INNHOLD - CONTENTS. «Klondyke-stemning» blant lakseoppdretterne Extremely hig prices on Norwegian salmon, - the breeders can't cover the demand

Transkript

1

2 NR juni ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/4 kr /2 kr /3 kr /8 kr /1 kr /6kr.150 Omsagets 4. side (1/3 s.) kr Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Trykk: A.s John Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskerid i rekt o ra tet Postboks 185, 5001 Bergen Tef.: (05) Redaksjon: SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef Utgitt av Fiskeridirektøren Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i februar 1978 og 1979 Quantity and vaue of the Norwegian fisheries in Febr and 1979 Lover og forskrifter Laws and reguations Trøndeag må satse sterkere på inedrift. Bosettinga i kyststrøkene er i fare Loca communities in Trøndeag in danger, need of stronger emphasize on ongining Vassdragsreguering og fiskeressurser Fresh water reguations and fishery resou rces, a commentary «Kondykestemning» bant akseoppdretterne Extremey hig prices on Norwegian samon, the breeders can't cover the demand

3 O.T. Kontorsjef og trike informasjonssjef i Fiskeridirektoratet Håvard Angerman fyer 67 år på midtsommerdagen, og har da vagt å gå av. Kontorsjef Angermann har vært ansatt i Fiskeridirektoratet siden Den første tiden som kontorsjef ved statistisk avdeing og fra den tid dette kontor gikk inn i fiskeriøkonomisk avdeing be Angerman informasjonssjef i direktoratet. Under Angermans edese har informasjonstjenesten bitt en viktig de av direktoratets iv. Utenom det praktiske informasjonsmessige har Angerman også vært redaktør for «Fiskets Gang». «Fiskets Gang» har utviket seg ti et meget esverdig tidsskrift og Angerman har detatt aktivt i denne utvikingen. Angerman har vært en verdifu og god ko'ega som vi etterate ~eg et savn når han nå går over i pensjonistenes rekker. Takk for din innsats i Fiskeridirektoratet, sier assisterende fiskeridirektør Viggo Jan Osen (ti v.) ti redaktør og kontorsjef Håvard Angerman. Informasjonssjefen fratrer

4 <<Kiondy<estem ni ng>> bant a<seoppd retta rane, stor etterspurnad og s<yhøge prisar Direktør Odd Steinsbø i Fiskeoppdretternes Sagsag geder seg over gode tider, men åtvarar oppdrettarane: Vis måtehad. sjedne tifea at eit sasag oppmodar medemmane om å vise måtehad når dei fastset prisen, men akkurat det har Fiskeoppdretternes Sagsag gjort. Dette får «Fiskets Gang» stadfesta hos direktør Odd Steinsbø. Er de ikkje gad for dei høge prisane, direktør Steinsbø? Det er vi for så vidt, men vi er redd for at ti høgare prisane bir nå, ti ågare vi dei rame seinare. Derfor er vi ikkje begeistra for prisutvikinga i det siste, og vi har bedt oppdrettarane om å vise måtehad. Sasaget ønskjer ikkje å spekuere i det høge prisnivået, vi ønskjer gode, men samstundes stabie prisar, seier direktør Steinsbø. Sasaget ber oppdrettarane vise måtehad. Pass opp for utenandske spekuantar. Sasaget er redd for stort prisfa, kva grunngir du dette med? Vi må hugse på at kjøparane av norsk oppdrettsaks har fått eit inntrykk av at vi kan syte for jamne tiførser, god kvaitet og stadig auke i produksjonen. Det har tatt tid å skape dette inntrykket, og det har tatt tid å etabere norsk oppdrettsfisk i utandet. Prisutvikinga i den siste tida kan føre ti at vi taper terreng på marknader som vi nettopp har fått innpass på. Vi må hindre at dei som har satsa på norsk aks bir tvinga ti å satse på andre and sine produkt. Kort sagt, vi må skape tiit hos kjøparane. Minsteprisar Meom Fiskeoppdretternes Sagsag og Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening er det ein prisavtae som meom anna fastset minsteprisar for oppdrettsaks. avtaen som gjed frå 11. juni i år finn vi desse prisane for søya fisk: 1 kg og under 1 kg ti og med 2 kg 2 kg ti og med 3 kg 3 kg ti og med 4 kg 4 kg ti og med 5 kg 5 kg ti og med 6 kg 6 kg ti og med 7 kg 7 kg ti og med 8 kg 8 kg ti og med 9 kg Over 9 kg kr. 26, pr. kg kr. 30, pr. kg kr. 32, pr. kg kr. 36, pr. kg kr. 38, pr. kg kr. 40, pr. kg kr. 42, pr. kg kr. 44, pr. kg kr. 46, pr. kg kr. 48, pr. kg For rund fisk igg minsteprisane 34 kroner ågare pr. kg. Men desse minsteprisane har i mai og juni vare ite å egge vekt på. Det er oppnådd prisar som ti des igg svært angt over minsteprisane, og om vi egg prisane ti grunn må biff og indrefiet i einskide and vere reine husmannskosten samanikna med aks. Kvifor er prisane bitt så unormat høge, direktør Steinsbø? Tiførsene av aks i sommarmånadene er bitt mindre enn venta. Jamnare opptak av oppdrettsaks og sviktande fiske av viaks «Kondykestemning» er ikkje for sterkt uttrykk om situasjonen i oppdrettsnæringa nett nå. Frå dei mange anegga for oppdrett av aks bir det i år tatt opp tonn. (Foto: Oav Hansen) 368 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Det høyrer så avgjort ti dei Vi må tibake ti god gammedags gugravarstemning for å karakterisere situasjonen bant norske akseoppdrettarar for tida. Prisane er høgare enn nokon gong, og etterspurnaden er angt større enn norske oppdrettarar kan evere. Ein de utanandske kjøparar av norsk aks har ti og med gitt uttrykk for at prisen er uvesenteg, dei tar det dei kan få uansett pris.

5 God kvaitet er eit kjenneteikn på norsk oppdrettsaks. Saktinga er ein viktig prosess. Ofte bir fisken bedøva med Co2 (kodioksyd), og bøgginga skjer ved kutting av gje'ebogar. (Teikning: Per Dag Iversen) er i hovudsak årsaka ti dette. Normat vie vi få eit prisfa i toppsesongen, og i starten av året oppmoda vi oppdrettarane om å prøve å fordee opptaket av aks over heie året for å motverke prisfa. Fram ti påske i år var det såeis tatt opp tonn aks, dette var dobbet så mykje som ti same tid i fjor. Kor stor ventar ein at produksjonen ska bi i år? Vi har innhenta oppgåver over den panagde produksjonen i 1979, og i føgje desse ser det ut ti at produksjonen av norsk oppdrettsaks i 1979 vi bi på om ag tonn. Sasaget har tirådd at opptaket bir fordet med tonn på kvart havår. Ti samanikning var den sama produksjonen på tonn i 1978, og i 1980 ventar vi ein produksjon på om ag tonn, oppyser direktør Odd Steinsbø. Norske oppdrettarar everer først og fremst fisk ti faste og gode kundar, men i tider som desse er det kanskje eiri de som ar seg freiste av andre som kan tiby enda høgare prisar. Sasaget åtvarar mot å seje ti kven som hest. Det har at dukka opp kjøparar som viser seg å vere reine spekuantar. sike tifee står oppdrettaren i fare for ikkje å få betaing i det heie. Optimisme også for aure Situasjonen for oppdrettsaure er ikkje fut så ys som for aks, men også her er det gryande optimisme etter vanskane i fjor fekk ein probem med omsetnaden fordi den største kjøparen, Bergensmeieriet, fa boi't, ageret var stort, og samstundes viste produksjonen ein auke i Ved årsskiftet var det heer mykje regnbogeaure på ager, men etter monaeg innsats for å seje aure, er ageret nå normat. Kring 90 prosent av oppdrettsauren bir ti vaneg tatt opp om hausten. Det er ønskjeeg at oppdrettarane sprer opptaket meir, men dette har vist seg vanskeeg å få ti. Svak vekst i vinter på grunn av kuden er ei årsak ti dette. Derfor vi ein nok få eit større kvantum også denne hausten enn ønskjeeg, og dermed må fisken innfrysast, noko som igjen kostar pengar. år reknar Sasaget med ein produksjon på tonn regnbogeaure, og omtrent det same er venta ti neste år. det siste er sasaktiviteten auka, særeg ti and som Sveits, Engand og Sverige. Det har vore ti des vanskeeg å etabere særeg sa av regnbogeaure i utandet, men nå er fisken bitt betre kjent, og mangeen på aks Oppdrettsnæringa er i høg grad avhengig av eksport ettersom berre om ag 5 prosent av aksen bir brukt innanands. Derimot bir det meste av regnbogeauren seid i Noreg, berre kring 20 prosent av produksjonen bir eksportert. Når prisane er så høge, et det ve ekstra gode tider for Fiskeoppdretternes Sagsag, direktør Steinsbø? Vi kan ikkje kage, men våre derfor ikkje større inntekter ti aget. F. G. nr. 13, 28. juni Sikkert er det at Fiskeoppdretternes Sagsag som ikkje er eitt år enno, har fått ein fygande start. Det kan vere eit poeng å ta med at oppdrettsnæringa i dag er den einaste deen av fiskerinæringa som ikkje mottar subsidiar på fiskeprisane, eit faktum som ikkje nett vitnar om krise eer vanskeege tider. Likeve, i oppdrettsnæringa er det ikkje angt frå toppen ti botnen, prisane kan variere sterkt, og faren for eit «krakk» er atid ti stades. inntekter er ei avgift både frå kjøpar og oppdrettar på 1 prosent av den fastsette minsteprisen, ikkje av den faktiske prisen. Høge prisar gir gjer nok også sitt ti at forbruket av aure aukar. Det er ees verd å merke seg at Engand igjen kjøper norsk aks og aure, etter at denne marknaden har vore mei r eer mindre borte i 1 O år. Dette er ei overmåte interessant u tvi k ing.

6 På bakgrunn av en artikke i forrige nr. av «FG» om sammenhengen meom vannkraftutbygging og fiskeressurser, har amanuensis Stig Skreset skrevet denne!<ammentarartikkeen. Troig vi det være nødvendig med 10 års organisert forskning rettet mot probemet vassdragsregueringer og fiskeressurser. Det er derfor maktpåiggende at videre vannkraftutbygging bir utsatt i denne perioden. Fortsatt utbygging gjør fortsatt forskning meningsøs, med mindre man egger vekt på dens verdi som historieforskning, skriver Stig Skreset b.a. i denne kommentaren. 370 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Utgangspunktet for den debatt som har oppstått, er en av mine pubikasjoner, der jeg påviser at det i en periode på 13 år fra 1949 ti 1961 var godt samsvar meom vårfommens størrese angs kysten fra Ryfyke ti Nordand og styrken på årskassen av norskarktisk torsk kekket året etter. Stor vårfom be etterfugt av sterke årskasser året etter og omvendt. Et sikt samsvar (positiv korreasjon) er ikke i seg sev noe bevis for at det er en årsakssammenheng meom ferskvannsavøp og produksjon av fisk, men jeg har gjennom itteraturstudier og resutater fra egne forskningsprosjekter, kommet fram ti at årskassedannesen hos norskarktisk torsk må være betydeig påvirket av panktonproduksjohen sørover angs kysten sommeren i forveien. Både norsk og utenandsk itteratur gir beegg for å anta at det påviste samsvar skydes en årsakssammenheng der pantepanktonproduksjonen på mange måter stimueres av fomvannstiførseen. Mange av nøkkeprosessene i kyststrømsystemet er imidertid ikke utredet direkte og det er nødvendig å intensivere forskningen på dette fet. Havforskningsinstituttet arrangerte den 21. mai 1979 et møte for å diskutere om vassdragsreguering kunne gi skadevirkninger på produksjonen av fisk i norske farvann. siste nummer av «Fiskets Gang» har forskere fra Havforskningsinstituttet offentiggjort sitt referat fra møtet. Referatet gir i enkete sammenhenger ensidig framstiing av den faktiske viten om forhodene i våre kystfarvann, såve som av den informasjon som kom fram på seminaret. Vas sd ragsregu er ing og fis<eresu rser Forskere fra Havforskningsinstituttet har markert sin uenighet, basert på at de har karagt at det ikke er samsvar meom ferskvannsavøp og årskassestyrke i periodene og Dette er ikke overraskende, fordi det er mange andre naturige faktorer som bidrar ti endringer i årskassestyrken og som sikkert kan være utsagsgivende i enkete år. En må også ta i betraktning at fangster av ynge i Barentshavet ikke bir oppgitt, sik at beregningsgrunnaget fra 60 og 70årene, da yngefisket har vært et titakende probem, troig er fut av feikider og usikkerhet. Det endrete beskatningsmønster under siste verdens krig kan også tenkes å ha gitt utsag i årskassedannesen. Med sammenbruddet i storsidbestanden forsvant også småsida fra fjorder og kystfarvann, sik at et konkurranseforhod meom sid og torsk om de samme panktonbestander har endret seg betydeig. Det er heer ikke usannsynig at den vassdragsreguering som aerede er foretatt kan medvirke ti at samsvar meom ureguert vannføring og årskassestyrke har brutt sammen. En russisk forsker har for perioden funnet et meget godt samsvar meom vintertemperaturen i Barentshavet og variasjonene i det årige fangstutbytte av torsk fra den russiske tråerfåten i Barentshavet. Dette skydes, iføge forskeren, ikke at temperaturen virker direkte inn på torskebestanden, Andre naturige faktorer av amanuensis Stig Skreset, Nordand Distriktshøgskoe Iføge rapporten fra møtet er ferskvannsti!førseen «en av fere faktorer som bestemmer de fysiske forhod i kystfarvannene. Nyere forskning har vist at den viktigste av disse faktorene sannsynigvis er vind som spesiet er dominerende om vinteren». Vind er oppagt en faktor av stor betydning m.h.t. forfytning av og omrøring i vannmasser. Den har derfor også stor innfytese på mange bioogiske prosesser i kystfarvann. Det er imidertid ferskvannsinnhodet som skaper en kyststrøm som kan defineres som fysisk og økoogisk forskjeig fra det atantiske vannet (Gofstrømmen). Uten ferskvannstiførse fra and vie det fortsatt eksistere en «Gofstrøm» og vinddrevne strømmer angs kysten, men ingen kyststrøm sik vi kjenner den i dag. Vindens betydning men at temperaturøkning i Norskehavet og Barentshavet gir økt vinternedbør i NordEuropa og kraftig smetevannsavøp i Norge om sommeren, noe som stimuerer panktonproduksjonen og nydannesen av fiskeårskasser i norske Kystfarvann. Dette arbeidet ater ti å være ukjent for, eer bir ikke tiagt vekt av, forskere ved Havforskningsinstituttet. Dersom mine oppfatninger er riktige, skue en finne samsvar meom mengden av overvintrende raudåte i Vestfjorden og årskassestyrken i den norskarkitske torskebestand. Iføge Havforskningsinstituttets rapport, har en «undersøkt reevant materiae m.h.p disse forhodene. Det er ingenting i dette materiaet som bekrefter Skresets antageser». Under seminaret i Bergen be det fra Havforskningsinstituttets side understreket at dette materiaet ikke var særig reevant. Det innsamede panktonmateriae som be benyttet er samet inn på en måte som gjør det uegnet ti kvantitative beregninger. et forsøk på å teste et eventuet samsvar meom panktonmengde og årskassestyrke, brukte man dessuten panktonmateriae fra en uinteressant periode av året, noe man også vedgikk.

7 10 års forskningsinsats er nø9vendig for å kartegge sammenhengen meom vassdragsregueringer og fiskeressurser. denne tiden bør a vannkraftutbygging utsettes, mener amanuensis Stig Skreset (Foto: Ove Heseth). Ved vassdragsreguering magasineres vårfom og sommervannføring, sik at en får produksjonsvann ti vinterhavåret da den naturige avrenning normat er iten. rapporten fra møtet i Bergen er det skrevet at: «Den nåværende regueringsgrad medfører en økning av ferskvannsmengden ti kystvannene om vinteren på 510 prosent i et normaår. Den prosentvise reduksjon i sommervannføringen i et middeår vi være mindre». Siste setning er et utsagn som undertrykker det forhod at regueringer foretatt innti 1972, har redusert fomvannføringen ti kyststrømmen med 16 prosent for hee andet sett under ett, mens fomvannsreduksjonen fra kysten av Østandet er redusert med 48 prosent. Dette gjeder mai måned da avrenningen er størst. Forenges denne perioden ti tre måneder (mai, juni, jui), bir taet for fomreduksjonen mindre, men fortsatt høyere enn 1 O prosent for andet som hehet. Det er vanskeig å vurdere hvordan og i hviken grad regueringene virker inn på produksjonen av pankton og fiskearver i kyststrømmen. Dette er avhengig av fysiske prosesser som ikke ar seg kvantifisere ved de måinger av temperaturer og sathodighet som er samet inn rutinemessig på mange steder angs kysten. Havforskningsinstituttet uttaer i sin rapport at det ikke er «sannsynig at en med den nåværende regueringsgrad og kunnskap kan knytte forbindesen meom vassdragsregueringer og rekrutteringen ti våre fiskebestander». Min påstand om at vassdragsreguering endrer fysiske forhod i fjorder og kystfarvann er udiskutabe, men det kan sties spørsmå ved i hviken grad de forskjeige deer av økosystemet bir endret. De forskere som har behandet foreiggende sak ved Havforskningsinstituttet, har hovedsakeig vurdert de fysiske aspektene ved probemet. Når det gjeder de bioogiske aspektene har de i bekageig grad unnatt å trekke reevant norsk og utenandsk itteratur om emnet inn i sin behanding av et økoogisk sakskompeks som dette er. itteratur forfattet av norske forskere om bioogiske forhod i våre kystfarvann, finnes mange indisier på hvordan økosystemet fungerer. Denne kunnskapen gir grunn ti å oppfatte fomvannføringens innvirkning på bioogisk produksjon som betydeig og gir grunn ti å frykte at den vassdragsreguering som hitti er foretatt, kan ha bidratt ti mange av de uregemessigheter en for tiden registrerer i bestander av fisk og sjøfug. Det er gedeig at det nå har bitt debatt omkring spørsmået om vassdragsreguering og fiskeressurser. Det er også gedeig at det ved mange institusjoner foregår forskning som med tiden kan gi bedre innbikk i de prosesser som foregår i våre fjorder og kystfarvann. De forskningsprosjekter som det er referert ti i rapporten fra Havforskningsinstituttet, er interessante i denne sammenheng og jeg sutter meg ti Havforskningsiinstituttets vurderinger i rapportens to siste avsnitt. Det er imidertid behov for å beyse også andre sider ved probemkompekset og for å koordinere informasjonstifanget for bruk i en systemanayse. Utsett vannkraftutbyggingen Troig vi det være nødvendig med 1 O års organisert forskning rettet direkte mot probemet, før det er tifredsstiede øst. Det er derfor maktpåiggende at videre vannkraftutbygging bir utsatt i denne perioden. Fortsatt utbygging gjør fortsatt forskning meningsøs, med mindre man egger vekt på dens verdi som historieforskning. F. G. nr. 13, 28. juni

8 372 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Det finnes ingen reee aternativer bortsett fra å gå ti Lofoten og Finnmark. Mange er nødt ti å Har dere ingen aternativer? Kystfiskerne i Trøndeag har det vanskeig i dag. For disse var sidegfisket avgjørende for ønnsomheten, og de sterke regueringene på begynnesen av?otaet, ga store utsag i vårt distrikt. dag er også fisket etter aks, sei og krabbe også devis reguert, noe som ikke gjør situasjonen bedre. De feste i Trøndeag driver kystfiske. Sik har det vært i mansadrer tibake. Men nå svikter kystfisket. Sidefisket er forbudt, aksefisket begrenses, kort sagt, ønnsomheten er ikke sik den burde være. Fiskerisjef Af Abrigtsen har dette å si om situasjonen for Trøndeagsfiskerne: Med sine fiskere og fiskebåter er Trøndeagsfykene angt fra vårt viktigste fiskeriområde. Ikke desto mindre finner vi i disse to fykene en en rekke kystsamfunn som er tufta på det havet kan gi. Ytre Namdaen Fosen Hitra Frøya, i disse områdene er fisket det viktigste næringsgrunnaget for mange. For mange småsamfunn er bosettingen avhengig av at tistrekkeig store kvanta kan tas opp av sjøen. Fiskerisjef Af Abrigtsen ser med uro på ønnsomheten for Trøndeagsfiskerne. Trøndeag må Bosettinga Laksefisket er viktig for fiskerne i Trøndeag. Her er det Kontroverkets inspektører Hafdan A. Pedersen og Oddmund Emisen som ser U at kvaiteten er på topp. Probemområde sin innstiing ti Langtidspanen for fiskeriene har Sjøfarts og fiskerikomiteen utpekt Trøndeag, Hegeand og Skagerrakkysten som særige probemområder der det er nødvendig å sette i verk spesiee titak. Det er konkurranse om råstoffet fra inefåten. Vi grenser opp ti et annet sagsag med en annen prispoitikk, og vi grenser ti et område der produsentene kan videreforede, b.a. ti kippfisk, og de kan eksportere. Tivirkere i Trøndeag kan derfor vanskeig konkurrere om bankråstoffet. Økt inedrift kan gjøre dette, og i fjor var det 130 båter fra Trøndeag som detok i Lofotfisket. Dette fisket er nå en viktig sesong for kystfiskerne i Trøndeag, angt viktigere enn før. Jeg vi også peke på at vi har hatt en positiv utviking av bankinefisket, men fortsatt har vi få havgående båter. Videre utviking av inefiske er noe vi må satse på i Trøndeag, sier fiskerisjef Abrigtsen. Fiskerisjefen er særig bekymret for regueringene av aksefisket. Dersom vi ikke får en empeigere konsesjonsordning i dette fisket, vi fere kystsamfunn få probemer, sier han. Ti denne tid har kystfåten i stor monn greidd sine forpikteser, men tistramminger nå kan få avorige føger. Hvike titak kan du tenke deg, fiskerisjef Abrigtsen? Jeg tror på en kombinasjon meom generee titak som virker positivt for næringen sett under ett, og på mer spesiee titak som virker distriktsvis. Av de spesiee titakene vi jeg særig nevne omstrukturering av fåten ti inedrift, og andre titak som kan gjennomføres over kortere tidsrom i regi av fiskeriavtaen. fiskeripanen for Trøndeag finner vi mer om dette, og der foresås Trøndeag utpekt som eget prosjektområde over en viss tid. Hva med råstoffet fra økt inedrift, kan Trøndeag sev ta imot dette? satse ster<ere <yststrø<ene pa 6 er i ned rift fare

9 medføre reduserte råstofftiførser ti industrien i Trøndeag. Dette er et avorig probem, og øsningen er et poitisk spørsmå. Bedre koordinering av sagsagenes priser og samordning av eksporten er titak som kan være ti hjep, sier Abrigtsen. Fiskeripanen Det arbeides nå med en fiskeripan for Trøndeagsfykene, og i denne finner vi fere forsag ti titak som kan styrke fiskerinæringa i området. Prosjekter innen å og båskje er eksemper på dette, og ikke minst titak som kan styrke fiske og produksjon av krabbe. Ikke i noe annet ' distrikt bir det WISNESS & CO~ ;.. LTD.. t Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 6EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norewis Teex Te. North Sheds Et annet må er å' øke fisket etter Rogaand Fiskesagsag 5 /L HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord (045) Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: Fonn Avd. Haugesund tef. (047) «Åkrehamn «(047) «Egersund «(044) «Leif Jun i or» får tråe ko mue, odde og poartorsk Fiskeridirektøren har gitt øyve ti at Leif Andersen, Reine, får drive fiske med trå med «Leif Junior» N27M8. Løyvet gjed tråing etter odde, poartorsk, og etter komue vest av Omeridianen og aust av Omeridianen nord for 64 grader nord. Avsag på reketråøyve for «Thevik» Leif Normann Hansen, Amnes, har søkt om å få øyve ti å drive reketråfiske med m/s «Thevik» M48AE, men søknaden er avsått av Fiskeridepartementet. «Thevik» har tidegare hatt konsesjon for reketråing, men. konsesjonen er ikkje bitt nytta dei to åra etter at den vart gitt. Tråøyve ti ny 110 fots kombibåt Fiskeridepartementet har gitt øyve ti at Johs. H. Branda AS, Hareid, får tråe industrifisk sør for 64 grader nord, konsumfisk sør for 65 grader nord og odde, komue og poartorsk med eit nybygg. å 110 fot. Nybygget er ein kombinasjonsbåt for sefangst/trå garn og ine. Sunnmøresfisk AfS får god kjent an egg 8unnmørsfisk A/8 v/knut N. gesund, Fosnavåg, har fått godkjent et anegg for pakking av ferskfisk og tivirkning av satfisk/tørrfisk. Oddvin A/S får god kjent an egg Fiskeridirektøren har godkjent Odvin Bjørge A/8, Eingsøy, sitt anegg for tivirkning av satfisk, og anegget bir innført i Fiskeridirektørens register over godkjente anegg. F. G. nr. 13, 28. juni vassid/stavsid. Trøndeag har stått sentrat i å utvike konsumfisket etter vassid, og dette fisket er et godt aternativ for industritråfåten og den mindre ringnotfåten. Oppdrettsnæringa seier i medvind i Trøndeag som andre steder. Denne næringa har fått stor betydning for en rekke kystkommuner, og Trøndeag har nå om ag 70 matfiskanegg. Faskehasen i dag er tigangen på settefisk. Imidertid har Trøndeag nyig fått utvidet sin konsesjonskapasitet med smot. Trøndeag har dessuten fått anedning ti å ansette egen oppdrettskonsuent. Ravnkoa i Trondheim, der bugner det av nydeig fersk fisk. anda så mye kraqbe som i Trøndeag..

10 Øystein Moberg ny kontorsjef i Fiskeridepartementet Verdi av utførse av fisk og fiske produkter, sefangst og hvafangstprodukter 374 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Fra 1. juni er Arvid Smedsvik ansatt som personasjef i Fiskeridirektoratet. Ti direktoratet kom Smedsvik fra Haukeand Sykehus der han var personasjef, og der han hadde arbeidet siden Smedsvik er utdannet i Forsvaret, b.a. ved Krigsskoen, og arbeidet i Forsvaret fra Smedsvik er 44 år gamme. Arvid Smedsvik ansatt som personasjef i Fiskeridirektoratet Underdirektør Erik Jahr er utnevnt ti ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementets Administrasjonsavdeing. Jahr overtar etter Johan H. Bertnes som går av for adersgrensen. Erik Jahr er 58 år gamme. Han tok juridisk embetseksamen i 1949, og be ansatt som sekretær i Fiskeridepartementet i Jahr be byråsjef i Kontoret for havne, fyr og osvesenet i 1960, og underdirektør i Administrasjonsavdeingen i Jahr har vært medem av Losstyret siden 1965 og har vært formann der i fem år. Erik Jahr ny ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet Redaksjonssjef Jan Bjørge, NRK VADSØ, er tisett som ny fiskerimedarbeider i NRK med kontor i Bergen. Etter Viggo Johnsens bortgang har programsekretær Ering Storheim fungert som fiskerimedarbeider. Jan Bjørge ny fiskerimedarbeidar i NRK Fiskeridepartementet får inf.sekretær Sefangstprodukter: Seoje.... Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss at Fiskeridepartementet har opp at jan.apri retta eiga stiing som informasjonssekretær, og redaksjonssekretær : ) overført fra gruppe 03 ti Trond Wod er tisett i stiinga frå gruppe 16 i mars. 1. september. Wod er nå redaksjonssekretær i Akershus Arbeiderbad. Konsuent Øystein Moberg er tisatt i et vikariat som kontorsjef ved Kontoret for fiskeforsøk og båter ( «Båtkontoret») i Fiskeri di rektoratet. Moberg begynte i stiingen 1. juni. Han har arbeidet som konsuent ved Juridisk kontor i Fiskeridirektoratet siden 1974, og han tok juridisk embetseksamen året før. Øystein Moberg er 35 år gamme. Hvafangstprodukter: Hvakjøtt Hvaoje Sperm og bottenoseoje 335 Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø.... Andre hvafangstprodukter at at jan.apri at jan.apri at Fisk og fiskeprodukter: Fisk, krepsdyr og bøtdyr.. '' ) Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. ': ) Sidoje og annen fiskeoje O Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Tang og taremjø Andre fiskeprodukter jan.apri 1978 kr. 1000

11 FORSKRIFTER OM REGULERING AV SILDEFISKET INNENFOR GRUNN LINJENE PA KYSTSTREKNINGEN LINDESNESSTAD (Bukketyvene 62 11,2 ' n.br.). SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s Teef FLEKKEFJORD 1978, endret 14. mai 1979, har Fiskeridirektøren den 21. juni 1979 bestemt: bifangster under brisingfisket) for kon 1. På grunnag av resutatet av forenget prøvefiske etter brising i Sognefjorden er Fjærandsfjorden sperret for fiske etter brising innenfor en inje trukket fra MENES ti KJERRINGELV. Sperringen gjøres gjedende fra brisingfiskets åpning 19. juni 1979 k , jfr. Fiskeridirektørens meding av 12. juni 1979 (J. 94/79). medhod av kapitte 1 i forskrifter av 12. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 15. juni 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING 1979 J. 96/79 3. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridirektørens forskrift av 1. juni 1979 om reguering av sidefisket på kyststrekningen LindesnesStad (Bukketyvene 62 11,2' n.br.). 2. Uten hinder av 1 kan det drives fiske av sid ti eget konsum med håndsnøre {heking). 1. Apningen av fiske etter h sid ti konsum og agn innenfor grunninjene på kyststrekningen Lindesnes Stad (Bukketyvene 62 11,2' n.br.) utsettes innti videre. medhod av 1 i Fiskeridepartementets forskrift av 20. desember 1978, endret 14. mai 1979, har Fiskeridirektøren den 15. juni 1979 bestemt: J. 93/79 medhod av 1 i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember FORSKRIFTER OM REGULERING AV SILDEFISKET PA KYSTSTREK NINGEN LINDESNESSTAD (Bukketyvene 62 11,2' n.br.) J. 101/79 medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 21. juni 1979 bestemt: Jeøyområdet i Osofjorden sperres innenfor en inje trukket fra dampskipsbryggen i Kjøvangen ti staken på Biekrakken, videre ti vestre pynt på Gudhomen. Derfra ti Stasberget på Jeøy og videre over sydvestre pynt på Revingen ti Fugevik på fastandet. Sperringen gjøres gjedende med virkning fra fredag 22. juni 1979 k FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING 1979 J. 98/79 medhod av kapitte i forskrifter av 12. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 20. juni 1979 bestemt: De sperrede områder i Sognefjorden endres sik at det med virkning fra torsdag 21. juni 1979, k ska være forbudt å fiske brising innenfor en inje trukket fra fyrykten på Bekksneset ti fyrykten på Ortneset. J. 97/79 FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING 1979 F. G. nr. 13, 28. juni Denne forskrift trer kraft straks. 1. Fra 2. jui 1979 k er det tiatt å fiske innti tonn makre ti oppmaing og konsum i den de av ICES's statistikkområde 4 a som igger nord for 60 n.br. og vest av 2 o.. Fra samme tidspunkt er makrefisket for konsum med ringnotfartøy på 90 fot 1.1. og derover i Norges økonomiske sone for øvrig forbudt. medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 endret ved forskrift av 2. apri 1979 om regueringen av makrefisket i 1979 og Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 om reguering av makrefisket i Skagerrak og Kattegat i 1979 har Fiskeridirektøren den 25. juni 1979 bestemt: REGULERING AV MAKRELLFISKET 1979 J. 104/79 2. Disse forskrifter trer i kraft straks. Det kan oppyses at Noregs Sidesasag i medhod av råfiskovene vi sette grenser for hvike størreser av sid som kan fiskes. Likeedes vi åssetting bi påbudt. Det presiseres at sidefangstene i sin hehet må nyttes ti konsum eer agn. sum og agn innenfor grunninjene på kyststrekningen LindesnesStad (Bukketyvene 62 11,2' n.br.). 1. Fra 27. juni 1979 k er det tiatt å fiske innti h sid (inkusive

12 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januarfebruar 1979 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising Danmark.... Begia, Luxembourg Frankrike Nederand.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Ferskfisk eers Satet sid Danmark.... Jan. Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Febr. Febr. Vare og and Tonn Tonn Satet fisk eers Frankrike Heas.... O 20 Itaia Portuga..... Spania VestTyskand Andre and I at O I Tørrfisk 943 Finand Sverige..., Itaia Jugosavia.... Ned erand Sveits VestTy~kand Ghana.... O Kamerun Nigeria ;.., U.S.A.... Andre and.... I at Kippfisk Begi~, Luxembourg.. 08 Frankrike Itaia Ned erand Pqrtuga Spania.... VestTyskand.... Angoa Kamerun Kongo, Brazzavie Zaire R~i:r~on og Mayotte 965 N 1gena Senega.... SørAfrika.... Sudan.... Canada.... DomingoRepubikken 59 Franske Antier Jam ai ca Mexico Nederandske Antier 153 U.S.A Argentina Brasi Venezuea Andre and.... I at.... Danmark.... Sverige.... Frankrike.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Japan.... Andre and.... I at.... Jan. Febr. Febr. Vare og and Tonn Tonn Fisk, tiberedt eer konser 226 vert, herunder kaviar og 688 kaviaretterign. i ufttett 112 ukte kar Sverige Begia, Luxembourg Nederand Storbrit. og N.Irand 581 VestTyskand.... Mozambique.... SørAfrika.... Japan Fiippinene Canada U.S.A.... AustraSambandet.. 5 Andre and I at Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert, ikke i ufttett ukte kar 80 Danmark Sverige Storbrit. og N.Irand 27 VestTyskand Andre and I at Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr 57 Danmark.... Finand Sverige.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Heas Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Portuga.... Romania.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Zambia.... Bangadesh Tanzania.... Israe.... Japan.... U.S.A.... Andre and I at IJan. Febr. Febr. Tonn Tonn F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Danmark.... Finand.... Sverige.... Andre and.... I at Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at Krepsdyr og bøtdyr ikke hermetisne Fryste fieter av fisk, unntatt sid Danmark.... Finand.... Sverige.... Frankrike Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Japan.... Andre and.... I at.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Nigeria.... Færøyane.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike..... Nederand.... Poen.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Japan.... Andre and.... I at.... Itaia.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike....

13 Vare og and Fersk og fryst sid og brising Danmark.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Nederand.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at Ferskfisk eers Danmark.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Japan.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Færøyane.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg. Frankrike Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... V ~st~yskand.... N1gena Japan.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid Danmark.... Finand.... Sverige.... Frankrike.... Nederand Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet sid Finand.... Sverige Poen.... Andre and.... I at Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januar 1979 fordet på and Januar Tonn I o Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Vare og and Satet fisk eers Frankrike.... Heas.... Itaia.... Portuga.... Spania.... VestTyskand Andre and.... I at.... Tørrfisk Finand.... Sverige.... Itaia.... Jugosavia.... Sveits.... VestTyskand.... Ghana.... Kamerun.... Nigeria... U.S.A.... Andre and.... I at..... Kippfisk Begia, Luxembourg. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Portuga.... Spania.... VestTyskand.... Angoa.... Kamerun.... Kongo, Brazzavie... Zaire.... Reunion og Mayotte. SørAfrika.... Canada.... DomingoRepubikken Franske Antier.... Jamaica.... Mexico.... Nederandske Antier U.S.A.... Argentina.... Brasi..... Venezuea.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske Sverige.... Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Japan.... Andre and.... I at Januar Tonn Vare og and Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterign. i ufttett ukte kar Sverige.... Begia, Luxembourg.. Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Mozambique.... SørAfrika.... Tchad.... Øvre Vota.... Fiipinene.... Indonesia.... Japan Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert ikke i hifttett ukte kar Danmark.... Sverige.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia Jugosavia.... Nederand.... Portuga.... Romania.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn...,.... Østerrike Tanzania.... Israe.... Japan U.S.A.... Andre and..... I at Januar Tonn F. G. nr. 13, 28. juni

14 Fiskesorter og sagsag Januar Species and saes organizations Februar Februar ising og Av dette ti Of whichfor Januar fersk her Februar bruk frysing hen sating meti opp fresh freezing ging sating se ring maing consump drying canning reduction Fiskesorter Species : Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn AI Ee... o 4 o o o o Strømsid og vassid Siver smet Lodde Gapein Laks, sjøaure Samon, Sea traut Kveite Haibut o o o Båkveite Greenand haibut o o Rødspette Paice I Annen fyndre Other fatfisk tion agn ba it Tonn Brosme Torsk Hyse f!addock Torsk God ~ Øyepå Norway pout Poartorsk Poar cod.... Hvitting Whiting a o Lvr Poack ' o Komue Bue whiting... s 6, Sei Saithe Lysing.Hake o Båange Bue ing o Lange Ling ' Torskeever God iver Seiever Saithe iver Torskerogn God roe ' Vintersid Winter hen ing o 511 Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjord herring I o Nordsjøsid North Sea herring Pichard Brising.fra : Sprat from : Nordsjøen The North Sea Norske fjorder Norw. j}ords o Makre Mackere o Hestmakre Horse mackere Pir Young mackere... Makrestørje Tuna... Størjeever Tuna iver... 5 o o o o o Tobis Sandee... U er Redfish o 2 Steinbit Gatfish o o Horngje Garfish... Breifabb Monk o Pigghå Picked dogfish o Håbrann Porbeage o 2 Brunhai Brown Shark Sverdfisk Swordfish.... Diverse haiarter Other shark... Skate, rokke Skate, ray o Krabbe Grab... o o o 2 o o Hummer Lobster o Sjøkreps Norway obster Reke Deep water prawn Akkar Squid... o o o o Hoder Heads Tang og tare Seaweed, dried Annen og uspesifisert fisk Uncassified ~ ~ 88 Annen ever Other iver Annen rogn Other roe o I at Tota I Sagsag Saes organizations : Fjordfisk S/L Skagerakfisk S fl Rogaand Fiskesagsag SJL... ' S/L Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnm. og Romsda Fiskesasag Norges Råfiskag ~ Norges Makreag S fl o Håbrandfiskernes Sasag Noregs Sidesasag I Feitsidfiskernes Sagsag , ~1 = 1~ msatt utenom sagsagene at Tota i ! I Av dette tonn ti dyrefor. Of which tons used as animafeedingstuffs. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i februar 1979 og januarfebruar 1978 og 1979 Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in February 1979 and JanumyFebrumy 1978 and

15 I ukene 1124/6 I at Pr. 25/61 Pr. 24/61 Fersk Frysing Kvanta 1979 brukt ti Sating Herme~ Dyre og :rve] og Eksport Innen!. Konsum Agn tikk fiskefor oje Fei tsidfiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn sag dag Nord for Stad) Feit og småsid _!J 3 Nordsjøsid Kystbrising Hav brising Makre = ~ Vinterodde Sommerodde Øypå To bis o i! F. G. nr. 13, 28. juni Omregnigsfaktorer kg Conversion factors kg Omregningsfaktorer kg Conversion jactors kg h fersk sid hectoitre fresh herring 93 h fersk tobis hectoitre fresh sandee 100 h fersk odde hectoitre fresh capein 97 h fersk Kohnue hectoitre bue whiting 100 hectoitre fresh poar h havbrising hectoitre sprat for mea 95 h fersk poartorsk cod (oppmaing) skjeppe sprat for hectoitre fresh skjeppe brising human consumption 17 h fersk øyepå Norway pout (konsum) I at o Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid Feit og småsid... 15! i _ N ordsjøsid , Kystbrising =, 2161 J! Hav brising Vinterodde :..._ Sommer odde... o. _ Øyepå o To bis o o Komue i ! I at o o o. o o o : 529, ' 31)') : Norges Makreag SjL 1 ) (Sør for Stad) Makre o o Hestmakre ! i i : 0~ o ~1 I at o. o o o. o. o ; 229 o, Samede kvanta : 48) Vintersid Feit og småsid Nordsjøsid o o Kystbrising Hav brising o o o. o. o o o = zoo = 2~ Makre o o Vinterodde Sommer odde o. o. o. o o o 79 om i 2 3~1 Øyepå To bis o o o o. o o Komue ~ Hestmakre Poartorsk o. o o I at o o 27 4~ : Av fjordsid be det i ukene brakt i and 13 tonn, og pr. 24/61979, 768,2 tonn. 1 ) Pr. 16/ Komue Hestmakre Poartorsk... Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk ukene 11/624/6 og pr. 24/

16 andbrakt fisk i distrikt i tiden 1. januar10. juni Prissone, 2. Finnmark etter inn Torsk komne sutt Sei seder. Brosme Tonn råfiskvekt. Hyse ' Kveite Rødspette (Tivirket fisk er om Båkveite regnet ti råfiskvekt. Uer Biproduktene er ikke Steinbit med i taene). Reke /6 Annen fisk I at Prissone 3. Troms2 Steinbit Reke Krabbe.. ter Finnmark, () Brosme I (2) Hammerfest og Uer fater Nordand ( 4) Råfiskeaget Oppmaing NordTrøndeag fy ke, (8) SørTrønde F. G. nr. 13, 28. juni Prissone 7 og 8 (7) i 'at ag fyke. Råfiskeaget i at 5 Prissone 9, Nordmøre pr. 11/61978 X X I Vesteråen sorenskriveri unntatt den de Prissone 9. Nordmøre5 av Hadse herred som Torsk igger på AustVåg Sei øy, (5) den de av Lyr Hadse herred som Lange igger på AustVåg Båange 4 I øy, Lofoten, Ofoten Brosme (unntatt herredene Hyse Gratangen og Saan Kveite gen), og Saten soren Uer skriverier, og Bodø Reke byfogdembete, (6) Krabbe.. Rana, Astahaug og Hummer. ~rønnøy sorenskrive Annen fisk ner. I at ' O Tana og Varanger og Hyse Vardø sorenskriverier Kveite Ata sorenskriverier. Reke Prissone 3, hee Krabbe.. Troms fyke. Hummer. 3 Prissone 4, 5 og 6 om Annen fisk I at Prissone og 2 omfat Lange I at Prissone 7, 8. Trøndeag4 Torsk Sei Annen fisk Torsk Sei Brosme Hyse I Kveite Rødspette Båkveite. I Uer Steinbit Kvitange Reke Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Uer Annen fisk 10 9 I at Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Lange I Båkveite /53 /6 410/ Fersk Frys. Sat Hengt Herm. Fir Norges. Råfiskags I uken I uken I at Anvendt ti:

17 Fisk brakt i and i I uken I ukt>n I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 4/610/6 11 /617/6 pr. 17/6 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 17. juni Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskesasag Torsk Sei Båange 95 Brosme Hyse Lange Pigghå Steinbit... Kveite Fyndre... Uer Lyr Reke ? Krabbe Annen fisk I at Sogn og Fjordane fiskesagsag Torsk Sei I Lyr Lange Brosme Hyse Pigghå Hummer... Krabbe... Makrestørje Annen fisk I at SfL Hordafisk Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Uer Kveite Fyndre... Skate Pigghå Reke Krabbe... Hummer... Makrestørje. A... Annen fisk I at Rogaand fiskesagsag SfL Torsk Sei Lyr 20 Lange Brosme Hyse... I Fyndre Pigghå Skate AI... Reke Hummer Krabbe... Annen fisk I at = F. G. nr. 13, 28. juni

18 Fiskesort Skagerakfisk SJL Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... I uken 4/610/ O I uken I at 11 /617/6 pr. 17/ Fersk Tonn Frysing Tonn Anvendt ti Sating Hengt Tonn Tonn Herm. Oppm. Tonn Tonn F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Adresse: Navn: Jeg ønsker å abonnere på FISKETS GANG: Ti FISKETS GANG, Fiskeridirektoratet, Postboks 185/186, 5001 Bergen. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90, pr. år for de skandinaviske and og kr. 110, for andre and, med tiegg for uftpost. den faste spaten «Fiskerinytt fra utandet» presenteres fiskerinyheter fra hee verden. ffi.ishets (jøng UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN Postboks 185/ BERGEN TELEFON (05) Fiskets Gang er det eneste offisiee bad for norsk fiskerinæring, og bir utgitt hver 14. dag. Fiskets Gang vi en finne variert stoff om norske fiskerier, reportasjer og intervju, detajert statistikk over iandbrakte fiskekvanta og eksport av fiskeprodukter. Fiskets Gang innehoder ae nye over og bestemmeser i forbindese med norske fiskerier, medinger fra Fiskeridirektøren og andre medinger av interesse i forbindese med fisket. Rapporter fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt om utvikingen av fiskebestandene og resutater fra forsø.ksfiske finnes også i Fiskets Gang. Sogn og Fjordane fiskesagsag pr. 3;6 Skagerakfisk S /L pr. 10/6 S/L Hordafisk pr. 27/ Hyse.... Pigghå.... Fyndre.... Reke.... AI.... Hummer.... Annen fisk... I at

19 Godt fiske både for kystfåten og tråerne i NordNorge Uke 22 (28. mai3. juni) Sutt på årets fiske etter gytende komue Ø kende tiførser både av industri og konsumfisk fra Nordsjøen Godt industritråfiske i Nordsjøen Godt rekefiske på Finnmarkskysten og i Barentshavet Jevnt over bra fiske for ferskfisktråerne Ujamnt kystfiske i AustFinnmark. Forsøksfiske med miniine gav godt resutat Jevnt godt fiske for kystfåten i VestFinnmark Kystfisket tok seg opp i Troms Godt juksafiske på fere fet i Troms Meget godt juksafiske i Vesteråen Godt fangstresutat for småkvafangerne Seinotfisket svikta totat i Nordand denne uka. Trøndeag og på Nordmøre bei det tatt mange, men små seinotfangster Tråfisket etter «Skaesei» på Mørekysten gav godt resutat Seinotfisket tok seg opp på Vesfandet sør for Stad Fabrikktråerfiet og inefisk fra Isand dominerte F. G. nr. 13, 28. juni Kvantumsrekord i komuefisket Sesongfisket etter gytende komue med fytetrå er sutt for 1 ar. Uke 22 bei det evert h sør for Stad og h nord for Stad. uke 23 bei det evert h nord for Stad og O sør for Stad. Nesten at gikk ti produksjon av me og oje. Ved utgangen av uke 23 var det evert h komue ti oppmaing. Utenom dette kommer mindre kvanta ti tørking, ti for og ti innfrysing. Arets sesong ga atså rekordutbytte kvantummessig sett. Men så var også detakesen angt større enn i de to foregående sesongene. Hvordan det økonomiske resutat har bitt for de uike fartøyene, vet vi ite om foreøpig. Men det vi ve komme som en stor overraskese for de feste om noen har greidd å gjøre penger på årets komuefiske. God periode for ferskfisktråerne Ferskfisktråerne fiska jevnt over godt. Men fangstene varierte fra uke ti uke og de beste andingene kom inn midt i perioden. For å ut fye bidet av tråfisket i Barentshavet og på Finnmarkskysten denne perioden, kan det nevnes at Findustråerne i gjennomsnitt anda 43 tonn i uke 22, 56 i uke 23, 50 tonn i uke 24 og 43 tonn i uke 25. Fere tråere kom inn med store fangster. «SørTroms» everte 108 tonn i Harstad i uke 22 etter tur ti Tromsøfaket. Frysetråeren «Myrefisk 11» everte 305 tonn i Vesteråen uka etter. Den samme uka everte «Nordkyntrå» 100 tonn i Mehamn. Godt seigarnfiske i Vesteråen Dårig vær og fortsatt ingen fart i seinotfisket i Nordand Seinotfisket tok seg godt opp i Trøndeag og på Vestandet Store andinger av bankfiske på Vestandet Godt seifiske for småtråerne på Mørekysten Godt rekefiske på Sørandskysten Fisket på det jevne i Osofjordområdet Uke 23 (4.10. juni) Noen mindre andinger fra industritråerne. Men godt fiske denne uka også i Nordsjøen Gode rekefangster fra Barentshavet og Finnmarkskysten Godt fiske for ferskfisktråerne Miniine fiska godt. Eers jevnt over svakere kystfiske i AustFinnmark Godt fiske på ine, juksa og snurrevad i VestFinnmark Jevnt bra fiske på kysten av Troms Fisket i Nordand devis hindra av dårig vær Svakt seinotfiske. Men godt seigarnfiske i Vesterå1en Mer notsei tatt i Trøndeag og på Nordmøre Færre inebåter inn for evering på Vestandet denrie uka Men det bei anda ve 900 tonn reker fra fjerne farvann Oppsving i seinotfisket på Vestandet også sør for Stad Kysttråerne tok meget gode fangster av sei på Mørekysten denne uka også Fortsatt godt rekefiske på Sørandskysten Uke 24 ( juni) Oppsving i kystmakrefisket Tobisfisket kom i gang for fut i Nordsjøen Ferskfisktråerne kom inn med gode fangster Fortsatt godt rekefiske på Finnmarkskysten og i Barentshavet Godt 'inefiske på de feste fet i AustFinnmark. Miniina fiska overegent best denne uka også Meget gode fangster på juksa og snurrevad i VestFinnmark andingene på Sunnmøre og i Romsda Bra tiførser av bankfisk ti Måøy Meget godt rekefiske på kysten av Rogaand og Agderfyka Økende tiførser av konsumfisk fra Nordsjøen i Rogaand og på Sørandet Uke 25 ( juni) Dårig vær deer av uka, gjorde at det kom inn mindre industrifisk fra Nordsjøen. Men ikeve ei kvantumsmessig god uke for industritråerfåten Brisingfisket kom i gang i fjordene i SørNorge Det bei tatt mindre makre på kysten denne uka enn i forrige uke Det gode fisket fortsatte for ferskfisktråerne i NordNorge Godt fiske og stabie tiførser av reker fra Finnmarkskysten og Barentshavet. Meget godt snurrevadfiske i Finnmark. Godt fiske med juksa og tiner Meget godt juksa og inefiske på fere fet i Troms Det bei også tatt fere gode fangster med snurrevad Vesteråen fortsatte det meget gode juksafisket etter storsei. Det bei også tatt meget gode fangster av notsei Småkvafangsten fortsatte med godt resutat både på Finnmarkskysten, i Ishavet og på Vestfjorden Trøndeag gikk ukekvantumet av notsei ned ti under 1/3 av forrige ukes kvantum, mens kvantumet bei mer enn fordoba på Nordmøre Tråfisket etter «skafesei» på Møre gav godt resutat denne uka også. Det førte ti mottaksprobem Sunnmøre og Romsda Fiskesasag hadde stor omsetning av bankfisk og fiet denne uka også Garnfisket etter ange gav godt retsutat på kysten av Sogn og Fjordane Dårig vær reduserte andingene av konsumfisk i Rogaand og på Sørandet Men ukekvantumet å ikeve høyere enn «normaen)) Fortsatt meget godt rekefiske på kysten av Rogaand og Agderfyka Fiskerioversikt for perioden 28. mai24. juni:

20 O~så t~å~ren «Båtsfjord» har fiska mye torsk hitti1 i år, og inntok andrepassen pa stat1st1kken etter «Persfjord», men foran «Doggi». (Foto: Thor B. Mehus) godt resutat. Det bei anda reativt store fangster hee perioden. Eksempevis everte «Nordfangst» 21 tonn i Boa i uke 22. En annen reketråer everte 20 tonn. uke 23 bei det evert rekefangster fra 915 tonn i Tromsø og Katdfjord. Fangstene var tatt på ThorIversen banken. «Brødrene Ni$en» everte 25 tonn reker i Boa. Fangsten var tatt i Barentshavet. Fra samme området kom «Nergård senior» og «Meiandstind» med 20 tonn hver. Fangstene bei evert i Dyrøyhamn og på Skjervøy. uke 24 everte «Frantzen junior» 27 tonn reker i Boa etter tur i Barentshavet, og i uke 25 everte 6 reketråere fangster fra 1420 tonn, med 17 tonn som gjennomsnitt fra de samme fangstfeta. To tråere kom med 1 O tonn hver etter tråing på ThorIversen banken. Makrefisket tok seg opp Kystfisket etter konsummakre tok seg opp denne perioden. Ved utgangen av uke 25 var det totat tatt 4159 tonn mot 5217 tonn på samme tid i fjor. Fisket foregår angs hee kysten fra nord for Bergen ti svenskegrensa. Fisket gav best resutat på strekninga HaugesundBergen. Men det bei medt om store variasjoner i fangstene fra dag ti dag. Det bei evert tonn i uke 24 og 954 tonn i uke 25. Fjordbrisingfisket kom i gang Notfisket etter fjordbrising kom i gang i andre havde av perioden. Men de beste fangstområdene; Nordfjorden, Sognefjorden og Hardangerfjorden, var fortsatt stengt for brisingfiskerne da dette bei skrevet. Også fere andre fjorder var sperra mot fiske fordi prøvetaking hadde vist at brisingen var for mager. Den første uka var det tiatt å fiske brising i Sognefjorden inn ti Vangsnes, og det bei åssatt ca skjepper. Men det viste seg at brisingen var for mager, sik at nå er hee Sognefjorden sperra. Det er fere teorier om hvorfor brisingen er så iten og m ager i år. Fiskerne mener stort sett at det ikke bir produsert nok mat ti brisingen i den ave sjøtemperaturen og det kade været vi har hatt hitti i år. Andre viser ti at brisingen ikke forbruker så mye fett når sjøen ~et økte på med konsumfisk fra Nordsjøen i siste havde av juni, og det gedehg~ er at fere båter nå ser ut ti å gjøre det godt på garnfiske. En av dem er «Fiskhomen» som ever~e!angster me'om 10 og 20 tonn to ganger i uka i R.oga~n.d. Det er hyggeig ~ kunne konstatere at det arbeidet og de pengene F1skend~rektoratet og NordsJøutvaget har agt ned i prøvefiske i Nordsjøen etterhvert bn_nger ~ode resutater. Men så har da også utvaget, fra formann Birger Larsen ti dagig eder Hege Otter'ei, gått inn for arbeidet med uvanig dyktighet og arbeidsvije. uke 24 everte «Bugøyfisk» 95 tonn i BugØynes og «Persfjord» 98 tonn i Båtsfjord. «Nord Rones» everte 100 tonn i Harstad, «Myrefisk.,» 96 tonn i Vesteråen og «Røstnesvåg» 100 tonn i Lofoten. uke 25 everte «Ro anes» 11 O og «Kasfjord» 90 tonn i Harstad. Sama for de fem første månedene i år har «Persfjord», «Doggi», «Båtsfjord», «SørTroms» og «Øksnesfisk» ført i and mest torsk, og det er ve grunn ti å tro at disse tråerne også vi komme høyt, kanskje høyest på ista, om vi også tar med andingene av andre fiskesag. Men FG kjenner ikke ti hvor mange fiskedøgn som igger bak de iandførte kvanta. 384 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Jevnt godt rekefiske i Barentshavet og på Finnmarkskysten Reketråfisket i Barentshavet og på' Finnmarkskysten gav, og gir,

21 Det bei anda mye reker fra fjerne farvann på Møre denne perioden, spesiet i uke 23. Da everte «Odd Erik» 75 tonn. Større reketråere kom inn med bortimot det tredobe. (Foto: Thor B. Mehus) er kad. Men den diskusjonen overater vi ti de ærde! Ved utgangen av uke 25 sto det ve skjepper i ås sør for Stad og skjepper nord for Stad, oppyser Noregs Sidesasag. Hermetikkfabrikkene tar ferie 7. jui. Men opptaket vi gå sin gang fordi frysebåtene vi være i drift. Godt industritråfiske i Nordsjøen ndustritråerne tok gode fangster i Nordsjøen hee perioden. Men sammensettinga av fangstene endra seg. begynnesen av perioden var det overvekt av «øyepå og annet», mens det den siste uka i perioden var mer enn dobbet så mye tobis som «annet» i fangstene. Landingene sør for Stad: Uke 22: h tobis og h «øyepå og annet». Uke 23: h tobis og h «øyepå og annet». Uke 24: h tobis og h «øyepå og annet». Uke 25: h tobis og h «øyepå og annet». Landingene nord for Sta: Uke 22: h øyepå ti oppmaing og 335 h ti for. Uke 23: 760 h øyepå ti oppmaing og 883 h ti for. Uke 24: h øyepå ti oppmaing og 55 h ti for. Uke 25: h øyepå ti oppmaing og 332 h ti for. Dårig vær i Nordsjøen var hovedgrunnen ti at andingene gikk ned fra uke 24 ti uke 25. Kystfåten fiska godt i Finnmark Kystfisket i Finnmark gav bedre og bedre resutat utover i perioden, og i uke 25 bei det tatt meget gode fangster på snurrevad på de fieste fet i Finnmark. VestFinnmark begynte det gode fisket at i sutten av mai både på iner, juksa og snurrevad. uke 22 rapporterte Forsø og Breivikbotn snurrevadfangster opp i kg; og andre fiskevær medte om inefangster på over 100 kg pr. stamp og juksafangster på kg pr. maskin. På strekninga NordvågenHonningsvåg hodt ine og juksafangstene seg på dette nivået også i uke 23, mens inefisket dabba av i uke 24. Juksafisket gav derimot bedre resutat, best i Kamøyværområdet der det bei medt om fangster opp i kg på 2 maskiner. Det bei tatt snurrevadfangster fra ti kg på fere fet den uka også, og uka etter, uke 25, medte Breivikbotn om snurrevadfangster opp i 1 O 000 kg. Da gikk juksafangstene ned igjen ti 300 kg pr. maskin, vestfyket sett under ett. AustFinnmark gav prøvefiske med miniine bemerkesesverdig godt resutat. Miniine bir egna og satt i kassetter i and, og hver kassett innehoder 100 anger mot ca. 300 anger pr. stamp på vormine og meom 400 og 500 anger pr. stamp på «vanig» ine. Miniina Ferskfisktråerne fiska jevnt over godt hee perioden, og som vanig var «Persfjord» bant dem som førte i a.nd de største kvanta. «Persfjord» anda mest torsk av samtige ferskfisktråere de første fem månedene i år. Om det kvaifiserer ti ros eer ris er nok avhengig av øynene som ser. Vi ska vokte oss ve for å komme med noen kommentar! F. G. nr. 13, 28. juni

22 på vanig ine. Jevnt over gav kystfisket svakt resutat på juksa og iner i ukene 2224, mens snurrevadfiskerne gjorde det godt. Men i uke 25 so fisket ti for fut, spesiet på ine med fangster opp i 200 kg pr. stamp. På snurrevad bei det tatt fangster opp i 1 O 000 kg. Juksafisket tok seg også godt opp, og Vardø medte om fangster fra kg pr. maskin. Men det var mye smååten fisk å få, bei det medt. Føytinefisket kom så smått i gang i uke 23, og i uke 24 og 25 bei det jevnt over tatt fangster fra kg på stampen. Det b~i anda mye bankfisk på Vestandet. <<Fernando» kom fra feta ved Rocka ti Måøy med 75 tonn rundfisk, 25 tonn isa skate, 6 tonn skatevinger, 10 tonn frossenfisk og 2,5 tonn sata torsk. 386 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 iiil Reketråerne fiska godt i Barentshavet og pa Finnmarkskysten. En av dem som kom inn med de større fangstene var ccnordfangst», som everte 21 tonn i Boa etter tur ti Barentshavet i begynnesen av perioden. bei prøvd i Vardøområdet. uke 22 bei fangstresutatet 240 kg på 4 kassetter eer 400 anger. uke 23 fiska miniina kg på 10 <assetter eer 1 kg fisk pr. ange! uke 24 var resutatet svakere; kg på anger. Da var fangstene fra 80 ti 90 kg pr. stamp Godt kystfiske også i Troms Troms gav snurrevadfisket godt resutat hee perioden. Men det bei ikke tatt ike store fangster som i Finnmark. De beste fangstene hver uke å på kg. Line og juksafisket tok seg opp utover i perioden, men varierte mye fra fet ti fet. De største andin

23 gene kom fra Tromsøfaket der inebåten «Oi Lundberg» eksempevis tok 21 tonn i uke 24. På andre fet bei det tatt fangster fra kg. Juksafisket gav meget godt resutat i uke 25. Da bei det medt om fangster opp i kg både på Kvænangen og Arnøyhavet. På det.siste fetet var gjennomsnittet 350 kg torsk og brosme pr. båt. På Sommarøyhavet bei det tatt bra fangster av sei på garn hee perioden gjennom. Godt fiske i Vesteråen Fisket i Lofoten og Vesteråen var devis hindra av dårig vær i uke 22 og 23. Men det bei ikeve tatt seigarnfangster opp i og kg. uke 24 og 25 so det ti med meget godt storseifiske på juksa. uke 24 tok tomannsbåter fangster fra kg og i uke 25 oppti kg. Linefiskerne i Vesteråen tok fangster opp i kg, mest brosme. Det bei også drifta med båkveitegarn. Det fisket gav best resutat i uke 24 da fangstene å meom 800 og kg. Stort sett svakt seinotfiske i Nordand Sei notfangstene varierte sterkt fra uke ti uke. Men perioden sett under ett, må fisket betegnes som dårig. uke 22 bei det tatt 19 fangster på 136 tonn ti sammen, i uke 23 ca. 50 tonn i at, i uke 24 3 fangster på 14 tonn i at og i uke 25 ca. 20 tonn ved Givær der fisket foregikk også de foregående ukene. Men i uke 25 tok 5 snurpere i at ca. 400 tonn notsei ved Skaan i Vesteråen. God kva1sesong hitti Småkvafangsten gav så godt resutat at båtene nesten hadde tatt kvoten ved utgangen av uke 25. Da var det fanga og ført i and i Lofoten og Vesteråen ca kva. Bare i uke 24 bei det evert 363 kva på 480 tonn i at fra Ishavet og Finnmarkskysten. Uka etter kom det inn 39 kva på 52 tonn i at. Da bei det også skutt 21 kva på ti sammen 26 tonn på Vestfjorden. Den beste fangsten foregikk på Varangen og et stykke østover i sovjetisk sone. Bedre seinotfiske på Nordmøre svakere i Trøndeag Det var ingen fart i seinotfisket i Trøndeag. Det bei tatt mange fangster, men de var gjennomgående små. uke 22 bei det håva 20 fangster med i at 102 tonn og åssatt 1 O fangster med 104 tonn. Uke 23 bei det håva 22 fangster med 130 tonn og åssatt 17 fangster med 151 tonn. Uke 24 åssatte trøndeagsfiskerne 72 tonn i 7 steng og det bei håva 147 tonn fra 29 steng. uke 25 bei det bare åssatt 2 tonn og håva 62 tonn fordet på 8 fangster. Også på Nordmøre var fangstene gjennomsnittig små. uke 22 bei det håva 15 fangster fra 212 tonn med i at 95 tonn. Uka etter, uke 23, bei det åssatt 1 seinotfangst på 4 tonn. Det var den første seinotfangsten som bei åssatt i dette distriktet i år. tiegg bei det håvå 14 fangster fra 320 tonn, 120 tonn i at. Mønsteret var det Fere bankinebåter kom fra feta ved Isand med gode fangster. «Geir» everte 90 tonn rundfisk, 15 tonn satfisk og 25 tonn frossenfisk. Andre inebåter hadde oppti 4050 tonn kveite om bord og fikk betat godt over kr. 20, pr. kg for den. F. G. nr. 13, 28. juni

24 sutat disse ukene, med fangster opp i 30 tonn. Mot sutten av perioden var fisket så godt at det skapte mottaksvansker på Sunnmøre. De omsetninga av konsumfisk i Roga and gikk opp fra 100 tonn de to første ukene ti bortimot 200 tonn i uke 24 og 25. Skagerakfisk omsatte også ca. 388 F. G. nr. 13, 28. juni 1979 Fabriktråerne 1 everer vanigvis i Storbritannia og fangstene kommer sjeden på omsetningsstatistikken ti sagsaget heime i Norge før fieten er på god vei ned i britiske mager. Denne perioden kom fere fabrikktråere på omsetningsstatistikken ti Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, og den som kunne skite med det største kvantumet, var «Atantic», som hadde evert 480 tonn torskefiet, 67 tonn seitret, 60 tonn hysefiet og 6 tonn fiet av andre fiskesag. tråerne som everte der, tok fangster fra tonn i døgnet. Store mengder bankfisk, satfisk, fiet og reker omsatt på Vestandet Sunnmøre og Romsda Fiskesasag omsatte tonn i uke 22, tonn i uke 23, tonn i uke 24 og tonn i uke 25. Bankinebåtene fiska bra både ved Hebridene, Shetand, Færøyene og Isand og kom hjem med fangster på 5060 tonn i gjennomsnitt. Fere inebåter kom fra Isand med rundt 40 tonn kveite hver og fikk betat over kr. 20, pr. kg. for den. Det var spesiet mange bankinebåter inne for evering i ukene 22 og 24. Måøy og Kristian sund var andingene mer jevnt fordet gjennom perioden. Fabrikktråerne «Vostad Viking», 613, 199, 605 og 544 tonn fiet, hovedsakig evert i Storbritannia. uke 22 everte «Arctic» 270 tonn reker, og uka etter everte «Berghorn», «Breisund», «Skarbjørn», «Kapp Farve» og «Odd Erik» 180, 138, 126, 21 O og 75 tonn reker. «Jon Longva» kom nordfra med 125 tonn satfisk, og i uke 25 everte «Skarhaug» 370 tonn sata torsk. Bra seinotfiske på Vestandet sør for Stad Seinotfisket gav bra resutat både i Sogn og Fjordane, Hordaand og Rogaand. Sogn og Fjordane bei det åssatt meom 150 og 200 tonn i uka, i Hordaand meom 100 og 150 tonn i Rogaand rundt 150 tonn pr. uke. Økende tiførser av konsumfisk i Nordsjøen 100 tonn død konsumfisk de første to ukene. Men kvantumet gikk opp ti 120 og 130 tonn i uke 24 og 25 og økningen skydtes som nevnt økende tiførser fra Nordsjøen. To av de garnbåtene som everte i Rogaand i siste deen av perioden; «Remøybuen» og «Fiskhomen» kom inn med fangster meom 12 og 18 tonn to ganger i uka. Fangstene var tatt på garn i den sørige deen av Nordsjøen. Skipperen på «Fiskhomen» har uttat at han er godt fornøyd med fisket hitti! Meget godt rekefiske på kysten av Rogaand og Agderfyka Rogaand Fiskesagsag og Ska gerakfisk omsatte reativt sett mye reker de to siste ukene av perio samme i ukene 24 og 25, da det bei håva henhodsvis 150 og 376 tonn og åssatt 50 og 65 tonn. Tråfisket etter «skaesei» gav godt re «Granit», «Ramoen», «Atantic», «Norørn», «Havstrand» og «LQ.brador» kom på omsetningsstatistikken med henhodsvis 575, 100, 465, Ved siden av den konsumfisken som tradisjonet bir evert av industritråerne, fikk Rogaand spesiet,. men også Skagerakfisk økende andinger av rene konsumfiskfangs ter fra Nordsjøen. Det gjorde at

25 den. Rogaand bei det anda 15 tonn rå reker og 2 tonn kokte reker i uke 24 og 25 tonn rå reker og 2 tonn kokte reker i uke 25. Skagerakfisk omsatte 50 tonn rå reker og 5 tonn kokte reker i uke :22, 40 tonn rå reker og 6 tonn kokte reker i uke 23, 50 tonn rå reker og 8 tonn kokte reker i uke 24 og 45 tonn rå og 6 tonn kokte reker i uke.25. Fjordfisks distrikt gikk de feste fiskerne over ti makrefisket. Men noen reketråere var da i sving, og aget omsatte 1112 tonn rå og 34 tonn kokte reker pr. uke de tre første ukene i perioden. uke. 25 hadde fere reketråfiskere gått i gang med oppussing av båtene og det gjorde at rekekvantumet gikk ned ti 5 tonn rå og 2,5 tonn kokte reker. uke 25 bei forresten årets første evende å eksportert ti Danmark. Skagerakfisk sendte 12 tonn og Fjordfisk 20 tonn å med brønnbåten. tiegg eksporterte Fjord fisk 5 tonn pr. bi..j. 103/79 FORSKRIFTER OM REGULERING AV SOMMERLODDEFISKET 1979 medhod av paragraf 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, jfr. kg. res. av 17. juni 1964 og 10, 10a og 10b i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket, jfr. kg. res. av 8. september 1972 har Fiskeridepartementet bestemt: 1. Det er forbudt å fiske odde i det nordøstige Atanterhav øst for Omeridianen og i Barentshavet. Uten hinder av forbundet i første edd kan det fra 15. august 1979 fiskes tonn ( h) odde. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fastsette forbud mot oddefiske i nærmere avgrensede deer av norsk økonomisk sone dersom bestandsmessige hensyn tisier det. 2. Fartøy som ska deta i oddefisket i 1979 må innen 30. juni innmedes ti Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheim, eer Noregs Sidesasag, Bergen. Det er forbudt for uinnmedte fartøyer å deta i fisket. Fartøy som ikke har påbegynt fisket innen 15. september vi ikke kunne deta i fisket. Det i 1 fastsatte kvantum fordees av Fiskeridirektøren på de detakende fartøyer etter føgende fordeingsnøkke som utgjør fartøyets basiskvote: h + 30 prosent av godkjent astekapasitet innti h + 15 prosent av den astekapasitet som overstiger h innti h + 5 prosent av den astekapasitet som overstiger h. Fartøyets samede oddekvote frem 16. juni 1972 om reguering av detakommer ved å mutipisere basiskvo kesen i fisket. ten med en faktor som fremkommer ved å dividere totakvoten med summen av de detakende fartøyers basiskvoter. 4. Fartøyer som har evert komue fra færøysk fiskerisone i 1979 ska ti sammen ha et fradrag på tonn i sine fartøykvoter fastsatt etter 3. De enkete fartøys fradrag beregnes av Fiskeridirektøren etter fordeingsnøkkeen i_ 3. Eventuet uoppfisket færøysk kvote ska tibakeføres etter samme fordeingsnøkke ti fartøyene som har fått fradrag i fartøykvotene. 5. Den tidete fartøykvote kan ikke overføres ti annet fartøy. 6. Det er forbudt å fiske eer behode om bord odde som ikke har en engde på minst 11 cm. Uten hinder av dette forbud kan innti 15 prosent i vekt av hver anding bestå av undermås odde. 7. Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfying av regene i disse forskrifter. 8. Det er forbudt å føre i and eer omsette odde som er fanget i strid med disse forskrifter eer bestemmeser gitt i medhod av forskriftene. 9. Uaktsom eer forsettig overtredese av disse forskrifter straffes med bøter i henhod ti 69 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og 11 i ov av Disse forskrifter trer i kraft straks. F. G. nr. 13, 28. juni