UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

2 ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR JUNI ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 306 Statig informasjon. 307 Situasjonen for b åkveitebestanden i Barentshavet. 309 «Fiskeforbud i Nordsjøen den minste motstand 311 Medinger fra Fiskeridirektøren. 312 Lover og forskrifter. Badet «Inforum», som er et nystartet medingsbad for foreningen FOt forum for offentige informasjonsmedarbeidere, skriver i sitt første nummer fra mai 1977 om offentig informasjon i dag og i morgen. Bakgrunnen er et intervju med direktør Svein Daen, formann i utvaget fra 1975 som ska utrede spørsmået om den offentige informasjonsvirksomhet. Vi har også tidigere hatt et utvag ti å behande omag samme spørsmå, Utvaget ti utredning av statens eksterne informasjons og kunngjøringsvirksomhet. Dette utvaget everte sin innstiing i mai Det umiddebare resutatet av innstiingen var opprettese av Statens informasjonstjeneste. Det nye utvaget fra 1975 er for så vidt en oppføging av det forrige utvag. 1975utvaget fikk,et mandat som i korthet går ut på føgende: Kartegging,av den statige informasjonsvirksomhet i dag vurdering av en grenseoppgang meom statens, poitiske partiers og andre organers og institusjoners informasjon~r...;:... generee retningsinjer for statige forvatningsorganers pjikt ti å informere på sine respe~dive områder forsag ti organisering av og retningsinjer for de nødvendige organer for oppfying av intormasjonsopgavene. ' r Det er med andre ord et krevende og. omfattende arbeid Daenutvaget hoder på med. intervjuet pekte Daen på noen svake punkter i dagens statige informasjonsvirksomhet: Paneggingen er dårig. Behovsai1Jayser er for ite utviket. Måingen av effeden a~ r.;jcrmomført informasjon er ikke tifredsstiende. Begripeigheten av gitt informasjon er for ite testet Statistisk Sentrabyrå foretok en intervjuundersøkese i Den gangen mente 28 prosent av de spurte personer 315 Fiskerinytt fra utandet. STATLIG INFORMASJON vei>. at myndighetene gjorde tistrekkeig for å informere om foks L'eUigheter og pikter, 55 prosent var av den motsatte mening og 17 prosent «Visste ikke». Vi skue tro at foks stiing ti statig informasjon må ha endret seg merkbart siden På den annen side har ve s~atige institusjoner bitt mere oppmerksomme på andres behov for å få oppysninger. De som eser statens stiingsannonser vå no!< ha agt merke ti at departementer og andre offentige kontorer i ganske stor utstrekning søker etter informasjonsmedarbeidere. Ogs9 fiskeriadministrasjonen er bitt seg mere og mere bevissi at oppysningstjenesten ut ti fiskere, tivirkere, omsetningsedd, offentige etater og andre interesserte instansei' er særs betydningsfu. Fiskeridirektøren egger spesie uekt på gjennom sjne spesiee organer å spre oppysningsoto1f og medinger ut hurtigst muig og i en mest muig enke og ettfatteig form. Det er i<ke atid ett å få gjort dette i thfredsstiende grad, særig når vi har knapp tid på oss. Fis<eridirektørens 14dagige bad Fiskets Gang er et ren~ statig organ. Journaistisk sett mf badet derfor hodes innen1oy visse rammer. Men vi vi ti enhver tid prøve å gjøre det så rikhodig og interessant som det er muig for oss. Også andre medingsmåter, som for e!<sempe pressemedinger og medinger gjennom NRK, vi vi sevsagt bestrebe oss på å få ut hurtig og i en form som er best muig oppysende. Direktør Svein Daen mente at utredningsarbeidet sannsynigvis vie være ferdig tidig høsten Vi ser med interesse frem ti den utredning som Daenutvaget nå snari!egger siste hånd på. A.

3 mars i år møttes en arbeidsgruppe i København for å samarbeide de tigjengeige data om båkveitebestandene i det nordøstige Atanterhav. Arbeidsgruppen besto av forskere fra Danmark, Isand, Norge, Poen, Vest Tyskand og ØstTyskand. Det er første av Car Rørvik, Havforskningsinstituttet bir nesten uteukkende beskattet innenfor Norges 200 mis sone, ved Bjørnøya og VestSpitsbergen. Fangsten. Tabe 1 gir fangstene fordet på gynte russiske tråere et direkte fiske etter båkveite i samme område økte dette tråfisket kraftig (se Tabe 2), samtidig som de største kvanta nå be tatt på fiskefetene vest av Bjørnøya og Spitsbergen, mens det tidigere var områdene sør for Bjørnøya som be hardest beskattet (se Tabe 1) Fig. 1. Båkveitebestanden i Barentshavet, ved Bjørnøya Spitsbergen og i Norskehavet. Tota fangst og fangst pr. time tråing i det russiske båkveitefisket O O O. } 70 ' F ang st p e r time t r å in g Tot a fangst F a n g s (i tonn) p e r time t råing T o t a fangst i 000 t onn 1 Foreøpige data. Barentshavet o o o Bjørnøya$ pitsbergen Norskehavet o o. o. Færøyane o o o. Isand ØstGrønand.... Sum ,0 0,4 15,4 6,7 2,2 0,2 7,5 0,6 14,7 8,9 2,5 + 0,2 34,3 33,9 34,5 10,9 62,8 5,4 23,1 30,0 15,0 0,3 3,8 13,9 68,1 123,3 108,0 8,5 5,7 5,3 6,5 3,5 18,9 16,1 24,7 28,5 28,8 15,6 8,2 7,9 3,2 3,0 0,4 0,4 0,6 0,6 0,3 10,7 7,4 7,9 3,3 3,0 15,4 12,7 28,1 19,6 0,2 69,5 50,4 74,0 61,7 38, Tabe 1. Tota fangst av båkveite i det nordøstige Atanterhav fordet på områder. Rundvekt i tonn. gang en sik arbeidsgruppe for båkveite er kommet sammen. Det Internasjonae Råd for Havforskning har i en årrekke hatt tisvarende arbeidsgrupper for en rekke andre viktige fiskesag i Nordøst Atanteren. det føgende presenteres de viktigste resutatene som en kom fram ti for båkveitebestanden i Barentshavet. denne sammenhengen inkuderer vi også de viktige fiskefetene fra Vesteråen og nordover angs eggakanten ti vest av Svabard. Denne båkveitebestanden områder i hee det nordøst! ige Atanterhav. Tabe 2 gis de nasjonae fangstene fra det som vi her har kat Barentshavbestanden. Det fremgår av tabeene at i ae årene i perioden 1966 ti 1976 har over havparten av båkveita i Nordøst Atanteren bitt fisket fra Barentshavbestanden. Figur 1 viser fangstkvantumet av denne bestanden fra 1950 og fram ti i dag. Det norske inefisket økte rundt 1960 da det be oppdaget gode fiskefet angs eggakanten nordover ti Bjørnøya be F. G. nr. 11, 2. juni Fig. 2 viser adersfordeingen av båkveite i det norske inefisket og det russiske tråfisket i 1971 og Disse fordeingene har endret seg ite. Arskassene av båkveite kommer først inn i fisket for fut ved 710 års aderen, og noe tidigere i tråfisket enn i inefisket. Langs eggakanten hvor det direkte fisket etter båkveite hovedsake! ig foregår, samer den kjønnsmodne båkveiten seg. Den mindre og umodne fisken hoder vesentig ti i grunnere og kadere områder nord og øst i Barentshavet og på bankene vest av Spitsbergen. Denne ungfisken bir bare i iten grad tatt som bifangst i trå. Dette medfører et reativt gunstig beskatningsmønster. Arbeidsgruppens anayser tyder videre på at fiskeinnsasten i de siste årene sett i forhod ti beskatningsmønsteret, er meget gunstig fordi den resuterer i at båkveitas vekstpotensia utnyttes nær det maksimae. Beskatningsmønsteret 1970 og 1971 var toppår da henhodsvis og tonn be tatt. Deretter gikk det årige fangstkvantumet ned ti tonn, og det har vært forhodsvis stabit de siste 5 årene (se Figur 1 og Tabe 2). Samtidig med økningen i tråfisket etter båkveite som russerne har dominert, gikk det norske inefisket tibake (Tabe 2). Dette skydes des at inefiskerne be fortrengt av tråerne, og des en redusert bestand. Det norske inefisket er et typisk sesongfiske med topp i junijui, mens det direkte tråfisket drives året rundt. SITUASJONEN FOR BLÅKVEITEBESTANDEN BARENTSHAVET

4 Tabe 2. Tota fangst av båkveite i Barentshavet, ved BjørnøyaSpitsbergen, og i Norskehavet fordet på nasjoner. Rundvekt i tonn Norge ine ,4 17,5 22,5 14,9 14,2 7,2 6,3 3,8 4,1 3,2} Sovjet o o o. 9,7 VestTyskand o. o. + 5,7 3,4 19,8 35,6 54,3 16,2 8,6 17,0 20,4 16,7 + 0, ,1 0,1 0,1 + ØstTyskand ,1 1,o 0,3 3,8 18,7 2,9 1,6 4,0 5,9 8,5 9,0 Poen ,3 19,3 12,3 8,0 2,1 5,1 3,6 3,6 Færøyene o. o o o. + %o Bestandsstørrese og anbefat kvote 150 r r r ALDER r pr. tråtime i det russiske båkveitefisket i samme periode. Det er derfor rimeig å anta at utvikingen i bestanden siden 1965 svarer nøye ti u tvi k ingen i fangst pr. tråt i me i det russiske fisket (se Fig. 1 ). Hvis dette er tifee, var bestanden i 1965 på rundt tonn. Bestanden i 1950årene, før det intensive fisket startet, be mer øseig ansått ti å være ca tonn. Dette er antageig også nær størresen på den maksimae bestanden. Den nåværende bestanden er derfor antageig omtrent havparten av den opprinneige ubeskattede bestand, noe som antas å angtidsutbytte. Konkusjon Fig. 2. Båkveitebestanden i Barentshavet, ved Bjørnøya Spitsbergen og i Norskehavet. Adersfordeingen {hanner og hunner ti sammen} i promie i det russiske tråfisket og det norske inefisket i 1971 og ~ USSR Storbritannia.... 1,3 1,2 0,9 0,7 0,72 Sum ,2 24,3 26,2 43,8 89,5 79,0 43,1 29,9 37,8 38,2 35,3 308 F. G. nr. 11, 2. juni 1977 Arbeidsgruppen hadde tistrekkeig med innsamede data for årene 1970 ti 1976 ti at en egen bestandsanayse kunne utføres. 00 ~ ~ ~ Jd D NORGE 1 Foreøpige data. 2 Antatt ik «trå ,7 2,3 9,7 10,2 4,7 1,7 5,4 Denne anaysen ga som resutat en bestand av 4 år og edre fisk på ca tonn i Videre viste variasjonene i anta tonn fanget det seg at variasjonene i bestanden i årene fra 1970 svarte nøye ti de siste 5 årene har fangstene som tidigere nevnt vært forhodsvis stabie, gjennomsnittig tonn. Samtidig synes bestanden å ha vært i svak vekst, både vurdert ut fra den anaysen arbeidsgruppen utførte og utvikingen i fangst pr. tråtime i det russiske båkveitefisket bir på samme nivå som i de seneste årene. Båkveitebestanden i Barentshavet og de tistøtende områdene synes ikke å være overbeskattet. totakvoten for 1978 på tonn. maksimat oppnåeige årige angtidsutbytte vi sannsynigvis ikke for 1978, forutsatt at fangsten i gunstige beskatningsmønsteret. Det Tvertimot tyder arbeidsgruppens være en reativt gunstig størrese på bestanden for å oppnå et høyt være mye høyere enn den anbefate fornuftig beskattet med den nåværende innsatsen og det reativt konkusjon en kvote på tonn undersøkeser på at bestanden er Arbeidsgruppen anbefaer i sin

5 Nederandsk syn på nordsjøsidfisket: <<Fiskeforbud Nordsjøen den minste motstands vei>> På møtet i EFkommisjonen 17. mai, bei det vedtatt å utvide forbudet mot fiske etter nordsjøsid ti utgangen av juni. Det er andre gangen EF forenger forbudet mot nordsjøsidfisket. begynnesen av året vedtok EF forbud i perioden 28. februar30. apri. Forbudet bei seinere forenga ut mai, og atså forenga igjen ti å gjede ut juni i år. Ved siste forengese bei forbudet også gjort gjedende for EFområdet vest av 4 vest. Men der er en trekant i dansk sone, meom det som regnes som Nordsjøen og Skagerrak, som ikke omfattes av forbudet mot fiske etter nordsjøsid. Spørsmået om forbudet mot sidefiske i Skagerrak er ennå ikke avkart. Norge vi ha forbud. Danmark og Sverige vi ikke. Fisket etter nordsjøsid betyr reativt sett mer for Nederand enn de feste andre and. For å gi et inntrykk av hvordan nederenderne ser på spørsmået, bringer vi nedenfor oversettese av en artikke om emnet i det nederandske magasinet «Eiseviers Weekbad». Artikkeen bei skrevet før EFkommisjonen forenga fiskeforbudet. Titteen var den samme som vi har brukt ovenfor, men med undertitteen: <<Danskene utrydder vår matjesid>> Hvis bioogene får sin vije, vi sidefisket i Norsdjøen bi stoppet fustendig aerede i år, for å hindre fustendig utryddese av Nordsjøsiden. Representanter for fiskerinæringen frykter at man da må regne med at hee næringsgreinen vi være drept for godt. Og det verste er at Nederand egentig ikke føer seg særig skydig i denne saken, hvor Danmark betraktes som hovedansvarig. jakten på fisk ti sin fiskemesindustri fanger danskene sike enorme mengder ung sid at advarsene fra bioogene om at sidebestanden i Nordsjøen hoder på å bi utryddet, ikke engang bir motsagt av nederandske fiskere og fiskebåtredere. Det absurde faktum er dessuten at danskene egentig ikke er så interessert i siden, men prinsipiet fisker etter havbrising. Men siden stim av brising og ung sid bander seg, er det umuig å hindre at titusener av tonn av ung sid bir forarbeidet ti fiskme. Det er «fiskemesfiskerne» som ødeegger sidebestanden Dr. H. A. H. Boemans Kranenburg, sekretær i «Stichting Nederandse Visserij» uttaer: «Bare reis ti Esbjerg og se på når skipene osser der, så tror De ikke enger på dette med fangstkvoter. Det er i det hee tatt ikke muig å se hva sags fisk de har fanget. At haer de opp, også undermås fisk av ae sag. «Fiskemesfiskere» kan overhodet ikke gå etter kvaitet, det går bare på vekt.» fjor, da regene be fastsatt gjennom den Nordøst Atantiske Fiskeriavtae, fikk Danmark tidet en kvote på tonn sid i Nordsjøen som «bifangst» for fiskemeindustrien. Nederand, som uteukkende fisker for konsum, måtte ta ti takke med tonn, hvorav i Nordsjøen. Dette innebærer, sier spesiaister, at danskene, som bare fanger småsid med ca. 40 stk. pr. kg, fisker opp 2,8 miiarder sid, mens vi, som tar gjennomsnittig 8 sid pr. kg, ikke fisker opp mer enn 160 miioner. Vi tar atså bare 6 prosent av det anta sid danskene gjør. «fiskemeandene foregår det dessuten så å si ingen kontro av kvoteringen. Det er dessuten så å si umuig å gjennomføre, for fangstene går direkte ti fabrikkene, og sev for en bioog er det ytterst vanskeig å se forskje på brising og ungsid.» Danmark er atså i øyebikket den store syndebukken. For noen år siden var det Norge, hvor fangstene i sekstiårene steg eksposjonsartet ti fere miioner tonn pr. år. Også her var fangsten beregnet for fiskemefabrikasjon. Nordmennene grov for øvrig sin egen grav, fra det ene året ti det andre sank fangstkvantaene så meget at den ene redren etter den andre måtte egge opp. Deretter fugte et storstiet sag av fiskefartøyer ti utvikingsand. Vintersiden, som tid i gere hodt ti meom Isand og Norge, er faktisk fustendig forsvunnet. Innenfor EF er det Storbritannia (d.v.s. Skotand), Irand, Danmark og Nederand som har interesse av sidefisket i Nordsjøen. Den irske fåten er iten og dårig utviket. Man fisker uteukkende for nasjona konsumsjon. Skottene fisker også overveiende for menneskeig konsumsjon, med en iten prosent for fiskemeindustrien. Situasjonen i Danmark og Nederand er aerede beskrevet. Nordsjøsidfisket er viktig for Nederand Ca nederendere er di rekte beskjeftiget i sidefiskeriene. De bemanner de ca. 50 tråere (som ae eies av redere som også er engasjert i sideindustrien og/eer handeen) og et ike stort anta kuttere, som har individuee eiere (skippere). Dessuten er 56 ganger så mange mennesker indirekte avhengig av sidefisket, fra båtbyggerier ti sidesegerne på gaten. de siste årene er den totae sidefåten minket sterkt, mens samtidig tråerfåten øker. Det største siderederiet i Nederand har 7 tråere i fart, hvorav den nyeste kostet nærmere 8 miioner gyden. game dager var det vanig at et fiskefartøy hadde en årsfangst hvis verdi var ik byggesummen for skipet, men i dag eksisterer det ikke noen sik ikevekt. En moderne tråer som ovennevnte, må i føge eieren hae opp for ca. 1 O 000 gyden pr. fangstdag, hviket gir en årsomsetning på bortimot 2 miioner gyden. Omkostningene er da også enorme. Siden 1973 er f.eks. ojeprisene bitt omtrent firedobet. For en moderne tråer som bruker ca. 2 miioner iter pr. år, er det kart at dette må avspeie seg i prisene. Rederne er meget opphisset over F. G. nr. 11, 2. juni

6 den forskjeige behanding fiskerne får av de forskjeige EFIand. Frankrike får man f.eks. subsidier på ojen, sik at utgiftene ved å drive et tisvarende rederi der vie være havannen miion gyden avere. Den sid som gir den beste pris er matjesiden (fet vårsid). Søyet og satet (og i økende grad frosset aerede om bord) har den en førstehåndsverdi på 35 gyden pr. kg. Annen sid iandbringes for en rekke formå, de vanigste tiberedingsmetoder er romops, sursid, røkt bøking og sidekonserver. Førstehåndsverdi: ca. 1,40 gyden pr. kg. Nederands største sideforedingsbedrift beskjeftiger ca. 500 mennesker, hvorav ca. havparten er direkte avhengig av siden. Det vie være en katastrofe om det kom forbud mot sidefiske i Nordsjøen, mener eieren av denne bedriften, for det er bare Nordsjøsiden som kan brukes som matjesid. For de marinerte produkter er man mer feksibe, sev om Nordsjøsiden gir det beste produktet, kan man også bruke kanadisk sid. Bedriften forarbeider årig meom ti og tov tusen tonn sid hvorav 80 prosent kommer fra Nordsjøen og Irskesjøen. Ledesen har i mange år innsett at det går gat med Nordsjøsiden. Man har derfor stadig forsøkt å utvide grunnaget for bedriften, idet det utvisomt fremdees igger muigheter i fiskerinæringen. Men for de små sidedetajister ser fremtiden mørk ut. Man kan eventuet gi offentig støtte i et par år, men en må regne med at de rorsvinner for godt, og med dem en edgamme nederandsk tradisjon. Sidestopp ødeeggende for nederandsk fiskerinæring Likeve er det risiko for et totat fangstforbud for Nordsjøsid. En risiko, som bir desto mer ree som en eventue annen øsning, en europeisk kvotering, støter på stor poitisk motstand. Etter panene skue EF aerede fra 1. januar i år ha fastsatt fees fangstreger for sid, torsk og sei, men det eneste man har gjort er å innføre totat fangstforbud for sid i rskesjøen for hee året og for foreøpig 2 måneder i Nordsjøen. Dr. Kranenburg regner med at dette bir et år fut av uro, uten at noe egentig bir ordnet. Eer også bir det funnet en eer annen poitisk øsning, som ae som har noe med fiskerier å gjøre, bare rister på hodet av. Men denne mangende poitiske evne bringer bare muigheten nærmere for at man veger et totat fangstforbud. En sik øsning er å vege den minste motstands vei. Da behøver man egentig ikke foreta noe vag. For de nederandske sidefiske A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP FOR FISKEREDSKAP OG ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå, not, garn og tauproduksjon og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofigruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. ~NOFI H.ovedkontor: Fjøsangervei 66, 5001 Bergen Teefon (05) rier og industrien vie en sik øsning være ødeeggende. Fiskerederne sier: «Vi kan umuig hode det gående bare med sid fra utenfor Nordsjøen. Nordsjøsiden utgjør meom førti og femti prosent av vår omsetning.» Dr. Kranenburg sier: «Av mange grunner mener jeg at vi adri må stenge Nordsjøen fustendig. Men jeg er kar over at man må treffe forhodsreger. motsetning ti bioogene som hevder at man må stoppe a fangst i et visst anta år for derved å sikre en maksima gjenoppbygging av sidestammen, mener jeg at man må fastsette en kvote, hvorved man oppnår en angsom gjenoppbygging. For man vet ganske enket at hvis sidefisket stopper et visst anta år, kommer ingen ti å vie ta det opp igjen.» Men man må nø!<ternt fastså at de nederandske interesser er små sammenignet med visse andre and. Et totat fangstforbud på Nordsjøen medfører for de andre bare at de må hente råstoffene ti sin fiskemeindustri enger borte. Vår matjesid kan bare komme fra Nordsjøen, men det er nederandske skip som skaffer dette produkt, som bare konsumeres i Nederand, Tyskand og Begia. S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK VARDØ Kunstisanegg: BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene Frysebåter for transøort av frosne varer Teegr. : samtige steder Agnforsyning 310 F.,G. nr. 11, 2. juni 1977

7 Medingen om Finn Devods bortgang kom som et sjokk på ae oss som hadde geden av å hise på ham da an for bare ve en måned siden feiret sin 75 års dag. Ti tross for at han de siste årene hadde vært en de paget av sykdom, virket han nå frisk og var ike opptatt som tidigere av å høre Sev om forskningen atid var det primære, benyttet han ofte anedningen ti en god fangst, og <<Sarsen» bragte nesten atid hjem minst tønner sid fra sommertoktene i Norskehavet. Både mannskap og yngre forskere som arbeidet med Devod om bord på «Sarsen» i disse rike sideårene, hadde noen uforgemmeige tokt. Han hadde en fabeaktig evne ti å engasjere ikke bare forskerkoeger, men ae om bord fra messegutt ti kaptein i jakten på sida. Devods evner ti å skape kontakt meom ae både under arbeidet og i NORDSJØSILDFISKET. nytt fra havforskningen, og da i særdeeshet om sid som var hans store forskni ngsinteresse. Da Devod i 1935 kom ti Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt som stipendiat, hadde han aerede fere års erfaring, både som fangstmann, poarforsker, meteoroog og ikke minst som forskningsassistent i geofysikk. Men det be ikeve fiskeribioogi som senere be hans hovedfag. De første år Devod arbeidet ved Havforskningsinstituttet var han engasjert i fyndreundersøkeser hvor han gjorde en meget god forskningsinnsats, og arbeidet dannet også grunnaget for hans avsuttende eksamen ved Universitetet. Fra 1947 be han eder for sideundersøkesene, og i mange år var det sida som tok a hans forskningsinteresse. Mange på forskningsmider og ikke minst havgående forskningsfartøy i Devods første år ved instituttet begrenset imidertid sterkt hans og andre forskeres aktivitet. Først i 1950 da forskningsfartøyet «G. O. Sars >> kom i drift fikk Devod for avor anedning ti å studere sidas vandringer og muighetene ti å utvike et sidefiske i det åpne hav. Gjennom studier av edre itteratur hadde Devod aerede tidig dannet seg en teori om sidas vandringer i Norskehavet om sommeren og innvandringen om vinteren mot gyteområdene på Norskekysten. Med <<G. O. Sars» og den første «sonar>> for fiskeeting fikk han utstyr ti å prøve sine teorier. Det er ve neppe tvi om at hans teorier om sidas vandringer i Norskehavet i stor grad også var inspirert av hans tidigere arbeid innen oseanografi da han b.a. i to år var assistent for Fridtjof Nansen og fikk en grundig innføring i Norskehavets temperatur og strømforhod. Devod hadde en intuitiv evne ti å finne sida, enten nå dette skydtes hans forskning eer fangstmannsevner. Finn Devod ti Oie J. Østvedt fritid gjorde at ingen kjedet seg i hans seskap. Sev om toktene varte både 3 og 4 måneder i a sags vær, var det ingen som kaget. Bare Devod kunne få <<Sarsen» ti å tibringe hee juekveden ute i Norskehavet for å vokte på sida uten protester verken fra mannskap eer ventende famiier hjemme. Devods resutater for sideforskningen i Norskehavet og hans teorier om årsaken ti rike og fattige sideperioder på Norskekysten og i Bohusan be fugt med stor interesse av andre forskere og bir fremdees diskutert på internasjonae møter. Han frema en rekke vitenskapeige arbeider for sidekomiteen i Det Internasjonae Råd for Havforskning, hvor han i en årrekke spite en dominerende roe be han vagt ti sidekomiteens formann, men måtte senere be seg fritatt på grunn av et 2 års oppdrag for FAO i Brasi. senere år var Devod også meget opptatt av de muigheter norske fiskere kunne ha for utnyttese av fiskeriressurser i fjernere farvann, og han edet b.a. fere tokt ti vestafrikanske farvann. De resutater Devod oppnådde med sine forskningsresutater ti praktisk nytte for fiskere og hee fiskerinæringen, skapte en sterk tiit ti fiskeriforskerne og forståese for nødvendigheten av godt utstyr og havgående forskningsfartøy, som ae hans yngre koeger senere har nydt godt av. Finn Devod vi bi husket for sin store innsats i fiskeriforskningen både i Norge og internasjonat. Men ae vi som hadde gede av å arbeide sammen med ham, vi huske ham som en enestående eder, koega og venn. m1nne F. G. nr. 11, 2. juni EF's ministerråd har på møte 17. mai 1977 besuttet å forenge gjedende forbud mot fiske av nordsjøsid i EFsonen øst for 4 vest ti ut juni måned. Området er nærmere begrenset i nord av 62 n.br., i vest av 4 v.., i sør av 53 30' n.br., og i øst av en inje trukket fra skjæringspunktet for kontinentasokkegrensen meom Danmark og Norge (ca ') og meridianen for 8 o.., derfra angs meridianen ti 57 n.br. og derfra angs breddeparaeen ti vestkysten av Danmark. Forbudet be samtidig utvidet ti å gjede området vest for 4 vest. Etter gjedende norske bestemmeser er det innti videre forbudt å fiske sid i Nordsjøen sør for 62 n.br. og i Skagerrak innenfor Norges økonomiske sone. Etter dette kan norske fiskere ikke drive fiske etter nordsjøsid hverken øst eer vest for 4 vestig engde innti utgangen av juni måned.d.å. unntatt i Skagerrak i dansk sone øst for det beskrevne område og 12 n.mi av den danske grunninje og i dansk og svensk sone innti 4 n.mi av grunninjene øst for en inje trukket fra Lindesnes fyr ti Hansthomen fyr. Det gjøres oppmerksom på at i området KristiansandSvenskegrensen innenfor 2 n.mi fra grunninjen kan en fiske etter fjordsid ti konsum og agn. Videre gjøres oppmerksom på at fra 1. juni 1977 er det tiatt å fiske innti h sid for konsum og agn innenfor grunninjen på strekningen fra Kristiansand S ti 62 n.br.

8 Midertidige forskrifter om forbud mot utsipp av avfa fra skip fastsatt av Mijøverndepartementet den 24. februar 1977 med hjemme i ov av 6. juni 1970 nr. 75 om vern mot vannforurensing 5 a, jfr. 3, fjerde edd, jfr. kongeig resousjon av 31. mai (Piastavfa) Utsipp av pastavfa fra norske skip er forbudt også utenfor norsk territorium. 5 (Føring av dekksdagbok) På skip hvor det er pikt ti å føre dekksdagbok ska det gjøres innførse i denne om behandingen av skipsavfa. 6 (Unntak) Forbudet i 3 og 4 gjeder ikke for utsipp av avfa som er nødvendig av hensyn ti skipets sikkerhet, de om 11 (Ikrafttreden) Disse forskrifter trer i kraft 1. januar FORSKRIFTER OM KONSERVERING OM BORD FISKEFARTØYER AV RÅSTOFF TIL SILDOLJE OG SILDE MEL, FASTSATT AV FISKERIDIREKTØREN 12. MA F. G. nr. 11, 2. juni (Utsipp av avfa i norsk territorium) vassdrag, i indre norske farvann og i norsk sjøterritorium er det forbudt å sippe ut enhver form for skipsavfa. For andre skip enn passasjerskip tiates ikeve rent matavfa tømt i andre farvann enn i vassdrag og havner. 2 (Definisjoner) disse forskrifter menes med: a. skipsavfa, ae former for avfa som oppstår på grunn av skipets drift, b.a. pastavfa, matrester, gass, stentøy, meta, kednings og pakkmateriae, dunnasje og oppsop fra asterom. Som avfa regnes ikke: 1. ojeavfa som omfattes av ov av 6. mars 1970 om vern mot ojeskader, 2. giftig avfa som oppstår i forbindese med rengjøring av astetanker og asterom i skip som fører andre stoffer enn oje i buk, 3. koakkvann, 4. fersk fisk og deer av fersk fisk, b. pastavfa, ae pasthodige produkter som f.eks. pastbeagt embaasje, syntetiske rep og fiskegarn, c. passasjerskip, ethvert skip som ska ha passasjersertifikat i henhod ti ov av 9. juni 1903 om statskontro med skips sjødyktighet og skipet er sertifisert for mer enn 50 personer. 1 (Virkeområde). Disse forskrifter gjeder utsipp av skipsavfa ti vassdrag og ti sjøen. Forskriftene gjeder for ae skip uten hensyn ti størrese og type, herunder ektere, seifartøyer og ystfartøyer samt fyttbare pattformer og andre iknende innretninger. Forskriftene gjeder ikke fyttbare pattformer og andre iknende innretninger mens disse benyttes i direkte tiknytning ti utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster. MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM FORBUD MOT UTSLIPP AV AVFALL FRA SKIP. 1 O (Straffebestemmeser) Overtredese av disse forskrifter straffes etter ov av 26. juni 1970 om vern mot vannforurensing 17 med bot eer fengse i innti 4 måneder for så vidt forhodet ikke rammes av noen strengere straffebestemmese. 9 (Saksbehandingen og kage) Avgjøreser truffet i medhod av disse forskrifter kan påkages ti Mijøverndepartementet. For øvrig gjeder forvatningsovens reger for saker som behandes i medhod av forskriftene. 8 (Tisyn) Myndighet ti å føre tisyn med at disse forskrifter føges tiigger Sjøfartsdirektoratet eer den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Tisynet ska uhindret ha adgang ti inspeksjon av skip og dets utstyr, og ha krav på å få de oppysninger det anser påkrevet for å utøve sin virksomhet. Inspeksjon av utenandske skip må ikke foretas på en sik måte at den kommer i strid med retten ti uskydig gjennomfart gjennom norsk sjøterritorium. 7 (Dispensasjoner) Hvor det ikke foreigger rimeige everingsmuigheter for avfa i and eer andre særige hensyn gjør seg gjedende, kan Sjøfartsdirektoratet dispensere fra forbudet i 3 og 4. Sjøfartsdirektoratet kan også dispensere fra påbudet i 5. Det kan sties vikår for dispensasjonen. Før dispensasjonen bi gitt ska Sjøfartsdirektoratet innhente uttaese fra Statens fo ru rens ni ngsti syn. bordværendes hese eer for å redde iv. Det samme gjeder utsipp av avfa som skydes skade på skipet, forutsatt at ae rimeige forhodsreger bir tatt for å hindre eer minske utsippet. Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere reger om føring av dagboken. medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren den 25. mai 1977 bestemt at fredningstiden for brising forenges innti 14. juni 1977 k Prøvefisket etter brising be satt igang i ae områder fra mandag 23. mai. Når resutatet av prøvefisket foreigger vi det senest 7. juni bi sendt ut ny meding om eventue ytterigere forengese av fredningen i avgrensede områder. FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING Disse forskrifter trer i kraft straks. 2. Råstoff ti konsumformå må være nedkjøt uten bruk av kjemiske konserveringsmider på noen de av asten. 1. Tobis, øyepå og annet råstoff ti sidoje og sidemeindustrien konserveres på en av føgende måter: Aternativ 1: Ved kjøing med is eer R.S.W. Aternativ 2: Ved kjemisk konservering med Forma 26 i doser på innti 350 m pr. hektoiter råstoff. Komue som fanges vest av de britiske øyer bør om muig av kvaitetsmessige grunner og av hensyn ti ossing av fangst oppbevares i nedkjøt stand. Med hjemme i Fiskeridepartementets bestemmeser av 29. november 1973 om behanding, konservering og kontro av fiskeråstoff som ska tivirkes ti me og oje m.v. har Fiskeridirektøren i dag fastsatt føgende forskrifter om konservering om bord i fiskefartøyer av råstoff ti sidoje og sideme:

9 Brisingfiske to veker seinare enn normat Etter fees oppmoding frå fiskarane og hermetikkindustrien sine organisasjonar tar Fiskeridirektøren sikte på å opne brisingfisket 14. juni. Dette er to veker seinare enn normat, får Fiskets Gang oppyst. einskide distrikt kan det bi Prøvefisket starta 23. mai med fem båtar Feitsidfiskernes Sagsag sitt distrikt, og seks båtar i Noregs Sidesasags distrikt. Dei fem er «Asværfjord», «Notfisk», «Frøygutt», «Gangerof» og «Storegg», medan de seks i Sideagets F. G. nr. i, 2. juni I&M/ FOREI'EOE ~ FREMDELES FRISK NOK? KONTROLLER MED GR Torrymeter Nytt, enket apparat ti måing av fiskens ferskhet. caj~=x~ Tf N 6001 Aesund aktuet å opne fisket enda noko seinare. Avgjerd om dette vi bi tatt når resutatet frå prøvefisket igg føre, seinast 7. juni. område er «Buhomen», «Venadis», «Vikmark», «Satskåren», «Soningen» og «Trio». Tråforsøk med uik maskevidde i Barentshavet regi av Fiskeridirektoratet er det nå i gang tråforsøk i Barentshavet. Formået er å undersøke seektiviteten på trå med maskevidde på 120 mm og 135 mm. Undersøkesene bir gjennomført med tråeren «Makkaur» i tidsrommet 31. mai ti 17. juni i samarbeid med den russiske tråeren «Krenometr» fra Murmansk. Fiskeridirektoratet har fire mann om bord i «Makkaur». Dette er Per Agotnes, Øystein Nævda, Bjørn Johnsen og Hans Edvard Osen. Veferdsrådet for fiskere har nå aget en fin iten brosjyre om veferdstjenesten på Grønand. Brosjyren gir en rekke nyttige oppysninger som fiskerne bør kjenne ti. tiegg ti å beskrive hva veferden kan stå ti tjeneste med, er det også et avsnitt om hva skipperen bør vite når han ferdes i grønandske farvatn. Det bir også oppyst hvor norske skip kan få dekket sitt servicebehov, og hvike reger som gjeder ved utreise fra Norge. Endeig innehoder brosjyren en kort Ny brosjyre om veferdstjenesten på Grønand

10 ende avorig utviking på Grønand. Den nye brosjyren bir spredd ti fykesfiskaragene, men kan også fås i Fiskeridirektoratet, og sevsagt på «Veferden» på Grønand. Omfattande eiteprogram for sommaroddefisket ~'\\?.: Rett ei i ngstjeneste og oddegransking på Newfoundand samband med Norgobaekspedisjonen ti oddefisket ved Newfoundand i sommar, ska det også bord i «Nortreff». Innti fisket er merkeforsøk på odde, og det bir oddefisket vi bi vurdert på bakgrunn av dette toktet. pådra seg kjønnssykdommer. Disse sykdommene har hatt en faretru Nå i juni er «G. O. Sars» på tokt i Barentshavet for å kartegge mengda av odde og kvar den står. er utstyrt for peagisk tråing. Dette er «Borgøygutt» som i juni ska på omtae av de sosiae forhod på Grønand, og det bir advart mot å Resutata frå dette toktet vi bi agt ti grunn for eitetenesta. Også eventuee regueringar av sommar eigd eit snurpenotfartøy som også 314 F. G. nr. 11, 2. juni 1977 Frå Fiskeridirektoratet si side er det agt opp ti eit omfattande eiteprogram Fiskeridirektoratet har i sommar i samband med fisket etter sommarodde, oppyser fiskerikonsuent Hans Edvard Osen ti «Fiskets Gang». å fye askebegeret. Og ungene. de år, kan røyken koste deg enda mer. Røyking er en dyr måte å ødeegge hesa på. Røyker du en 20pakrung dagig, koster det deg over kroner året. Når du har hodt på en Det koster deg 3000; i året ska drive eiteteneste ved Jan Mayen og i Barentshavet. Vidare ska «Havdrøn» drive oddeeiting, retteiingsteneste og forsøk med fytetrå på spreidde forekomster av odde. Dette arbeidet startar 11. «Børvåg» s<a drive eiting etter nye rekefet i Barentshavet og ved Jan Mayen, og vi såeis også <unne mede frå om registrering og observasjonar av interesse. Også hausttokta med «G. O. Sars» og «Johan Hjort» i tida 16. jui ti 7. jui og hed fram ti 15. oktober. oddeforekomstane. oktober kan gje informasjon om rf 1 1 /~r statens ir tobakkskaderåd Statens informasjonstjeneste sama inn oddeprøver. noko mon vi det bi samarbeidd med havforskarane i St. Johns. tokt i Norskehavet, men som i jui utførast ein de oddegranskingar. Gunneiv Sangot frå Fiskeridirektoratet og ein representant frå Bioogica Station i St. Johns er om <ome i gang ska det drivast retteiingsteneste i området Grand Banks. Vidare ska det gjerast mai og bir avsutta 10. juni. Leitinga etter odde starta 30.

11 Fiskeridepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som ska utarbeide en utredning og vurdering av de erfaringer som hitti er høstet med rettedningstjenesten i fiskerinæringen. Arbeidsgruppa ska drøfte og fremme forsag om oppgaver, funksjonsfordeing, administrasjonsordninger, kapasitets og bemanningsspørsmå sett i forhod ti fiskeripoitiske, samfunnspoitiske og distriktspoitiske må. Gruppa har føgende medemmer: Direktør Nevin Farstad, Norges Fiskeriforskningsråd (formann), statskonsuent Arne Nordset, Fiskeridirektoratet, førstekonsuent Ase Ruud, Fiskeridepartementet, Førstekonsuent Rof S. Larsen, Kommunadepartementet, fiskerisjef Arid Nyund, Tromsø, fiskeriretteder Frits N. Jensen, Tromsø, sekretær Bernt Ø. Bersvendsen og konsuent Rov P. Vetvik, Fiskeridirektoratet (sekretær). tørrfiskproduksjonen for 1976 og << News from ceand» oppyser at isendingene regner med at Nigeria også vi kjøpe 1977produksjonen. føge isandske eksportører vi den prisen Nigeria ska betae for tørrfisken, bi endeig avtat i mai neste år. Fire skipsaster tørrfisk be sendt fra Isand ti Nigeria i sutten av mars, oppyser badet. Nesten 16 kroner pr kio for ysing! Lisenspikt for fiske ved fransk Guyana EF har vedtatt å innføre isenspikt for båtar frå Brasi, Korea, Japan og Surinam som fiskar innanfor 200 nautiske mi av fransk Guyana. Lisensane gjed ikkje enger enn ti 30. juni i år. Danmark får fiske reker kanadisk sone føge << Dansk Fiskeritidende er kanadiske myndigheter instit på å gi danske fartøy isens ti å fiske inn i kanadisk sone ved rekefiske ved Grønand. Ordningen ska gå ut på at danske fiskefartøy får fiske inn i canadisk de av ICNAFområdene 1 og O, og områdene nord for dette etter å ha gitt beskjed 48 timer i forveien. Det kanadiske tisagnet ska være basert på at de rekene danske båter tar i kanadisk sone, regnes med i den avtate rekekvoten i ICNAF. Isandsk fiskeme ti Poen Isandske eksportører av fiskeme har inngått avtae om sag av tonn oddeme og tonn torskem8 ti Poen. Dermed har isendingene sogt ve tonn av årets fiskemeproduksjon aerede. Kontrakten med Poen har en verdi på $ 8,5 miioner. Prisen pr. proteinenhet er $ 6,95 for oddeme og $ 7,05 for torskeme, oppyser << News from ceand». Et ekstra puss ved kontrakten er at de poske kjøp3rne ska betae transp0rtassuransen for fiskemeet. Det britiske fiskebåtforbundet har på ny tatt opp panane om å gjennomføre ei defiering av fiskefartøy så angt oppover Themsen i London som råd. Forbundet ønskjer å gjere det kart for heie nasjonen kva som står på spe, og vise resten av Europa at dei britiske fiskarane meinar avor. Ae typar fartøy vi vere med på demonstrasjonen, også ein av dei største frysetråarane. Aksjonen bir eventuet sett i verk før det neste avgjerande andbruksministermøte i EF 27. juni. Det britiske fiskebåtforbundet er særs misnøgd med den hadninga dei andre EFIanda tok ti konserveringstitak, spesiet for sid, på møtet 16. og 17. mai. Protestdemonstrasjonen var eigenteg panagt ti før dette møtet, men på grunn av store kostnader og tapt fisketid vart aksjonen utsett. Dei siste vekene har ees fiskebåtforbundet intensivert kampanjen for ei 50 mis ekskusiv sone og forsvarege konserveringstitak. Feire tusen pakatar er det ut ti fiskemarknadene, butikkar og distribusjonsbiar. Britiske fiskarar defierer protest på Themsen? Rettedningstjenestens virksom het ska utredes av arbeidsgruppe F. G. nr. 11, 2. juni 1977 j1s Associated Fisheries, firmaet som eier fest britiske tråere, kan vise ti et overskudd før skatt på f So id overskudd for Storbritannias største tråerseskap Japanske tunfiskbåter får bruke austraske havner to år ti, ti omasting, proviantering, etc, oppyser <<Austraian Fisheries». Japanerne får bruke havnene i Brisbane, Sydney, Hobart og Fremante ti 1. februar Det var Austraias statsråd for primærnæringene, Mr. Jan Sincair, som kunngjorde dette etter et møte i den austraskjapanske ministerkomiteen i Tokyo. Sincair sa at tiatesen var bitt forenget under den forutsetning at japanerne vie fortsette forsøkene på å utvike Austraias eksport av southern buefin tuna ti bruk i den japanske retten sashimi. Sashimi er rå fisk skåret i skiver. Retten ska spises straks den er gjort i stand. En annen forutsetning er at Japan vi bistå med teknisk hjep ti den austraske fiskerinæringen. Japanske fiskere får fortsatt bruke havner Austraia Det er mange på ysing i britiske fiskeforretninger om dagen. Dette har gjort at de fiskere som har hatt noe av den dyrebare fisken i asten, har fått godt betat. Høyeste pris hitti er betat i Feetwood, oppyser <<Fishing News». Der fikk eierne av << Repenish» f 114 for en << kit» 63,5 kg ysing. Det skue bi nesten 16 kroner pr. kg. Kanskje ikke så rart at nordmenn spiser ite ysing! Nigeria kjøper tørrfisk fra Isand Nigeria har kjøpt hee den isandske

12 september Aret før hadde seskapet et underskudd på ve f Associated Fisheries eier British United Trawers, og SUT aene hadde et overskudd på f , skriver «Fishing News Internationa». Aret før hadde SUT et underskudd på f Det går fram av årsberetningen ti AF, at det var inntektene i andre havår som gjorde utsaget. første havde av regnskapsperioden hadde seskapet et underskudd før skatt på f AF kuttet ned tråerfåten med en tredjede forrige regnskapsår, og iføge gode res u ta tet. Mr. Patrick Donegan rands første fiskeriminister Fire Formosatråere besagagt «Austraian Fisheries» meder at fire fiskefartøy fra Formosa nyig be besagagt etter å ha fisket innenfor den austraske fiskerigrensen på 12 mi. Medregnet de siste fire, har austraske fra Formosa siden Japan styrker fiskeri oppsynet greie tonn i år. Equador eksporterte fisk og fiskeprodukt for $ 53 miioner i åpnet 14. apri fisket åpnet, be det sagt i fiskeridepartementet at det bare vie bi drevet forsøksfiske, eer med andre ord fiske i begrenset måestokk. Dette fordi havforskningsinstituttet, IMARPE, uttate i en rapport at gytingen hadde vært svak i år, på grunn av uvanig høy temperatur i sjøen tonn sardiner. <<The Andean Report» skriver at fisket gikk tregt fordi anchovetafiskerne ikke behersket den teknikken som måtte ti for å fange sardiner. sutten av mars var totafangstene nede i tonn for dagen. Sardinene gikk ti produksjon av me og oje. Danskene vi fiske ved VestAfrika joint ventures med danskene, er foreøpig ukart. Phiippinene panegger oppbygging av fiskemeindustri i det regnskapsåret som suttet 30. Men det er ventet at departementet vi få viktige oppgaver også i forbindese med fiskerioppsynet. i ivet, oppyser «Fishing News Internationa. direktøren, har dette forbedret effektiviteten vesentig. Bedre priser for fisken og mer effektiv drift av de tråerne som fortsatt fikk fiske ved Isand, var vesentige grunner ti det Myndighetene på Phiippinene panegger, i samarbeid med private interesser, å utnytte fiskeressurser det ti nå ikke har vært interesse for, ti produksjon av fiskeme. Det er satt ned en arbeidsgruppe som ska arbeide med Repubikken Irand har opprettet Fiskeridepartement, og Patric Donegan som har hatt to statsrådposter før, ska ede det nye departement. «Fishing News Internationa» skriver at det ikke er endeig avgjort hvor stort ansvarsområde fiskeridepartementet ska ha. fiskeriminister på ae hod i næringen. 316 F. G. nr. 11, 2. juni 1977 å utvike en fiskemeindustri i andet. Det vi bi agt vekt på at utvikingen av fiskemeindustri ikke ska redusere tiførsene av konsumfisk ti det innenandske markedet. Phiippinene importerer i dag 95 prosent av det fiskemeet andet trenger. Man regner med å spare vauta og å skaffe arbeid ti fere mennesker i fiskeridistriktene når panene bir satt ut Tidsskriftet skriver også at Mr. Patrick Donegan bir hist vekommen som Equador: fiskeindustrien for hav maskin stit 2 patrujefartøy på tonn depasement, oppyser «Fishing News Internationa». Fartøyene får en toppfart på ca. 22 knop. Hvert av skipene ska ha to Be 212 heikopter samt to småfy om bord. <The Andean Report» skriver at fisket etter anchoveta be gjenopptatt i Peru i midten av apri. Forrige sesong varte ti første havde av januar og gav et utbytte på ve 4 miioner tonn. Fiskeriministeren i Peru, kontreadmira Mariategui, har uttat at han regner med et utbytte på 4,5 miioner tonn anchoveta i år. Men få dager etter at duksjon av tunfisk på boks og frossen tunfisk i Equador, bare utnytter have kapasiteten. Likeve regner man med å produsere mer i år enn i fjor, en kommentar ti opprettesen av fiskeridepartement, har en tasmann for regjeringen i Irand uttat at det be vedtatt å opprette det nye departementet på grunn av den avgjørende situasjonen den irske fiskerinæringen er myndigheter besagagt 39 fiskefartøy inne i. Regjeringen egger stor vekt på å utvike fut ut den viktigste naturressursen Irand har, be det sagt. Det japanske fiskerioppsynet har be seskapene i bransjen tror man vi foredet tonn tunfisk i fjor, og Dårig fiske og mangende muigheter for å oppbevare fersk fisk før skriver <<The Andean Report». Equador foreding, gjør at aneggene for pro Peru : ny anchovetasesong har besøkt fere and i VestAfrika, for å undersøke muighetene for et fiskerisamarbeid med Danmark. Etter det embetsmennene konstatere betydeig interesse for spørsmået, og det bir nå nedover for å studere forhodene grundig når det gjeder fiskefet, havneforhod, etc. Danskene tar i neste omgang sikte på å sende fjorten fiskefartøy ti VestAfrika, og deretter opprette såkate <<joint ventures» eer feesseskap for å utnytte fiskeressursene i den økonomiske sonen ti de and som er interessert i å være med. Hvor mange, og hvike and som bir med i Danske fiskere uenig i britisk bifangstbegrensning for begrensning av bifangstene ved tobisfiske på britisk fiskeriterritorium. Danske embetsmenn fra Utenriksdepartementet og Fiskeridepartementet arbeidet med konkrete paner om et <<Dansk Fiskeritidende» oppyser, kunne imot 15 miioner danske kroner i statsstøtte. Videre ska en ekspertgruppe der også en aktiv fisker er med, reise danskvestafrikansk fiskeriprosjekt. De viktigste forberedesene er at gjort. begynnesen av juni ska det stiftes et aksjeseskap der en rekke av de danske fiskeriorganisasjonene, bant dem Dansk Fiskeriforening og Danmarks Havfiskeriforening, ska være med. Deretter ska det søkes om bort Dagen før anchovetafisket åpnet igjen, be industrifisket etter sardiner stoppet. Det hadde da pågått siden 23. februar. Ansagsvis be det fisket 1. apri innførte Storbritannia reger

13 10 prosent i vekt av andre fiskesag. Dette gjeder fangster over 100 kg, ae fangster om bord, og sevsagt når Færøyane gjedande i dei andre EFIanda. «The Sunda y Teegraph»: verre enn frykta Det danske sjøforsvaret har dei fartøya som trengs. Men det er bruk for ekstra mannskap for å hada ae dei fem oppsynsfartøya i drift samstundes. Sjøforsvaret har åtte heikopter. Dei er frå 1962 og ska skiftast ut med seks nye. Det vi kosta rundt 125 miionar kroner. For å kunna få fu nytte av nye heikopter, må sjøforsvaret og bruka store summar på meir og betre navigasjonsutstyr. Luftforsvaret treng angtrekkande fy som kan operera i a sags vær, utstyrde med det mest moderne i eektronisk utstyr. Det er ikkje avgjort kva type fy som ska kjøpast. Men Hercues, Fokker Friendship og canadiske Dash 7 er aktuee. tonn i år. for innhadet av eurucasyre i mat Regene sier at «ved fiske etter tobis med redskap med mindre maskevidde enn 16 mm, må det i fangsten eer prøver av denne, ikke være mer enn i matoje og fett, og i matvarer som innehed desse produkta. Mat produsert etter 1. jui i år, kan ikkje ha meir enn 10 prosent eurucasyre i fettkomponenten. Frå og med 1. jui 1979 er grensa 5 prosent. Mat som innehed og ro kan fortsette å ta store mengder av den samme sida som «uunngåeig bifangst» i annet fiske? mark gikk med på nettopp under forutsetning av at britene ikke foretok de såkate diskriminerende foranstatningene i fisket, ser det merkeig ut at de å komme inn på det norske markedet med oppdrettsfisken sin. fangsten bir evert>>. Etter det <<Dansk Fiskeritidende skriver, vakte denne bestemmesen skriver at et oppdrettsanegg i fjor om å forføge saken via det danske fis~eridepartementet, for som «Dansk «forundring" på hovedstyremøte i Danmarks Havfiskeriforcning. Formannen Lauritz Tørnæs sa på møtet at den regeen Storbritannia har innført er for kor mykje eurucasyre det kan vera går ti Danmark. Nå prøver færøyingene identisk med en NEA FCtiråding Danmark har protestert mot. Det var enighet eksporterte 40 tonn, og regner med å eksportere det dobe i år. Mesteparten Fiskeritidende skriver i sitt referat, «man vie kunne tenke seg at den (regeen om bifangstbegrensning) ikke er EFmedhodig. Badet skriver videre: «På bakgrunn av den nyig inngåtte fiskeriavtae med Storbritannia (om Også på Færøyane driver man oppdrett av fisk. «Dansk Fiskeritidende» Ørretoppdrett på Storbritannia set grense etter nordsjøsid, så enge de sev i fred gjerne går med på forbud mot fiske har innført den omtate bestemmesen". sidestoppen og «kassen"), som Dan mindre enn 5 prosent oje og fett er Ska vi oppfatte det sik at danskene Nye britiske føresegner set grense kan hevda suvereniteten i 200missona. Etter det «Aktuet» skriv, er det oppsynet rundt Færøyane og Grønand som vi gi størst probem. Etter det Det danske sjøforsvaret og uftforsvaret får bruk for ca. 400 mann ti, nye fy og omfattande eektronisk utrusting for å hada oppsyn med dansk 200missone, skriv avisa «Aktuet». Ei frå småbåtar på skotskekysten, i område der det har drive inn ojerestar etter utsippet i Nordsjøen. Ein marinbioog som var på fetet første veka i mai, ska ha sagt at «a sjøfug som Danmark har dessutan vedtatt å setta av 385 miionar kroner ti teknisk hjep ti India i femårsperioden meom Ekofisk og Aberdeen vi bi drepen av oje». arbeidsgruppe under forsvarsdepartementet, gruppa har med fok frå fem departement, ska før denne månaden miionar danske kroner berre i startfasen, og driftsutgiftene bir på ca. 70 pukka opp store mengder død sjøfug oppegget det danske forsvaret har er sutt, gi sitt syn på koreis Danmark andar i eit 50 kvadratmi stort område unntatt frå regane, med mindre maten spesiet er aga for barn. Dei same regane for eurucasyreinnhadet i mat gjed, eer vi bi gjort Danmark har inngått avtae om å yta India eit rentefritt ån på 80 miionar danske kroner over 35 år. India ska bruka ånet ti å kjøpa utstyr og kapitavarer i utandet, m.a. fiskebåtar og anna utstyr ti fiske og fiskeindustri. Danmark har nå ånt India 427 miionar rupees (1 rupee = n.kr. 0,60). Dansk ån ti India Ojeskadane i Nordsjøen miionar kroner i året. Den britiske avisa «The Sunday Teegraph» hevdar at ojeutbåsinga på «Bravo»pattforma gjorde angt større og avoregare skade på gytefeta for makre, sid og annan fisk, enn det det såg ut ti i første omgang. Avisa oppgir rapport frå fiskerioppsynsskip som kjede for oppysningane. artikkeen bir det sagt at det er aga, må det ti investeringar på ca. 250 miionar i fiskerioppsynet Danmark ska investera auka maskevidd i trå ti 155 mm, strengare straff for brot på regane, etc. Isandske båtar fiska meir enn dobbet så mykje dei to første månadane i år enn i den same tida i fjor. Auken var på 108 prosent, opp frå tonn ti tonn i januar og februar i år. Loddefisket auka mest, frå ein tar med at fiskefartøy frå Vest Tyskand, Begia, Færøyane og Noreg etter gjedande avtaer har rett ti å fiske i isandsk sone, står det att berre ca tonn torsk for isandske båtar for ae dei ni resterande månadene av Dette vi utan tvi skapa probem, og etter oppmoding frå det isandske fiskeridepartementet, har LIU, fiskebåteigarforbundet, denne datoen eer frå den datoen det står att tonn av årskvoten. Forbundet går og inn for at område med mykje småfisk bir stengde, at det bir skriv «News from ceand». LIU reknar med at det rundt 20. august vi vera att ca tonn av kvoten for isandske båtar, og forbundet gjer framegg om at ingen båtar får ha meir enn Dei tre første månadane i år fiska isandske fartøy tonn torsk i eigen sone. Det er tonn meir enn i den same perioden i fjor. Dei isandske havgranskarane har rådd ti at det ikkje må fiskast meir enn tonn torsk i isandsk sone i år, og denne tirådinga har det isandske fiskebåteigarforbundet LIU sutta opp om. Men når forbod mot rekefiske på fet med ynge, for å skjera ned fisket etter torsk, i januar/februar i fjor ti prosent torsk i fangsten pr. tur etter gjort framegg om ei rad uike titak Isand fiskar meir torsk F. G. nr. 11, 2. juni

14 distrikt i tiden 1. januar15. mai 1977 etter innkomne rikssammendrag. Tonn råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet. ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). Fiskesort 28/ Prissone, 2. Finnmark! Torsk Sei Brosme... 4 Hyse Kveite... Rødspette. Båkveite.. 22 Uer Steinbit Reke... 9 Annen fisk I at Prissone 3. Troms 2 Torsk / pr. 15/ O Fersk Frysing Tonn Tonn Sating Tonn H engt Tonn H erm. Tonn For Tonn 9 9 T onn F. G. nr. 11, 2. juni Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand ( 4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 1 Prissone 9, Nordmøre Sei Brosme Hyse Kveite... Rødspette. Båkveite.. Uer.... Steinbit... Reke.... Annen fisk 5 65 O O I at "79 7::::;:::::,,,:::::::;::= Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette. 45 Båkveite.. I Uer Steinbit Kvitange O Reke... O Krabbe Annen fisk ~ I~a~t ~2 ~23~9~1~18~9~8~4~0~5~1 ~4~ ~4~9~7~2~6.~0~94~=75~6~ Prissone 7, 8. Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme... Hyse.... Kveite.... Uer.... Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk I at.... Trøndeag Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk Sei Lyr Lange Båange... O Brosme Hyse Kveite.... Uer.... Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk I at.... Råfisk. i at O Råfiskaget i at pr. 16/576 X X j O ~ andbrakt fisk i Norges Råfiskags I uken I uken I at Anvendt ti Oppm.

15 tiden 1. januar Fiskesort 915/5 1622/5 pr. 22/5 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 22. mai Tonn Tonn Tonn Tonn T onn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskes asag Lange JO Pigghå o 6 Steinbit.... Lyr o 20 Sogn og Fjordane fiskes asag Hummer..... Krabbe..... SfL Hordafisk o o 39 Hyse U er... Pigghå o o o 6 o o. 429 Krabbe... Hummer.... Rogaand fiskesagsag S fl o o F. G. nr. 11, 2. juni fiskesasag S/L Krabbe pr. 15/5. Annen fisk Fisk brakt i and i I uken uken I at Anvendt ti Rogaand Reke S/L Hordafisk Skate pr. 1/5. Å o Lange Brosme o o Hyse o o o. o o Fyndre.... Torsk. o )0 2) ) Sei ) Makrestørje.. Å..... Annen fisk Båange Brosme o o o o o. 161) JO 480 Hyse o o o Makrestørje.. Annen fisk Lange ) Brosme o o ') 55J Hyse o. o o Lange Båange Brosme Torsk o o Sei Kveite Fyndre U er Kveite Fyndre... Skate..... Torsk o o o Reke Annen fisk I at J i Torsk o. o o o Lyr o o Lyr o o I R eke Lyr o 2 2 I at.... SO Pigghå o. o Pigghå o. O Sei... I I at Sei I at SO

16 Skagerakfisk SfL Torsk Sei Lyr o :) Lange Hyse o Pigghå Fyndre... Reke Å... Hummer... Annen fisk I at F. G. nr. 11, 2. juni 1977 Fjordfisk SfL Torsk Sei Lyr o Hvitting Fyndre Lange Pigghå Reke Skagerakfisk S fl Kreps pr. 15/5. Krabbe... Fjordfisk SfL Hummer... pr. 13/3: Annen fisk I at I uken I uken I at Anvendt ti Fiskesort 915/5 1622/5 pr. 22/5 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

17 F. eitsiqfiskernes sa gsag ( F N K H Nord for Stad) M V s eit og småsid ordsjøsid... ystbrising avbrising... akre... interodde.. ammer odde. I uken I uken I 1622/512529/5 Pr. 16/51 Pr. 29/5 ' Fersk Frysing Tonn o Eksport J Innen. Konsum Agn Tonn Tonn Tonn ISJ Tonn Sating He_rme 1 ~yre og Mei. og t1kk hskefor oje Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn = ~111749~ Omregningsfaktorer kg Conversion faetors kg h fersk sid hectoitre fre3h herring 93 h fersk 10dde hectoitre fresh capein 97 hectoitre fresh poar h fersk poartorsk cod hectoitre fresh h fersk øyepå Norway pout ø T K H p yepå... obis... om ue.... estmakre.. oartorsk... I at... Noregs i/des asag (Sør for Stad) Vintersid Feit og småsid N ordsjøsid... Kyst brising.. avbrising... inter odde.. Sommerodde. H V Øyepå..... T obis... K om ue = i31 18~1 7 9J oss I I at Norges Makreag SjL (Sør for Stad) Makre Hestmakre.. I at... s amede kvanta : V intersid... Feit og småsid Nordsjøsid... Kystbrising.. H avbrising... Makre... Vinter! odde.. Sommer odde. Øye p å... T obis... Komue... Hestmakre.. Poartorsk j 050J = I at Av fjordsid be det i uken brakt i and O tonn, og pr. 29/5 1977, 659 tonn ~ Fisket etter sid, britna, makre og industrifisk pr. 29/ F. G. nr. 11 o 2. juni Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk to bis hectoitre fresh sande<1 i00 h havbrising (oppmaing) hectoitre sprat for mea 95 skjeppe brising skjeppe sprat for (ko~um) human consumption ~ i ~1 52~ = bru t t1 : at K vanta 1977 k '

18 Fisket perioden mai: Meget godt fiske i Aust Finnmark Sto re t ifø rser av bankfisk ti Vestandet Uken mai. stie på kysten av MidtNorge. Innsig av sommerodde i AustFinnmark? 60 cm, går stinn av odde, og er Snurrevadfiskerne gjør det også meget godt. Vardø er det evert fangster opp i kg, og i Båtsfjord fangster het opp i kg kg tatt på 19 stamper! juksa kg. Kjøefjord: Ju<safangster fra kg pr. snøre, inefangster på 1 og 2 netters bruk. Sik var andingene: som gjennomsnitt. Stie uke på fiskefeta utenfor Troms Åesund. Store andinger av bankfisk også Måøy. distrikt. Bra makrefangster tatt angs kysten av Sør og Vestandet. Fortsatt godt komuefiske. året, bir det medt fra AustFinnmark. begynnesen av uka kom Meget godt fiske i AustFinnmark. Dårig vær og iten aktivitet i VestFinnmark. Brukbare fangster, men ite fiske også Aefisket er i fu gang i Fjordfisks i Troms. Mest tråfiske anda i Lofoten og Vesteråen. Bra aksefiske, bra seinotfiske, eers Bankinebåt med rekordfangst ti 322 F. G. nr. "1"1, 2. juni "1977 Største tråerfangst denne uka, var det «Andøybuen» som everte med 116 tonn. Bidet viser «Mehamntrå» som everte 90 tonn i Mehamn. Tråeren er bygd ved' Kaarbøs Mek. Verksted A/S, Harstad i 1973, og eies av Mehamn Havfiskeseskap. Fere båter har tatt fram garna igjen og tok storfangster i VarangerSytefjordområdet. Dette har adri hendt før på denne tid av kg, garnbåter gjennomsnitt kg. Vardø: Garnfangster tatt på 1 og 2 netters bruk fra kg, kg ( kg pr. stamp), snurrevadfangster fra kg, båkveiteine 100 kg pr. stamp. det innsig av stor, fin torsk i Sytefjord, og man regner med at det er sommerodde som er på innsig. Torsken som stort sett er over storfangster på ine, fra fiskevær: Vadsø: «Vadsøgutt» 19 tonn, juksa kg pr. snøre, garnsjarker med fangster fra 500 Fra Kjøefjord bir det medt om juksa kg pr. snøre, ine ite biteviig. Likeve bir det medt om juksafangster opp i 700 kg pr. snøre på fere fet i AustFinnmark. 29 tonn, «Isak Manes» 19 tonn, juksafangster fra kg pr. «Røeggen» 41 tonn, «Arne Johan» Sik var fangstene evert i uike Båtsfjord: «Myrebas» 18,5 tonn, Dårig vær og mange hegedager satte sitt preg på fisket i VestFinnmark. Mesteparten av fisken som bei evert denne uka, kom fra tråere. Men i Sørvær/Breivikbotnområdet tok snurrevadbåter fere fine fangster. 600, og kg torsk og 350 kg torsk og sei. Egga: 2 inefangster og kg brosme og ange. fra kg på 19 stamper Dårig vær i VestFinnmark tråer 35 tonn, juksafangster fra og kg sei, snurrevadfangster fra kg, gjennomsnitt kg vesentig torsk. Juksa kg, gjennomsnitt kg pr. snøre, 1 seinotfangst på 30 tonn. Havøysund:. 1 seinotfangst 15 tonn, juksa kg pr. snøre. Hammerfest: 6 tråfangster 935 tonn, gjennomsnitt 25 tonn pr. båt, 2 seinotfangster 30 og 35 tonn. Forsø : 1 seinotfangst 25 tonn, 1 snurrevadfangst kg. Sørvær: Juksafangster fra kg pr. snøre, snurrevadfangster fra kg med kg snøre og snurrevadfangster fra kg. Berevåg: «Lofotrå» 90 tonn, Honningsvåg og Nordvågen : juksa kg pr. snøre, ine 6011 O kg pr. stamp, snurrevad kg. Mehamn : «Mehamntrå» 90 tonn, Vengsøyfjorden: 3 inefangster Øyfjordhavet: 2 seigarnfangster Vanvågfetet og Burøysundfetet: Sik var fisket på de uike feta:

19 rekna etter verdi som noen gang er evert av en norsk bankinebåt. Den frosne kveite bei betat med kr. 17,50 pr. kg samfengt. Hver av mannskapet vi få en ott på meom kr og kr Det kan ve ingen kage på på to måneder! Det var eers mange bankinebåter som everte i Åesund denne uka. at kom det inn 498 tonn ange, brosme, 2 juksafangster på 150 og 200 kg torsk. Sommarøyhavet: 5 seigarnfangster fra kg, gjennomsnitt kg vesentig sei, juksafangster på 180 kg torsk i gjennomsnitt. Mefjordhavet: 4 snurrevadfangster fra , gjennomsnitt kg torsk. Eeve tråere everte fangster fra tonn vesentig torsk. Fangstene var tatt utenfor kysten av Finnmark. Gjennomsnittsfangst pr. båt var 60 tonn, og «Nord Ro nes» everte største fangst, 100 tonn. Sju reketråere everte fangster fra 537 tonn tatt på Finnmarksbankene. Gjennomsnitt pr. båt var 20 tonn reker. Mest tråfisk i Lofoten og Vesteråen Det var dårig vær i Vesteråen, og iten aktivitet. Det var heer ikke noe fart i fisket i Lofoten. Satenområdet bei det tatt ca. 70 tonn notsei. Vesteråen everte 6 tråere fangster fra tonn. Den største fangsten evert av «Andøybuen». Linefangster av brosme opp i kg. Lofoten everte 3 tråere fangster på 13, 100 og 100 tonn. Det bir medt om hyseinefangster opp i 600 kg, og inefangster av brosme og ange på oppti kg. Det var få båter med i fisket. Bra kveitefiske på Trøndeagskysten Enkete båter to< fine "'angst2r av kveite på Trøndeagskysten denne uka, oppti kg pr. båt pr. tur. Stoksund everte 3 bankinebåter ti sammen 30 tonn brosme og 16 tonn ange tatt på Skinna/Trænabanken. Den største fangsten var på 21 tonn. Det er eers stie her. Som vi har nevnt før, er mange båtef" på aksefiske. Disse båtene hadde ei bra uke, bir det medt. Ujevnt seinotfiske i SørNorge Seinotiisket gav godt resutat på Nordmøre dene uka. at bei det åssatt 36 fangster fra 130 tonn, ti sammen 450 tonn sm åsei. Fangstene var tatt ved Grip. SørTrøndeag bei det åssatt 9 fangster på i at 104 tonn sei. Rogaand Fiskesasag meder at det bei åssatt 120 tonn pae i agets distrikt. «Per Senior» everte rekordfangst av bankfisk i Åesund «Per Senior» everte 18 tonn isa og 20 tonn frossen kveite puss G5 tonn rundfisk og 20 tonn satfisk i Åesund. Verdien av fangsten er foreøpig rekna ut ti 1,2 miioner kroner. Det er den største fangst ccofottrå» everte også 90 tonn denne uka. Tråeren everte i Berevåg. ccofottrå» er bygd ved Storvik Mek. Verksted, Kristiansund Tråeren eies av Lofoten Tråerrederi A/5. F. G. nr. 11, 2. juni Det gode komuefisket fortsatte. Fisket foregår nå sørvest av Færøyane. Båter som everte fangst denne uka: «Torris» h, «Borgøygutt» h, «Ny Eros» h, «Kara Birting» h, «Senior» h, Fortsatt godt komuefiske Norges Makreag meder at det bei fiska 170 tonn makre. At var tatt med drivgarn på kysten fra Fredrikstad ti Måøy. Fangstene var fra ti kg pr. båt. Fere ringnotsnurpere er på fetet i Nordsjøen, og andre ska ut over pinse. Disse er først ute i år: «Teigenes», «Bømmefjord», «Viranda», «Kings Cross», «Leinebjørn», og «Neptuges». Bra makrefiske Sogn og Fjordane Fiskesasag fikk inn fere bankinebåter. at bei det evert 360 tonn ange og 140 tonn brosme. Fangstene varierte fra 16 ti 95 tonn. Beste båter var «Øyfisk» og «Berghom» begge med 95 tonn. «Berghom» kom fra feta ved Isand, de feste andre fra Hebridene (St. Kida). En båt hadde fiska ved Irand, og noen i Norskerenna. Store kvanta bankfisk evert i Måøy 13 tonn båange, 236 tonn brosme, 20 tonn isa kveite og 51 tonn frossen kveite. Størst fangst av de andre båtene hadde «Remegg» med 85 tonn tatt ved Hebridene. «Hardy» everte 143 tonn reker fra feta ved Grønand, og satfiskbåten «Bjørnøy» var også inne og everte etter tur ti Grønand. «Bjørnøy» hadde 197 tonn sata torsk, 5,5 tonn sata ange, 7,5 tonn sata brosme og 25 tonn frossen kveite.

20 Den nye «Andenesfisk I» fisker godt og andet denne uka 190 tonn rundfrossen fisk. Vårt foto viser «SørTroms» av Harstad, som everte største fangst av ferskfisk, 100 tonn. «Gerda Marie» h, «Nordsjøbas» h. «Sjøbris» everte h nord for Stad. Uken mai. Storfiske i AustFinnmark. Ingen aktivitet på feta i VestFinnmark. Stie i Troms. Godt hyseinefiske i VestLofoten. Godt seinotfiske fra Skinnabanken og sørover. Fere bankinebåter everte i Åesund. Stie uke i. Måøy. Den første ringnotmakreen evert. Komuefisket går mot sutten. Det gode fisket fortsatte i AustFinnmark Det bei fiska godt i AustFinnmark også denne uka, spesiet på strekningen SytefjordVaranger. Sjøen er mørk på grunn av mye evevann, og dette er grunnen ti at garnbrukene fisker godt så seint på året, bir det sagt. Det bir eers medt om kjempefangster på snurrevad og ti des på ine også denne uka. Største snurrevadfangst kg. Sik var fangstene: Vadsøområdet: «Bugøyfisk» 52 tonn, juksa kg pr. snøre, snurrevad oppti kg, garnsjarker med fangster på rundt kg. Vardø: «Vårberget» 35 tonn, snurrevad kg, ine kg pr. stamp, garnfangster fra kg, juksa kg pr. snøre, båkveiteine 90 kg på stampen. Båtsfjord: «Myrebas» 18,5 tonn, «Røeggen» 38 tonn, «Arne Johan» 31,6 tonn, «Isak Ma nes» 33,4 tonn, «Otterøying» 25,8 tonn, «Vadsøgutt» 86 tonn, «Vadsøtrå» 37,6 tonn, «Nordhom» 46 tonn, juksa kg pr. snøre, snurrevadfangster fra kg. Berevåg: «Lofottrå i» 47 tonn, «Røstnesvåg» 16 tonn, ine kg pr. stamp, snurrevad kg, juksa kg pr. snøre. Mehamn: «Nordkyntrå» 69 tonn, juksa fra smått ti 250 kg pr. snøre, 1 snurrevadfangst kg (tatt i Sytefjord), ine kg mest hyse på 30 stamper. Mye ruskevær i Mehamnområdet denne uka. Kjøefjord: Juksa kg pr. snøre, ine kg på 19 stamper (160 kg på stampen). Vest Finnmark Tre tråere everte 16 tonn, 28 tonn og 32 tonn i Hammerfest eers uvær, kadt, snø og stie over at. Stie også i Troms Fisket i Troms var en de værhindra denne uka. For øvrig var få båter med i fisket. Vi har fått rapportert disse fangstene: Sørøyfetet: Juksafangster på gjennomsnittig 500 kg torsk. Burøysundfetet og Torsvåghavet: Juksafangster på 300 kg torsk i gjennomsnitt. Auværhavet: Linefangster gjennomsnittig 800 kg torsk og brosme, juksafangster på 350 kg torsk i gjennomsnitt. Sommarøyhavet: Seigarnfangster fra kg, gjennomsnitt 600 kg vesentig sei. Øyfjordhavet og Mefjordhavet: Snurrevadfangster fra kg, gjennomsnitt kg vesentig torsk, seigarnfangster på 800 kg vesentig sei i gjennomsnitt. Fra feta ved Finnmark everte 9 tråere fangster fra tonn, gjennomsnitt pr. båt 55 tonn vesent! ig torsk. «SørTroms» everte største fangst på 100 tonn. Det bei også evert rekefangster på 18 tonn i gjennomsnitt. VestLofoten: Godt hyse inefiske Atte tråere everte fangster fra tonn i Vesteråen i uka. Den største fangsten, 190 tonn rundfrossen fisk, everte den nye tråeren «Andenesfisk I». Eers smått i Vesteråen. Lofoten everte 4 tråere fangster fra 4565 tonn. Det bir medt om godt hyseinefiske i VestLofoten. Fangster opp i 700 kg pr. båt, men iten detakese. Det bei eers fiska brosme og ange på ine, fangster opp i kg. Fra Satenområdet bir det medt at det denne uka bei åssatt ca. 100 tonn notsei. Godt juksafiske i Brønnøysundområdet Det var ikke mange fangstene som bei tatt på Hegeandskysten. Men de som var, var ganske pene. Husvær everte en inebåt kg brosme, og fra Træna bir det medt om inefangster oppti 400 kg. Brønnøysundområdet bei det tatt juksafangster på ca. 400 kg pr. snøre. Bankinebåten «Remegg» everte 82 tonn ange og 2 tonn brosme i Stoksund. Fangsten var tatt ved Hebridene. 324 F. G. nr. 11, 2. juni 1977

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374 for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 37 14. OKT. 1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag 656 Fortsatt merkeforsøk med makre i irske farvann 658 Atte prosent av norsk uhjep går

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10 19. MA 1977 Side: INNHOLD: 282 Utnyttesen av fiskeråstoffer. 28 Større de av totafangsten ti konsum, mindre ti mjø

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Farvel til is og kasser?

Farvel til is og kasser? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 15 27. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 av isandsk fiskeindustri. Side: 450 Farve ti is og kasser? 451 Isand frende i vest. INNHOLD: for fish, incuding

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Trålfrie soner Trawlfree zones. Vellykket akkartokt langs norskekysten Successful squid-survey along the norwegian coast

INNHOLD- CONTENTS. Trålfrie soner Trawlfree zones. Vellykket akkartokt langs norskekysten Successful squid-survey along the norwegian coast Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24-30. NOVEMBER 1978 Redaktør: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag JSSN 0015 3133 HÅVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon: Trykk: A.s John Grieg Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 29. JULI 976 3 3 A V N N H O L D ET D ETT E N R. Side Nye fiskefartøyer................. 49 Fiskerioversikt for uken som endte 25. jui 976. 486 F. G. nr. 3, 29. jui

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN. FEBRUAR 974 8 . FEBRUAR 974.60. ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 47 Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 973 (Nordgobaekspedisjonen)................

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen:

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen: Obigasjonsavtae Inngått: 18. juni 2012 meom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tiitsmannen: Norsk Tiitsmann ASA med org nr: 963 342 624 på vegne av Obigasjonseierne i: FRN Hønefoss

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7.

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7. Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar 1948. Nr. 1 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan.

Detaljer