LD ING " For. nierfest- Sørøysund- Kvalsund. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN l FISKERINÆRINGEN.

Transkript

1 ..... LD ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN FISKERINÆRINGEN.... For nierfest- Sørøysund- Kvasund 1991 ] Le bes~ Porsanger r u "--- FISKERI RETTI_EDEREN

2 FORORD Denne årsmeding for 1991 er utarbeidet etter ma fra Fiskeridirektoratet, fastsatt i skriv av 30. apri Medingen innehoder oversikter som vi.ser utvikingen i de viktigste næringene, i de tre kommunene, Hammerfest, Sørøysund og Kvasund. Det E:.~r også aget ende konunentarer og et resyme over de viktigste saker/hendinger i året Hammerfest,

3 INNHOLDSFORTEGNELSE.. Kort om kommunene/distriktet/kontoret. 2. Sc~endrag av sentrae poenger i medingen. 3. Syssesettingen i næringen. 4. Fiskefåten,merkeregisteret,konsesjoner m.v~ 5. Råstoffsituasjonen/iandført kvantum. 7. Havbruksnæringen. 8. Annen virksomhet.

4 '. Kort om ko:mmun.ene/distriktetjkontoret.a. Hammerfest. Innbyggerta, pr " pr Fateinnh: 22 km2. Syssesetting: Primærnæring Sekundærnæring Servicenæring 7,3% 22,0% 70,7%.B. Sørøysund. Innbyggerta, pr " pr Fateinnh: 837 km2. Syssesetting: Primærnæring 51% Sekundænæring 23% Servicenæring 26%.C. Kvasund Inbyggerta, pr " pr Syssesetting: Primærnæring Sekundærnæring Servicenæring 21,3% 34,5% 44,2% Syssesettingen i primærnæringen omfatter i hovedsak fiske, mens fiskeindustri-syssesettingen er tatt med under sekundærnæring. I de tre kommunene er det 10 fiskemottak og produksjonsanegg. Det er registrert 363 fiskere og 281 fiskefartøy. Kontoret Kontoret i Hammerfest har vært betjent av tre personer; Fiskeriretteder John Johnsen, konsuent Jan Kristiansen og førstefumektig Rigmor Iversen. Sistnevnte vikarierer for fiskerirettederen i dennes fravær, ferier, permisjoner etc.

5 2 2. Sammendrag Utvikingen har i 1991 vært preget av denstrenge regueringen i torskefiskeriene. Fiske etter andre fiskesag og reker har vært drevat i den utstrekning dette har vært muig. Regueringen i fiske etter hyse og ujevn tigang av andre arter, har ført ti stor pågang ti garantikassen for fiskere og arbeidsmarkedsetaten. Havbruksnæringen, som så ut ti å være kommet opp av bøgedaen med dårig økonomi, som den har befunnet seg i, fikk en avorig knekk ved at Fiskeoppdretternes Sagsag gikk konkurs. Kart over kommunene er agt ti forsiden. 3. Syssesettingen i næringen. Fiskermanntaet viser antaet fiskere på bad A og bad B Hammerfest -- INN- FISKERE FORDELT E 1 rter ALDERSGRUPPER. DEL- ING TOT. GJ.SN. BL.A BL.B TOT Sørøysund INN- FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER. DEL- ING TOT. GJ.SN. BL.A BL.B TOT

6 3 Kvasund INN- FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGHUPPER. DEL- ING TOT. GJ.SN. _:.:._, BL.A 4 O BL.B TOT Hanunerfest. INN- FISKERE INNDELT ETTER ALDER DEL- ING., TOT. GJ.SN. 1-- BL.A IBL.B i 16 O ITOT. 16 O Sørøysund. INN- FISKERE FORDELT ETTER ALDER DEL- ING TOT. BL.A BL.B TOT Kvasund. INN- FISKERE FORDELT ETTER ALDER DEL- ING TOT. BL.A BL.B TOT Kide: Fiskermanntaet.

7 4 Utvikingen vi~er, som det fremgår av tabeene, at gjennomsnittsaderen st.adig bir høyere. Dette har sammenheng med at færre ungdommer søker ti fisfefåten. Regueringene i fi skeriene, og muighetene eers for å komme inn i yrket, for eks.små muigheter ti å skaffe seg båt og bruk, samt den generee nedtrappingspoi tikken som en synes å ane konturene av, kan være noen av årsakene ti mangende nyrekruttering ti yrket.. 4.Fiskefåten. Hammerfest I 1991 var det en tigang på 7 fartøyer. Etter denne endringen har kommunen en fiskefåte på 45 fartøyer, derav 66,7% under 10 meter og 33,3% over 10 meter. Sørøysund Det har vært en tigang på fartøy. Etter denne endringen har kommunen en fiskefåte på 103 fartøyer, derav 80 % under 10 meter og 20 % over 10 meter. Kvasund Det har vært en tigang på 13 fartøyer. Etter denne endringen har kommunen en fiskefåte på 74 fartøyer, derav 93 % under 10 meter og 7 % over 10 meter. Merkeregisteret for Hammerfest, Sørøysund og Kvasund 1990: Hammerfest STØRRELSE 49-ELD TOT.. o...: TOTAL

8 5 Sørøysund. STØRRELSE 49-ELD ~90 TOT ~ " :J ---r t - 2 TOTAL Kvasund. STØRRELSE 49-ELD TOT O TOTAL Kide: Merkreg.

9 6 Merkeregisteret for Hammerfest, Sørøysund og Kvasund Hammerfest. STØRRELSE 49-ELD TOT t TOTAL r--2 O 45 Sørøysund. STØRRELSE 49-ELD TOT. o O TO L TAL

10 7 Kvasund. STØRRELSE 49-ELD TOT O TOTAL Fartøy over 15 m i HaJ.Th-nerfest driver trå- og snurrevadfiske, kombinert med rekefiske. I Sørøysund består fåten av snurrevad-, garn-, ine- og juksabåter. I Kvasund er mønsteret stort sett ikt det man har i Sørøysund. Dårig økonomi i fiskefåten er kjennetegnene for hee fyket. Dette distriktet er i så måte intet unntak. For de minste fartøyene er muighetene ti aternativ drift reativt små. For båter over 35 fot er det visse muigheter, men aktiviteten for disse har vist seg å være iten. Dersom torske- hyse- og seikvotene hoder seg på dagens nivå, og fartøyene ikke har for stor gjedsbeasting, har fåten med driftsaternativer et rimeig økonomisk grunnag. Tross vanskeige tider for fåten, har denne øket i perioden. Fiskerne er også bitt mer kvaitetsbevisste for å oppnå bedre priser på produktene. Fere har utrustet båtene sine med tanker og kontainere ti transport av råstoffet i is og sjøvann. Råfiskaget har på sin side innført prisgradering etter kvaitet på råstoffet. Fartøyer i fåten under 13 meter fisker hovedsakig med med garn, ine og juksa etter torsk, sei og hyse. Fiske etter aks er et kjærkomment tiskudd ti det tradisjonee fisket. Distriktets fiskefåte er øket med 21 fartøyer. Økningen har i det vesentige skjedd innen g~uppen 0-8 meter. Av fartøy over 13 mer det registrert 6 tråere tisuttet Neste Norge (Findus), og 10 mindre småtråere og fartøyer som driver med kyst- og fjordfiske etter torsk, hyse, sei og reke. Av fiskermantaet fremgår det at anta fiskere er redusert med 98 personer.

11 8 De tradisjonee fiskesag er på vei opp, og årets fiskekvoter vis~r en iten økning fra Hysekvoten er imidertid uendret -fra året før. Det ged igste er kanskje det faktum at oddebestanden økte i den grad at vinteroddefisket korn igang. Et begrenset somrneroddefiske be også satt igang. Også sidebestanden har hodt seg på et brukbart nivå, og synes å være i sterk vekst. Langs kysten av Finnmark har det vært registrert betydeige mengder sid av uike størreser og års~asser. Nedgangen i kyst- og bankinefisket har sannsynigvis medvirket ti at båkveitebestanden har tatt seg opp. I år har båkveitefisket vært et verdifut suppement for bank- og kystfåten. Seibestanden har hodt seg stabi de siste årene, sik at seikvotene har vært reativt store. s~ Fiskeindustrien/foredigseddet. Se oversiktskart. 6. Råstoffsituasjonen/Iandført kvantum. Tabeen viser hva som er bragt i and av råstoff i de tre kommunene: Hammerfest. Fiskesag. Torsk Sei Hyse Steibit Båkveite Brosme Lange Uer Annet Totat: Kvantum i Kg.{Rund vekt) Sørøysund. Torsk Sei Hyse Steinbit Brosme Lange Uer Annet Totat: Verdi i Kr

12 \ ~)\~~~ D c \ \ cj ( ~..~ ' ND KO~UNE o sørøya c:;:::> SUNiO~UNI / \ ~ ~..:> "'-- "'- -- _) (.1 A 1 Nest e-n o r g e 8 1 HIAS 8 2 A/S forsøjbruket 8 3 Johan Kvasvik 8 4 Leirvika Industrier 8 5 Johs. H. Giæver, ~århamn 8 6 Arnuf Larssen 8 7 Nest1e-Norge, Skarv f j or.dhamn c 1 KvaJsundbruket, Never fjord c 2 KvaJsundbruket, Kvasund c 3 Egi Kristoffersen& C

13 10 Kvasund. Torsk Sei Hyse Steibit Brosme Lange Uer Annet Totat: Havbruksnæringen Etter en de frafa har anta oppdrettsanegg stabiisert seg på et visst nivå. Føgende anegg er i drift: Sørøysund Aaks v/ Per Johansen Vitaaks v/ Age Drivekepp Meridianaks V/Arnuf Larssen Hugin aks v/ Karin Wang Konsesjonsvoum 12000m3 i 24000'm3 1000m3 Laks. Torsk. Aaks m/fere har Skippernesfjorden. Sørøysund. søkt om Søknaden hoved- og avastingsokaitet er anbefat av Fiskerinemda i i Kvasund: Egi Kristoffersen A/S Kar Juiussen Einar Juiussen Per Hege Hansen Thor Andersen Abert Homen Konseskonsvoum 24000m3 Laks. 1000m3 Torsk 1000m3 1000m3 1000m3 1000m3 " Repparfjord Driftsseskap stk. settefisk. (Repparfjord Driftseskap gikk konkurs i mars 1992) Etter at Finnmarks forskning overtok tid igere FAKS, er virksomheten agt om fra en kombinasjon av konvensjone drift og forskning, ti ren forskning. Dette er en meget stor forde, da det har vist seg at en sik kombinasjon ikke vi være ti særig nytte, hverken for oppdrettsiden eer forskningen. Forskning må finansieres på en annen måte enn den mode som be vagt for FAKS.

14 Torskeoppdrett i sin nåværende form har heer ikke vært særig ønnsom, og de fesie-av konsesjonene som be gitt kom~nten adri igang, eer be oppgitt av oppdrettern~.!. Disse konsesjonene er senere bitt inndratt. Egne kvoter ti oppdrettere har vært antydet som en muig øsning, dette kan i noen tifeer bety større kvoter for enkete, da de feste konsesjonene er gitt ti nettopp denne kategorien av yrkesutøvere. En ska også være oppmerksom på at når den naturige bestanden av torsk bir bygget opp igjen, vi det være vanskeig å konkurrere både når det gjeder kvaitet og pris. En poikutur kombinert med oppdrett av for eksempe båskje, kan være en vei å gå? Lakseoppdrettere i dette distriktet har i årevis kjempet en innbitt kamp for å overeve. Grunnet sen start_for akseoppdrett i Finnmark, for små everanser av tides dårig smot og ave priser på aks, har disse oppdretterne arbeidet med et betydeig handicap. Ti tross for dette har noen kart å overeve. Da det syntes som at man var kommet over den værste kneika, kom konkursen i~fos. Av nyetaberinger kan nevnes at tidigere Streamfish A/8 sitt anegg som gikk konkurs, nå har fått igjen sin konsesjon for akseoppdrett. Det nye seskapets navn er: Streamfish Samon & Seafood A/8. Driften kan komme i gang i øpet av 1992a Kokev Landanegg, som har konsesjon for oppdrett av røye i anegg på and, ser ut ti å ykkes med finansieringen, sik at anegget kan påbegynnes i øpet av Det er i 1991 produsert føgende kvantum aks: Sørøysund 670 tonn. Kvasund 190 tonn. Kide: Oppgaver fra oppdretterne. 8. Annen virksomhet. Produksjonsapparatet og mottaksapparatet i distriktet har endret seg ite de siste årene. Ringnes Fiskersamvirkeag er agt ned etter at det brant i Istedet er Leirvika Industrier etabert, foreøpig som sakteanegg. Bedriften har paner om å starte rekeproduksjon og mottak av andre fiskesag. Leirvika vi gi et tiskudd og suppement ti distriktets produksjonsspekter. Fiskernes næringsservice sine paner om bygging av et servicebygg i fiskerihavna i Hammerfest, ser ut ti å gå i orden når det gjeder finansiering. Forhåpentig kan byggingen ta ti i øpet av Det er også panagt et servicebygg for fiskere i Forsø, Sørøysund kommune. Interessenter er fiskerne og Forsø bruket A/S. Bygget vi etter panene stå ferdig i øpet av 1992.

15 12 Bjarne Nisen A/S har drevet intensivt fiske med ringnot, sritirrevad Og makrefiske i Nordsjøen. Rederiet har under bygging en ringnotsnurper som vi bi en av de mest moderne fiskefartøyene på hee kysten. Den vi, når den hir evert i første de av 1992, bi et viktig suppement ti fiskefåten i Finnmark. Det er hee tretten år siden sist at et sikt fartøy bir registrert i fyket. Båten bir 35,45 meter ang og utstyrt med det mest moderne utstyr som kan skaffes. Oppsummering. Forutsatt at beskatningen kan hodes på et nivå som ressursene tåer, bør en kunne se rimeig yst på situasjonen, både på sjø og andsiden. Kvaitetsbevissthet bant næringsutøverne har sått sterkere rot enn tifeet har vært tidigere. Dette er meget viktig ut fra de krav som markedene krever. I utgangspunktet har vi det beste råstoffet, men når fisken når markedene i Europa er det ofte av - meget sett kvaitet. Her har resten av fiskrinæringa noe å ære av oppdrettsnæringa, både når det gjeder kvaitetssikring og distribusjon. Når det gjeder oppdrettsnæringa, er det tvingende nødvendig å få etabert e.t nytt markedsrettet sagsag, enten andsomfattende eer regionat. Hvis ikke, kan det som møysommeig er bygget opp snart være en saga bott. Det er meget tvisomt om det finnes andre måter å ordne dette på enn et sterkt ovbeskyttet sagsag som kan ivareta disse interessene på en forsvarig måte.