UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. JUNI

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. JUNI 197 6

2 NG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren. 79 Nye Fiskefartøyer Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 18/ Bergen Teefn: (0) 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskeriversi(t fr uken sm endte. juni 197. Det medes m strt sett bra vær angs <ysten g ikeedes m bra fangster, spesiet av sei g ange. Den første uken av smmerfisket i Finnmark ga bra resutat. Det detk gså fere båter g fere mann enn i fjr i samme uke. Makrefisket ga heer ikke denne uke ne strt utbytte. Det be andet bra med Nrdsjøsid, øyepå g tbis. Brisingfisket ga gså bra utbytte denne uken. Fisk m.v. utenm sid, brising, tbis, kmue g øyepå. Fishet i Finnmarh: Under første uke av smmerfisket be det andet 0 tnn fi sk g 11 tnn reke, mt siste uke under vårfisket 0 tnn. Taene i fjr var 0 tnn fisk g 1,8 tnn reke. I uken detk 8 båter, hvrav 18 tråere, 71 O dekk ete fartøyer g 97 åpne. I at detk 181 mann i fisket. Av ukefangsten be 678 tnn tatt med trå, 617 tnn med garn g nt, 1 tnn med ine g 80 tnn med håndsnøre. Fangsten best av 9 tnn trsk, 16 tnn hyse, 686 tnn sei, tnn brs me, tnn kveite, tnn båkveite, tnn uer, 6 tnn steinbit g 11 tnn reke. Av ever 11 h. 7T1ns: I fykets kystmmmuner be det i henhd ti Fiskeriinspektøren brakt i and 18 tnn fisk g 6 tnn reke, mt 00 tnn fisk g tnn reke uken før. Fangsten best av tnn trsk, 619 tnn sei, 8 tnn br sme, 18 tnn hyse, tnn båkveite, tnn uer, 7 tnn steinbit g 6 tnn reke. Andenes: Freigger ingen meding. SørHegeandSørTrøndeag: I dette mrådet be det i uken ti 16. juni andet i at 69 tnn fisk. Herav var 9 tnn trsk, 88 tnn sei, 6 tnn yr, 1 tnn ange, tnn båange, 8 tnn brsme, tnn hyse, tnn kveite, 8 tnn uer, tnn steinbit g tnn reke. I uken ti. juni be det åssatt 78 tnn småsei g håvet 18 tnn. Levende fish: Trndheim fikk bare tiført 8, tnn småsei i uken. Det skydes på dårig vær. H rdafisk mttk tnn evende småsei fra Hrdaand g 1, tnn fra Sgn. Des suten mttk Hrdafisk, tnn div. annen fisk fra Sgn. Rgaand hadde 0 tnn evende fisk. 7 F. G. nr. 6, 7. juni 197 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang , eer på bankgirknt 801/08/017 Bergens Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt Bakterigiskhygienisk kvaitet av Nrdsjømakre fraktet i nedkjøt sjøvann Mengde g verdiutbytte av det nrske fisket i februar g januarfebruar 197 g Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i mars g januarrmars 197 g Utførseen av viktige fisk g fiskeprd., jan.apri frdet på and JUNI ÅRGANG

3 andbrakt fisk i Finnmark i tiden 1. januar. juni 197. Anvendt ti Fiskesrt Meng Ising g Sa Hende frysing Rund/ Fiet ting ging tnn tnn tnn tnn tnn Skrei / Lddetrsk / 9 Annen trsk Hyse ! Her Oppme matikk ing tnn tnn 1197 ti 16. juni inn 78 tnn fi,sk. Av dette utgjrde trsk 9 tnn, sei 67 tnn, yr tnn, ange tnn, båange tnn, brsme 6.tnn, hyse tnn, uer tnn, steinbit O, 7 tnn, diverse annen fisk tnn g reke 0, tnn. be det håvet ntfangster, fra tnn,.ti sammen 0 tnn sei g åssa:tt ntfangster fra 6 trsk, tnn, sei 1 tnn, brsme tnn, hyse 1, tnn, båange 106 tnn, kveite 1, tnn, skate 6 tnn, pigghå,7 tnn g diverse annen fisk 1 tnn. Grønand med 10 tnn sat trsk g tnn satet kveite. tnn ange, 8 tnn brsme, tnn hyse, tnn pigghå g tnn diverse annen fisk, sm gikk ti' dyrefr. andbrakt fisk i Trms i tiden 1. januar. juni 197. Fiskesrt Meng Ising g Anvendt ti Rund Fiet ting ging tnn tnn j tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Lange Brsme Hyse Kveite I at 11 78; 0 / «pr. /67J1998j090i / «pr. /67/8 6/ ! 116/ h, dyrefr 8 h. me tikk de Sa Henfrysing Her Dyrefr tnn tnn Fisk brakt i and i Vesteråen NrdHegeand i tiden 1. januar9. juni Uken 9 tnn tørrfisk. g tnn reke. en kva se på.tnn å. Sa Heng Sgn g Fjrdane: Her be det andet 66 tnn, hvrav tnn trsk, 00 tnn sei, 6 tnn yr, 60 Fjerne farvann: Det medes m en båt fra Labradr med 0 tnn sat trsk g en båt fra Vest tnn, tisammen 8 tnn sei, i at 600 tnn. Ti Sunnmøre be det iandbrakt 1,8 tnn. Lange utgjrde det 'Største kvantum med 7,8 tnn, I uken ti. juni be det andet 6 tråfangster med 1 tnn, ti sammen 6 tnn sei. Des suten Møre g Rmsda: Ti Nrdmøre km det i uken fersk 797 h. Rgn 80 h, hvrav satet 18 h, fersk h dyrefr 187 h. Herav 11 tnn rtskjær. Herav 11 tnn rtskjær. Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke... Annen fisk. 8 1 I at «pr. ; «pr. / / 08/ Lever h. Rgn 1178 h, herav satet 81 h, Sei ! 70 Brsme.... j Kveite F. G. nr juni Skagenakkysten: Det be andet 60 tnn fisk g Rgaand: Det medes m andinger på 0 tnn evende fisk g 0 tnn søyd fisk. Hrdaand: Fruten de før nevnte 17 tnn evende fisk mttk aget 0 tnn søyd fisk, tnn pigghå Anvendt ti Meng Fryst Her Opp de Fersk Reke ting ing me matikk ing tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn 9/ ! ~r~~/ ! ht h::/ I føge ppgaver fra Råfiskaget, Svvær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 9/6 tnn satfisk, 1 Tran 8 h. Rgn 0 h, herav satet 81 h, iset Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke.....,

4 Fisk brakt i and i SørHegeandSørTrøndeag i tiden 1. januar16. juni Anvendt ti Trsk.... Sei..... Lyr Lange.... Båange.... Brsme Hyse..... Kveite Rødspette.... Marefyndre... Uer Steinbit.... Skate g rkke. Pigghå.... Reke Krabbe..... trsk. tnn , 7 tnn hsk i uken. innenands knsum ting smg tnn tnn tnn O Her Fiske Henging retikk me g dyrefr tnn tnn Shadyr: Av reke bie det i Finnmark andet 0, t:nn på Nrdmøre. Fisk brakt i and i Møre g Rmsda fyke i tiden 1. januar16. juni Anvendt ti Skrei Fiskesrt Mengde Ising Her Sa Heng frysing tikk ting ging n1e tnn tnn tnn tnn tnn Annen trsk Lange Båange Hyse Kveite Båkveite. 9 9 Å Uer Skate g rkke. 0 0 Makrestørje.. = Hummer. Reke Krabbe Herav: Nrdmøre: Sunnmøre g Rmsda «17/ i I F. G. nr. 6, 7. juni 197 Nrdsjøsid: Nrd fr Stad be det andet h, hvrav ti knsum 9 h, ti sating 6 h g ti fabrikk 6909 h. Sør fr Stad be det Sid, brising, tbis, kmue g øyepå. reke i SørHegeandSørTrøndeag mrådet g bnn, Trm s 6 tnn, Rgaand Fiskesagsag mttk 8 tnn kkt g tnn prduksjnsreke, Fjrd fi.sks distrikt mttk 0 kg kkt g 100 kg rå reke, g dessuten 00 kg kkt kreps. Hrdaand tnn reke. I uken ti 16. juni medes det m tnn tnn makre, sm vesentig be tatt på garn, g nrd fr Stad be det andet, tnn. At gikk ti fersk Makrefishet: MakreHaget mttk i uken 7 Osfjrden: I Fjrdfi sks distrikt be det andet 1 I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever 181 h, rgn 160 h. Dessuten 0 tnn rund evende Annen fisk I at «16/ «17/ ~ Sei ! 9 90 Fiskeme g dyrefr tnn er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med de frskjeige prsenter fr de uike fiskeag. Lever 7 h. 8 Herav 1 tnn satfisk :>: 87 tnn råfisk. Herav 116 tnn satfisk, :>: 7 tnn råfisk. 6 Tran 96 h, rgn fersk 0 h, herav 76 h. hermetikk. 6 Herav 1 87 tnn ti fiet. 7 Herav mfben 6 tnn. skjepper, hvrav 60 skjepper be eksprtert g 1 60 skjepper gikk ti hermetikk Fiskesrt Mengde Ising Sag fry Brising: N rd fr Stad be det tatt pp 100 skjepper brising ti hermetikk g sør fr Stad 1 80 Feitsid: 6 h be andet nrd fr Stad g 18 h sør fr Stad, at ti knsum. andet 70 1 h, hvrav 9 69 h ti knsum, 6 00 h ti sating g 8 h be evert ti' fabrikk. I at 16/ z Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk Lyr.' " Brsme Rødspette Marefyndre... Steinbit Håbrann.. Pigghå Annen fisk I at =

5 T bis: Av tbis be det nrd fr Stad evert 19 h g sør fr Stad h, at ti je g me. Kmue: 180 h be evert sør fr Stad ti fabrikk. ØyejJå: Landingene nrd f.r Stad utgjrde h sm be evert ti' fabrikk, g sør fr Stad be 1 h evert ti dyrefr g 9 7 h evert ti fabrikk. Rgaand Fiskesagsag /L Avd. Haugesund HOVEDKONTOR STAVANGER Teefn sentrabrd (0) 9 09 Teegramadresse Rgaandsfisk Teex: 069 Fnn tef. (07) 971 _~. YI.S NEss"i: c :M :PÅ:NY~"1Ji ~;}, Imprt nrske fiskeprdukter Fryse g kjøe ager T'gr. Nrewis Teex 11 Te Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden 1. januar. juni 197,1 Fiskesrt Meng Ising g de frysing Rund Fiet Anvendt ti Sa Heng ting ing tnn tnn tnn tnn tnn Trsk O Sei Lyr Lange Båange Brsme Krabbe Her Fiskemetikk me tnn tnn I at J 669 I Ab~r~: Edw~rd. ~~~it,: ;.:RTH s H 1 Et.s.:.. N.E: 9.;.G.EA ~< ' ' : '... : : _ ~ ~.,. : ; 'tr ~ ' '":. { ~. _» Åkrehamn» Egersund» (07).fOO» (0+) F. G. nr juni Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Hyse 9 9 Uer.... Å. Kveite Fyndre Båkveite... Skate Pigghå Lysing. Kmue... Steinbit Makrestørje Hummer Reke..... Annen fisk «pr. /67i 1 s s «pr. / j

6 Fisket etter sid g ndustrifisk samt brising g makre uken 17/6/6 g pr. /6 197 Feitsidfiskernes Sagsag, H HJ Harstad (Grense] acbsev Buhmsråsa) Feitsid Småsid. 16 Ldde Øyepå Partrsk 6 T bis... Kmue I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trndheimkntret (BuhmråsaStad) N rdsjøsid Feitsid Småsid. 78 Øyepå T bis Kmue 9 I at / 97 91/ regs Sidesasag (sør fr stad) N rdsjøsid Feitsid Småsid Øye p å Ldde. 9 8 T bis Kmue Vintersid I at / I at N rdsjøsid Feitsid Småsid Vintersid Isandssid Fjrdsid. Sid 1 at _1» pr. /6 7 Ldde. Øyepå T bis 7 9 Partrsk Kmue 180 Makre (tnn) Nrges Makreag S/L 08 Feitsidfiskernes Sagsag, Trndheim Makre at » pr. /6 7 ~1 Brising (skjepper)...., Sør fr Stad Nrd fr Stad Brising i at...,» pr. /67 I uken I at Fersk, ising Frysing 8~ i Eksprt H = Herav 1 87 skj. havbrising, 7 skj. kystbrising. Herav fra F.F.S., Harstad 8 skj. Innen. H Knsum H = s / = = = = Brukt ti Agn H Sating H 17 0 = = 70/ = = = 61 1 ~ 9~ , Herav 811 h strsid, 18 h vårsid. Herme Dyre g Me g tikk fiskefr je H H H i! = / = = ~~ ~ F. G. nr. 6, 7. juni 197

7 Fremtidsrettet tenkning g kva itetsrettet skaperevne kpet sammen... Det måtte bi et bra fartøy. Fr ss har det vært en frnøyese å stå fr utfrmingen av 1''1/TH "KASFJOHD" A m setning i Nrdand, Trm s g Finnmark fyker av fersk g frs'set agnsid, agnmakre, akk~r g I dde sm ska n)ttes sm agn kan bare skje gjennm S/L Fiskernes Agnfrsyning. S/~ Fi sker~es Agnfrsynings vedtekter ska være gdkjent av Fiskeridepartementet. frts. n. s. S L Fiskernes Agnfrsyning. Endring av Krnprinsregentens resusjn av 1. sejjtember Ved kngeig resusjn av 1. mai 197 he g i bestemmesene m msetning m.v. av agn endret med øyebikkeig virkning, sik a t de fr framtiden ska ha føgende rdyd: med takk fr rdren g fr et fruktbringende samarbeid. Våre hjerteigste gratuasjner ti SØ1T~OMS FISKERISELSKAP A/S HARSTAD et ykkeig samarbeid g prisverdig resutat F. G. nr juni EektTnish utstyr. Av fi'skeetin.g;sutstyr er mntert føgende: stk. ekkdd, ekkskp, pussender g ekspandert bunnutskrift fr tikbing ti ekkdd, samt tråøye med kabe vinsj. Videre er det mntert stk. radar med avstandsmråde ppti g 8 n.mi. Den s tø"ste radaren har en senderenhet på 60 kw sm pererer i 10 cm bandstasjn. Det er gså m'ontert SSB raditeefnisender, autmati sk peier, gyr, ejgg, kmmandanegg, autpit, stk. VHF anegg g Decca N avigatr m/kursskriver. Skipets fremdriftsmaskineri består av en stk. takt s diesdmt r, DEUTZ type SBV 8 M sm ved 80./min. utviker 00 hk. Ved fu m tarytese er skipet beregnet å få en fart på 1,6 knp. Hjepema skineriet består av stk. DEUTZ diesemtrer, hver på 10 hk ved 00./min. Hver mtr driver en STAMFORD generatr på 1 kva x 80 V 0 per. Videre er det mntert en stk. STAMFORD generatr på 10 kva sm bir drevet ver gear fra frkant hvedmtr. Arbeidsdekket er agt pp fr ettvint behanding av fi s1cen. Her finnes unntaksbinger, bødebinger, søyemaskin g transprtband sm tar fisken ti va skema,skin g videre ned ti a stermmet. SkijJets hveddimensjner. Lengde.a., m. Bredde på spant 9, m. Dybde ti hveddekk, m. Tnnasje 99 br.t. Skrget er bygget etter de samme injer sm verkstedets bygg nr. 70 g 71. Innredningen består av bysse, prviantrm med kjøing g frysing, messe, vaskerm, 1 g manns ugarer s'om gir pa'ss fr 1 manns besetning. I bysse finnes det mest mderne utstyr. Nybygg nr. 78 M/TR «Ka'Sfjrd» fra Kaarbøs Mek. Verksted A/S ti SørTrms Fiskeriseskap A/S, Hars,tad. Overevering fant sted den 0. juni 197.

8 Det er mntert kmpett trandamperi bestående av kandampekar, autmatisk jefyrt dampkjee, tank fr ever, daringstank g agertank fr tran. Lastermmet er isuert fr frysing. Sktt, skuteside g dørk er pastbeagt g ett å hde rent. Kjøeanegget er beregnet fr nedkjøing av 1 tnn fisk pr. døgn. Rmtemperatur + : C. Y.insjeanegget er hydraui'sk av type KMV/Nrwinch g består av stk. tråvinsjer, stk. svipervinsjer g stk. gisnvinsjer g nehvinsj fr fytetrå. Det er videre mntert stk. høytrykkshydrauiske pumper sm drives ver gear fra frkant hvedmtr. Hvrdan er frekmsten av bekksprut? I 198 var verdens ttae fangst av bekksprut mkring tnn. I 1968 hadde fangsten steget ti mkring tnn, hvrav mesteparten be fisket av japanerne g brukt i frskjeige rientaske g søreurpeiske markeder. I 197, sm er det siste året det finnes ta fr, be det tatt bare 00 tnn i. P~ bakken er det mntert anker g frhaingsvmsj. Skipet har i ae henseender a e de tekniske hjepemider sm er nødvendig fr å drive et ra sjnet fiske. Medinger fra Fiskeridirektøren frts. fra f. s. Fra bestemmesene i m at agnsid, agnmakre, akkar g dde sm ska nyttes sm agn ska msettes gjennm S/L Fiskernes Agnfrsyning kan der gjøres unntak fr bestemte distrikter. Sag av fersk sid, fersk makre, fersk akkar g fersk dde ti agn fra fi sker direkte ti agnfrbruker kan skje uhindret av frannevnte bestemmeser. Fiskeridirektøren kan gi fryserier sm har frasset sid, makre, akkar eer dde tiatese ti å sege dis,se varer sm agn ti fiskere sum avhenter dette på vedkmmende fryseri. Atanterhav fresår han prøvefiske g andre studier fr å bestemme fiskemuighetene etter saury g squid. Endringen medfører at vbeskyttesen fr S/L Fiskernes Agnf.rsyning nå gså mfatter msetning av dde sm agn. Warren F. Rathjen skriver i den amerikans ke pubikasjn Marine Fisheries Review m hvike fiskesrter sm på iknende måte ikke er fisket på i det nrdvestre Atanterhav. Etter å ha nevnt hva sm er kjent mkring dette dveer han ved fisketeknikken. Japanske fiskere er veregent de mest dyktige når det gjeder squidfiske. Av de samede andinger av bekksprut i Japan er det en srt sm skier seg kart ut sm den viktigste: Den aminneige japanske bekksprut Tdardes pacificus. Denne srten representerer årige fangster på ver tnn (19) g typisk representerer 890 prsent av a bekksprut sm fiskes av japanere. Disse fiskere tar' sannsynigvis mere enn havparten av verdens.fangs~en av bekksprut. I de enkete år bir 90 prsent av den aminneige japanske bekksprut tatt sm krkfiske. Bekkspruten kkes ti fiskefartøyet m natten ved hjep av ys. Bekkspruten bir deretter fisket ved piking enten av den enkete fisker eer ved hjep av autmatiske pikemaskiner. I tiegg ti denne metde bir en vesentig de av fangsten ti enkete tider tatt med frskjeige settegarn. Andre redskapstyper er sjedne. I det nrdvestre Atanterhav, sm i Japan, er piking den mest brukte fiskemetde i Newfundand når det fiskes etter den besektede srten Iex. Sm eksempe tk en tiempet japansk pikemaskin i Newfundandske farvann mkring tnn på en times fiske i det samme mråde hvr en båt, sm fisket med vanig håndpik, bare tk 1 prsent av 'dett,e kvantum. Det japanske fiske ut fr østkysten av USA, nå på. året, bruker stre tråer. Skip på 00 ti 900 brt. med pp ti 700 hk, fisker med trå g får gjennmsnittig m ag ett tnn av bekksprutsrten Lig fr hvert av 10 tråhede sm bir utført ver en timers peride. Fangstene synes å bi større i dagsys enn m natten sm føge av bekksprutens pphdsmønster i havet. Rathjen trr at der er fere muigheter fr å måe mengden g utbredesen av bekksprut sm, på grunn av deres unnvikende ppførse, er vanskeig å få prøver av ved hjep av trånett. Japansk frskning har fått demnstrert mengden av bekksprut ved hjep av ekkddutstyr. Når denne metde bir utviket, vi den kunne brukes effektivt ti å kaisere g mengdebedømme be<'ksprut g andre peagiske srter. Ftgrafiske metder har bitt brukt av britiske frskere. Denne metde er særig brukbar fr undersøkeser i det åpne hav, g mfatter bruken av undervannskameraer med agn. Direkte bservasjner med undervannsfarkster har vært brukt i farvannene ved Cape Hatteras, NC. Stimer av bekksprut kan enkete ganger bserveres m natten fra fy ver Caifrniske farvann. Dette åpner muig 80 F. G. nr. 6, 7. juni 197 strekke fisket. Sannsynigvis vi ressursene av begge srter være i størresesrdenen på hundreder av tusen tnn. Av anbefainger fr det sørøstre hav, i disse mråder sm det ikke fiskes på, men sm bir tatt andre steder. T viktige eksemper er «sam y» Scmbresx saurus g «squid» Lig reynaudi. Eegdisse srter finnes særig ute i havet, eer er i det minste ikke særig å finne i mråder nenunde nær kysten. Fangstmengden vi derfr avhenge av hvr angt ut i havet en i praksis kan hundreder tusener av tnn. Hans kmmentarer er: Der er tegn på at der er fiskesrter, mest i det åpne den ptensiee fangst av bekksprut (squi'd) i det sørøstre Atanterhav er det sørøstre Atanterhav. Guand, i FAOpubikasjnen The Fish Resurces f the Ocean, antar at Gearet fjernkbes fra bren. sntevinsjer g eektri,sk drevet capstan. Fr f ytting av urstyr på dekk g ssing av fisk er det mntert Hiabkran. Samtige vinsjer er fjerns tyrt eektrhydrauisk g pneumati sk fra styrehus. Det er mntert fjernindikering f.r kbinger g tråvakt/aarm, autmatisk hiv/fir av på frhånd innstite tråwireengder. Lavtrykk svinsjene får drift fra stk. hydrauiske

9 S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hvedkntr :TROMSØ Sentrabrd 8108 Teex 6110 Fryseager fr agn VADSØ VARDØ BÅTSFjORD BERLEVÅG MEHAMN KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG HAMMERFEST HAVØYSUND SKJERVØY TROMSØ GRYLLEFJORD NORDMELA MYRE STØSVOLVÆR BALLSTAD RØST VÆRØY ABELVÆR DYRVIK Kunstisanegg VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG Tiitsmenn i fiskeværene Speaabygde båter fr transprt av frsne varer. heten fr en eventue bruk av «wight sensing». Enda mere, bservas jner via sateitter vi kunne bi et muig redskap ved bedømmese av frekmstene av bekksprut g andre srter. Ved beskrivesen av tekngiske muigheter frteer Rathjen at en bekksprutsrt på USA's vestkyst Lig paesceus, be titrukket et fiskefartøy ved hjep av ys g pumpet m brd i fartyet. Dette system har fanget så mye sm O tnn bekksprut på 1 minutter. I ett tifee be 0 tnn bekksprut fisket på denne måten i øpet av en eneste natt. Tradisjnet bir bekkspruten på 'Vestky sten fisa<:et først g fremst med små garn g synkenøter. Disse resutater antyder at nen bekksprutsrter kan bi rasjnee må fr stre autmatiske fiskepattfrmer. I tiegg ti sin ppførse ver fr ys, synes det sm m visse srter bekksprut samer seg under visse betingende temperaturfrhd. Dette kan bi mere merkbart i fremtiden når kraftstasjner ti havs bir pprettet. En frsker fra universitetet i Miami demnstrerte nyig at det er muig å få en trpisk iginid bekksprut å vkse [ra eggstadium ti mdent individ i øpet av bare måneder. D ette interessante resutat kan få en ti å spekuere på nmighetene fr å ppdrette bekksprut ved hjep av aquakuturee metder. (The Suth African Shipping News and Fishing Industry Review, mai 197). Fisket angs kysten av Nrrbttens Hin. Lanet har nærmere 0 mi ang kyst angs Bttenviken. Kystvannets satgehat er bare knapt en tiendede av verdenshavenes (7 prmie). Det kan derfr sies ikke å være het riktig å snakke m satvannsfiske når det gjeder anets kystfiske. Det har nemig mange ikhetspunkter med ferskvannsfiske. Sm ekstmpe finnes det ikke ervervsmessig fiske etter trsk, å g fyndre. Derimt e1 skjærgåriden rikt utstyrt med ver 000 ø er, hmer g skjær. Ne egentig havfiske utøves ikke. Fisket er knyttet ti skjærgårdsmrådet g det såkate «grynnband» (strekning med grunt vann) utenfr skjærgården, d.v.s. at praktisk tat at fiske drives innenfr territriagrensen. DYPFRYST MAT FRA DET GODE MATHUS A /S NESTLE FINDUS Pstbks 0 Majrstua Os.. Langs anets kyst var der i 197 O i at 0 ervervsfiskere. Av disse hadde 7 fiske sm eneste erverv, 76 sm hvedyrke g 179 sm biyrke. Taet på fiskere minket betydeig i 190årene b.a. på grunn av avtagende mengder av aks. Gjennm 1960årene har taet på yrkesfi skere hdt seg reativt knstant, g i de seneste årene har ti g med taet på yd<::esfiskere øket ne. Nen sikker ppgave ver persner sm driver fritids g detidsfiske ved kysten finnes ikke. Imidertid er taet på fritidsfiskere betydeig, e;g detidsfisket har tendens ti å øke fra år ti år. Den økte fritiden har ført med seg at mange frskjeige yrkesgrupper med interesse fr fiske g brennende yst ti skjærgårdsiv har skapt seg en ikke uvesentig ekstrainntekt på fiske. Laksefisket, sm siden begynnesen av 1900 taet drives med «strryssjr», er fremdees svakt i frhd ti de virkeig gde akseårene. I dette fiske be brukt hmimt 000 strruser i året 197. I de t siste årene har dg aksefisket gitt vært spesiet markant i de skj ærgårdsmråder sm baserer sitt fiske på ueevsaks. Dette tyder på at kmpensa )Sj'nsutsettin.ger av smt' i frbindese med utbyggingen av even har gitt ønsket virkning. Fangstene av aks i 197 g 197 har igget mkring 60 tnn pr. år g har hatt en msetningsverdi på mkring mi. sv. krner. Av ervervsfiskets ttae fangstverdi har aksefisket disse årene svart fr ca. 0 prsent. Det øknmisk viktigste fisket i de senere år har fr yrkesfiskerne vært tråfi ske etter sikøya (i distriktet kaes den øya). Dette fiske be påbegynt sm frsøksfiske i begynnesen av 1960taet g har utviket seg trinnvis sik at i dag er et 00 tas fiskere engasjert i tråfiske, sm. fremdees drives sm et frsøksfiske. Tråfisket bir hvedsakeig drevet i de større fjrdene innenskjærs m høs ten etter 0/9 e er på den tid da sik0yen har mest rgn. Fisket skjer med mindre partrående båter g med bunntrå. De t siste årene har de hitti største fangstene av sikøye bitt tatt ved kysten av Nrdbtten an. Over mi. kg sikc!ye har bitt fisket, g tråfisket har e ALT SKIPSREPARASJONER ø VRIPROPE LLERE FRA HK F. G. nr juni sevsagt.... BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY Teegr.: samtige steder Agn frsyn i n g. e.t ne bedre utbytte. Fangstøkningen har

10 F K E Ska dere ut på tråing etter kmue eer industrifisk? Kntakt Egersund Trawverksted g a ss få diskutere med dere. Kansje vi i feesskap kan kmme frem ti det mest effektive redskap fr deres båt. Egersund Trawverksted Tef. verksted Tef. kntr svart fr mag 70 prsent av den ttae fangst av denne fiskesrt. Økt mekanisert vinterntfiske samt garn g rusefiske har tatt de øvrige 0 prsent. Takket være øyrgnen har fisket etter sidøye i de t siste årene kunnet dekke ikke mindre enn mkring 60 prsent av den samede førstehåndsverdi av det yrkesmessige fiske. I det hee tatt har 197 g 197 vært temmeig gde fiskeår g verdimessig har det skjedd en betydeig økning. Det yrkesmess ige fiskets avkastning har vært mi. sv. krner pr. år. Strømmings g sikfisket spier gså en viktig re fr ånets kystfiskere. En viss økning av sikfangstene kan nteres fr de tre siste årene, g det yrkesmessige fiske har gitt ca. 10 tnn pr. år. (Ostkusten, mai 19 7). De danske fiskerier i apri. Ttafangsten av fisk andet av danske g utenandske fiskere i danske havner beøp seg ti tnn, hviket var en fremgang på tnn i frhd ti utbyttet i samme måned i fjr. Av de samede tiførser be 000 tn111 avsatt ti knsum mt tnn i apri 197. tc nn eer 00 tnn mer enn i apri tnn var rødspette. tnn i samme måned i fjr. tenn eer 00 tnn mindre enn samme måned i fjr. I Nrdsjøen g Skagerrak t t:. nn, mt 71 tnn g 188 tnn i apri 197. Færøyske fartøyer andet 7 tnn, svenske 99 tnn g danske 18 tnn. Av Ka1ttegat siden be 1 tnn andet av svenske fiskere. Den samete fangst av frfisk beøp seg ti tnn mt tnn i apri i fjrr tnn be fisket i N rdsj øen, 000 tnn i Skagerrak, tc nn i Kattegat, 000 tnn i Bæthavet, tnn i Øster::;jøen g 000 tnn i Limfjrden, mt henhdsvis 0 000, 000, 8 000, 000, 000 g 000 tnn i fjr samme måned. Frfisken frdete seg med tnn t bis, O 000 tnn sid, tnn øyepå 000 tnn hvitting, tnn brising g 000 tnn andr esrter. Taene fr samme tidsrm i fjr er henhdsvis tnn, tnn, tnn, tnn, 000 tnn g 000 tnn. Laksefisket i Østersjøen ga et utbytte tnn, hviket var tnn mer enn i apri 116 tnn i apri 197. Gjennmsnittspriser i øre pr. kg (fjrårets priser fr samme måned i parentes): Rødspette, ev. ( 66) øre, søyet 8 (8) øre, trsk (he fisk) 6 (01) øre, sei 76 (6) øre, hyse 0 (.0) øre, ys ing 8 (87) øre, knsumsid (dansk) 160 (1) øre, (utenandsk) 176 (169) øre, øre, reke 76 (60) øre. 8 F. G. nr. 6, 7. juni 197 Fangsten av fatfisk beøp seg ti 00 Trskefisket ga et utbytte på tnn, sm var 00 tnn mer enn i samme måned i fjr. Utbyttet var størst i Østersjøen, hvrfra det be andet 800 tnn mt tnn i apri 197. I Nrdsjøen be de,t fisket 00 tnn mt 00 Fangsten av knsumsid utgjrde 00 be det fisket henhdsvis 7 tnn g 91 frfisk 8 (0) øre, aks ( 76) på 7 tnn mt 9 tnn i apri 197. Av skadyr be det i at andet Herav utgjrde reke 10 tnn mt

11 Av høgskestipendiat jan GJERDE Vitaminabratriet, Fiskeridirektratet g seksjn fr ernæringsbigi, Nrges Fi~ke rihøgske/unive rsitetet i Bergen Innenfr fiskeindustrien har kjøing ved hjep av knust is vært den mest vanige metde fr å frenge hdbarheten hs fisk. Gdt nedkjøt fisk av artene trk, sei g hyse kan msettes fersk etter agring innti O 1 dager. Sev ved tistrekkeig ising vi det etter sjøvannet fisken var agret i. Makreen be i hvert tifee kntrert av Ferskfiskkntren sm avgjrde m fisken kunne anvendes ti innfrysing fr senere msetning ti knsum. Fisken be fraktet i sterie pastpser ti abratriet. Her be den vasket under rennende varmt vann fr å fjerne simet sm innehder Prøvemateriae I tiden 1. august ti 1. ktber be det tatt ut prøver fra makreaster fraktet nedkjøt i sjøvann fra fiskepass i Nrdsjøen ti Bergen. Temperaturen i kjøevannet g fiskens anaåpning i uike deer av asten be kntrert g transprttiden ntert. Makreprøvene be tatt fra uike ag i asten, iat O fisk fra hver fangst. I tre av astene, nr. 6, be det tatt ut prøver på en steri 00 m kbe fra denne tid ppstå ukt g smak av fisken sm gjør den ite egnet fr msetning i fersk tistand (Sches 196). I 19 be det i Canada, sm aternativ ti ising, tatt i bruk nedkjøt sjøvann fr å senke temperaturen i fiskekjøttet. \!Ietden be benyttet i aksefiskeriene ved frakting av aksen fra fangstpass ti fabrikk (Rach et a ). Prinsippet ved denne metden er at sjøvannet pumpes inn i tanker eer vanntette avdeinger i fiskebåtens asterm. Vannet kjøes ti ike ver sjøvannets frysepunkt. V ed 0 % satinnhd fryser sjøvann ved 1,6 C. Et rørsystem mem tankene med pumpeutstyr sørger fr vannsirkuasjn. Fisken astes i tankene sm på frhånd er nedkjøt. Vannverskuddet renner tibake ti sjøen. Omkring 80 % av vannets vekt kan erstattes med fisk uten at sirkuasjnen av vannet hindres. Under gde betingeser med tistrekkeig kjøing g gjennmført hygiene viser fisk agret nedkjøt i sjøvann bedre hdbarhet enn ved knvensjne ising (Shewan 196). Lagringstiden i tank bør ikeve ikke verskride t uker (Rach et a ). I Nrge km denne metden i bruk 1968 i nrdsjøfisket etter makre fr knsum. \!Iakre viser krtere hdbarhetstid ved kjøing enn artene trsk, sei g hyse, vanigvis mem 7 dager, avhengig av fiskens fettprsent g innhd i magetarmkana. Den freiggende undersøkese tk sikte på å få et bedre kjennskap ti bakterigisk hygienisk kvaitet fr fiet fra makre transprtert i nedkjøt sjøvann fra fiskepass tissepass. BAI<.TERIOLOGISKHYGIENISK KVALITET AV NORDSJØMAKRELL F. G. nr juni Escherichia ci K.nier med metaisk gans på EMB agar Oxid C\II 69 be testet etter standard prsedyre fr Ind 1\!Ietyrødt Vges Preskauer Citrat (IMVIC) (Cins 1970). Knier sm viste + +;; registrert sm Escherichia ci.. Cifrme bakterier Medium: Rødviett gaeagar Oxid C\II 07. Inkubasjn 0 t ved 7 C. Mørke røde knier n1ed en mgivende rødfarget sne med presipitat be regi trert sm presumtiv cifrme bakterier (NMKL nr. 196). Fr å uteukke faske psitive resutat på rødviett gaeagar be de presumtiv cifrme bakterier verført ti EMB agar Oxid C11 g Briiant Green Bie % Brth Oxid C11 1. Inkubasjn i t. ved 7 c (Rsen, A. and Levin, R. 1970). V eskt på E\IIB agar g vekst med gassdannese på Briiant green bie % brth be registrert. Knier sm var psitive i begge tester, be ansett sm cifrme bakterier. Metder. Tta anta b'akterier pr. gram fiet fremvkst etter aerb inkubasjn i 8 t. ved 7 c (Standard Pate Cunt (S. P. C.)). Ttaanta bakterier pr. gram fiet fremvkst etter aerb inkubasjn i 7 t. ved c (S. P. C.). Medium Pate Cunt Oxid Cm 18 (NMK.L nr ). strparten av bakteriene på fiskens verfate (Herbert et a. 1971). Deretter be fisken fietert med steri kniv ved å egge et snitt angs ryggbenet g derved bttegge muskuaturen. Fra fietene på hver fisk be det angs midtinjen fra uike steder tatt ut sterit paraee prøver, hver på O gram. Prøvene be frtynnet med 90 m fysigisk NaC, hmgenisert i en mnimixer i 60 sek. g frtynnet videre etter en dekadisk frtynningsrekke. Av passende frtynninger be det tatt ut prøver ti de uike tester. FRAKTET I NEDKJØLT SJØVANN

12 Fiet Last nr. Tempera Transprt S. P. C. S. P. C. Cifrme Kjøe tur tid 7 c c bakterier/g Fekae Fersdisk E.ci strept kntrens vann kkker bedømmese c 1 timer Gdkjent c timer Gdkjent c 0 timer Ikke gdkjent Ikke gdkjent c 7 timer i 0 p r. m 1.0 pr. m Gdkjent c 1 timer 8 F. G. nr. 6, 7. juni 197. Fekae streptkkker Direkte utstrykt av O, m med 0,0 g fisk på Enterkkk agar Difc nr etter Sanetz g Bartey. Inkubasjn i 8 t. Rødaktige knier mgitt av en sma hvit sne er registrert sm fekae streptkkker (N\1KL nr. 68, 1968). Resutater g diskusjn Bare en av astene (nr. ) viste fisk av meget gd kvaitet. Ttaanta bakterier ved 0 c var under , g ved 7 c under i gjennmsnitt fr O fisk. Ingen påvisning av cifrme bakterier. Denne asten hadde krt transprttid g av tenperatur ved ankmst. De andre astene var varierende i kvaitet. Ttaanta bakterier/gram ved 0 c viste verdier mem g i gjennmsnitt fr O fisk av asten. Transprttiden varierte 1nem 1 g 7 timer. I ae disse aster be det påvist cifrme bakterier. Ingen av de registrerte temperaturer var under O c, men varierte mem O c g + C. I t av astene (nr. 6 g 7) be det påvist E.ci i fiskekjøttet. E.ci be påvist i ae prøvene fra kjøevannet, (nr. 6). Her be det gså registrert vekst av fekae streptkkker. Nedbrytning av fiskemuskuaturen synes hvedsakeig å skje mikrbiet sev ved ave temperaturer (Shaw and Shewan 1968). Fisk agret nedkjøt i sjøvann kan under ugunstige agringsfrhd raskt angripes av bakterier. Dette berr på det høye innhd av næringsstff i kjøevannet i frm av bd, sim, tarminnhd, prtein g aminsyrer fra fiskemuskuaturen (Rach et a. 1967). Dette danner et gunstig medium fr ppfrmering av bakterier. Bakteriene sm finnes i mijøet, kmmer hvedsakeig fra fiskens tarmkana, hud g gjeer. Betydeige mengder bak terier kan gså tiføres ved mangefu rengjøring av fiskebåten. Dette kan g ha betydning fr hdbarheten av fisken. Temperaturen ver O c gir muigheter fr frmering av den bakteriefraen sm naturig finnes i fiskens mijø g derved redusere hdbarheten. Fr å ppnå et gunstig resutat er det vesentig at kjøeutstyret har kapasitet ti å hde temperaturen knstant av. En senkning av temperaturen i kjøevannet på c, fra O c ti 1 C, reduserer bakterieveksten på fisken med det have, g derved øker hdbarheten (Shewan 196). Videre er det viktig at bakterietaet het fra innasting hdes så avt sm muig. Dette ppnås ved bruk av rent havvann samt gjennmført hygiene mbrd i fiskebåten med grundig vasking g desinfeksjn mem hver ast. E.ci g enterkkker er bakterier sm nrmat finnes i tarmen hs mennesker g varmbdige dyr. I marint mijø ar sike bakterier seg påvise hvr det frekmmer frurensning fra kakk, f. eks. i havnemråder. Bakterier av denne art er sjeden påvist i åpent hav. Påvisning av sike bakteriearter i kjøevannet g fiskefietene kan indikere mangefu hygiene mbrd i fiskebåten, f. eks. ved bruk av vann fra havnemrådet ti spying. Av de syv undersøkte makreaster tiført Bergen, be fire aster ikke gdkjent av Ferskfiskkntren ti innfrysing g senere knsum (nr.,, 6, 7). I astene sm ikke be gdkjent, be det påvist et frhdsvis høyt ta fr innhdet av evende bakterier i fietene (S. P. C.). Her faer såedes Ferskfiskkntrens vurdering sammen med bakterigiske funn. Transprttiden fr disse astene varierte fra 0 timer ti 7 timer, g temperaturen i kj øevannet fra ti + C. V ed denne frm fr kjøing g transprt rammer Ferskfiskkntrens vraking hee asten g har såedes 10 pr. m 10 pr. m Ikke gdkjent 0, c 8 timer pr. m + 0 pr. m 7 c 0 timer Ikke dkjent g Tabe. Bakterigiske bservasjner i fiet g kjøevann ved transprt av makre i nedkjøt tistand.

13 str øknmisk betydning. Undersøkesen indikerer at kjøekapasiteten g de hygieniske frhd mbrd i fiskebåten i fere tifee ikke er tistrekkeig fr å få frem kvaitetsmessig gd vare. Ved gjennmført hygiene mbrd i båtene samt kjøeutstyr sm hder temperaturen knstant av, er det muig at fere aster kunne everes med kvaitet sm gjør fisken egnet fr innfrysing g senere knsum. REFERANSER. HERBERT, R. A., HENDRIE, M. S., GmsN, D. M. and SHEWAN,j. M. Bakeria active in spiage f Certain Sea Fds. J. App. Bact. 1971, V., p Nrdisk metdikkmite (NMK) nr. 196 UDC nr UDC 76.81,1 nr UDC 67.: RAcH, S. VI/., TARR, H. L. A. and TMLINSON, N. Chiing and Freezing Sa1mn and Tune in Refrigerated Sea 'Water. Buetin n. 160 Fish. Res. Baard f Canada. Ottawa ScHOLES, R. B. and SHEVAN, J. M. The present status f sme aspects f marine micrbigy. Adv. Mar. Bi. V., 196, p S SHA,V, B. G. and SHE,I\TAN, J. M. Psychrphiic spiage bacteria f fish. J. App. Bact. 1, 1968, p SHEWAN, J. M. Bacterigy f Fish Stres in Chied Sea Water. Prceedings, Meeting n Fish Techngy, OECD, Paris 196, p RsEN, A. and LEVIN, R. E. 1970: Detectin and Incidence f Escherichia ci n strage Pen surfaces f Fishing Trawers. App. Micrbi. p F. G. nr juni Fish Handing and Preservatin. Scheveningen 196,

14 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Januar Februar 197 Februar 197 Januar Februar 197 ising g fersk 1 tin Fiskesrter Species: tnn kr. tnn 000 kr. tnn kr. A Ee OI OI O Strømsid g vassid Siver sm~et. Ldde Gaj;ein Laks, sjøaure Samn, Sea traut.. ~ Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut Rødspette Paice Annen fyndre Otherfatfish Brsme Trsk H ysehaddck Trsk Gd bruk frysing fresh freezing cnsump tnn 1 tnn henging d1ying her sating meti ppsating sering maing canning reductin tnn tnn tnn tnn ~ ba it tnn Øyepå Nrway put ~16 Partrsk Par Gd Hvitting Whiting ; Lyr Pack ' Kmue Bue whiting Sei Saithe Lysing Hake Båange Bue ing Lange Ling Trskeever Gd iver Seiever Saithe iver Trskergn Gd re Vintersid Winter hen ing Feitsid Fat hen ing Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd herring Nrdsjøsid Nrth Sea herring Isandssid I ceandic herring Sardinea BrisingSprat Makre Mckere Hestmakre Hrse mackere Pir Yung mackere Makrestørje Tuna Størjeever, Tuna iver Tbis Sandee Uer Redfish Steinbit Gatfish Hrngje Gaifish Breifabb A1nk Pigghå Piched dgfish Håbrann Prbeage O 9 Brunhai Brwn Shark Sverdfisk Swrdfish Diverse haiarter Other shark.... O O O O Skate, rkke Skate, ray Krabbe Grab O O 18 Hummer Lbster Sjøkreps Nrway bster Reke Deep water prawn Akkar Squid Hder Heads Tang g tare Seaweed, dried Annen trskefisk Other cd species Annen fisk Uncassified ] Annen ever Other iver Annen rgn Other re I at Tta Sagsag Saesrganizatins: Fjrdfisk S/L Skagerakfisk S/L Rgaand Fiskesagsag SfL S /L Hrdafisk Sgn g Fjrdane Fiskesasag O Sunnm. g Rmsda Fiskesasag Nrges R åfiskag Nrges Makreag S/L Håbrandfiskernes Sasag O 11 9 Nregs Sidesasag Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenm sagsagene I at Tta Av dette 7 tnn tz dyrefr. Of whzch 7 tns used as anzma feedzngstziffs. Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i februar 197 g januarfebruar 197 g Q;wntity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in February 197 and January February97 and ! ~~ t~ O Av dette ti Of whichfr agn

15 Fiskesrter g sagsag ising g Januar Mars 197 Januar Species and saes rganiz:atins Mars 197 Mars 197 Fiskesrter Species : ' Tnn I OOOkr. Tnn OOOkr. Tnn OOOkr. [ Å Ee O Strømsid ~ vassid Siver smet. Ldde Cape in Laks, sjøaure Samn, Sea trut.. Kveite Haibut... Båkveite Greenand haibut... Rødspette Paice... Annen fyndre Other fatfisk... Brsme Trsk Hyse Haddck... Trsk Gd ~ Av dette ti Ofwhichfr pp fersk herbruk frysing hen sating metifresk freezing ging sating sering maing cnsump drying canning ti n Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn agn ba it Tnn 9. Øyepå Nrway put..... Partrsk Par Gd Hvitting Whiting... Lyr Pack Kmue Bue whiting... Sei Saithe... Lysing Hake Båange Bue ing Lange Ling... Trskeever Gd iver Sei ev er Saithe iver Trskergn Gd re... Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd herring... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Isandssid Iceandic herring.... Sardinea Brising Sprat... Makre Mackere Hestmakre Hrse mackere..... Pir Yung mackere Makrestørje Tuna.... Størjeever, Tuna iver Tbis Sandee... U er Redfish Steinbit Catfish Hrngje Gaifish reifabb Mnk... igghå Piched dgfish B p H B s s D K H s R A H T An An An A åbrann Prbeage runhai Brwn Shark verdfisk Swrdfish iverse haiarter Other shark... kate, rkke Skate, ray... rabbe Crab ummer Lbster... jøkreps Nrway bster... eke Deep water prawn kkar Squid der Heads ang g tare Seaweed, dried... nen trskefisk Other cd species. nen fisk Uncassified... nen ever Other iver nnen rgn Other re ' O O I at Tta [6 717 [6 69[1 71[88 78[ Sagsag Saesrganiz:atins: Fjrdfisk S/L Skagerakfisk S/L Rgaand Fiskesagsag SJL SJLHrdafisk Sgn g Fjrdane Fiskes asag Sunnm. g Rmsda Fiskesasag Nrges Råfiskag Nrges Makreag S/L Håbrandfiskernes Sasag Nregs Sidesasag Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenm sagsagene I at Tta [6 717[6 69[1 71[88 78[69 96[ 1 Av dette 9 61 tnn ti dyrefr. Of which 9 61 tns used as anima f eedingstuffs. Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i mars 197 g januar mars 197 g [ [ 9817[ 66 87[ ~ , i [ ~? 87[ [ Q;wntity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in March 197 and Janumy March 197 and

16 Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter januarapri Etter Statistisk Sentrabyrå månedsppgave Vare g and Apri J;; ri Vare g and Apri J~~ ri Fersk sid g brising Dann1ark.... Isand..... Sverige Begia, Luxemburg Nederand Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark Sverige Begia, Luxemburg Frankrike.... Itaia Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Finand.... Sverige Begia, Luxemburg Frankrike Itaia Nederand.... Spania.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Israe.... Japan.... U.S.A Andre and Fryste fieter av fisk, unntatt sid Finand.... Sverige.... Frankrike.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Sveits Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and Satet sid Danmark.... Finand..... Sverige Tnn Tnn Tnn Tnn Pen Tsjekksvakia.... Israe.... Andre and.... Satet fisk eers Sverige.... Frankrike.... Heas.... Itaia.... Spania.... Venezuea.... Andre and.... Tørrfisk Finand.... Sverige.... Itaia.... Jugsavia Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand..... Dahmey.... Kamerun Nigeria..... Mexic U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... Kippfisk Begia, Luxemburg Frankrike Itaia.... Nederand Prtuga Spania.... VestTyskand.... Kng, Dem. Rep... Prt. VestAfrika.... Prt. ØstAfrika.... SørAfrika.... Canada.... DmingRepubikken Franske Antier.... Nederandske Antier Panama U.S.A.... Argentina.... Brazi.... Venezuea.... Andre and Krepsdyr g bøtdyr ikke hermetiske Danmark.... Sverige.... Begia, Luxemburg Frankrike O frdet på and. Vare g and Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fisk, tiberedt eer knservert, herunder kaviar g kaviaretterign. i ufttett ukte kar Finand Sverige.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Nederand Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Efenbenskysten.... SørAfrika.... Japan.... Maaysia.... Canada U.S.A.... AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and.... Krepsdyr g bøtdyr, tiberedt eer knservert Danmark.... Sverige.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... Sid g fiskeme Danmark.... Finand.... Sverige Begia, Luxemburg Frankrike Heas.... Itaia.... Jugsavia.... Nederand.... Pen Spania Strbrit. g N.Irand Sveits..... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand Ungarn.... Østerrike.... Nigeria.... Israe.... Andre and.... Apri J ~ ri Tnn Tnn O F. G. nr. 6, 7. juni 197 I at I at I at I at.... I at.... I at.... I at I at.... I at I at

17 Nrges utførse av sjøprdukter fra 1. januar. juni g uken sm endte. juni 197. Tnn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk, Fersk Annen J Fersk Fersk Fersk sid g sid g Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frssen Fersk Fersk skate g Fersk fersk fisk FrMen strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sd ange makre makre pigghå håbrann rkke å fisk 1 i at stnid TOLLSTEDER ~~ ~1}~ _JL~~~~~~~~~1 s1t~~~e ~~~~~1 ~. 06 Os Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ' Kristiansand Egersund Stavanger.... Kpervik Haugesund Bergen Frø Åesund.... O Mde O 7 O 8 68 Kristiansund... 0 Trndheim ) O 11 O Bdø Svvær !1 Trmsø Hammerfest Vadsø ~~ ~~~~. : : : : : : : : : : J7 = = J7 = = = = = = = 79 = = ; Andre I at I 60 6 I I uken MERK; På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegrupper ver tsteder. :n (j)... :: ~ ~ ~ :.J c ~ _.. <O.,J.,J::>. A CC). TOLLSTEDER 06 Os Kristiansand Egersund.... Stavanger Kpervik Haugesund Bergen Frø Åesund Mde Kristiansund.... Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I uken I at.. Frssen vårsid 10 Frssen sid eers g brising 10 Frssen sid i at 1 Rundfrssen aks 101 Rundfrssen kveite 10 Rund Rund Rundfrssen frssen frssen makre pigghå håbrann Annen rundfrmen fisk 107 Rundfrssen fisk iat 1 Fersk e. kjøt Stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. nr. IStat. nr.istat. nr.stat. nr.,stat. nr.001.1stat. nr.,stat. nr , ,81, , 9, , ~ fiet, hyse 1x Fersk e. kjøt fiet eers 1x Stat. nr O 89 O Frssen hysefiet Frssen Frssen trskefiet seifiet Frssen Frssen steinbitfiet uerfiet 160 Frssen sidfiet 1606 Frssen fiet eers 1607 Stat. nr. [Stat. nr. Stat:m=: Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. IStat. nr f O ' IS 98 i O ,