Farvel til is og kasser?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Farvel til is og kasser?"

Transkript

1

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR JULI ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN av isandsk fiskeindustri. Side: 450 Farve ti is og kasser? 451 Isand frende i vest. INNHOLD: for fish, incuding unoading by a current of air). mange år. torskekvote. Forsidefoto: Knut Andreas Skogstad (Foto viser «Naey» av Karmøy) kas «Fiskets Gang» har i dag ein reportasje frå fiskeindustrianegget ti Fis<idjusamag Husavikur i Isand. Denne bedrifta har nå tatt i bruk eit anegg basert på oppbevaring av fisken måte å ta vare på fisken på før den vert foreda. Men det er a grunn ti å tru at andre av reportasjen er dette systemet utvika i Norge, men er ennå ikkje tatt i <ammersiet bruk i tank på and og med automatisk ossing av tanken med hjep av trykkuft. Som det går fram arbeids og <apitaf.uevande. RSWsystemet for agring av fisk i buk, tank eer container, vart rett nok ei andevinning for oppbevaring og iandføring t.d. av <onsumfisk som sid og her i andet. Ein kunne gjerne spørje seg kvifor ikkje vi sjøv er først ute med å ta ei norsk metodar etter kvart vi ta over, både på sjø og and. nyvipning i bruk. denne omgang nøyer vi oss med å stie spørsmået. det er stor kan ein rekne med at agring av fisk på RSWtank vi så gjennom i store dear utvikinga med interesse for å sjå koreis det går med pioneren. Går det godt og trua på bruk. RSWtanken med automatisk ossing som nyeg vart montert ved eit andanegg i Isand, er den aer første som er tatt i vaneg bruk for større konsumfisk. Dermed er ein «Fiskets Gang» kjenner ti er det berre eit spørsmå om tid før eit sikt anegg også bir ein makre. Men for større fisk som torsk, hyse og sei, har ikkje RSWmetoden vore i vaneg omtaa ikkje <an innarbeidast over natta og utan probem. Dette er ikeve ik<je grunn nok Det igg nær å bruke ordet revousjon om den utvikinga ein er inne i med omsyn ti handtering og agring av konsumfisk. Rett nok må ein vere budd på at nyvinningar som her er sin fue rett før det kan tiknyttast eit tisvarande anegg om bord i båten. Det skue vere med forsøk er tida inne ti å ta den nye metoden i bruk. Isand føgjer ei rekke bedrifter ti å bi sittande på gjerdet ti andre har tatt eit so'id forsprang på oss.!<emne eit angt steg vidare i arbeidet med ein rasjone agrings og ossemetode. reaitet, venteeg om bord på ein norskprosjektert og norskbygd tråar. kan sutte å spa is og empe kasser. Eit anegg for båt er nå neste suitt i arbeidet. Etter det ett å tenkje seg kor mykje arbeid og kapita som kan sparast når både båt og andanegg Spørsmåsteiknet i titteen er nok på sin pass. Frameis vi is og kasser vere ein vaneg Oppbevaring og handtering av konsumfisk både i båt og på and har vore og er frameis Det er resutata frå eit interessant samarbeidsprosjekt som nå viser seg. Eiter eit par år Det er grunn ti å merke seg at systemet som nå er utvika for andanegg ikkje kjem ti Farve ti is og kasser? 452 Tre fjerdedear av Isands eksport er fisk. (3/4 of ceands export is fish). 454 Store forventninger ti nytt norskprodusert anegg for tankkjøing og uftopptrekk av fisk. (Great expectations to norwegiandeveoped tankcooing system 464 Totaforbod mot sidefiske, og Isand fekk sida tibake. 465 Nytt på trykk. 467 og 474 Lover og forskrifter. 478 Utførseen av fisk og fiskeprod. jan.mai Mengde og verdi av det norske fisket apr. 78 og jan.apr og Torskestammen ved Isand i avoreg fare etter overfiske gjennom (The cod stock in iceandic waters in danger due to overfishing). 462 Motsetnader meom andsdeane hindrar at Isand fastset

3 ISLAND HUSAVfK ~ Reportasje: Knut Andreas Skogstad Kår uft, reint vatn, skarpe fargar. D~tte er særtrekk for isandsk natur. Godafoss er ei av dei mange perene. (Foto: Marit Arnesen Veimo). Øvst ti venstre speidar Ingof Arnason ut over Reykjavik. sitt game språk, så tår vi heer snakke dansk ti deg», skue gjerne sjå kvar det tinst meir gjestfrie tok enn isendingane. Men det var fiskerinæringa vi kom for å sjå itt nærare på. ein de reportasjer på dei neste sidene prøver vi å gje ein de gimt frå isandsk fiskerinæring! både om fok og natur. At synte seg å vere sant. Vi mest norske nordmenn. «Når nordmennene har gøymt sa ein av dei vi møtte på reportasjeferda vår... Vi hadde høyrt mykje godt om Isand på førehand, foket er meir medvitne om fortida si enn sjøv dei rett nok kring år etter at Ingof Arnason stemnde ut frå Sunnfjord. Liketut møtte vi eit samfunn der «Fiskets Gang» har vare i vesterveg ti Isand rende i tje.t i desse reportasjene og intervjua. Likeve burde det gå tram at Isand med sine menneske frameis må reknast som ein av dei fremste tiskerinasjonane i verda. Eit særtrekk for Isand er vijen ti å satse på nye titak som kan gje torde/ar ti industri og fåte. Trass i mange vanskar for fiskerinæringa er det optimismen dette finn vi i reportasjen om det nye systemet med RSWIagring og /uttopptrekk av fisk på tank. gong på gong synt vijen sin ti å satse. Eit døme på titak ti dømes innan fangst og toredingsteknikk kan nett nå. Det har ikkje vare meininga å gje noko tustendig bide korkje av andet eer av fiskerinæringa /ågare enn i visse andre tiskerinasjonar. Sjøv om nye koste ein de ekstra på kort sikt, har isendingane som rår. Taet på «gråtekoner» i næringa er angt' F. G. nr. 15, 27. jui

4 Tre fjerdedear av Isands e<sport er fis< Isand er ikkje bant dei største fiskerinasjonane i verda om vi ser på oppfiska kvantum tok isendingane ve 1,3 mi. tonn, og i arie fa 1213 andre nasjonar tok meir enn dette. Derimot er det knapt nokon annan nasjon som er så avhengig av fiske som næringsveg. Fisk og fiskeprodukt utgjorde i fjor 73,7 prosent av den totae eksporten frå Isand, og for to år sidan var prosenttaet oppe i 78,7. Dersom vi hed auminiumeksporten utanfor, den er det eit sveitsisk seskap som står for, vi fisken sin de av eksporten kome opp i heie 90 prosent. Ti samanikning utgjer fiskeeksporten om ag 1 O prosent av totaen i Noreg. Dette skue vere ein tydeeg iustrasjon på kor viktig fiskeria er for dette andet som attpåti må kjøpe nesten at det treng av andre råvarer. USA er den desidert viktigaste marknaden «Fiskets Gang» har besøkt kooperasjonen «Samband» som står for om ag ein fjerdede av det isandske saet av frosne fiskeprodukt. Den største sasorganisasjonen er ceandic Freezing Coorporation. Samband på si side har om ag 30 medemsbedrifter som driv fietproduksjon. tiegg kjem ein de oje og mjøfabrikkar. samarbeid med ein de fryseri har Samband oppretta ei eiga verksemd i Pennsyvania i USA, ceand Products Inc. Denne verksemda tar meom anna mot havfabrikata frå Isand og foredar dei vidare ti ferdige produkt. Maid in ceand... USA er viktigaste marknad. Eksporten av fresen fiet og andre frosne varer er den desidert viktigaste. USA er kart den største marknaden for fresen fisk. Assisterande direktør Oafur Jonsson i «Samband» forte ti «Fiskets Gang» at den totae eksporten av frosne fiskevarer ti USA i fjor utgjorde om ag tonn. Nest viktigaste marknad var Sovjet med om ag tonn, og deretter føgjer Japan og VestEuropa. Tota eksport av fresen fisk utgjorde i 1977 om ag tonn, noko meir enn både i 1976 og Når det gjed eksport av satfisk er denne monopoisert gjennom Fisk og fiskeprodukt betyr at for Isands eksport, forkarer assisterende direktør i Samband, Oafur Jonsson (ti h.). Derjor er det viktig med kvaitetsprodukt, seier sjefskontroør Hador Thorsteinsson {ti v.). 452 F. G. nr. 15, 27. jui 1978

5 ved Fagsko'en for fiskeindustri i Vardø. bygd i det heie. (Skisse: Teiknistofa, Samband). Union of ceand Fish Producers. Både for tørrfisk og mjø og oje er det fri eksport. Også Isand prøver å eksportere odde og odderogn ti konsum, og Japan har i år tatt mot eit kvantum på kring tonn frasen odde. Nær 1/2 mi. tonn konsumfisk. Isand anda i fjor ca tonn konsumfisk, forte Oafur Jonsson. Dette er tonn meir enn i 1976 og Dei fire viktigaste artene er torsk, hyse, sei og uer. Torskevantumet utgjer omkring 2/3 av konsumfisken, og desse fire artene ti saman står for 90 prosent av konsumfiskkvantumet. dei siste åra har ikeve fisket etter båkveite auka monaeg, og denne fangsten kan det vere grunnag for å auka enda meir. Torsk. Denne oppstiinga viser fangsten av torsk dei siste tre åra, og kor stor de i prosent den utgjer av konsumfisken: sendingane sjøv et nesten ikkje torsk, i beste fa sata, der er det hyse som er tingen når det er snakk om fersk fisk. Hyse vart det tatt tonn av siste året, dvs. gode 7 prosent av a konsumfisk. Seikvantumet har gått nedover dei siste tre åra. Ei tisvarande oppstiing som for torsken gir dette res u ta tet: 1976 vart det gitt eit særskit tiskot for å auke fisket etter uer, og kvantumet kom da over tonn. Utvikinga har vore sik: Frysing sating henging. Det skue gå kart fram at frosne produkt er Isands spesiaitet. Foredinga av konsumfisken ser ees sik ut (i prosent av totaen) : Frysing Sating Henging 61,7 30,5 2,0 62,2 27,1 6,4 60,3 27,3 6,4 Isand egg stor vekt på at kvaiteten på andet sine fiskeprodukt ska vere framifrå. pris kan nemeg isendingane ikkje atid konkurrere ti dømes med produkt frå Noreg. Men i USA har Isand taket på marknaden sjøv om dei i visse høve igg over i pris. Særeg er restaurantar og andre storforbrukarar i USA gode kjøparar av isandsk frosenfisk. tiegg ti det statege kontroverket har også Samband sitt eige kontroapparat og ikeeins har produsenten sine eigne kontrotitak, forte sjefskontroør Hador Thorsteinsson i Samband. Mangande kvaitet på produkta kan føre ti at retten ti produksjon bir tapt. Offenteg tisette inspektørar kontroerer ae edd i produksjonen, heit frå båten ti produktet er kart ti skiping. Samband på si side driv kontro både av produksjon, agring og skiping, forte Thorsteinsson. Produksjonssjefen set si ære i å utnytte råstoffet på beste måte. Dette er prod. sjef Hagrim Vadimarsson ved Fiskidjusamag Husavikur. Han er ees utdanna Det nye fiskeindustrianegget i Hafnarfjørdur er eit av dei mest moderne som er F. G. nr. 15, 27. jui S~or vekt pf kvaitetskontro tonn 8,7 /o tonn 9,3 /o tonn 5,8 /o tonn 14,0 /o tonn 12,7 /o tonn 9,6 /o tonn 60,4 /o tonn 63,2 /o tonn 67,4 /o

6 Kværner Kude A/S har evert det første anegget ti Fiskidjusamag Husavikur i Isand. Stor interesse bant isendingene for fere anegg Tankkjøing av fisk om bord i båtene er ikke enger er RSW derimot ikke i vanig bruk. En av årsakene ti 454 F. G. nr. 15, 27. jui 1978 Store forventninger ti nytt nors<produsert anegg for tan<<jøing og uftopptre<< av fis< kae dette systemet. Systemet er tenkt brukt for oppbevaring av fisken om bord i tråerne på veg fra fetet ti and, men også uftopptrekksbane» kan vi på itt omstendeig norsk fisk gis det heer ikke anedning ti sik bruk av RSW. fisk fra RSWtanker med uftbober. «Tankkjøing med noe nytt. Et stort anta båter har i dag montert såkat RSWanegg. For større fisk som torsk, sei, hyse osv., Nå er det imidertid utviket et system som kan osse dette er mangeen av et effektivt og skånsomt ossesystem. de norske forskriftene for behanding av beskrevet i en artikke av overingeniør Einar Soa, Fiskeridirektoratet i «FG» nr. 2, 1978). for agring i and. det siste tifeet kan det bi snakk om å agre både usøyd og søyd fisk. (Systemet er fjerdedeer av kvantumet som kommer ti Fiskidjusamag Husavikur (ti h. på bidet) bir evert av sjarkfåten. 1 den vese fiskebyen Husavik i Isand er det sjarkfåten som dominerer, bare en tråer everer jevnig i Husavik. Om ag tre Kværner Kude AS everte i begynnesen av jui det dette i denne reportasjen som «Fiskets Gang» har Jaget fra Fiskidjusamag Husavikur. første. Likeve er det en norsk bedrift, Mebu Fiskeindustri, som har stått sentrat i utprøvingen av systemet. Systemet er utviket i form av et samarbeidsprosjekt meom Kværner Kude AS, Vekttron AS, Tankkjøing av fisken kan føre ti betydeige bespareser, bant annet i bruken av kasser og is, og en AS Mebu Fiskeindustri og Fiskeridirektoratet. Et eget be opprettet for å arbeide med dette prosjektet. første anegget ikke ti norsk fiskeindustri men team edet av konsuent Petter Hæstad, Vekttron AS, regner med at råstoffet bir bedre utnyttet. Mer om ti Fiskidjusamag Husavikur, Husavik i Isand, en bedrift innenfor den isandske kooperasjonen «Samband». Norge er det arbeidd i nærmere 3 år med dette systemet som isendingene nå tar i bruk som de aer

7 Vi tror at dette nye tanksystemet vi gi oss store fordeer i behandingen av fisken på and. En større de av råstoffet vi gå ti fietproduksjon, og vi regner med at utbyttet av råstoffet vi øke med ca. 1 prosent. Videre kan vi jevne ut produksjonen 'fordi vi kan oppbevare fisken i enger tid i and uten at den taper seg i kvaitet. Om nødvendig kan vi oppbevare søyd fisk i tank i i tank over natta eer over hegen, noe som er særig aktuet for oss. Det er den unge ederen for Fiskidjusamag Husavikur, Tryggvi Finnsson, som sier dette ti «Fiskets Gang» om det nye systemet for oppbevaring og uftopptrekk av fisk i tank, qg han bir støttet av produksjonssjefen ved bedriften Hagrim Vadimarsson. Denne bedriften som igger i den vese byen Husavik på NordIsand, om ag 10 mi fra Akureyri, er den aer første som tar det nye tanksystemet i kommersiet bruk. Men de satser åpenbart ikke i binde. De vet at dersom systemet fungerer som det ska, kan det være miionbeøp å tjene for bedriften. Stor isandsk interesse Anegget be montert i Husavik i begynnesen av jui etter en meget hektisk innspurt der både isendingene sev og representanter for den norske produsenten, Kværner Kude A/S, gjorde sitt ytterste for å få anegget driftskart. «Fiskets Gang» fugte de første virkeige prøvene med anegget, og etter en de nødvendige justeringer, kunne vi med sevsyn konstatere at fisken be øftet opp av tanken på uftbober og ført over på et transportbånd som fører fisken videre ti neste edd i produksjonen. Isand var det for øvrig meget stor interesse for det nye anegget. Bedrifter over hee andet føger nøye med i utvikingen, og ikke uten grunn: Isandsk fiskeindustri arbeider heer ikke uten probemer, og ethvert titak som kan gi gevinst i produksjonen bir derfor sett på med stor interesse. Fiskidjusamag Husavikur er ikke av de største i Isand, men bedriften er i dag preget av modernisering og utbygging. Arig bir det tatt mot rundt tonn fisk. Det spesiee med Husavik er at bare en tråer hører hjemme her, det meste av fangsten b i r tatt av såkate «trier». Dette er nærmest hva vi kaer sjarker, og de går ut om morgenen og kommer tibake med fangst om kveden. Husavik ska være det eneste stedet i Isand der «triefåten» dominerer så sterkt. Godt egnet for usøyd fisk En sik oppbygging av fåten gjør det nye tanksystemet meget godt egnet for bedriften i Husavik. Også i Isand er det sik at fok ikke enger ønsker å jobbe ti ae døgnets tider og i hegene, noe som sevsagt kan skape visse vansker i mottak og produksjon av fisken. Husavik er det også sik at en stor de av fisken kommer ti ands usøyd, og oppbevaring av fisken i tank med avkjøt vann betyr derfor åpenbare fordeer. Da kan fisken egges i tank om kveden, og morgenen etter kan tanken osses og fisken søyes etterhvert. Det er imidertid ikke regeen at fisken kommer usøyd ti ands i Isand, det er den spesiee fåten i Husavik som gjør det sik. Direktør Finn;sson foretrekker da også å få fisken usøyd frå disse båtene, ettersom søying om bord i sike småbåter ikke atid gir tifredsstiende re ført videre ti et transportbånd. Konsuent Petter Hæstad konstaterer at an'egget fungerer dager, men oftest vi vi ha den Dette bidet er tatt på toppen av RSWtanken, og vi ser at vannet skummer på grunn av strømningene i tanken. Fisken bir ført på uftbober opp på opptrekksanegget der den egger seg på «skovene» _vi ser på bidet. Fra disse bir den F. G. nr. 15, 27. jui

8 temer og inngrodde oppfatninger om hva som er rasjonet. Kudemaskineriet Dette er uftinntaket ti RSWtanken. Fra det store røret bir det ført uft inn tanken gjennom fere mindre rør. sutat. Også satfisken får bedre kvaitet når vi mottar fisken usøyd, ganisert i kooperasjonen «Samband». Samband har sitt eget apparat for kvaitetskontro av de sier Finnsson. Fiskidjusamag Husavikur er or Fra disse «skovene» faer fisken ned på transportbånd som fører fisken ti neste edd i produksjonen. Kvaiteten er vesentig reaksjoner overfor bedrift og produksjonsedese. Sambands egen produkter som de forskjeige bedriftene produserer. Mangefu kvaitet kan føre ti meget strenge 456 F. G. nr. 15, 27. jui 1978 gjennomført forsøk med seve systemet, og kvaitetskontro av fisken under agring og av de ferdige produktene. To av de som har stått sentrat i tanke på kvaiteten, forteer sjefsinspektør Hador Thorsteinsson ti «FG». Vi er innstit på å prøve dette systemet, og vi føge utvikingen nøye i tida framover, sier Thorsteinsson. det bygd en prøvetank i fu måestokk, der det be brukt «fisk» som besto av pøseskinn fyt med vann. Før en kom fram ti metoden med utprøvd med fisk ved Fiskeridirektoratets forsøksstasjon i Skåevik ved Bergen, og deretter ti Mebu Fiskeindustri på Mebu der det er uftbober hadde en fere misykkede forsøk bak seg, bant annet be det forsøkt med vanntrykk, men kvaitetskontro ser imidertid positivt på det nye tanksystemet med Det var effektivt og skånsomt ossesystem for konsumfisk i RSWtank som var utgangspunktet for Fra pastfisk ti ekte torsk prosjektet. Hos Kværner Kude be Gimen, og konsuent Petter Hæstad det var ingen suksess. Ettersom arbeidet gikk framover, be systemet arbeidet med tanksystemet er prosjekteder i Kværner Kude, John som i den siste tiden har arbeidet for Kværner. De to egger ikke skju på at de har møtt mye hoderysting og skepsis mens de har hodt på med prosjektet. Men som Hæstad sier:«vi har vært nødt ti å tenke på en ny måte når det gjeder behanding av fisk». Sike nye tanker også bokstaveig tat vi atid møte motstand hos aerede etaberte sys der det er et fi ter med stor kapasitet som gjennomspyes (såkat sevrensende fiter). Kjøevannet og vannkjøer. Kudemaskineriet har eektronisk temperaturkontro som ikke gir større avvik enn 0,5 C fra ønskeig temperatur. Anegget er også sikret på tre måter mot å fryse i stykker. en vannkjøer, en kjøekompressor b.a. med kondensator, og et sirkuasjonssystem for vannkjøingen opptrekksbane som fører den videre. Bobene har stor øfteevne, og de ager også sirkuasjon i tanken. Systemet er for øvrig basert på en ojefri uftkompressor. Dette systemet gjør at vi får fisken ut av tanken på en meget skånsom måte, sier konsuent Hæstad. Fisken får ikke sag og støt sik som det ofte skjer ved manue behanding. Det er også at en ved hjep av uftbober øfter fisken fra tanken og over ti en tanken ska tømmes for fisk. Hvor hurtig kan en sik tank tømmes, Hæstad? Det ska ta 1 time å osse 60 tonn. Det vi si at tanken i Husavik som har en kapasitet på ca. 25 tonn, kan tømmes på rundt en hav time. La oss se itt nærmere på hvordan tankkjøingen og uftopptrekket fra tanken fungerer. Kudemaskineriet består i hovedsak av går inn i bunnen av tanken og fordeer seg jevnt i hee tanken for deretter å sirkuere tibake ti fiter Hviken nedkjøingskapasitet har anegget, prosjekteder Gimen? Norma kapasitet vi være å Luftopptrekket fut muig å reguere hvor raskt Nedkjøingskapasitet Prinsippet for uftopptrekket er

9 oppbevares i? forutsetningen er da kort agringstid. kke bare torsk F. G. nr. 15, 27. jui vi en temperatur på ; 1 o C. Dersom det bir brukt ferskvann, bør regnet som fat i fjor, men grunnvann som er år gammet! Ved bedriften regner de med å tisette dette vannet ca. 2 prosent sat, hvis de ska agre fisken ved Dette bidet viser en de av de tekniske insta'asjonene i 1or bindese med tanksystemet i Husavik. temperaturen igge på 0 C. Dette egget arbeider for øvrig automatisk, og er meget enket å betjene. Hviken temperatur ska fisken trekke temperaturen ned fra 8 er gunstige temperaturer ettersom 10 C ti 0 C på 4 timer. Kjøean fiskens hodbarhet fordobes fra benyttet ferskvann, og det er ikke minusgrader. Gimen tror at ferskvann kan gi itt bedre kvaitet, men + 1 o C ti ; 1 o C. Ved bruk av sjøvann anbefaer Ved anegget i Husavik bir det Ved anegget i Husavik er det naturig nok 1 torsken som kommer ti Denne skissa viser prinsippene for hvordan RSWtanken bir osset. Vannet gf!..!:_ gjennom banen f i sken bir oftet ut. L uft boses inn i tan ke n uften stig!l..9p.p. t ar med seg v ann/fisk. ti de feste vanige fiskearter. Teknisk er det heer ikke noe i veien å dominere, men systemet er dimensjonert for fisk på oppti 1,10 m i engde, og kan såedes benyttes

10 for å benytte ignende anegg ti for eksempe reke og odde. Heer ikke tankstørresen har noen grense nedover eer oppover som kan begrense den praktiske bruken av systemet. En enket tank kan eers dees opp i skott for forskjeig sags fisk, men i så måte kan det være en forde å benytte seg av fere mindre tanker i stedet for en stor. Fere tanker kan gi mer feksibe drift. Driftsøkonomien Dersom vi ser på utgiftene ti en isfabrikk og bruk av kasser, er det kart at dette tanksystemet b i r et biigere aternativ. Om vi ser på driftskostnadene bir resutatet enda mer positivt for tanksystemet, sier John Gimen. Det er imidertid en uttrykkeig forutsetning at et anegg basert på tank bir dimensjonert riktig og at det bir brukt riktig. Et tanksystem som dette må i hvert tifee tipasses de okae forhod på hver bedrift for å gi best muig resutat. Rengjøring Både tank, kjøer og fiter er konstruert sik at de er ette å rengjøre. Hee anegget bør spyes og rengjøres 1 gang i uken, og det bør tisettes kjemikaier ti nedbryting av bakterier. Når anegget er i arbeid, bir det for øvrig stadig tiført nytt friskt vann. Seve tanken som bir brukt Husavik er bygd i stå av et okat verksted etter Kværners tegninger. Tanken er sandbåst, metaisert og mat med en særig bestandig maing. Tanken har dobbe bunn aget i auminium. Bør ha fere tanker En bedrift bør nok ha fere tanker satt i system for å kunne sortere fisken godt nok. Det bør heer ikke være for stor kvaitetsforskje på fisk som bir oppbevart i samme tank. Fisk med dårig kvaitet vi da «smitte» fisk med god kvaitet. Husavik sk.a det monteres en tank ti med det første, og seinere vi anegget få ytterigere to tanker. Utvikingen vi ta tid Sev om tanksystemet som vi her har omtat betyr et meget stort framskritt i behandingen av fisk på and, vi det utvisomt ta noe tid før systemet bryter het gjennom. BedriHene vi nok vente og se hvordan systemet ønner seg for pionerene. Virkeig fu nytte av systemet vi en eers få når tanksystemet i and kan kobes med tankanegg om bord i båtene. Dette er neste skritt i arbeidet. Direktør Tryggvi Finnsson i Fiskidjusamag tror ikeve det vi ta noe tid før de isandske tråerne egger om. Investeringene i tråerfåten i Isand har vært store de siste årene. Likefut, dersom fordeene med tank om bord viser seg å bi store nok, behøver det ikke gå ang tid før også tråerne sier takk og farve ti is og kasser, med de ettere arbeidsvikår dette vi gi for mannskapet. «Den greidde vi fint, Gudbjørn», sier prosjekteder John Gimen i Kværner Kude (ti h.) ti den isandske montøren. 458 F. G. nr. 15, 27. jui 1978 og t1 h. for han, konsuent Petter Hæstad. De øvrige er en de av den iherdigd montørstaben, b.a. nordmannen Hege Hegesen som nr. 2 fra høgre. Javisst, systemet fungerer! En siten, men gad gjeng nordmenn og isendinger kan så fast at uftbobene virkeig øfter fisken opp av tanken. Som nr. 2 fra vens_tre finner vi den dyktige ederen for an'egget i Husavik, Tryggvi Finnsson,

11 T ors<estammen ved Isand i etter overfis<e gjennom avoreg fare f ei re år Regjeringa går ikkje med på å kvotereguere fisket trass i skarp åtvaring frå havforskarane Tors(estammen ved Isand har synt kar nedgang dei siste åra. Dette har gåu kårt fram av Havforskingsinstituttet sine undersøkesar. For enge sidan har vi åtvara Regjeringa mot det overfisket som har skjedd på torskestammen. Vi har F. G. nr. 15, 27. jui Havforskingsinstituttet har tirådd at det ikkje bør fiskast meir enn tonn torsk i Ti samanikning viser førebes ta at Isand fiska tonn i Dersom vi ser på fisket enger ti bake, Havforskingsdirektør Jon Jonsson ser med stor uro på utvikinga av torskestam finn vi at totafangsten av torsk så men ved Isand. seint som i 1970 var på over Tiråding om tonn i år. godt, men først i 1972 var teikna så kare at havforskarane reagerte. Ei internasjona arbeidsgruppe konkuderte da med at torskefisket i nordatanteren burde reduserast med 50 prosent, dette gjadt også fisket på den isandske torskestammen kom så dei isandske havforskarane med den såkaa «svarte rapporten». Her vart det tir:ådd eit fiske på tonn av den isandske stammen i Det reee fisket synte seg å bi om ag tonn. Havforskar Himar J. Hauksson ser på kontakten med fiskarane som svært viktig. Hauksson er stasjonert i Husavik og her er han i arbeid ved Fiskidjusamag Husavikur. Torsken er vere eer ikkje vere for isandsk fiskerinæring, ja for andet i det heie. Eit samanbrot av torskestammen kan gjere uboteeg skade også på isandsk økonomi. Den isandske regjeringa har sett i verk ei rekke titak for å verne om torskestammen, men desse titaka er tydeegvis ikkje nok. Sjøv etter sigeren i torskekrigen i 1975 har torskestammen hade fram å minke. Tidegare var det vanskeeg å innføre nokon nasjona torskekvote ettersom britane og andre kunne fiske fritt utanfor Isand. Men etter at Isand oppretta 200 mis økonomisk sone i oktober i 1975 har ikkje isendingane enger noko orsaking for å a vere å innføre ein tota kvote. At i 1967 var det teikn på at torskstammen ikkje utvika seg iirådd å sette ein totakvote for torskefisket, men Regjeringa har ikkje gått med på dette. Torskestammen er i dag inne i ei fareg utviking. Gytebestanden igg på omkring tonn, mot tonn i På ae muige måtar må vi stoppe nedgangen i gytebestanden, sik at torskestammen kan byggast opp att så fort som råd, seier havforskingsdiredør Jon Jonsson ti «Fiskets Gang». Havforskingsdirektør Jon jonsson:

12 For stort fiske av umogen torsk. dette snudd heit om, noko Jonsson ser som svært uhedig. Dette fiskemønsteret tyder at ein for stor de av fisken adri bir så gamma at den bir kjønnsmogen. Ti dømes veit havforskarane at årskassen frå 1970 var god, men mykje tyder nå på at denne årskassen er bitt oppfiska før den vart kjønnsmogen. avgjort desse titaka. Meom anna er maskevidda i trå auka ti tonn, men etter dette har fangsten gått nedover kvart år fram ti nå. Rekordkvantumet vart tatt så angt Isand driv etter måten stor forskingsinnsats på fiskeressursane, og har meom anna fire forskingsskip. Dette er eit av dei, «Bjarni Sæmundsson». tibake som i 1954 med heie tonn. Av dette tok Isand sjøv tonn. 460 F. G. nr. 15, 27. jui 1978 ser vi den britiske båten <<Lioydsman» på fu fart mot det isandske oppsynsskipet <<Tor». To gongar vart <<Tor» pårent. (Foto er henta frå <<Cod War I» utgitt av Fiskeridepartementet i Isand). s'endingane er stote over å ha vunne torskekrigen med Storbritannia, men det var ingen spøk så enge det varte. Her torskefisket. Tidegare var fangsten samansett av 2/3 kjønnsmogen fisk og 1/3 umogen fisk. dag er peikar også på eit anna trekk i Havforskingsdirektør Jonsson ti 170 mm. Også minstemåa på fisken er auka. for torsk er det nå 50 cm og for hyse på 45 cm. Auka maskevidde og områdefreding. 155 mm, og i snurrevad er den auka Sjøv om det ikkje er innført totakvote i torskefisket, så er det ikeve sett i verk andre vernetitak, Jonsson? Ja, det er rett, og eg verdset eit minstemå på 50 cm, for sei på

13 Ja, vi har feire typar sik treding. Om bord i tråarane vert det ti dømes passert tisynsmenn som måer fisken. Dette er gjerne røynde fok som fiskarane respekterer, og Stor forskingsinnsats. vik sidan F. G. nr. 15, 27. jui Ad dress: Name: To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries. P. O. Box as, N5001 Bergen, Norway. D Pease add my/our name and address to your subscription ist. D Pease forward advertisement rates and necessary information on technica detais. The annua subscription rate for the 26 issues is Nkr. 90. for the Scandinavian countries. Outside Scandinavia the rate is Nkr Air Mai against charge of extra air postage. Transated «Cuttings» from fishery pubications from a over the word are presented under a specia heading. News from other sources is aso given under this heading. The text is in Norwegian. Key words in Engish to aid understanding of the text of tabe headings and coums are given at reguar intervas. ffiishets (jøng PUBLISHED BY THE DIRECTORGENERAL OF FISHERIES P. O. Box 185/186, N 5001 BERGEN, NORWAY Fiskets Gang is the ony officia Norwegian journa for the fishng industry. Fiskets Gang is pubished fortnighty, and has subscribers a over the word. In Fiskets Gang you wi find reports on the Norwegian fisheries with detaied statistics. The statistica part aso comprise information on the Norwegian exports of fishery products. You wi be kept we informed of new Norwegian egisation regarding the fishing industry, and of other anouncements of interests. Progress reports from the Research nstitutes are pubished frequenty. You wi aso be abe to study the resuts of investigations into costs and earnings in the industry. Artices of specia interest are pubished in every issue of the journa. når desse tisynsmennene finn ut at innbandinga av småfisk er for stor kan Havforskingsinstituttet på eiga hand stenge eit bestemt område for fiske. Sik stenging kan vi gjennomføre på eit par timars varse, og fiskarane får meding i radio. Området kan ikkje stengast i meir enn ei veke. Dersom stenginga ska vare enger, er det Fiskeridepartementet som må avgjere dette. tiegg ti dette er ein de område stengt for fiske i gytesesongen, og feire område er stengt for at fiske heie året. Det har også vore innført såkaa «torskefrie veker», men direktør Jonsson meiner at desse frivekene har hatt iten praktisk verknad: Tidspunkta Havforskingsinstituttet i Reykjavik, eer Hafrannsoknastofnunin som det heiter på isandsk, er eit sjøvstendig institutt, og har om ag 100 tisette. Kring 25 av desse er havforskarar. Budsjettet er på kring 20 mi. norske kroner, og instituttet har fire forskingsskip. desse dagar er den tidegare poske tråaren og forsøksbåten «Badur» ombygd ti forskingsskip, og har venteeg fått namnet «Haftor». «Badur» gjorde seg ees kjend i torskekrigen i 1975 som ein uvaneg sterk båt. Ein engesk fregatt som prøvde å renne «Badur» i senk, måtte sjøv dra seg attende etter at den vart ferra opp som ein sardinboks! Godt tihøve fiskar forskar. Isand er tihøvet meom fiskarar og forskarar godt. Direktør Jonsson seier det rett nok sik at på Isand er det ike mange fiskeribioogar som det er fiskarar, men den gjensidige respekten er stor, seier han. Jonsson peikar på at det nok er større usemje meom Regjeringa og forskarane. Havforskar Himar J. Hauksson som vi møtte i Husavik a også stor vekt på kontakten med fiskarane. Han streka under at kontakten må gå begge vegar. Fiskarane i dag er meir innstit på at fisken ska «dyrkast», ikkje omsynsaust jaktast på sik om før. De har også eit system for freding av særskide område? for fiskestoppen har ikkje vore dei rette, seier Jonsson, og han ser på dei torskefrie vekene meir som «skuebrød» frå styresmaktene. Havforskingsinstituttet sine forskarar vert stort sett utdanna utanands, særeg i VestTyskand, Norge og Storbritannia. Direktør Jonsson er sjøv utdanna i Norge, og han har eia instituttet i Reykja

14 Motsetnader meom andsdeane hindrar at Isand fastset torskekvote Dear av den isandske fiskeindustrien i store økonomiske vanskar, særeg sør. Fiskeridirektør Mar Eisson sår økonomisk sone. Dette har samanheng med at torsken nå kjem nærare kysten i den nordege deen av andet, og dermed vert den ettare å få tak i for dei mindre båtane. sør har dei små båtane Subsidiar er såeis eit ukjent fenomen i isandsk fiskerinæring. Derimot er det oppretta eit fond Sida kan hjepe industrien. Isands ser ikkje berre yst på situasjonen for isandsk fiskerinæring nett nå. Dear av industrien strir med store ø<anomiske probem. kunne ein kanskje vente at Isand vie fastsette ein kvote også for sitt eige torskefiske. Dette har ikeve ikkje skjedd, trass i at bestanden har minka monaeg. Rett nok er det sett i verk ei rad andre titak for å verne om torskestammen dette er omtaa i ein annan artikke1 i dette nr. av FG men nokon torskekvote har det vore uråd å få ti. fastsett nokon kvote for det isandske torskefisket, er uike interesser meom andsdeane i Isand, seier fiskeridirektør Mar Eisson ti «Fiskets Gang». den Fiskeridirektør Mar Eisson i Fiskifeag and vart kasta ut av isandsk sone, torskefisket gitt godt resutat dei nordege deen av Isand har siste åra, men på sørvestandet har gi auka utbytte på enger sikt. Fiskifeag Isands, som Eisson fisket sått fei på grunn av nedgangen i torskestammen. sør er ein derfor særeg interessert i titak som kan gje auke i råstofftiførsene, medan ein i nord tydeegvis ikkje er interessert i reduksjonar nå sjøv om det skue torsk i fire månader om sommaren, er eiar for, har også agt fram forsag om å avgrense tråfisket etter 462 F. G. nr. 15, 27. jui 1978 Etter feire torskekrigar der andre Ei av årsakene ti at det ikkje er sjøvsagt konsekvensar også for industrien. derimot fått vanskar. Tyngdepunktet i fisket er i det heie bitt fytta nordover dei siste åra. Dette får Industrien i sør i stor fare. men heer ikkje dette har ført fram. Heie fiskeindustrien i Isand har probem meom anna på grunn av den kraftige infasjonen, men særeg i sør er industrien verkeeg i fare, seier fiskeridirektør Eisson. Industrien kan heer ikkje stoe på at statstiskot ska hjepe på situasjonen. Den isandske fiskerinæringa er bygd opp sik at næringa ska finansiere seg sjøv. Det er den desidert største næringsgreina i andet, og kan natureg nok ikkje vente å få hjep av eventuee overskot i andre mindre næringar. fast at mange av dei minste isandske båtane har gjort det godt etter at Isand utvida ti 200 mis Den isandske kystvakten er ikkje å spøke med, det fekk britane røyne i torskekrigane. Nå er det stort sett nasjonae regueringar kystvakten kontroerer. Her egg «Ægir» ut på nytt tokt. Dei isandske tråarane, 76 i taet, har gjort det godt : de i siste åra. Fåten er ny og moderne. Tråarane Den sommargytande sida kan kome ti å hjepe industrien i sør ut av dei verste vanskane. Dette fisket skjer i områda utanfor den sørege deen av andet, og produksjonen av sat og frossen sid kan få mykje å seie. Marknaden er ikeve avgrensa for de.nne sida. Ti nå har forbode mot fiske etter nordsjøsid gjort sida etterspurd. Men når fisket etter atantoskandisk sid kjem i gang for avor, er isendingane redde for at denne sida vi overta markanden. Den atantoskandiske sida har betre kvaitet enn den sommargytande isandske sida. Tråarane har gjort det godt. der dei uike greinene av fiskerinæringa kan få ån. Det er Fiskefeag sp.nds som administrerer dette fondet som bir finansiert gjennom avgifter.

15 F. G. nr. 15, 27. jui sin gjennomsnittsader er 5 år, medan resten av fåten har ein gjennomsnittsader på 16 år, seier Eisson. Tråarane er ryggraden i det isandske fisket. Men også i oddefåten har det skjedd omfattande moderniseringar, mange båtar er ti dømes bitt forenga. Loddefisket har da også utvika seg særs positivt for isendingane. Isand har om ag 100 snurparar over 100 BRT, men i tiegg kjem ein de mindre.snurparar. som tar de i sidefiske.t ved kysten. at har Isand noko ~ qye r 800 dekka fiskebåtar. Ti dette kjem 4500 udekka båtar som driv kommersiet fiske <anskje i 34 månader i året. At i at er det udekka båtar i Isand, men berre eit fåta av desse er atså nytta i kommersiet fiske. Dete meiningar om tihøvet sandnoreg. Noreg har i dag øyve ti å drive eit avgrensa inefiske i isandsk sone. Det meste som b i r tatt i dette fisket er ange og brosme. Ti og med utgangen av juni i år hadde norske fiskarar tatt tonn i isandsk sone. Av dette var 578 tonn brosme, 349 tonn ange, 178 tonn kveite og 134 tonn torsk, i tiegg ti mindre kvantum av båange, uer, hyse, sei og skate. Norske fiskarar er interessert i hade fram det tradisjonee fisket i isandsk sone. Vi spurde fiskeridirektør Eisson om Isand på si side er interessert i ein fiskeriavtae med Noreg om gjensidige fiskerettar. Det er nok dete meiningar om dette. Ein avtae med Noreg kan vere aktuet ut frå ønskjet enten om gjensidige fiskerettar i norsk og isandsk sone, eer om vernetitak for einskide fiskestammar. Ein kan sjøvsagt tenke seg at norske fiskerettar i isandsk sone kunne brukast som brekkstang for eit isandsk fiske etter atantoskandisk sid, eer eit forenga forbod mot norsk sidefiske sik at stammen kan vekse og ta opp att sitt game vandringsmønster. Også når det gjed sei kunne Isand vere interessert i vernetitak saman med No reg. Ingen andre fiskesag som Isand kunne vere interessert i å ta i norsk sone? Det er ingen som i dag peikar seg ut som særeg aktuee i så måte, men ein ska kanskje ikkje sjå heit bort frå fiskesag som komue, makre og brising, seier fiskeridirektør Mar Eisson i Fiskifeag Isands. Isand har ees ikkje tatt noko offisiet standpunkt i spørsmået om norsk rett ti å opprette 200 mis sone rundt Jan Mayen. Det synest som om Isand vi vente og sjå kva som bir akseptert internasjonat i dette spørsmået, og trueg rette seg etter dette. Fiskifeag Isands arbeider med mange av dei same spørsmåa som Fiskeridirektoratet i Noreg, t.d. fiskeriøkonomi og statistikk, granskingar av ønsemnda i næringa, utdanning, regueringstitak, og fondet som vi nemnde tidegare. Fiskifeag Isands har ikeve ein meir havoffisie status, og har meom anna eit råd der det sit representantar frå u i ke dear av fiskerinæringa. Den isandske tråarfåten er svært moderne, og det er gjort store investeringar i fåten dei siste åra. Gjennomsnittsaderen for tråararie er 5 år. Dette er tråaran «Juius» fotografert ike før den egg ut på ny tur frå Husavik.

16 Totaforbod mot sidefiske, og Isand fekk sida tibake Isand har fått sida tibake etter totaforbod mot sidefiske i 3 1/2 år, og deretter eit forsi<tig fiske med små derimot frameis borte, og ser heer ikkje ut ti å kome tibake med det første. Det var mot sutten av 60åra at dei to sidestammane nærast fekk Stor auke i oddefisket dei siste åra har vakse. Både fiskarar og styresmakter har vare samde om at fisket tonn, i 1976 på tonn Langt mindre har det vare snakk om sid som rotnar på havbotnen sik det skjedde i norske fjordar i Skepsis ti norsk sidefiske. sendingane ser med skepsis på det norske fisket etter atantoskandisk sid. Havforskningsdirektør mot fiske som varte ti oktober i vart det så fiska ve tonn, i 1976 ve tonn, og i fjor om ag tonn. Frå år ti år har det vare grunnag for å auke fisket ettersom gytebestanden eit samanbrot etter overfiske. Men frå 1972 vart det innført totaforbod «Gisi Arni», her ved kai i Reykjavik saman med «Hega Gudmundsdottir», er kjent som isandsk toppbåt i feire år. Den er ikkje av dei største med ein kapasitet på 650 tonn, men var ikeve toppbåt i siste oddesesong. 464 F. G. nr. 15, 27. jui 1978 kvotar og strenge kontrotitak. år har havforskarane tirådd å fiske tonn av den sommargytande sidestammen. Den vårgytande stammen er ikkje måtte vere større enn at gytebestanden kunne vekse snøgt opp att. Likeve, det kan knapt bi snakk om eit fangstkvantum på tonn sik det var i toppåret var gytebestanden på og i 1977 på tonn. år reknar havforskarane med at den har vakse ti tonn, og neste år vi den trueg bi på tonn. Såeis har isendingane vist koreis det kan gjerast. Først totaforbod, og etter det eit ite fiske som vart strengt kontroert. Meom anna har det vare sik at dei båtane som tok over sin kvote eitt år, fekk tisvarande fråtrekk neste år. Kontroen med kvotane har vare svært streng, og noko overfiske har det dermed heer ikkje vare snakk om. matisk at for tida er denne sidestammen i norsk sone, og nordmennene må stå fritt ti å reguere dette fisket som dei sjøv finn for godt, men han skjønner ite av at inn for totaforbod. Overfisket av kvoten i fjor har også vakt sterke den atantoskandiske sida dersom den tar opp att sitt game vandringsmønster. Jon Jonsson seier rett nok dipo Isand har auka oddefisket sitt monaeg dei siste åra vart det tatt kring tonn, nesten det bir tiete eit fiske når både forskarane reknar med at det isandske oddefisket kan kame opp i 1 mi. tonn, men dette er også eit maksimum. Dei siste sesongane har det vare fiska på særeg gode årskassar, og det er ikkje sikkert at dette vi hade fram. havforskarar og fiskeridirektør går fjor. år bi det også innført ein rege i Isand om at fangsten ikkje må innehade meir enn 25 prosent sid under 27 cm, mot tidegare 50 prosent. reaksjonar i Isand. Dette er sjøvsagt ikkje merkeeg ettersom isendingane sjøv har interesser i Stor auke i oddefisket. dobbet så mykje som året før. Hav

17 Akvariet i Bergen er fortsatt et meget popuært «utfartssted». Årsberetningen fra Akvariet viser at over mennesker var på besøk, i fjor, noe som F. G. nr. 15, 27. jui FTFI driv mefom anna forsøk med automatisk notegging (Foto: FTFI). <<FTFINytt» er titteen på ein nypubikasjon som bir gitt ut av Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. << FTFINytt» ska meom anna presentere nye forskningsresutat både frå inn og utand, og pubikasjonen kjem i tiegg den aereide eksisterande pubikasjonen <<Rapportsammendrag». Mei r informasjon frå FTFI Informative årsmedingar frå FTI og NFFR Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt og Norges Fiskeriforskningsråd har agt fram årsmedingane sine for Begge årsmedingane gir grundig innføring i arbeidet som bir utført ved institusjonane, og særeg FTFI si årsmeding er i tiegg godt iustrert og stoffet har fått ei interessant presentasjonsform. Av NFFR si årsmeding går det fram at Stortinget øyvde 24 mi. kroner ti NFFR for Totabudsjettet var på ca. 28 mi. kroner støtta NFFR i at 128 forskningsprosjekt med ti saman 23,7 mi. kroner. Det vart utdet 30 stipend, og forskingsprogrammet «Arbeidsmijø i fiskeindustrien» kom i gang er det også gjennomført tre utreiingar som gjed <<Informasjon om forskning», <<Kvantitative modeer i torskefisknæringen» og <<Fiskeriforskning ved nytt havregime. FTFI har i 1977 konsentrert seg om 11 forskningsprogram, med ein sama kostnad på 8.9 mi. kroner Stikkord for ein de av arbeidet er studier av fisken si åtferd, effektivisering av inefisket, fangstteknoogi for kystfisket, trå og notteknoogi, utviking av nye fartøytyper for kystfisket, foreding av odde og av bi og avfasprodukt, forbetring av produksjonsteknikk og mijø i fiskeindustrien, og operasjonsanayse av fiske og fiskeforeding. ga biettinntekter på ca. 1,1 mi. kr. Jui er naturig nok den store besøksmåneden, hee mennesker var da innom. Ti og med utgangen av 1977 har nærmere 2,9 mi. betaende besøkt Akvariet siden det be åpnet. Akvariet er omfattet med stor interesse av norsk og ikke minst utenandsk presse. Siste året har norsk fjernsyn hatt fere innsag fra Akvariet, og finsk og vesttysk fjernsyn har gjort Pingvinene i Akvariet trives, og her har en av dem tatt en svømmetur. opptak. Men så har da også Akvariet et utadvendt personae som tar seg av besøkende på en utmerket måte. Bestanden av pingviner i Akvariet har som kjent bitt utvidet med krabaten Pondus, den første pingvinkying som det har ykkes å ae opp ved Akvariet. Over besøkte Akvariet Bergen i fjord

18 Rekordår for Nordsidme i fjor 31 prosent. De totae sagsinntekter fordete seg med 1198 miiarder kroner 1977 utvisomt var et år som på en US DOLLAR Redusert fiske og tisvarende avere at totaeksporten av fiskeme i 1977 ikke be større enn om ag 1.6 mi. "' Norske fiskebåtbesøk på Shetand havert på 1 år fiskere for Derimot er det et økende anta For norsk sidoje og sidemenæring be 1977 på ae måter et toppår, med rekordnoteringer både når det gjeder Denne figuren fra Norsidmes oversiktige årsberetning viser prisutvikingen på soyaoje, fiskeoje og pamoje i årene råstofftigang og samet omsetningsverdi av produktene fiskeoje og sideme. Dette fremgår av årsberetningen ti næringens sagsorgan, Nordsidme. Omsetningen av fiskeoje og sideme øp totat opp i miiarder kroner, den høyeste i Nordsidmes historie. Sammenignet med året før, viste sagsinntektene en økning på ve rekke områder frembød et sammentreff av hedige omstendigheter for sidemenæringens vedkommende. Rekordmessig råstofftigang med tihørende høy produksjon fat sammen med gunstige markedspriser gjennom hee året. Normat har de kvanta fiskeme som er gjenstand for eksport i verdensmåestokk igget i området 2 ti 3 mi. tonn. på me og 481 miioner på oje, mens eksportandeen av Nordsidmes totaomsetning kommer opp i om ag 85 prosent. årsberetningen fremhodes det at 466 F. G. nr. 15, 27. jui A SOYAOLJE 1000:tf 3007~~~====~ PR. TONN PRISUTVIKLING produksjon i en rekke av de fiskemeeksporterende and førte imidertid ti for sidemenæringen i Norge. Arsaken tonn. Dette var en av årsakene ti det gunstige prisforhod for norsk sideme i 1977, og av de totae everansene på ve tonn, be 95 prosent eksportert. Også prisene på fiskeoje var gunstige. ikhet med fiskemeet, viser også verdensproduksjonen av fiskeoje en synkende tendens og igger nå i underkant av tonn årig everte Nordsidme totat tonn oje, hvorav tonn gikk ti norsk herdningsindustri mens resten, dvs. 57 ti dette var først og fremst det eventyrige oddefisket, noe som førte ti at prosent av totaen, be eksportert. Fangstmessig be 1977 et rekordår odda utgjorde hee 82.8 prosent av fabrikkenes samede råstofftiførser. At i at mottok fabrikkene i overkant av 26 mi. h råstoff i Fangstene av Nordsjøråstoff som makre, tobis og øyepå gikk imidertid ned med bortimot 20 prosent i forhod ti FISKEOLJE PALMOLJE , og dette er 144 fere enn året før. Dessuten hadde Lerwick anøp av 173 norske asteskip, 264 danske, 164 færøyiske, 7 isandske og 9 svenske fiskefartøyer. Den norske veferdsstasjonen i ferdsrådet for fiskere med fiskeridirektøren i spissen var også på inspeksjonsreise ti Shetand i fjor. Veferdsstasjonen i Færingehavn på Grønand hadde 156 besøk av norske fiskefartøyer i fjor. Men også en god de utenandske fartøy besøker stasjonen, og disse suppyskip som besøker Shetand. 217 sike skip var innom Lerwick i Stasjonen avviket et førtita hygge, foredrags og fimkveder. Ve Mykebust i Fiskeridirektoratet. Lerwick hadde et aktivt år i fjor. får samme service som norske båter. En færøysk fiskerideegasjon besøkte veferdsstasjonen sammen med Grønands andsråd, og stasjonen be da takket for det gode arbeid den utfører også for færøyiske fiskere. Norges Fiskarags veferdsstasjoner angs norskekysten hadde et besøk på ca mennesker i fjor. Båtsfjord var den stasjonen som hadde størst besøk. Også Den Indre Sjømannsmisjon driver et utstrakt veferdsarbeid for fiskerne 1977 hadde Lerwick på Shetand anøp av 245 norske fiskebåter. forhod ti 1976 er dette en nedgang på 279 båter. Nedgangen i anøp av norske fiskefartøyer skydes innføringen av Storbritannias 200 mis sone, heter det i beretningen om veferdstjenesten for og de 23 stasjonene hadde et besøksta på over Norsk Sjømannsforbunds sju kubber hadde økt besøk i 1977, nesten mennesker var innom går det fram av beretningen om veferdsarbeidet som er utarbeidet av veferdsrådets sekretær, konsuent Bjørn

19 FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising har Fiskeridirektøren den 18. jui 1978 bestemt: 1. forbindese med at fangstforbudet for brising oppheves den 25. jui 1978 k er det fra samme tidspunkt forbudt å fiske brising i føgende områder. Sperreinjer opprettes sik: 1. Trondheimsfjorden sperres innenfor en inje trukket fra Agdenes ykt ti Brekstad. 2. Eresfjorden, Langfjorden i Romsda sperres innenfor en inje trukket fra Afarnes ti Sønes (ferjeeiene). 3. Nordfjord sperres innenfor en inje trukket angs uftspennet fra Søyseheeren over fjorden ti utenfor Linden. 4. Sognefjorden sperres innenfor en inje trukket fra Vangsnes ykt ti Kvinnefoss. 5. Fjærandsfjorden i Sogn sperres innenfor en inje trukket fra Menes ti Kjerringev. 6. Osofjorden sperres innenfor en inje trukket fra sydspissen av Haangstangen ti sydspissen av Håøya og derfra ti Neset på Hurum. 7. Langesundområdet sperres innenfor en inje trukket fra fastandet på vestsiden av Brevikfjorden, over sydspissen av Gjermeshomen ti sydspissen av Kavehode på Sandø og videre ti sydspissen av Hesthomen og derfra i rett inje ti fastandet på østsiden av Ormefjorden. 8. Kragerøområdet sperres innenfor føgende injer: Fra Strømtangen fyr ti Korset på Skåtø. Fra pynten på Burøtangen ti vestre pynt av Oterø. og derfor i rett inje ti vestre pynt av Gjethomen og videre over sydspissen av Sottshomen ti nordøstre pynt av Gumø. Videre over Kreppa ti Langø, uftspennet fra Langø ti Græshomen og uftspennet fra Græshomen ti Vasund. 2. Det er forbudt å ta opp av sjøen fangster av brising når fan9stene ved kontroprøver viser seg å innehode mindre enn 80 prosent brising av tota engde 9 cm og derover. Bandingsfangster av brising og småsid som etter gjedende forskrifter regnes som brising, må ikke innehode mer enn 20 prosent brising og småsid under gjedende minstemå for hermetisk nedegging. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR medhod av 1 og 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. res. av 17. januar 1964, 5 og ov av 20. apri 1951 om fiske med trå og kg. res. av 11. januar 1971 samt 10, Oa og 10b i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket har Fiskeridepartementet den 11. jui 1978 bestemt:. Siste edd i 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 23. desember 1977 om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i 1978 oppheves. 11. Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriftsendringen innebærer at periodeinndeingen av ferskfisktråernes kvoter er opphevet. Dette er i samsvar med Regueringsutvagets tiråding på møte den 29. juni d.å. Utva'get understreket imidertid at oppheving av periodeinndeingen ikke fratar de enkete rederier ansvaret for å disponere sine kvoter på en sik måte at aneggene i and sikres en mest muig jevn råstofftiførse ut året. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL OG LODDE medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og 1 O, 1 Oa og 10b i ov av 16. juni 1972 om reguering av detagesen i fisket er det ved Kg. resousjon av 14. jui 1978 bestemt: 1. Det er forbudt for fartøyer med ringnotkonsesjon å fiske odde i Barentshavet øst for Omeridianen og makre i Nordsjøen øst for 4 v.. og i Skagerrak og det nordige Kattegat. 2. Uten hinder av forbudet i 1 kan det fra det tidspunkt Fiskeridirektøren bestemmer fiskes: h ( tonn) odde og h ( tonn) makre Fiskeridirektøren kan fastsette forbud mot oddefiske og makrefiske i deer av området nevnt i Makrefangster som det ikke er avtak for ti konsum kan anvendes ti oppmaing. Det samede oppmaingskvantum må ikeve ikke overstige h ( tonn). Fartøyer som ikke er utstyrt med tanker for oppbevaring av makre ti konsumanvendese kan uten hinder av bestemmesen i første edd over minst to turer evere h (450 tonn) ti oppmaing i den tiden makrefiske er tiatt etter 2. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å stoppe fisket når totakvoten er nådd. Likeedes kan Fiskeridirektøren stoppe fisket etter makre ti oppmaing når kvoten på h ( tonn) er oppfisket. 4. Fartøy som ska deta i fiske etter makre i 1978 må innmedes ti Norges Makreag S/L, Kristiansand S, eer Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheim. Fartøyer som ska deta i fiske etter odde i 1978 må innmedes ti Feitsidfiskernes Sagsag eer Noregs Sidesasag, Bergen. Det er forbudt for uinnmedte fartøyer å deta i nevnte fiskerier. 5. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fordee oddekvantumet på de detakende fartøyer etter føgende fordeingsnøkke som utgjør fartøyets basiskvote: h + 30 prosent av godkjent astekapasitet innti 8 odo h + 15 prosent av den astekapasitet som overstiger h innti h + 5 prosent av den astekapasitet som overstiger h. Fartøyets samede oddekvote fremkommer ved å mutipisere basiskvoten med en faktor som fremkommer ved å dividere totakvoten med summen av de detakende fartøyers basiskvoter. Fartøyer som etter det tidspunkt som bir fastsatt i medhod av 2 har fanget makre fra området øst for 4 v.. kan ikke deta i oddefisket før 20. september Loddekvoten for disse fartøyer ska reduseres med 50 prosent, F. G. nr. 15, 27. jui

20 h (50 tonn). av 2 kan ikke deta i makrefisket før 15. oktober Det er forbudt å fiske eer behode om bord odde som ikke har en engde på minst 11 cm. Uten hinder av dette forbud kan innti 15 prosent i vekt av hver anding bestå av undermås odde. 16. juni 1972 om reguering av detagesen i fisket. 2. Fra 25. august 1978 k er det for Omeridianen. 3. Denne forskrift trer i kraft straks tonn. 9. JUNI 1978). 1. Av mider stit ti rådighet kan av forsikring. For å kunne ytes kondemneringstiskott må fartøyets ader være minst 20 år for ståfartøyer og 15 år for trefartøyer. Fartøyet må hvert av de siste 3 kaenderår ha hatt minst 50 prosent av samet inntekt fra fiske etter tobis, øyepå!, komue og eventuet i kombinasjon med odde, dog må denne dee'n av inntekten ikke for noen av årene være mindre enn kr Når fartøyets ader eer tistand for øvrig tisier at der bør kondemneres, ska bestemmesene under punkt 2, 1. e'dd om eiertiden ikke være ti hinder for at fartøy overtatt på tvangsauksjon av Statens Fiskarbank eer andre banker kondemneres med tiskott etter disse reger. 4. Kondemneringstiskott kan ytes 15 prosent. tidspunkt som bir fastsatt i medhod når makrekvantumet utgjør minst 550 Fiskeridirektøren bemyndiges ti å begrense ytterigere adgangen ti å deta i oddefiske for fartøyer som har evert makre fra området øst av 4 v.. Fartøy som har evert odde etter det skrifter om gjennomføring og utfying av regene i disse forskrifter. 9. Det er forbudt å føre i and eer omsette odde eer makre som er fanget i strid med disse forskrifter eer bestemmeser gitt i medhod av forskriftene. 8. Fiskeridepartementet bemyndiges ti å endre disse forskrifter. 10. Uaktsom eer forsettig overtredese av disse forskrifter straffes med bøter i henhod ti 69 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og 11 i ov av av makrefisket i Skagerrak og Kattegat i 1978 og Fiskeridepartementets forskrifter av 23. desember 1977 om reguering av vinteroddefisket i medhod av 2 i ovenstående forskrifter har Fiskeridirektøren den 14. jui 1978 bestemt: 11. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 23. desember 1977 om reguering av makrefisket i Nordsjøen i 1978, Fiskeridepartementets forskrifter av samme dato om reguering 468 F. G. nr. 15, 27. jui Fra 17. jui 1978 k er det tiatt å fiske makre i Nordsjøen øst for 4 v.. nord for 60 n.br. 7. Fiskeridirektøren kan gi nærmere for vi bi vurdert på møte i Regueringsutvaget den 9. august d.å. Når det gjeder spørsmået om åpning av ringnotfisket etter makre syd for 60 n.br., vi tidspunktet bi bestemt senere. Fiskerne kan ikke regne med at fisket her vi bi åpnet før tidigst i første havde av september d.å. REGLER FOR TILSKOTT TIL KONDEMNERING AV ELDRE, UHENSIKTSMESSIGE INDUSTRI TRALFARTØYER. (FASTSATT AV FISKERIDEPARTEMENTET DEN tiatt å fiske odde i Barentshavet øst Statens Fiskarbank innti videre yte tiskott ti kondemnering av edre, uhensiktsmessige tråfartøyer (skrog og motor, eer skrog aene) som driver industritråfiske. En gjør oppmerksom på at det makrekvantumet norske båter kan ta i EFsonen øst for 4 v.. er begrenset ti kondemnering av fartøy som etter måebrevet har en kjenningsengde på 30 fot eer mer, og som har vært i vedkommende søkers eie i minst 3 år. Det ska ikke være ti hinder for å gi tiskott at fartøyet i øpet av de siste 3 år er overtatt av den tidigere eiers barn, barnebarn eer ektefe e. for overgang fra makre ti oddefiske En gjør oppmerksom på at spørsmået om å fastsette en siste startdato Tiskott ytes ikke ti fartøyer og motorer som er påført skade som dekkes 2. Kondemneringstiskott kan ytes ti kan gis i forbindese med kondemnering av skroget når motoren er over 12 år gamme. etter føgende satser: Med innti kr pr. tonn for fartøyer under 30 br. reg. tonn. Med innti kr pr. tonn for fartøyer fra og med 30 og oppti 40 BRT. Med innti kr pr. tonn for fartøyer fra og med 40 og oppti 80 BRT. Med innti kr pr. tonn for fartøyer over 80 BRT. Disse satsene gjeder bare skrog. Kondemneres motoren sammen med skroget, kan satsene økes med innti angt det rekker, dekke rettsbeskyttet pantegjed på det kondemnerte fartøy med mindre denne overføres ti annet driftsmidde eer pantehaveren frafaer sitt krav. enkete tifee av Statens Fiskarbank, som også fastsetter tiskottenes størrese og står for utbetaingen. Banken kan sette nærmere vikår for de tiskott som gis. Tiskott ti fartøy overtatt av Statens Fiskarbank, kan bare gis med Fiskeridirektørens samtykke. Dersom tiskottet nyttes i strid med fastsatte vikår, kan det kreves tibakebetat. 7. Søknad om tiskott sendes gjennom fiskenemnda i søkerens hjemstavnskommune på fastsatt skjema. Med søknaden ska føge: kan ytes med innti kr Tiskott ti kondemnering av motor Tiskott for et enket fartøy med motor 5. Kondemneringstiskottet ska så 6. Om tiskott ska ytes avgjøres i det

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 1. 3.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) TORSKEREGULERINGSFORSKRIFTENE. ENDRINGAR AV 17. FEBRUAR OG 27. FEBRUAR 1984.

Detaljer

MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82

MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82 FISKERIDIREKTØREN l, ") - ' t) /~ Bergen, 14.12.1982 MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82 FORSKRIFTER OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR. I

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7'

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' FISKERI Dl REKTØ REN l Bergen 27/8.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983

Detaljer

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet.

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet. " FISKERI Dl REK TØ REN Atk.nz. 41~. 5 ~~N~FRA FISKERIDIREKTØREN ~ ***************************** J 150/84 1 Bergen, 24.7.1984 ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK NORD

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. " " " " " " " " " " " " li li li li " " " " " " " " " li " li " J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN.             li li li li          li  li  J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83) FtSKERIDIREKTØREN Bergen, 1. 1. 1983 LG/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN " " " " " " " " " " " " li li li li " " " " " " " " " li " li " J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83) ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE ETTER

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 16. 4.1984 TLø/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

l l l l

l l l l Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE 969 3.00 SMÅTRÅLERE 3.0 DELTAKING Taet på tråtiateser var uendret fra 968 ti 969, 43 i begge år. Det var også

Detaljer

MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f

MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 5.12.83 TLØ/TSL. MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f lor?k J. 160/83 ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE E-:1-r'ER TORSK NORD FOR 62 N.BR. I 1983 MED KONVENSJONET I

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

ttlltttttttttttttttttttttttttt FORSKRIFT OM REGULERING AV VINfERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I

ttlltttttttttttttttttttttttttt FORSKRIFT OM REGULERING AV VINfERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-56-92 (J-54-92 UTGÅR) Bergen, 06.04. 1992 GKK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIIT OM REGULERING AV VIN'IERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1992. Fiskeridepartementet har 27.

Detaljer

ffiiskets (iøng ~ ~ INNHOLD - CONTENTS 5 05 28 57, på konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor.

ffiiskets (iøng ~ ~ INNHOLD - CONTENTS 5 05 28 57, på konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor. Utgitt av Fiskeridirektøren 65. ARGANG NR. 18-6. sept. 1979 Unexpoited fish-resources New Zeaand - muighetenes and også for norske fiskeri-interesser New Zeaand's fishing-industry wecomes Norwegian know-how

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT F S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Dobbefrysing av se1 Effekten av akefrysing og tining i satake ved O~af Karsti og Heine Bokhus R.nr. 104/67 A. h. 20 BERGEN Dobbefrysing av

Detaljer

Bergen, GKK/BJ

Bergen, GKK/BJ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-44-92 (J-39-92 UTGÅR) Bergen, 13.3. 1992 GKK/BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1992. Fiskeridirektøren har den 11.

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

26. JULI 1979 l. i ~ !* \ ' l. l t ! 1'

26. JULI 1979 l. i ~ !* \ ' l. l t ! 1' ... 15 26. JULI 1979 j \!* \ ' i ~ j \ ') t '! 1' ~ ~ 65. ÅRGANG NR. 15. - 26. jui 1979 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD - CONTENTS 427 431 434 440 443 444 445 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD

Detaljer

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Torgeir Bruun Wyer Professor / overege Geriatrisk avdeing, Oso universitetssykehus Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, ES/BJ

FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, ES/BJ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J -199-92 (J-56-92 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 18.12. 1992 ES/BJ FORSKRIFT

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 20.3.1985 TLØ/THH HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 ENDRING I FORSKRICT AV 21. DESEMBER 1984 NR. 2162 OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

I kgl.res. av 20. desember 1991 om regulering av vinterloddefisket i Barentshavet gjøres følgende endring:

I kgl.res. av 20. desember 1991 om regulering av vinterloddefisket i Barentshavet gjøres følgende endring: MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J -20-92 (J-7-92 UTGÅR) Bergen. 3.2.1992 GKK/BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1992. Fiskeridepartementet har den 30.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Tilråding frå Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. november 2003, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II) 1 Innleiing

Detaljer

Søknad om bygging av landbruksveg

Søknad om bygging av landbruksveg versjon 1 1-09 012015 Landbruksdirektoratet L i Eanandoaodirektoráhtta I, 'å.:i~ it' 'i.,,. Søknad om bygging av andbruksveg Søknad sendast kommunen Journanummer Ar 2015 Fyke Hordaand Kommune Kvinnherad

Detaljer

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTitUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: INSTR.PERS. PERSONELL: "Michae Sars" Bergen, 15. 6. 8 4 Bergen, 25.6.84 Nords.jøen B. Kvinge W. Løtvedt E.

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 Bl Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-53-2000 (J-025-2000 UTGÅR) Bergen, 8.3.2000 TM/IMS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS

SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS 45 1972-2017 Totaeverandør innen avfashåndtering SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS Din partner innen avfa og transport Sunn-Trans startet med containerservice i Åesund i

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland Fiskeriverksemd i Hordaland August 2009 AUD- rapport nr. 9-09 INNHALD: Side: Innleiing... 2 Fiskerimiljøet i Hordaland konsentrert til Austevoll, Bømlo og Sund... 3 Lite ilandføring av fisk til Hordaland...

Detaljer

* I I ~~!~.:~~~!!:~"~~~!

* I I ~~!~.:~~~!!:~~~~! MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-92 (J-196-91 UfGÅR) * I I ~~!~.:~~~!!:~"~~~! Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 L/ 12. 5 L 0 Jcbrr~l0.l.1992 FORSKRIFf OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Prøvetaking av sild og kolmule frå kommersielle fangstar til Havforskingsinstituttet

Prøvetaking av sild og kolmule frå kommersielle fangstar til Havforskingsinstituttet Prøvetaking av sild og kolmule frå kommersielle fangstar til Havforskingsinstituttet Generelt bakgrunn formål Havforskingsinstituttet tek kvart år hundrevis av prøver frå den kommersielle fangsten av våre

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

I t I ~ ~~~.:~~~~;,~!o!~~;e~

I t I ~ ~~~.:~~~~;,~!o!~~;e~ MELDING l'ra l'isdridirb:k'l'øun J - 59-91 (J-46-91 OTGiR) I t I ~ ~~~.:~~~~;,~!o!~~;e~ Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 19. 03. 1991 GKK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer