FIS ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. Januar Ufgiff av Fiskeridirektøren. 44. årg. Bergen, Torsdag 23. januar Nr.

Transkript

1 FIS ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Trsdag 3. januar -958 Nr. 4 Abnnement: kr pr. år tegnes ved ae pstanstater g på Fiskeridirektørens kntr. Utandet: Ti Danmark, Sverige g Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annnsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kntr. "Fiskets Gang"s teefn Pst gi r nr Teegramad resse: "Fiskenytt". Fiskeriversikt fr uken sm endte 8. Januar 958. Det var dårig vær g fra Hrdaand g nrdver neppe mere enn Em a t sjøværsdager. Finnmark hadde dårig vær g iten ukefangst g ikeedes Trms g Vesteråen. Skreifisket var sevsagt gså sterkt hemmet av været. Møre g Rmsda, Sgn g Fjrdane g Hrdaand hadde iten fisketigang grunnet dårig vær. distriktene sønnenfr var det ne bedre med været. Skagerakkysten å frhdsvis bra an med bra fiskefangst g rekefangst. Småsidfiske er nærmest ubetydeig g ne strsidfiske er det ennå ikke bitt. Fisket i Finnmark: Det var praktisk tat sarnrnenhengende dårig vær. Ukefangsten be 558 tnn mt 0 tnn uken før.. Av fisken nevnes 358 tnn trsk, 87 tnn hyse, tnn sei, 5, tnn brsme, 3,4 tnn kveite, 0,4 tnn steinbit g,5 tnn uer. Leverpartiet be 503 h g rgn partiet I hj. Det kan nevnes, at det i ukefangsten er inkudert en stubberfangst på 30 tnn tatt på 50 ks. sid på Nrdkapbanken. Trms: Ekskusive skrei 56 tnn rnt 39 tnn uken før. Fangsten best av 6,8 tnn brsme, 45,8 tnn hyse, 0,6 tnn kveite,,3 tnn uer sarnt itt fyndre, steinbit g 55 kg reker. Vesteråen: Andenes neder n ukefangst på 69 tnn, hvrav 43 tnn trsk, 3 tnn sei g tnn uer. Bø, Vesteråen hadde et seiparti i uken på 7 tnn. Skreijish et: Nærmere ppgaver ver skrei- g trskefisket fr Trmns siden nyttår vi sannsynigvis bi gitt kmnnende uke. Om skreifisket i Nrdand medes det mn sarnet fangst hitti på 34,8 tnn, hvrav hengt 4,6, satet 35,6, iset 47,6 tnn. I uken be det fr Andøya fisket 48 tnn skrei g er i at tatt 53 tnn. Øksnes-Langenes har hitti i at 65 tnn. Bø hadde ukefangst på 53,7 tnn g har i at 06,7 tnn. Den innkmnne fisk er frhdsvis str g fydig. Levencefish: Været hernrner gså dette fiske. I uken be det fra Levendefiskagets distrikt ført ti Trndheim 30 tnn ev. trsk, ti Bergen 5 tnn. Bergen mttk dessuten fra Hrdaand tnn ev. trsk g fra Rgaand,5 tnn ev. småsei. { ystfisket: JVrcrnøre nteder mn ferskfisktigang på 56 tnn, nernig,4 tnn trsk, 8,7 tnn sei, 7 tnn 39

2 Nr. 4, 3. januar 958 tnn ange, 4,3 tnn brsne,,6 tnn hyse, tnn kveite, 59_, tnn pigghå. Sunn??Øre g Rmsda hadde svært dårig vær. Det be fisket ~J tnn, hvrav 58 tnn trsk, 8,5 tnn sei, 3,5 tnn hyse g tnn pigghå. Sgn g Fjrdane hadde et par devise sj9jværscager. Ukefangsten be 40,5 tnn, hvrav 3,3 tnn trsk,, tnn sei, 0,9 tnn ange_.,3 tnn brsne,,7 tnn hyse, itt kveite sant 3 tnn pigghå. 30 båter detk. Hrdaand hadde ukefangst på 8 tnn fisk, hvrav 9 tnn evende fisk Rgaand neder mn ukefangst på 60 tnn fisk. Swgcrazkystcn hadde 00 tnn fisk, hvrav en gd de snurrvadfanget trsk. Fjrdfish (Osfjrden) hadde tnn fise HåJ; ann: Ukefangsten be 30 tnn håbrann. Swdyr: Av reher hadde Osfjrden 3 tnn kkte g tnn rå, Skagerakkysten tnn kkte g 7 tnn rå, Rgaand 5 tnn kkte g tnn rå, Kristiansund 60 kg, Trmns 55 kg. Kun Skagerakkysten hadde hurnner, nernig 000 kg. Fet- g småsidfz:sket: Nrd-Nrge hadde ukefangst (av srnåsid) på 4090 h mt 400 h uken før. Av fangsten be ~90 h tatt i Trns, nernig på Nrdreisa 50, Ersfjrd, Hiesøy O, VIaangen 00, Gratangen 930 h. Der er en de sid ti stede, men den står dypt. [ Nrdand be det fisket 700 h (rnest hermetikkvare) på Hegeandsfetene. Distriktet Buhmsråsa-Stad hadde ukefangst på 33 h mussa, sm be fisket i N rdrnøre g evert ti hennetikk. Vintersidfisket: Pr.. januar var det ikke medt m strsidfangster. Været hadde fr øvrig vært meget dårig g ti des gså vært hindrende fr søkingen etter siden. I henhd ti fiskeriknsuent Devds uttaeser, basert på temperaturbservasjner g erfar,ingsmateriae, ska strsidinnsiget kunne ventes å sette inn på strekningen Kristiansund-Haten. Brising: Ne tråfiske er frerndees ikke knnet i gang. I uken be det fisket 05 skjepper ansjsvare ned nt på Osfjrden. Summary This veek as had very adverse weather cnditins. Finrnark had 558 tns f white fish incuding 358 tns f c d) 87 tns f hadrck and 3 )4 tns f wibut. The T rms andings were sma. Vesteråen c d andings were 3 5 tns since ]anuary st) f which abut 50 tns were anded this week. st f the fish was f the arge sjhtwnine; cd...._the iøre g Rmsda and the Sgn g Fjrdane andings rere ;'ma. VI v>re g Rmsda ha e abu.t 50 ans f -white j:sh) msty cc) saithe and haddck. Sgn g Fjrdane hac 40 tns f which 3 tns were dgfish. The districts frm Stavanger suthwarcs hac Jeter weathet cnditins and as bettet fishing. On the Swgerack cast) between Langesund and K.Tistiansand) the andings f jjta~vns amunter. t 8 tns. Of sma herrings 3 90 hectitres were tak en in Trms waters and anded fr reductin. In N Tdand abut 700 hectitres and in Nrdmøre awut 330 hectitres were anded fr canning. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 8. januar 958. Fiskesrt Mengde Ising. g.,.. Anvendt ti frysmg tnn tnn Skrei Ldde trsk Annen trsk Sa- Hengting ing tnn tnn 6 56 Hyse Sei Brsme... ; Kveite Båkveite. Fyndre,. Uer Steinbit. --- I at pr. I at 938 6i!Herme tikk tnn 9/ Lever 798 h. Tran 30 h. Rgn 8 h, hvrav 07 h. satet, h iset. N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrgn. Brteier kjøeager fr ettsatet sid. Stre fryserm. Dypfrysing. 40

3 Nr. 4, 3. januar 958 Mengdeutbyttet av det nrske fisket i at pr. 4. januar 958, g i uken sm endte 4. januar 958. Tnn. Anvendese Ldde Sid Brising Krepsdyr Annet Av dette i I at uken Januar 95 7 Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk Oppmaing Agn I at Av dette i uken Januar Bygger hvedsakeig på freøpige ukeppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger g krreksjner bir ikke tatt med i uketajene, men kmmer bare med i taene fr «ait». Herav er. 9 tnn (råfiskvektt brakt direkte i and sm satfisk. Dette tisvarer 5 tnn satfisk. Utandet. Innrykk av utenandske sidetråere får Dunmre-fiskerne ti å be m utvidet fiskerigrense. IfØge «The Fishing News» av 3. jannar ankm 30. desember 0 stre vest- g østtyske tråere på fetet utfr vtexfrd-kysten g satte i gang med bunntråing på sidestimene. Begiske båter var gså ti stede g pske var ventende. Dunmre East-fiskerne føte seg så aarmerte ver den utenandske aktiviteten, at de har bedt den irske regjering m å utvide fiskerigrensen. Aerede før ju be fere tråere fra Cuxhaven g Bremerhaven sett under tråing på Dunmrebankene g de hadde dekkene fue av sid. Man så gså fere av disse tråere egge kursen hjemver tisyneatende med stre fangster i rmmet. De kae fiskere, sm bruker garn, var ppmerksm på at utendingene fisket 0 mies utfr and, men de fryktet, at en frtsatt bunntråing hurtig vie rense ut stimene, g at føgene vie bi ubetydeige vintersidfrekmster på grunn av verbeskatning i ang tid fremver. Tre Grønandsturer innbringerkr Skipper Gerge Argumnt mbrd i Hu-tråeren «St. Brittwin» avsuttet 957 med evering i hjembyen den 3. desember av høstsesngens tredje Grønandsfangst. Denne siste var på 3453 kits trsk g utbrakte f 39. Den første fangsten be evert medi nvember g utbrakte en rekrdsum av! g den andre prim desember g utbrakte f 76. Disse tre turene, hvis samete varighet dreide seg m ca. 70 døgn, har atså ti- K. & J. SÆTVEIT A.S - BERGEN Teefnsentra 967 Teegramadr. Kitte> Engrsmsetning g eksprt av sid g fisk Spesiaitet i sesngen: Laks g ørret sammen utbrakt kr Antakeigvis kmmer skipper Argumnt ti ft minnes sutten av 957 med vevije i resten av sin evetid. (The Fishing News 3. januar 958). Dagig radirapprt ti rederiet fra havfiskefartøyer på fetet. Tråeren «Susan M» på 70 ft, sm frt hjembyen Lwestft den 5. nvember fr først å ta nen tråtrekk på en psisjn ca. 7 mies fra Lwestft, har senere adri att høre fra seg. Det har vært søkt etter fartøyet med fy bant annet g man har innhentet rapprter m det, men det er g bir frsvunnet med samtige 7 mbrdværende menn. «Susan 'vf» er det sjette fiskefartøyet fra Lwestft sm er gått tapt med ae mbrd i Øpet av 0 år. I fem av tifeene har man ikke kunnet bestemme hvike å~saker frisene hadde. Fiskerigruppen av Lwestfts kae Transprt and Genera Vrkers' Unin har i henhd ti «The Fishiig News» nå tirådd at det fattes,bestemmese m at ae skippere på et bestemt tidspunkt hver dag ska tre i kntakt med rederne fr å ppgi psisjn g andre detajer. Skue rederiet en dag ikke mtta budskapet kan andre skip i nærheten varses. Leiepan fr sidegarn. I januarutgaven av «Vrd Fishing» ppyses det, at en underkmite sammensatt av praktiske sidefiskere, redere g funksjnærer fra Herring Industry Baard hder på å undersøke muigheten av å innføre en eiepan fr garn fr sidefangere. Besutningen m denne undersøkese be fattet da the Baard møttes med utsendinger fra frskjeige fiskerrganisasjner i Edinburgh. MØtet be avhdt innenfr en serie møter mem the Baard g ae grener av næringen g varte t 'dager. The bards frmann Sir Frederick Be km i en tae ti både fiskere g kjøpere inn på de knapphetstistander, sm hadde vært hemmende fr bransjen det frøpne år. «Vi mener», sa han, «a ytterigere 00 båter trenges fr å anskaffe nk sid ti å hde ae tivirkere beskjeftiget med fu kapasitet.» The Baard be meddet, at de sagsreger det hadde innført tidigere på året hadde virket tifredsstiende. Auksjnssag p:, grunnag av en rekke minimumspriser ga kjøperne større handingsfrihet g resuterte i at fiskerne ppnådde høyere gjennmsnittspriser enn under det tidigere system. 4

4 Nr. 4, 3. januar 958 Isandske kntraheringer. I henhd ti januarutgaven av <<Wrd Fishing» ska den isandske regjering ha bestit fiskefartøyer på 50 brt. fra det Østtyske skipsbyggeriet Vkwerfts i Strasund. De vi bi utstyrt med MVM maskiner på 800 hk g være av engde 0 ft 6 tmmer. FartØyer av denne størrese er ne nytt fr Isand, hvr nt- g inebåter sjeden er ver 00 tnn g tråerne under 500 tnn. De nye fartøyer ska brukes ti havfiske etter sid mem Isand g Færøyane samt ti «middewater» tråing på nrdvestkysten. Danskene fisket gdt i 957. Iføge en ntis i «Dansk Fiskeritidende» ska en Esbjergskipper ha fisket fr krner nett, g en rekke andre skippere ha fisket fr mkring en kvart miin krner i 957. Det har vært ivig knkurranse mem. side- g rødspettefiskere m å nå høyest på fangstisten de senere. år, men i år be s g vind ikeig frdet. Tppskipperen hadde nemig dr t!vet begge frmer fr fiske i året sm gikk. De danske sidjefabrikkene betaer bnus. I «Vestjysk Fiskeritidende» fr 4. desember be det medt at Andessidjefabrikken i Esbjerg st i ferd med å utrede øre pr. kg i bnus eer etterbetaing pr. ki råstff fabrikken i 957 hadde mttatt fra andeshavernes fiskefartøyer. Fabrikken hadde fr øvrig i året hatt en msetning på 40,8 mi krner. I samme tidsskrift fr 0. januar meddees det nå at Vestjysk Sideie har hdt møte med skipperne sm har fisket ti fabrikken i 957. Det be ppyst at sesngen hadde gått utmerket. Ti større g mindre kuttere har evert ti fabrikken, sm vi Outsitig herrstrumpa fr vinterbruk sajes i rent rekamsyfte ch fr att gra den kand i Nrge. Strumpan ar trigt varm ty den ar fdrad med tjckt heyegarn ch med utsidan av starkaste nyn. Den ar starkare an skinn g håer sig ika efter fera års sitning. Det behvs btt ett par fr att håa føtterna varma ch strumpskydd inbesparas. Pris endast kr. 6,75 fraktfritt. Returratt 8 dag. (Vid best. av minst 5 par kr. 6,- per par). Frakten utgr mer an en krna per par ch betaas het av ss. Vi ersatter returprt m ej ti beåtenhet. Besta redan i dag. Lagret begransat. F:a Tyg & Trikåer, Strand, Sverige. CHR. IRGENS SØNNER BERGEN Teegramadresse: IRGENSES TAUVERK SNØRER TRÅD LINER NYLONGARN være i stand ti å utbetae øre i etterbetaing pr. kg evert fisk. Utbetaingssummen beøper seg i denne mgang ti krner. Danske bir sjef fr fytende frskningsinstitutt. «Vestjysk Fiskeritidende» ppyser 0. januar at den fremragende danske havfrsker, zgen dr. phi. Antn Fr. Bruun er reist ti Bangkk fr å deta i Unescdrøftingene av et internasjnat prsjekt, fr hvis virkeiggjørese hans erfaringer sm Gaatheaekspedisjnens eder er av største betydning. Prsjektet går i krthet ut på å etabere et fytende havfrskningsinstitutt Fisk brakt i and i Møre g Rmsda fyke i tiden. januar -. januar 958. Anvendt ti Fiskesrt Mengde Ising Her- IFi k mei Sa- Heng.fry- t'. me- g smg mg gmg tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Lyr Lange Båan~re Brsn.e Hyse O - Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate g rkke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe. - Herav: I at Nrdmøre Sunnmøre g Rmsda Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag g Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prsent. Lever 8 h. 3 Av dette brakt i and i frm av satfisk 5 tnn ( ::> : 9 tnn råfisk). 4

5 Nr. 4, 3. januar 958 med nen av denne vitenskaps dyktigste fk mbrd. Det ska seie rundt ti underutvikede and - fr bant annet med henbikk på pphjep av fiskerinæringeue - å utfrske deres farvann g derunder. dyktiggjøre skiftende partier av deres vitenskapsmenn sm seangrafer. Dr. Bruun, sm ska reise videre ti Java fr å drøfte prsjektet g fr å hde freesninger, ventes å bi den sm kmmer ti å administrere fretakendet i praksis. Det irs<e a<sefis<e. Årets irske aksesesng er begynt. «Fish Trades Gazette» pp-. yser, a eet. januar var 0 stykker aks fr sag på Dubinmarkedet. Engrsprisen på denne aksesesngens annen dag var 8 sh. pr. pund g detajprisen fr aks i ppskårne stykker Unngå ergreser - Reduser kstnadene Bruk TETTE - KONTROLLERTE SILDETØNNER... O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD /6 ti 5 sh. pr. pund. Ti sammenikning anføres, at det på samme markedsdag i fjr var 6 stykker i tibud g at engrsprisene var 4 ti 6 sh. pr. pund. I 956 var det bare en aks i tibud på markedet. Den ga 5 sh. engrs andbrakt fisk Trms i tiden.januar -8. januar 958. Fiskesrt Skrei... Annen trsk Sei... Brsme..., Hyse... Kveite... Båkveite Fyndre uer Steinbit Størje... Annen Reker Etabert 909 I at tnn tnn Ising g frysing Anvendt ti tnn BERGEN!Henging! tnn 7 9 Mengde Sating Hermetikk tnn Kjøper Tørrt'isk Satt'isk Sid Rgn '~RHODIA'~~ NYLON~ GUT-~ Trsken g selen går samme velen. Med "RHODIA''-gut fis{er De hedre. STERK- MYK- ELASTISK gut! 43

6 Nr. 4, 3. januar 958 Lftfiskets ønnsmhet 95 7 Ved sekretær Gerg OjJpeda. I. Ved denne meding ska en gi resutatene av den driftsøknmiske undersøkesen fr ftfisket 957. Undersøkesen er den 0. i rekken av de årige undersøkeser fr dette fiske. Det statistiske grunnag fr u~dersøkesen er t sett ppgjørsskjemaer, et fr bruktsar.tene garn-, ine- g juksabruk g et fr ntbruk. Skjemaene be det ut ti fiskerne gjennm ppsynet. Undersøkesen fr garn-, ine- g juksabruk er basert på friviig innsending av ppgjørsskjema. Det har i år smn tidigere vært vanskeig å få inn tistrekkeig mange skjemaer fr bearbeiding. Det var først etter gjentatte purringer det km inn så vidt mange skjemaer at det var muig å freta en statistisk bearbeiding. Det frekm at skjemaene var utistrekkeig utfyt g av den grunn ikke kunne nyttes i undersøkesen. Det hadde vært ønskeig ned en betydeig bedre ppsutning n undersøkesen når det gjeder bruksartene garn, ine g juksa. Ntbrukene var påagt å sende inn ppgjørsskjema ti Fiskeridirektøren. Likeve manger en ppgave fra 3 ntbruk. Når det gjeder denne bruksart er frhdet det at fangstppgavene på ppgjørsskjemaene bir nyttet ti å fastegge størresen av ntkvantumet. En måtte derfr anså fangstkvantumet fr de ntbruk sm det manget fangstta fr. Det viste seg nødvendig å innhente tieggsppysninger med msyn ti fangstfet g iandbringesessted fr ntfanget skrei fr å kunne avgjøre hvr str de av ntkvantumet sm kunne henregnes sm ftkvantum. Frhdet var det at brtsett fra første fangstdag fregikk ntfisket hvedsakeig utenm Lften. De viktigste fangstfet var på Østsiden av Vestfjrden på strekningen Brunvær-Økssundet-Hamarøy. Ved grunnag i de innhentede tieggsppysninger km en ti at m ag 84 prsent av ntbrukenes fangstkvantum fra seve Lften g fra distrikter utenm ppsynsdistriktet be iandbrakt i Lften ppsynsdistrikt. I. Fangstresutater g detakese. Lftfisket 957 ga dårige fangstresutater fr samtige redskapskasser, g nå karakteriseres stn misykket. En betydeig de av fiskerne medte seg ut etter en tid fr å deta i fisket fr Hegeandsværene g Vikna. I seve Lften fregikk det betydeigste fiske i Østnesfjrden. Fr Værøy g Røst var fisket gdt. Været var strt sett bra, uten angvarige uværsperider. Det var såedes få hee eer devise andiggedager. Strømfrhdene var ikke ti hinder fr utøyesen av tisket. Lftfisket 957 ga et sanet fangstresutat fr ae redskapskasser på tnn. Siden århundreskiftet er det bare årene 98 g 99 sm viser mindre fangstmen de. I 904 var fangstmengden bare ubetydeig større enn i 957. Det gjennmsnittige fangstkvantun fr ftfisket i 7 -års periden var på tnn g fangstmengden i 957 utgjrde såedes bare m ag 33 prsent av det:te kvantum. Fig. viser variasjnene i nengdeutbytte fr ftfisket i de siste 8 år (se.gså tabe ). Det fremgår av figuren at fangstmengden har vært synkende fra 95 ti 955, men at den gikk pp på et ne høyere nivå i 956. Figuren viser gså at det har 000 tnn IDO pruk 0 IO O --Fangstmengde ---Anta fiske"e 00 fiskey'e Anta bruk /... _ / -, ' / ' V Ar< Fig.. Fangstmengden q detakesen i ftfisket i drene BO

7 Nr. 4, 3. januar 958 vært betydeige vanas]ner i detakesen i fisket, men disse har ikke vært så stre sm variasjnen i fangstresutatene. Kurvene fr dette tidsrm viser en tipassing i detakesen etter fangstutbytte, g at denne tipassing i årene har fregått med en viss treghet. Hvedppteingen pr.. mars 957 viste at det da var ti stede 565 farkster med 0 8 tnann. Dette er en betydeig reduksjn jamført med fregående år. Svikten i detakesen var frskjeig regnet etter anta bruk g anta fiskere. Anta fiskere gikk såedes ned med m ag 40 prsent fra 956 ti 957 mt en reduksjn i bruksantaet på mag 30 prsent. Den vesentigste årsak ti dette frhd var en sterk nedgang i ntbrukenes anta (se fig. ). Ifg. hvedppteingen detk det i 957: 768 garnbruk, 50 inebruk,.0 juksabruk g 38 ntbruk, (se tabe ), med samete fangstmengder på henhdsvis 0 7, 8 939, 488 g 344 tnn. I figur 3 har en gitt en grafisk fremstiing av gjennmsnittsfangstene pr. bruk i årene Figu~en viser at det er ntbrukene smn har hatt de største variasjnene i fangstresutatene i denne peride med en tydeig synkende tendens i fangstutbyttet. Denne bruksart har ikeve, når en unntar 957, hatt størst fangstnengde pr. bruk g dette ti Tabe. Detakesesta pr.. mars fr ftfisket 957. Anta Anta mann Bruks art Far- Mann mann pr. bruk kster pr. bruk i undersøk. Garn ,9 6, Line ,9 4, Juksa ,4 3,3 Nt t ,5 3,,4 Sum Ti ppsynet var det innmedt i at 4 7 ntbruk eer 94 farkster. trss fr en betydeig krtere driftstid. Ti gjengjed krever denne bruksart større kapitainnsats g mannskapsstyrke enn de øvrige redskapskasser. Garnbrukenes fangstresutater har gså vært synkende i periden , mens inebruk derimt har hatt betydeig jevnere fangstresutater pr. bruk i disse årene. Ser en hee periden under ett fremgår det at disse t bruksarter har igget på mag samme nivå regnet etter fangstmengden pr. bruk. Tar en msyn ti at garndri.ften er mer kapita- g arbeidskrevende enn inefiske er det, ae driftsutgifter tatt i betraktning, åpenbart at inebruk gjen- ~ IndeKs t 50..a. IndeKs ~ +-~~~--~--~--~~--~--~... s: <( Fig.. Anta. / detakende br~ak i &rene Anta bruk i 95 er satt ik IDO 50 Tabe. Fangsresutater, anta bruk g fiskere i ftfisket År Bruks art Fangstmengde pr. bruk i tnn Garn... 6,3 34,7 30, 3,,7,,7 3,4 Line. 6,5 8,9 6,, 0,5,7 9, 7,8 J uk sa. 8,9 5,7 6,5,8,9 5,3 6,,4. 73,9 34,0 56,8 9,3 30,7 35,3 40,0 9,7 Nt Fangstmengde i at, tnn Anta bruk i at Anta fiskere

8 Nr. 4, 3. januar 958 nmnsnittig har ppnådd en bedre frrentning av kapitainnsatsen g gså en større avkastning ti mannskapet i periden Dette har imidertid ikke gitt seg utsag i en økt detakese fr denne bruksart (se fig. ). En ska ikke her kmme inn på de treghetsmmenter sm måtte gjøre seg gjedende når det gjeder å egge m driften fra en driftsfrm ti en annen, men bare nevne at det kan ha spit en re at det be tatt i bruk nyngarn i denne peride. Fra 955 ti 956 var det såedes en sterk øking i detakesen i garnfisket. Juksabruk har hatt en betydeig variasjn i fangstresutatene pr. bruk i årene , g tendensen har vært synkende. Det samme gjeder gså fr detakesen. (.) - t:j" Tnn Tnn t: Q) 0 E... V) O' s:: I.L O O 50 Line 0 0 O Det frhd at fangstmengden har vært synkende i periden , både ttat g regnet pr. bruk, kan ikke tiskrives at brukenes fangstevne er bitt mindre. Tvert m er det rimeig å regne med en bedring av fangstevnen i periden. Det er såedes bitt tatt i bruk mer fangsteffektive redskaper smn nt g nyngarn. Når fangstmengden ikeve har avtatt må dette tiskrives svikt i naturagrunnaget. Svikten i naturgrunnaget har ikke rammet ae bruksarter ike sterkt. Det ater ti å være de mest fangsteffektive bruksarter sm nt g garnbruk sm har vært sterkest berørt av dette frhd, mens det på den annen side ser ut ti å ha gått minst ut ver inebruk. At garnbrukenes fangstresutater ikke har igget på et høyere nivå, tnå antakeig gså devis tiskrives det frhd at garnantaet pr. bruk er' bitt redusert ved vergang ti nyngarn. Det var stre variasjner i fangstmengden pr. fisker i 957 fr de uike redskapskasser. Linebruk igger best an med kg. Garnbruk å nestbest an med 49 kg mt O 9 g 7 fr henhdsvis juksa- g nbruk- I. RejJresentasjn. Tabe 3 viser hvr mange ppgjørsskjemaer smn er med i undersøke Isen fr de uike bruksarter i 957. Antaet av garn-, ine- g juksa bruk i undersøkesen utgjør mag 6-8 prsent av ae bruk i disse redskapskasser eer mag samme representasjn sm i tidigere undersøkesesår. Det har vist seg å være uråd å få en bedre representasjn. T'i støtte ved en vurdering av m undersøkesene gir et gdt bide av driftsfrhdene i de tnassene de er ment å skue beskrive kunne en nytte fangstmengden pr. bruk i undersøkesen g massen. Nå er bruksartenes ttae fangstmengder kjent. Når det gjeder ttat anta detakende bruk så refererer disse seg ti en bestemt teingsdat (. mars) g kan såedes ikke frutsettes å være het i samsvar tned de ttae detakesesta, idet disse antas å ha vært ne større. Dette innebærer at en vi få ne O O Bruks art Tabe 3. Representasjnsprsenter. Anta bruk Anta bruk iat i undersøk. (pr. /a-57) Representasjnsprs. Fig. 3. Fangstmengden pr. bruk i årene Garn ,6 Line , Juksa... ; ,6 ' Nt. ' ,- 46

9 fr høye fangstta m en regner ut fangstmengden pr. bruk på dette grunnag. Ti trss fr dette frhd er fangstnengden pr. garnbruk, utregnet på denne nåte, mindre enn i undersøkesen. Det er såedes på det rene at gjennmsnittsfangstmengden fr garnbruk i undersøkesen er fr str. Bruksstørresen viser derimt gd verensstemmese n en ser på den gjennmsnittige mannskapsstyrken i undersøkesen g massen (se tabe ). Etter dette må en regne ned at driftsresutatene fr garnbruk var dårigere i 957 enn undersøkesen viser. Undersøkesen fr inebruk antas derimt å gi et fr dårig uttrykk fr det øknmiske resutat av fisket, men er eers mer representativ enn undersøkesen fr garnbruk, g dette ti trss fr en ne svakere representasjnsprsent. Når det gjeder juksa bruk er frhdet det at en antakeig har fått med gjennmngående ne fr stre bruksenheter i undersøkesen. Dette frhd har kanskje igjen, vært en medvirkende årsak ti at fangstmengden er bitt ne fr høy i undersøkesen. En regner med at både driftsinntektene g kstnadene er ne, men ikke meget, fr stre i undersøkesen fr denne bruksart. Disse t frhd har mtsatt virkning på nettdriftsresutatet, sn antas å gi et gdt uttrykk fr resutatet av driften fr juksa bruk. Undersøkesen fr ntbruk mnfatter 87 bruk eer 63 pst. av de ntbruk sm var ti stede pr. teingsdaten. Det er gd verensstemmdse nemn undersøkesen g massen når det gjeder bruksstørresen g fangstmengde pr. bruk, g undersøkesen antas å gi et gdt uttrykk fr driftsfrhdene i massen av ae ntbruk. N tfiske.t fregikk, sm tidigere nevnt, hvedsakeig utenm seve Lften ppsynsdistrikt. Prinsipiet skue undersøkesen bare nfatte den de av fangstmengden sm kunne regnes sm ftkvantum. Når en i undersøkesen fr ntbruk ikeve har regnet med brukenes sanete fangstkvanta har årsaken ti dette vært at en ikke har hatt grunnag fr å freta en frhdsnessig frdeing av kstnadene etter fangstfet. I et senere avsnitt sm gjeder ttaberegninger fr ftfisket 957 (se avsnitt VI) har ikke dette frhd vært ti hinder fr at en har kunnet basere beregningene på den de av ntbrukenes fangstmengde sn kan regnes su ft kvantum. I undersøkesene fr garn-, ine- g juksabruk har en, på samme nåte smn fr ntbruk, agt ti grunn de ttae fangstta smn har vært ppgitt på ppgjørsskjemaene. IV. Nr. 4, 3. januar 958 Driftsresutater m. m. fr garn-) ine- g juksabruk. I tabep 4 er det gitt inntekts- g kstnadsta fra undersøkesene fr garn-, ine- g juksabruk. Taene er gjennmsnittsta pr. bruk. Tabe 4. Garn-, ine- g juksabruk. Driftsinntekter, kstnader g driftsverskudd m.m. Anta bruk i undersøk. (Utvaget) GjennmsnittaU pr. bruk: A. Farkst g mannskap m.m.. Farkstens engde i ft..... Anta mann (arbeidsytere).. 3. Anta redskapseiere.... B. Fiskets (brukets) varighet m. m.. Anta uker Derav anta sjøværsdager Anta mannsukeverk.... C. F angstresu ta ter:. Fangstmengde i kg (søyd fisk). Fangstmengde pr. ukeverk (C : B 3).... D. Diverse driftsresutater:. Driftsinntekter (bruttfangst) i kr.... Herav ti:. Farksten (farksteierne) Redskapen (redskapseierne) 4. Arbeidet (mannskapet) Fra disse parter går: 5. Farkstens kstnader: a. Sesngkstnader: Drivstff.... Agn.... Diverse.... b. Ande av årskstnader: Assuranse.... Vedikehd.... Avskrivning Redskapens kstnader: Vedikehd g avskrivning... Dette gir: 7. Farkstens driftsverskudd (D --;--. D 5) Redskapens driftsverskudd (D3..;- D6) Arbeidets driftsverskudd (D4) O. Arbeidets driftsverskudd (arbeidsinntekten) pr. mann (D 9 : A )..... Arbeidets driftsverskudd pr. ukeverk (D 9 : B 3)..... Mannstt (arbeidstt) Nett redskapstt (D8 :A 3). 4. Mannstt + nett redskapstt (D + D3).... Garn-~ Line- Juksabruk bruk bruk 5 4, 6, 0, 4, 6, ; ,8 4, 6,- 4,- 0,3 4,8 4, ,8 3,3 3,3 8, 6,8 6, ; Regnet fra ttmannskapet gikk mbrd før fisket ti det gikk fra brde etter endt fiske. 47

10 Nr. 4, 3. januar 958 Farkstens g redskapens nettdriftsresutat viser hvr meget det var igjen av driftsinntekten ti fr~ rentning av den investerte kapita når kstnadene er fratrukket g mannskapet har fått sin ande. At det er frskje i arbeidsinntekten pr. nann g mannstten skydes utbetainger i frm av bøter-, egner- g kkkhyre. Tabe 4 gir gså ta fr farkstens størrese, tnannskapsstyrken g driftstiden. Garnbruk. Garnbruk i undersøkesen hadde en gjennmsnittsfangstmengde på 7 77 kg g driftsinntekten var kr Etter dette be fangsten i 957 msatt ti en gjennmsnittsp'is på 85,3 øre pr. kg råfisk ink. biprdukter. I 956 var gjennmsnittsprisen i undersøkesen 78,4 øre eer 6,9 øre avere. Nedgangen i fangstmengden fra 956 ti 957 var itnidertid så betydeig at reduksjnen i driftsinntekten utgjrde hee krner ti trss fr at det be ppnådd høyete ptis. Farkstens ande av driftsinntekten utgjtde i 957 kr Dette var ikke tistrekkeig ti dek- ning av farkstens ks.tnadet smn utgjtde kr g det be derft et driftsunderskudd ft farksten i 957 på kr. 30. Det be såedes ikke ne igjen ti Tabe 5. Driftsinntekter, kstnader g driftsverskudd regnet i øre pr. kg råfisk. GJennmsnittsta pr. kg råfisk i øre : Driftsinntekter i øre pr. kg Herav ti: Farksten.... Red~kapen.... Arbeidet.... Far kstens kstnader : a. Sesngkstnader: Drivstff.... Agn.... Diverse.... b. Ande av årskstnader: Garn-~ Line- Juksabruk bruk bruk 85,3 3,3 4,- 38,- 6,5,5 Assuranse ,8 Vedikehd ,9 Avskrivning ,- Redskapens kstnader : Vedikehd g avskrivning ,3 Dette gir: Farkstens driftsverskudd... --;- O, 7 Redskapens driftsverskudd ,- Arbeidets driftsverskudd ,- Arbeidets driftsversk. pr. mann 6, Mannstt , 7 Mannstt + nett redskapstt.. 4, 7 Prisen inkuderer verdien av biprdukter. 37,7 0,9 37,4 5,6 6,9,5 5~3 Nett redskapstt ,- 86,-,- 8,- 3,4 0,6,5 37,4 9, 8,8 0,6 8, 86,4 33,3,3 40,8,6,8 4, 5,9 37,7,3 48,9 40,8,4,3,3 frrentning av fatkstkapitaen. FTTentningen vat tvettm negativ, g dette innebæter en kapitafrtæting av de midet sm er investert i farksten. I 956 utbrakte fisket et driftsvetskudd fr farksten på kr. 76. Redskapsandeen utgjrde kr i 957 mt kt i redskapskst.nadet. Det. vat såedes en undetdekning på kr. 070 i 957 mt et drift.svetskudd fr Tedskapen i 956 på kr. 93. En vi her peke på at det i avsnittet m TepTesentasjn be anføtt at. en måtte regne med at driftsresutatet fr gatnbtuk i 957 var dåtigete enn undersøkesen viser. Når det. gjeder farkstens ande av åtskst.nadene g redskapens kstnadet et frhdet det. at. en de av disse påøper enten bruket er i drift eer ikke dvs. de er faste kstnader i frhd ti det enkete fiske. Under ftut.setning av at eet. ikke freigger nen muighet ft å ppta annen mer ønnsmn virksmnhet, kan det detfr ikeve være frsvarig å deta i fisket sev m det bare git devis dekning av de faste kstnader. Av driftsinntekten var det ti frdeing på tnannskapet, sm best av 6, mann, kr , g arbeidsinntekten pr. mann utgjrde såedes kr. 05 mt kr. 376 i 956. N[annstten var ne mindre, idet denne utgjtde kr. 09. Det er vanig at tnannskapet. på garnbtuk gså eier redskap g såedes gså får redskapstt. Nå var nettredskapstten fr gat~nbtuk i 957 negativ g utgjtde u. 78. Summen av mannstt g nett-redskapstt var detfr mindre enn mannstten g utgjrde kr. 84. Fastsettingen av garnfarkstens kstnader (ande av årskstnader) i 957 bygget på samme grunnag smn i 956. På ppgjørsskjetnaet hat fiskerne gitt pp de årige beøp ti assuranse g vedikehd av farksten. Avsuivningskstnaden er gså i åt beregnet på grunnag av ppgave ver farkstverdien g en antatt evetid på 0 år. Fr å kunne fteta en frhdsmessig frdeing av årskstnadene be det på ppgjøtsskjemaet stit spørstnå m hvr ang driftstid farksten hadde utenm Lftfisket. Ved fastsettingen av ftfiskets ande av årskstnadene fr farksten har en nyttet frhdet nem driftstiden fr ftfisket g årig driftstid fr farksten sm ftdeingsnøkke (39 pst.). Av tabe 5 vi en se at ftfiskets ande av farkstens årskstnadet ut~ gjrde 6,7 øre pr. råfiskki. Også redskapskstnadene bygger på fisketnes egne ppgaver. Det fteigger ikke sikre hdepunktet med nsyn ti evetiden fr nyngarn g en har derfr frsiktigvis satt denne ti 4 år. gjennmsnitt pr. bruk utgjrde anskaffesesverdien av garna 48

11 Nr. 4, 3. januar 958 kr Fr garnbruk er redskapskstnadene det betydeigste kstnadseement g utgjrde 9,3 øre pr. råfiskki (se tabe 5). Ae garnbruk sm sen.dte inn ppgjørsskjema fr ftsesngen 956 hadde nyttet nyngarn g gjennmsnittig 6 pr. bruk. Dette var tifee gså i 957, men anta nyngarn pr. bruk var da steget ti 86. Regner en med at det detk 768 garnbruk g'ir dette en garnbestand i Lften i 957 på mag nyngarn. Antaet nyngarn pr. bruk varierte med farkststørresen sm vist i tabe 6. Garnbruk i den minste størresesgruppen, fra 0-30 ft, hadde gjennmsnittig 4 nyngarn pr. bruk tnt hee 6 i størresesgruppen fra ft. Undersøkesen fr 957 viser at meggingen fra hamp g bmusgarn ti nyngarn ennå ikke er gjennmført fut ut. I undersøkesen fr 957 ppga såedes 35 prsent av garnbrukene at de nyttet garn av begge sag. I 956 be den samme prsent funnet å være 64. At meggingen ennå ikke er fuført skydes ve at en fustendig vergang ti nyngarn innebærer en så vidt str øknmisk beastning at fiskerne ennå ikke ha.r maktet det. Det gjennmsnittige anta hamp/bmusgarn pr. bruk var 35 i 957 mt 69 i 956. Et bedre uttrykk fr den reative betydning av de t garntyper får en antakeig av det frhd at det be nyttet 6 nyngarn i en gjennmsnittig garnenke på 66 garn. Tabe 6 viser spredningen i fangstresutatene etter farkstens størrese. Av i at 5 garnbruk i undersøkesen hadde 38 eer 74,5 prsent fangsttnengder under kg g hee 94, prsent hadde under kg. Fangstmengden steg fra minste størresesgruppe, 0-30 ft, g pp ti neststørste gruppe på ft, men fat så ne. Tendensen er i denne henseende den samtne sm i 956. Regnet etter fangstmengden pr. mann var det imidertid den minste størresesgruppen smn å best an i 957. I denne henseende var frhdet et annet i 956. Denne gruppe viser i 957 gså den største arbeidsinntekten pr. mann med kr. 370 mt kr. 3 på farkster fra ft. Lavest arbeidsinntekt pr. mann hadde farkster i den største størresesgruppen, ft, med kr Undersøkesen viser at det be ppnådd en ar~ beidsinntekt pr. mannsukeverk på mem 0 g 30 krner på farkster i størresesgruppene g ft, mt krner fr bruk i størresesgruppene g ft. At arbeidsinntekten pr. mann strt sett avtk med bruksstørresen må sees sm et uttrykk fr at de større brukene Tabe 6. Garnbruk i utvaget. Fangstmengdens størrese m.m. frdet etter farkstens engde i ft. Fangstmengden i kg Farkstens engde i ft Anta 30,~39,9 40,-49,9 bruk 0,-9,9 50,-59, kg '... ' t , t.. ' '.'.' Anta bruk ' ' ' Fangstmengde pr. bruk i kg Anta man pr. bruk...'.,7 5,3 6,8 7,9 6, Anta sjøværsdager pr. bruk.. 45,6 45,3 4,9 36,- 4, Fangstmengde pr. mann i kg Fangstmengde pr. sjøværsdag i kg ' Arbeidsinntekt pr. mann i kr. '' ' Arbeidsinntekt pr. mannsukeverk i kr Anta nyngarn pr. bruk Anta garn hamp/bmu pr. bruk) Anta garn pr. bruk i at Anta garn i enken Anta nyngarn i enken Det er ikke gjrt fradrag fr prviantutgifter. Enkete bruk har etter det en kan skjønne gitt pp tta garnbehdning av hamp- g bmusgarn uten at ae disse har vært nyttet i ftfisket. En antar såedes at det har vært nyttet et avere garnanta av hamp- g bmu enn angitt i tabeen. 49

12 Nr. 4, 3. januar 958 ikke hadde muighet ti å dra frde av en større fangstkapasitet under de rådende fangstfhd. Tabe 9 gir summen av mannstt g nettredskapstt regnet i gjennmsni;tt pr. bruk i undersøkesene fr årene Linebruk. Fangstmengden pr. inebruk var i undersøkesen fr kg g dette ga en driftsinntekt på 870 krner. Gjennmsnittsprisen pr. kg råfisk ink. biprdukter beøp seg etter dette ti 86 øre eer 0,7 øre mer enn fr garnbruk. I undersøkesen fr 956 hadde inebruk en driftsinntekt på kr Driftsinntekten var såedes krner mindre i 957 enn i 956. Av driftsinntekten tifat det farksten krner. Farkstens kstnader utgjrde i at kr g det be derfr et driftsunderskudd fr farksten på kr. 0, mt et driftsverskudd i 956 på kr. 59. Redskapskstnadene fr inebruk beøp seg ti 000 krner, g utgjrde såedes bare 38,5 prsent av garnbrukenes tedskapskstnader. Redskapen fikk kr. 630 g dette var såedes ikke tistrekkeig ti fu dekning av kstnadene sik at det be et driftsunderskudd fr redskapen på kr. 370 mt et verskudd fregående år på kr. 6. En nå her regne med at undersøkesen fr inebruk antakeig gir et fr dårig uttrykk fr driftsfrhdene (se avsnittet m representasjn). Linefarkstenes årskstnader er fastsatt på sarnme måte sm nevnt fr garnfarkster. Av årskstnadene har en beastet ftfisket fr 4"'t prsent, sn var ftfiskets prsentvise ande av årig driftstid fr inefarkstene. Anskaffesesverdien av ineredskapen var mag 50 krner etter fiskernes egne angiveser. Det har vært regnet med en evetid på,5 år fr redskapen. Av tabe 5 ser en at det er agnutgiftene sm er den betydeigste kstnadspsten fr inebruk g disse utgjrde 6,9 øre pr. råfiskki. Farkstens kstnader utgjrde i at 38,3 øre pr. kg mt 3,4 øre i redskapskstnader. Ti dekning av de t sistnevnte kstnader gikk det såedes med 5,7 øre eer mag 60 prsent av kiprisen ink. biprdukter.!iannskapets ande av driftsinntekten var kr Gjennnsnittig var det 4, nann pr. inebruk g arbeidsinntekten pr. mann be derfr kr Mannstten var ne mindre, idet denne var kr..39. Nett-redskapstten var negativ g utgjrde 93 krner. En ttaker med redskap fikk kr. 6 g dette utgjør 8, øre pr. ki råfisk. T'abe 7 viser at inebruk under 30 ft hadde mindre gjennmsnittsfangstmengde enn bruk i størresesgruppen 30- t!o ft. Frskjeen utgjør 5 R69 kg. Den største størresesgruppen hadde gså ne mindre fangstmengde enn denne memgruppen, men frskjeen var ubetydeig. Fangstmengden pr. mann viser derimt mtsatt tendens, idet denne avtk med bruksstørresen. Dette er frhd sm be påvist gså i undersøkesen fr 956. Også ar: beidsinntekten pr. mann viser denne variasjn etter farkstens størrese. Linebruk under 30 ft hadde såedes i 957 en arbeidsinntekt pr. nann på kr. 685 mt ' O g 086 fr neststørste g største Tabe 7. Linebruk i utvaget. Fangstmengdens størrese m.m. frdet etter farkstens engde i ft. Farkstens engde i ft Fangstmengden i kg Anta bruk 0,- 9,9 30,:- 39,9 40,- 49, kg Anta bruk Fangstmengde pr. bruk i kg.... Anta mann pr. bruk.... Anta sjøværsdager pr. bruk.... Fangstmende pr. mann i kg.... Fangstmengde pr. sjøværsdag i kg.... Arbeidsinntekt pr. mann i kr... Arbeidsinn~tekt pr. mannsukeverk i kr Det er ikke gjrt fradrag fr prviantutgfter ,,4 40, ,5 43, ,9 4, 4, 4, s.

13 Nr. 4, 3. januar 958 størresesgruppe. Arbeids,inntekten pr. mannsukeverk var tisvarende kr g. Tabe 9 viser at summen av mannstt g nettredskapstt fr inebruk var mag dbbet så str i 956 sm i 957. ]uksabruk. Undersøkesen fr juksabruk mfatter i at 78 bruk. Disse hadde en fangstmengde regnet i gjennmsnitt pr. bruk på 5 kg. 64, prsent av brukene i undersøkesen hadde fangstmengder under 000 kg. 9 bruk hadde fangstmengder ver 5 000, kg g den største.fangstmengden var hee 000 kg (se tabe 8). Gjennmsnittsprisen er beregnet ti 86,4 øre pr. kg råfisk ink. biprdukter g driftsinntekten pr. bruk var kr. 80. Herav tifat det farksten 840 krner. Dette var på angt nær tistrekkeig ti å dekke farkstens kstnader sm utgjrde kr. 070 g det hee be derfr et dr~iftsunderskudd fr farksten på kr. 30. Dette er et betydeig større driftsunderskudd enn det en km fram ti fr garng inebruk. I 956 var det på det nærmeste dekning fr kstnadene, idet driftsunderskuddet da bare beøp seg ti mag kr. 00. Regnet pr. råfiskki utgjrde farkstens kstnader i 957 hee 8, øre. Lftfiskets ande av juksafarkstens årskstnader er fastsatt på samme måte sm fr garn- g inefarkster. Driftstiden i ftfisket utgjrde 33 prsent av farkstens årige driftstid. I tabe 4 har en sm tidigere år satt redskapens part av driftsinntekten ik redskapskstnadene sm beøp seg ti kr. 30. Ved ppgjøret bir det ikke skit ut egen redskapspart, idet tnannskapsparten gså mfatter redskapen. Den gjen!msnittige tnannskapsstyrken på juksabruk var 3,3 mann g mannskapsparten kr. 030 ga såedes en arbeidsinntekt pr. mann på 3 krner. Dette er mag det samme sm mannstten, idet det bare unntaksvis frekm avønning i frm av hyrer. Av tabe 9 vi en se at mannstten va, m ag 4 ganger større i 956 enn i 957. Tabe 8 viser at fangstmengden steg med farkststørresen fra 57 kg pr. bruk i størresesgruppen fra 0-30 ft pp ti 9 7 kg fr farkster fra ft. Ti frskje fra det sm be påvist fr Tabe 9. Summen av mannstt g nett-redskapstt i gjennmsnitt 953 År t pr. bruk i ftfisket 953/57 Garnbruk Linebruk Juksabruk Det er ikke gjrt fradrag fr prviantutgifter. '' 840 Tabe 8. Juksabruk i utvaget. Fangstmengdens størrese m.m. frdet etter farkstens engde i ft. Fangstmengde i kg 0,- 9,9 Farkstens engde i ft 30,- 40,- 50,- 39,9 49,9 59,9 ) Anta bruk kg g ver Anta bruk , 3,8 5,5 7,3 3,3 6,7 6,8 7,3 5,8 6, Arbeidsinntekt pr. mannsukeverk kr En farkst er under 0 ft. En farkst er ver 60 ft. 3 Det er Ikke gjrt fradrag fr prvantutgifter. Fangstmengde pr. bruk i kg Anta mann pr. bruk... Anta sjøværsdager pr. bruk Fangstmengde pr. mann i kg.. Fangstmengde pr. sjøværsdag i kg... Arbeidsinntekt pr. mann i kr. 3 )

14 Nr. 4, 3. januar 958 garn- g inebruk Økte gså fangstmengden pr. mann g arbeidsinntekten pr. mann med farkststørresen. På bruk i den største størresesgruppen, fra ft, var arbeidsinntekten pr. mann 665 krner g fat så fra gruppe ti gruppe ned ti kr. 73 på de minste bruk. Snurpent bruk. V. Ntfisket tk i 957 ti først 8. mars g fisket be derfr av krt varighet, 3,8 uker mt 5 uker i 956. Sik fangstfrhdene har vært fr ntbruk fra g med ftsesngen 953 har fisket ikke gitt st~t tner enn ti dekning av kstnadene. I gjennmsnitt fr 4-års periden viser undersøkesene et driftsverskudd ti hvedfarksten, hjepefarksten g redskapen på henhdsvis kr. 84, 47 g 67. VIannstten var i samme peride gjennms!ittig 886 krner. Nå vi, under eers ike frhd, en krtere driftstid redusere fangstmuighetene g gså ønnsmheten, idet kstnadene angt på veg er gitt i g med at bruket detar i fisket. Den sterke reduksjnen i anta detakende ntbruk fra 956 ti 957 må ve devis sees på denne bakgrunn. Når nt brukenes fangstresutater i 957 bje så vidt dårige smn tifeet var, må dette sees i~ samband med de spesiet dårige fangstfrhd i 957. ] anført med 956 var det en betydeig nedgang i anta snurpekast, fra 4, ti,3. Svikten i fiskefrekmstene medførte naturig nk gså et reativt strt anta bmkast, 59,3 prsent mt 40, prsent i 956. Fangstmengden pr. kast var 906 kg i 957 nt 650 kg i 956. Frskjeen mem de t år er tnindre mn en ser på taene fr fangstmengden pr. snurpekast med fangst. I 957 var det gjennmnsnittig 9 kg i hvert kast med fangst mt 754 kg i 956. Dette frhd føger b. a. av at det, sm nevnt venfr, var frhdsvis mange bmkast i 957. I tabe 0 har en regnet ut frskjeige gjennmsnittsta fr uike størresesgrupper av ntbruk. Tabeen viser b. a. hvredes fangstmengden pr. bruk varierte med hvedfarkstens størrese. En vi. se at fangstmengden økte med farkststørresen sev n tendensen ikke kan sies å være het entydig. Det var såedes et mindre fan i fangstmengden fra størresesgruppen ft ti gruppen ft, g fangstmengden pr. bruk var gså mindre fr bruk i størresen ft fr bruk fra ft. Det samme frhd be gså påvist i undersøkesen fr 956. Det er grunn ti å se disse avvik i sam,menheng med en tisvarende tendens i taene fr anta sjø- Tabe. Snurpentbrukenes fangstkvanta 957 frdet etter størresen ifg. innsendte ppgaver. Fangstmengde Anta bruk Prsent kg , ' 8,3 0, ' 6 5, ,7 ' 3, '...,7 Oppgave manger... 3 Sum 47 00,- Tabe 0. Ntbruk i utvaget. Fangstmengde pr. bruk regnet pr. tidsenhet, pr. mann g pr. snurpekast etter hvedfarkstens engde i ft. " Hvedfarkstens engde i ft 50,0-54,955,0-59,960,0--64,965,0--69,970,0-74,9 gr:;er Fangstmengde pr. bruk i kg Fangstmengde pr. døgn Fangstmengde pr. sjøværsdag Fangstmengde pr. mannsukeverk '.~ ' Fangstmengde pr. mann ' Fangstmengde pr. mann pr. døgn Fangstmengde pr. snurpekast Fangstmengde pr. snurpekast mf fangst t ' Anta døgn... 3,8 6,6 7,3 8,0 3, 6,6 Anta sjøværsdager... 9,,5 0,6, 0,7, Anta ukeverk... 4,8 50,7 5, 55,0 45, 5,0 Anta mann... '... ''... '...,7 3,4 3,3 3,8 3,6 3,4 Anta snurpekast... 9,,5,0 4,,6,3 Anta snurpekast m/fangst... 3,6 5,7 4, 6,3 4,0 5,0 Bmkast i prsent av anta snurpekast... '... 60,9 54,4 6,7 55,3 68,3 59,3 S

15 Nr. 4, 3. januar 958 værsdager pr. bruk, anta snurpekast g anta snurpekast med fangst. Det var reativt iten spredning i ntfangstene i 957. Av de innsendte ppgaver viser 60 prsent fangstresutater under O 000 kg. Hee 88,8 prsent faher innenfr intervaet fra 0: kg. De største ntfangstene faer innenfr gruppen fra kg, men representerer bare,7 prsent av de ntbruk en kjenner fangstresutatet fr (se tabe ). I tabe er ntbrukene gruppert etter hved- farkstens hjenstedsfyke. Detakesen var gså i 957 størst fra Nrdand fyke med 49 innmedte ntbruk mt 56 i 956. Detakesen fra de tre nrdigste fyker (Nrdand, Trms g Finnnark) utgjrde tisammen 78 bruk eer 53, prsent av ae ntbruk nt 30 bruk eer mnag 59 prsent i 956. Etter Nrdand fyke kmnmer VØre g Rmnsda ned 35 bruk mt 36 fregående år. Størst var tibakegangen i detakesen fra Finnmark fyke ned en reduksjn i bruksantaet på 86 prsent. Dernest kmmer Trms fyke med en reduksjn på 77, prsent. Det detk ikke ntbruk fra Nrd Trøndeag i 957 nens detakesen i 956 var 5 bruk. Av tabe vi en se at gjennrnsnittsfangstnengden varierte meget med hvedfarkstens hjemstedsfyke. Bruk fra Hrdaand fyke igger desidert best an med en fangstmengde pr. bruk på kg. Dernest kmmer bruk fra Sgn g Fjrdane ned kg. Trms g Nrdand igger bedre an reativt sett enn fregående år, mens IVIøre g Rmsda g Sør-Trøndeag på samme måte viser tibakegang. Bruk fra Finnnark fyke hadde gså i 957 avest fangstmengde pr. bruk. Det er en tydeig samvariasjn i anta snurpekast pr. bruk, grupert etter hvedfarkstens hjenstedsfyke, g gjennmsnittstaene fr fangstmengden i de uike fyker (se tabe 3). Gjennmsnittsfangstnengden pr. ntbruk i 957 Fyke Anta ntbruk Fangskvantum Tabe. Nifangstene 957 frdet fykesvis. Ae ntbruk Fangstmengde i at Devis~be- Fangstmengde m/fangstppg. fr disse i kg regnet fangst- pr. bruk i kg kvantum i kg Finnmark Trms Nrdand Sør-Trøndeag Møre g Rmsda Sgn g Fjrdane Hrdaand Sun R:-J Fyker Tabe 3. Gjennmsnittsfangstmengde, fiskets varighet, anta snupekast g hvedfarkstens engde etter hvedfarkstens hjemstedsfyke. Gj.sn. Fiskets varighet fangst- Anta pr. bruk i kg Anta uker Anta Hved- 5 i far ksmengde Anta snurpebmkast prsent tens sjøværs- kast av 4 engde dager i ft Finnmark ,0 7, 4,8 4,0 83,3 55,3 Trms ,5,4 4,6 6, 4,8 59,0 Nrdand ,4, 3, 8, 6,8 60,9 Sør-Trøndeag ,9,5,9 8, 68, 6,7 Møre g Rmsda , 0,8 9,5 5,7 60,0 6,6 Sgn g Fjrdane ,9,,5 8,0 6,0 33,3 63,7 Hrdaand ,3 5,3,5 0,0 46,5 67, Taene fr fiskets vanghet, anta snurpekast g anta bmkast er utvagets ta fr disse størreser i de uike fyker. Taene fr gjennmsnittsfangstmengdene g hvedfarkstens engde i ft refererer seg derimt ti ae detakende ntbruk. S

16 Nr. 4, 3. januar 958 Tabe 4. Snurpentbruk. Driftsinntekter, kstnader g driftsverskudd m.m. Anta bruk i undersøkesen Gjennmsnittsta pr. bruk: A. Farkster g mannskap:. Hvedfarkstens engde i ft 6,5. Hjepefarkstens engde i ft 47,9 3. Anta mann (arbeidsytere) ,4 B. Fiskets (brukets) varighet m.m. :. Anta uker....., 3,8. Derav anta sjøværsdager , 3. Anta mannsukeverk ,9 C. Fangstresutater m.m.: 47 9,3 7,3 5. Fangstmengde pr. kast (C : C3) 906 D. Diverse driftsresutater: 035. Fangstmengde i kg (søyd fisk).... Fangstmengde pr. ukeverk (C : B3) 3. Anta snurpekast Derav anta bmkast..... Driftsinntekter (bruttfangst)... Herav ti:. Hvedfarksten (hvedfark.eierne), 3. Hjepefarksten (hjepefark.eierne). 4.,Redskapen (redskapseierne) Arbeidet (mannskapet).... Fra disse parter går: 6. Hvedfarksten~ kstnader: a. Sesngkstnader: Drivstff...,.... Diverse.... b. Ande av årskstnader: Assuranse...,.. Vedikehd Avskrivning..., Hjepefarkstens kstnader: a. Sesngkstnader: Drivstff...,. b. Ande av årskstnader: Assuranse...,.... Vedikehd ,. Avskrivning...,. 8. Redskapens kstnader: Assuranse, vedikehd g avskrivning... Dette gir: 9. Hvedfarkstens driftsverskudd (D--;- D6).... O. Hjepefarkstens driftsverskudd (D 3--;- D 7)..... Redskapens driftsverskudd (D 4--;- D 8)..... Arbeidets driftverskudd D Arbeidets driftsverskudd (arbeidsinntekten) pr. mann (D :A 3).. 4. Arbeidets driftsverskudd pr. ukeverk (D : B 3) Mannstt (arbeidstt) I øre pr. råfisk kg 9,6 0,7 5,6 5,3 4,0,7 3,8 3,6 8,5,6 8,5,8 4,9 6,7 46,7 0,5 6,3 3,4 4,0 Regnet fra ttmannskapet gikk mbrd før fisket ti det gikk fra brde etter endt fiske.. 3,,9 var hee kg avere enn 'i 956. Driftsinntekten fat ikke tisvarende meget, idet fangsten be msatt ti en betydeig bedre pris enn fregående år. Frhdet var det at ntbruk sm først tk ti med fisket 8. mars, i større utstrekning enn de øvrige bruksarter, kunne dra frde av en stigende prisutviking frårsaket av det feisåtte fiske. Gjennmsnittsprisen inkusiv biprdukter er beregnet ti 9,6 øre pr. råfiskki. Driftsinntekten, kr. O 35, var etter fradrag fr mannskapsparten på angt ær tistrekkeig ti dekning av kstnadene. Undersøkesen viser såedes betydeige driftsunderskudd fr hvedfarksten, hjepefarksten g redskapen. Taene er henhdsvis kr g Kstnadstaene fr hvedfarksten, hjepefarksten g redskapen var, når en runder av taene, henhdsvis kr g Regner en kstnadene i øre pr. råfiskki får en henhdsvis 4, -,9 g 46,7 øre. Ved fastsettingen av årskstnadene fr hved- g hjepefarksten har en nyttet ta fra farkstregnskaper sm er ned i direktratets heårsundersøkeser. Dette gjeder bruk der ntfisket i Lften inngår sm kmnbinasjn i heårsdriften. En regner med at en på denne måte er kmmet fram ti gde ansag fr kstnadene ti assuranse, vedikehd g avskrivning på farksten. I 956 be ftfisket be astet fr 5 prsent av årskstnadene. Ti grunn fr fastsettesen av denne prsent nyttet en ftfiskets ande av samet ådig driftstid fr farksten. I 957 var driftstiden krtere g beastningsprsenten be funnet å utgjøre mag I prsent. Dette er årsaken ti at disse kstnadene er angitt med ne mindre beøp enn i 956. Det samme frhd har gså sått ut i taene fr sesngkstnadene. Når det gjeder å fastsette redskapskstnadene har en bygget på de ppysninger fiskerne har gitt i ppgjørsskjemaet m utgifter ti assuranse g vedikehd av nten. Avskrivningskstnaden er beregnet, g bygger på fiskernes ppysninger med msyn ti ntens anskaf~esesverdi g antatt evetid. Det be gså spurt m ntens anvendese i annet fiske. Nå kjenner en driftstiden i ftfisket g kan såedes kmme fram ti hvr str ande av redskapskstnadene sm det er rimeig å beaste ftfisket. Denne prsent be funnet å utgjøre mag 46. I 957 var mannstten på ntbruk kr. 30 nt kr. 965 i 956. Det frekm bare mindre utbetainger i frm av ekstrahyrer g søyepenger g dette er grunnen ti at arbeidsinntekten pr. mann bare var u betydeig høyere enn mannstten, idet den er 54