mussa ti hermetikk på Vestandet, Møre g i Trøndeag be bra. Isandssidutbyttet er bitt ntert med tnn mt tnn i 1965 g tnn i Den minste de av årets utbytte be tatt på de egentige Isandsfeter. På disse detk først g fremst en mindre drivgarnsfåte, med et utbytte på ca tønner. Sid av isandskvaitet be imidertid påvist smmerstider vest av Bjørnøya i betydeig mengde. En de større snurpere tk nen turer ti fetet, g hadde ti des meget gde utbytter. En kan imidertid ikke si at muighetene be utnyttet i større utstrekning, idet andre samtidige fangstmuigheter g fetets fjerne beiggenhet frminsket dets aktuaitet. Brisingfisket be veykket g ga tnn sammeniknet med g tnn i 1965 g I fangsten inngår gså en de såkat vinterbrising. Av denne g av strfaen brising be det høsten gjennm gså stadig tatt fangster i Trndheimsfjrden, men mesteparten av brisingen be sm vanig tatt på Vestandet. Den samete verdi av sid g brising be 413,9 miiner krner, mens samme gruppe i 1965 ga førstehånds bruttinntekt på 366 mi. krner g i

13 mi. krner. I de siderike femtiårene be den maksimae førstehåndsverdi 318,8 mi. krner (1956). Når makre, dde, tbis g øyepå sås sammen med sid g brising, kmmer en pp i et kvantum i 1966 av disse srter på tnn g året før i tnn. Av denne kvaiteten gikk i 1966 ver 90 prsent ti me- g jefabrikasjn, g gjennm ange perider hersket det en str travehet i ae sidjefabrikker. Fiskefartøyene måtte fte ta ange turer fr å få evert sin fangst, g Nrdmøre Sør-Trøndeag be i disse perider et skjæringspunkt fr evering av fangst fra de sørigste g nrdigste feter samstundes. Dette hemmet fangstutfdesen. Av trsh med biprduhter be utbyttet tnn ti førstehåndsverdi av 276,2 mi. krner sammeniknet med tnn, verdi 252,2 mi. krner i Det be en bedring i utbyttet av skrei på ca tnn, nemig fra tnn i 1965 ti tnn i Verdien steg fra 57,4 ti 7 4 mi. krner. Trms, Lften, Vesteråen g Lften fr øvrig samt Møre g Rmsda hadde større skreiutbytte enn året før. Likedan ga vinterfisket i Finnmark et høyere utbytte. Det samete utbytte av ddetrsk be på tnn, verdi 54,8 mi. krner. Utbyttet å mag tnn høyere enn i En hadde et bra vårfiske, gså med betydeig utbytte av andre fiskesrter. Psten «annen trsk», hvri inngår utbyttet av fisket ved Vest-Grønand g i andre fjerne farvann, er midertidig ppgjrt med tnn, verdi 135 mi. krner mt tnn, verdi 136,8 mi. krner i På den tid da ppgaven be avgitt hdt detakerne i fisket ved Vest-Grønand på med å dra hjem, g de feste hadde gde trskefangster. Det er sannsynig at psten «annen trsk» ved endeig ppgjør vi vise seg ike str sm i fjr. Gruppen «Annet» fikk et rekrdmessig mfang g gruppeutbyttet er fr første gang større enn det tisvarende fr sid g brising. Det be andet tnn «annet» ti verdi av 614,3 mi. krner sammeniknet med tnn, verdi 489,5 mi. krner i Den sterke økning skydes de rekrdmessige utbytter av dde g makre. Lddefisket begynte på Varangerfjrden den 5. mars, g fikk etter hvert sm fiskefartøyene km ti, et betydeig mfang. Fet enger vest fikk etter hvert ddeinnsig, g i sutten av apri g frem ti ver midten av mai, da fisket ebbet ut, fregikk det gså betydeig fiske utfr Trms. Av makre utbyttet på tnn er m ag tnn bitt anvendt ti me- g jefabrika- sjn g er bitt andet av ringntsnurpere. Ringntfåten tk en de makrefangster i januar. Et betydeig fiske fant sted i sutten av mai g i juni på bankene utfr sørvestkysten, g var fr så vidt et nytt trekk i fiskeriutvidingen ettersm en tidigere ikke har hatt ne snurpeutbytte av makre på denne tid. Utver høstparten i september g ktber antk snurpefisket ti des stre prprsjner, g hee den stre fåten av ringntsnurpere detk i fisket sm fregikk på Egersundsbanken. Av annet typisk råstff ti me- g jefabrikasjn innenfr gruppen «annet» har en tbis g øyepå. Tbis ga sm nevnt fran rekrdutbytte. Utbyttet av øyepå går det tibake med. Det be andet tnn (verdi 5,8 mi. krner) mt tnn i 1965, tnn i 1964 g tnn i Hvedårsaken ti denne tibakegang må fm mdentig søkes i at antaet av tråere er gått tibake, idet fere av de båter sm før fisket med trå nå har agt m ti ringntfiske. Medvirkende ti tibakegangen har gså det sterkt reduserte rekefiske i 1966 vært. De små utsikter ti gde g ønnsmme rekefangster reduserte tråerinnsatsen g dermed gså utbyttet av annen fisk sm tråerne får. Føgende trskearter er innbefattet i gruppen annet: tnn tnn tnn Sei Hyse Lyr Lange Båange Brsme Sm det sees er utbyttet av disse fiskesrter tifredsstiende - ti des meget gde. Seifisket be sm hehet betydeig. At en ikke nådde pp i rekrdutbyttene en hadde fr nen år siden tør skydes at det be satt en stpper fr fangst av sei ti ppmaing. Strseifisket med garn på havbankene m vinteren hadde sine vansker, idet fisken pptrådte spredt g trakk meget hurtig fra fet ti fet. Det be fisket fra Frøyabanken sørver ti Vikingbanken, dessuten ved Færøyane g på Røstbanken. I snurpefisket etter sei, først g fremst småsei, har det etter at å dømme vært en betydeig tigang på nye ringntbruk. En de mindre ringntsnurpere fisker aternativt etter sid g sei, g ikedan utrustes en de fartøyer sm er beregnet fr bankfiske gså med utstyr fr ringntfiske. I Nrd Nrge g på Møre betyr seifisket gså meget fr 979

14 tråerfåtene. Økende avsetning av de frskjeige knsumprdukter av sei har stimuert ti økt innsats i seifisket. Sm eksempe kan nevnes at det mkring 1960 be eksprtert tnn frssen seifiet årig, mens mengden i 1966 vi dreie seg m tnn. Betydeige kvanta sei benyttes gså ti fremstiing av kippfisk, satfisk g tørrfisk, men ikeve var det i 1966 fte vanskeig fr tivirkingsapparatet å hde tritt med snurpefisket, g det be i Råfiskagets distrikt tidvise g kae fiskefrbud. I frbindese med taene fr ange, båange g brsme kan det nevnes at bankfisket gjennm mesteparten av året har vært beskrevet sm gdt. I frbindese med bankfisket kan gså nevnes utbyttene av kveite, båkveite g pigghå. Utbyttet av kveite går tibake, bant annet frdi fisket etter kveite drives mindre intenst enn før. Tigangen på kveite fra Vest-Grønand g Stredet var mindre enn året før - færre båter drev spesiet kveitefiske. Utbyttet be tnn, verdi 12,9 mi. krner mt tnn g 14,6 mi. krner i Av båkveite be det andet tnn, verdi 13,9 mi. krner mt tnn g 14,6 mi. krner i Utbyttet be større enn i 1964 g Detakesen i båkveitefisket var itt mindre enn året før. Av pigghå be det tatt tnn, verdi 14,2 mi. krner mt tnn g 13,7 mi. krner i Også 1964 g 1963 hadde større utbytter enn Det har vært uttat at bestandene av denne fisk ikke enger er så str sm før på de vanige fiskefet. På den annen side er det gså distrikter, spesiet nrd fr Stad, sm viser mindre interesse fr pigghåfiske enn før. Makrestørje: Det be andet 77 5 tnn mt 950 g 137 tnn i 1965 g Fisket km frhdsvis sent i gang g frekmstene ved kysten må gså antas å ha vært små. Rekefisket misyktes i de viktige rekefiskedistrikter fra Hrdaand ti Osfjrden, men ga et mer nrmat fangstutbytte i Nrd-Nrge. Det be andet tnn ti verdi 44,5 mi. krner, mens utbyttet i 1965 be tnn g 49,1 mi. krner. Det antas at den ave bunntemperatur angs sørkysten vinteren 1966 var den vesentige årsak ti det mindre gde rekefiske, g at fangstnedgangen er av frbigående natur. Det kan gså nevnes at det i 1966 be andet tnn taggmakre ti me g je. Fisken be tatt med snurpent på Vikingbanken nrdver mt Tampen i august måned. Taggmakre har ikke vært særskit registrert i den nrske fiskeristatistikk, da de frekmmende fangster i kystfarvann har vært het bagatemessige. Om årets taggmakrefiske på bankene vi bi gjentatt neste år, er ne sm bare tiden vi vise. Fr øvrig vises ti tabeen. 980

15 BESKATNINGEN AV MAKRELLEN I NORDSJØEN OG SKAGERAK Av ARNE REVHEIM Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt INNLEDNING I årene etter krigen har det årige fangstutbytte av makre, det gjeder særig vksen, kjønnsmden makre, vært i jevn stigning (tabe ). Derimt har fangsten av ungmakre, pir g kuv, fra sutten av 1950-årene vært i sterk avtak i våre kystfarvann. Dette siste behøver ikke tyde på at rekrutteringen har vært iten. Frkaringen på ungmakreens fravær tør være at vi har hatt en peride hvr ungfisken har ført en mer seanisk tiværese. Fra 1965 viser imidertid tigangen av ungmakre igjen en økning i våre kystfarvann. Vi en prøve å finne en frkaring på det økte fangstutbytte av strmakre, er det fere faktrer sm kmmer inn i bidet. Skydes det en sterk utviking av seve fisket etter makre, en økt mttakskapasitet eer gså en viss økning av bestanden? Det økte utbytte må sees sm et resutat av et samspi mem disse faktrer. En vet at mttakskapasiteten angs den aktuee kyststrekning har vært i stadig utviking i årene etter krigen, men hvrdan frhder det seg så med fiskets g bestandens utviking? Tabe. Tta kvantum av ppfisket makre årene (Pir ikke medtatt). (A nn ). Ar Kvantum i tnn * ** *** pr. nv , , , , , , ,2 I 395, , , , , , , ,0 ca ,0 « ,0 *) herav ca ,0 tnn ti industri. * *) « ,0 «««* * *) « ,0 «««Ser en først på utvikingen av g tigangen av nye redskaper, vi en merke seg at drivgarnsfåten ikke har økt i nevneverdig grad, men anta garn pr. båt har økt ne etter hvert sm nyngarn har avøst de edre typer. Landntfisket har heer gått tibake. Det har ve i første rekke sin årsak i at makreen de senere år har sviktet i de tradisjnee andntdistrikter, kanskje gså av den grunn at dette redskap etter hvert ansees sm gammedags g tungvint. Drgefisket har derimt fått en de tisutning, g fra de senere år har drgefartøyer, hjemmehørende så angt nrdfra sm Sør-Trøndeag, detatt i dette fisket. Det håndsnøre en kaer harp eer rege, har gså mange år bak seg i fisket etter makre. Mens dette snøret tidigere be brukt under kysten, be det fra 1957 gså tatt i bruk på havet. Harpefisket etter Rev-makre tk ti fra dette året. Siden har det frtsatt hver høst angs Revet fra det vestige Skagerak ti Egersunds-Revet, g har bidratt sterkt ti økningen av det knvensjnee makrefiskets fangstresutat (tabe 2). Fra sutten av 1940-årene begynte en gså å ta makre i trå, des sm bandingsfangst, g dette fisket har gså siden hdt fram, m enn med veksende utbytte. Snurpefisket etter makre ved kysten g ti havs har vært drevet i mange år, g bant annet fra Danskerevet er det hjemført mange g ti des stre kvanta makre, fartøyenes størrese tatt i betraktning. Men i 1964 tk havfisket etter makre med snurpent en annen vending. Om høsten dette året begynte vår mderne havgående snurpefåte, sm å Tabe 2. Harpifiskets prsentvise ande av det vanige makrefiskets fangstutbytte i årene (Ann ).* År Ande i % ca. 18,2 «15,5 «30,0 «28,5 «17,9 «25,6 * Variasjnen av utbyttet er her gså infuert av værfrhd, kvter, fiskestpp etc. 981