22. SEPTEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 . SEPTEMBER 9 8 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 f~. SEPTEMBER 9. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr. Side 7/ Verdi av utførse av fisk g fiskeprdukter, hvafangstprdukter g prdukter av sefangst jan. _jui ~9:.. : Faskenvgavnmg Trekk fra den Tekngiske utviking i Fiskerinæringen Utførseen av viktige fiskeprdukter jui 9 g jan.jui 9 g Mengde g verdi av det nrske fisket i juni 9 g jan.juni 9 g Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Råd stu pass O Bergen Teefn: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 9 8, eer på bankgirknt /8 g 98/8 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr., pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr., pr. år. Øvrige utand kr., pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 8 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLA DET OPPGIS SOM KILDE Fiskeriversikt fr uken sm endte september 9. Fr uken sm endte 7. september medtes det m ustadige værfrhd fra de frskjeige distrikter. Finnmark var det devis værhindring, men det be andet et strt fiskeparti grunnet rikt seisnurpefiske. Fr Trms g Vesteråen be fiskeandingene mindre enn uken før g ikedan fr de feste øvrige distrikter både når det gjeder sei g annen fisk fra kystmrådet g fisk fra bankene. Det fregikk ikke ne størjefiske g makrefisket var betydeig mindre enn uken før. På grunn av været be det iten tigang på sid i NrdNrge, g det medes nå gså at det ater ti at sidesnurper:ne har avsuttet perasjnene på Bjørnøyfetet. På Nrdsjøfetene g i Skagerak hindret værfrhdene utnyttesen av frekmstene av sid g makre g ukefangsten be iten. Fisk m.v. utenm sid, brising, tbis g øyepå. Finnnwrh: Det be andet et betydeig kvantum snurpesei i fiskevær i ØstFinnmark med tyngdepunkt fr Båtsfjrd, mens det grunnet været gikk ne tibake med med andingene av trsk g hyse. Den samete ukefangst andr ti,7 tnn fisk g 0, tnn reke mt 0 g,8 tnn uken før. I fisket detk det 78 båter, hvrav tråere, 77 mtrfarkster g åpne båter med tisam.men 0 mann. Uken før detk tisammen 77 båter med mann. Det be av tråfisk andet 9,9 tnn, av garn g ntfisk, tnn, inefisk,9 g snørefisk 8, tnn. Seipartiet utgjrde 89 tnn, hvrav satet 7 tnn, hengt 8 tnn, fietert 8 tnn g iset 8 tnn. Enn videre be det andet 7, tnn trsk,,8 tnn hyse, 0, tnn brsme,, tnn kveite, 7, tnn fyndre,, tnn steinbit, 9, tnn uer g 0, tnn båkveite. Av ever hadde en 7 h g det be dampet h tran. Trms: Det medes m ukefangst på 8 tnn fisk g reke mt 9 7 tnn uken før. Det be andet. 7, tnn trsk, 8,9 tnn sei (uken før 8 tnn),,7 tnn brsme,, tnn hyse, 0, tnn kveite, 7,8 tnn båkveite,,8 tnn uer, 0, tnn ange g 9,8 tnn reke. Vesteråen: Fra Bø medes det m ukeparti av sei på tnn, g at det var en de værhindring. Andenes meder m dårige vær g strømfrhd g ukefangst på ca. 00 tnn, hvrav tnn sei, tnn hyse, 7 tnn trsk, 9 tnn brsme, ange m. m. SørII egeandsørtrøndeag: I dette distrikt be det i uken sn sendte. september andet 8, tnn fisk, hvrav 9, tnn trsk, 7, tnn sei, 7,8 tnn ange, 7 F. G. nr. 8,. september 9

3 . fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar7. sept. 9. fisk brakt and i Trms i tiden. januar7. sept. 9. Anvendt ti Fiskesrt IMengbing g J,y&ng Herme Oppde Sating Henging tikk maing Rund Fiet tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Lddetrsk Annen trsk Hyse Sei Brsme , Kveite... Båkveite... Fyndre... Uer... Steinbit Reke Annen fisk I at... / 08/ 9/7 9/7 / 8 88sj 08 «pr. 8/9j0j0/ 7/ j / / «pr. 9/9/9 77/ 87/ 0/ j9 0/ /89 Lever 8 h. Herav rtskjær av skrei tnn, av ddetrsk 07 tnn, av annen trsk 7 tnn, av sei tnn g av hyse tnn. Tran 088 h. Rgn 9 h, hvrav satet g fersk 0 h. Tran 9 h, rgn h, herav satet 0 h, iset h. Herav 8 tnn guan. tnn båange,, tnn brsme,, tnn hyse,, tnn kveite,, tnn rødspette, 8 tnn uer, ', tnn pigghå g nen mindre mengder av andre fiskesrter. Det er ikke ne særskit å bemerke m fisket i siste uke, brtsett fra at værfrhdene var mindre gde. Levendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trndheim tnn evende småsei g 0 tnn evende trsk samt ført ti Bergen tnn evende trsk. Bergen mttk fr øvrig fra Rgaand tnn evende småsei, mens Hrdaand fra Rgaand g Sgn g Fjrdane be tiført 0 tnn evende småsei. I Rgaand var det samete evendefiskutbytte i uken på 0 tnn, mens Hrdaand hadde 7 tnn evende småsei i fangst i eget fyke. Møre g R0nsda: På Nrdmøre be det i uken ti. september andet 08 tnn ferskfisk, hvrav 9, tnn trsk, 98 tnn sei, 0,8 tnn yr, tnn ange, 9, tnn brsme,,8 tnn hyse, O, 7 tnn kveite, 0,8 tnn rødspette,, tnn pigghå g nen småpartier annen fisk. I siste uke var det fr det meste dårig vær, men det be av småtråere andet seifangster på ti tnn g på tisammen 0 tnn. Med snurpent be det tatt fangster på 8 F. G. nr. 8,. september 9 Fiskesrt Meng de Anvendt ti Ising g frysing / Sating Henging Rund Fiet Hermetikk tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Lange. ~.. 9 Brsme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit... 7 Størje... Annen... Reke I at... J 8~ 700 j7 08: 7 J 07 «pr. 8/9 0! 97 j 08/ «pr. 9/99 i js Damptran 0 h. Lever fersk 0 h. Rgn 7 h, hvrav satet h, iset/hermetikk 00 h. ti tnn, i at 00 tnn. Fra Sunnmøre g Rmsda medes det m dårig vær med avbrutte turer fr bankfiskerne. Ukefangsten be O, 7 tnn, hvrav 7, tnn trsk,, tnn sei, 0, tnn yr, 0 tnn ange, 9 tnn båange,, tnn brsme, tnn hyse, tnn kveite, tnn hå,, tnn skate g tnn diverse fisk. Sgn g Fjrdane: Det be andet 78,7 tnn ferskfisk g,9 tnn satfisk. Sistnevnte best av 0,9 tnn trsk, 0, tnn sei, 0, tnn ange g 0, tnn brsme. Av ferskfisk be det andet, tnn trsk,, tnn hyse,, 7 tnn sei,,8 tnn yr, O, 7 tnn ange,,9 tnn brsme, 0, tnn kveite, 0, tnn fyndre,, tnn uer,, tnn å, 0, tnn havå,, tnn skate, 8, tnn pigghå g, tnn diverse fisk. Hrdaand: Det var smått med fisket i fyket, sm inkusive evendefisk utbrakte 7 tnn. Av død fisk hadde en 0 tnn pigghå g O tnn diverse fisk, dessuten tnn reke. Rgaand: Pigghåfisket gir nå bra utbytte, når værfrhdene er ageige. I uken be det av denne fiskesrt andet 0 tnn. Det be dessuten av knsumfisk fr øvrig andet 0 tnn i evende g 0 tnn i død stand. 87

4 Fisk brakt i and i mrådes SørHegeandSørTrøndeag i tiden. januar0. september 9. Skrei I. Fiskesrt M eng dsmg e tnn tnn Annen trsk Sei... 9 Lyr... Lange Båange... 9 Brsme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å '. Uer Steinbit,... 7 Skate g rkke. Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer.... Reke.... Krabbe.... tnn Anvendt ti tnn g frysing Hen ging Sating Hermetikk tnn 8 0 Fiskeme g dyrefr tnn 7 I at J I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever 0 h. Rgn 7 h. Skagerakkysten: I dette distrikt be det andet 0 tnn fisk av vanige srter samt av å 8 tnn. Osfjrden: Fjrdfisk meder å ha hatt tnn fisk g tnn å. Makrefisket: V æret a stre hindringer i veten fr fisket, sm ga 8 tnn i ukefangst. Dette er knsummakre, sm verveiende be fisket med harp. Den havgående snurpefåte hadde små arbeidsmuigheter i uken, g dens fangster av makre med evering ti me g jeindustrien andr ti bare O 7 0 h. Den 9. september s det imidertid på ny rikt ti med makresnurping. Størjefisket: Det har ikke vært medt m nye størjefangster siden 9. september. Været har vært dårig, men det har vært sett størje. Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk tnn kkte g tnn rå, Skagerakfisk g tnn, Rgaand Fiskesasag g 9 tnn. Disse 9 tnn var fr det meste Fadenreke. Enn videre meder Hrdaand 88 Fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden. januar 0. september 9. Fiskesrt Skrei.... Annen trsk... Sei.... Lyr.... Lan~c.... Båange.... Brsne.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... Mengde tnn O O I at Herav: Nrdmøre 0 Sunnmøre g Rmsda I at / (( /9 9 7 Ising! g fry, sing tnn 08' i 9~ 9, 0 ~ 8: j 0 8 ~ Anvendt ci Sa Hen Her Fiskeme. me ting tnn tnn g ging tikk dyr~!r tnn , 9 O ' i 9 " tnn 0 0 0!9!8 9! / 88 9 Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk ra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 %. Lever 800 h. Herav 70 tnn satfisk :>: 70 tnn råfisk. Herav tnn satfisk:>: tnn råfisk. Damptran 88 h. Rgn h, hvrav 0 h satet g 9 h fersk. m tnn reke, Trms m 9,8 tnn g Finnmark m 0, tnn. Sgn g Fjrdane meder m krabbeutbytte i uken på L 877 stykker. I AustAgder er hummerfisket begynt g første teinetrekning ga sm nrmat fra / ti hummer pr. teine. Annen trekning be sterkt frstyrret av kuing g sjø. Sid, brising, øyepå g tbis. Feitsid g småsidfiswt: Værfrhdene a stre hindringer i veien fr dette fiske i NrdNrge. I Finnmark be det på Varangerfjrd denne uke bare et utbytte på 8 00 h småfeitsid, g det berettes at F. G. nr. 8,. september 9

5 Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar 0. september 9. Fiskesrt I at Av dette ti Ising g. heng/ her j pp. satm... frysmg g mg ;metkk mam g tnn tnn tnn tnn tnn tnn Trsk Sei Lyr... Lange Brsme Hyse Uer Kveite... Rødspette 9 9 Skate Pigghå Makrestørje Å Hummer... Reke... Krabbe...! Annen fisk I at... j 8 8 «pr. /9 78 j 9 8 i «pr. / Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Herav tnn satfisk ~: tnn råfisk. Herav tnn satfisk : tnn råfisk. det fr det meste var hjemmebruk sm tk disse fangster. I Trms be det på Guesfjrd (Kvæfjrd) tatt 0 h sid g i Nrdand hadde en 00 h på Eidsfjrd g 9 h i Hegeandsdistriktet. NrdTrøndeag meder m pptak av 9 h feitsid ti bedre anvendeser. BuhmsråsaStad: Det be fisket h feitsid, hvrav satet 88 h, evert fabrikk h, ti agn 7 h, innenandsbruk 8 h g ti fiskefr 8 h. Av småsid be det tatt 09 h, hvrav O 9 h ti hermetikk g 07 h ti me g je. Sør fr Stad skidres mussafisket sm mindre enn før både i Sgn g Fjrdane, Hrdaand g Rgaand, men været har en de av skyden fr dette. Det medes pptatt 00 h, hvrav 0 h ti hermetikk. Fjrdsid: Fjrdfisk meder m ukeutbytte på tnn, hvrav satet 0 tnn g sgt ti ferskknsum F. G. nr, 8,. september 9 Makrefisket. Anvendese 9 9 i tiden I at I at /90/9 0/9 pr./9 tnn tnn tnn innenands eksprt Frysing, rund.... Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Frme Røking Diverse.... I at Etter ppgaver fra Nrges Makreag S/L. Levert ti sidemeindustrien 0 h makre g h hestemakre. tnn. I Skagerakfisks distrikt be det tatt 8 tnn, sm gikk ti knsum. Sidefisket jx Bjørnøyfetet: Fra dette fet er det i uken bitt andet O 00 h sid av isandskvaitet. Siden gikk ti me g je. Værfrhdene på fetet var dårige g samtige fartøyer har returnert fra det, g det ppyses at der et tvismt m nen går ut igjen. Fishet i Nrdsjøen: Aktiviteten i Nrdsjøen g Skagerac har vært iten g krtvarig under ukens høyst ustadige g urige værfrhd. Det medes sør fr Stad å være bitt andet 00 h nrdsjøsid g nrd fr Stad h. De tisvarende andinger av makre utgjrde O 7 0 g 8 h. Brising: Det er en de frekmster av strfaen brising i Trndheimsfjrden, hvr det i uken be tatt pp 7 h, hvrav en de gikk ti hermetikk ti innenandske, en de ti svenske fabrikker. Sør fr Stad medes m kasting av 000 skjepper brising ved Svrn i Sgn. Det dreier seg her m vare passende fr krydring. Enn videre be det kastet ca. 000 skjepper i Osterfjrden g 000 skjepper ved Bakke i Hardanger. Disse fangster er sardinvare. Åpningen av de sperrete mråder i Indre Hardanger er bitt utsatt. T bis: Det minker nå gså med tbisfangstene i Stjørna, Trøndeag, hvr ukeutbyttet be 0 h. Av øyepå hadde distriktet BuhmsråsaStad 90 h, sm gikk ti me, g distriktene sør fr Stad 800 h, hvrav 7 8 h ti me g h ti fr. 89

6 F. H. ( B eitsidfiskernes Sagsag, arstadkntret GrenseJakbsev uhmsråsa) Feitsid... Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i ucen /97/9 g pr. 7/9 9. I uken H 7 0 I at, ising Eksprt Innen. H H H 0 Småsid... 0, Ldde = Frysing Brukt ti Sating Henne Dyre g Me g Knsum Agn tikk fiskefr je H H H H H = = 98~ H 9 0 Øyepå g annet... 0, I at Feitsidfiskernes Sasgsag, Trndheimskntret. (BuhmsråsaStad) Nrdsjøsid Feitsid Småsid Øyepå Tbis :;;:I a~t ::;: Nregs Sidesasag (Sør fr Stad) Nrdsjøsid Feitsid Småsid ~ Tbis Øyepå :;:I 'a.=t I at: ,:. :: ,:.._=c,c=",9' = ~ Nrdsjøsid : Feitsid : 7 n! Småsid Vintersid ~ ' ~ Isandssid Fjrdsid... 0, , Sid at Ldde... Tbis... Øyepå g annet... I at... Brising, skjepper.. \..fakre, tnn =' Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. Røket. Krydret, krrigert. Herav 9 tnn røket. Summary. Uneasy and adverse weather restricted the fishing jjeratins in the weeh ending Septenber 7th. In waters ff East Finnnutr?, purse seiners th, hwever, gd catches f saithe, and Finmnarh had therefre andings amunting t tns f whitefish this weeh, c0npared with 0 tns the jjrevius weeh. The anding figure incudes 89 tns f saithe, 7 tns f cd, tns f haddch,, tns f haibut, 7, tns f paice and besides same cush, catfish, Tedfish and Greenand haibut. Tr0ns had andings anwunting t 8 tns incuding 8 tns f saithe, whie the cmjjarabe figures ast weeh were 97 and 8 tns. 90 The districts frnt Vestercen suthwarcs n Nrd møre have sti cmjjerativey ampe, thugh decreasing, suppies f pursenet caught saithe. The ngine fishing n the deep sea grunds ff Møre was adversey infuenced by the weather. Sunnmøre g R0nsda refjrts f catches fr the weeh f 0 tns nwiny ing and cush, whie Sgn g Fjrdane had 79 tns f which 8 tns f dgfish may be mentined. The ngine fishing fr dgfish cntinues in waters ff Rgaand and prduced 0 tns this week. On the different herring fishing scenes the peratins were very much restricted by the strmy weather, and the andings were sma. They anwunted (frm a areas) t abut hectitres c0njjared with hectitres ast weeh. F. G. nr. 8,. september 9

7 Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr 7. august 9. Distrikter (prissn es) Råfisk pr. 7/8 9 Råfisk pr. Sjøtivirket fisk pr. 7/89 Små kva Frys[ Heng[ Sat Op!' I at 8/8 Tørr[ Sat kjøtt mg mg mg mamg 9 fisk fisk Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn ger, Vardø g Tana srenskr. av Finnk fyke (prissne )... erfest g Ata srenskr. av Finnmark fyk e, Lyngen, Maangen g Senja srenskr. Varan mar Hamm av Trms fyke g den de av Trndenes sm igger i Senja (prissner )... Resten av Trms fyke g Nrdand unntatt Brønn nnøy srenskr. (prissner )... Br ø øy srenskr. av Nrdand fyke, Trøn de a g (prissner 78)...,... Nrdm øre (prissne 9) I at pr. 7/ j X I at pr. 8/ / X Oppgitt av Nrges Råfiskag. Omfatter ikke biprdukter. Taene er freøpige. De er basert på ukeppgaver sm kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt sm gjeder fr ppgavene. Herav 87 tnn dyrefr. Verdi av utførse av fisk g fiskeprdukter, h'iafangstprdukter g prdukter av sefangst Jui JanJui JanJui Fisk g fiskeprdukter 000 kr. 000 kr. 000 kr., frssen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr g bøtdyr.. Rå sidje.... Tran... Raffinert g anneredes bearbeidd sjødyrje.... Hermetikk g havknserver av fisk, krepsdyr g bøtdyr.... Sideme.... Annet me av fisk, krepsdyr g bøtdyr.... Tangme.... Andre fiskeprdukter.... Hvafangstprdukter I at Hva g kbbekjøtt... Rå hvaje... Rå sperm g bttenseje... Degras... Herdet fett... Kjøttme... Andre hvafangstprdukter... Sefangstprdukter I at Rå seje... Rå g tiberedte pesskinn av se, kbbe, kappmyss, isbjørn... Andre sefangstprdukter... I at Ftnnmark fijkeprdusenters Feessag Teegramadresse FELLESSALG F. G. nr. 8,. september 9 HAMMERFEST Teefn nr. 8 Teex nr. 79 Bestenzmeser m bruk av kjemiske knserveringsmider fr fisk (herunder sid) sm ska tivirkes ti me g je m. v. I medhd av kngeig resusjn av 8. apri 90 m kvaitetskntr med fisk g fiskeprdukter. a. har Fiskeridepartementet. september 9 fastsatt føgende bestemmeser m bruk av kjemiske knserveringsmider fr fisk (herunder sid) sm ska tivirkes ti me g je m. v.. Disse bestemmeser gjeder fr fisk (herunder sid) sm ska prduseres ti me g je g fr me prdusert av sik fisk.. Det er frbudt mbrd på fiske g føringsfartøyer å ppbevare eer nytte andre kjemiske knserveringsmider fr fisk enn de sm ti enhver tid med fiskeridirektørens gdkjenning er freskrevet av N rsidme.. Gdkjente knserveringsmider kan bare ppbevares eer nyttes mbrd på fiske g føringsfartøyer sm er frsynt med tifredsstiende utstyr fr avsiing, drenering, (jfr. Sjøfartsdirektratets bestemmeser) g knservering av fangstene. Fiskeridirektøren fastsetter etter behv nærmere krav ti sikt utstyr g bruken av det g gjennmfører den nødvendige gdkjennings g kntrrdning. 9

8 . Ombrd. i fiske g føringsfartøyer ska føres en knserveringsjurna (kntrbk) etter nærmere reger sm fastsettes av fiskeridirektøren.. Knserveringsmider kan bare uteveres av sidjefabrikker g/eer sentrae anegg sm en gdkjent av Nrsidme ti båter sm fyer kravene under g.. Fiskeridirektøren fastsetter nærmere instruks fr bruk.av gdkjent knserveringsmidde mbrd i fiske g føringsfartøyer. 7. Fr ppbevaring g bruk av knserveringsmider på fabrikker gjeder samme rege sm fr ppbevaring g bruk mbrd på fiske g føringsfartøyer; jfr.. 8. Råstffkjøper må ha nødvendig utstyr, herunder abratrieutstyr g fagkyndig arbeidshjep ti undersøkese g anayse av at råstff sm mttas g me sm er fremstiet av knservert råstff. Nrsidme fastsetter nærmere krav ti knserveringsutstyr m. v. på fabrikkene g gjennmfører den nødvendige kntr. 9. Nrsidme bestemmer etter gdkjenning av fiskeridirektørens sammensetning g mengden av det knserveringsmidde sm kan nyttes på.fabrikkene under de frskjeige fiskerier g i perider g iverksetter den nødvendige kntr fr å påse at de fastsatte instrukser gbestemmeser bir fugt. 0. Me av fisk sm har vært behandet med kjemisk knserveringsmidde kan ikke msettes uten at knserveringsmidet i meet igger under en grense sm er fastsatt av fiskeridirektøren. Fiskeridirektøren fastsetter nærmere instruks fr kntr.. Overtredese av disse bestemmeser eer instrukser gitt med hjemme i disse bestemmeser straffes med bøter. Det samme gjeder medvirkning g frsøk. Jfr. v av 8. mai 99 m kvaitetskntr av fisk g fiskevarer. a.. Disse bestemmeser trer i kraft. januar 9 7. Fra samme tid ppheves kngeig resusjn av 0. februar 9 g Fiskeridepartementets bestem Ineser av 0. februar 9 m eksprt av sideme fremstit av sid, sm er knservert med eer tisatt natriumnitrit g m reguering av g kntr med prduksjn g msetning av sikt me. TE.RN E..JFI SKE.RE.DSKAPE.R dekker ae behv Vi everer ae typer nyngarn nyn nt in tauverk nyntråd. Kntakt ss fr nærmere ppysninger. BERGENS NOTFORRETNING Bergen, teegr.adr. Ntfrretning, tef Det handske sidefiske. I uken sm endte O. september be det i handske havner andet 9 0 tønner fiskepakket satet nrdsjøsid mt i tisvarende uke i fjr 0. tønner. De ttae tiførser siden fiskets begynnese i vår utgjør tønner matj essid, 9 tønner fusid, tønner rundsatet sid g tønner tmsid = tisammen 90 ~7 tønner. I fjr samtidig var det andet i at 8 77 tønner. Isands sidefiske. I uken sm endte 0. september øket Isand sitt ppfiskete sidekvantum med 7 tn't. Ttautbyttet pr. 0. sep 9 tember utgjrde tnn, hvrav det ppyses å være benyttet 8 tnn ti me g je, tnn ti frysing, mens det satete g anneredes tivirkete parti er på 80 9 tønner. I fjr ppga Fiskifjeag Isands de iandførte sidemengder i hektiter, satsiden i tønner. Med 9 kg pr. hektiter sm mregningsfaktr utgjrde tta utbyttet i fjr på samme tid 9 tønner. Det var bant annet bitt satet 0 tønner. T redere i Hu bestier frysetråere i Pen. Pris g everingstid er hvedårsakene ti at t Huredere har besuttet seg ti å passere rdrer på fryseri hekktråere ved psk verft, ppyser «Fishing News» (. august). Fartøyene, hvis engde bir 08 ft g bredde 9 ft tmmer, kmmer ti å bringe antaet av sike skip, sm nå er i bestiing fr britiske redere, pp i ti. De nevnte fire er. imidertid de første sm er bitt kntrahert utenands. Bestiingene har vært under verveiese i ni måneders tid g er resutatet av frhandinger mem Byd Line Ltd. g Bstngruppens St. Andrews Steam Fishing C. på den ene side g det statsdirigerte pske imprt g eksprtkntr fr skip g skipsutstyr, bedre kjent under navnet Centrmr.. Tråerne vi bi bygget i Gdynia, ved et verft sm har spesiaisert seg på bygging av fiskefartøyer. De er bitt designert under typebetegnese B7 g er en tiempet versjn av den pske standard B8 fryserihekktråertype. En annen versjn B8/ er fr øvrig fr tiden under bygging i Gdyniaverkstedet fr det franske rederi Gacieres Lejeune. Det pske tibud var mer titrekkende, fremhdt rederne. Kntrakten var basert på fast pris g faste everingsdater. F. G. nr. 8,. september 9

9 Skipene vi bi evert i tiden mem. g. kvarta 98. En betydeig de av utstyret bir britisk. Såedes ska de nye tråere bi utstyrt med Mirrees KLSS MR 8 Mk. I diesemaskiner, sm utviker 00 b.hk. ved 00 r.p.m. De ska drive Liaaen vridprpeere gjennm en : gearbks. Hjepemtrene bir gså av britisk pprinnese g fartøyene ska gså utstyres med J ackstne vertikae patefrysere. Fart på prøvetur bir, knb, fiskermskapasiteten 0 tnn, mannskapsstørresen 8. Fiskeridebatt i det engeske parament. Paramentet debatterte den 9. jui fiskerinæringen i en timers tid i frbindese med White Fish and Herring Subsides (United Kingdm). Scheme 9, sm fr øvrig er bitt vedtatt av begge «hus». Nedskjæringene i subsidiene har vekket atskiig misnøye. Det. vi føre fr angt å gå nærmere inn på debatten, men nedenfr gjengis «Fishing News» (. august) redasjnee eder i sakens anedning. Titteen er «Caught in the midde»: Representatntene fra de viktigere fiskerimråder tate ve fr sine vagdistrikter under fiskeridebatten i Huse f Cmmns frrige fredag. Debatten, sm ffisiet befattet seg med subsidiefrsagene fr 9/7 be tiatt utstrukket ti fire timers drøfteser, hvrunder en km inn på de bredere prbemene med kmmersiet fiske her i andet. Dette avedet ikke angrep fra begge sider av huset på hva en representant beskrev sm «vie g uhørte beskjæringer» rammende mindre kystfiskefartøyer. Det be meget tydeig gjrt regjeringen begripeig at nedskjæringer sm beøp seg ti en tredjede g mer kunne bi ti ruin fr en de fiskere. Men frsagene be vedtatt ikeve, simpethen frdi en frkastese vie vært ensbetydende med ingen subsidier verhde. Tre måneders venting på reviderte prpsisjner vie bitt føgen av en ikefrem frkastese. Sm vanig be derfr titak, sm øver virkning fr tusener av fiskere g redere g vi påvirke hee næringens øknmi, drevet gjennm paramentet i en fart. I betraktning av den krte tid sm var bitt evnet dem ti knsutasjner med sine vagdistrikter ga herrene W a, Baker, Mackintsh med fere, tydeig tikjenne hva endringene måtte kmme ti å bety fr kystfiskerne. En advarse av en annen srt km fra t paramentsmedemmer sm tate fr Aberdeen g Feetwd, t havner sm er avhengige av andingene av fisk fra near g midde water tråere. Den annen av de tre årige nedskjæringer på 0 prsent i tråerstøtten var tidigere bitt gdtatt av rederne, g rederne hadde avsått en anmdning m særskit støtte ti Aberdeenfartøyer. Mens han tate fr at subsidieprpsjnene måtte bi vedtatt, nevnte «the UnderSecretary f State fr Skttand», at Scttish Trawers Federatin i særdeeshet var bekymret ver måten hvrpå pitikken sm å gjemt i Sea Fish Industry Act f 9 hadde virket i praksis. Et versyn var under utarbeiding, tiføyet han, g the Secretary fr Sctand skue møtes med tråerfrbundet denne uke «fr å diskutere stiingen g bi freagt frbundets syn». Det sm er hendt siden Feckkmiteen skuet dypt g angt inn i britisk fiskerinæring g frema sin epkegjørende rapprt, er at vår strtråerfåte har gjennmgått en karakterendering. I 9 befant fryseritråeren seg i hrisnten, sm en sags frengese av distant watertråeren. I dag er det mange nk fryseritråere i drift g i bestiing ti å snu pp ned på den game inndeing av den britiske tråerfåte i tre kategrier skip. Disse nye, effektive g meget kstbare skip øver sin innfytese ned angs hee injen. De reiser tvi m den ferskfiskprduserende distant water tråers fremtid, g de driver frem spørsmå m hviken pass, m verhde nen, det vi bi ti vers fr den stre g fremdees mderne fåte g midde water tråere. Hva regjeringen bir nødt ti å treffe besutning m, sa paramentsmedemmet fr Lwestft, er ikke m hvrvidt den bør subsidiere disse tråere, men m den bør prøve å hde ppe vår «near g midde water»fåte i dens nåværende størrese. Dette var det egentige prbem. Og at tyder på at det bir meget vanskeig å øse. Isands eksprt av fiskeprdukter ti de enkete and i tiden / / 9 g 9. Kippfisk: Tta.... Brasi.... Strbritannia.... Itaia.... Panaina.... VestTyskand.... Venezuea.... U.S.A.... Begia.... Puert Ric.... Tnn 9 Tnn Satfisk, utivirket: Tta.... Strbritannia.... Danmark.... Heas.... Itaia.... VestTyskand.... Begia.... Spania.... Tønfisk: Tta.... Strbritannia.... Heas.... Itaia.... Kamerun.... Nigeria.... Iset fisk: Tta.... Strbritannia.... VestTyskand.... Frssen fiskifiet : Tta.... U.S.A.... Strbritannia.... Begia.... Frankrike.... Itaia.... Austraia.... Danmark.... Svjet.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Frsset fiskeavfa : Tta.... Sverige Finnand.... Fiskehermetikk : Tta.... U.S.A.... Strbritannia.... Danmark.... Finand.... Frankrike.... Rmania.... Svjet.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Sverige.... Fiskeme: Tta.... Danmark.... Finand.... Sverige VestTyskand.... Irand.... ØstTyskand.... Star bri tannia.... Kyprs.... Pen.... Sideme: Tta.... Begia.... Strbritannia.... Danmark.... Finand.... Heas.... Irand.... Pen.... Sverige.... Tsjekksvakia.... Tnn Tnn O F. G. nr. 8,. september 9 9

10 VestTyskand.... Ungarn.... ØstTyskand.... Itaia.... Spania.... Uerme: Tta.... Danmark.... Trsketran : Tta.... Danmark.... Pen.... Sverige U.S.A.... Finand.... Sveits.... Tsjekksvakia.... Andre and.... Sidje: Tta.... Danmark.... Nederand.... Begia.... Sverige VestTyskand.... ØstTyskand.... Strbritannia.... Frankrike.... Pen.... Iset sid: Tta.... VestTyskand Strbritannia.... Frssensid: Tta.... U.S.A.... Strbritannia.... Begia.... Frankrike.... Israe.... Pen.... Rmania.... Nederand.... Tsjekksvakia VestTyskand.... ØstTyskand.... Færøyane.... Svjet.... Satet sid : Tta.... U.S.A.... Strbritannia.... Danmark.... Nederand.... Nrge.... Sverige.... Israe.... Tnn I Tnn Pen.... Rmania.... Svjet.... Sveits.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Rundfrssen fisk : Tta.... U.S.A.... Begia.... Strbritannia.... Frankrike.... Sveits.... Sverige.... Austraia.... Itaia.... Danmark.... Tnn Nye serier av Nrdsjøkart. Tnn 9, I en artikke i augustutgaven av «Wrd Fishing» skrives det at fiskerne i mange år har benyttet Admiraitetskarter på grunn av deres nøyaktighet, deres detajrikdm med hensyn ti bunnfrhdene g i den senere tid gså frdi de har vært påtrykket Decca eer Lran «anes». Den ansvarige institusjn fr utarbeidingen har enge vært ppmerksm på fiskernes særskite behv fr spesiafrmasjn, men ppgaven å skaffe sådan samt fte mangende ppysninger har gjrt vervet fr strt ti å være praktisk gjennmførbart. Nå har en grepet saken an på ny i samarbeide med andre nasjner sm fisker på Nrdsjøfetene. Resutatet er bitt en serie på karter, samtige i skaa 00 OOO,eer ca. nautiske mi pr. e.tmme. Disse er ment sm en basis g innehder så mange ppysninger sm gjørbart, men er samtidig beregnet på at skipperne gjør ytterigere ntater g merknader. Disse erstatter på ingen måte Kingfisherkartene, sm fr tiden prduseres av WF A g skipper Tess J hnsn, g utgis av Imray, Laurie, Nrie and Wisn Ltd. I virkeigheten har admiraitetshydrgrafen samarbeidet med skipper J hnsn m hans prsjekt. Tanken m spesiakartene be første gang fremkastet i 9 på en knferanse 8 i Nrth Sea Hydrgraphic Cmmissin, hvr Strbritannia, Danmark, Tyskand, Hand, Nrge g Sverige detk. Disse nasjner besuttet i feesskap å prdusere kartene. Kartene er av en skaa sm gjør det muig at navner, psisjner, frm g dybd_eknturene av banker trer frem så kart sm muig skjønt mangeen på høveige ddskudd ibant gjør dette vanskeig. Så megen ppysning sm muig m seve bunnen g dette innbefatter gså psisjnene ti bekreftete snag g fester, ibrukværende g ikke brukte un dersjøiske kaber m. m. Dybdene angis i 8 meter med en hendig mregningstabe ti favner. Viktigere hier g fyrhus er tatt med g på de nyeste utgaver seksg tvmisgrensene. Samarbeidet mem angjedende and har gjrt det muig å benytte ppysninger fra mange kider. Utgivesen av kartene er bitt det mem de detakende and, g nøkkekartet antyder med en begynnesesbkstav hvem sm har hatt ansvaret fr et særskit mråde. Samtige karter ska etter beregningen være fuførte i 9. Det er bitt gjrt franstatninger beregnet på en tibakerapprtering fra fiskerne, sm bes m å mede av m fei eer unøyaktigheter samt m å bidra med ppysninger m vrak g fester ti medtakese i fremtidige utgaver. De britiske kartutgavene kster 0 sh stykket g fås gjennm admiraitetets agenter. På baksiden av UKkartene finnes frtegnese ver de karter sm er trykket i utandet. Oppmerksmheten henedes gså på andre Admiraitetspubikasjner sm kan kan være ti nytte fr fiskerne. Seriene av Tartan Pts (D. 87) innehder diagrammer bestående av t sett paraee rette injer, sm gj ennmskj ærer hinannen i vinker på, 0,, 0, 7 g 90 grader. Diagrammet sm er bitt vagt, er det sm krrespnderer nærmest med Decca eer Lrangitteret i det frangte mråde, g gir såedes grunnag fr et større pt, sm fiskerne kan gjøre på grunnag av egne bservasjner g sev påføre «ane»numrene. FRIONOR FRIONOR NORSK FROSSENFISK A FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS LO Eksprtrganisasjn fr de nrske prdusenter av dypfrssen fisk, fiskefiet, reker g andre dypfrsne sjøprdukter L 9 F. G. nr. 8,. september 9

11 TREK.K FRA DEN TEKNOLOGISKE UTVIKLING I FISKERINÆRINGEN Fredrag hdt ved den 0. Nrdiske Fiskeriknferanse, Hesingfrs 0. august 9 Ved EINAR SLA INNLEDNING Jeg er bitt bedt m å gi en rientering m den tekngiske utviking i fiskerinæringen. Sm på ae andre mråder fregår der gså innen fiskerinæringen en ganske mfattende tekngisk utviking. Området er imidertid meget mfattende g det vi føre at fr angt å kmme nærmere inn på at det sm skjer på hee dette mrådet. Jeg vi derfr bare j krthet mtae den utviking sm skjer i Nrge, g da spesiet på mråder sm jeg sev er mer eer mindre direkte i berøring med. RINGNOT OG KRAFTBLOKK Når det gjeder fiskeredskaper kan en trygt si at de nye syntetiske materiaer g fibr.e har medført stre frandringer g nye muigheter, g sammen med utvikingen av nytt hjepeutstyr har dette nærmest revusjnert enkete fiskerier. Utvikingen i snurpefisket etter sid er et typisk eksempe på dette. Her skjedde først en megging av ntmateriaet fra bmu ti kunstfiber. Dette førte ti at snurpenøtene kunne gjøres både dypere g enger g ikeve bi ettere g sterkere enn bmusnøter. Derved be gså fangstmuighetene frbedret. Den virkeig stre frandring i snurpefisket etter sid km imidertid med kraftbkken sm gjrde det muig å bruke ringntprinsippet g dermed unngå ntdrryene sm eers var nødvendige ved vanig sidesnurping. Kraftbkken er utviket i USA g i frbindese med sidesnurping be den først prøvet av isendingene g km senere ti Nrge, hvr det trygt kan sies at den har gått sin seiersgang. Over 00 båter er nå utrustet med kraftbkk. I begynnesen var der en de uhe på grunn av fr små båter g fr dårig stabiitet. Båtene er imidertid bitt større g stabiiteten bedre samtidig sm en har fått frbedrete bkknstruksjner. Teknikken er utviket ti en høy grad av fukmmenhet, sik at snurpefisket etter sid nå kan fregå angt ti havs, hviket tidigere ga begrensete muigheter. Dette at snurpefisket kan fregå ti havs har ført ti en utviking i sidefisket sm ve ingen hadde drømt m, idet en nå kan nyttiggjøre seg ressurser sm det tidigere ikke har vært muig å nå. Dette har igjen ført ti at sidefisket er bitt et heårsfiske, F. G. nr. 8r. september 9 g at årskvantumet nå nærmer seg kvantumet i de rike str g vårsidår, sev m str g vårsidkvantumet frtsatt er heer ite. LINEFISKET Linefisket er i Nrge et meget viktig fiske. Det drives av stre g små båter angs kysten g på bankene het ti Grønand g Newfundand. Linefiske er en gd fiskemetde frdi den er seektiv g ikke ødeegger ynge eer bunnfrhd sik sm tråing. Med ine kan en dessuten fiske på steder hvr trå ikke kan brukes på grunn av ujevn eer uren bunn. Linefisket er imidertid et meget sitsmt g arbeidskrevende fiske, hvis det ska drives effektivt. Det har undergått iten frandring g teknisk utviking i ae de århundrer det har eksistert. De enkete arbeidsperasjner er nk rasjnaisert så angt sm muig, men svært få av dem er enda mekanisert. Frdi inefisket er svært sitsmt i frhd ti frtjenesten g frdi der er gdt m annet ettere g ike ønnsmt arbeid, bir det stadig vanskeigere å skaffe mannskap ti inebåtene. Hvis derfr ikke dette fisket bir mer mekanisert g arbeidsmessig ettere, må en regne med at det vi gå tibake. Linefisket er imidertid et fiske m absutt har fremtiden fr seg hvis det kan mekaniseres, g dette bir der nå satset atskiig på. Der har vært arbeidet atskiig med dette gså tidigere, men av enketpersner g uten nen samet pan. Der eksisterer såedes frengst patenter på mrådet både når det gjeder egning, setting g trekking, men ingen av disse fungerer het tifredsstiende i den patenterte frm. Spørsmået m mekanisering av inefisket er imidertid nå tatt pp i sin fue bredde, g ned støtte av ffentige mider vi en frsøke å få ae edd i inefisket mest muig mekanisert g tipasset hverandre. En har da funnet det mest hensiktsmessig i første mgang å knsentrere seg m det fr ss viktigste inefiske, nemig fisket etter trsk, hyse, ange, brsme g iknende fisk. I første mgang har en da funnet det riktig å knsentrere seg m egning g setting, både frdi dette er en viktig g arbeidskrevende 9

12 perasjn g ikke minst frdi der aerede eksisterer et patent sm syntes å kunne danne et gdt grunnag fr utviking av en tifredsstiende egne g settemaskin. En har frsøkt å bruke patentet sn det er g bare frbedre en de knstruksjnsmessige detajer, g der er ingen tvi m at det be en bedre maskin enn den pprinneige, men det har vist seg vanskeig å få agnpåsettingen så sikker sm ønskeig. En har derfr funnet det nødvendig å mknstruere hee maskinen. Dette arbeidet er nå nærpå avsuttet, g i øpet av høsten i år vi det da være kart m den nye knstruksjnen virker tifredsstiende. Persnig er jeg ikke i tvi m at dette edd i mekaniseringen av inefisket vi være øst innen frhdsvis krt tid. Denne maskinen sm er enke av knstruksjn g iten av størrese, g derfr vi kunne brukes av sev. de minste inebåter, vi da kunne tas i bruk av fiskerne, mens arbeidet med mekaniseringen av de øvrige edd i inefisket frtsetter. Riktig nk krever maskinen at inen er ppsuet g krkene innsatt i magasiner. Den kan atså ikke arbeide med ine direkte fra den vanige kveien fra trekkingen. Dette betyr ne reduksjn av nytten av denne maskinen aene, men den vi ikeve kunne medføre betydeig ette i arbeidet mbrd på en ine båt. Maskinen baserer seg på sid g iknende fisk sm agn. Kapasiteten er ppti 0 agn/min., hviket ved vanige trskeiner vi gi en settefart på ca. 7 knp. Der vi gså bi frsøkt med frskjeige typer kunstig agn, sm gir muigheter fr autmatisk tiførse av agn ti maskinen direkte fra agnmagasin. Hvike retningsinjer den videre mekanisering av inefisket ska egges pp etter er ennå ikke het kart. Det kan faktisk bi tae m å frsøke fere injer. Hvedsaken er at en finner frem ti den minst passkrevende, mest rasjnee, driftsikreste, g anskaffeses g driftsmessig biigste øsning. Det vi her føre fr angt å kmme nærmere inn på de frskjeige muighetene sm har vært g er i bidet, g sm det faktisk er aktuet å få utprøvet. En fustendig g het ut tifredsstiende mekanisering av inefisket er i hvert fa en så str g kmpeks ppgave at en regner med fere års arbeid før den er øst. TRANSPORT Når det gjeder transprt fra fiskefetet g best muig bevaring av råstffet under transprten uten kjemisk knservering, er det ve transprt i nedkjøt sjøvann, den såkate RSW metden, sm fr tiden har størst innteresse, spesiet når det gjeder sid. Kjøing g transprt i nedkjøt sjøvann (RSW me 99 t den har vært i bruk i enger tid, (ca. I år) i Canada g USA, spesiet fr aks, kveite, tunfisk.. fisk. Isand har prøvet den fr sid, visstnk med gdt resutat ti frskjeige frmå g dårigere ti andre. I Nrge er der en viss interesse fr metden, spesiet fr å kunne ande sid fra fjernere fangstfeter i en kvaitetsmessig best muig frfatnning, sik at muigens en større de av dette verdifue råstffet kan nyttes ti verdifuere prdukter enn nå vanig. Vi har sev iten erfaring med føring av sid i nedkjøt sjøvann. Vi har imidertid gjrt nen få rienterende frsøk i mindre måestkk i samarbeid med ett av våre havfrskningsfartøyer. Frsøkene fat fr så vidt hedig ut sm at samtige prøver både med satvann g ferskvann viste bedre kvaitet enn iset sid etter samme agringstid. Bemerkesesverdig var det at sid agret i nedkjøt ferskvann viste best kvaitet i ae tifeer, gså sm ferdig satsid. Sev m siden kan verføres direkte fra nten ti tanken g nedkjøes der praktisk tat evende ti ca. 0 C vi den vanskeig kunne agres sik enger enn døgn g fremdees være brukbar ti fersk knsum eer andre næringsmider. Dette er ve strt sett erfaringen gså andre har gjrt. Hdbarheten vi nk være en de avhengig av hvr fet siden er g m den er åtehdig. Ved svært fet eer åtehdig sid kan en antakeig ikke regne med så ang hdbarhet. I ae fa synes det kart at ppbevaring i nedkjøt sjøvann, eer muigens enda bedre i nedkjøt ferskvann, vi gi ne bedre hdbarhet enn vanig ising i kasser. Under transprt er det da sevsagt en betingese at tankene er fue, sik at der ikke kan ppstå skvuping g unødige bevegeser i sidemassen, sik at siden skades. Når det gjeder tankstørresen synes der ikke å være ne sm begrenser denne, annet enn skipsrmmet g strømmingsfrhdene fr vannet. Det er sevsagt viktig at strømmingsfrhdene er nenunde ike verat i tanken, spesiet under nedkjøingen, sik at der ikke ppstår stiestående bakevjer eer partier sm ikke bir nedkjøt. Når det gjeder fiskebåter utstyrt n.ed kjøetanker, er der fere sike prsjekter i emning, uten at nen enda er kmmet i virksmhet. Der er gså paner m å utstyre føringsbåter med kjøetanker fr føring fra fiskefetet ti nrske havner g anegg, eer direkte ti utenandsk marked. Sev m gevinsten kanskje ikke er så str ved kjøt sjøvanns eer ferskvannsagring i frhd ti ising, når det gjeder kvaitet g hdbarhet, så er F. G. nr. 8,. september 9

13 der andre ganske betydeige frdeer. Fr å kunne hde best muig kvaitet må en ved ising enten bruke kasser eer rmmet må utstyres med ave binger i fere høyder, sik at der ikke bir fr stre trykk i sidemassen. Der må gså medføres stre kvanta is g både is g fisk ska så frdees ti de enkete kasser eer binger, hviket medfører arbeid g kmpikasjner. Det er kart at fying av sid i tanker med vann bir atskiig enkere, g gså ssingen, spesiet hvis der brukes fiskepumpe. FISKEPUMPE Fiskepumpe er tatt i bruk av mange sidesnurpere g gså av føringsfartøyer sm henter sid fra nt, spesiet ti fersk anvendese. Sidesnurperne bruker pumpen uteukkende fr å verføre sid fra nt ti asterm. Og ti dette frmå er de vanige fiskepumpene av sentrifugatypen meget brukbare. Dette er frhdsvis enke g rimeige pumper med kapasitet 000 h/h. Disse pumpene krever en gd de vann sammen med siden fr å kunne arbeide, g enger seg derfr spesiet gdt ti pumping fra nt. De kan gså brukes ti ssing, hvis båten g asten tåer vanntisats i rmmet. Fr ssing av sid ti sidjefabrikk har imidertid disse pumpene ikke fått nen anvendese. Ti dette frmået be de prøvet fr en de år tibake, mkring 90, men vakte da iten interesse, vesentig på grunn av vanntisatsen. Båtene hadde ikke tette nk asterm, g ved ført sid eer sid sm hadde igget nen tid i rmmet be tørrstfftapene i vannet fr stre, fruten at sidemassen vanskeig føt ti mkring sugerøret. Sevsagt kan tørrstfftapene unngås ved å bruke vannet m igjen g så dampe det inn når tørrstffinnhdet er bitt strt nk. Dette betyr imidertid en kmpikasjn g en ekstra beastning på fabrikkens inndampingsanegg, fruten at sjøvann ikke kan brukes på grunn av satinnhdet. Ti annen anvendese sm i ae fa krever vasket sid, kan nk disse pumpene brukes ti ssing, ikke minst frdi siden ikke skades mekanisk, men ti disse frmå har en ikke bruk fr så stre kapasiteter sm disse pumpene vanigvis har. Ti ssing vi muigens en annen pumpetype egne seg bedre, nemig den sm bygger på vakuumkammerprinsippet. I hvedtrekkene består en sik pumpe av ett eer fere kammer, sm settes under vakuum g sm veksevis frbindes med en fyeåpning g en tømmeåpning. Når vakuumkammeret frbindes med fyeåpningen sm igjen er frbundet med en sange ti fiskeasten, vi fisken suges pp gjennm sangen g inn i kammeret, g når dette er passende F. G. nr. 8,. september 9 fyt, stenges fr fyeåpningen g åpnes fr tømmeåpningen, hvrpå kammeret igjen tømmes. En hensiktsmessig utførese er et ferkammersystem av utførese sm" en rterende vingesuse. Disse pumpene kan bare øfte stffet pp fra et avere sted. De kan ikke bringe det videre sik sm en sentrifugapumpe kan. Løftehøyden bestemmes av vakuumpumpens effektivitet g kapasitet, samt av friksjnstapet i sugerøret. Vann sammen med fisken er en frde, men i tifeer med små fisk g mer fytende fiskemasse kan vann unngås. Med str vakuumpumpekapasitet kan brukes uft sm fytemedium i sugesangen. Pumpen virker da sm en kjempemessig støvsuger, idet fisken bæres av uftstrømmen gjennm suge øret. Kapasiteten går da ned g kraftfrbruket bir strt i frhd ti ssekapasiteten. Disse pumpene er frhdsvis dyre, g enda er der ikke nen i praktisk bruk i Nrge. En prøvepumpe er imidertid mntert ved en fabrikk i NrdNrge. PLASTPOSETRANSPORT Når det gjeder sidefisket er transprten fra fangststed ti everingssted fte et prbem, spesiet når avstanden er ang g fisket rikt. Det er ite rasjnet å a fiskebåtene sev gå ver stre avstander eer vente i kanskje fere døgn fr å få evert fangsten. Det er derfr viktig å finne nye veier sm kan frenke føringsprbemet g kanskje gjøre føringen biigere. En muighet i den retning er å fye siden i stre eastiske pastpøser eer pser sm fyter i vannet g sm ar seg sepe på en brukbar måte. I tm tistand bør disse pøsene eer psene kunne egges eer rues sammen, sik at de tar iten pass g kan tas med mbrd på fiskebåt eer sepebåt. Psene bør dessuten være så stre sm muig g hest ikke mindre enn 00 h. Der har i Nrge nå i et par år vært arbeidet med dette, g frsøk sm er gjrt synes å vise at der er gde muigheter fr å finne frem ti en tifredsstiende øsning. Der har vært mange vanskeigheter g enda gjenstår der en de før saken er øst, men der er neppe tvi m at den vi bi øst. Med sike pastpser skue føringsprbemet bj en gd de frenket. Fiskebåtene vi da kunne ha med seg sike ti fetet, fye dem der, g enten sev sepe dem ti ands etter at båtens eget rm er fyt eer verate dem ti egne sepebåter sm seper dem ti ands. Psene vi gså kunne brukes ti føring fra mastingssted i nærheten av fangstfetet ti fjernereiggende avtakssted. 97

14 BEDRE ANVENDELSE A V SILD Når det gjeder sid fiskes den i så stre mengder at praktisk tat at må gå ti me g je ti en frhdsvis av pris. Bare en iten de går ti bedre anvendese. Siden er imidertid et ypperig næringsmidde, g bør utnyttes i større grad sm sådant. Fr utnyttese direkte ti næringsmider er det gså et svært biig råstff sm burde gi grunnag fr biige prdukter, frutsatt rimeige prduksjnskstnader. Prduksjnskstnadene pr. prduktenhet vi sm rege atid avhenge en de av prduksjnskapasiteten g hvr rasjnet prduksjnen er agt pp. Ved de knvensjnee prduksjnsmetdene fr de feste sideprdukter utgjør arbeidskstnadene en ganske str de av prduksjnskstnadene, g der burde være muigheter fr betydeig reduksjn av disse kstnadene ved en mekanisering, spesiet hvis samtidig kapasiteten kan økes. Dessuten bir det stadig vanskeigere å skaffe arbeidskraft ti denne industri en hvr beskjeftigesen svinger i takt med fisket. Bare av den grunn er fte en vidtgående g kstbar mekanisering frsvarig. Markedsfrhdene fr de knvensjnee sideprduktene er muigens begrenset, spesiet hvis ikke prduksjnskstnadene g dermed prisene kan reduseres. Fr å bedre muighetene fr større anvendese av sid direkte ti næringsmider er der da t veier å gå. Den ene er å redusere prduksjnskstnadene ved øket rasjnaisering g mekanisering g øket prduksjnskapasitet. Den andre er å skape muigheter fr rasjne fremstiing av nye g bedre prdukter. Der arbeides hs ss angs begge veier. Ensartet råstff både med hensyn ti størrese g kvaitet er en betingese fr å få et ensartet prdukt, hviket må anses fr mest verdifut g ettest sagbart. Mye av sideråsffet, g da sm rege det mest verdifue, er fte sterkt bandet med hensyn ti sidestørrese. Kvaiteten er imidertid nkså jevn fr sid av nenunde samme størrese, men kan være nkså frskjeig fr frskjeige størreser. Srtering i frskjeige størresesgrupper må derfr anses sm meget viktig fr å få ensartete prdukter. Srtering fr hånd vi bi at fr kstbart, uansett kapasiteten. V ed mekanisk srtering må kunne ppnås str kapasitet uten fr stre aneggskstnader. TYKKELSESSORTERING Det srteringsprinsipp sm gir størst kapasitet med minst aneggskstnader er srtering etter tykkese, g der er utviket fere maskintyper sm arbeider etter dette prinsippet. En type sm bygger på vibrerende rist med spater med økende bredde fra innøp ti 98 utøp, har vært i bruk i enge~ tid, n~en egner seg bare fr små sid g brising. Fr større sid har en t maskintyper sm er bedre egnet g sm begge bygger på spateprinsippet. I den ene består spatesidene av bånd sm bringer siden hurtig fremver i spaten. Dette gir str kapasitet på få spater. I den andre består spatsidene av angsgående rterende ruer sm får siden ti å gi hurtig angs spaten. Begge typer kan gi str kapasitet med rimeig maskinstørrese g aneggskstnader. Ruemaskinen er dyrest, men gir stabieste spatbredde g dermed nøyaktigste srtering. Kapasiteten fr en maskin av rimeig størrese vi være av størresesrden ca. 00 h/h, men de kan gså bygges større. Undersøkeser sm er gjrt viser at fr sid av samme tykkese vi både engde g vekt kunne variere innen ganske vide grenser. En tykkesessrtering vi derfr gi grupper med stre variasjner både i engde g vekt, g vi derfr være utifredsstiende ti mange frmå. Det er imidertid den metde sm gir største kapasitetsmuigheter i frhd ti aneggskstnadene, g vi derfr egne seg fr tifeer der det trenges en grvsrtereing med str kapasitet. SORTERING VED SILDOLJEFABRIKKER Hs ss regner en med at bare en iten de av de svære sidemengdene vi kunne gå ti bedre anvendese, uansett hvrdan utvikingen bir. Mesteparten vi i ae fa måtte gå ti me g je. Sidjefabrikkene vi derfr i ae fa bi de naturige sentra fr avtaket, g bare av den grunn vi det være naturig å utstyre disse fabrikene med i hvert fa grvsrteringsanegg sm kan skumme av det beste fr bedre anvendese. Disse srteringsaneggene må sevsagt være gdt atskit fra me g jeprduksjnen, g ha egne sseanegg. Båter med sid sm egner seg fr bedre anvendese må da først gå ti srteringsanegget, hvr de da sser het eer devis. Hvr det er snakk m bukast vi det sm rege bare bi en de av tppen av asten sm kan brukes ti bedre frmå. Deretter må båtene frhae ti ssested fr fabrikkråstff. Ne mer bryderi fr fiskerne betyr dette, men atskiig mindre enn m de først må gå fr å evere ne av asten ti et fjernere beiggende fredingsanegg. En annen frde ved å egge srteringen ti sidjefabrikker er at en da har bedre herredømme ver kvaiteten. En vi nemig da ettere kunne vege g vrake i det råstff sm andes enn m siden andes ved et fredingsanegg uten tiknyttet sidjefabrikk. F. G. nr. 8,. september 9

15 Et annet frhd er at i de feste tifeer bir det bare en mindre de av astene sm går ti freding, mens resten i ae fa går ti me g je. Transprtmessig er det da en frde at srteringen fregår ved sidjefabrikk. Transprt av betydning bir det da bare tae m fr den ede fraksjnen. På mange steder hvr der er sidjefabrikk er der gså et eer fere fredingsanegg av frskjeig art sm fryseri, hermetikkfabrikk, sateri, røkeri etc. Srteringsanegg ved sidjefabrikken kan da bi et sentraanegg sm everer egnet råstff ti samtige disse fredingsanegg. Fruten før nevnte frdeer ppnår en da gså en str g mer rasjne kapasitet fr srteringsanegget, g gså en best muig utnyttese. Om g i tifee hvr angt det vi være hensiktsmessig å freta gså en videre freding ved sidjefabrikken, kan muigens diskuteres. I ae fa vi det være naturig å freta gså en eventue finere srtering av den ede fraksjnen fra grvsrteringen, sik at de enkete avtakere kan få den eer de sidestørreser de måtte ønske. Det kan være næriggende å freta gså eventue fietering. Fieten utgjør bare ca. 0 / av siden. Resten er avfa sm er verdifut råstff ti me g je, g sm derfr i ae fa ska tibake ti sidjefabrikken. Ved fietering ved sidjefabrikkens srteringsanegg unngår en da dbbe transprt av 0 / av siden samtidig sm kapasitets g utnyttesesmuighetene g dermed gså ønnsmhetsmuighetene bir bedre. Dette gir igjen grunnag fr en ytterigere frbedring av ønnsmheten ved vidtgående mekanisering, f. eks. ved mekanisering av matingen ti fietmaskinene. LENGDESORTERING Ti frskjeige frmå er det ønskeig med en atskiig bedre srtering enn tykkesessrtering. Srtering etter engde er da en muighet sm i hvert fa kan gi grupper av ensartet engde. Men gså her gjeder at sid av samme engde vi kunne variere ganske mye i vekt. Der er imidertid ingen tvi m at engdesrtering vi være tifredsstiende ti mange frmå g gi muigheter fr verdifuere prdukter. Vi har derfr funnet det riktig å frsøke å finne frem ti en mekanisk engdesrterng, med brukbar kapasitet g driftssikkerhet. En prøvemaskin sm vi kunne kare max. 00 sid/min. vi bi utprøvet på nrdnrsk fetsid nå i høst. Maskinen mater seg sev direkte fra si, g vi kunne srtere i 7 innbyrdes reguerbare engdegrupper fra cm ti ca. 0 cm. MEKANISK MATING En har sett det sm en ppgave å få mekanisert matingen av fieteringsmaskiner g iknende maskiner, både av hensyn ti vanskeighetene med arbeidskraft g fr å få bedre utnyttet maskinkapasiteten g mer rasjne prduksjn. Dette be tatt pp fr fere år siden med et nrsk verksted sm har utviket en mekanisk mater sm synes meget tifredsstiende. I memtiden er der gså kmmet en tysk. Hviken av disse sm er best er det fr tidig å si ne m enda. VEKTSORTERING Når det gjeder sid grupperes denne vanigvis etter anta pr. kg, atså etter vekt. Vektsrtering aene er imidertid ingen het tifredsstiende srtering, idet sid av samme vekt kan variere svært mye både i engde g tykkese. En bedre g i de feste tifeer tifredsstiende srtering vi en få ved kmbinasjn av vekt g engde, g det mest næriggende vi ve da være en vektsrtering med en etterføgende engdekntr sm tar ut ange g magre sid. I ae fa er det ønskeig å få utviket mekaniske vektsrteringssystemer med tifredsstiende str kapasitet g driftssikkerhet g sm ikke bir aneggsmessig at fr kstbar. Arbeidet med dette er i gd gang ved et nrsk verksted, g en regner med m ikke enge å ha ferdig en prøvemaskin. Kapasiteten fr denne vi bi 000 fisk/min. SKINNEMASKIN En kapasitets g kstnadsmessig brukbar måte å fjerne skinnet fra sidefiet på, har en sett sm en betingese fr å finne videre g mer verdifu anvendese av sik fiet. En har derfr søkt utviket kapasitet g funksjnsmessig tifredsstiende maskiner fr skinning av sidefiet, g der er nå utviket en maskin sm synes ganske tifredsstiende i så måte. Prinsipiet bygger maskinen på fastfrysing av skinnsiden av fieten mt verfaten på en rterende trmme, sm så under rtasjnen drar den fastfrsne fieten frbi en båndkniv sm skjærer fieten øs fra skinnet. Skinnet skrapes så brt fra ruen av en etterføgende avskraper. Denne maskinen vi egne seg ypperig fr skinning av a sags småfiet, ikke bare sidefiet g den er gså meget brukbar fr større fiet, ppti den største. De viktigste frdeene ved maskinen er at skinnet skjæres meget pent g jevntykt av g at tykkesen kan sties ettvint g nøyaktig innenfr vide grenser, fra øvtynt ti cmtykt eer mer. Dette siste kan bi aktuet i frbindese med nye prdukter hvr F. G. nr. 8,. september 9 99