INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

Transkript

1 ) MA 1979 /

2 ~ ~ NR mai ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN INNHOLD CONTENTS SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.: (05) HAVARD ANGERMAN, Redaktør: abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr Norges Bank eer Redaksjon: kontorsjef Fiskeridirektoratet Fiskets Gangs adresse: Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Trykk: A.s John Grieg Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: Omsagets 4. side (1/3 s.) kr VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN /2 kr /6 kr /3 kr /8 kr /1 kr /4 kr. 225 Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Store framskritt i ossinga av komue, ossetempoet er fordoba Pumping haves the discharging speed of bue whiting Beskjedne registreringer av gytemoden odde ved Jan Mayen Few registrations of spawning capein in the Jan Mayen area Lover og forskrifter Laws and reguations Fiskemenæringen bør få sterkere styring og mer markedsorientert produktutviking Need of marketdirected products and strenger supervision in the fish mea industry Forsidefoto: Knut Andreas Skogstad

3 Pumpeossing med vatn: Stort frams<ritt i ossinga av <omue, Tidigere i år hadde «Fiskets så med komue? Ved W. Giertsen & Co. AS sin fabrikk på Forvåg utanfor Bergen er det i denne seier han. ossetempoet er fordoba Sidemeindustriens Forskningsinstitutt (SSF), Fiskeridirektoratet (Teknisk Avdeing), Fiskesagsagenes Samarbeidsutvag, Sidemefabrikkenes Landsforening, Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt og Feitsidfiskernes Sagsag. Sjøve pumpesystemet som nå bir nytta for komue er det såme som for odde. Men det er ein vi k tig skinad. Komua er eit mykje.\", " ~a, ~',V r tsvarande pumpesystem, og disponent Kar M. Ho er svært godt nøgd med resutatet: «Det er utenkeeg at vi etter dette går ti bake ti ossing av komue med grabb», Gang» ein reportasje frå Steinshamn Formjøfabrikk på Sunnmøre og frå m/s «UI<snøy» om pumpeossing av odde. Pumpesystemet fungerte godt for odde, men kva gruppe som har ti oppgave å utvike betre ossemetodar for industriråstoff. Med i denne gruppa er komuesesongen gjennomført ossing av komue med eit nokounde Feire andre fabrikkar har både i fjor og i år ossa komue med pumpe, men forsøka ved W. Giertsen sitt anegg skjer i regi av fabrikken og ei særskit oppnemnd Lossing med grabb går sakte og krev mykje sit av ossegjengen. Men nå er det å kame over 3400 h i timen. tatt i bruk eit pumpesystem som ettar arbeidet og fordobar ossetempoet. Dessutan er g rabbossi ng eit s it representantar for Sidoje og mueast vi derfor vere meir kompakt, og den er vanskeeg å osse med pumpe utan at asta vert tiført vatn, forte! siviingeniør Oav Meand i Fiskeridirektoratet. Det ført t i pum peinntaket. Frå pumpa b i r komua ført ti ei n si, der av tørrare råstoff enn odde. Ei ko er ferskvatn som bir nytta. vatn. Frå denne går det to sangar, og heie tida medan ossinga pågår syter to mann for at asta vert montert ein tank som kan ta 10 m 3 tiført nok vatn ti at råstoffet bir Ved fabrikken på Forvåg er det Lasta må tiførast vatn for at råstoffet ska øyse seg opp og fyte ti pumpeinntaket. det er nødvendig med ein de påfy av tanken medan ossinga hed på. nomsnitt har ein hatt ein ossekapasitet på 650 h i timen. Toppkapasiteten igg på h i timen. gjennomsnittskapasiteten er også medrekna ossegjengen sine pauser, og disponent Kar M. Ho kan vise ti at «Ståøy» som hadde ei ast på ve h vart ossa på 15 1 h time effektiv tid. Dette gir over 850 h i gjennomsnitt pr. time. Med grabb ska det godt gjerast ' ' ~ ~ ' ~'... \ ~.,\ renninga skjer før fisken går inn resirkuert og brukt om att, men i fabrikken og bir måt. Vatnet bir Større ossetempo grabb sik som tidegare? ikna med grabbossing. gjen stor innsparing av tid. Komua bir metoden framfor å osse med ossa på havparten av tida saman Pumpeossing gir først og fremst ~<va er det så å tene på denne F. G. nr. 11, 31. mai

4 sik ossing. Siste resten må ein ta med grabb, men dette er etter måten svært små kvanta. På «Ståøy», som hadde over h, var skide produkt, meom anna for Norseamink der grensa er på 3 prosent. Ei uempe er det at når komua bir ossa med pumpe, må råsttoffet produserast raskt dersom ikkje mjøet ska tape i kvaitet, seier disponent Ho. Det er nokså store mengder vatn som bir tiført, og fabrikkane er sjøvsagt ikkje interessert i å be 316 F. G. nr. 11, 31. mai Lossepumpe, 2 Stavsjøventier, 3 Rystesi, 4 Roterende måe apparat, 5 Transportpumpe, 6 Stavsjøventi, 7 Stengeventi, 8 Vannmåer, 9 Stengevinti, 10 Fottørventi, 11 Avtappings kran, 12 Membranbryter, 13 Stengeventi, 14 Transportpumpe, 15 Stengeventi, 16 Overtrykksventi, 17 Stengeventier, 18 Sangetromme m/sange, 19 Stengbart strå1erør, 20 Stengeventi, 21 Bodvannstank, 22 Koakkpumpe, 23 Tibakesagsventi, 24 Stengeventi, 25 Roterende si, 26 Oppsamingskar, 27 Fettutskier, 28 Utsippstank, 29 Utsipps'edning. (Tegning: Svein Ho). FISKEJÅf NO IDO det berre om ag 10 h som måtte grabbast. Om vi ser reint økonomisk på pumpeossinga, så tener sjøvsagt båtane på at ossetempoet er fordoba. Dette gjer at dei kjem angt raskare ut att på fetet. Fabrikkane kan tene itt inn på osseutgiftene, men kostnadene ved inndamping av råstoffet bir itt større. Disponent Ho peikar også på at bruk av ferskvatn i staden for satvatn gir ågare satinnhad i råstoffet og dermed også i mjøet. Dette medverkar ti at ein Før komua bir måt, går den via ein sf (øverst på bidet}. Vatnet bir deretter brukt omatt. taa for vatnet. Minst mogeg vatn ska inn i fabrikken, derfor må avsiinga fungere godt. Måingar viser at forbruket av ferskvatn utgjer 9 prosent av råstoffvoumet. Pumpeossinga av komue er eit system som ae partar ser ut ti å vere nøgde med, og mindre viktig er det ikkje etter kvart som interessa for dette fisket aukar. W.. Giertsen & Co. har i år tatt mot om ag h komue, samanikna med h i fjor. Disponent Ho er ees godt nøgd med det råstoffet han har fått i år. Probemet er at råstoffet kan bi oveg gammat før det kjem i produksjonen. Lang føringstid og dei mange hegedagane i mai er bant årsakene ti dette. for ossarane. På sutten av ein komuesesong gikk det på stumpane, og etter kvart vart det vanskeeg å skaffe fok ti arbeidet. Pumpeossinga gjer heie arbeidet angt ettare. Rett nok greier ikkje pumpa å ta at råstoffet på grunn av at romma ikkje er utforma med tanke på greier å hade dei åge grensene som gjed for satinnhadet i ein

5 Bes<jedne registreringer av gytemoden Etter det forhodsvis gode oddefisket ved Jan Mayen i august/ odde ved Jan Mayen Rapport fra od_deundersøkeser ved Jan Mayen med mjs «Sisse Marianne«fra 2. ti 15 mai 1979 av Gunneiv Sangot, Fiskeridirektoratet Tabe\ Prosentvis fordeing av engde og modenhetsgrad av odde ved jan Mayen 6. mai F. G. nr. 11, 31. n:ai september 1978, var det stor interesse for å undersøke muighetene for oddefiske også ti andre årstider. Og sjø om toktet med m/s «Michae Sars» i månedsskiftet mars/apri be temmeig negativt, var det fere oddebåter som anmodet Fiskeridirektoratet om støtte ti en forsøkstur også i mai. Fiskeridirektoratet gjorde da en avtae med m/s «Sisse Marianne» av Harstad om en to ukers tur i første havde av mai. Metode M/s «Sisse Marianne» er en moderne oddesnurper som aster h. Den var utstyrt med to oddenøter. Leiteinstrumentene var en sonar, type Simrad S'B2, og et Simrad E Hekkoodd. Det var tatt med et fisketermometer for å sjekke temperaturen. Hensikten med turen var å karegge om gyteodde var begynt å same seg ved 30' cm anta Totat 100 stad umoden modnende Jan Mayen i fangstbare konsentrasjoner. Resutat Kartet viser hvordan det be krysset rundt øya. Det be særig anta anta stad. anta umoden modnende undersøkt grundig på bankpatået øst og sør av øya fra koss i and ti eggakanten, da man anså dette for det mest sannsynige gyteområdet for odda. Temperaturen be sjekket, men viste minusgrader fra overfaten ti 80 m eer bunn. Det be også fere ganger undersøkt over Marøbanken, vest av øya, men her var det bare enda kadere. "p ISSE L MARI ANNE" Det var vedvarende nordavind med snøbyger gjennom hee perioden. shindring fantes ikke. Ti tross for negative registreringer be det tatt mindre kvantum av odde av reketråerne, og to prøver be opparbeidet. Den ene var fra 5 mi sør av øya og var overveiende modnende odde fra 14 ti 19 cm som vi komme ti å gyte i juni, mens den andre som var fra Sarsbanken, ca. 8 mi øst av øya, var overveiende moden odde fra 13,5 ti 18 cm (tabe 1). Fra Sarsbanken fugte det med en de rogn i reketråen ti m/s «Kjeøy» som ved første bikk kunne se ut som odderogn, men som ved anayse ved Fiskerihøy Foreøpig resutat:

6 skoen viste seg ikke a være ha odde, men sannsynigvis fra poarbrosrne eer uvefisk. 810 norske reketråere driftet ved Jan Mayen hee perioden og i tiegg var det en isandsk, en færøysk og en russisk reketråer i området. Konkusjon Partråforsøk Nordsjøen Partråag HK motorkraft søkes ti forsøk i ca. 4 uker fra 18. juni for okaisering av nye feter, tipasning av redskap og teknikk fiske på steinbunn og større dyp. Søkerne må ha utstyr og erfaring fra partråfiske i Nordsjøen. Loddeundersøkeser ved Jan Mayen er en indikasjon på at gytetiden nærmer seg. Men det forhod at og ekkoodd, tyder på at det er beskjedne forekomster. eer umodne forekomster. Dette odde ikke er registrert på sonar WISNESS & CO. LTD. ikhet med toktet før påske med m/s «Michae Sars» be det konstatert en de modnende odde ved Jan Mayen, som sannsynigvis vi gyte der i juni. Før påske var Det er nyeg gitt ut ei ny utgåve av «Fisheries Economics Newsetter» som «Fisheries Economics odda en banding av modnende og umoden, mens den nå så ut ti å ha skit seg i rene modnende Newsetter» frå WFA bir pubisert av White Fish Authority i Storbritannia. Denne utgåva innehed feire inter 318 F. G. nr. 11, 31. mai 1979 Fryse og kjøeager Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 &EA Import norske fiskeprodukter T'gr. Norewis Teex Te. North Shieds ogisk og økonomisk forsking. Forfattarane, R. Rijneved og W. Smit frå Nederand, konkuderer med at ein essante artikar. Ein av artikane tek føre seg behovet for integrert bio fiskeripoitikk som berre tar omsyn ti bioogiske tihøve ikkje gir det beste Lodde akkar og temperaturmåingar i «Fisken og Havet» of Fisheries: An ntroduction. Hanneson arbeider ved Universitetet i Bergen. spørsmået om isensar/konsesjonar for fiskebåtar bør vere sasvare. Dette resutatet for fiskeindustrien sett under eitt. Ein annan artikke tar opp spørsmået bir reist av austraiaren Frank Meany. <Fisheries Economics Newsetter>> innehed dessutan ei ang rad presentasjonar av nye bøker og pubikasjonar med fiskeri som tema. Meom anna finn vi ein omtae av Ragnvadur Hanneson si bok om <<Economics Havforskingsinstituttet sin vitskapege pubikasjon <<Fisken og Havet>, redigert av Ering Bratberg, igg nå Fiskeridirektøren kan gi et driftstiskott på kr pr. døgn ti et ringnotfartøy som kan drive forsøksfiske etter odde ved Jan Mayen i 2 uker fra medio juni d.å. Skriftig tibud og oppysninger om fartøy sendes Nordsjøutvaget/Fiskeridirektøren innen 8. juni. Postboks 185, 5001 Bergen. Interesserte bes vende seg skriftig ti innen 10. juni d.å. med oppysninger om fartøy, redskap og instrumentering Bergen, Fiskeridirektøren, postboks 185, Midttun og Terje Manstad. Dommasnes, Manstad og Harad Loeng har ein tisvarande artikke om granskingane hausten Ingrid Byrkjeda angs norskekysten i 4. kvarta 1978, og Kristian Fredrik Wiborg omtaer føre med ei ny utgåve, nr Her finn vi artikar om oddegranskingar i Barentshavet vinteren 1978, skriven av Are Dommasnes, Lars Det må være noe gat ett eer annet sted. Når Fiskeridepartementet gjennom ett kontor beviger penger ti produktutviking og markedsføring av sid, for så gjennom et annet setter forbud presenterer temperatur og satinnhad akkar (Gonatus fabricii) som ein mageg fiskeressurs i Norskehavet. Ergo! Den ene hånd vet ikke hva den andre gjør. Forstå det den som kan! Sideeventyret mot fiske av samme? Gunnar Host, Honningsvåg

7 Meprisene troig opp fra bøgedaen i øpet av året En totastyring av si'denæringen er både nødvendig og i næringens inter esse. Det burde nå være forståese ti stede for nødvendigheten av sike titak fordi næringen står overfor grunneggende økonomiske probemer som må øses. dag er der en meget mangefu økonomisk styring av fangst, foreding og sag på grunn av mangende totavurdering. Det bør opprettes et styringsorgan for sidenæringen som på fritt grunnag kan panegge og foreså titak som på sikt Medemmene må for det første utnevnes i kraft av sin fagige dyktighet, ikke som representanter for de enkete interessegruppene, og styringsorganet må få et eget sekretariat. Oppgavene må særig gå på angsiktig panegging for næringen som dimensjonering av fåte og foredingskapasitet, produktutviking og angsiktig budsjettering av kostnader og inntekter. Mået må hee tiden være å fremme forsag overfor næringen og myndighetene som kan bedre næringens økonomi. Sett at styringsorganet fremmer forsag som er poitisk uakseptabe? Ja, en kan jo for eksempe tenke seg forsag om reduksjoner i fåte eer fabrikkkapasitet. Hvis si<e forsag er poitisk uakseptabe, så må de poitiske myndigheter ta konsekvensen av dette og Sfdenæringen må få sterkere styring, mener professor Terje Hansen ved Norges Handeshøyskoe. akseptere permanent støtte ti næingen. Etabering av et organ som skissert ovenfor vi også gjøre at en vi stå sterkere overfor poitiske utspi som svekker næringens konkurranseevne. Et eksempe på et sikt utspi er den nyige ekspansjonen av snurpefåten for å sikre syssesettingen ved skipsverftene. Dagens situasjon strukturanaysen av sidenæringen som Norges Handeshøyskoe gjennomførte i 1975 be det fore Hvike oppgaver ska et sikt styringsorgan ha? Det er professor Terje Hansen ved Norges Handeshøyskoe som gir uttrykk for disse tankene i en samtae med «Fiskets Gang». Vi kommer ikke forbi at sidenæringen i dag har avorige overkapasitetsprobemer. De totae kostnadene i næringen må reduseres, og da trenger vi økonomisk styring og en styreform som ser fangst, foreding og markedsføring i sammenheng, sier professor Hansen. kan bringe næringen i økonomisk baanse. Jeg kunne tenke meg dette styringsorganet sammensatt av representanter for fangstsiden, fabrikkene, sagsapparatet, havforskerne og fiskerimyndighetene, samt en representant som ikke har direkte tiknytning ti noen interessegruppe. Professor Terje H ansen, Nii H: F. G. nr. 11, 31. mai sått ti des drastiske titak for å bedre næringens økonomi. Bakgrunnen for dette var en ventet reduksjon i råstoffgrunnaget og visse prisprognoser for næringens produkter. Prognosene for råstoffgrunnaget synes å ha sått ti, Hva så med prisen på produktene? Hitti i år har vi hatt ave priser på fiskeme. Prisen har vært nede i kr. 2,152,20 pr. kg. Prognosen i strukturanaysen fra 1975 viser en mepris i 1979 på kr. 2,79, atså vesentig høyere enn den faktiske prisen hitti i år. Jeg vi imidertid anta at meprisene vi stige mot sutten av året, dersom det ikke korner uventet store kvanta Perume på markedet, sier professor Hansen. For fiskeoje igger prisen på ca. kr. 2,50 som er på nivå med prognosen for har markert en kraftig bøgeda for meprisene etter et brukbart år i 1978, og priser ti des over prognosene i 1976 og 77. Prisene i 1977 var ti og med vesent! ig over prognosene for dette året. Fiskeme var da en knapp vare, noe som også førte ti at man i en de forbanderier reduserte innbandingen av fiskeme i for. Denne reduksjonen har man i enkete forbandinger senere behodt, sev etter at tiførsene av fiskeme er bitt større. En ska for øvrig være oppmerksom på at næringsovgivningen i VestTyskand, som er et viktig marked, har bitt endret sik at det ikke enger er nødvendig å spesifisere på pakningen hvor mye fiskeme en forbanding innehoder. Dette vi på sikt medføre redusert etterspørse etter fiskeme. Videre er det innen EF et betydeig overskudd av mekepuver, og dette konkurrerer med fiskeme ti en de anvendeser. Likeve venter jeg som sagt en vesentig prisstigning på fiskeme i øpet av 1979 og Det er imidertid grunn ti å understreke at med uendret fangstkvantum vi inntektene ti Nordsidme ikke øke Fiskemenæringen bør få sterkere styring og mer mar<edsorientert p rod u <t utvi < ing

8 vendig, sier professor Terje Hansen. Markedsorientert produktutviking Navn : 60 prosent innen Men har vi aternativer? Et aternativ i dag er bant annet for ti oppdrettsfisk, og på itt enger sikt også proteintiskudd ti matvarer. Men jeg har en føese av at vår produktutviking i dag er for ite markedsorientert. Gang. Jeg mener siidenærngen burde få en egen produktutvikingsgruppe tiknyttet Norsidme, sier professor Hansen. Denne burde få ti oppgave å kartegge markedsmuigheter for fiskeme og fiskeoje. Jeg tenker da både på pris, kvanta og nødvendige investeringer for nye produkter. Fere produkter gir oss fere bein å stå på og gjør næringens inntjening mer stabi. Det bør sevføgeig også være et må å øke næringens inntjening ved ansering av sike nye produkter. For 1 mi. kroner i året. dvs. omkring 1 promie av næringens totainntekt, tror jeg en sik produktutvikingsgruppe kunne få gjort mye. 320 F. G. nr. 11, 31. mai BERGEN TELEFON (05) hier enn høyst 1015 prosent utover den generee prisstigning. Den ventede stigningen i meprisen vi såedes ikke få drastiske konsekvenser for næringens inntjening. Føgeig er kostnadsreduksjoner fremdees tvingende nød ffiishets (iøng Ti FISKETS GANG, Fiskeridirektoratet, Postboks 185/186, 5001 Bergen UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN Postboks 185/186 Hva så med produktene, er det behov for nytenking på dette området? dag er norsk meproduksjon sterkt rettet mot produksjon av forbandinger. Dette betyr at næringen er svært føsom overfor tiførsene av fiskeme fra f.eks. Peru, Adresse: Jeg ønsker å abonnere på FISKETS GANG : Fiskets Gang vi en finne variert stoff om norske fiskerier, reportasjer og intervju, detajert statistikk over iandbrakte fiskekvanta og eksport av fiskeprodukter. Fiskets gang innehoder ae nye over og bestemmeser i forbindese med norske fiskerier, medinger fra Fiskeridirektøren og andre medinger av interesse i forbindese med fisket. Fiskets Gang er det eneste offisiee bad for norsk fiskerinæring, og bir utgitt hver 14. dag. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90, pr. år for de skandinaviske and og kr. 110, for andre and, med tiegg for uftpost. den faste spaten «Fiskerinytt fra utandet» presenteres fiskerinyheter fra hee verden. av fiskebestandene og resutater fra forsøksfiske finnes også i Fiskets og for svingningene soyameiprisen. Professor Terje Hansen tar ti orde for at vi burde gjøre oss mindre avhengige av disse svingningene. Det burde være et må at vi f.eks. innen 1985 omsetter 30 prosent av produksjonen ti andre formå enn for, og kanskje Rapporter fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt om utvikingen

9 FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING 1979 medhod av 4, punkt 4 i ov av J. 81/ juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kg. res. av 17. januar 1964 har NYE FORSKRIFTER OM MERKING Fiskeridepartementet den 6. apri 1979 AV. FISKEREDSKAPER bestemt: 1. Forskriftene gjeder for området sør medhod av 77 i ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene, og 19 og 30 i ov av 17. juni 1955 om Etter dette får forskriftene av 6. apri 1979 føgende ordyd : I. Disse forskrifter trer i kraft straks. 2 ska yde : Det er forbudt å drive fiske med trå i området nevnt i 1. Utenfor 4 n. mi av grunninjen er det i området forbudt å drive fiske med reketrå og snurrevad. Videre er det utenfor fiskerigrensen (12 n. mi av grunninjen) i området forbudt å drive fiske med garn og ine.. Fiskeridepartementets midertidige forskrifter om forbud mot fiske med trå, snurrevad, garn og ine på Nordkappbanken av 6. apri 1979 gjøres føgende endringer: MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM FORBUD MOT FISKE MED TRAL, SNURREVAD, GARN OG LINE PA NORDKAPPBANKEN AV 6. APRIL 1979 medhod av paragraf 4, punkt 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kg. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 22. mai 1979 bestemt: J. 79/79 1 medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren bestemt at fredningstiden for brising forenges innti 12. juni k Prøvefiske etter brising settes i gang i ae områder fra mandag 21. mai. Når resutatet av prøvefisket foreigger vi det senest 5. juni bi sendt ut ny meding om eventue ytterigere forengese av fredningen i avgrensede områder. J. 76/79 F. G. nr. 11, 31. mai Det er forbudt å drive fiske med trå i området nevnt i 1. Utenfor 4 n. mi av grunninjen er det i området forbudt å drive fiske med reketrå og snurrevad. Videre er det utenfor fiskerigrensen (12 n. mi av grunninjen) i området forbudt å drive fiske med garn og ine. 3. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å endre 1 i disse forskrifter og ti å gi dispensasjon fra forbudet i 2 for prøvefiske. 4. Disse forskrifter trer i kraft 9. apri k , og gjeder innti videre. J. 80/79 FORSKRIFTER OM REGULERING AV SETTEGARNFISKE, KASTENOT FISKE (SLYENOT) OG DORGEFISKE Jfr. Fiskeridirektørens meding J. 67/79. Med hjemme i ov om aksefisket og innandsfisket av 6. mars j, jfr kg. res. av 24. september 1965, har Mijøverndepartementet fastsatt at dorgefisket etter aks, sjøørret og sjørøye utenfor kysten av Finnmark kan begynne 15. mai. Dette vedtaket medfører en endring i << Forskrift om reguering av settegarnfiske, kastenotfiske (syenot) og dorgefiske etter aks, sjøørret og sjørøye i sjøen», fastsatt av Direktoratet for vit og ferskvannsfisk den 25. apri i denne forskrift får såedes denne ordyd : «For dorgefiske etter aks, sjøørret og sjørøye er årsfredningen fra og med 5. august ti og med 31. mai. Unntatt fra dette er kysten utenfor Finnmark fyke der årsfredningen ska gjede frem ti og med 14. mai.» satvannsfiskeriene, jfr. kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 14. mai 1979 bestemt at det ska gjøres føgende endring ti Fiskeridepartementets forskrifter om merking av fiskeredskaper av 17. januar 1979: 3 tredje edd (nytt) ska yde: At merkeutstyr ska være av gu farge. Etter dette vi forskriftene for merking av fiskeredskaper få føgende ordyd: 1. Faststående garn og ineredskaper som i den norske økonomiske sone het eer devis står enger ute enn 4 nautiske mi regnet fra grunninjene, ska være merket med vedkommende fartøys distriktsmerke, og ska i begge en.der av setningen være forsynt med bøyer med radarrefektorer eer fagg om dagen og ysbøyer med ysrefekterende mider om natten, sik at de angir redskapens posisjon og utstrekning. Sike ys ska være synige i en avstand av minst 2 n. mi i god siktbarhet. Lyset og merkebøyen inkusiv fagg, ysrefekterende mider og radarrefektorer ska være gu. Redskapene ska være merket overensstemmende med føgende reger: 1. største avstand meom et sammenhengende redskaps merkebøyer ska ikke overstige 1 n. mi. 2. Binkende ys ska gi 80 bink pr. minutt. Dersom det nyttes 2 binkys på samme merkestand, ska begge ys binke samtidig. Det bør ikke nyttes fast og binkys samtidig på samme stang. 3. Om dagen ska den vestige (det vi si have kompassirkeen fra syd gjennom vest ti og inkudert nord) endebøye på sikt redskap som er passert horisontat i sjøen være. utstyrt med to fagg, det ene over det annet. Avstanden meom de to fagg ska være minst 25 cm. stedet for det øverste fagg kan nyttes en radarrefektor. Om natten i den mørke årstid ska bøyen være forsynt med 2 ys. for 71 45' n.br. meom 25 o.. og 30 o.. het innti Finnmarkskysten.

10 Avstanden rneorn de to ys ska være minst 50 crn. 4. Om dagen ska den østige (det vi si have kompassirkeen fra nord gjennom øst ti og inkudert syd) endebøye være forsynt med ett fagg. stedet for fagg kan nyttes en radarrefektor. Om natten i den mørke årstid ska bøyen være forsynt med ett ys. 5. Brukes red~;kaper av en større sammenhengendø engde enn 1 nautisk mi, sif\ at diet må nyttes en eer fere midtbøyer, ska disse om dagen være forsyn 1 med ett fagg. stedet for fagg kan nyttes radarrefektorer. Om natten i den mørke årstid må så mange av midtbøyene utstyres med et ys sik at avstanden fra ys ti ys på sammenhengende redskap ikke overstiger 2 nautiske mi. samme garnenke må ikke overstige 2 n. mi. Brukes garnenker med større sammenhengende engde enn 1 n. mi, ska det på enker være en eer fere midtbøyer {båser) med en ysrefekterende farge som er godt synig. På garnenkene som er fast i et fiskefartøy, er det ikke nødvendig med merkebøye i den ene enden som er fast i fartøyet. Lyset og merkebøyen inkusiv fagg, ysrefekterende mider, radarrefektor og midtbøyer (båser) ska være gu J. 77/ i Når det på!~runn av bunnens beskaffenhet og/eer strømmens styrke ikke er muig å nytte 2 endebøyer, må redskapenes engde fra bøyen ikke overstige 1 nautisk mi. Når redskapet denne om dagem være forsynt med 2 fagg, og om natten med 2 ys. Står redskapet i vestretning av merkebøyen, ska denne om dagen være forsynt med ett fag1g, og om natten med ett ys. Når redskapene står i østretning fra bøyen kan det i stedet for står i østretning av merkebøyen, ska det øverste fag!j nyttes en radarrefektor. Når red~kapene står i vestretning fra bøye!n kan i stedet for fagg nyttes en radarrefektor. være minst 2 meter høy over vanninjen. Vakere, bøyestenger eer toppmerke ska forsynes med ysrefekterende mider, sik påsatt at ys kan refekteres i ae retninger. 8. Merkebøyer inkusiv ys, ysrefekterende mide1r og radarrefektorer ska være godkje nt av Fiskeridirektøren. ska redskapene i hver ende være merket med en bø)(e påsatt en stang minst 2 meter r1øy over vanninjen. Hver stang ska i toppen ha et fagg om natten et ys som er synig i en avstand av minst 2 n. mi i god siktbarhet. Avstanden meom merkebøyene på iner i den norske økonomiske sone eer en radarrefektor om dagen, og 322 F. G. nr. 11, 31. mai 1979 ' Stangen på merkebøyen ska Under fisket med drivende garn og av vakene som tihører redskapet. På hvert ås eer steng ska det minst være to vak eer båser som er merket på den foreskrevne måte. Merket ska tre tydeig frem. På redskap som ikke har vak må tisvarende merking foretas på seve redskapet. Uaktsom eer forsetteig overtredese av disse forskrifter kan medføre tap av krav om erstatning for skade på fiskeredskapene og straff med bøter i henhod ti 69 i Lov av , om satvannsfiskeriene og farge. brisingfiskeriene for så vidt handingen ikke rammes av strengere straffebud. 80 i Lov av om sid og januar Samtidig oppheves 21 Merket ska være påført minst ett og 21 a gitt i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om bestemmeser om satvannsfiskeriene, kg. res. av 5. september 1947 om merking av garnbåser og andre vak som benyttes under drivgarnfisket, Fiskeridepartementets forskrifter av 14. september 1978 om merking av fiskeredskaper under sid og brisingfisket og Fiskeridepartementets forskrifter av 24. februar 1976 om merking av fiskeredskaper. Drivgarn, settegarn og annet redskap som er satt i sjøen og not eer mer (pose) som nyttes ti åssetting ska være tydeig merket med vedkommende fartøys distriktsmerke eer, om det ikke nyttes registreringspiktig fartøy, eierens navn og adresse. At merkeutstyr ska være av gu Disse forskrifter trer i kraft den 1. Fiskeridepartementets forskrifter om reguering av sidefisket i Nordsjøen i 1979 av 20. desember 1978 gjøres føgende endring : på strekningen LindesnesStad (Bukketyvene 62 11' 2"). Det er forbudt å fiske sid i Nordsjøen i Norges økonomiske sone, begrenset i nord av Stad (Bukketyvene 62 11' 2") og i øst av en inje Lindesnes fyr ti Hansthomen fyr. Fiskeridirektøren kan tiate et begrenset fiske ti konsum og agn, herunder et fiske innenfor grunninjene Etter dette vi forskriftene få føgende ordyd: medhod av 1 og 37 i Lov av Fiskeridepartementet den 20. desember 1978 (endret 14. mai 1979) bestemt: 25. juni 1937 om side og brisingfiskeriene og Kongeige resousjoner av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 har på strekningen LindesnesStad (Bukketyvene 62 11' 2"). 1 ska yde: Det er forbudt å fiske sid i Nordsjøen i Norges økonomiske sone begrenset i nord av Stad (Bukketyvene ' 2") og i øst av en inje fra Lindesnes fyr ti Hansthomen fyr. Fiskeridirektøren kan tiate et begrenset fiske ti konsum og agn, herunder et fiske innenfor grunninjene Denne forskrift trer i kraft straks. FORSKRIFTER OM REGULERING AV SILDEFISKET NORDSJØEN medhod av 1 og 37 i ov av 25. juni 1937 om sid, og brisingfiskeriene og Kongeige resousjoner av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 har Fiskeridepartementet 14. mai 1979 bestemt:

11 brisingfangster for oppmaing innehode 1 O prosent sid i vekt av hver anding. andre fiskefangster for oppmaing må vekten av innbandet sid ikke overstige 5 prosent av hver anding. 3. Disse forskrifter trer nuar J. 78/79 kraft 1. ja Tisvarande øyve er gitt ti Gudmund Ragnar Osen, Lysøysund for «Oden Senior» ST20B, og ti Arnt Arvesen, Engenæs, for «Grotanger» T981. «Stu re Gøran» og «Stormfugen» kan tråe odde, komue og poartorsk Fiskeridirektøren har gitt øyve for fartøyet. Eigaren kan heer God kjent an egg for Kar Pedersen & Sønn Fiskeridirektøren har godkjent Kar Pedersen & Sønn sitt anegg i Gryefjord for pakking av ferskfisk og tiverking av satfisk/tørrfisk. Erverv av eiendomsrett ti «Nad i r» Fiskeridirektøren har gitt øyve ti at Hjamar Torrissen, Bodin, kan få drive tråfiske med m/s «Langskjær» N98ME. Løyvet gjed berre fisket etter odde og poar Tråøyve ti «Langskjær», «G rotanger» og «Oden Senior» «Fu renak» ikke ti NordNoreg Jens Johannesen m.f., Rsrnfjordbotn, har søkt om tiatese ti å erverve eiendomsretten ti m/s «Furenak» M8VD, og om å få reketrå og torsketråøyve for fartøyet. Fiskeridepartementet har avsått konsesjonssøknadene og regner med at det derfor ikke er aktuet å behande søknaden om eiendomsretten. Fiskeridepartementet tar sikte på å utstede et begrenset anta midertidige tiateser ti å drive tråfiske etter sei, hyse, torsk, hvitting m.v. syd for 65 n.br. for ringnotfartøyer og rekefrysetråere. Tiatesene vi ikke omfatte industrifisk. Eventue søknad om sik tiatese må være fykets fiskerisjef i hende innen 15. juni d.å. TRÅLFISKE ETTER KONSUMFISK NORDSJØEN 2. Uten hinder av forbudet i 1 kan Etter å ha vurdert saka på nytt har Fiskeridepartementet gitt øyve ti at Thoreif Hanssen, Grovfjord, kan drive fiske med ringnot med m/s «Myregga» T6G. Loveg astekapasitet er sett ti h. Det vert understreka at ein eventue ny kjøpar av «Myregga» ikkje kan rekne med å få ringnotøyve Likeve ringnotøve for «Myregga» Hepsø Fiskeindustri AjS får god kjent an egg Hepsø Fiskeindustri A/S, Sandvikberget, har fått utvida tidegare aneggsgodkjenning ti også å gjede piing av reker. Dermed er dette anegget godkjent for pakking av fersk fisk, tiverking av satfisk/tørrfisk, mottak av reker, fietering, piing av reker og frysing. J. E. Abrahamsens Sønner A/S, Båtsfjord, har fått dispensasjon frå ferskfiskforskriftene for å tine fisk etter «bakkemetoden» sik som tivist av Dobbefrysingsutvaet. Tininga er eit edd i produksjonen av dobbefrysing av fisk. Dispensasjonen gjed maksimat ti J. E. Abrahamsen får tine etter «bakkemetoden» ti at Stein Karsen m.f., Brasøy, kan tråe odde og poartorsk, og komue vest av Omeridianen og aust av Omeridianen nord for 64 grader med «Sture Goran» N7HR. Eit tisvarande øyve er gitt ti Peder A. Strand, Langøyneset, for «Stormfugen» M38AV. torsk, og etter komue vest av Omeridianen og aust av Omeri dianen nord for 64 grader. F. G. nr. 11, 31. mai Desse har fått øyve av Fiskeridirektøren ti å drive fiske med trå etter odde og poartorsk og etter komue vest av Omeridianen og aust av Omeridianen nord for 64 grader: Pau Bikkfedt, Tromsø, for «Meøyfisk» N75ME. Hands Svendsgård, Ørnes, for «Meøyfisk N75ME. Edmond Wiassen, Laupstad, for «Oie Wiassen» N16V. Fiskeridepartementet har gitt øyve ti at Brødr. Davik A/S, Brattvåg, kan drive fiske med trå med «Korahav» M406H. Løyvet gjed ikkje tråing etter industrifisk i Nordsjøen, og berre 20 prosent av fartøyet sin astekapasitet kan nyttast ti frysing under tråfisket. Tråøyve ti «Giannøy» «Meøyfisk» og «Oie Wiassen» Tråøyve ti «Korahav» Noraf Støbakk m.f., Godøy, har fått tisagn om torsketråøyve for eit nybygg på 176 fot; ein kombinert satfisk og rundfrysetråar. Vikåret er at m/s «Norørn» M38G vert seid ti utandet. Torsketråøyve ti ny satfis kt rå ar. «Norørn» ti utandet? Fiskeridepartementet har ingen merknader ti at Vermund, Kar og Vater Rasmussen, Vedavågen, får erverve 3/4 av eiendomsretten m/s «Nadir» R66K. ikkje nytta øyvet i samband med overtaking av anna fartøy eer ved nybygging.

12 La ngt frå nok fisk ti å dekke behovet i AustEuropa Etterspurnaden etter fisk i Aust Europa er angt større enn tiførsene, og ein auke i tiførsene av fisk og Bugaria det særeg satsa på auke i produksjonen av frossenfisk og hermetikk. Denne tabeen viser konsumet av fisk i kg pr. person pr. år i Comeconanda: ': Peter Wa ker ny fiskeriminister Storbritania den nye konservative regjeringa i over som ny andbruks og fiskeriminister. Waker er utan direkte tiknyting ti fiskerinæringa, men han er kjent som ein profesjone og ambisjonsrik poitikar med bakgrunn som suksessrik forretningsmann. Iføge << Eurofish Report er både EF og den britiske fiskerinæringa stort sett tifreds med vaiet av ny andbruks og fiskeriminister. Også Peter Waker er kjent for å kae ein spade ein spade, East Germany 9.1 Po and Romania.... Soviet Union Czechosovakia Hungary Avtaen meom EF og Senega, som venteeg vi bi underteikna i juni, ser ut ti å vere eit gjennombrot i EF sitt arbeid for å oppnå fiskeriavtaer med afrikanske and. Nokså overraskande Itaia går ut 17. juni; ein avtae som har gitt om ag 100 itaienske båtar rett ti fiske i tunisiske farvatn. Det er ein iknande avtae EF nå prøver å få i stand. :: Taa for 1980 er panagt nivå. fiskeprodukt på 200 prosent frå 1960 ti 1975, var ikkje nok. For tida bir Kide: Nationa Statistica off i c es of Comecon. Ti Nederand vart det i fjor brakt and tonn fisk, og det var knapt tonn mindre enn året ør. Om ag 94 prosent av angsten gjekk har også Tunis starta drøftingar med EF. Ein treårsavtae meom Tunis og Bant botnfisken utgjer torsken største kvantum med knapt tonn, ti konsum, går det fram av ein statistikk frå Centraa voor de Statistiek, 324 F. G. nr. 11, 31. mai 1979 Maandcijfers van de Visserij. tonn. Det vart dessutan anda deretter kjem raudspette med Stor forhandingsaktivitet meom Liten nedgang i tiførsene av fisk i Nederand i 1978 EF og afrikanske and EF har hatt drøftingar også med Mauretania og GuineaBissau dei to siste åra, og ein avtae med Guinea Bissau kjem trueg i stand med det første, skriv <<Eurofish Report». Også i enda større grad Seycheene og Mauritius som begge har store unytta ressursar i sine 200 mis soner. tonn fersk sid og tonn sata sid. Landingane av makre auka frå Nederand auka importen av fisk frå tonn i 1977 ti tonn i Her er inkudert ein monaeg auke i importen av tran og fiskeoje frå tonn ti tonn. Importen av sid auka med nær tonn ti i at tonn. Angoa er med i forhandingsbidet, og tonn i 1977 ti tonn i Av den totae fangsten utgjer skadyr heie tonn. og i så måte har han tradisjonar å ta vare på... kkje eige av «Stig Bjørnar» ti reketråing BuchananSmith. Han er fagmann på fiske, paramentsmedem og dessuten skotte. ein søknad frå Jan Røstad, Berevåg, om å få nytte reketråtisagnet for eit nybygg ti fiske med eigefartøyet «Stig Bjørnar» N26Ø. tidegare gjort karriere som statsråd Waker høyrer heime på <<venstresida» i det konservative partiet, og har i Mijøverndepartementet. Som ny statssekretær i Landbruks og fiskeridepartementet er utnemnd Aick kkje auka astekapasitet] for «Rangøy Sen i or» edd i produksjonen av dobbefrysing av fisk. Dispensasjonen gjed ein søknad frå Ivar Rangøy m.f., Kårvåg, om å få auke den ovege astekapasiteten i «Rangøy Senior» M120AV frå h ti h. etter «bakkemetoden» Bernt Hansens Eftf. får tine fisk etter «bakkemetoden» som eit maksimat ut året. Storbritannia har Peter Waker tatt har fått dispensasjon for å tine Fiskeridepartementet har avsått Bernt Hansens Eftf., Sommarøy, Fiskeridepartementet har avsått

13 1. j:anuar20. mai Prissone, 2. Finnmark etter inn Torsk komne sutt Sei seder. Brosme Tonn råfiskvekt. Hyse Kveite Rødspette O (Tivirket fisk er om Båkveite regnet ti råfiskvekt. Uer Biproduktene er ikke Steinbit med i taene). Reke o. o Annen fisk Oppmaing F. G. nr. 11, 31. mai I at Prissone 3. Troms2 Torsk Sei....., Brosme Hyse Kveite Lange I Båkveite I Uer Steinbit.. 28 I Reke Annen fisk 10 9 I at Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk Sei Brosme Hyse I Kveite Rødspette Båkveite Uer o o Steinbit Kvitange Reke Krabbe. Annen fisk I at Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk Sei Prissone og 2 omfat Lange ter Finnmark, () Brosme Tana og Varanger og Hyse o Vardø sorenskriverier Kveite (2) Hammerfest og Uer Ata sorenskriverier. Reke o 9 Prissone 3, hee Krabbe.. o 4 Troms fyke. Hummer a Prissone 4, 5 og 6 om Annen fisk fatter Nordand ( 4) I at Vesteråen sorenskriveri unntatt den de Prissone 9. Nordmøre 5 av Hadse herred som Torsk igger på AustVåg Sei O øy, (5) den de av Lyr o o Hadse herred som Lange igger på AustVåg Båange øy, Lofoten, Ofoten Brosme (unntatt herredene Hyse o Gratangen og Saan Kveite gen), og Saten soren Uer o skriverier, og Bodø Reke byfogdembete, (6) Krabbe.. o Rana, Astahaug og Hummer. Brønnøy sorenskrive Annen fisk rier. I at O 4 Prissone 7 og 8 (7) Råfiskeaget NordTrøndeag fy ke, (8) SørTrøndeag fyke. Råfiskeaget i at i at I Prissone 9, Nordmøre pr. 14/51978 X X andbrakt fisk i I at Anvendt it!: Norges Råfiskags I ukene I uken 20/5 distrikt i tiden 30/413/5 1420/ Fersk Frys. Sat Hengt Herm. For

14 sag$ag Makre To bis o I at Norges o I uken I uken Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 27/ I at Kvanta 1979 brukt ti 1420/5 2127/5 Pr. 28/51 Pr. 27/5 Fersk Frysing Sating Herme Dyre og j Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskefor oje \1e1 og Makre :1 15 4~ = 3~1 4~1 = ~! =i 2~1 Fei tsidfiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Nord for Stad) Feit og småsid o Nordsjøsid Kystbrising Havbrising Vinterodde Sommerodde Øypå Komue Vinterodde Sommerodde. Tobis F. G. nr. 11, 31. mai 1979 Omregnigsfaktorer kg Conversion factors kg Omregningsfaktorer kg Conversion jactors kg h fersk sid hectoitre fresh herring 93 h fersk tobis o 100 hectoitre fresh sandee 100 h fersk odde o 97 hectoitre fresh capein 97 h fersk Komue hectoitre bue whiting 100 hectoitre fresh poar h havbrising hectoitre sprat for mea 95 h fersk poartorsk cod (oppmaing) skjeppe sprat for hectoitre fresh skjeppe brising human consumption 17 h fersk øyepå Norway p out (konsum) Hestmakre... Poartorsk o o Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid Feit og småsid 15 _J Nordsjøsid Kystbrising Havbrising Vinterodde Sommerodde, Øyepå , _, To bis Komue r=1 2~ I at , 365 i Makreag SJL (Sør for Stad) i Hestmakre o o = I at o Samede kvanta : Vintersid Feit og småsid o 115 i N ordsjøsid Kystbrising Havbrising Makre Øyepå I at Av fjordsid be det i ukene brakt i and 1,6 tonn, og pr. 27/5 1979, 756,9 tonn. Komue Hestmakre... Poartorsk....

15 i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskesasag Torsk Sei Lange Båange Brosme o Hyse o Pigghå... Steinbit... Kveite Fyndre... Uer Lyr Reke F. G. nr. 11, 31. mai Rogaand fiskesagsag SjL Torsk... _ Sei... ' Lyr Lange o 20 o Brosme o Hyse... 9 I I Fyndre Pigghå Skate Å... Reke Hummer... Krabbe... Annen fisk I at S /L Hordafisk Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Uer Kveite Fyndre... Skate Pigghå Reke 6 o 6 Krabbe... Hummer... Makrestørje. Å... Annen fisk I at Sogn og Fjordane fiskesagsag Torsk... Sei Lyr Lange Brosme Hyse o Pigghå Hummer... Krabbe o Makrestørje Annen fisk I at Krabbe... Annen fisk I at Fisk brakt i and i I ukene I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 720/5 2127/5 pr. 27/5 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 27. mai Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

16 Sogn og Fjordane og pr. 13/ Fiskesort Skagerakfisk S /L Torsk Sei Lyr Lange H yse Pigghå Fyndre R eke Å Hummer.... Annen fisk... I at..... I uken e I uken I at 720/ /5 pr. 27/ for 62 grader Fersk Tonn Anvendt ti Henn. Oppm. T onn Tonn Gjert Fjørtoft, Fjørtoft, for «Broegg» M85H. John Kongestø, Fedje, for «Bruvåg» H45FE. fiske med trå etter industrifisk sør for 64 grader, etter konsumfisk sør for 65 grader og etter odde, Rogaand Fiskesagsag pr. 20/5, Skagerak SjL ndustritråøyve t i ei Knut P. Kvasund, Nerandsøy, Fiskeridirektøren har gitt føgjande avgrensa øyve ti å drive rekke båtar poartorsk og komue: 328 F. G. nr. 11, 31. mai 1979 for «Nyon» M107HØ. Knut Sæterøy, Finnøy, for «Homingen». Desse øyva gjev ikkje rett ti kvote av norskarktisk torsk nord Odd Hansen, Jøkefjord, har fått øyve ti å drive reketråing med «Kiippstein» T28T. Løyvet gjed Johannes J. Lund, Os, for «Steingut» H400. Oe Otterei m.f., Kristiansund N for «Vesegut» M27AV. Knut N. Brunvo, Harøy, for «Bruningen» M12SØ. Gunnar Ingof Hoten, Henda, «Kiippstein» Reketråøyve for for «Brage» M3AV. ut 1979, og det er ein føresetnad at m/s «Drangen» sitt mannskap Dag Hansen, Tonnes, har fått øyve ti å drive fiske med trå med m/s «Hidor» N113L etter odde og poartorsk og etter komue vest av Omeridianen og aust av Omeridianen nord for 64 grader. «Hi dor» får fiske odde, skippar om bord. Frysing Sating H engt Tonn Tonn Tonn konsesjonshavaren sjøv står som bir nytta i eigeperioden, og at komue og poartorsk

17 Store andinger av bankfisk på Vestandet Komuefisket gikk mot sutten Uke 20 ( mai) Uke 21 ( mai) Bra ko'muefiske Fere båter s'utta av komuefisket Mer industrifisk fra Nordsjøen Økende andinger av industrifisk fra Nordsjøen Landingene fra ferskfisktråerne gikk noe opp Reketråerne fisker godt i Barentshavet og på Finnmarkskysten på Finnmarkskysten Ingen fart i makrefisket denne uka heer Fisket på det jevne i AustFinnmark Godt, stedvis meget godt, fiske på juksa og iner Ujevnt, men gjennomgående svakt fiske for ferskfisktråerne Fortsatt godt reketråfiske i Barentshavet og Makredriverne everte omtrent det samme kvantumet som uka før. Hitti i år er det bare tatt havparten så mye makre som i fjor ti samme tid F. G. nr. 11, 31. mai Komuefisket gikk mot sutten Fere båter sutta av komuefisket i uke 21. Ved utgangen av uka var det 1015 båter igjen på Færøybankene, der fisket foregikk i uke 20 og 21. Det var kort fiske begge ukene. «Meøyvær» kom inn med årets største ast; h, som bei evert i Forø. «Grimshom» everte h, også i Forø. Eers kom «Ståøy» inn med h, «Libas» og «Eros» h. «Ståøy» og «Eros» er bant de båtene som har gjort det best denne komuese sangen. Ved utgangen av uke 21 hadde «Ståøy» evert ca h og «Eros» noe mer. Landingene i uke 20: Sør for Stad: h. Nord for Stad: h. Av dette gikk h ti tørking. Landingene i uke 21: Sør for Stad: h. Nord for Stad: Pr var det totat evert h nord for Stad og h sør for Stad ti me og oje. Pr var totataet I komue ti me og oje. «Værand» var en av de bankinebåtene som everte i Måøy. Båten 1anda 50 tonn i uke 21. ndustrifisket i Nordsjøen bei gradvis bedre Landingene fra industritråerne i Nordsjøen gikk opp både i uke 20 og 21. uke 20 bei det ført i and h tobis og h «øyepå og annet» sør for Stad og h øyepå nord for Stad. Det meste gikk ti oppmaing. uke 21 bei det evert h tobis og h «øyepå og annet» sør for Stad og h øyepå nord for Stad. Fortsatt svakt tråfiske i NordNorge Landingene fra ferskfisktråerne gikk noe opp i uke 20 og noe ned igjen i uke 21, ae sett under ett. Men tråerne fiska svært ujevnt, sik de har gjort det i fere måneder nå. uke 20 fikk vi rapport om disse andingene: Vadsø: «Vadsøgutt» 46 tonn. f<jøefjord: «Sjongtrå» 41 tonn. Honningsvåg: en tråer everte 28 tonn. Hammerfest: 6 Findustråere everte fangster fra 2750 tonn, med 37 tonn i gjennomsnitt. Harstad: «Nord Ro nes» 65 tonn fra Tromsøfaket. Tromsø: «Hagbarth Kræmer» og «Håkøy i» med 60 og 85 tonn fra Tromsøfaket. Skjervøy: «Kågsund» 50 tonn og «Kågtind» 32 tonn fra Tromsøfaket. i VestFinnmark Godt fiske i vestige deer av AustFinnmark Størst fangster på ine i Troms Seinotfisket i Nordand gav svakt resutat Ubetydeige andinger av fisk i Trøndeag og på Nordmøre Store kvanta bankfisk evert på Sunnmøre og i Nordfjord Landingene gikk opp også i Hordaand Jevnt godt fiske på Skagerrakkysten Mindre fangster, men fortsatt brukbart fiske i VestFinnmark Bra fiske på fere fet i Troms Seinotfisket tok seg noe opp igjen i Nordand Det bei tatt noen seinotfangster også i Trøndeag og på Nordmøre Bankinebåtene dominerte andingene denne uka også på Sunnmøre og i Nordfjord Seinotfisket tok seg opp sør for Stad Bra ukeresutat på Skagerrakkysten Dårig vær og ite fiske i Osofjorden Fisket perioden mai:

18 45 tonn. 18 tonn og «Tromsøbuen» 16 tonri tatt på Finnmarkskysten. Kadfjord: «Homøy» 20 tonn tatt på Finnmarkskysten. Det var store variasjoner i andingene fra ferskfisktråerne. «SørTroms» everte 100 tonn i Gryefjord i uke 20. De feste andre tråerne kom inn med det have. Sommarøy: «Øyanes» 50 tonn fra Finnmarkskysten. Vesteråen: 7 tråere everte fangster fra 2599 tonn. «Sortand» kom inn med den største fangsten. Lofoten: 4 tråere everte fra 41 største fangst. Landingene i uke 21: Bugøynes: «Bugøyfisk» 62,5 tonn. Vardø: «Kirkøy» 17 tonn. tonn fra Finnmarkskysten. anes» med 95 tonn fra Finnmarkskysten. Senjahopen : «Robertson» 1 O 100 tonn fra Tromsøfaket og «Ro «Persfjord» 40 tonn og «Tromsøysund» 27 tonn. Mehamn: «Mehamntrå» 35 tonn, «Nordkyntrå» 48 tonn. 80 tonn. «Bastad» everte Hammerfest: 9 Findustråere everte fangster fra 2165 tonn med 38 tonn som gjennomsnitt pr. tråer. Sørvær: en tråer everte 26 tonn. Skjervøy: «Kågøy» fra Finnmarkskysten med 36 tonn. Harstad : «Roanes» 64 tonn, «Ringvassøy» 75 tonn og «Hegøyfjord» 35 tonn. Fangstene tatt på Tromsøfaket. tonn. Honningsvåg: en tråer everte 330 F. G. nr. 11, 31. mai 1979 «Gryefjord: «SørTroms» med Båtsfjord: «Båtsfjord» 26 tonn, Kjøefjord: «Kjøefjord» 25 Vesteråen: 6 tråfangster fra 27 Ferskfisktråeren «Vadsøgutt» everte 46 tonn i Vadsø uke 20. Reketråfisket i Barentshavet og på Finnmarkskysten gav godt resutat også denne perioden. Vi fikk Gode tiførser av reker fra Barentshavet 71 tonn. «Øksnesfisk» everte 46 tonn. «Berevågfisk» everte største fangst. den største fangsten. Lofoten : 5 tråfangster fra 28 tatt på Finnmarkskysten. rapport om disse andingene: uke 20: Boa: «May Veronica» 16 tonn Dyrøyhamn: «Nergård senior» Det var ikke den store farten over makrefisket denne perioden. Det bei ført i and kg i uke 20 og kg i uke 21. Mot sutten av uke 21 fytta hovedtyngden av fisket sørover etter at de beste fangstene bei tatt ved Utsira tidigere i perioden. Fangstkvantumet å angt etter Større etterspørse enn ti'førser av makre tatt på Finnmarkskysten og tatt på Thor Iversenbanken. «Giannøy» med 17 tonn fra Barentshavet. Hamnes: «Meiandstind» 18 tonn tatt i Norskehavet. Skjervøy: «Siratrå» 9 tonn og «Aiette Marie» 18 tonn tatt i Barentshavet. uke 21: Reinfjord: «Ternhom» 6,3 tonn tonn makre, mot under tonn i år. Etterspørseen etter makre ti konsum er upåkageig. Norges det det var ti samme tid i fjor. Pr. Skjervøy: «Siratrå» 14 tonn tatt på Finnmarkskysten. Boa: «Brødrene Nisen» 18 tonn tatt på Finnmarkskysten. Tromsø: to fangster på 9 og 12 tonn tatt på Thor Iversenbanken. Makreag har på angt nær greid var det i fjor tatt ca Kadfjord: «Ben Hur» 18 tonn

19 å dekke etterspørseen, og har porsjonert ut den makreen som har kommet i and! Fisket tok seg opp i deer av AustFinnmark Det bei tatt bra inefangster i Mehamn/Kjøefjordområdet og enkete gode snurrevadfangster ved Vardø i uke 20. Men dermed er også det meste sagt om kystfisket i AustFinnmark den uka. Fisket tok seg opp uka etter. Det bei medt om godt fiske i vestige områder og rapportene gikk ut på at det var ved Mehamn/Kjøefjord fisken sto. Mehamn rapporterte inefangster fra revadfangster opp i kg og juksafangster på 500 kg pr. maskin i gjennomsnitt. Kjøefjord rapporterte juksafangster fra 200 ter fra kg på stampen. Det var bra fiske også i Berevågområdet med juksafangster fra fangster fra kg på stampen. Lenger aust var fisket svakere. Bugøynes medte om garnfangster fra kg på 7080 garn og juksafangster på rundt 100 kg pr. maskin. Ved Vardø bei det tatt fangster på 7080 kg pr. stamp på båkveiteine og snurrevadfangster fra kg. Båtsfjord rapporterte juksafangster på rundt 200 kg pr. maskin og en båkveitefangst på kg på 55 stamper. Det var mye steinbit i den fangsten, bei det sagt. Meget godt fiske først i perioden i VestFinnmark Sørvær rapporterte i nefangster fra kg pr. stamp i uke 20. Dessuten snurrevadfangster på kg i gjennomsnitt og juksafangster fra kg. Breivikbotn medte om devis andigge for juksafåten, men fangster fra kg pr. maskin for de båtene som kom seg på fetet. Linefangstene var fra kg pr. stamp. På de feste andre fet bei det tatt juksafangster på 200 kg pr. maskin i gjennomsnitt. Uka etter, uke 21, bei det tatt inefangster på rundt 100 kg pr. stamp på de feste fet i Vest Finnmark. Juksafangstene å på botn og kg pr. maskin i Sørvær. På andre fet var fangstene rundt 200 kg pr. maskin. Det bei tatt enkete gode snurrevadfangster. Ti Breivikbotn kom det inn tre fangster på 2 000, og kg og ti Sørvær fangster fra kg. Skarsvåg medte om snurrevadfangster på Havøysund rapporterte to seinotfangster på 15 og 40 tonn. Linefiskerne tok de største fa ngstene i Troms Det var aktivitet på fere fet i Troms denne perioden. Etter fangstrapportene å dømme, drifter de feste med ine, og det er inefiskerne som har evert de største fangstene. uke 20 bei det eksempevis tatt inefangster fra kg på Fugøyhavet og fangster fra kg på Torsvåghavet. Uka etter var fangstene fra og fra kg. Fangstene besto av torsk og brosme. På Arnøyhavet bei det tatt i nefangster fra kg i uke 20 og fra kg i uke 21. Den siste uka bei det tatt smågarnfangster fra kg og juksafangster fra kg. To seigarnfangster var på og kg sei. Fangstene på de andre feta der det var drift, å noe under det vi har nevnt her, med det vesentige forbehod at vi ikke kjenner bruksmengda pr. fangst. Det bør også nevnes at snurperen «Chares» tok en seinotfangst på 90 tonn på Sørøyfetet i uke 21. Fangsten bei evert i Kristoffervaen. Ingen fart i seinotfisket i Nordand Seinotfisket i Nordand gav ikke de store kvanta denne perioden heer. uke 20 bei det tatt ca. og Heigvær. Uka etter bei det tatt ca. 200 tonn ved Givær, Heigvær og Myken. Det var også dårig fiske på andre bruksarter i uke 20. Men i uke 21 bei det tatt seigarnfangster på oppti kg sei og inefangster på oppti kg brosme i Vesteråen. På Vestfjorden bei det skutt en kva på 700 kg i uke 20 og åtte kvaer på 9 tonn i at i uke 21. Svakt seifiske også i Trøndeag og på Nordmøre Vi har ikke fått rapport om eneneste fangst i Trøndeag eer på Nordmøre i uke 20. uke 21 bei det derimot tatt noen seifangster. NordTrøndeag bei det åssatt to sei notfangster på 15 tonn i at og i SørTrøndeag en seinotfangst på 3 tonn. Der bei det Store deer av bankinefåten kom heim fra tur vestpå denne perioden. «Ståegg senior» kom het fra Rockaf med 75 tonn. Båten everte på Møre i uke kg pr. maskin og ine 300 kg pr. maskin og inefangs kg på 1535 stamper, snur kg i gjennomsnitt kg pr. maskin i Breivik F. G. nr. 11, 31. mai tonn på Tysfjorden, ved Givær

20 Landinger i Måøy i uke 20 : «Øyfisk» 76 tonn bankfisk, «Frøyaren» 60 tonn bankfisk og «Sidaskjer» 35 tonn bankfisk. «Nybakk» kom fra Vikingbanken med 11 tonn. Uke 21 : «Sjøvær» 80 tonn bankfisk, «Haugefisk» 58 tonn bankfisk, «Værand» 50 tonn bankfisk. «Knausen» kom fra feta ved Rocka med 50 tonn bankfisk, 7 tonn frossen torsk, 20 tonn isa skate og 7 tonn skatevinger. En småtråer everte 20 tonn skaesei tatt på Møre. Sogn og Fjordane Fiskesasag omsatte i at 150 tonn åsstått notsei i uke 20 og uke 21. De feste bankinebåtene som everte på Møre, kom fra feter ved Shetand. «Geir Peder» kom inn med 63 tonn. dessuten håva 6 seinotfangster på 27 tonn ti sammen. På Nordmøre bei det tatt 4 seinotfangster fra 515 tonn, 35 tonn i at. Dessuten everte småtråere seifangster fra 1035 tonn, ti sammen 130 tonn. 1 Trøndeag var bankinebåten «Haviner» inne ti Stoksund og everte 40 tonn brosme, 20 tonn ange og 5 tonn båange tatt på Skjod ryggen. Store andinger av bankfisk på Vestandet Store deer av bankinefåten kom inn for evering i Nordfjord og på Sunnmøre denne perioden. Totat omsatte Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, som tok mot det meste, ca tonn i uke 20 og tonn i uke 21. Ikke at var bankfisk, riktignok, men inefisken utgjorde hovedtyngda. Landingene på Sunnmøre i uke 20 : «Suafisk» 60 tonn fra Shetandsfeta, «Sjøbas» 50 tonn (Sh.), «Grote» 43 tonn (Sh.), «Dogger» 45 tonn (Sh.), «Søviknes» 50 tonn (Sh.), «Geir Peder» 63 tonn (Sh.), «Bjørnhaug» 45 tonn (Sh.), «Fjemøy» 80 tonn (Sh.), «Pastan» 30 tonn (Sh.), «Lestaskjer» 55 tonn (Sh.), «Seir» 55 tonn (Sh.), «Ekvator» 50 tonn (Sh.), «Nesbakk» (ex «Geir») 50 tonn (Sh.), «Remegg» 55 tonn (Sh.), «Suabas» 35 tonn (Sh.), «Kar Vadøy» 70 tonn (Sh.), «Ståegg senior» 75 tonn (Sh.). To båter kom fra Rocka. Det var «Ståsund» med 45 tonn og «Ståegg senior» med 75 tonn. «Harhaug» kom fra feta ved Isand med 25 tonn bankfisk, 18 tonn satfisk og 55 tonn kveite. Etter det vi har fått oppyst, bei kveita meget godt betat. Fabrikktråeren «Norørn» kom også på omsetningsstatistikken den uka med 100 tonn satfisk og 200 tonn fiet. Men fangsten var evert tidigere. Landingene på Sunnmøre i uke 21: Bant de bankinebåtene som everte denne uka, kan vi nevne «Ny Arga» fra feta ved Færøyane med 52 tonn og «Nordengen» fra de samme feta med 65 tonn. «Veidar» og «Sætring» kom fra Shetandsfeta med 70 og 75 tonn. «Øyiner» everte 70 tonn bankfisk og 30 tonn frossenfisk tatt ved Rocka og «Bjørnhom» kom fra feta vest av Hebridane/rand med 70 tonn. «Skarhaug» everte 90 tonn bankfisk og 1 O tonn satfisk etter tur ti Isand. Eers gjorde skaeseitråerne det godt med fangster opp i 30 tonn pr. båt. Det var 1015 båter med i fisket. Bedre tiførser ti Hordaand og Rogaand Hordafisk omsatte bankfisk denne perioden. uke 21 kom «Hordagut» inn med 58 tonn fordet på 46 tonn ange, 7,5 tonn brosme + kveite og skate. Seinotfisket tok seg opp. uke 20 omsatte aget bare 8 tonn, men i uke 21 bei det omsatt 58 tonn. Det kom inn en de konsumfisk fra industritråerne og pigghå tatt på kysten. Levendetorsken var det omtrent sutt på. Rogaand bei det omsatt 50 tonn notsei, 27 tonn pigghå, 6 tonn produksjonsreker og 60 tonn diverse konsumfisk i uke 21. Jevnt godt fiske på Sørandskysten Fisket på Sørandskysten gav godt resutat; bedre i uke 21 enn i uke 20. uke 20 omsatte Skagerrakfisk 5 tonn kokte reker, 15 tonn rå reker og 80 tonn diverse konsumfisk. Uka etter bei det omsatt 4 tonn kokte reker, 25 tonn rå reker, 1 tonn sid og 100 tonn diverse konsumfisk. Fjordfisk omsatte 1,5 tonn kokte reker, 6,5 tonn rå reker, 2,5 tonn forfisk, 10 tonn diverse konsumfisk (derav 3 tonn pigghå) og 0,6 tonn sid i uke 20. Uka etter gjorde kombinasjonen dårig vær og heg midt i uka sitt ti at det omtrent ikke bei anda fisk ikke av yrkesfiskerne i ae fa! 332 F. G. nr. 11, 31. mai 1979