UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. MA 1976

2 fi~k(t~ GANG 7. MA ÅRGANG A V N N H O LD ET D ETT E N R. Side Nrsk ddetkt ved Newfundand Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: 001 Bergen Teefn: (0) 0 00 Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 8, på knt nr Nrges Bank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. AbC'nnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Finand, Isand g Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. NORSK LODDETOKT VED NEWFOUNDLAND MERKEFORSØK FOR FØRSTE GANG disse dager er «Nrgbaekspedisjnen» 1976 på vei ti ddefetet ved Newfundand, nærmere bestemt ti Suth East Sha på Grand Banks. «Nrgba» har føge av ni båter. Om brd i «Trønderbas» finner vi fiskeriknsuent Gunneiv Sangt fra Fiskeridirektratet. Sangt ska gjennmføre mfattende arbeidsppgaver. Fr første gang ska det gjennmføres nrske merkefrsøk med dde i dette mrådet, g frmået er å kartegge bestands-størresen, g beskatningen av bestanden. Videre ska fiskeriknsuenten same inn g pparbeide bigiske prøver, g ikeens same inn prøver med tanke på knsumdde. Andre ppgaver er veiedning fr fiskefåten, g sm Fiskeridirektratets representant ska Sangt føge med i at fisket skjer i samsvar med ICNAF-avtaen. Dette ddetktet er såeis et mfattende samarbeidsprsjekt mem Havfrskningsinstituttet, Kntrverket, Båtkntret g Juridisk kntr i Fiskeridirektratet. Det var i 1969 at Fiskeridirektratet tk initiativet ti sideundersøkeser i mråda på Grand Banks. Sid fant en ikke, ti gjengjed ppdaga en dda. Hvert år var det undersøkeser i gang, men først i 197 be den første fangsten tatt. Tre båter detk i fisket dette året, men bare «Nrdervn» fikk fangst. Fra 197 har «Nrgba» hatt årige ekspedisjner, g fangstkvantumet har variert fra 000 tnn ti tnn. Sesngen varer fra 10. juni ti 17. jui. denne tida samer dda seg fr å gyte, g det er først g fremst den krte sesngen sm begrenser fangsten. Nrge har fr øvrig en kvte på tnn i mrådet der Nrgbaekspedisjnen fangster. Svjet har den største ddefåten i dette mrådet, men gså Japan, Spania, Prtuga, Isand g devis Canada detar. Canada har vist særig str interesse fr å samarbeide m de nrske frskningsresutatene. Fiskeriversikt fr uken sm endte. mai Driftsfrhdene var gjennmgående bra i uken sm endte. mai. Vårfisket i Finnmark gir bra utbytte, frtsatt hvedsakeig av trsk, men tråerfangstene er nå færre frdi tråerne går i ppag, da de har utnyttet kvten fr tråfisk innti september. Ne strt fiske i Trms g Nrdand hadde man ikke, men enkete steder var det bra. Det medes m ntfangster av småsei fr Nrd-Hegeand, Sør-Hegeand, Trøndeag g Nrdmøre. Det meste åssettes. Sunnmøre g Sgn g Fjrdane hadde bra tigang på bankfisk. Linefisket etter hå på havbankene innsties imidertid nå. De sørige mråder hadde vanig bra fiske. På de peagiske fiskeriers mråde øker det ne på med drivgarnfisket etter makre. ndustritråerne ander t bis g øyepå, men det er ikke større fart i fisket. Kmuefisket, sm fregår i Færøymrådet nå, igger adskiig bedre an enn i fjr. 6 F. G. nr., 7. mai 1976 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeri di rektratet Pstbks 18/86 kntrsjef Håvard Angerman Rekrutteringen ti fiskeryrket... Mengde- g verdiutbytte av det nrske fisket i jan.-febr. 197 g

3 andbrakt fisk Anvendt ti i Nrges Råfiskags distrikt Fiskesrt I uken I at Fersk Frysing Sating Henging Her- Dyre- Oppi tiden 1. januar- metikk fr mahng 9. mai 1976 Prissne g. Finnmark 1 Trsk I 88 etter innkmne suttseder Sei Tnn råfiskvekt. Brsme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Reke Annen fisk... 6 I at I Prissne. Trms Trsk I Sei Brsme Hyse Kveite... Rødspette.. O 10 Båkveite Uer Steinbit Reke Annen fisk I at I Prissne,, 6. Nrdand Trsk O Sei I 18 Brsme O Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Reke Krabbe Annen fisk I at Prissne 7-8. Trøndeag Trsk Sei Lange Brsme Hyse Kveite Uer 8 8 Reke Krabbe.. Hummer Prissne g mfatter Finn- Annen fisk mark, () Tana g Varangerg Vardø srenskriverier () I at Hammerfest g Ata srenskri- Prissne 9. Nrdmøre verier. Trsk Prissne, hee Trms fyke. Sei Prissne, g 6 mfatter Lyr Nrdand () Vesteråen sren- Lange skriveri unntatt den de av Båange Hadse herred sm igger på Brsme Aust-Vågøy, () den de av Hyse Hadse herred sm igger på Kveite Aust-Vågøy, Lften, Often Uer (unntatt herredene Gratangen Reke g Saangen), g Saten sren- Krabbe... skriverier, g Bdø byfgdem- Hummer... bete, (6) Rana, Astahaug g Annen fisk Brønnøy sreskriverier. Prissne 7 g 8 (7) Nrd-Trøndeag fyke, (8) Sør-Trøndeag Råfiskaget i at I at fyke. Prissne 9, Nrdmøre. «pr 11/ F. G. nr., 7. mai

4 Fisk brakt i and i tiden Anvendt ti 1. jan.-16. mai 1976 Siste Herme- Oppi distriktene ti føgende Fiskesrt uke I at Fersk Frysing Sating Henging tikk maing sagsag. Rgaand Fiskesagsag S/L g Sunnmøre g Rmsda fiskes asag Trsk 10 Steinbit..... Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Kveite Fyndre Uer. Lyr Reke 0 Sgn g Fjrdane Fiskes asag Makrestørje... 0 SfL Hrdafisk Sei Båange Brsme Pigghå Krabbe 1 8 Makrestørje... Å... Rgaand fiskesagsag SfL Brsme Skagerakfisk S fl ti 9j, Annen fisk Fjrdfisk SjL ti 9; F. G. nr., 7. mai 1976 I at Reke Hummer Skate Hrdafisk S/L, Å Trsk Sei Lyr Fyndre Pigghå 7 7 Lange Hyse Annen fisk... I at Hummer Skate Reke. Fyndre... Uer Kveite Lange Hyse Lyr Trsk I at Pigghå Hummer. Krabbe Annen fisk Lyr Lange Brsme Hyse..... Trsk Sei I at Krabbe. Annen fisk Lange Båange Brsme I O 90 Hyse Pigghå Sei.. 70 I

5 Skagerakfisk Sj L Trsk. Sei Lyr... 6 Lange 7 Hyse Pigghå. Fyndre Reke Å... :::::::::: Hummer 9 Annen fisk I at Anvendt ti Herme- Opp- Bunnfisk. Østfinnmark: Vadsø meder m tråerandinger på 0 g 00 kasser. På ju(isa be det trukket 10/ 600 kg pr. snøre, på garn 000 ti 00 kg, på ine 000/ 000 kg (på 1-0 s ~tamper) g på snurrevad ppti 000 kg. Ti Vardø km det småtråere med 0 g 00 kg samt strtråer med 600 kasser. P,å juksa hadde man 00/600 kg pr. snøre, på ine 00/ 6 00 kg g snurrevad 00/ kg. Båtsfjrd meder m innkmne \Strtråere med 8, 60, g 0, t~nn samt m småtråere med 16 g 1,6 tnn. En seisnurper tk 10 kg småsei. Det be tatt ti 8 tnn på snurrevad, ppti 00 kg på juksa pr. snøre. En inebåt frsøkte etter båkvei'te g fikk kg, men mesteparten trsk. Berevåg meder m småtråer med 16 tnn, snurrevadfangster på 800/8 000 kg, ju\!sa 100/600 kg pr. snøre g inefangster på 000/ 000 kg. I Mehamn everte tråer 80 tnn, på juksa fikk man 00/00 kg g på ine 0/ 100 kg pr. stamp. Kjøefjrd meder m 00/00 kg pr. snøre pr. dag (sm andre steder) g m 00 kg pr. stamp på ine. Vestfinnmark: Gjennmsnibtsfangstene pr. snøre på juksa g pr. sjøvær var fr 6 båter i Nrdvågen 00 kg, mem 00 g 700 kg. Hnningsvåg rapprterer m 7 juksabåter med 00/600/00 kg pr. snøre. Fr S'karsvåg dr snurrevadbåter 00/ 000 kg g juksabåtene hadde 00/00 kg pr. snøre. Ti Ham- Fjrdjisk SJL Trsk Sei. Lyr... Hvitting.. Fyndre.... Lange... Pigghå. Reke.. Kreps... Krabbe Hummer Annen fisk..... I at Siste Fiskesrt uke Tnn F. G. nr., 7. mai merfest 'km det tråere med 0/70/60 tnn, mest trsk. Havøysund meder m 00/ 1 000/800 kg på juksa g Sørvær m tråer med tnn, snurrevadfangster på 00/ 6 000/ 000 kg g 00/600/ 00 kg pr. snøre på juksa. Trms: Fra Finnmark be det ti frskjeige vær i Trms evert 6 juksafangster 000/ 1 000/ 000 kg, mes t trsk. Ennvidere be det evert 7 O tnn ntsei g 1 tråfangster på / 100/0 tnn (mest trsk). Fra Trsvåghavet be det i Trsvåg g Burøysund evert inefangst på tnn trsk g brsme, 0 juksafangster på 100/0/0 kg trsk. Fra Fugøyhavet be det i Kristffervaen g Vannvåg evert inefangst tnn brsme, juksafangster a 00 kg g småinefangster ti sammen 00 kg bandingsfisk. Fra Mjøvikhavet km det ti Løksfjrd inebåter med,, g tnn bandings fisk, samt fra Auværhavet ti Vengsøy inefangst på 000 kg g garnfangst på 0 kg uer. Fra Øyfj-rdhavet ti Husøy be det evert snurrevadfangster ti sammen 800 kg trsk g seigarnfangster på,, g, tnn. Fra Smmarøyhavet evertes i Smmarøy g Strsett 1 seigarnfangster på 00/ 000/ 600 kg g fra Mefjrdhavet ti Mefjrdvær g Steinfjrden småinefangster a 00 kg bandingsfisk g snurrevadfangster på 000/ 000/ 1 00 kg mest trsk. Veste11åen-Nrd-Hegeand: I Andenes everte tråer 7 tnn, i Myre tråere 89, 8 g 87 tnn, 0 I O O I at Fersk Frysing Henging Sating tikk maing Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn

6 Feitsidjiskernes sagsag (Nrd fr Stad) Fisket etter sid, brising, makre g industrifisk i uken 17/ -/S g pr. /S 1976 I at Kvanta 1976 brukt ti I uken Fersk Frysing 197 Tnn Tnn 1976 KnsumJ S It' Herme- Dyre- g Me g Eksprt innen. Agn a mg tikk fiskefr je Tnn Tnn Tnn = = Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Vinterdde Smmerdde Øyepå Tbis Kmue Hestmakre Partrsk Nregs sidesasag (Sør fr Stad) Feit- g småsid... = =i Kmue t Vintersid... "!i Kmue = ~1 I 7~1 =i av dansk havarist i februar. - 0 F. G. nr., 7. mai 1976 h fersk sid hectitre fresh herring 9 h fersk dde hectitre fresh capein 97 h fersk partrsk 97 hectitre fresh par cd 97 h fersk øyepå hectitre fresh Nrway put 100 h fersk tbis hectitre fresh sandee 100 h havbrising (ppmaing).. 9 hectitre sprat fr mea 9 skjeppe brising skjeppe sprat fr human (knsum) cnsumptin i Bø tråer 70 tnn, i Mebu tråere 90, 7, 10 g 6 tnn, i Stamsund tråere 80, 80, 70 g tnn samt i Svvær med 80, 10 g 10 tnn. Myre meder fr øvrig m ppti 800 kg brsme på ine, Bø m ppti 600 kg. I Lften medes det fra Røst m ppti 000 kg bandingsfisk på ine, fr øvrig i Lften smått. Det tas spredte sehangster i Søndre Saten g på Nrd-Hdgeand. De feste fangstene å:ssettes, nen håves fr hengning. Omregningsfaktrer kg Cnversin factrs. kg Av fjrdsid be det i uken brakt i and tnn, g pr. /-1976, 96, tnn. 1 Ti ansjs. Herav 9 tnn andet Tbis Hestmakre L Makre I Vinterdde Smmerdde Feit- g småsid Nrdsjøsid Kyst brising Hav brising Nrges Makreag SfL (Sør fr Stad) 1 Makre , Hestmakre I at Samede kvanta : I at Tbis I at _ Vintersid (hee andet) gg~ Nrdsjøsid Kyst brising Havbrising Vin terdde Smmer dde Øyepå = = Partrsk , I at ! 1876 Øyepå Feit- g småsid Nrdsjøsid Kyst brising Havbrising Makre

7 juksabåter 00 kg trsk pr. snøre, g der be håvet seinutfangster på ppti 11 tnn. Træna meder m inebåter på banken ppti tnn, inesjarker ppti 600 kg. Fr Lvund hadde inesjarker 00/ 000 kg g her be seintfangster på ti sammen 60 tnn håvet. Husvær meder am inebåt med tnn ange g brsme etter 1 dagers banktur, haing sbåter med / tnn etter døgn g sjarker ppti 00 \g. Sørgj esingan meder ine båter med ppti 700 kg g Stksund m garnbåt med tnn båange. I Dyrvik everte tråer fangster ti sammen fjrdsid ti innenandsbruk. N rdsjøsidfisket begynner. juni g i juni kan nrske far tøyer ta tnn. Makre: Drivgarnfisket øker på g ga denne uke 6 tnn mt 8 tnn uken før. T bis: Det be andet 7 8 h i distriktene sør fr Stad, ah ti me g je. Det er ikke nen fart i tbistråingen, ppyses det. Øyepå: Det er ikke ne større fart i dette Hsket heer. Det resuterte i andinger nr d fr Stad på tnn. Av seintfang-ster be det i Nrd-Trøndeag åssah på 0 tnn, mens det i Sør-Trøndeag be åssatt 19 fangster på ti sammen 1 O tnn g håvet 7 fangster på i at 6 tnn. Det detar 18 seintsnurpere i Sør-Trøndeag. Nrdmøre: Også her gikk det bra med seintfisket. Det be åssatt 1 fangs ter på /, ti sammen 7 tnn, håvet fangst på 6 tnn g andet tråfangster på 1/ 1, ti sammen på tnn. Fra 9 inebåter be det andet 0 ti 0, ti sammen 70 tnn, mest brusme. Linebåtene går videre ti Sunnmøre med hva de har av ange. Sunnmøre g Rmsda: Fiskesasaget m satte 69 tnn denne uke. Deri inngår 18, tnn trsk, 6,9 'tnn strsei, 86 tnn skaesei,, tnn yr, 9 tnn ange,, tnn båange, 1 t nn brsme, 1 tnn hyse, tnn fersk g,8 tnn frssen kveite, tnn scate, tnn hå,,6 tnn diverse Hsk, 0, tnn satet trsk g, tnn satet ange samt 18 kg hummer. Sgn g Fjrdane: Man hadde strt inntrykk av bankbåter, derunder gså sesngens siste rdinære håbåter. Det be andet 0 tnn, hvrav tnn 'trsk (derav 0 tnn i satet s tand), 10 tnn sei (frsset 10), tnn yr, 60 tnn ange, 90 tnn brsme, tnn hyse, 1 tnn hå, tnn diverse g 7 7 kg hummer. Av ange g brsme be det hengt henhdsvis 00 g 0 tnn, det øvrige satet. Håen be frsset. Hrdaand: Det be utbytte på 6 tnn evende småsei, 10 tnn av søyet g kappet Hsk samt 110 tnn hå, derav bankbåt med 96 t nn. Rgaand: Det medes m ut:bytte på tnn kkte, 1 tnn rå reke, tnn evende småsei, 10 tnn søyet g kappet fisk samt 0 tnn hå. Skagerrakkysten: Her be det andet 6 tnn kkte g tnn rå reke samt 7 tnn knsumfisk. Osfjrden: I Fjrdfisks mråde be utbyttet 0, tnn kreps,, 6 tnn k<.1te g 1,8 tnn rå reke, 7, tnn fisk, 700 kg evende sei g, tnn frfis1c. Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag: Fr Sevær hadde inebåter (haingsdrift) ppti tnn bandingsfis'k, F. G. nr., 7. mai Sjark-taet i Finmnark øker. I åpsmedinga fra fiskerisjefen i Finnmark går det fra m at tauet på båter i dette fyket har steget både i 197 g 197. Nettøkningen frdeer seg på 1 båter ver ft g båter under ft. Det ser ut sm det er rdningen med stønadsån sm har øket interessen fr å anskaffe nye båter. Anta fi.skere i Finnmark har de si,ste fem åra vært stabit mem L!OO g ve 600. Anta fiskere sm har fi sket sm eneyrke har økt fra 79 i 1971 ti 9 i 197. Fiskerisjefen skriver a;t det nye undervisningstibudet ved Statens Fagske fr fiskeindu- Nrske siviingeniører med fiskeri-knferanse. «Fi skefåten i 1980-årene» var temaet fr en knferanse sm Nrske Siviingeniørers Frening arrangerte i Os trsdag 0. mai. Knferansen tk fr seg hviken tekngi sk utviking s m må ti fr å møte framtida med 00 mis øknmiske sner g av rekruttering ti fiskeryrket. Dessuten tk knferansen pp hviken re industrien sm everer g vedikehder faptøy må spie i utvikinga framver. Knferansen be åpnet av fi skeriminister Be, g bant fredragshderne var direktør Sætersda ved Havfrskningsinstituttet sm snakket m fi skeressursene, avdeingssjef Sandvik i Nrges Fiskarag tk fr seg fiskefåten i dag, fiskeridirektør Var tda gjrde rede fr rekrutteringen ti fi.skeryrket, g havrettsminister Evensen snakket m nye fiskeriregimer. Videre innedet frskningssjefene Enda g Osen fra Fis'keri.tekngisk Frskningsinstitutt m fartøy/ maskineri g utstyr/redskap. Representanter fra industrien gjrde greie fr industriens prbemer g framtidige re fr.fåte g næring h g sør fr Stad på 0 h. Kmuefisket fregår nå i Færøymrådet g går bra. Landingene denne uke var på 91 h nrd fr Stad g h sør fr Stad. Peagiske srter. Sid: Det be i Fjrdfisks distrikt andet tnn

8 Regueringsutvaget, sm gir råd m nasjnae regueringer av fi 1 sket g råd m de standpunkter Nrge ska ta på møter i de internasjnae fi<skerikmmisjnene, ska ha nytt møte i Bergen mandag 1. juni Utvaget vi da i hvedsak drøf,te 'Saker sm ska pp på årsmøtet i NEAFC (Kmmi sj nen fr fiske i det nrdøstige Atanterhav). ICNAF -års1nøte jjct Cuba. Trs<everskudd i Østersjøen. Fra trskekrigen. tida 8.-. juni. Av saker sm er av spesie nrsk interesse kan nevnes regueringen av trs 1 kefi-sket ved Vest-Grønand g Newfundand, regueringen av Etter anbefaing fra sagsaga har Fiskeridirektratet gdkjent føgende båter ti prøvefi ske etter brising: seg brt fra fetene i krtere tid. Rederne gir pp. På Øs<tandet «Brdd» g «Lyna», i Rgaand «Brgøyfjrd», i Bjørnefjrd, Hardanger/Sunnhrdand «Beina» g «Fjedur», i Sgn «Snar», i Nrdfjrd «Vikmark», på Sunnmøre «Stregg», i angrep. keig beskyttesesnivå. si farve ti Isand. F. G. nr., 7. mai 1976 Fra «Aktuet m fisket» i «Svenska Vastkustfiskarem> (10. mai) nteres at det under årets første måneder fregikk et strt trskefiske i søre Østersjøen, g at det ve d mttaksstedene på den svenske sydkyst be andet tnn. I samme ti ds rm av 197 be det andet ve 600 tnn. Det er atså en økning på m ag kr ti nye redskap. Utstyret skue bestå av mm kryssfet:tet nynine ti man hadde brukt pp den årige bevigning bi frsøksfiske, sm bare utgjør kr , ti det igangværende frsøksfiske etter kmue. 100 stamper, hviket vi si krker + 0 bøyer g ta.ugverk. Fis keriministeriets avsag skydtes at dem. Fr å få det størst muige g mest asic!jige kn~umfiskeri må vi ta utradisjnee fiskef rmer pp». Hva de t skippere søkte m var «<de ens bakgrunn er det vekjente frhd, at det danske industri.fisket i fremtiden vi kmme ut fr vdsmme begrensninger. Det betyr at fere fiskere vi gå ver ti knsumfiskeri, g så gjeder det m å skape nye muigheter fr «Dansk Fiskeritidende» (1/) beretter at t skippere sm ønsket å starte fr S0Wsfiske med iner, frtrinsvis etter ange, fikk avsag på sine støtteandragender. T danske s<ippere fikk avsag på søknad m støtte ti frsøksfiske med iner. ICNAF (Kmmisjnen fr fiske i det nrdvestige Atanterhav) hder årsmøte i Havana på Cuba i stri har gih f.ere psitive utsag. Likedan ser fiskerisjefen med str interesse på skedirektørens initiativ fr mer systemati<sert vagfri næring~sppæring i grunnsken. kager ver beskyttdsen mari111en yter, g ved en anedning trakk gså fåten kager ver vedige ta,p på Isandsturene sm be avsuttet i Grimsby i uken ti 9. mai. Det nevnes msetningsbeøp pr. tråer fra i ti i 097. O andinger vrede kan vde den britiske tråerfåte. Med det beskyttesesnivå, sm bir tibudt fra marinens side, vi det bare være et spørsmå m krt tid før våre skippere midde, hvrmed regjeringen prøver å verbevise fiskerne m at deres interesser bir ivaretatt. Fra sammenstøt i de siste ukene vet ae på fiskefetene at sik fregattene pereres, kan de bi tatt ut når Innsettingen av ytterigere t fregatter kan bare betraktes sm et berigende føgende redaksjnee kmmentar: Det synes nå ikke å være nen grense fr den skade isandske kannbåter i sin resuterte i i 18 7, hvrav de ga f «Fi,shing News» (1. mai) har Epi sdene på tråfetene utfr Isand har vært ma,nge. Den britiske tråerfåten g disse har ført ti prtestaksjner fra fi.skerne på s;ndkysten. skudd, nemig 0 tnn, jevnført med 760 tnn i 197. Det stre trs.keverskuddet tærte hårdt på de tigjengeige kapitamider i Svensk Fisk, g freningen minket tre ganger på krt tid sine garantibetingeser: Den 16. mars ti 000 kg trsk pr. mann g uke, den 0. apri ti 800 kg g den 6. apri ti 600 kg. Det ventes ytterigere begrensning, 0 prsent. Sev m det i år sgtes større kvantiteter i ferskmarkedet ( 60 tnn) enn i 197:' ( 8), be det et vedjig ver Rmsda/Nrdmøre «Gangerf», i Sør-Trøndeag «Freigu» g i Nrd-Trøndeag «Nygygg». :Nytt 1nøte i Regueringsutvaget i juni. rekefisket ved Vest-Grønand, g reguering av ddefi,sket i det nrdvestige Atanterhav. Leder fr den nrske deega sj n en ti årsmøtet bir as sist. fiskeridirektør Hastein Rasmussen. grønandsturene, hitti i år fisket fr ver i uer, sm ved auksjnssag km pp i i 7. Fartøyet har, inkudert disse fire «]acinta», Feetwds tpptråer, fr avsutningen av årets fjerde Grønandstur i uken ti 9. mai. Turen ga 9 kits, hvrav ver 800 kits trsk g 00 kits «Fishing News» (1. mai) berømmer «jacinta»'s fjerde Grønandstur. vi øknmien tvinge bri tis.k fiske ti å da det så ut sm m tråerfkene mente at de hadde fmt nk, burde tråerrederne utvetydig ha sagt ti reg-j ering;en at deres skip ikke vie vende tibake ti bankene medmindre det be sørget fr et tistrek Så enge sm britiske fartøyer frtsatt fører hjem eendige fangster, er det umuig å få Isand i tae m en rdning. Bare ved å vi se at våre tråere frtsatt kan ta fisk, vi IsM1d bi tvunget ti en frm fr rasjne aksjn. Dette er kriteriet hvrmed Isand bedømmer m saget vinnes eer tapes. Gjennm årets tidigste måneder betate marinens baktikk seg, g tråerne var i stand ti å fiske. Dersm ikke marinen gjenpptar et ike veykket beskyttesessystem, sm dess uten tiater tråerne å perere ver et bredere mråde, sm hest en ka:nnbåt bestemmer seg fr Tråerrederne må gså ta sin de av kritikken fr den fregenhet hvri våre tråere befinner seg. Individuet har mange redere frkastet det siste beskyttesestitak sm utistrekkeig, kektivt derimt synes de å så seg ti r med måten hvrpå regjeringen har reagert. Sm føge av begivenhetene frrige uke, Eeve båter jjrøvefisher etter btising.

9 agn an!egg anvendese bestand bestemmese bruk båt detaking dyrefr farkst fartøy - bait - pant - dispsitin, end-use - stck - prvisin - use (dispsitin, end-use) - bat - participatin - anima feedingstuff menneskeføde minke mussa (musse) myndighet måned nrd ppysning ppmaing pptak (fra ås) - nrth - infrmatin - reductin - take ut frm (empty) evende ever everanse ine ås åssatt kassere kke kvte kunngjøre innenands inn mede innførse ising g fersk bruk i at iand brakt industrifisk henging hermetisering hder gjennmsnitt gyte grunninje fabrikktråer fangst faststående redskap fet (fiskefet} fersk fiskerigrense fiskesrter frbud frby frekmst frhd frskrift frurensning frssen (fryst) fyke Engish Transatin f sme Nrwegian F. G. nr., 7. mai 1976 SILDETØNNER O. G. AXELSENS FABRIKKER A/s Teef. 0- FLEKKEFJORD - drying - canning - heads - tta - anded - fish fr the mea and i industry - dmestic - register imprt - iced fr fresh cnsumptin - scrap, discara - bi - quta -ive pubish - iver - deivery - ng ine ck net - c<ed (in net) tiatese tkt trå tråpse uke uvig undersøkese unntak utførse utgytt verdi vest vurdere vær værfrhd øst år - awance, permissin - cruise - traw - cd end - we k -iega - investigatin - exceptin - exprt - spent - vaue -west - estimate, appraise - weather - w eather cnditins - emt -year - bat, vesse - bat, vesse - factry trawer - catch - anchred gear - grund (fishing grund) - fresh - fishery imit - fish species - prhibitin, ban - prhibit - ccurence - cnditins - prvisin - putin - frzen - cunty - average - spawn - base ine ppsyn verensstemmende med verskudd vertrede (v) redskap rege, reger reguering rgn rå sagsag snurpent snøre srter strm straffbart sør the ck net - fishery inspectin - in agreement (accrde.nce, cnfrmity) w:th - surpus - break, infringe (aw) - ge-ar - rue(s) - reguatin -re - raw - saes rganizatin (cperative) - purse seine - hand ine - species -gae - punishabe - suth key wrds used in Fiskets Gang maskevidde meding meke mengde - mesh size - infrmatin - sft re - quantity - human cnsumptin - decrease - herring in first year (0-grup) - authrity - mnth

10 Denne attikkeen et et redigert utdntg av et innegg på knferansen «Fiskefåten i 1980-årene». KnfeTansen be hdt i Os i frrige uke med Nrske Siviingeniørers Frening sm atrangør. Fere viktige prbemstiinger har medt seg i fiskerinæringen de senere år, "Og en av dem er spørsmået m å sikre rekrutteringen ti fiskeryrket. Sik situasjnen har vært har det ppfi skete kvantum økt, samtidig sm anta fiskere har gått ned. Det har føgeig skjedd en betydeig økning av prduktiviteten i fisket. En må derfr kunne trekke den knkusjn at det hitti har vært nk fiskere ti å utnytte de man har det nødvendige anta fiskere de kmmende år ti å utnytte de fiskemuigheter Nrge vi få. tydeige tekngi ~ske framskritt innenfr fangstsektren sm kan erstatte frtsatt sterk nedgang i den ttae arbeidsinnsats i fis'k, kan vanskeig påregnes i samme mfang sm i 60-årene da ringnt g kraftbkk be tatt i bruk i snurpefi,sket g hekktråere i tråfisket. En mekanisering av inefisket vi imidertid kunne representere en ytterigere ras j naiseringsgevinsi. Utvikingen Rekrutteringen ti fiskeryrket Av fi skeridirektør Knut V art da.000 i I gjennm snitt svarer dette ti en årig neuavgang fra fiskeryrket i de t perider på henhdsvis 00 g 0 fiskere, tisvarende en nedgang på, g,9 prsent pr. år. Nedgangen mfatter ae andsdeer. Tibakegangen i første havde av 1960-årene 'skydtes i sin hehet at taet på hvedyrkesfiskere gikk ned. Taet på eneyrkesfiskere økte ne, g fr biyrkesfiskere var det tinærmet stabiitet. I de frskjeige reginer var det bare små avvik fra denne hvedtendens. Nedgangen i fisker.taet siden midten av 1960-årene fram ti 1971 har berørt ae yrkesgrupper av fiskere. Størst nedgang har det vært i taet på eneyrkesfi,skere, ne mindre fr biyrkesfi,skere g minst nedgang fr hvedyrkesfiskere. Ned gang gså i 70-åra I henhd ti Statistisk Sentrabyrås fiskeri,statistikk 197, sm er basert på en utvag-steing, har det ttae fiskerta gått ytterigere ned fra 1971, g utgj-rde i 197 ca fiskere. Den gjennmsnittige årige nettavgang fra yrket i disse siste år utgjrde dermed ca. 800 fiskere, tisvarende en nedgang på, prsent pr. år, den samme Fiskere i at.. Herav: 1-19 år år år.. Over 0 år.. sm i periden 198 ti Sammeniknet med teingen i 1971 var anta fiskere med fiske sm eneste evevei steget fra i 1971 ti i 197, mens taet på fi,skere med.fiske sm viktigste 'evevei har sunket kraftig, fra O 000 i 1971 ti i 197. Taet på fiskere med fiske sm ikke viktigste evevei viser en iten nedgang i frhd ti teingen i Nrdand er den eneste regin sm har hatt ppgang i anta fiskere i at fra Fr øvrig har utvikingen i anta Gskere etter evevei vært den samme i hver regin, sm fr andet ttat. Fr Skagerrakkysten g Trøndeag er det imidertid gså bitt færre fitskere med fiske sm eneste evevei fra 1971 ti 197. Adersfrsyning Fiskernes adersfr deing Jeg nevnte tidigere at en måtte kunne trekke den 1cnkusjn at det hitti har vært nk fiskere. Det må imidertid i'kke ede OS'S ti den ytterigere knkusjn at Tekrutteringen ti fiskeryrket har vært tifredsstiende. Sam,tidig med nedgangen i fiskertaet har det nemig fregått en betydeig frskyvning av aderssammensetningen bant fiskerne i retning av de edste årsgrupper (ver 0 år). Utvikingen framgår av tabeppstiingen: Anta ,0 6, 1,9, 7, 1971 Anta 0 / ,0 9, 1 09, ,0 F. G. nr., 7. ma.i 1976 det har utviket seg i etterkrigstiden. Fra 198 ti 1960 gikk det ttae fiskerta ned fra ca ti g ytterigere ned ti ca. Jeg vi krt rekapituere utvikingen av det ttae fiiskerta sik Muighetene fr ytterigere be freiggende fangstmuigheter. Det hvedspørsmå en i dag står verfr, er imidertid å sikre at 0 / 9 1,1

11 I 1971 var hee 6 prsent av fiskerne ver 0 år, m t ca. 7 prsent i 1960 g 8 prsent i 198. Frskyvningen mt edre årsgrupper har vært mest markant fr biyrkesfiskere. Den ugunstige aderssammensetning fr fiskere har sammenheng med sterkt redusert nyrekruttering av fiskere. Mens adersgruppen 1-19 år i 1960 mfattet ca. 900 fiskere var det tisvarende ta i 1971 bare ve 00. Når det gjeder denne adersgruppe må en imidertid være ppmerksm på at nedgangen ti des har sammenheng med gjennmføringen av rdningen med 9-årig ske. Et betydeig anta av de Hskere s'om var mem 1 g 9 år i 1960 har senere fratt fi.sket. Frtsatt avgang Den skjeve aderssammensetning med pphping i de høyeste adersgrupper vi innebære en frtsatt avgang fra yrhet gså i årene sm hammer. Dersm svikten i nyrekrutteringen frtsetter, g ungdm sm i dag er syssesatt i fiske frtsatt.frater yrket i vesentig mfang, vi dette føre ti ytterigere betydeig nedgang i det ttae anta av fi.skere i de kummende år. Det synes sm det i årene etter 1971 har fregått en ytterigere spesiaisering i yrket idet fere har vagt fiskeryrket sm eneyrke. Med samme gjennmsnittige årige nettavgang fra yrket sm det synes å ha vært disse år vie fiskertaet i 198 ha sunket ti ca. 000 fiskere. Lønnsmheten Utvikingen av syssesettingen i fisket de siste år iustrerer kart det en kunne vente, at økt ønnsmhet i næringen m tvirker avgangen fra yrket, men gså at inntekter ne høyere enn gjennmsnithig årsfrtjeneste i industrien ikke er tistrekkeig <ti å hde syssdsettingen ppe på det nåværende nivå. Med svikt i ønnsmheten i fiske må en frvente større avgang igjen fra yrket. Dersm avgangen fra yrket i nen år igjen skue kmme på nivå med frafaet i periden vie fiskertaet aerede i 1980 være kmmet ned ti Vi vet nå at 197 be et frhdsvis dårig år fr fiskerinæringen på grunn av svikt i førstehåndsverdien g stigningen i kstnadene. Inntektstaene vi derfr vise en nedgang i frhd ti 197 samtidig sm vi vet at ønnsinntektene i industrien bare øker. Det er derfr i dag en kar fare fr at avgangen fra fiskeryr-ket igjen vi øke i frhd ti de nærmeste fregående år. Skue vi f.eks. kmme ned på samme avgang sm i årene , vi jeg si det er fare på ferde. En sik utviking vi kunne s tie fi skerinæringen verfr avrige prbemer g være ti hinder fr en frtsatt frsvarig utnytting av ae tigjengeige fiskeressurser. En må gså være pmerksm på at det vi bi stadig vanskeigere å redusere arbeidskraften i næringen når en frtsatt ønsker å ppretthde et asidig fiske med sterk vekt på kystfisket. Ojen U ten å gå nærmere inn på knsekvenser fr syssesettingen i fiske sm igangsetting av j eaktivitet gså i Nrd-Nrge vi kunne få, er det på det rene at denne aktivitet vi frsterke det knkurransepress m arbeidskraften sm fi.skerinæringen har vært utsatt fr. I tihegg ti de direkte knsekvenser fr næringen, vi en frtsatt sterk nedgang i syssesettingen i fiske bryte med måsettingen m at fiske ska danne basis fr bsettingen i kystsamfunnene. Stati stisk Sentrabyrå har fretatt en beregning av dette, g det hvedinntrykk en får, er at rekrutteringsgrunnaget i 1980 g 1990 ikke synes å vie bi dårigere enn. i 197. Tvertm kan en både i Nrd-Nrge g Sør-Nrge registrere en viss ppgang, m enn mderat, i den vidigste rekrutterende ader-skasse (16-19 år). Med samme mønster ved yrkesvag sm i dag, skue derfr ikke befkningsutvikingen i kystkmmunene føre ti avere rekruttering ti fiskeryrket enn nå, fruvsatt at fødseshyppigheten hdes på nivå. Sterkere virkemider En rekruttering på det nåværende nivå vi imidertid føre ti at fiskertaet går ytterigere ned. Dersm fiskertaet frtsetter å gå ned vi dette svekke de kae fiskersamfunn i frhd ti i dag, g dette kan føre ti at reativt færre unge i kystkmmunene vi vege fiske sm yrke i de kmmende år. Min knkusjn er derfr kar: Det er nødvendig å ta i bruk -sterkere virkemider enn hitti fr å sikre en tistrekkeig rekruttering ti fi.skeryrket g de viktigste virkemider er: På grunn av yrkebs spesiee karakter med b.a. ange perider brte fra hjemmet, må fiskerne ha en vesentig høyere nettinntekt enn fk i stiinger på and, dersm ungdmmen ska vege fisket sm yrke. Det er dette handesfåten har tatt knsekvensene av de siste årene. En frnyese av den stre masse av edre fiskebåter sm i dag utgjør bank- g kystfåten vi være et viktig edd i en pitidc sm tar sikte på å heve inntektsnivået g å gjøre yrket mer 'attraktivt gså med hensyn ti arbeidsfrhdene m brd. Økt brutt inntekt er ikke nk. F. G. nr., 7. mai 1976 SS

12 virkemider sm jeg trr vi stimuere rekrutteringen ti.fiskerinæringen, nemig en mer rettferdig beskatning fr fiskerne, utbygging av fiskernes ssiae trygderdninger, særig fis<:erpensjnen g en bedre fiskeriundervisning. Skatten pptjeningstid. Det er svært mye sm manger på at dette er tifee i dag. Etter det frsag sm nå freigger i Strtinget vi den maksimae ytese i fiskerpensjn en bi satt ti kr pr. år. Ti sammenikning kan jeg nevne at maksima ytese i sjømannspensjnen er kt. 7 0 fr underrdnede sjøfk g fr verrdnede kr Svartmaing Enten er det bmturer eer rekrdturer sm sås pp. Ordet krise nyttes i tide g utide, ikke minst det siste. Hva nrsk fiskerinæring står fr, at den er arbeidspass der den enketes muiget ti å utfde seg 6 F. G. nr., 7. mai 1976 Adersgrensen i fiskerpensjnen be etter mye fram g tibake senket ti 6 år fra Likesti- Fiskerpensjnen Sjømenn både i utenrik,sfart g i nærfart er angt gunstigere stiet skattemessig enn fiskerne. Dette ti trss fr at uempene ved disse yrker strt sett er fees fr ae gruppene. Fra aveste ti høyeste inntekt vie fiskerens dispnibe inntekt kunne økt med fra knapt ti knapt prsent devsm skatteeggingen hadde vært sm fr sjømann i utenriksfart. Dette går fram av en versikt utarbeidet av Fiskebåtredernes Frbund. Det er uten videre kart at en så str inntektsmessig effekt vie hat:t en meget gunstig innvirkning på rekrutteringen ti fiskeryrket. ]eg har seiv ved nkså mange anedninger gså pekt på tre andre P.i~skeriundervisningen er 'nå i støpeskjeen. Dette kmmer bare atfr sent. Mens ae andre næringer fikk en vesentig utbygging av sin yrkesutdannese i 190- g 1960-årene, skjedde det atfr ite med fiskeriundervisningen. Nå frsøkes nye kurs g jeg håper at det vi bety øket 'interesse fr fiskerfagskene. Samtidig bygges det ut en fiskeriundervisning på memg universitetsnivå. Undervisnin& Her er såedes en meget str frskje ti fiskernes disfavør. Denne fvskjeen bir bare i iten grad rettet pp med det frsag sm nå er ti behanding i Strtinget. ing med sjøfkene er gså her et berettiget krav, dvs. pensj n fra 60 år g samme yteser ved samme g utvike seg er angt større enn i de feste andre næringer, kmmer atfr sjeden fram. Sevføgeig ska det ikke skju es a:t frhdene skifter svært frt i fiskerinæringen, men det er ikke atid ti det negative. Jeg er sikker på at ungdmmen sm er i ferd med å gjøre sitt yrkesvag, i~kke bir stimuert ti å vege en næring der prbemene g vans'keighetene ti stadighet fremhdes g f,te verdi~mensjneres. En sadig infrmasjn m næringen, trr jeg er svært viktig. Her har vi ae et strt ansvar. T i trss fr en de prbemer sm fr tiden ikke er små, så har jeg ikeve tr på at fis<:erinæringen gså i framtiden vi danne et viktig eement i bsetningen angs nrskekysten g gi interessante arbeidspasser fr sine utøvere. Ti ~sutt vi jeg gjenta en mer genere bemerkning sm jeg av g ti har trukket fram. Den infrmasjn sm gi ~ s m denne næring synes fte å mange baanse.

13 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Fiskesrter Species: Å Ee Strømsid g vassid Siver smet Ldde Gapein Laks, sjøaure Samn, Sea traut.. Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut..... Januar Febr. 197 Ferb Tnn OOOkr. Tnn!OOOkr. Tnn OOOkr ' ising g fersk bruk frysing fresh freezing cnsump tin Tnn Tnn Av dette ti Of whichfr 1 d1ying Tnn Febr Januar henging hersating meti- ppsating sering maing canning reductin Tnn Tnn Tnn agn ba it Tnn Rødspette Paice Annen fyndre Other fatfish.... Brsme Trsk Hyse Haddck.... Trsk Gd Øyepå Nrway jjut Partrsk Par cd Hvitting Whiting.... L yr Pack Kmue Bue whiting Sei Saithe Lysing Hake Båange Bue ing.... Lange Ling Trskeever Gd iver.... Seiever Saithe iver Trskergn Gd re V intersid Winter hen ing.... Feitsid Fat hening Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd hening Nrdsjøsid Nrth Sea hening.... Isandssid Iceandic hening..... Sardinea Brising SjJrat Makre i'vfackere.... Hestmakre Hrse mackee.... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna.... Størjeever Tunaiver Tbis Sandee U er Redfish Steinbit Gatfish.... Hrngje Garfish Breifabb Mnk.... Pigghå Picked dgfish Håbrann Pm beage.... Brunhai Brwn Shark.... Sverdfisk Swrdfish Diverse haiarter Other shark.... Skate, rkke Skate, my Krabbe, Grab Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster Reke Deep water jjrawn Akkar S quid Hder Heads Tang g tare Seaweed, dried O ~ 911 = O ~ O 0 O Annen trskefisk Other cd species O 110 Annen fisk Uncassified O O O Annen ever Other iver Ann en rgn O t her re '=--,-----,-:--'-=-=--=--===--=--= 0-:!:-:-::--::--:-::-::1-c-=-::-::-::-:9:-:8-c-=-:::-:::-..,...-:-::-c-=-::-::-::-: 1=-=:-'---:-:..,-::-=:-c I at Tta /00 896~11 10 /6 010 /6 0 / / 1 61/ 1 09/ / 11 [ 1 787/ ~----~----~----~-----~----~----~----:-' ~----~----~- ---~----- Sagsag Saes rganizatins: Fjrdfisk SjL = SkagerakfiskS;L Rgaand Fiskesagsag S/L SJL Hrdafisk O OI Sgn g Fjrdane Fiskesasag Sunnm. g Rmsda Fiskesasag NrgesRåfiskag ~ Nrges Makreag S /L Håbrandfiskernes Sasag Nregs Sidesasag Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt u ten m sagsagene =-1_9_,7_-.,.~_6---=8=--=9_9..:...,-,-:-::--::~:--::..,-".--,-~~,...,...-~~--=-c~-----"..,-::-:-~~---~1""""7:~-::--=-7 -=--:=--=-::--~--=--:-::--.,..!-::--c-=-:-::-c:-~-----:-::- I at Tta /00 896J11 10 / J99 99[ / 1 09/ / 11J787J 1 1 Av dette 8 tnn tz dyrefr. Of whzch 8 tns used as amma! feedzngstuffs Mengde- g verdiutbyttet av det nrske fisket i februar 1976 g januar-februar 197 g 1976 Q;tantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in February 1976 and Janumy-February 197 and 1976.

14 Nrges utførse av sjøprdukter fra 1. januar -. apri Tnn. w U' c :n (j) :: """' 1\.) _1\.) 1\.) :--1 ~ - -L <O -- O> TOLLSTEDER 01 Os Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk, Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid g sid g Fersk Fersk rød- Fersk Fersk yr Fersk Fersk frssen Fersk Fersk skate g Fersk fersk fisk Frssen strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei ange makre makre- pigghå håbrann rkke å fisk i at strsid eers i at størje I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr-. Stat. nr. S~ru. Stat:-Ir~ Stat. nr. S tat.~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ~ ~ Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kpervik Bergen Frø Måøy Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammerfest - 86 Vadsø, Vardø Andre = I at ! I.uken i i 1 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemmer med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegrupper ver tsteder. TOLLSTEDER 01 Os Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Frssen Frssen Rund- Rund- Rund- Rund- \ Rund- Annen R und- Fersk Fersk Fr<sen Frssen Frssen Frssen Frssen FrssP.n Frssen Frssen sid sid frssen frssen frssen frssen frssen rund- frssen e. kjøt e. kjøt hyse- trske- sei- steinbit- uer- sid- fiet vårsid eers g i at aks kveite makre pigghå håbrann frssen h ski at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers ~~~ 0 1 ~~~ -~~ ~ 1x 1601 ~~~~~~ 1607 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , ,81, ,9, , , Kpervik Bergen Frø Måøy Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu x 8 Trmsø ~ - ~ Hammerfest J O Vadsø, Vardø Andre I at i I 9 - -~---j r6 66 i f8 09SI6 1 f i I uken j \ O

15 TOLLSTEDER 01 Os Kristiansand Stavanger Haugesund.... Egersund..... Kpervik Bergen Frø Måøy Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre Frssen Satet Satet Satet. Satet S~tet Spesia- S":tet Annen... j K~pp- K_ipp- K_ipp- ~atede.. fiet trske- strstd bank- ISands- sid be- std satet Tørrhsk Tørrhsk Tørrhs!: hsk hsk Isk Røykt fteter av Hum- Reker MedSii at fisk i at g sid sid eers handet i at fisk trsk sei eers trsk ange eers sid sid g mer tran vårsid sid i at fisk 16 17x x 19x 19x 19x 19x 19x6 19x7 19x8 119x9 0x1 0x 10 Stat:-n~. Stat. nr: Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat, nr. Stat. nr. 1 Stat. nr. Stat. n;. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. r , , ' , , 10' 0' n) j \ , 18 1' O I at I 68 -~ = O ?? z1 I J zz I uken i _ = i :-n G) :: ~ \) _\) \) :---1 ~ -... e. ""- (j) w U'.. TOLLSTEDER 01 O s Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kpervik Bergen Frø Måøy Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammarfest Vadsø, Vardø Andre Veteri- Industri- Sid- Herme-~ Herme- Annen.:, j:; E Annen Fiske- Andre i Sukker- Skadyr- Side-,. Tang-, ~g~ nær- tran- b. Annen Tran g fiske- tikk tikk Kippers sid- Meke ~- ;:: i; C fiske- herme- fiske- satet g herme- g g ':tjenhg Rå se- tran g avf: tran i at je brising småsid he;me- ::g S ;Z 8 he;me- _tikk prduk- annen tikk fiskeme tareme1 h men- skinn tran, 1e tikk - ;) ~ ttkk t at ter sat rgn neske x ~..c:, x1 \ x x x x7 føde x9 07 ]Stat. nr.i'stat. nr. Stat. nr.istac"m. Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. St;~x~r. Stat. nr: !Stat. nr , Stat. nr. Stat. nr. stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. u;::- Stat. nr.istat. nr , 70 60,709 80, ~ = ! J = J , : O '\ , I at I uken j O

16 A.s. Jhn Griegs Bktrykkeri, Bergen