ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

Transkript

1

2 NR AUG ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Trykk: A.s John Grieg NYTT <<FISKETS GANG>> 511 Omfattande fiske med uoveg reiskap i Barentshavet 512 Utbygging av fiskeindustrien på Utsira 512 Smånytt 513 Fiskerinytt fra utandet 517 Medinger fra Fiskeridirektøren 517 Lover og forskrifter 518 Fiskerioversikt 524 Utførse av fiskeprod. jan.-apr.-76 fordet på and Knut Vartda Ve møtt ti game og nye esere! Hisen «Fiskets Gang)) presenterer seg i dette nr. med et nytt oppegg både i utforming og innhod. Jeg håper at dette oppegget vi fae i smak bant våre esere. En omegging var nødvendig av fere grunner. den anedning er Informasjonskontoret i Fiskeridirektoratet bitt styrket, og omeggingen er forberedt av et internt redaksjonsutvag i Fiskeridirektoratet. Bakgrunnen for endringene er i hovedsak føgende: «Fiskets Gang)> starte1 som navnet sier, som et rent medingsbad fra Fiskeridirektøren med faktiske oppysninger om fisket. Etter hvert har badet bitt brukt ti å få fram svært uike oppysninger - de siste årene har hovedvekten vært agt på statistikk, medinger fra fiskeriadministrasjonen om regueringstitak, fiskerinytt fra utandet og vitenskapeige artiker fra Havforskningsinstituttet. Stoffet har såedes Jært no ~;:;s å uensartet, og føgeig av varierende interesse. Samtidig er det et faktum at anta betaende abonnenter har vært synkende på samme tid som utgif~ene har steget nokså kraftig. Badet har derfor etter hvert bitt forhodsvis kostbart. Vi ønsker nå å age et fagig godt og eseverdig tidsskrift som ae innen fiskerinæringen og ae med interesse for norske fiskerier vi ha nytte av. Heretter vi badet komme ut hver 14. dag mot hitti hver uke, men hvert nr. vi ti gjengjed bi fydigere. Hovedvekten i stoffvaget vi bi agt på informasjon om de saker som fiskeriadministrasjonen og fiskeriforskningen arbeider med. Jeg har sev føt et stort behov for å ha et forum hvor vi kan forkare h v o r f o r de forskjeige inngrep i næringen gjennomføres. Hitti har badet mest gjengitt de formee bestemmeser uten forkaring. Dette vi vi prøve å rette på gjennom artiker og intervjuer. Fiskerinytt fra utandet vi bi behodt. Fiskeristatistikken er devis omagt og den vi bi ytterigere bearbeidet med sikte på en kortere og mer konsentrert form. Stoffområdet vi eers bi utvidet med reportasjer og artiker fra uike fet innenfor fiskerinæringen. Badet vi også bi åpent for spørsmå ti Fiskeridirektoratet. Denne passen vi bi benyttet ti en «fiskeriaktuet-spate» der redaksjonen eer andre vi orientere om aktuee fiskerispørsmå. Vi tar gjerne imot forsag ti emner som bør behandes i badet. ffiiskets (i ang Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon: KNUT ANDREAS SKOGSTAD SIGBJØRN LOMELDE Side : INNHOLD: 503 Fra oppdageses-reisende ti manntasførere 505 Sommeroddetokt i Barentshavet 507 Vågsøy trur på seg sjøv og framtida 511 Vitamininstituttet fufører omfattende industrifiskprosjekt

3 Havforskningen i utviking: Fra oppdageses-reisende ti manntasførere de store hav for å finne nye fiskebestander. Det er ikke svært enge meget sterk utviking i øpet av kort tid. Men kom kunnskapen for seint? Kunne 'ikke bestander som i dag er redusert ti et minimum vært reddet? «Fiskets Gang» ot spørsmåene gå ti - 50-åra og devis i 60-åra var forskningen preget av «Oppdagesesforskning» der det gjadt å finne bestandene. dag dreier forskningen seg mest om beskatningsspørsmå. Et hovedspørsmå er å finne ut hvor mye som kan fiskes av totabestanden uten at den tar varig skade. Men det er ikke mangende kunnskaper eer mangende erkjennese av at regueringer er nødvendige, som har vært probemet. i mannta, og deretter føge dem i oppveksten og gjennom hee ivet. Ved en detajert overvåking av vekst, utbredese og beskatning for de enkete årskasser, vi vi få et enda bedre vitenskapeig grunnag å arbeide ut fra. Dette innebærer at fetundersøkesene må utbygges og forsterkes, sier Sætersda. - Hvike usikre faktorer påvirker havforskningen sterkest? - Vi innrømmer at vi vet for ite om enkete bioogiske forhod. Gunnar Sætersda, direktør ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Havforskere fest er ikke enger oppdageses-reisende som farter rundt på forskningsresutat en har hatt. det riktig nok finnes enketunntak, Derimot har det internasjonat vært sier Sætersda. siden det var sik. dag er havforskerne opptatt av angt andre spørsmå og havforskningen har hatt en mangende evne ti å bruke de hvordan forhodet er meom moden bestand og rekruttering. Men på dette området satser vi sterkt fo r Kunnskapene kom tidsnok, sev om fustendig overvåking av ae store fiskebestander. Vi kan gjerne kae det å føre de uike årskassene inn Innføring i mannta. formeringsmekanismen virker, og Vi vet og forstår minst om hvordan - Vårt må er å gjennomføre en å utvide våre kunnskaper. En annen faktor som kan ha stor innvirkning på bestands-størresene, er angsiktige kima-endringer. siktige kimaendringene er imidertid et vanskeig forskningsfet som krever observasjoner gjennom ang tid. Bant annet er det troig at oddebestanden i Barentshavet varierer i mengde i takt med angsiktige sier Gunnar Sætersda, direktør ved Havforskningsinstituttet i Bergen. - Ennå vet vi for ite om enkete bioogiske forhod, men vi er på god vei ti å finne systemer der vi kan føge fiskebestandenes uike årsf<as~er fra fødse ti død, endringer i isfforhodene. De ang forskere beskriver direktør Sætersda som uvanig godt. Dette forhodet be særig grunnagt i 50- Fisker- forsker. Forhodet meom fiskere og ninger okat, samtidig som fiskerne bevisig ser mye sid i okae områder. Dette kommer imidertid av at utbredesesområdet ti sida har skrumpet sterkt inn. Vi har erfaringer fra andre and som åra med Devod og sideundersøkesene. Fiskerne har vist stor forståese for forskernes arbeid, men det finnes unntak Unntaket er kanskje totaforbudet mot sidefiske? - Ja, men det er forståeig at de strenge regueringene og totaforbudet mot fiske etter atantoskandisk sid har satt sinnene i kok. Drastiske regueringstitak førte ti store økonomiske virk bekrefter at et totaforbud mot fiske F. G. nr. 32, 5. august

4 så måte. Myndigheter og forskning. vandringer og avhengighet meom bestandene, vi ha stor betydning 504 F. G. nr. 32, 5. august 1976 Under fiskerimessa i Trondheim kan sippen everes H Fiskeridirektoratets representant på vår stand. Atså: ut året puss 1977 for ett års pris; kr. 60,- for nye abonnenter i Norden! Tibudet gjeder ut september. Navn: Adresse : Atså: ut året puss 1977 for ett års pris ; kr. 60,- for nye abonnenter i Norden! FISKETSG GANG, Postboks 185/186, 5001 Bergen. Vi vi at så mange som mu ig ska bi kjent med det nye Fiskets Gang. Derfor tibyr vi abonnement ut året og for hee 1977 ti den pris som nå gjeder for ett års abonnement, kr. 60,-. Fiskets Gang utgis av Fiskeridirektøren, og vi fra og med dette nummer komme ut hver fjor;tende dag. Fiskets Gang bringer nyheter fra inn- og utand av interesse for fiskerinæringen. hvert nummer gis en oversikt over det som skjer på fiskefetene og i and kysten rundt, og nøyaktige tabehe.r over iandbrakt kvantum, anvendese og utførse trykkes regemessig i badet. TILBUD TIL ABONNENTER Rapporter fra tokt, og resutater fra andre vitenskapeige arbeider av in~eresse, vi' som rege komme først 'i Fiskets Gang. Badet bri,nger sevsagt ae offisiee meddeeser av interesse for fiskere, produsenter og eksportører av fiskeprodukter. Det vi også bi agt vekt på å bringe fram bant annet konkiusjonene fra viktige stortingsdokumenter vedrørende næringen. Den nye, og forhåpentigvis bedre, form Fiskets Gang nå har fått, vi også gi anedning H større reportasjer, og stoffutvaget vi bi utvidet på andre områder. Norge har det vært et godt samarbeid meom myndigheter og havforskning, konstaterer direktør Sætersda. Havforskernes oppgave er å gi råd om utnytting av fiskebestandene på et fysisk/biogisk grunnag. Men det finnes et singringsmonn i vag av regueringstitak, og myndighetene må ta sosiae eer økonomiske hensyn med i sine vurderinger. En de veier er ikeve ikke farbare av bioogiske årsaker, nemig de som fører ti varige skader på bestanden. Strid om rikdommer. - Hvorfor er det så umuig å få i stand fornuftige internasjonae avtaer om å fordee fiske-ressursene. Forskerne fra uike and er da oftest enige i sine tirådinger? - Vi har en tid stått foran en omegging av eiendomsretten ti fisken. Arbeidet i de internasjonae fiskeri-kommisjonene har nok båret preg av dette. Jeg tror det er fødses-veene ti den nye havretten vi har fått merke. Ingen vi gi fra seg retter som de vet de vi miste. Da er det om å gjøre å utnytte retten så mye som muig så enge tirådingene agt fram gjennom Det Internasjonae Havforskningsråd som er et upartisk organ. - «Dansk Fiskeri Tidende» trekker norske havforskeres nøytraitet i tvi. Tar ikke forskerne nasjonae hensyn? - Nei, generet gjør de ikke det. Vurderinger og tirådinger gir imidertid atid rom for tokninger, og i en gitt situasjon kan det naturigvis skje at forskerne spontant eer etter press framstier situasjonen så positiv som muig for sitt eget and, men noe stort probem er det ikke. Økonomiske soner. - Innføringen av 200-mis økonomisk sone øser ve ae våre ressurs-probemer? - Nei, det er ikke så enket. De feste viktige fiskebestandene kommer vi ti å dee med andre and, og deingsprobemene bir utvisomt vanskeige. Det er faktisk bare seien og enkete andre kystbestander som vi vi få for oss sev. Hitti har havforskerne ikke tatt stiing ti deingen av ressursene, bare totakvoten. Etter den når fere and ska dee en feesbestand. Nye soner- begrenset havforskning? Sætersda er bekymret for havforskningens roe når den nye havrettskonvensjonen trer i kraft. utkastet ti konvensjonen heter det at havforskning innenfor andre ands økonomiske soner ska kunne forbys. Dette vi få meget uhedige konsekvenser. Norge vi da ikke kunne forske på hee utbredesesområdet for en rekke bestander, noe Sætersda anser som totat uti fredssti Iende. Støtte ti u-and. Direktør Sætersda er også opptatt av Norges ansvar for å hjepe ti med fiskeriforskning i utvikingsand, og viser ti fiskeri- og utvikingsprosjektet i Det Indiske Hav der forskningsskipet «Dr. Fridtjof Nansen» har arbeidet. - Det er et kart ansvar å a våre kunnskaper og øvrige ressurser komme andre ti gode, sår direktør Gunnar Sætersda fast. kan få en sidebestand på fote igjen. Dette både tror og håper vi ska skje med sida også, og akkurat nå ser det noe ysere ut i som muig. Andre kan være interessert i å opparbeide seg hevd på enkete fiskefet. Det bir gjerne kiv og strid når en ska dee rikdommer som ingen eier. Forskerne på sin side tirår bare totakvoter, og disse er det naturig nok angt ettere å bi enige om. Dessuten bir nye soneinndeingen er det høyst sannsynig at en må ta i bruk forsknings-resutater for å komme fram ti en fornuftig deing. Informasjoner om utbredese, vekstområder,

5 Foreøpig rapport fra sommeroddetoktet med «G. O. Sars» i tiden 9. juni- 9. jui 1976 grunnag for fangst, (b) geografisk fordeing av småodde med tanke på av Johannes Hamre og Ingof Røttingen, Havforskningsinstituttet 72' J eventue områdereguering for å beskytte småodda, og {c) beregne bestandsstørresen som grunnag for et eventuet kvotereguert sommeroddefiske. SOMMERLODDETOKT BARENTSHAVET For å oppnå en mere tidsaktue oversikt be toktet gjennomført 2 uker senere enn i fjor, og området øst for 36 øst be dekket i den siste de av toktet (27. juni-6. jui) da dette er det mest aktuee fangstområde begynnesen av fiskesesongen. Geografisk fordeing og måt fisketetthet er vist i Figur 1 i form av integrert ekkomengde. For sammenigning tar en med tisvarende Figur 1 viser at de tetteste forekomstene av odde står i år i område 74 N, 33 Ø. Utbredesen av 1975, men fisketettheten i den sentrae de av området er betydeig høyere enn i foregående år. Denne Fisketetthet og fangstforhod. Siden 1973 er det bitt foretatt akustiske måinger av utbredese og mengde odda domineres av de yngre årskassene i størresen cm. Lodda be registrert i sør fra overfaten ti ca. 250 m dyp og forekom sjeden i stimer som kunne være brukbare for et snurpenotfiske. området øst for 36 Ø er utbredese og fordeing forskjeig fra situasjonen i fjor be av odde i Barentshavet 'i juni måned. / Formået med undersøkesen er å kartegge oddebestanden foran sommer- 76' fordeingskart for ekkomengde i jun: 1975 (Fig. 2). oddefisket med hensyn ti {a) geografisk fordeing av fisketetthet som stort sett den samme som i juni odda i området vest for 36 Ø er fisketetthet sentrat. øpet av sommeren vandret imidertid disse forekomstene nordover og dannet 71 N, 39 Ø, men med meget høy et reativt ite område omkring odda i dette området okaisert ti grunnaget for et meget rikt sommeroddefiske. Fisket tok ti i sutten av jui i området meom 72 og seg nord og østover i øpet av høsten. Fig. 1. Integrert ekkomengde av odde, som utsag om bord 73 grader nord, og fisket forfyttet Det bioogiske:rgrunnag. Tatt i betraktning den tidsforskje det er meom registreringene i 1975 og 1976 er det såedes reaistisk å anta at det bioogiske grunnag for fiske i år er stort sett det samme som i fjor. Det vi si at grunnen ti den forskje i utbredese og tetthet som fremgår i Figurene 1 og 2 med hensyn ti området øst for 36 Ø skydes det forhod at den nordige vandring var kommet i gang da undersøkesen i år be gjennomført, og at det skjer en spredning av forekomstene under denne vandringsprosessen. dominert av de edste adersgruppene i størresen 12 ti 14 cm. Dette Lodda i det østige område er 20' 25' 30' 35' i jui observert i Lodda gikk fortrinnsvis i sør, men det forekom stimdannese med brukbare forhod 46 Ø be odda registrert i stimer med gode sonarkontakter, og her var russiske snurpefartøyer med er også samme forhod som be for snurpefiske. området 73 N, tetthet var reativt av sammenignet med fisketettheten 6 grader enger vest (Fig. 1 ). Dette viser at oddas oppførse er het avgjørende for snurpefisket, og at høy fisketetthet pr. kvadratnautisk mi ikke nødvendigvis medfører de beste moderskip i arbeid. Fisket foregikk het ute ved nordøst-grensen av hvor den gjennomsnittige fiske utbredesesområdet og i et område Det er imidertid å forvente at sjansene for fangstbare forhod er størst der fisketettheten er høy. forhod for snurpefiske. Fangstforhodene. --- " F. G. nr. 32, 5. august 1976 SOS 40' 45' F/F ccg. O. Sars»

6 Geografisk fordeing av småodde. Loddas engdefordeing er vist i Figur 3. Det er heer ikke i år noen kar tendens ti geografisk adskiese av de forskjeige adersgruppene. Som tidigere nevnt består oddeforekomstene i øst av fortrinnsvis stor odde, men også her forekommer innsag av 1- og 2- gruppe odde i størresen 7 ti 11 cm. Disse størresesgruppene er 506 F. G. nr. 32, 5. august 1976 Fig. 2. Integrert ekkomengde av odde m.m., utsag om bord i F/F «G. O. Sars» i juni Videre synes det å være et generet trekk i oppførsesmønsteret ti odda at tette sør og stimer forekommer fortrinnsvis i nordgrensen av utbredesesområdet. Dette kan ha sammenheng med næringstigangen. De største forekomstene av pankton (groe og dyrepankton) be registrert såve på ekkooddene som ved håvtrekk i yttergrensen av utbredesesområdet. Det synes som om odda føger etter en produksjonsprosess av pankton som begynner i sør og forfytter seg nordover i takt med iskantens forskyvning i sommerhavåret. Her oppstår store gradienter i fisketetthet som betyr at kontinuerige registreringer av odde går raskt mot nu i den retning fisken vandrer. Og det er meget muig at det er angs sike fronter sjansene for stimdannese er størst på denne årstid. Det fremgår av Figur 1 at ut fra en sik betraktning skue muighetene for sommeroddefisket i begynnesen av sesongen være størst i området nord av 73 nord og 40 øst og i området nord eer nordøst av 74 nord, 32 øst. Fra område 74 nord, 30 øst, og i nordvestig retning finner en også sike skarpe gradienter, som indikerer en vandring mot de tradisjonee fiskefet ved Hopen. Det vie imidertid være å foretrekke at fisket i den første de av sesongen tok ti i det østige område da odda enger vest er mere oppbandet med småodde. 30 A z w V o er: a B Loddebestandens størrese. Beregninger av den totae oddemengden viser at det er en betydeig voumøkning i oddebestanden sammenignet med i fjor. Dette skydes devis at odda i år er gjennomsnittig større. Dette kan ha sammenheng med tidsforskjeen i måingene da odda nå er inne i sin mest intense beiteperiode. Siste års vekstsone i otoittene viser også at tiveksten pr. individ har vært stor. Men også regnet i anta er bestanden større enn ti samme tid i fjor. Arskassen 1974 viser seg å være meget god og veksten har mer enn kompensert for tota dødeighet i øpet av det siste året. Fig. 3. Lengdefordeing av odde. A) vestig område (vest for 36 øst), B) østig område (øst for 36 øst) LENGDE CM o fordet i de øverste vannag og såedes bare devis tigjengeig for registrering og mengdemåing med ekkoodd. For å fremskaffe bedre data for utbredesen har en derfor i år foretatt regemessige tråtrekk i overfaten ved å sette båser på overtena. Disse forsøkene viser at 1-gruppen forekommer i hee utbredesesområdet, men synes å være mest tarik i området vest for 36 Ø og sør for 73 N.

7 VÅGSØY TRUR PA SEG SJØLV OG FRAMTIDA «Fiskets Gang» vi frå tid ti annan vitje typiske fiskevær og fiskerikommunar angs kysten. Meininga er å age eit portrett av fiskerinæringa på dei uike stadane. Portretta vi angt frå bi fustendige, ti det er passen for iten, men vi vonar å få fram det særmerkte for kvart mijø. Vi tok vegen ti eit vestandsk mijø denne gongen. Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane er fiske og fiskeindustri hjørnesteinen i næringsivet, og kommunen med dei om ag innbyggjarane er på mange måtar eit senter for fiskerinæringa også i nabokommunane i nord og sør, Seje og Bremanger vart det brakt i and ve tonn fisk i Vågsøy ti ein verdi av 53 mi. kroner. fjor hadde Vågsøy 360 fiskarar med fiske som eineyrke, 19 hadde fiske som hovedyrke og 12 hadde det som biyrke. La oss sjå itt nærare på denne særmerkte fiskerikommunen. Optimismen rår i Vågsøy. kommunen, der fire av ti er syssesette i fiske eer fiskeindustri, ser det store feirtaet yst på fiskerinæringa si framtid. Lysta ti investeringar både i båtar og industrianegg er stor, ja, uventa stor. Det er ikkje for sterkt sagt at Vågsøy ever av og for fisk. tettstaden Måøy dominerer ferskfisk- og fryseindustrien. På Raudeberg, den andre tettstaden, dominerer kippfiskindustrien. tiegg har kommunen to sidoje/sidemjøfabrikkar og ein hermetikkfabrikk, og a oss i same rennet ta med dei to fabrikktråarane som høyrer heime her. Havfiskefåten er særmerkt Vågsøy er den fremste havfiskekommunen i fyket Bankinefåten er hovudnerven i fiskefåten i Vågsøy, og vi frameis vere det. Interessa for utskifting ti inefarty er sterk. Feire og feire går over ti båtar som er godt over 100 fot. Lønsemd og arbeidstihøve gjer sitt ti at dei meomstore fartya ikkje enger hevdar seg godt nok i konkurransen på opne havet. Ringnotfåten har også sin store pass, og for nokre år sidan var det god auke i fåten av nordsjøtråarar. For to år si dan hadde Vågsøy 21 hei årsdrivne farty over 80 fot. Av desse dreiv 11 med ine, 5 med not og 5 var nordsjøtråarar. Ti saman har Vågsøy over havparten av fåten over 80 fot i heie fyket. Kyst- og heimefiskefåten er med i bidet den også, men er på ingen måte så utbreidd som i fiskeridistrikt enger nordpå. Sterk individuaisme Fiskeindustrifok i Vågsøy har ord på seg for å vere individuaistar, og monaeg meir enn andre. Sant eer usant, i ae høve er det eit Skippar Per nseseth ti v. saman med fiskerisjef Arne Nore. faktum at industrieiarane får det ure gimtet i augnekroken når dei bir spurt om kvifor dei utvidar og investerer kjempesummar i tider da andre spår mange og ange uår for fiskerinæringa. Særs god tigang på råstoff, kvaitetsprodukt og dugande forretningsmenn, er faktarar som er med og forkarer investeri ngsysta. Men når så mykje er sagt, ska det også takast med at konkurransen meom dei uike industriverksemdene ikkje nett bremsar utvikinga i retning av større og større anegg og betre utstyr. Den mest naturege forkaringa på ekspansjonen, er ikeve mangande frysekapasitet. Det er eit faktum, seier industriens fok i Måøy, at industrien på and ikkje har føgt opp moderniseringa av fåten. Ofte fører dette ti at fåten kjem ti ands med meir fisk enn industrien kan ta mot. Når så frysekapasiteten også er for iten, søkjer Fiskar og fiskeriadministrasjon møtest på brua om bord i «Gamber» Måøy. F. G. nr. 32, 5. august

8 bedriftene konsesjon for å utvide fryseria. Men fiskeri-styresmaktene er ikkje atid ike ystne på å gi sike konsesjonar. «Styresmaktene forstår oss ikkje,» kager feire av industrieiarane. Mange kvinner i industrien Ein stor de av industriarbeidarane er ikkje fast tisette. Dette gjed særeg mange kvinner og ungdom. Desse arbeider berre i periodar, suttar og startar når dei vi. Taet på fast tisette er ikeve stigande, og utgjer nå feire enn dei som har detidsarbeid. Med unntak for to bedrifter, er dei fast tisette organiserte. Sjøv om fiskeindustrien i Måøy høyrer ti den mest moderne i andet, hender det at kvinner og menn bir ønna uikt for ikt arbeid. Så godt som at arbeid er på akkord, og konkurransen meom dei uike skifta er typisk. Så står det da også fast at ungdom heit ned i konfirmasjonsaderen kan tene svært godt dersom innsatsen er tisvarande stor. Loka sentraisering? Vågsøy er i stor grad bitt eit senter også for nabokommunane, og «importerer» ein god de ararbeidskraft frå Bremanger og Seje. Dette gjed både for industrien og fiskefåten. Har Vågsøy utvika seg på bekostning av dei andre kommunane? Vi retta spørsmået ti skippar Nikoai Mykebust som sjøv høyrer heime i Seje kommune. - Ein kan ve ikkje nekte for at utvikinga i vågsøy ti ein viss grad har skjedd på andre si bekostning, men ei av årsakene er at Vågsøy gjennom åra har hatt svært mange driftige industrifok, seier Mykebust. Han egg ti at samarbeidet meom industri og fiskefåte er det aer beste. Pigghå, sid, sei og makre Fiskeindustrien i Måøy nyttar først og fremst pigghå, makre, sid og sei. Pigghåen er viktigast. Måøy tek mot 80 prosent av a håen som kjem ti ands i Sogn og Fjordane. Rubb og rake av pigghåen bir eksportert, mest ti Frankrike. Denne fisken som nordmenn ikkje vi ha, er faktisk bitt eit varemerke for Måøy. Det kom fart pigghåfisket i 30-åra, og sidan har håen hatt stor betydning for Måøy. Måøy har prosent av konsumsid-produksjonen i heie andet, og kring 35 prosent av konsum-makreen som kraftbokkfåten tar, bir brakt i and i Måøy. Men også seien har mykje å seie for industrien, og industrinæringa er umåteeg ite begeistra for forsaget om å heve minstemået for sei ti 35 cm. Kippfiskindustrien nyttar mest torsk tiført frå Nord-Norge, men også svært mykje bankfisk og sei tiført av den okae fåten. Rekrutteringa ti fiskaryrket Det er brukbar rekruttering av mannskap ti den havgåande fåten, forte! fiskerisjef Arne Nore, men egg ti at det er visse vanskar for dei meomstore fartya. Unge menneske vi ha moderne arbeidspassar, derfor fe dei meomstore bankinebåtane ut etter kvart. Finansieringssida har ikkje gjort det muig å skifte ut båtane meom fot raskt nok, men om tre år reknar Nore med at ae er utskifta. Det er verdt å merke seg at totat er det færre som driv fiske i Vågsøy i dag enn for få år sidan, men taet på dei som har fiske som eineyrke har stige. Fiskerigrensa Sinna var i kok også i Vågsøy da fiskerigrense-debatten var på sitt sterkaste. Kommunestyret tok initiativet ti ein sags motaksjon ti Aksjon Kyst-Norge. Industri og fiskarar var redde for at einsidige norske grense-utvidingar vie føre ti mottitak frå Storbritannia sik at vestands-fiskarane vart utestengde frå tradisjonee fiskefet. dag trur næringa sine fok i Vågsøy fut og fast på at gjensidige avtaer med Storbritannia vi kome i stand. - Gjensidige avtaer betyr ve re eer ikkje vere for fiskefåten i Vågsøy. Skue vi bi utestengde frå dei tradisjonee fiskefeta, vågar eg å kae det ei katastrofe for næringa, seier skippar Per nseseth. - Fiskerimyndigheitene er nå ikkje så uvettige at dei ikkje opprettar avtaer med Storbritannia, seier disponent Kje Kvaheim. Kva nå? Lite tyder på at fiskerinæringa i Vågsøy går uår i møte. Usikre faktorar er ikeve ti stades og gjer fiskerinæringa ti ei spanande næring. Fok så angt ute mot havet er ees ikkje redd for å møte utfordringane, og når næringsgrunnaget bir trua, er det sett ikkje berre naturkreftene som kan stee i stand storm ved Stad... Noko Måøy neppe gir sepp på er pigghåen. Den er etter kvart bitt ein sags «nasjonafisk» for dette distriktet. Jon Toaas har skrive ein eigen sang ti pigghåens pris, og vi ti et oss å sakse no kre av versa: ru/ande frå vesterhav. Lova vere fue bingar, ysande av Måøys rav. Kom ojekedde menn og kvinner. a oss få vår game venn, hogge skoten fast i haken, strekke han i fjøring spenn. Snitte av han ae finnar, pynte nakken med eit snitt, rive sandpapiret av han, øyse skrotten. Vi er kvitt! Kom ojetente mann og kvinner, a oss bryne kniv igjen. a oss ite på vår venn. 508 F. G. nr. 32, 5. august 1976 Måøy-bokkene er tørre, Lova vere stinne skuter,

9 drift over heie året og råstoffet utbygd. Aneggskapasiteten for kippfisk er stor nok, seier disponent Ae<s Refvik, men for tørrfisk kan den utvidast noko. Anegga på Raudeberg er nå førstekasses og dei har arbeidarar som er viige ti å ta eit tak. Saet ti Portuga har berga kippfisk-industrien over ein kneik, seier Refvik som ees går sterkt inn for ordninga med sa gjennom UNIDOS. Refvik gir stor ros ti styresmaktene som so inn på ein sik veg. Samstundes går Refvik inn for at kippfisken må subsidierast i «begge endar» dersom tiverkarane i framtida ska få tifredsstiande prisar. La oss egge ti at Raudeberg i fjor produserte om ag 12 prosent av kippfisken som vart eksportert. Totaproduksjonen på Raudeberg var ca tonn. Kvaheims syn på råstoff-tiførsene. Dei er optimistiske - på dette området også. Heer ikkje var det uro for å finne kjøparar ti fiske-produkta. Mat vi menneska atid ha bruk for, er tankegangen. Disponent Knut Domstein i R. Domstein & Co. var heer ikkje redd for råstoffmange. Han karakteriserte situasjonen sik: - Største probemet er kunstige konsesjonsordningar og myndigheitenes mangande vije ti å a industrien sine fok satse... med farseproduksjon av komue. Føresetnaden for tiførsene er at Norge får gjensidige avtaer med Storbritannia, men synet på dette har vi omtat annan stad. Feire er bant dei som har drive forsøk Fryseindustrien i Måøy har behov for større mottakskapasitet, seier disponent Kje Kvaheim i Kvaheim & Co. - tndustrien på and har ikkje føgt med i moderniseringa av fåten, derfor oppever vi i dag mottaksvanskar. Større frysekapasitet vie gje oss høve ti jamnare industrifok vi snakka med dete kunne utnyttast betre, seier Kvaheim som gjerne såg at ein greidde å produsere meir heifabrikata enn industrien gjer nå. - Men er auka mottakskapasitet forsvareg på bakgrunn av ressursane i havet? - Industrien i Vågsøy nyttar for det meste ressursar som det er rikeeg av, og eg er ikkje redd for ti!førsene av råstoff i åra framover, meiner Kje Kvaheim som Kippfisk-produksjonen på Raudeberg har tradisjonar frå århundreskiftet, og i dag er den godt Kippfiskindustrien Her går det unna, konstaterer Kje Kvaheim, medan Hidur Riise matar seifietmaskinen. Ofte får vi inntrykk av at fiskarane er ite begeistra for regueringane i fisket som styresmaktene set i verk. Vågsøy fekk vi eit anna inntrykk. Bant dei vi snakka med var skippar Per nseseth på ringnotbåten «Gamber». Han sa det sik: - Regueringar i fisket er 'i dag heit nødvendige for å ta vare på ressursane. Men mindre kvantum bør <ompenserast ved høgare prisar, noko som bør vere muig ved best muig utnytting av råstoffet, seier nseseth som også stør totaforbodet mot fiske etter atanta-skandinavisk sid. - Kva med mannskapssituasjonen for fåten i Vågsøy? - Mange er heit avhengige av skoeungdommen i sommarsesongen. Det bir etter kvart verre og verre å få tak i kvaifisert arbeidskraft, noko som går ut over effektiviteten. Lenger skoegang og gode tibad på and fører ti at ungdommen ikkje enger er så interessert i fiskaryrket. Pengar er heer ikkje at, og dei sosiae fordeane ved ein jobb i and er store. Eg hadde knapt bitt fiskar sjøv dersom eg hadde vore ung i dag. INDUSTRIEN MÅ FØLGJE OPP MODERNISERINGA AV FLÅTEN Vågsøy-fiskarane godtar regueringar i fisket Kippfisktiverkar Aeks Refvik på Raudeberg i seskap med ein skikkeeg storsei. nseseth er ite samd i det bidet massemedia gir av fiskaren sine vikår. Det er unntaka som bir rekordfangstar eer så er det heit svart. nseseth er sjøv skippar på ein båt som har ry på seg for å drive godt. - Er fåten i Vågsøy god nok? - Ja, eg vi seie vi føgjer med God fåte - Samarbeidet meom industri og fiskefåte? - Vågsøy er dette svært godt. Her får vi god service og kan evere fangstane natt og dag, heg eer yrke. Dette er ting vi som fiskarar set stor pris på. - Eit kontroversiet spørsmå trekt fram, seier han, enten er det ringnotfåten for stor i dag? - Den er i største aget i høve ti fiskemengda, den er nok det ja. tida og er godt rusta. Noko anna tipp-topp utstyr eer gi opp. nyttar då heer ikkje. Du må ha for ein ringnot-skippar, men er F. G. nr. 32, 5. august

10 beidskraft ti fiskeindustrien er ikkje god nok. Yrket er ikkje attraktivt nok, og yrkesstatusen er for åg. Ungdommen bir gjerne i eitt år, så reiser dei. Dette fører ti at vi mangar fok med ang erfaring. Eg skue ønskje vi kunne få ein yrkesskoe med fiskerifag i Vågsøy. Det trur eg vie hjepe ti å skape eit betre mijø, ungdommen vie bi meir medvitne om yrket, yrkesstatusen vie bi høgare. JORDA RUNDT! Fiskeindustrien i Måøy utnyttar at frå so ti pigghåsporar. Ja, a oss sjå på kvar pigghå-sporane tar vegen. Først bir pigghåen fanga t.d. vest av Storbritannia. Så kjem den ti Måøy. Der bir sporane tørka og deretter eksporterte ti Kina! Der bir dei ti suppe som bir eksportert ti Storbritannia. Der 51 O F. G. nr. 32, 5. august 1976 Fagfok fra 50 and besøker den internasjonae fiskerimessen Nor-Fishing '7& i Nidarøhaen, Tron~~~!~a~~~~;~~u~~s!~ 12-1s ~~ (Apningsseremoni k ) ~ ~ andre hverdager ki ~ ~ søndag 15. ~ug. k ~ ~ Arr.: Fiskeridirektoratet og Norges Varemesse~ Entre: kr. 10,- Avd. Haugesund» Åkrehamn» Egersund tef. (047) » (047) » (0 44) Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjøeager T'gr. Norwis Teex Te. North Shids Rogaand Fiskesagsag 8 /L HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord (045) Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: Fonn.. o WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 6EA Det er disponent Knut Domstein i R. Dom stein & Co. som kjem med desse ønskjemåa om yrkesskoe, og han får støtte meom andre frå fiskerisjef Nore. Domstein er opptatt av at arbeidarane ska føe an- svar for arbeidet og arbeidspassen, og han trur at bedriftene i framtida må bi bedriftsaksjeseskap der arbeidarane er medeigarar, og såeis vi kjenne sterkare ansvar. - Det finst ikkje stort anna enn fiskeindustri i Måøy. Er i kkje dette eit einsidig tibad ti ungdommen? - Einsidig? Det er eg ikkje einig i. Vi tiverkar da nesten ae sortar fisk.... bir det aga ein suppe-ekstrakt som på toppen bir eksportert ti Norge. Er vi hedige kan vi kjøpe ekstrakten i Måøy og age pigghåsuppe. Kanskje vi skue kae den Linie-suppe av a pigghå VI TRENG YRKESSKOLE1MED FISKERIFAG - Rekrutteringa av kvaifisert ar C! PIGGHÅ-SPOREN GÅR

11 Vitamininstituttet fufører omfattende industrifiskprosjekt. Stor verdi for for-sammensetningen. - Det var å finne forverdien av uike fiskesag ti oppdrettsfisk og pesdyr. Svært mye av industrifisken, eer skittfisken som vi også kaer den, bir brukt som råstoff i foret ti oppdrettsfisk og pesdyr. understreka at arbeidet i høg grad har vært prega av gruppearbeid. Utne gir også uttrykk for stor takknemighet overfor Norges Fiskeriforskningsråd som har støtta prosjektet. Resutatene av undersøkesene vi være særig nyttige for de som produserer for ti oppdrettsfisk og pesdyr. Det foreigger nå ca. 90 fustendige anayser av forskjeig industrifisk og industriavfa. Resutatene vi i tida framover bi pubisert i «Fiskets Gang». forrige nr. hadde vi en engre artikke der prosjektet be meget grundig beskrevet. dette nr. har vi de første tabeene (s. 515) som viser resutatet av komue-undersøkesene. seinere nr. vi vi komme tibake med tabeer for de andre fiskesaga. Forsker Finn Utne ved Vitamininstituttet har vært prosjekteder for industrifisk-undersøkesene. - Hva var måsettinga for disse undersøkesene, forsker Finn Utne? dei inspeksjonane Sjøforsvarets fiskerioppsyn har gjennomført i Barentshavet i første havår i år. heie fjoråret kontroerte fiskerioppsynet 33 utenandske tråarar i det same området, og oppdaga 9 tråarar som fiska uoveg, får «Fiskets Gang» oppyst. Fiskeridirektoratets Vitamininstitutt i Bergen er i ferd med å fuføre et prosjekt som går ut på unders økeser av industrifisk og industriavfa. Arbeidet har pågått i ve tre år. Situasjonen har atså utvika seg ti det verre, og det vart oppdaga utanpå tråposen. nokre tifee var v&rnenettet fei montert sik at det snevra inn maskevidda i tråen. Langt verre er det at feire tråarar fiska med :tjuvnett» eer inneggsnett i tråposen. Desse tjuvnetta er finmaska, og med sike nett sopar tråen med seg ynge, ungfisk og anna innan rekkevidd. Det vart oppdaga tjuvnett med maskevidd heit ned i 43 mm. Vernenett, som heie 43 uoveg fangstreiskap, syner etter måten mange svært grove er for iten maskevidd i tråposen eer i vernenettet som bir brukt brot på regane i år. Det vanegaste Av 110 utenandske tråarar brukte Omfattande fiske med uoveg reiskap i Barentshavet. også såkate pigmenteringsstoffer. Det er disse stoffene som setter den fine rød-fargen på oppdrettsfisken. Forsker Finn Utne ved Vitamininstituttet har vært prosjekteder for undersøkesene, men det bir det er ov å ha utanpå tråposen, ska ha ei minste maskevidd på på seg, kan få tatt dei vekk før inspeksjonen kjem om bord. Ska ein få bukt med dette, må det angt meir hurtiggåande oppsynsfartøy - Hvike fiskesag har dere undersøkt? - Det er ganske mange. La meg nevne komue, øyepå, odde, sid, vassid, makre, kri og rauåte. De to sistnevnte, kri og rauåte, innehoder i tiegg ti næringsstoffer, 240 mm. Ofte er tjuvnetta monterte sik at tråarmannskapa med itt tid eer he i kopteroppsyn ti. Det er stor skinad på respekten for over og regar at etter kva and fiskarane er frå. Ein nasjon skide seg ut i negativ retning ved at 8 av 9 inspiserte tråarar frå vedkommande and fiska med uoveg reiskap. Kontro av norske tråarar synte svært få og bagatemessige brot på regane. Dette stadfester det ein veit frå før, at norske fiskarar syner angt større respekt for regeverket enn fiskarar frå dei feste andre and. Ved innføring av 200-mis økonomisk sone, vi norske styresmakter kunna straffa bruk av uoveg reiskap, og skapa reinsege tihøve på feta så angt ein har, og vi setta inn dei ressursane som må ti. Sik dei internasjonae regane i NEAFC (Kommisjonen for fiske i det nordaustege Atanterhavet) sitt område er i dag, ska norske styresmakter senda rapport ti det andet fiskebåten er frå, når nokon så det andet fiskefartøyet er registrert i som ska straffa «syndaren». Det er eit stort spørsmå om dette atid er ei ike hedig og effektiv ordning. Systemet gir i ae høve rom for uik reaksjon på det same regebrotet at etter kva and som ska avgjera straffespørsmået. Sjøforsvarets fiskerioppsyn har på å auka taet på inspeksjonar ut året. bir tatt for å fiska uoveg. Det er gjort ein god innsats, og tar sikte F. G. nr. 32, 5. august ~

12 Tidigere Norevågen shusag A/L i Nordvikvågen på Utsira be i 1975 sått sammen med Utsira kommunae Fryseri og Rekefabrikk. Fiskeridirektoratets Tekniske Avdeing har utarbeidet paner for et nytt fryseri i tiknytning ti det eksisterende mottaksog isanegget i Nordvikvågen. 512 F. G. nr. 32, 5. august 1976 På årsmøtet i Kommisjonen for fiske i det nordaustege Atanterhav som vart hade i Lisboa i førstninga av jui, vart det vedtatt eit britisk forsag om gjensidig rapportering av ae fangstar som bir anda av utanandske farty. Rapporteringa ska skje ti andet der fartyet høyrer heime. Dei norske sasaga er nå bedt om å sende meding ti Fiskeridirektoratet om fangstar frå utanandske farty. Uten ands ke fis kefangstar ska rapporterast Som tidigere nemnt i Fiskets Gang vart det sett i gang industrifiskundersøkesar nord for 64 N frå 26. jui. Føremået med desse undersøkesane er å kartegge tråfet for småtråarfåten. Det er Eggakantområdet vest av Frøya og Hatenbanken på omkring 400 meters djup som bir undersøkt. Kartegging av tråfet for småtråarfåten Det nye fryseriet vi få en arbeidsha for mottak og behanding på 370 m, to fryseagerrom hvert på 140 m, og en frysetunne med kapasitet på 15 tonn pr. døgn. Kaien er aerede utvidet med en ny betongseksjon på 30 m. Etter panen ska anegget stå ferdig i mars Kaien er ferdig og overbygningen er snart under tak. De samede kostnadene er beregnet ti 3,5 mi. kroner. Finan Sienngen har skjedd gjennom Distriktenes Utbyggingsfond, Statens Fiskarbank og Fiskeridepartementet. Teknisk avdeing i Fiskeri- «Vikar» på pigghåundersøkeser i Nordsjøen «Vikar» er nå i Nordsjøen for å drive eitetjeneste og merkeforsøk på pigghå. Det er Fiskeridirektoratet som har eid båten ti dette formået, og Havforskningsinstituttet har med en representant som ska utføre merkeforsøka. Det er Portugisisk deegasjon på besøk i Norge En portugisisk fiskerideegasjon kommer på besøk ti Norge 8. august. føge programmet ska deegasjonen ha samtaer med Utenriksdepartementet og NORAD før de reiser ti Trondheim for å besøke fiskerimessa. Besøk bir det også på Statens Næringsmiddetekniske skoe og på Friogri. Fra Trondheim går turen ti Bergen der deegasjonen ska besøke Fiskeridirektoratet og ha samtaer om fiskerispørsmå av fees interesse. Fere besøk av utenandske deegasjoner står for tur. midten av september kommer en deegasjon fra det japanske andbruksdepartementet, og etter panen ska også denne deegasjonen besøke Fiskeridirektoratet. direktoratet står for paneggingen og fører den teknisk/økonomiske Dette er ei skisse av det nye industrianegget på Utsira. Utbygging av fiskeindustrien på Utsira Kart for Nor-Fishing '76 Mandag 9. august smeer startskuddet for fiskerimessa, Nor Fishing '76. H.M. Kongen står for den offisiee åpningen av messa. Interessen for å deta har vært større enn noen gang, og at tyder på at Nor-Fishing '76 ska føye seg inn i rekka av veykka fiskerimesser. «Fiskets Gang» bringer i neste nr. reportasjer fra Nor-Fishing '76. nå en de år siden det sist be gjort merkeforsøk på pigghå i Nordsjøen. «Vikar» hører hjemme i Seje, og den ska vere på tokt i seks uker fra 1. august. kontro med gjennomføringen av prosjektet.

13 Store sidestimer på kysten av Skotand. Isand i kattepine: overfisking eer økonomisk krise. Det viktig ste for Isands økonomi på ang sikt er å ta vare på fisk eressursane, først og f~amst torskestammen. Men nå ser det ut for at dette omsynet kanskje må vika for å hindra økonomiske vanskar på kort sikt, meder News from ceand. Siste vintersesongen vart det fiska mindre torsk enn nokon annan vinter ein har fangstta frå. (Sjå FG. m. 30) Men fisket i mai var så godt at den kvo~ en havforskarane har Nrådd for 1976 snart er oppfiska. Ved utgangen kan b1i ei uykke på engre sikt. Styresmaktene vi derfor neppe gå inn for at det bir fiska meir enn den kvoten som var fastagt, hevdar News from ceand. Det vi bi sett i verk titak som ein vonar kan hada fiskefåten i fut arbeid utan at torskekvoten bir overfiska. Først og framst vi : 1) kjøp av nye tråarar frå utandet bi utsett, 2) maskevidda bi auka i ae typar garnreiskap som er i bruk, 3) dei freda havområda bir sterkt utvida. Dette gjed både gyteområde og oppvekstområde for ungfisk. 4) Meombes forbod mot å fis ka i område der det er oppdaga mykje småfisk. 5) Hardare straffar for å fiska ikkje kjønnsmoden fisk. Det vi og b1i tisett n.ye inspektørar for å sjå ti at fiskarane respekterer regane. 6) Prisen på uer vi bi auka sterkt for å få tråarar over frå torsk ti uerfiske. 7) Det vi bi sett i gang prøvefiske etter sommarodde, djuphavsreker, komue og øyepå. Sidekvoten for hausten har b itt utvida S idan sidestammen nå ser ut ti å ha bygt seg opp att gjennom i feire år. fjor vart det gitt ov ti å fiska tonn sid ved Isand. Det er at sett i verk ti'tak for å auka håpar at desse titaka ska 'hjepa dei ute av ufør.et. Men som News from ceand skriv, <<Vi må nok ikave kryssa fingrane!» sendingan.e hummarfangsten. totafreding ver.a <<forretning» i å anda industrifisk hei t har stengt, er det probem med avtaket. Dessutan har Storbritannia omtrent brukt opp kvoten sin av nordsjøs id for 1976, så nå er skottan.e redde for at dei ska b i nøydde ti å stå og sjå på at norske og danske fiskarar som frameis har kvo te att, ska fiske opp brorparten av sida. Det vie få skotske fiskarar ti å sjå raudt. Dei har protestert kraftig dei sis te to åra mot den britiske kvoten av nordsjøsid som dei hevdar er at for iten. Skottane kagar og på at mange utan (,andske fiskarar ikkje tar stort omsyn ti kvotane, og som rege fiskar meir enn dei har ov ti. (The Scotsman) sitt synspunkt. Det er fer.ie ved dei to Det er oppdaga store sidestimar på austkysten av Skotan:d, meom ni og tov mi av Fraserburgh, og skotske fiskarar håpar nå på at det på nytt ska bi eit årvisst sidefiske på grunnane utanfor Fraserburgh og Peterhead. Før krigen var feire hundre drivgar.nsbåtar med i dette fis ket. Då gytte sida på grunnane f.rå midten av august og ti midten av september, men sida kom ti området ei tid før det. Fiskeridepartementet fo.r Skotand har sendt havforskingsskipet <<Ciupea» ti området for å granska sida, og ein havforskar er med sidefåten. Ti båtar som fiska etter eit kvotesystem seg i meom, tok kassar sid onsdag 14. og 3000 kassar fredag 15. jui. Men sida kunne knapt ha kome på ei verre tid sett frå skotske fiskarar s,tore hermetik kfabrikkane i Fraserburg h, og sjøv om fabrikkane ikkje Ti og med 17. jui i år var det ført i and tønner sid ti nederandske havner. Ti samme tid i fjor var resutatet tønner. Mesteparten av kvantumet, tønner, var matjessid, r esten, 2198 tønner, var steurharing (rundsatet sid). (De visserijwered) Mindre hoandsk sid år enn i fjor. Denne kvoten er og medrekn.a det utanandske fiskarar tar av torsk ved Isand, og isendingane hadde rekna med at utanandske fartøy vie fis ka isendingane sjøv står att med tonn, og atså berre hadde tonn torsk att å fiska frå mai og ut året. <<Oso-avtaen, som så angt gjo'rde sutt på <<torskekrigen» meom Isand og Storbritannia, gjorde situasjonen itt ysare for is.endingane. Etter vikåra i avtaen reknar isending-ane med at britiske fiskarar berre vi greia å fiska av mai var det fiska tonn torsk, og taet har sjøvsagt auka sidan det. Før året tok ti, hadde isandske styresmakter fastagt ein kvote på totat tonn torsk i isandske farvatn tonn torsk i år. Det vh seia at med at dei utanandske fiskarane berre vi1 1 fiska me.om og tonn torsk i år. Dermed får isandske fiskarar om ag tonn ut året, sik at ei n reknar dei same månadene i fjor, og 1975 var eit dåreg år både for fiskefåten og den isandske økonomien. For å retta opp den isandske økonomien, bør fiskefåten utnytta kapasiteten sin fut ut. Men får få'ten fiska tonn meir av torskekvoten enn det ein rekna med. Men ein fangst på tonn torsk dei siste sju månadene av år et, er berre havparten av det den isandske Nskefåten tok opp for fut ut året, vi det trueg bh tatt det havforskarane reknar som tiråde opp tonn torsk meir enn fastagt som kvote. Meir torsk i år vi (.eg og styresmaktene ut frå det har hjepa økonomien på kort sikt, men Dei siste to-tre vekene har danske fiskarar tatt gode tobisfangstar, meder Dansk Fiskeritidende. Badet sit erer formannen i Hirtshas Fiskeriforening Pou Pedersen som uttaar at der 1i1kkje ber.re er nok tobis, der er rik eeg. Fisket går føre seg ikkje så angt frå and, og dette gjer at ae båtar, frå dei største ti dei minste, kan vera med. Prisen i Hirtshas (,igg på 45 øre i gjennomsnitt. Dansk Fiskeri tidende oppyser og at fiskemjøfabrikken << Doggerbank» i Hirtshas har auka kapasiteten med Godt-tobisfiske-for dans kane. ny tørketromme med 250 to nns kapasitet. Direktøren for fabrikken, Oe Espersen, seier han håpar fiskarane kan Ievera meir råstoff, og egg ti at med sngande prisar på fiskemjø skue det 100 tonn i døgnet. Fabrikken har fått Det \fart ført i and onn torsk i nederandske havner i mars i år. Av dette kvantumet var 1198 tonn torsk under 46 centimeter. mars i fjor vart det ført i and totat N ederendarane fiska mykje småtorsk i mars tonn torsk, og av det var 271 tonn under 46 cm. At i at vart det ført i F. G. nr. 32, 5. august

14 i år, mot tonn i mars 75. Vi tar med anda kvantum av dei vik.tigste fiskesaga, med taa for mars månad i fjor i parentes: hyse 291 tonn (148), sei 545 tonn (1176), kviting 1210 tonn (11 00), fyndre 6381 tonn (5871), makre 1649 tonn (2219) og sid/ bris J ing/ krøke o.a. 292 tonn (388). Fiskerisamarbeid Sovjet Peru. nterpeche-1 nterfishi ng kroner, f.rosen fiskefi et 988 tonn, 8,9 mi 1. kroner, sidemjø 2828 tonn, 5,3 mi. kroner, reker 311 tonn, 2,9 mi. kroner, makre. ti oppmaj,ing 5498 tonn, 514 F. G. nr. 31, 29. jui 1976 På et møte.i Murmansk, har fisker i eksperter fra Poen, DDR og Sovjet Ekspertmøte i Murmansk. Prommashexport har inngått en avtae med det statige iranske fiskeriseskapet Shiat om å evere tre kompette settefiskan,egg ti Iran. Aneggene ska bygges på den iranske kysten ved det Kaspis ke havet. Sovjet 1har tidigere evert ett anegg for k ekking og utsetting av stør. Iran har tibudt den sovjetiske eksportorganisasjone n detagese i bygging av et større fiskeforedingsanegg som ska. omfatte fiskeme- og hermetikkfabrikk. Iran vi kjøpe sovjetisk produksjonsutstyr mot senere å evere hermetiserte fiskeprodukt t i Sovjetunionen. Sovjet ska evere settefiskanegg ti Iran. Peru er interessert i å utvide sht samarbeid med Sovjet på fiskerisektoren, U ttate den peruviansk e fiskeriministeren etter et møte i den fees fiskerikommisjonen i Moskva nyig. Samarbeidet om å bygge et f,is kefored'ings anegg i Paita, Peru ska fo.rtsette, og det ska everes mer sovjetisk utstyr U anegget. Sovjetiske teknik ere ska deta i instaeringsarbe idet. Det er utarbeidet pa')er for feesundersøkeser av fiskeri-ressursene utenfor Peru, og Sovjet ska hjepe ti med utdannesen av peruvians ke fiskere. and tonn fisk :i Nederand i mars var taet tonn. Det er svikt i kystfisket som gjer at fangsttaet igg ågare i år. Frå feta engre av and vart det ført 'i and tonn Ndsrommet januar-mai i år eksporterte Færøyane fisk og fiskeprodukt for 219,9 miionar kroner mot 186 miio nar kroner i fjor. Eksporten i mai 'i år var på 44,9 miionar mot 14,6 miionar kroner i mai 75. Eksporten i mai fordete seg sik på dei viktigste varegruppene: satfisk 2191 tonn, 18,7 mi. Færøyane- au kar eksporten av fisk og -~fiskeprodukt. Eurochem 77 er en ny fagmesse for utstyr ti kjemisk og prosessindustri. Messen ska hodes i det nye utstiingssenteret i Birmingham i Storbri ~ tannia juni Det er meningen at Eurochem ska aternere med den tisvarende tyske messen Achema, i årene framover, og panene for Eurochem 77 be offentiggjort i Frankfurt under Achema 76. Det bir oppyst at over 200 europeiske og ame rikanske firma at har sagt seg interessert i å deta i messen. EUROCHEM 77. Fiskerimessen nterpeche-nterfishing arrangeres i Bordeaux, Frank-rike ok.tober Av en meding fra arrangørene, Technoexpo S.A., går det fram at messen vi omfatte utstiing av a,e typer utstyr av interesse for fiskerinæringen, samt en ko okvie/ konferansede med foreøpig ukjent program. Messen arrangeres i samarbeid med fiskeriavdeingen i det franske transportdepartementet. bitt enige om et fees forskningsprogram for å fastså størresen på brisingforekomstene i Østersjøen. Programmet ska gjennomføres neste år, og forskningsskip fra ae tre and ska deta. Resutatene fra feesundersøkeser i 1975 og 76 be diskutert, og det be agt opp et fees havforskningsprogram for perioden Frå Dansk Fiskeritidende har vi henta denne statistikken over kor stor de danskane har fiska opp av dei uike kvotane. Oversynet er utarbeidd og offenteg gjort av det danske fisk eridepartementet. Fiska Fiskesag Kvote havår % Torsk % Hyse % Kvitting % Rødspette % Tunge ,9 53% Brising % Sid (ti for) % Sid (kons.) % Dansk fiske og kvotane. Ved åpninga av havforskingskongressen nterocean i Di.isse,dorf i juni, sa den v.est-tyske forskingsministeren Matthofer at forbundsrepubikken vie bruka omag ein mi'iard mark ti marin forsking i åra Men han streka under at dette ta'et førebe.js berre var eit oversag over dei summane det offentege vif.e stia ti rådvede. Matthofer kom inn på den tyske k.riekspedisjonen ti Antarktis, og sa at ekspedisjonen kunne gjera det mageg for tys.karane å ta ti med fiske i havområda i Antarktis. Vest-Tyskand vi bruka 1 miiard DM ti havforskning ,3 mi. kroner, brising 6102 tonn, 2,1 mi. kroner og matsi,d 656 tonn ti ein verdi av 1,7 mi ionar kroner. Mesteparten av eksporten gjekk ti USA med 8,9 miionar kroner, Danmark 7,2 mionar og Noreg 11 mionar kroner. Eksporten ti Noreg for 11 mii J,ionar kroner, er medrekna eit brukt fiskefartøy på 348 brt. ti 3,1 mi'ionar kroner.

15 KOLMULE He fisk Prøver av he fisk Horsøy, Askøy Fangst- og prøvedata Kjemisk sammensetning Næringsverdi, O.E. B-vitaminer Minerastoffer Sporeementer Gj.snt. vekt, g Gj.snt. engde, cm o Fangstdato 16/ Fangstposisjonfuttakssted (Kokjeft, bågunnar, båhvitting). (Micromesistius poutassou) Tørrstoff g/ kg Bue whiting (Eng.); B,auer Witting (Ty.); Poutossou (Fr.). Råprotein « Denne torskefisk kjennetegnes ett ved at munn og gjeehuer er svarte, de to fremste ryggfinner er forhodsvis små med stor meomiggende avstand. Gattet sitter på inje med forkant av fremste ryggfinne og skjeggtråd manger. Ryggen er bågrå, totaengde sjeden over 40 cm. Komuen er en stimfis k som b.a. finnes angs hee norskekysten, hovedsakig i Norskerennen på dyp under 150 meter i frie vannmasser, men også nær bunnen på Revkanten. Nord for Trondheimsfjorden er den mer sjeden. Kjønnsmoden komue, som om sommeren og høsten har beitet i Norskehavet og Norsjøen, vandrer om vinteren og våren ti områder vest av De Kasium (Ca) gfkg Fosfor (P) «o o Magnesium (Mg) «o o 0.46 Natrium (Na) «o 1.93 Thiamin (B 1 ) mg / kg Ri bofavi n (B 2 ) « Niacin « Pantotensyre « Pyridoksin (B 6 ) « Biotin « Vitamin B 12 « Oppdrettsfisk k.ca.fkg Pesdyr « Rå fett «o o o o Aske «o o o 'N, 06 25' W britiske øyer hvor gyting finner sted i mars-apri peagisk i meters dyp. Komuen bir gytemoden i en ader av 2-4 år og den vanige engdefordeing er da cm. Komuens hovedføde er krepsdyr, vingesneger og aksesid. Jern (Fe) mg/ kg Sink (Zn) « Mangan (Mn) « Fersk komue er en god f6rfisk. Ved ange transporter under dårige forhod, særig i den varme årstid, kan kvaiteten bi sterkt forringet p.g.a. bedervet bukinnhod. Kaium (K) « Arsen (As) « Cobot (Co) « Kobber (Cu) « By (Pb) « Seen (Se) « Kadmium (Cd) « Kvikksøv (Hg) « / F. G. nr. 32, 5. august / Sektor 11 Gj.snittige verdier

16 Fyktige nitrogenforbindeser Aminosyrer i % av protein Fangstdato 16/ / Tota fyktig N,... mgj100 g Trimetyamin-N... «5 12 Trimetyaminoksyd-N «60 58 Asparaginsyre o o o o o o Threonin o o o Serin Gutaminsyre Proin 0 0. o o o o o. o Gycin Aanin o o F. G. nr. 32, 5. august 1976 Andre oppysninger Diverse fettsyrer o : Midere umettede : :3 o :2-3 o o o : : :5 o o. o. o o o Fut umettede o : : : Monoener :1 o o :1 o o o o :1 o :1 o o o. o o o Mettede o o o o Fettsyrer i % av totafett 14: :0 """""""""' : Va in o o o Cystin o o o o o Methionin soeucin o o Leucin o o o Tyrosin o o Fenyaan in o o Ammoniak o o Lys in Histidin Arginin o o. o o Tryptofan o. o o. o Taurin o o o Komue, he (forts.) / Gj.snittige verdier

17 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N. Br TORSK FANGET SOM BIFANGST FORBINDELSE MED TRÅLFISKE ETTER HYSE, BLÅKVEITE OG SE. FERSKFISKTRÅLERE 31. august og 1. sept ember-31. desember FORSKRIFTER OM KONSERVERING AV SOMMERLODDE OM BORD FANGST- OG FØRINGSFARTØYER SESONGEN 1976, FASTSATT AV FISKERIDIREKTØREN 26. JULI 1976 medhod av Fiskeridepartementets forskrifter av 29. november 1973 har Fiskeridirektøren den 26. jui 1976 fastsatt føgende forskrifter om konservering om bord i fangst- og føringsfartøyer av sommerodde ti sidoje- og sidemeindustrien i sesongen 1976: råstoff. Dis se forskrifter trer i kraft straks og gjeder innti videre. Konserveringsvæske kan bare uteve.res ti og anvendes av fartøyer som er forsynt med forskriftsmessig, godkjent avsiings- og konserveringsutstyr og påbudt konserveringsjouma. Når det gjeder behanding av odderåstoffet om bord i fangstfartøyer, ska Fiskeridirektøren for øvrig bemerke : innskjerpe: at det påses at dreneringen i rommene er i orden og fungerer tifredsstiende. 4. at konserveringen skjer etter de gjedende reger. 5. at at råstoff i rommene bir fjernet etter hver tur. medhod av 6 i Fiskeridepartementets forskrifter av 3. mai 1976 har Fiskeridirektøren ved tidigere meddeese fastsatt den enkete ferskfisktråerkvote. Disse kvotene er fordet på to perioder fra henhodsvis 1. mai- har imidertid fått henvendese om at fere av tråerne ønsker å drive fiske etter andre fiskesag enn torsk, men at det vi være uunngåeig at det bir tatt ende torsk som bifangst. Fiskeridirektøren har derfor i medhod av ovennevnte forskrifter bestemt at ferskfisktråere som har oppfisket sin kvote for 1. periode kan i tiden brev av 14. jui om at kvotene vi e bi endret og at fisket kunne for egå ut november måned. De feste ferskfisktrå ere har nå fisket sin kvote for 1. periode, fiske etter torsk kan såedes ikke ta ti igjen før torsk som bifangst i fo rbindes e med tråfiske etter hyse, sei og båkveite. Det kvantum av torsk som bir tatt i forbindese med dette fiske vi gå ti fradrag på vedkommende fartøys kvote for 2. periode. Ti ferskfisktråerne har Fiskeridirektør en sendt ut føgende meding: tidigst 1. september. Fiskeridirektøren 10. august-31. august ha inti 20 % En viser videre ti Fiskeridirektørens Fangster av sommerodde behandes/ konserveres på en av føgende måter, at etter kvaitet/ hodbarhet, temperaturfor hod, føringstid og anvendese: evering av aster av god, hodbar kvaitet ti fabrikker i rime ig avstand fra fiskefetet som ønsker å motta ukonservert råstoff ti hurtig opparbeidese ti spesiakvaiteter av me ti andr e formå. Fiskeridirektøren vi minne om de gjedende forskrifter om behanding av råstoff som ska anvendes ti fremsfi.ing av me og oje av 29. november 2. at råstoffet ved hjep av ae tigjengeige mider bir grundig avsi t før det gå:r i rommet. i sakte tempo for å begrense vannmengden så angt dette overhodet er muig. V 65 i doser på 300 m pr. hektoiter 1973 og i denne forbindese spesiet A. Kjemisk konservert ved bruk av B. Ukonserv ert eer nedkjøt ved 1. at innpumping av fangstene skjer 6. at asterom/tanker m.v. b ir forskriftsmessig rengjort etter hver tur. Fiskeridirektøren viser for øvrig ti gjedende forskrifter om kvaitetsgradering og kontro av fisk eråstoff som ska tivirkes ti me og oje. De sperrede områder i Osofjorden, unntatt de sperrede områder i Langesundområdet og Kragerøområdet, åpnes for brisin gfiske fra mandag 2. augus.t d.å. k november 1961 om f.r edning av bri sing og hermetisk nedegging av bris ing og småsid, har Fiskeridirektøren Forskrifter for fredning av brising jui 1976 bestemt: medhod av kap. 1 i Fo rs.krifter av F. G. nr. 32, 5. august

18 vært noe svakere denne uken, men er fortsatt meget godt. Båtsfjord meder om opp ti 300 kio hyse pr. stamp. Likeve har mange fiskere tatt ferie. Få båter er med i føytinefisket nå. De feste mottaksaneggene i Rogaand meder om feriestie og svært iten detagese i rekefisket. Fra svenskegrensa ti Rogaand grense drives det fiske på stamp), 1 seinotfangst 8 tonn, snurrevad fra kg. Kjøefjord: juksafangster fra kg 518 F. G. nr. 32, 5. august 1976 Troms og Vest-Finnmark er inne i den siste feesferieuken, og starter opp igjen 2. august. Det medes at enkete småtråere har gått ut for å fiske opp resten av kvoten sin for seinotfangster i Lofoten/Vesteråen. ferie. Ingen seinotfangster i Trøndeag denne uken. Romsda og på Nord-Møre derimot, har seifisket tatt seg opp fra forrige uke. De feste fangstene fiskere som var med på det, tar nå fisket er sutt for i år, og mange fangster på Sør-Hegeand. Laksefisket kio på en ukes fiske. Gode juksafangster sutater. Største fangst var 1500 på Røstbanken har gitt svake re- fisket nå. Forsøk med kveiteine Det er seks-sju båter med i dette snittsstørrese på 0,7 kio rund vekt. Notseien hadde en gjennomsnittsstørrese fangstresutatene. Det be tatt noen er medvirkende årsak ti de svake det er mye sid i sjøen, og at dette igge denne uken. Fiskerne hevder kysten hadde hee fem dagers andigge Enkete fiskevær på Hegeandskysten sei, men den er småfaen. første havår. Det bir fisket en de bir tatt utenfor Grip, og fisken har fin størrese, bir det medt. Seifisket på Sunnmøre er ustabit. Småtråere og snurrevadbåter har gjort det dårig i dette distrikt i år, og prøver seg nå på skaeseien. Resutatet denne uken er ikke oppmuntrende. Beste fangst er en båt med 500 kio. Det er stor etterspørse. Det kan avsettes angt større kvanta enn det fiskes nå. Prisene bir betegnet som gode: kr. 0,60 + støtte kr. 0,40 pr. kio rund vekt. Bankinebåtene tar store fangster som de har gjort mesteparten av sommeren. Aesund og Måøy meder om bankinebåter med opp ti tonn. En båt everte 100 tonn bare brosme fra fetene ved Isand. Størjebåtene har ikke kunnet fiske denne uken. Fiskerioversikt for uken som endte 1. aug Bunnfisk. Vadsø: juksa kg pr. snøre, føytine opp ti 2500 kg (200 kg pr. stamp), snurrevad kg, seinotfangster fra tonn. Vardø: juksa opp ti 350 kg pr. snøre, f. ine kg ( kg pr. stamp), seinotfangster fra 4,5-18 tonn, 1 småtråer 1800 kg. Båtsfjord : juksa kg på snøret, f. ine kg pr. stamp. Mehamn: juksa kg, føytinefangster fra kg (ca. 200 kg pr. fjordsid innti 12 stk. pr. kio. Ytre de av Osofjorden er åpnet for brisingfiske. Leveringsstoppen for reker visse ukedager i Skagerrakfisk og Fjordfisks distrikter er opphevet. Det er ite fart i brisingfisket på Vestandet, sør for Stad, itt bedre nord for Stad. Hermetikkfabrikkene på Vestandet begynte igjen etter ferien 2. august. Fra Møre og nordover står ca skjepper i ås. Fisket etter nordsjøsid har vært svakt, mens ringnotfisket etter makre har gitt gode resutater. Kystfisket etter makre har vært værhindret, og har gitt svakt resutat. ndustritråfisket er på det jevne. Loddefisket er i gang. Søndag be det medt inn 20 fangster med ti sammen h sommerodde. Fisket foregår ike ved Novaja Semja, i området 75 N og Ø. Det er stie, godt vær på fetet nå. Innti i dag, tirsdag 3., er det tatt over 70 fangster. Men det er ikke den store farten i fisket, bir det sagt ved Feitsidfiskernes kontor i Harstad. Så noen ta: Dårig vær og andigge store deer av uken for bortimot hee kysten. Dette, sammen med fortsatt ferie pr. snøre. Vest-Finnmark og Troms : Fra Finnmark ti Kristoffervaen fire seinotfangster fra tonn, gj.sn. 44 tonn bandingssei. Fra Fugøy ti Kristoffervaen 1 O dorgefangster fra , gj.sn. 450 kg ves. sei Fra Burøysundfetet ti Burøysund 5 juksa- og dorgefangster fra , gj.sn. 300 kg torsk og sei. Fra Torsvåghavet ti Torsvåg 10 juksaog dorgefangster fra , gj.sn. 200 kg torsk og sei. Vesteråen-Lofoten. Andenes: juksa op ti 500 kg på snøret. Myre: en småtråer fra Finnmark med 65 tonn. Bø: seinotfangster fra tonn pr. båt. Røst: juksafangster fra kg, kveiteine oppti 1500 kg på en ukes fiske. A i Lofoten: juksa opp ti 500 kg sei, snurrevad oppti 2000 kg torsk og hyse. Sør-Arnøy: juksafangster fra kg pr. snøre. Sør-Hegeand-Trøndeag: Se øy: en inebåt 2500 kg ange og brosme. Brønnøysund: 15 sjarker med oppti 1000 kg storsei pr. snøre. Mausundvær: 2 sjarker fra kg storsei på snøret. Nordmøre. Låssatt 17 notfangster fra 3-20 tonn, tisammen 190 tonn evende sei. Håva 1 O notfangster fra 2-20 tonn, tisammen 70 tonn sei. Tre inebåter har evert 12, 38 og 50 tonn ange og brosme. Satfisktråer «Sietnes» har evert 250 tonn satfisk, mest torsk, fra Finnmarkskysten. Fem juksabåter har evert tisammen 1 O tonn satfisk fra Finnmark. Sunnmøre. 8 tonn torsk, 1 O tonn storsei, 0,8 tonn yr, 300 tonn ange, 48 tonn båange, 345 tonn brosme, 4,5 tonn hyse, 0,5 tonn isa kveite, 2,6 tonn frossen kveite, 140 kg fyndre, 1,2 tonn skatevinger, 5 tonn uer, 672 tonn reker, 2 tonn sata torsk og 3 tonn diverse fisk. Totat 1398 tonn. Sogn og Fjordane. 4 tonn torsk mange steder, har gitt stort sett svake fangstresutater. Øst-Finnmark begynner hjuene så smått å komme i gang igjen. Mottaksaneggene i Berevåg har fremdees feesferie. Linefisket etter hyse har

19 (ising), 3 tonn sei (sating), 3 tonn hyse (ising), 2 tonn yr (ising), 55 tonn ange (sating), 25 tonn brosme (sating), 5 tonn pigghå (ising), og 3 tonn diverse fisk ti oppmaing. Totat 100 tonn. Hordaand. Hordafisk meder om 13 tonn evende pae og 1 O tonn død fisk. Rogaand. 30 tonn død fisk, 2 tonn pigghå, 1 tonn konsumreker, 6 tonn produksjonsreker og 5 tonn å. Skagerrakkysten. 3 tonn kokte reker, 12 tonn råreker, 16 tonn fjordsid og 20 tonn død fisk. Osofjorden. 5,4 tonn kokte reker, 16,6 tonn rå reker, 5,7 tonn fjordsid, 3,1 tonn død fisk og 165 kg kokt kreps. Kystbrising : Nord for Stad h. Av det har 6518 h gått ti frysing, 2015 h h sating og 1023 h er evert ti fabrikk for oppmaing. evert ti agn, 5005 h ti frysing, h ti fabrikk for oppmaing. Det er fiska 34 h kystmakre som be evert fersk ti innenandsk forbruk. Makreaget meder om totat kg makre. Av dette var kg kystmakre og kg nordsjømakre. Høstmakre : Nord for Stad evert 467 h ti fabrikk for oppmaing. Øye p å: Nord for Stad evert 2502 h og sør for Stad h, at ti fabrikk for produksjon av me og oje. F. G. nr. 32, 5. august Peagiske sorter. skjepper ti hermetikk og 48 h ti Makre: Nord for Stad 1309 h fiskefor. Sør for Stad skjepper ti hermetikk og 274 skjepper fersk ti innenandsk konsum. Feitsid: Sør for Stad fiska 260 h evert fersk ti innenandsk forbruk. Fjordsid : 21,1 tonn fiska sør for Stad. Nordsjøsid: Nord for Stad 953 h evert ti frysing og 1095 h evert ti sating. Sør for Stad fiska i at

20 andbrakt fisk etter innkomne suttseder. mark, () Tana og Varanger- Nordand (4) Vesteråen soren- Hadse herred som igger på Aust-Vågøy, (5) den de av Aust-Vågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten soren- bete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorcnskriverier. Anvendt ti Torsk Sei Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer o Steinbit Reke Annen fisk I at Prissone 3. Troms' Torsk Sei Brosme Hyse ~ Kveite Rødspette... I 10 Båkveite Uer Steinbit Reke Annen fisk Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Reke Prissone 7-8. Trøndeag' Hyse F. G. nr. 32, 5. august Prissone 9, Nordmøre. «pr 20/ o I at Prissone 4, 5, 6. Nordand 8 Uer Krabbe... Annen fisk I at Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Uer Reke Krabbe... 1 Prissone og 2 omfatter Finn- Hummer... og Vardø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskri- Prissone 9. Nordmøre 6 Annen fisk I at verier. Torsk Prissone 3, hee Troms fyke. Sei Prissone 4, 5. og 6 omfatter Lyr Lange skriveri unntatt den de av Båange Brosme Hadse herred som igger på Kveite Uer Reke Krabbe... skriverier, og Bodø byfogdem- Hummer... Annen fisk ' Prissone 7 og 8 (7) Nord-Trøndeag fyke, (8) Sør-Trøndeag Råfiskaget i at fyke. i Norges Råfiskags distrikt Fiskesort I uken I at Fersk Frysing Sating Henging Her- Dyre- Oppi tiden 1. januar- metikk for mamg 18. jui 1976 Prissone og 2. Finnmark Tonn råfiskvekt. Brosme I at o