UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 ffiiskets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR MA 1977 Side: INNHOLD: 282 Utnyttesen av fiskeråstoffer. 28 Større de av totafangsten ti konsum, mindre ti mjø og ojeindustrien. 286 Kystens Skoe står foran store utbyggingsoppgaver. 288 Lover og forskrifter. Medinger fra Fiskeridirektøren. 6. ARGANG Utgis hver 14. dag UTNYTTELSEN AV FISKERÅSTOFFER Bedre utnyttese av fiskeråstoffene har atid vært et må både for fiskerne og for foredingsindustrien. Men kriteriet for den beste anvendese har også atid vært ønnsomhet innen ae edd i næringen. Den har neppe vært vurdert i fu sammenheng, men gjerne ut fra den gjedende situasjon i de forskjeige bransjer, fartøygrupper og produktkategorier. Lønnsomhetsgrensen sprenges fort hvis øket arbeidsinnsats kreves eer kapitabehov økes. Dette gjeder særig på havet hvor øket arbeidsinnsats gjerne fører ti øket bemanning og dermed i prinsippet ti større fartøy. Lastekapasitet har en grense, og utover den kreves større fartøy og dermed kapitautgifter. På samme måte vi iknende titak føre ti økede utgifter i foredingssektoren, og må tas igjen i form av ø!<et verdi av produktene, enten i utbytte eer pris. dette regnestykket har vi nå også fått kravene ti mijøvern i videste forstand, som særig fremhever gjenvinning av råstoff som en nødvendighet utover de kassiske ønnsomhetskriterier. de senere år er derfor biproduktutnyttese bitt brukt som et stikkord for sike titak. Nå er det sik at det som ikke var ønnsomt tidigere kan være ønnsomt i dag eer i fremtiden, ved bedre teknoogi, konstruktiv eer materiatekniske forbedringer og nye prosesser og prosessutstyr. En avgjørende forandring kan også skje ved at behovet for fisk og fiskeprodukter vi øke, og at muigheter for å dekke dette behovet vi være ti stede i større grad. tråd med dette er det en merkbar økning i interessen for hitti ite utnyttede fiskebestander. Hos oss kan vi her bare nevne oddefisket som er utvidet i de siste 2025 år på en bestand hvor betingesene tidigere ikke var ti stede for kommersie fangst. Lodden kom inn som et substitutt for siden, dvs. når det gjeder produksjonen av oje og me. noen grad gikk derti rognodden inn som et substitu~ for en het annen fiskeart som i Japan hadde vært grunnaget for et tradisjonet produkt. Derimot har odden ennå ikke kunnet finne anvendese i tradisjonee produkter for vårt eget og vestens matvaremarked. Men den utgjør en potensie kide ti matprodukter, og det er en rekke titak i gang for å prøve dens muigheter både som fiskeme ti matbruk og som frosne farseprodukter ti fere anvendesesområder. En annen bestand som er ite utnyttet er komuen. Det er fem år siden det be startet et forsøksfiske på gytefetene nord og vest for de britiske øyer, samtidig som bestandsundersøkeser har godtgjort at det her er en betydeig ressurs å høste av. Forsøksfiske har vist hvordan og når man kan fange fisken i store mengder, og en betydeig innsats er gjort for å finne måter å ta vare på den for muige matprodukter. Men fremdees er det bare en ubetydeig de som ender opp i konsumprodukter. Dette viser igjen hvor angt sprang det er fra å erkjenne at vi har en ressurs av betydeig omfang og frem ti å få en virksomhet i gang på ønnsom basis for fangst, foreding og omsetning. Igjen er det sik at en bedre anvendese forutsetter at den også gir bedre utbytte på ae edd enn den konvensjonee anvendese, som i dette tifee er råstoff for fiskemeproduksjonen. Sev om de kvanta vi fanger i dag stort sett ender opp som fiskeme, er råstoffet i virkeigheten et svakt grunnag for denne produksjon på grunn av at man manger praktisk tat den fettfasen som spier en stor roe for oje/meindustrien, et feestrekk for ae magre fiskesag. Det er en rekke forutsetninger som må fyes for å bryte denne sirke, bant annet en teknoogi som tiater å få råstoffet frem i tifredsstiende tistand uten for store omkostninger, at mottaksforhodene bir sik at vi kan konkurrere med anvendese ti fiskemeråstoff, at vi finner frem ti en rasjone teknisk utrustning for bearbeiding av småfisk frem ti tifredsstiende produkter. Ved Hermetikkindustriens Laboratorium har vi i de siste år hatt et program for en beskrivese av egenskapene og muig anvendese for ite utnyttede fiskesag, med støtte fra Norges fiskeriforskningsråd og fra Fiskerinæringens forsøksfond. Bant de mange fiskesag som har vært underkastet denne prøve har man heftet seg ved vassiden (stavsid), Argentinus sius. Fisken har vært kjent av fiskerne i ange tider, og har ti des vært fisket som bandingsfangst. Det har også vært gjort forsøk på seektivt fiske på denne fiskeart, og en utviking er i gang som kan gi grunnag for en utnyttese ti forskjeige formå. Et program er satt opp som omfatter først et forsøksfiske både for å få bedre oversikt over fangstpotensiaer og førstehåndshåndtering av råstoffet, og videre en rekke prosjekter på bearbeiding og produktutviking i samarbeide med sidesagsagene og fere industrigrupper. E. H.

3 Langtidspanen om framtida: Større de mindre av ti totafangsten ti konsum, mjø og ojeindustrien Om vi samaniknar dei historiske fangsttaa med utsiktene ti norsk fangst i framtida, er det ikkje grunnag for å rekne med nokon monadeg auke i dei norske totafangstane, sjøv ikkje på noko sikt. Derimot er det grunn ti å vente ei endring i samansettinga av fangstane. Vi kan vente ein auke i fangstane av viktige konsumfiskesag som torsk, hyse og sei, medan tigangen på råstoff ti mjø og ojeindustrien vi bi mindre. Dette går fram av utkastet ti angtidspan for fiskeria som nå er ti uttae hos ei rad organisasjonar. Det heiter vidare at fiskefeta på fjerne farvatn vi få mindre å seie for norsk fiske enn i dag. Desse feta kan kome ti å gå heit ut. Hovudfeta for norske fiskarar bir kystbankane, Nordsjøen, Barentshavet og farvatna omkring Svabard. Betre regueringar Fra nå og fram ti 1980 reknar ein med at det nye havrettsregimet vi føre ti at ein betre kan reguere fangstinnsatsen. Faren for overfiske av feire fiskesag vi såeis bi redusert. Fram ti 1985 reknar ein med at den nye fokeretten vi gje enda større utsag med omsyn ti fordeing og utnytting av fiskeressursane. Norsk fangst i 1980 og 1985 Ti angtidspanen har ein utarbeidd ein tabe som gir eit oversag over angtidsutbyttet av ein de viktige bestandar, og kor stor den norske fangsten er venta å bi omkring 1980 og (Sjå neste side). Denne tabeen gir også eit oversyn over gjennomsnitteg norsk fangst i åra , og i kvart av åra 1975 og 76. Av tabeen går det kårt fram at det er rom for ein auke av kvantumet i torskefiskeria (gruppe og 11 i tabeen). Stabit for norskarktisk torsk Det gjennomsnittege angtidsutbyttet for norskarktisk torsk er utrekna ti tonn åreg med den beskatningsform som ein har hatt i etterkrigsåra. Dersom ein gjekk over ti å ta edre fisk, kunne fangstmengda totat aukast ti 1 mi. tonn tonn hyse Maksimat angtidsutbytte av norskarktisk hyse kan ikkje bi større enn tonn åreg med den beskatningsform ein har i dag. Også her kunne kvantumet aukast dersom ein a om fangsten t i edre fisk. Størst seibestand nord for Stad Dersom fisket etter norskarktisk torsk vart agt på edrefisk, kunne angtidsutbyttet aukast ti eit totakvantum på nærare 1 miion tonn, heiter det i angtidspanen. Det er vaneg å rekne med ein seibestand i kvart av desse seks områda: Norskekysten nord for F. G. nr. 10, 19. mai

4 De viktigste bestandene for norsk fiske, det norske angtids utbytte, de siste år, beregnet totat angtids utbytte og prognoser over forventet Gr. (ICNAFområdet, ØstGrønand, Færøyane og Isand) Norskarktisk hyse Hyse StadLofoten Sei (Stad Finnmark) Båkveite Uer Øye på Reker Andre fiskesorter norsk fangst omkring 1980 og (1.000 tonn rund vekt) tonn. Gj.snitt ,6,0 145,4 1,0 6,2 7,2 7,0 2,6 18,4 48,6 20,8 157,8 22,0 25,6 11,6 4,0 17,2 181,4 2,4 47,4 1,2 10,2 192,0 Norsk fangst o Potensiet angtids Forventet (muig) omkring bestanden omkring J 5001 so } omkring omkring F. G. nr. 10, 19. mai 1977 Stad, Nordsjøen, Færøyane, Isand, vest av Skottand, og vest av Irand. Seibestanden nord for Stad er den største, og er også den viktigaste for Norge. Fisket i dette området har vore itt for sterkt konsentrert om umogen sei. Utbyttet av fisket er difor ein de ågare enn det maksimae angtidsutbyttet på Nordsjøen har fangstane dei siste åra også vore under det maksimae angtidsutbyttet på tonn åreg. Ti nå har den norske fangstdeen i Nordsjøen vore åg, og har utgjort berre 1 O prosent av 2 tiegg kommer kvantumet for andre fiskesorter. Foreøpige ta. 1 Fangstoppgavene inkuderer bifangster i industritråfisket. Disse er trukket ut av øyepåkvantumet. Gr. VI at , Gr. V Gr. IV Tobis Komue, Nordsjøen Komue, vest for 4 V Gr. I Nordsjøsid (Nordsjøen og Skagerak) Nordsjøsid vest for 4 V Atantoskandisk sid Makre, Nordsjøbestand Makre, vestig bestand Brising, Skagerak, Kattegat, norske fjorder Brising, Nordsjøen Lodde (Barentshavet) Lodde (Labrador Newfoundand) ,o Gr. i Torsk (Nordsjøen + Skagerak) Hyse (Nordsjøen + Skagerak) Hvitting (Nordsjøen + Skagerak) Sei (Nordsjøen + Skagerak) Sei (Færøyane) Lange, båange og brosme Pigghå ,o Torsk vfandre ands kyster ,6 Norskarktisk torsk ,2 Norsk kysttorsk ,8 totakvantumet. begge seibestandane er det tides store naturege variasjonar i storeiken på årskassene. Dette gjer at årsfangstane kan vise store skinader i høve ti angtidsutbyttet. utbytte av den totae norsk fangst 100

5 Meir nordsjøsid i norsk sone? Maksimat angtidsutbytte av nordsjøsidbestanden reknar ein ti tonn, men for tida er bestandssituasjonen svært mørk. Forskarane har i feire år gjort framegg om å totafrede nordsjøsida. Dersom bestanden bir bygd opp igjen vi ein i større grad kunne fiske nordsjøsid i norsk sone enn i dag. Makre utbytte på tonn Med norma rekruttering skue det vere råd å ta ut om ag tonn makre åreg frå nordsjøbestanden, heiter det i angtidspanen. Det er ukårt kor stor bestanden av vesteg makre er, men trueg er den omag ike stor som nordsjøbestanden. Bri singen må reguerast Ein har ikkje fugod oversikt over totabestand og angtidsutbytte av brising i Nordsjøen. Men for å hindre ein ukontroert auke i fisket, noko som kan føre ti totat samanbrot i bestanden, er det nødvendig med internasjonae regueringar, heiter det. Høgproduktiv periode (or odde Loddebestanden er for tida inne i ein høgproduktiv periode. Dette kan ha samanheng med gode næringsti høve, mindre konkurranse med anna panktonetande fisk (sid) og åg beiting (sid og torsk). Det er reaistisk å rekne med at oddebestanden i åra framover kan gi eit åreg utbytte på omag tonn. 1 mi. tonn komue? Det angsiktige utbyttet av komuebestanden er utrekna ti over 1 mi. tonn åreg. Ti samanikning kan nemnast at totafangsten av komue i 1975 utgjorde kring tonn. Av dette tok Norge kring tonn. Det igg såeis godt ti rette for auka utnytting av komua, men dei økonomiske sonene vi avgrense auken i det norske fisket. Atantoskand isk s i d Det er grunn ti å tru at dersom fisket etter atantoskandisk sid bir tistrekkeeg reguert, kan bestanden ta seg opp att ti sitt tidiegare n1va. Dersom ein kjem opp på nivået frå 50åra og starten på 60åra, og et vere å fiske småsid, kan sidestammen gi eit gjennomsnitteg åreg utbytte på om ag 2 miionar tonn. Auka norsk rekefiske Det er ikkje noko som tyder på at vi fiskar for mykje reke angs kysten og i Svabardområdet. Såeis skue ein kunne rekne med ein genere auke i det norske rekefisket, heiter det i angtidspanen. Dersom det skue bi nødvendig å avgrense rekefisket i fjordane, kan det vere mogeeg å erstatte desse feta med nye fet utanfor kysten og i Barentshavet. Ved Grønand er det grunn ti å tru at Norge må redusere rekefisket på grunn av Grønands framtidige økonomiske sone. Det som her er nemnt er berre stikkord om utsiktene for ein de viktige fiskesag i åra framover. Mange faktorar som her er unemnde kan påverke bestandane og såeis endre det bietet som vi har i dag. Men tendensen er kar: Meir fisk ti konsum mindre ti mjø og oje. FREMDELES FRISK NOK? KONTROLLER MED GR Torrymeter Nytt, enket apparat ti måing av fiskens ferskhet. of/::x~x~ Tf N 6001 Åesund I&M/ FORB\EOE ~

6 av ks t. rektor Kåre Pettersen sektor. Foruten norske eever har skoen hvert år også eever fra andre and og verdensdeer. Gjennom snart førti års virke har skoen skapt tradisjon og tiveiebrakt verdifu erfaring når det gjeder oppæring i fisketivirkning og fiskeindustri. På grunn av en dyktig og asidig ærerstab, og eget tivirkningsanegg med aboratorier, betraktes undervisningen ved skoen å være av meget høy kva i tet. omfatter b.a. ny avdeing for Marine ojer, fiskeme og sideme, nytt hybebygg i samarbeide med den øvrige videregående skoe i Vardø, nytt servicebygg for fiskere, utbedring og kapasitetsøkning av skoens kafeteria, kasserom, aboratorier, kontorer med birom m.v. Revidert undervisningstibud Hva omfatter det? 286 F. G. nr. 10, 19. mai 1977 Langt mot nord og angt mot øst. Men så idyisk utsikt kan det på fine dager være fra skoen i Vardø. Fagskoen i Vardø står foran store utbyggingsoppgaver, skriver kst. rektor Kåre Pettersen. Vardø porten ti Europas spiskammer Barentshavet. Her igger Statens fagskoe for fiskeindustri. Stedsvaget er ikke vikårig eer tifedig. Vardø får eevene føe norsk fiskerinæring på «pusen». Oppæringen bir gitt i et mijø som eevene senere kommer ti å arbeide i. Statens fagskoe for fiskeindustri er andets eneste spesiaskoe for utdanning av fagarbeidere, arbeidsedere m.v. ti norsk fiskeforedings Omegging, utbygging, modernisering Sev om Statens fagskoe for fiskeindustri igger angt mot nord og angt mot øst, er ikke skoen uberørt av det som i dag skjer innen fiskerinæringen og vårt skoeverk. En omegging av undervisningen har pågått siden høsten Skoens undervisningsoppegg ska tipasses studieretningen fiskerifaginjen fiskeindustri. Det er også aktuet med sterkere samkjøring med den øvrige videregående skoe. Skoen står foran store utbyggingsoppgaver. Foredingsanegget ska utvides og moderniseres for omag 5 mi. kroner. Paneggingen av andre etappe i utbyggingen og moderniseringen er påbegynt. Dette Skoen har nå undervisningstibud som ikke er kortere enn ett skoeår 20. august ti 2. juni. Det tas inn eever direkte fra grunnskoen, samt eever med godkjent praksis fra næringen. dag har skoen et årig undervisningsoppegg som ser sik ut: 1. skoeår Grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri for eever fra grunnskoen. Grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri for personer med godkjent praksis. Grunnkurs i praktisk produksjon, teknoogi og driftskontro av Marine ojer, sideme og fiskeme. Praksis ønskeig. KYSTENS SKOLE står foran store utbyggingsoppgaver

7 innføring i forskjeige former for foreding, samt kjennskap ti maskiner og produksjonsutstyr. 2. skoeår Systematisk praksisår for eever som kommer fra grunnskoen og som har gjennomgått grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri, eer grunnkurs i Marine ojer, sideme og fiskeme. Eever som tar systematisk praksisår, vi etter endt skoeår få utevert «Fagbevis». Eever som har Dette er Statens Fagskoe for Fiskeindustri Vardø. Neste år kan skoen feire 40 års jubieum. Det er nå på andre året skoen driver etter det reviderte undervisningsoppegg. Tiden er derfor ikke moden ti å komme med for sterke Erfaringene med skoens nye undervisningsoppegg Videregående kurs i arbeidsedese/økonomi. Den primære oppgave i tredje skoeår er å utdanne arbeidsedere for fiskeforedingssektoren. Eever fra tredje skoeår, som har god praktisk bakgrunn, bør b.a. også kunne arbeide som kontroører i Fiskeri di rektoratets kontroverk, Frionor og Nordic Group. Eever som går ut av tredje skoeår kan b.a. fortsette sin utdanning ved Tromsø Universitet og Nordand Distriktshøyskoe. De som står svakt i amenfag, bør imidertid gjennomgå et konsentrert 2 mndrs. kurs i matematikk, språk og norsk før de fortsetter sin videre skoegang. Systematisk praksisår sammen med ett av grunnkursene dekker kravet om praksis for å ese fiskerifag ved Tromsø Universitet.. skoeår godkjent praksis før de kommer ti skoen, kan få utstedt fagbeviset, men også de må først gjennomgå en praktisk prøve. Grunnkurs puss systematisk praksisår, eer godkjent praksis før grunnkurs, bør kvaifisere for titteen «Fagarbeider». Måsettingen med første skoeår er å gi eevene en bred og amen Skoens framtid Skoens formåsparagraf angir de oppgaver skoen ska forsøke å øse. Om vi ska ykkes er avhengig av mange faktorer. Noe av det viktigste for skoens framtid er om vi makter å etabere en stabi og fagig godt rustet funksjonær og ærerstab. årene som kommer er det aktuet med vesentige bevigninger ti den bygnings og utstyrsmessige utrustning av skoen. Om dette ska ykkes, er det nødvendig med samspi og samarbeid meom skoen, våre rikspoitikere, og det direktorat og departement som skoen tihører. Vår fiskeforedingssektor og skoen må få bedre kontakt med hverandre enn hitti. Vi makter ikke å utforme et aktuet og framtidsrettet undervisningstibud uten råd og impuser fra næringen. konkusjoner av de erfaringer man har høstet. Det ser imidertid ut ti at vår ungdom har fått større ti I it ti og bed re tro på vår skoe, etter at vi foruten å gi en fagig oppæring, også forbereder våre eever for videre skoegang. Gjennom det nye undervisningsoppegget har skoen fått bedre kontakt med næringen og dens utøvere. Dette er både riktig og vesentig. Vårt nye undervisningsoppegg har også gitt oss grunnag for bedre framtidsrettet panegging, b.a. for den bygnings og utstyrsmessige utrustning av skoen. r F. G. nr. 10, 19. mai Teknoogien gjør også sitt inntog innen fiskerinæringen. Regueringer, kvoter og bedre utnyttese av råstoffet vi trenge seg fram. Ska norsk makte de oppgaver den står overfor, ut fra vår skoe. framtiden håper skoen å ut skoetibudet med et fjerde skoeår. Dette bør bi et oppegg, i økonomi og administrasjon, som ta godt imot de studenter som går kraft. Vår fiskerinæring bør derfor meget sterkt på fagært arbeidskraft. må det i framtiden også satses fiskeindustri spesiet er rettet mot vår fiskeforedingssektor. Den primære måsetting med fjerde skoeår bør være å utdanne driftsedere, produksjonsedere, kontorsjefer m.v. Fagbrev etter tre år ved vår skoe har vært diskutert. Det er fere viktige faktorer som taer for at dette bør gjennomføres. Krav ti kva i tet, forsvarig råstoffutnyttese og riktig økonomisk styring, er ting som taer for at de som ønsker å arbeide innen vår foredingssektor bør ha et minimum av fagig bakgrunn. Bestått fagprøve kan muigens være med å egitimere dette. Vi bør ikke se bort fra den muighet, at våre myndigheter og vår fiskerinæring om en de år, vi forange at de som ska inneha stiinger som f.eks. inspektører innen kontroverket eer være ansvarig for produksjon på et fisketivirkningsanegg også må ha fagbrev. Vi tror Statens fagskoe for fiskeindustri i årene som kommer har mange oppgaver som bør øses. Vårt største framtidige aktivum vi være, om vi makter å egge opp og gjennomføre en undervisning som både eever og næringen kan akseptere og være tjent med.

8 medhod av 2 første edd i Fiskeridepartementets forskrifter av 4. januar 1977 om forbud mot fiske etter atantoskandisk sid i 1977, har Fiskeridirektøren den 29. apri 1977 bestemt: og hjemmehørende i Isand, eer Norge eer Sverige at drive direkte fiskeri efter båhviing sortmund (trisopterus pautassou) udenfor 12 sømi fra basisinjerne på færøsk fiskeriterritorium ti 0. juni Trawfiskeri er dog ikke tiadt på føgende områder: fra Bispinum. b) Område 2: meem 12 og 24 sømi fra gædende basisinje meem 90 retvisende fra Bispinum og 90 retvisende fra Akrabergi. c) Område : meem 12 og 24 sømi fra gædende basisinje meem F. G. nr. 10, 19. mai 1977 NB! Tibudet gjeder ut juni måned. Navn: Adresse : Atså: ut året 1977 for kr. 40, for nye abonnenter i Norden! FISKETS GANG, Postboks 185/186, 5001 Bergen. Ae som bestier abonnement på <Fiskets Gang >> i juni får badet på særig rimeige vikår. For kr. 40, får en da <Fiskets Gang>> fra og med nr. 1 O og ut året. Fiskets Gang utgis av Fiskeridirektøren, og kommer ut hver fjortende dag. Fiskets Gang bringer nyheter fra inn og utand av interesse for fiskerinæringen. hvert nummer gis en oversikt over det som skjer på fiskefetene og i and kysten rundt, og nøyaktige tabeer over iandbrakt kvantum, anvendese og utførse trykkes regemessig i badet. Fiskets Gang bringer også større reportasjer og artiker med amenn interesse for ae som har sitt arbeid i fiskerinæringa. Rapporter fra tokt, og resutater fra andre vitenskapeige arbeider av interesse, vi som rege komme først i Fiskets Gang. Badet bringer sevsagt også ae offisiee meddeeser av interesse for fiskere, produsenter og eksportører av fiskeprodukter. TILBUD TIL ABONNENTER FISKETS GANG. Fra og med 2. mai 1977 kan det fiskes sid ti eget forbruk av agn og ti eget konsum i området innenfor grunninjen nord for 62 n.br. 11. Fisket kan drives med 1 fartøy og innti 2 faststående garn med en samet engde på inti 60 m. Fisket kan også drives med håndsnøre (heking). Omsetning av sid er forbudt. I. Disse forskrifter trer kraft straks. Jfr. Fiskeridirektørens tidigere meding. Fra Færøyanes Landsstyre har en mottatt såydende teex av 22 d.m.: << Bekendtgørese om fiskeri efter båhviing (sortmund, komue) med skibe fra visse ande. medfør at Lagtingsov nr. 77 fra 27. december 1976 om visse foreøbige bemyndigeser ti andsstyret i forbindese med fiskerigrænseudfytningen har Landstyret bestemt føgende: 1. Uanset forbudet i paragraf 2 i Lagtingsov nr. 12 fra 10. marts 1964 om fiskeri på fiskeriterritoriet, såedes som oven er ændret ved Lagtingsov nr. 76 fra 27. december 1976, er det tiadt med et vist anta skibe indregistreret retvisende fra Akrabergi og 190 retvisende fra Akrabergi og 18 sømi fra gædende basisinje meem 190 retvisende fra Akrabergi og 240 retvisende fra Ørnanipuni. d) Område 4: meem 12 og 24 sømi fra gædende basisinje meem 240 retvisende fra Trøhøvda og 05 retvisende fra Myingi. e) Område 5: Færø Banke inden for 200 meters dybdekurven. f) Område 6: meem 12 og 16 sømi fra gædende basisinje meom 05 retvisende fra Myingi og 0 retvisende fra Eidiskoi. 2. Antaet af isandske skibe er sat ti REGULERING AV FISKE ETTER ATLANTOSKANDISK SILD NORSK FISKE ETTER KOLMULE OMRÅDET MELLOM 12 OG 200 N.MIL (RESP. MIDTLINJENE) VED FÆRØYANE a) Område 1: meem 12 og 24 sømi fra gædende basisinjer meem 0 retvisende fra Eidiskoi og 90 retvisende

9 Tråverksted A EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL s 1. Fartøyets navn. 2. Radiokaesigna.. Registreringsmerke. 4. Hjemstedshavn. 5. Eierens navn og adresse. 6. Førerens navn. 7. Fartøyets bruttotonnasje. 8. Fartøyets nettotonnasje. 9. Fartøyets maskinkraft i HK. 1 O. Redskapstype. 11. Hvor det aktes fisket. 12. Tidsrom for fisket innenfor området. Søknader om tiatese ti å drive fiske etter komue i omhandede område (jfr. 2, 2) formides for norske fartøyer av Fiskeridirektøren. Interesserte fiskere som akter å drive dette fiske i tidsrommet fram ti 0.6.d.å. bes snarest sende meding om dette herti med føgende oppysninger: 5. Overtrædese af bestemmeserne i denne bekendtgørese straffes med bøde, og fartøjet mister fangsttiadesen.» 4. Når trawere kommer ind på områderne, (af) i 1., ska deres trawredskaber være bortstuvet på deres naturige pads.. Skibene ska føge regerne i be<endtgørese nr. 78 fra 29. december 1976 om færøsk fiskeri på fiskeriterritoriet, med senere ændringer. (Herunder er maskevidden for fangst at båhviing sortmund sat ti 16 m/m). rundvekt. Antaet af norske skibe er sat ti 20 og antaet af svenske skibe ti. 2 stk. Før skibene kan påbegynde fiskeri, må de indhente fiskeritiadese fra Landsstyret. Ansøgning herom ska sendes Landsstyret (fiskerivinnustovan) med opysning om skibets navn, indregistreringsnummer og radiokadesigna, havneregistreringsbogstav og nr., brutto og nettotonnage, maskin HK, fangstmetode og tidsrummet, skibet ska være på fiskeriterritoriet. stk. Skibene ska anmedes ti Landsstyret (fiskerivinnustovan) når fiskeriet begynder og derefter hver onsdag hviken position på fiskeriterritoriet, de befinder sig k. 12,00 GMT. Skibene ska også omgående anmede når fiskeriet afsuttes. 15 og fangstmængden ti tons F. G. nr. 10, 19. mai Rapporten fra havforskernes arbeid i forbindese med utbåsningen fra Bravopattformen be agt fram kort tid etter at toktet med «G. O. Sars» og «Johan Hjort» avsutta. Havforskningsinstituttet kommer imidertid ti å føge utvikinga i området nøye, også i tida framover. Innsag av døde fiskeegg. Av rapporten går det fram at det ikke be observert direkte skader på organismene i sjøen i det undersøkte området, bortsett fra på en mindre strekning omkring 10 nautiske fiskeegg og panktonorganismer. samme område be det registrert en nedgang i produksjonen av pantepankton, noe som viser at ojen virket hemmende på denne produksjonen. Innhodet av ojehydrokarboner i sjøvannsprøvene fra 1 ti 5 meters det funnet innsag av en de døde formen. På denne strekningen be mi austover fra Bravopattformen. dybde viste seg å være avt, også der det var synig oje på overfaten. Innhodet var avere enn det som en ved hjep av aboratorieprøver har funnet ut akutt dødeig effekt på fiskeegg og arver. Skadeige virkninger på egg og arver kan ikke het uteukkes, men med de ave konsentrasjonene av ojehydrokarboner og de få forekomstene av egg og arver, er det ite troig at ojen vi føre ti avorige skader på fiskeressursene, heter det i rapporten fra Havforskningsinstituttet. Fere faktorer var årsak ti det ave innhodet av giftige ojekomponenter i sjøvannet. Ojen som be båst ut hadde høy temperatur, vinden gjorde at ojen spredte seg utover og de mest giftige ojekomponentene fordampet raskt. God om banding av vannmassene gjorde at ojen som be oppøst i sjøen be effektivt fortynnet. Lite fisk i området. Det be registrert ite fisk i det undersøkte området. En fant en de Ogruppe sid som var spredd over hee området. Tobis be funnet på noen få steder. Det var bare ubetydeige mengder makre i området, ettersom makreen først Ojeut båsningen førte ikke ti avo rige skader Teefon: Verkstedet (044) (044) 91 SO Kontor : (044) For de fartøyer som er forh åndspå henstiing herfra aerede sik tiatese. medt for detakese i komuefisket i Det ska derfor for disse fartøyer ikke området fram ti 0.6.d. å. og som her innsendes søknad. fra har fått meding om dette har Færøyanes Landsstyre, Fiskerikontoret, etter EGERSUND

10 fangstprodukter Hvafangstprodukter:.. at jan.mars Andre hvafangstprodukter Sefangstprodukter: Rå og be redte pesskinn av 1 68 at jan. mars Endring i reguering av drivgarnog settegarnisket etter aks, sjøaure og sjørøye i sjøen innenfor fiskerigrensen. med båten. samer seg for å gyte når temperaturen i sjøen bir høyere. Temperaturen i sjøen var avere enn normat, og produksjonen av Fisk og fiskeprodukter: pantepankton var så vidt begynt. Det var ite fi skeegg å finne i området, og de som fantes var hovedsakeig av gapefyndre, hvitting, hyse og torsk. Tettheten av fiskeegg var maks i mat 100 egg pr. kvadratmeter. Dette var i et område nordnord au st av Bravop attformen. Noen "få tobisarver be funnet i den søri ge deen av det undersøkte området, og noen få steinbitarve r be funnet i det nordige området. Det var få fiskefartøyer i området, og de feste var i den nordige deen. ;.~. ~ Verdi av utførse av fisk og f iskepro'dukte r~ sefa~gst og hva:, Seoje Hvakjøtt Hvaoje Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt at jan. mars 1976 Fisk, krepsdyr og b øtdyr, tiberedt eer konservert.. Sidoje og annen fiskeoje.. Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. Tang og taremjø.. Andre fiskeprodukter Fis k, krepsdyr og bøtdyr.. Kj øttmj ø F. G. nr. 10, 19. mai 1977 at se, kobbe eer kappmyss at jan.mars at 4 55 kr medfører samtidig at bestemmesene om dispensasjon fra forbudet er bitt overfødig og derfor opphevet. innedningen og i 1 er det foretatt visse redaksjonee endringer. Endringene trer i kraft straks. Med de foretatte endringer yder forskriftene nå sin hehet: 2. Den som vi fiske a.ks med drivgarn ska senest 14 dager før han tar ti å fiske, sende skriftig meding ti aksestyret i det eer de distrikt fisket ska foregå. Medingen ska innehode: Med hjemme i ov av 6. mars 1964 om aksefiske og inn andsfiske 67 fastsette.s midertidige forskrifter for bruk av drivgarn og settegarn i sjøen. 4. Overtredese eer medvirkning ti overtredese av disse forskrifter medfører straff, jfr. akseovens 86. Inndragning kan skje i medhod av straffeovens Ti fangst av aks, sjøaure og sjørøye med settegarn i sjøen er det ikke tiatt å bruke engre garn enn 8m og å.sette to eer fere garn i enke. Fykesmennene kan gi oppysninger om navn adresse. på formennene i de respektive aksestyrer. Ved kg. res. av 22. apri 1977 er det vedtatt føgende endringer i forskriftene for drivgarn og settegarnfisket, fastsatt ved kg. res. av 25. mars 1977: 1 er forbudet mot å bruke mer enn en garnenke for fiske med drivgarn fra hver båt opphevet. Dette 1. Ti fangst av aks, sjøaure og sjørøye med drivgarn i sjøen er det ikke tiatt å bruke større garn mengde fra hver båt enn: a) Navn og fødsesdato på eier av den båt fisket ska b) Navn og fødsesdato på ae som ska deta i fisket 5. Disse forskrifter trer i kraft straks. foregå med og båtens kjennetegn. 5 (10 m) garn fra båt med 2 manns besetning 20 (760 m) garn fra båt med 1 manns besetning 50 (1900 m) garn fra båt med eer Direktoratet for vi og ferskvannsfisk fere manns besetning

11 Hvor bir det av eevene fra fagskoen Vardø? Statens Fagskoe for fiskeindustri Vardø har gjennomført en undersøkese for å finne ut hvor i yrkesivet en finner Egne bedrifter 9. Disponenter på fiskeforedingsan egg 9. som var importert fra Kanada. Veterinærinstituttet fikk prøver av denne hummeren sist høst. Rettedningstjenesten avvika i tida mai et kurs for fiskerirettedere og andre på Rørås. Emnet var en innføring i garantiovens vedtekter og bestemmeser, og andre sosiae og fagige bestemmeser. foredrag, penumsdiskusjoner og gruppearbeid be de forskjeige temaene nærmere behanda. Foredragshoderne kom fra Norges Fiskarag, Havforskningsinstituttet, Kommuna og arbeids Fiskerirettedere sama ti kurs på Røros «Fossekaen» som har drive forsøksfiske med garn etter ange i Hordaand meder om dåreg resutat. Prøvefisket gjekk føre seg i området frå Krossfjorden og nordover. Tihøva synest dåregare i år enn tidegare. Dårig resutat av forsøksfisket etter ange Undersøkesen bant eevene fra omfatta 170 eever. Av disse svarte 164 på skoens henvendese. Det viste seg at 124 arbeidet innen fiskeforedingssektoren, ni var fiskere og 1 hadde gått over i andre yrker. Innen foredingsindustrien var fordeingen sik: igjen eevene fra skoen. Den siste undersøkesen gjeder eevene i perioden , og skoen egger nå opp ti en ny undersøkese som gjeder tidsrommet øpet av disse tretten åra er det gått ut 467 eever fra skoen. Veterinærinstituttet mener det er gat at fiskerimyndighetene ikke be orientert om en bestemt hummersykdom sik det be hevdet i forrige nr. av FG. Informasjonen be gitt gjennom instituttets årsrapport for 1976 (2.2.77) og i brev av Sykdommen be påvist i hummer Veterinærinstituttet og hummersykdom departementet, Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket, Direktoratet for sjømenn, Norges Fiskeriforskningsråd, og Fiskeridepartementet. Bant de mange spørsmå som be behanda på kurset kan vi kort nevne garantiordningen for fiskere, arbeidsedighetstrygd for fiskere, sosiae trygdeordninger, fiskeriforskning, undervisningstibud for fiskere, Norges Fiskarags arbeidsprogram, arbeidsforhod, tariffer og overenskomster, og ferie for fiskere. Av de som hadde gått over andre yrker var fordeingen sik: Fiskere 9. Sjømenn 6. Butikk og kontor 14. Mekanikere. Snekkere 2. Maere 2. Diverse yrker 4. Formenn på tivirkningsanegg 2. Fagarbeidere 60. Ferskfiskkontroører 1 O. Læring i tørrfiskvraking 1. Kontorister på fiskeforedingsanegg 12. SILDETØNNER Teef F L E K K E F J O R D O. C. AXELSENS FABRIKKER As F. G. nr. 10, 19. mai Avd. Haugesund tef. (047) «Åkrehamn «(047) «Egersund «(044) HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord (045) Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: 069 Fonn Rogaand Fiskesagsag 5 /L T'gr. Norewis Teex 5112 Te. North Shieds Fryse og kjøeager Import norske fiskeprodukter WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 &EA Nytt eitefartøy på 50 fot Fondet for fiskeeiting og forsøk er nå i ferd med å innhente tibad på eit nytt eitefartøy av hekktråartypen på 150 fot. Tibodsfristen er sett ti 15. juni. Utysinga av tibodet er skjedd med atterhad om at styresmaktene godkjenner at bygging vert sett i gang.

12 drifter fortsatt med garn. Godt komuefiske Makrefisket er i gang Finnmark Fra Finnmark bir det medt om svakt fiske på grunn av dårig vær. Garnbåtene har nå sutta av fisket, og fere har tatt en «pust i bakken» eer er i gang med oppussing og reparasjoner etter vinterens fiske. Noen båter har kommet i gang med inedrift. Andre utruster for dette i Finnmark: 400 kg pr. snøre. Mange båter driver etter aks i NordTrøndeag og på Hegeand. Svakt fiske ti nå. Bra seifiske på Nordmøre. Fangster også i Trøndeag, Rogaand og på Sunnmøre. Fire fabrikkskip everte fiet og to tråere satfisk i Åesund. Bra uke på pigghåfetene. Garnfisket etter makre i gang på Vestandet og Sørandet. Gode forekomster av komue, men Vårpuss og iten aktivitet i Troms. Fisket devis værhindra. Noe garnfiske ved Andenes og snurrevadfiske i VestLofoten. Eers stie i dette området. Fisket i perioden mai 292 F. G. nr. 10, 19. mai 1977 Uken 2.8. mai. Mest tråfisk anda i NordNorge. Fere tråere har brukt opp torskekvoten for første kvoteperiode. dårig vær. Fåten nå ved Færøyane. Dårig vær, devis andigge, og svakt fiske i Finnmark. Bare noen få sjarker «Atantic» en av de fire fabrikkskipene som everte i Åesund denne uka. «Atantic» måer 251 fot, er på 1 55 bruttotonn, og bei bygd ved Søviknes Verft A/S i Syvikgrend 197. «Atantic» eies av Michae Breivik partrederi, Langvåg Åesund. Det er grunn ti å tro at andre tråere som «Prestfjord», «Østtind», «Sortand», «Røstnesvåg», «Anny Kræmer», «Ringvassøy», «Kasfjord», «SørTroms», «Roanes», Fere tråere everte siste fangst i denne kvoteperioden, denne uka. Etter det FG får oppyst, har i ae fa «Persfjord», «Makkaur» og «Båtsfjord» brukt opp torskekvoten fisket. Vardø og Vadsøområdet er det noen sjarker som fortsatt for perioden fram ti 1. august. driver med garn. Fisket devis værhindra kg, juksafangster fra kg på snøret. «NordRo nes», «Kjøefjord», «Vadsøgutt», «Bugøyfisk», «Kjønes» og andre, også snart vi måtte gå i bøyene. De juksabåtene som kom seg på kg, snurrevad kg ine (båkveite) 100 kg i AustFinnmark : fetet denne uka, tok ti des gode fangster. Fra Havøysund bir det medt om fangster opp i kg garnsjarker med fangster fra 500 gjennomsnitt pr. stamp, juksa 200 pr. båt, og fra Kamøyvær og Kjøefjord opp i 400 kg på snøret. «Persfjord» 96 tonn, «Arne Johan» Sik var fisket for de enkete vær Vadsø: «Vadsøgutt» 4 tonn, Vardø: «Vårberget» tonn, garn Båtsfjord: «Makkaur» 27 tonn,

13 på juksa og snurrevad. smått på snurrevad. snøre. VestFinnmark: Honningsvåg: tråfangst 26 fangsten var tatt av «Torjo». gjennomsnitt kg, juksafangster på Kvafjord: Juksafangster fra 100 Få båter i fiske i Troms de har råd ti en pause nå. Sik var fisket: kg torsk. Troms denne uka. Mest tråfisk også Lofoten og Vesteråen Det bei fiska en de med garn utafor Andenæs denne uka. Av båkveite bei det evert fangster opp i 800 kg, og av sei oppti kg. Fisket var dårig eers i Vesteråen. stie i Lofoten. Det var også iten aktivitet i seinotfisket på NordHegeand. Saten bei det i at tatt ca. 50 tonn. Detajene: Stamsund: tråfangster på 65 VestLofoten bei det tatt fangs Bra seifiske på Nordmøre fikk evert 10 tråfangster fra 40 tatt på Buagrunnen. Notfisken bei tatt på Griptarane. Det bei håva 20 i at 15 tonn bei åssatt. «Senior» av Bergen er en av de norske båtene som nå tråer etter komue ved Færøyane. «Senior» var bygd som damphvabåt, «Star IV» ved A.S Fredrikstads Mek. Verksted i Sogt 1965 ti Vartda Fiskeriseskap (J. K. Vartda, Vartda), ombygd ti inebåt ved Hatbø Verksted, Usteinvik i 1967, og omdøpt ti «Vartda». Båten bei ødeagt av brann på fiske ved Grønand i 1972 og sogt 197 ti KIS Senior (Giertsen & Co A/S) i Bergen. Båten fikk da navnet «Senior», og bei forenga og ombygd ti ringnotsnurper/hekktråer. «Senior» er på 790 bruttotonn. juksa gjennomsnittig 00 kg pr. juksafangster fra kg på Berevåg: «Stamsund» 48 tonn, «Homsund» 15 tonn, «Robertson» «Isak Manes» 10,2 tonn, «Robert Senior» 41 tonn, «Havardson» 22,5 tonn, «Nordhom» 14 tonn, smått snøret, ine gjennomsnittig 100 kg på stampen. vert tre seinotfangster på 1 O tonn, Forsø: 1 seinotfangst tonn og en juksafangst på 500 kg. Sørvær: Snurrevadfangster fra kg pr. båt, i gjennomsnitt 500 kg pr. snøre. Det bei e 2150 tonn, med 6 tonn som 25 tonn og 50 tonn. Den største kg på snøret. 5 tonn, juksa kg pr. snøre, 2,1 tonn, «Vinjesund» 9,4 tonn, Mehamn: «Nordkyntrå» 2 tonn, Havøysund : Juksafangster fra tonn, 50 juksafangster fra kg, i gjennomsnitt 220 kg på snøret. Kamøyvær : Juksafangster fra Kjøefjord: «Kjøefjord» 56 tonn, Hammerfest: 8 tråfangster fra feta i Troms dene uka. Med en sikkert mange fiskere som synes meget god sesong bak seg, er det kg, gjennomsnitt 2 00 torsk, garnfangster på ti sammen gjenomsnittig kg torsk tonn i Troms denne uka kg torsk kg, gjennomsnitt 50 kg og kg torsk. kg torsk. Sørøyhavet: garnfangst på kg torsk. Det var iten aktivitet på fiske 200 kg pr. snøre. 00 kg i gjennomsnitt. Nattinefangster fra kg, Gjennomsnittet var 52 tonn, og fangstene besto vesentig av torsk. Den største fangsten, 105 tonn, Auværhavet : 1 juksafangster Maangsgrunnen: 5 inefangster Mjøvikahavet: 2 garnfangster Gryefjordfetet og Torskenfetet: Mefj'ordhavet: Garnfangster fra kg, gjennomsnittig 800 Det bei evert 1 tråfangster fra everte «NordRones». Fangstene var tatt på bankane utafor Finnmark. Fisket var en de værhindra i Bortsett fra noen mindre snurrevadfangster i VestLofoten, var det opp ti 800 kg båkveite, og seigarnfangster opp i kg sei. tonn, 65 tonn og 78 tonn vesentig torsk. Svovær: 1 tråfangst 50 tonn. ter på opp ti kg torsk pr. Myre: 1 tråfangst 78 tonn vesentig torsk. Bø: 1 tråfangst 50 tonn. dag på snurrevad. Saten: Seinotfangster på i at ca. 50 tonn. møre denne uka, med bra fangster både på not og trå. Kristiansund tonn, i at 205 tonn. Fangstene var seinotfangster fra 220 tonn, i at 12 fangster fra 0 tonn, i at 150 på 20 tonn. SørTrøndeag åssatt Lenger sør på kysten bei det kun tatt seifangster i Rogaand. Der bei det evert 0 tonn. Trøndeag var ukeresutatet 18 seinotfangster: NordTrøndeag åssatt 1 fangst F. G. nr. 10, 19. mai Aesund fikk evert 5 tonn storsei. og 20 tonn skaesei denne uka. Men seifisket bir karakterisert som abert. 165 tonn. Ni fangster fra 420 tonn, Seifisket tok seg opp på Nord Mebu: tråfangster på 45 tonn, 77 tonn og 86 tonn vesentig torsk. Andenes: 1 tråfangst 65 tonn vesentig torsk, garnfangster på

14 Fabrikktråerandinger også denne uka i Åesund Fire fabrikkskip, «Longva I», «Labrador», «Ottar Birting» og «Atantic» everte ti sammen 2 25 tonn torskefiet, 2 tonn seifiet, 180 tonn hysefiet, tonn uerfiet og 2,5 tonn steinbitfiet i Åesund. To tråere, «Granitt» og «Rosund» everte 46 tonn sata torsk, 22 tonn sata sei, 7 tonn sata ange, og 20 tonn sata hyse. Fangstene var Makreen er her! og det har husmødrene i Kristiansand oppdaga! Det bir medt om kø av makresugne sørendinger utafor enkete fiskeforretninger i Kristiansand. Sikt varmer angt inn i fiskeriadministrasjonen! Det har vært tatt enkete småsumper med makre også i tidigere uker, men først denne uka kan man si at garnfisket etter makre kom <<Ny Eros», <<Dosøy», <<Sjøbris», <<Sjannøy», <<Kara Birting», og <<Torris». det evert h komue ti Noregs Sidesasag, og h ti Feitsidfiskernes Sasag. 294 F. G. nr. 10, 19. mai 1977 Den nye «Haugagut» er også på komuefiske nå. «Haugagut» bei evert fra Rabben Mekaniske Verksted, Austevo ti Mikke Østervo, Austevo i januar i år. Skroget er bygd ved Mode Verft A.S. tatt i Barentshavet. Åesund fikk inn bra med bankfisk; 250 tonn ange, 5 tonn båange, og 157 tonn brosme. andre havner på Vestandet var det svakt. Måøy fikk inn 25 tonn. Av dette everte pigghåbåten «Brimøy» 7 tonn. Resten av bankfisken bei evert av en båt som hadde drifta i Renna. Tre bankinebåter everte i Kristiansund. Det var «Husby Senior», «Ståbjørn», og den nye «Øyiner». Fangstene var fra 4045 tonn og var tatt i Eggakanten og på Trænabanken. Bra uke for pigghåfiskerne Det var få båter som everte pigghå, men fisket var bedre denne uka enn det det har vært i det siste. En de av håen var småfaen hanfisk, bir det sagt i Måøy. Det bir også oppyst at trass i bedre fiske har det bitt dratt mye bruk pr. fisk. Pigghåbåtene drifter nå rundt Orknøyene. To båter everte i Måøy. Det var skikkeig i gang. Det bei tatt fangster angs hee kysten fra Sørandet ti Værandet og Buandet. Pr. 7.5 var det evert kg garnmakre oppyser Norges Makreag. Snurperne står foreøpig uten fangster. Gode forekomster av komue Det har vært tatt gode fangster av komue, trass i dårig vær på fetene. De norske ringnotsnurperne tråer nå etter komue ved Færøyane. Det er 12 båter med i fisket, omtrent det samme antaet som i fjor. Leitefartøyet <<Havdrøn» er også på fetet. Enkete båter har hatt trå ha på ve 000 h, og det har vært evert fangster opp i h. Noen båter har vært paga av mindre uhe og har dessuten sprengt tråen. Komuen er tynn, mager og utgytt nå, bir det medt. Fisket varer venteig ti i sutten av måneden. Disse båtene er med: <<Gerda Marie», «Ståøy», <<Haugagut», «Senior», <<Borgøygutt», <<Nordsjøbas», tonn og håva 5 fangster fra 110 tonn, med 0 tonn ti sammen. <<Brimøy» med 40 tonn, og «Knausen» med 120 tonn. <<Hordagut» everte 95 tonn ti Hordafisk. Ti Fjordfisk kom det inn 2,5 tonn kystfanga hå. Fisket i Finnmark tok seg opp denne uka. Det bei hovedsakig drifta med juksa og snurrevad. Men fra Vardø bir det medt om garnfangster opp i kg. Linedrift ut fra Vardø og Havøysund med fangster i underkant av 100 kg på stampen. Fra VestFinnmark bir det medt om gode registreringer av fisk. Men fisken er ikke biteviig bir det sagt. Dette ti tross, kan Nordvågen skite med juksafangster opp i kg på snøret. Her må utvisomt en og annen torsk ha kommet om bord med sporen først! Det bei fiska godt særig de tre siste dagene av uka, får FG oppyst. Juksafisket ved Båtsfjord og Havøysund var også godt, med fangster opp i 700 og 600 kg på snøret. Vardø rapporterer meget godt snurrevadfiske, fangster opp i kg. De største fangstene evert i Båtsfjord og Sørvær var på og kg. Ti des meget godt juksafiske i Finnmark Uken mai: Godt fiske på juksa og snurrevad Finnmark. Bra juksafangster også på enkete fet i Troms. Forhodsvis små tråerandinger. Aktiv uke på Vestandet mange bankinebåter hjem ti 17. mai. Godt pigghåfiske. Meget godt rekefiske i Rogaand og på Sørandskysten. Stie i Fjordfisks distrikt. 205 tonn garnmakre denne uka. Meget gode fangster av komue. Toppsnurperen fra vinteroddefisket, <<Nortreff», igger ved Karmøy Mek. og monterer tråvinsjer og anna utstyr, bir det medt. Men det er ukart om båten ska prøve etter komue. Komuefisket kom seint i gang i år fordi vinteroddefisket varte enge. Fiskeridirektoratets eitefartøy, <<Havdrøn», everte den første fangsten som var på h at 4. apri. Ved utgangen av dene uka var

15 Sik var fangstene evert de uike vær: AustFinnmark: Bugøynes: «Bugøyfisk» 5 tonn. Indre Varanger: Garnfangster fra Vardø: Juksafangster fra kg på snøret, garnfangster fra kg, snurrevadfangster 500 kg, 100 kg på sampen, og på ine kg. Båtsfjord: «Berevågfisk» 2,5 12 tonn, «Vinjesund» 1,6 tonn, «Arne VestFinnmark: kg på snøret, gjennomsnitt 500 kg kg på stampen, 1 notfangst på 1 O tonn hyse. 102 tonn, gjennomsnitt 20 tonn, 2 seinotfangster på 20 og 50 tonn. 1 seinotfangst 60 tonn. tråfangst 25 tonn. og brosme. Maangsgrunnen: Linefangster på kg torsk i gjennomsnitt. Egga: 2 inefangster og kg brosme og ange. Auværhavet og Mjøvikhavet: Juksafangster på 250 kg torsk i rundt kg. Øyfjordhavet: Snurrevadfangster fra kg, gjennomsnitt kg torsk, juksafangster gjennomsnittig 150 kg torsk. Sommarøyhavet: Seigarnfangster kg vesentig sei. 1 O tråere everte fangster fra Finnmark på 0100 tonn, gjennomsnitt 57 tonn. Svovær 100 tonn. «Røstnesvåg» everte den Saten bei det tatt ti sammen ca. 50 tonn sei med not. Stie enger sør. 11 Otonn i at, bei åssatt. 100 tonn. Rogaand oppyser eers Nordsjøen. på Vestandet denne uka, og resten kommer ve ve neste uke. Aesund bei det evert fangster fra 1181 tonn hovedsakig brosme, ange og båange, i at 44 tonn. «S.jøbas» everte den største fangsten, 81 tonn. Båten kom fra feta ved Hebridane. Måøy hadde også ei trave uke, så trave at to båter måtte omdirigeres ti Aesund. Man hadde ikke kapasitet ti å ta imot mer. at bei det evert ve 200 tonn i Måøy. Størst fangst hadde «Måøyfisk» med 40 tonn puss frossenfisk. Bankfisken går ti henging for det svenske markedet, ti «skruange» på Sørandet tonn, «Båtsfjord» 54 tonn, «Vadsøtrå» 2 tonn, «Vadsøgutt» 4 tonn, «Vågamøy» 7 tonn, «Otterøying» Kamøyvær: Juksa kg pr. snøre. Havøysund: Juksa kg pr. snøre, seinotfangster på 25 tonn, 0 tonn, og 80 tonn. Den siste Forsø: Juksa kg på snøret, 1 snurrevdafangst 500 kg, Sørvær: Juksa kg pr. snøre, snurrevad kg, fra kg, båkveiteine 5,1 tonn, juksafangster fra kg, juksa gjennomsnittig 00 kg pr. snøre. Fugøyhavet: Gjennomsnittig 400 kg torsk og sei på juksa. 700 kg på snøret, snurrevadfangster fra kg. tonn, «Langsund» 20 tonn, «Mefjordbuen» 7,5 tonn, «Røeggen» 15 tonn, «Sarnes» 28 tonn, «Makkaur» 1 tråfangst 45 tonn. gjennomsnittig 400 kg på snøret, Johan» 18 tonn, «Isak Manes» 9,7 også forrige uke. Linefangster fra fangsten var tatt av Havøysundbåten «Torjo» som utmerket seg gjennomsnittsfangst kg, 1 Stort sett stie i Troms Torsvåghavet og Burøysundfetet: Gjennomsnittig 00 kg torsk på juksa, 1 inefangst kg torsk kg torsk og sei på juksa. Honningsvåg: Juksafangster på Nordvågen: Juksafangster fra Hammerfest: 7 tråfangster fra Sik var fangstene denne uka: Vanvågfetet: Gjennomsnittig 400 at tråerne kom i havn tidigere enn venta på grunn av dårig vær i gjennomsnitt og garnfangster på Seifisket på Vestandet største fangsten var tatt av «Myrefisk 1». Linefangster på oppti kg brosme og ange. Svovær denne uka: fra , gjennomsnitt største fangsten. Linefangster av fangster fra 072 tonn. Den brosme og ange opp i 1 00 kg, fra 420 tonn. Fangstene var tatt forrige. Ti Kristiansund kom det i snurrevadfangster opp i 900 kg. fra 27 tonn, ti sammen 20 tonn. Ti seinotfangster fra 25 tonn, dette, 20 tonn, var 18 tråfangster at inn 60 tonn. Mesteparten av på Buagrunnen og i Eggakanten. ike godt resutat denne uka som fiska også enger sør. Hordafisk tok imot 57 tonn, og Rogaand ca. Eers bei det håva 5 notfangster «skaesei». Denne var tatt på trå. Litt småsei, eer pae, bei det Gode tiførser av bankfisk gikk ut ike over påske, kom heim Vesteråen: 5 tråere everte Det var ite å mede også fra Lofoten: 5 tråfangster fra 41 Aesund fikk evert 200 tonn Fisket på Nordmøre gav ikke Mange av bankinebåtene som «Gadus» everte 58 tonn torskefiet, 2 tonn seifiet, 6 tonn hysefiet, 1 tonn uerfiet, og 1 tonn ste i nb itfi et. vest av Hatenbanken og devis i Eggakanten. «Hustadbuen» everte største fangst. igjen. Ti Måøy kom det denne uka inn 622 tonn. «Førde» og «Knausen» var best. Begge båtene hadde 55 tonn sata sei, 4 tonn sata fabrikkskipet «Gadus» everte i Aesund. «Kerak» og «Varak» kom sammen 85 tonn. Fangstene var tatt og «spiåne». Brosme går ti sating. Prisene er stabie, ange kr. 4,60, og brosme kr.,. Kristiansund everte fire inebåter fangster fra 445 tonn, ti nordfra med 22 tonn sata torsk, Godt pigghåfiske denne uka brosme og 16 tonn sata hyse. og Hordafisk 5 tonn. over 100 tonn. Det bir medt om mye småhå i fangstene. Godt rekefiske i Rogaand og vær og godt fiske, spesiet for rekebåtene. at fikk aget inn 8 tonn kokte reker og 60 tonn råreker. Noen av rekebåtene var gått på Rekefiskerne i Rogaand var også aktive. Det kom inn 1 tonn konsumreker og 0 tonn produksjonsreke. Fjordfisks distrikt var det stie. eiting etter makre, bir det medt. Tråerne «Kerak» og «Varak» og Pigghåfisket har tatt seg opp Rogaand fikk inn 15 tonn pigghå Skagerakfisk meder om godt F. G. nr. 1 O, 19. mai

16 Ved utøpet av denne uka var det fiska tett oppunder h komue. «Ståøy» everte største fangsten hitti i år med h. IV1en «Sjannøy» gjorde det ikeve best med to fangster på ti sammen h. Fisket fortsetter med fu styrke. Disse båtene everte fangst: øy» h, «Sjøbris» h, «Gerda Marie» h, «Nordsjøbas» h, «Sjannøy» h, «Dosøy» h, og «Haugagut» h. Utenom dette bei det evert h ti Feitsidfiskernes Sagsag. STATENS FAGSKOLE FOR FISKEINDUSTRI VARDØ, VARDØ Studieretning fiskerifag Føgende kurs begynner 20. august: derfor at båange vi vera eit titaande aternativ. Storbritannia importerer i dag båange frå Frankrike via Hu. Det skue 296 F. G. nr. 10, 19. mai 1977 Kan «seadog» konkurrere med «hotdog»? Pøse med brød, eer «hot dog», er bitt noko nær ein << nasjonarett» også for nordmenn. Men nå har Universitetet i Forida utvika ei pøse av fiskeråstoff som er både rimeegare og meir næringsrik enn den tradisjonee kjøttpøsa. Produktet bir kaa <<seadog». << Seadog" innehed mindre enn 10 prosent feitt, og har omkring 140 kaoriar på 100 gram. Den tradisjonee << hotdogen >> har opp ti 0 prosent feitt og 248 kaoriar. USA har ein nytta råstoffet << mute >> (muet) i framstiinga av pøsa. Dette er eit fiskesag det er rikeeg av i Meksikogufen. Smakstestar av produktet har vist at mange vie ha <Sjøpøsa>> i staden for pøse produsert av svinekjøtt, forte! <<Nationa Fisherman». Hekktråaren << Boston Benheim» av Feetwood har hatt suksess med ein forsøkstur etter båange. Agentane for tråaren var mest interesserte i å finna ut om der er marknad i Storbritannia for større andingar av dette fiskesaget, og det ser det ut for å vera. Det bir medt om god etterspurnad etter fisken. Fire hundre kassar a 6,5 kg vart seide før tråaren kom i hamn med fangsten. << Boston Benheim >> fiska i at sto nes, ca. 106 tonn, båange på ein femtendagarstur ti feta meom Skotand, Irand og Rocka. To andre britiske tråarar har prøvd fisket etter båange før, men utan he. <<Boston Phantom >> var ein tur på eiting etter båangefet for ein månad sidan, men måtte snu med uforretta sak. For ve ei veke sidan kom BUTtråaren <<Vivaria >> attende etter eit iknande eitetokt med knappe,5 tonn båange. <<Vivaria >> måtte sutta av turen tidegare enn tenkt på grunn av probem med vinsjutstyret om bord. Det ser ut ti at britane tenker på å Britisk trå ar tok storfangst av båange Eevene får fritt opphod med kost i internat, fri undervisning og dekning av biettutgifter ti og fra skoen. Det kan søkes om stipend og ån i Statens ånekasse for utdanning. Skoens postadresse: 9951 Vardø. Tf. 085/ Søknadsfrist 1. jui. Pan og søknadsskjema sendes ved henvendese ti skoen. 1: 10 mnd. grunnkurs i fiskeforeding og fiskeindustri for eever fra 9årig skoe uten praksis. 2: 10 mnd. kurs i fiskeforeding og fiskeindustri for personer med praksis. : 10 mnd. kurs i produksjon, teknoogi og driftskontro av marine ojer, sideme og fiskeme. 4: 10 mnd. kurs i arbeidsedese og økonomi. Videregående kurs. Gode fangster av komue «Sjannøy» h, «Borgøygutt» h, «Senior» h, «Stå << Fishing News >> oppyser at ein svensk ringnotsnurpar på 148 fot er kjøpt inn ti Skotand. Snurparen som bir Storbritannias største, er venta ti Aberdeen for tokarering denne veka. Det er skippar Jim Sater i Rosehearty som har kjøpt båten. Han har to mindre ringnotsnurparar frå før, «Aquia>> og <<Aquarius >>. Desse er nå ti sas. << Fishing News >> oppgir ikkje navnet på den nykjøpte snurparen. Men etter det Fiskets Gang får oppyst, er det trueg den norskbygde << Sette Mari>>. << Sette Mari >> vart evert frå Georg Eides Sønners skipsbyggeri i Høyandsbygd i jui Skroget vart bygd ved Manda Sip og Mek. Verksted, og snurparen vart utrusta ved Fitjar Mek. Verksted. << Sette Mari» som er på 67 bruttotonn, vart bygd for Dan Sune Larssen m.f. << Sette Mari>> har ein Wickmann hovudmotor på hk. Storbritannias største ringnotsnurpar kjøpt frå Sverige derfor hjepa både britisk fiskeindustri og hjepa på handesbaansen om britane i staden fanga fisken sjøv, bir det sagt. utvika eit større fiske etter båange for å vega opp tapt fiske m.a. på norskekysten. Ti << Fishing News >> har skipparen på <<Boston Benheim» sagt at fiskesag som båange må få ein større de av den britiske marknaden for fisk i framtida. Han hevdar at sik utvikinga er nå, må britiske husmødre finna seg i å eta det dei britiske fiskarane kan fanga. Båange er freistande kvit og fin i fisken og tar seg godt ut på taerkenen, og skipper Rawciffe trur

17 eitsidfis kernes Tonn agsag (Nord for Stad) F ei t og småsid N K H M V s ø T K H p ordsjøsid... ystbrising.. avbrising... akre... inter! odde.. o mm er odde. yepå... obis... estmakre.. oartorsk... Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid Feit og småsid N ordsjøsid... Kyst brising Havbrising... Sommer odde. T obis... Norges Makreag SjL (Sør for Stad) Makre... I uken I uken 28/5 915/ sa = I at j 1 Samede kvanta : _.:... Vintersid.... Feit og småsid Nordsjøsid... Kystbrising.. Havbrising... Makre..... Vinterodde.. Sommerodde. Øyepå..... Tobis Komue..... Hestmakre.. Poartorsk ~1.:... Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 15/S I at K vanta 1977 b k. Pr. 16/51 Pr. 15/51 Fersk Frysing Tonn Tonn Tonn Tonn = 1044~ 187 7~i ~ j d 987[ : j MI [' 5 1 Av fjordsid be det i uken brakt i and O tonn, og pr. 15/51977, 659 tonn / Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk sid o. o o 9 hectoitre fresh herring h fersk cdde o o. o 97 hectoitre fresh capein h fersk poartorsk hectoitre fresh poar cod... hectoitre fresh h fersk øyepå Norway pout =i = ru t t1 : Herme Dyre og Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Me og Tonn 12 = ~ ~1 9 4 Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h ha vbrising (oppmaing) o o 95 = hectoitre sprat for mea 95 skjeppe brising skjeppe sprat for (konsum) o. o 17 human consumption 17 4 omue... 1 I at... j Vinterodde.. Øyepå o. o o K om ue o o o o I at... j Hestmakre oss ~ ~1 116~ 1 15 I at... j F. G. nr. 10, 19. mai h fersk to bis hectoitre fresh sandee ~ =r j Sating Eksport / Innen. Konsum J Agn tikk fiskefor oje

18 1. januar1. mai (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). (2) Hammerfest og fatter Nordand (4) ner. ag fyke. uken Prissone, 2. Finnmark 1 Torsk Uer Annen fisk Prissone. Tmms 2 Torsk Sei Brosme Annen fisk 5 50 Prissone 4, 5, 6. Nordand Annen fisk Prissone 9. Nordmøre 1 I uken 25/41/ I at pr. 1/ O O X Fersk Frysing Tonn Tonn S Sating Tonn Anvendt ti Hengt Tonn Herm. Tonn For Tonn Oppm. Tonn F. G. nr. 10, 19. mai Prissone og 2 omfatter Finnmark, ( ) Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier Ata sorenskriverier. 2 Prissone, hee Troms fyke. Prissone 4, 5 og 6 om Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den d e av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og ~rønnøy sorenskrive 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrønde 1 Prissone 9, Nordmøre Båkveite.. Uer..... Steinbit... Kvitange. R eke.... Krabbe... Hyse Kveite.... Rødspette. Båkveite.. Uer..... Steinbit... R eke.... I at andbrakt fisk i Norges Råfiskags 1977 etter innkomne rikssammendrag. Tonn råfiskvekt. distrikt i tiden Brosme Annen fisk H yse Torsk Sei I at Båkveite.. 5 I at Prissone 7, 8. Torsk.... Sei Lange..... Brosme... H yse..... Kveite.... U er.... Reke Krabbe... Hum1ner.. I at.... Trøndeag 4 Torsk Sei Lyr... 5 Lange... 2 Båange... I Brosme... 6 H yse Kveite.... Uer.... R eke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk I at R åfisk. i at O 7 8 Råfiskaget i at pr. 2/ X Steinbit R eke... Rødspette. Sei Brosme... Hyse Kveite... Fiskesort 1824/ O Kveite.... I 6 Rødspette I ::,os

19 Sunnmøre og Romsda fiskes asag Torsk Sei Lange Båange Brosme o Hyse o 60 Pigghå o. 6 6 Steinbit... Kveite Fyndre Uer... O O Lyr Reke o 20 F. G. nr. 10, 19. mai Rogaand fiskesagsag S /L Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse o Fyndre... Pigghå o o o. o. 4 o S/L Hordafisk Skate pr. 1/5. Å o o o. Rogaand Reke fiskesasag S/L Krabbe pr. f5. Annen fisk I at SfL Hordafisk 1 Sei Torsk Lyr o 1 o o o 2 Lange Båange Brosme 9 6 Hyse 6 o o o o 6 Uer... Kveite Fyndre... Skate... Pigghå Reke Krabbe... Hummer... Makrestørje.. Å Annen fisk I at :) Sogn og Fjonane fiskes asag Torsk Sei Lyr Lange Brosme o o Hyse 6 o. o o o 6 Pigghå o Hummer..... Krabbe... Makrestørje.. Annen fisk I at Annen fisk I at Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 25/41/5 28/5 pr. 8/5 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 8. mai Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag

20 I uken I uken I at Anvendt ti Fiskesort 25/41 /5 28/5 pr. 8/5 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. Skagerakfisk SfL Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Torsk Lyr o 5 Fyndre..... o o o o Fjordfisk SfL Torsk o 58 o F. G. nr. 10, i9. mai 1977 pr. 1/5. Krabbe R eke Skagerakfisk S/L Kreps... o. Fjordfisk S/L Hummer..... pr. 1f. Annen fisk Sei Hvitting Lange Hyse o Pigghå o. o. o Lange Sei Lyr Pigghå R eke Å Fyndre I at Hummer..... Annen fisk I at

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2011

Melding om fisket uke 6/2011 Melding om fisket uke 6/ Generelt Rapporten skrevet fredag 11. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374 for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 37 14. OKT. 1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag 656 Fortsatt merkeforsøk med makre i irske farvann 658 Atte prosent av norsk uhjep går

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Melding om fisket uke 33-34/2011

Melding om fisket uke 33-34/2011 Melding om fisket uke 33-34/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 26. august 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11 2. JUNI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 306 Statig informasjon. 307 Situasjonen for b åkveitebestanden

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Farvel til is og kasser?

Farvel til is og kasser? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 15 27. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 av isandsk fiskeindustri. Side: 450 Farve ti is og kasser? 451 Isand frende i vest. INNHOLD: for fish, incuding

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

Melding om fisket uke 15/2013

Melding om fisket uke 15/2013 Melding om fisket uke 15/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 12.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM!

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM! ' ' ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE 1985 ii) FISKERIRETTLiaiM!N ~ VARDØ - - - - VARDØ KOMMUNE. Innbyggerta: 3 254 ( pr.30.01.86 ) Største

Detaljer

Melding om fisket uke 11/2013

Melding om fisket uke 11/2013 Melding om fisket uke 11/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. mars 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

FISKERI DIREKTØREN, BERGEN FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets på føgende: (i ang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 7/8 21. APRIL 1977 fiskerinæringen. Side: INNHOLD: 197 «Lofotgeneraen. 217 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars.

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 16. mars 1950. Nr. 11 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer