våre nordlige farvann

Transkript

1 våre nrdige farvann Nrsk g internasjnat arbeid fr å mtvirke verfiske Av A. Hyen g G. Sætersda FISKE RID IRE K TO RA TETS HA VI O RSKNINGSINST ITUT f Innedning knkurranse med andre nasjner sm beskatter den arktiske trskebestanden er det nrske fisket uhedig stiet, idet vårt viktigste fiske, skreifisket, er basert på et utvag av den strrste g edste fisken i.bestanden, g det er her en først g i sterkest grad vi merke effekten av et verfiske. Ved Havfrskningsinstituttet var en tidig ppmerksm på den fare sm en verbeskatning i Barentshavet kunne bety fr vårt skreifiske. Instituttets beretning fr be dette spørsmået mtat sm føger (s. 35): «Fra andre mråder har en erfaring fr at trsken meget ve kan beskattes så høyt at eet inntr~r «verfisking», ne sm medfører at gjennmsmttsaceren g størresen av fisken synker sterkt. En kan med sikkerhet si at en sik verfisking i Barentshavet vie få katastrfae frbger fr skreifisket. Nå ser det ut ti at bestanden tid i ere har " b ta t mtrent samme utbytting sm den nåværende. JVI en en vi føe seg atskiig tryggere når en med grunnag i regemessige Barentshavundersøkeser kan føge med i hva sm skjer med trsken i dette mrådet».. Det er nrmat betydeige naturige svingninger 1 bestandsstørresen hs den arktiske trsken, ne sm kmpiserer undersøkeser av effekten av fisket på bestanden. Men etter at skreifisket i en rekke år hadde gitt et frurigende avt utbytte, fretk Havfrskningsinstituttet i 1957 en anayse av trskebestanden basert hvedsakeig på data fra vårt eget skreifiske. Vi mente i denne undersøkesen å kunne påvise at den betydeige nedganger~ sm va~ registrert i skreibestandens tarikhet hvedsakei b matte være frårsaket av økingen i den ttae beskatningen av trsken. En rapprt m undersøkesen (The State f the Arctic Cd) be høsten 1957 presentert på det 6. møtet i Den permanente kmmisjn, g på basis av denne rapprten fres Nrge at Kmmisjnen snarest skue drøfte J enb. 1~mJøringen av mer rignise regueringstitak fr hsket i nrdige farvann. I f9jrste mgang førte vår anmdning bare ti et vedtak rnat Engand g Nrge skue se nærmere på eet vitenskapeige grunnaget fr en endring av regueringene. Svjet-Russand var på dette tidspunkt ikke med i 1946-avtaen g såedes ikke medem av Den permanente kmmisjn.. På c.et 7. myhet i Den permanente kmmisjn 1 Dubm høsten 1958 frema N r e et frsa m t:j ( b a øke den mmste tiatte maskevidden i trå i nrdige farvann fra U ti 130 mrn. Frsaget var basert på vår rapprt m skreifisket fra det 6. møtet g på resutatet av fisket eet siste år. Frsaget be sty5ttet av Strbritannia, mens andre nasjner, deribant Svjet-Russand sm nå var bitt medem av Den permanente kmmisjn, fant at en bredere vitenskapeig utredning m saken var nødvendig. Det be føgeig rganisert en «VVrking Grup 0~1 Arctic Fisheries» bestående av fiskerifrskere fra de fire and sm er interessert i mrådet nemi E1w-, b b and, Nrge, Svjet-Russand g Tyskand. Denne arbeidsgruppen har i ]fbpet av 1959 g 1960 hatt tre mcher (i Bergen, København g Mskva). Gruppen har ennå ikke avsuttet arbeidet, men resutatene hitti er beskrevet i t freøpige rapprter. Den fy>rste av disse be høsten 1959 presentert på myjte i Det internasjnae havfrskningsråci K9Jbenhavn (Secnd Prgress Reprt etc.). Den annen be våren 1960 framagt på møte i Den permanente kmmisjn i Lndn (Fina Reprt t Liaisn Cmmittee). Vi ska her krt referere de viktigste resutater g knkusjner arbeidsgruppen har kmmet fram ti. Den arktiske trsken Fiskets innfytese pi bestanden Det har vært muig å frdee de enkete nasjners fangster i nrdige farvann på de tre statistiske mrådene, Barentshavet, Bj}brnØya g Svabard, g Nrskekysten fra Nrdkapp ti Møre. Fig. viser 1

2 NORSKEHAVET x BJORNOYA g SVALBARD O TDTA L fig.. Arktisk trsk. Ttae kvanta iandført fra hvert av de tre statistiske mrådene. det ttae iandførte kvantum fra disse mrådene. I begynnesen av 1930-årene å ttautbyttet på mkring tnn. Fra midten av 1930-årene økte utbyttet sm føge av en ekspansjn i fisket. Det var i denne tida at tråingen fr avr tk ti i disse fjerne farvannene. Under krigen var utbyttet svært avt, idet det bare var det nrske kystfisket sm be ppretthdt. Etter krigen har vi i Barentshavet hatt en øking i utbyttet fram ti På Nrskekysten har derimt fangsten avtatt i den samme peride. Resutatet er at ttautbyttet har hdt seg nenunde jevnt på mkring tnn, brtsett fra tppårene da eet var ppe i nesten 1,4 mi. tnn. Påfaende trekk ved kurvene fr de viktigste fiskerinasjners iandførte kvanta trsk (fig. 2) er økingen av den svjet-russiske fangsten, særig i 1950-årene, g endringene av Nrges reative ande ~ <{ av fangsten i årene etter krigen. I midten av ~ 2. 0 c ENGLAND x TYSKLAND SOVJET- RUSSLAND 6 NORGE ;:: <I årene var vår fangst angt den største, mens v1 nå bare tar mem 1;3 g Y4 av ttafangsten. Økingen av fangstinnsatsen i Barentshavet g ved BjØrn}Jya-Svabard har vært betydeig. I første rekke skydes det økt innsats i Barentshavet (fig. 3). I 1957 g 1958 be en de av innsatsen skiftet ver ti Bjørnøya-Svabardmrådet på grunn av dårige fangstfrhd i Barentshavet. Under visse betingeser sm vi her mener er ppfyte, er fangst pr. enhet fangstinnsats et uttrykk fr bestandens tarikhet. Enhetene i fig. 4 er reative, dvs. eet er fr sammenikningens skyd de årige verdiene det på gjennmsnittet fr periden sm er vist. Like etter krigen var bestanden meget tarik. Det er naturig å sette dette i sammenheng med den ave fangstinnsatsen i krigsårene I årene straks etter krigen sank tarikheten raskt, g den har frtsatt å synke nesten kntinuerig fram ti Sammenikner vi kurvene fr bestandens tarikhet g kurvene fr fangstinnsatsen (fig. 3) i etterkrigsårene, er eet vanskeig å unngå knkusjnen at det er den økende fangstinnsatsen sm er hvedårsaken ti nedgangen i bestanden. Siden bestanden angs Nrskekysten hvedsakeig er kjønnsmden fisk, bir rekrutteringen ti dette mrådet infuert av fisket på ungtrsken i 2.5 " z ie NORSKEKYSTEN SVALBARD,-1.. ;.. / ~.:,_.:.::/,; Fig, 2. Arktisk trsk. Ttae kvanta iandført av de enkete and Fig. 3. A,rktisk trsk. Tta reativ fangstinnsats (de årige ver dier dividert med gjennmsnittet) i engeske enheter (mii ner tnn-timer). 2

3 Barentshavet g ved Bjørnøya g Svabard. Dette ar seg vise ved å berekne verevingen av bestemte årskasser fra umden ti kjønnsmden fisk. I fig. 5 er verevingen framstit sm frhdene mem tarikhetene av adersgruppene 8-11 år angs Nrskekysten syd fr Nrdkapp (nrske g engeske data) fr hvert av årene g tarikhetene av de samme årskassene ved en ader av 4-7 år i Barentshavet (svjet-russiske data) fr hvert av årene Tarikhetene av årskassene er representert ved fangst pr. enhet fangstinnsats. Da enheten fr fangstinnsatsen ikke er den samme i de t mrådene, bir den bereknede verevingen prprsjna med den virkeige verevingen av de nevnte adersgrupper. I øpet av periden 1946!1950 ti1955!1959 har den bereknede verevingen iføge fig. 5 avtatt ti ca. 1;3. O Engeske enheter X Svjet-russisk<> enhet~r -~ V < z <i L NORSKEKYSTEN Engeske enheter I z w -... ~ V 2 ~ J 1930 BJORNOYA g SVALBARD Engeske enheter X Svjet-russiske <!nheter Fig. 4. Arktisk trsk. Reativ fangst pr. enhet fangstinnsats fr hvert av de tre statistiske mrådene. På grunnag av uttrykk fr bestandens g årskassenes styrrese, samt fangstinnsatsen var det muig å berekne den ttae drbdeigheten g å spate denne i fangstdødeigheten g den naturige dødeigheten. Fr trsk ver 6 år i Barentshavet g angs Nrskekysten er etter disse berekningene den ttae reduksjnen på det nåværende tidspunkt funnet å være 65 % pr. år g ikke mindre i mrådet Bjørnøya-Svabard, hvrav mem 3/± g 4 /5 skydes fisket. Denne w>ye dy)ceigheten er en tifredsstiende [rkaring på at de gde årskasser g 1950 bare fy)rte ti en midertidig rbking av fangsten av den umdne trsk g at disse årskassene bare hadde iten innfytese på tarikheten av skreibestanden i de seinere årene. Den angsiktige virkning av en støne maskevidde Det første spørsmå av praktisk betydning fr en eventue fiskerireguering sm eet var gruppens ppgave å besvare, var hvr str vinning vi kunne vente dersm den yngre fisken fikk anedning ti å vkse mer før den be gjenstand fr fangst, hviket i reaiteten vi si bruk av større maskevidde i tråredskapene. Den f9jgence berekning er fretatt under den frutsetning at de enkete årskasser ikke bir gjenstand fr fangst før de har nådd en bestemt ader eer eng de, g at de fra denne ader er utsatt fr en knstant fangstc~iceighet. Ved hjep av denne dødeighet g den naturige dødeighet bereknes det anta fisk sm verever g det anta sm fanges. Summen av prduktene av anta fisk fanget av hver adersgruppe g deres gjennmsnittsvekter gir ss utbyttet av en årskasse fra den ader årskassen første gang er gjenstandfrfangst. I fig. 6 er brukt t verdier fr fangstdødeigheten F = 0,8 g 1,0 med naturig dødeighet JVI = 0,2. Det ttae utbyttet er det i utbyttet fra ungtrskbestancen (8 år g yngre) g fra den kjrnnsmcne bestand (9 år g edre). Sm en ser av fig. 6 øker utbyttet av den kjønnsmdne bestand dess edre årskassen bir, før beskatningen tar ti. Utbyttet av ungtrskbestanden har derimt et maksimat utbytte når årskassene første gang beskattes ved en ader av 6-7 år. De frutsetningene sm må gj)bres i frbindese med denne metden, er ikke atid ppfyt. Da redskapenes evne ti å vege ut fisken etter størresen ikke er særig skarp, g ea eet er variasjner i engden ti individene innen en g samme årskasse, er det ikke muig å hindre at en årskasse bir gjenstand fr fangst før en bestemt ader. Dessuten har 3

4 den mindre fisken en tendens ti å befinne seg i andre mråder, hvr fangstinnsatsen er mindre. Knsekvensen av disse frhd bir at de mindre størresesgrupper er utsatt fr en avere fangstdødeighet enn de størresesgrupper sm er fustendig rekruttert i fisket, g at fangstdødeigheten ikke øker putseig fra O ti den fue verdi når fisken når en bestemt ader. Dette er svært viktig fr utbytteberekningene, da det er den minste fisken sm bir berørt av en reguering. Guand, en engesk fiskerifrsker, har imidertid utarbeidet en metde hvr en på en ettvint måte kmmer utenm denne vanskeigheten. En av frdeene med denne metden er at en autmatisk tar hensyn ti at fangstdødeigheten varierer med størresen av fisken, g at en ikke trenger kjenne fangstdødeigheten fr de edre fise Det er nk å vite hvr str de den utgjør av den ttae dødeighet, g denne størresen er i mange tifeer ettere å bestemme enn fangstdødeigheten. En trenger gså en verdi fr den nannige dødeigheten i tråens seeksjnsmråce, men en viss uny)yaktighet i den naturige dødeigheten kan tåes uten at det går utver berekningenes påiteighet. Sjø m fisket drives med fere redskapstyper g z " m tråernes fangster har frskjeige størresessam- - mensetninger, er det ved hjep av denne metden ~ 0 muig å berekne hvrdan utbyttet endrer seg ved endringer i maskevidden. Enkest er det i sike ti- t;:; tråerfåtens fangster er etter engcefrdeingem å d~bmme i betydeig grad dminert av smtdisk. Dette skydes åpenbart at en de av tråerne fisker mer intenst i mråder hvr småfisken dminerer. Hvis nå maskevidden økes sik at en betydeig de av småfisken på de typiske småfiskbankene ikke enger kan fanges med tråen, så må en anta at den de av fangstinnsatsen sm har vært benyttet her, nå bir satt inn på knsentrasjner av mer strfaen fisk. En sik megging av fisketaktikken vie bety at en sm resutat av en maskevicce~iking i tieg g ti eet yjkte anta småfisk sm sipper gjennm maskene vie få et mindre intenst fiske p~t småfiskknsentrasjnene g dermed en mer e"fektiv beskyttese av småfisk. Ne må fr hvr str denne tieg gseffekten vie bi, kunne gruppen ikke g1 på eet nåværende tidspunkt, men det er muig at den kan være ganske betydeig. fee å berekne brutt~ evinsten av a fisk sm bir " ~ ~1 spart ved den større maskevidden, g så frdee ~ denne mem de enkete fiskerier. Nettgevinsten fr de enkete fiskerier bereknes deretter ved å subtrahere vekten av det pprinneige tapet i de enkete fiskerier fra bruttgevinsten. Vanskeigheten en her støter på, igger i måten å frdee nettgevinsten 46/50 47/51 48/52 49/53 50/54 5i/55 52/56 53/57 54/58 55/59 mem de frskjeige fiskerier. Det er nemig ti en viss grad nødvendig å frutsi hvrean OVER LE V NG SPER IODER Fig 5. Arktisk trsk. Overevingen av ungtrsk ti kjønnsmden eet en kan kae fisketahtihken vi frandre trsk er framstit sm frhdet mem tarikheten av bestemte årskasser angs Nrskekysten (nrske g engeske data) g ta seg med frandringen i maskevidden. Det knkrete rikheten av de samme årskassene fire år tidigere i Barentshavet prbemet i vår gruppe var føgende. En de av (svjet-russiske data). 3 >w 2 z Tabe. Artisk trsk. Effekten av frhøyet maskevidde uten mgruppering av fiskerfåten. Tabe 2. Artisk trsk. Effekten av frhøyet maskevidde ved devis mgruppering av fiskerfåten. Prsentvis øking av fangsten Øking av på engre sikt fr: maskevidden fra O mm ti: Tråfisket Fisket med Tta andre redskap 120 mm mm 8 15 O 140 mm mm Prsentvis øking av fangsten Øking av på engre sikt fr: maskevicc en fra I O mm ti : Tråfisket Fisket med Tta andre redskap 120 mm mm 9 13 O 140 mm mm

5 EvenLUee endringer i fisketaktikken infuerer sm nevnt på hvrdan den bereknete gevinst fra en maskevidde~king ska frdees på de enkete kmpnenter av det ttae fisket. Ta bej g 2 viser den berekne te ttae gevinsten frdet på t frskjeige måter mem trå g andre redskaper, dvs. garn g krk. I fy5rste tifee har vi antatt at fisketaktikken frbir uendret g frdet ttagevinsten etter den bereknete nye Øyebikkeige fangst fr hver fiskefåte. I annet tifee har vi antatt at en viss megging av fisketaktikken vie finne sted, nemig i en sik grad at den ttae gevinsten bir å frdee frhdsvis etter vekten av de pprinneige fangstene ti hver av fiskefåtene. Dette gir en ne sty5rre øking fr trå sammeniknet med andre redskaper. Da eet i fisket med andre redskaper ikke frekmmer ne tap ved fbkingen av maskevidden, bir gevinsten her større. Betrakter vi nå ttagevinsten, så ser vi at en v>king i m<~skevidden ti 130 mm, sm er en frey5pig reaistisk muighet, vi gi en utbytteøking på O %- Dette er kanskje ikke ne impnerende ta i g fr seg, men større vekt får det når en rekner eet m ti virkeig fangst. I den siste 5-årsperice har den ttae fangsten av arktisk trsk igget på G tnn pr. år. En O % øking vie bety F = 0.8 M = F= 1.0 M =0.2 mkring tnn. Dette vie en ha fått u ten nen annen innsats enn den å øke maskevidden. Hvrvidt den aktuee varige virkning på utbyttet vi bi sm antydet dersm maskevidden økes, avhenger het g hdent av at både fangstinnsatsen g størresen av årskassene frbir knstant. Taene i tabe g 2 viser bare økingen i avkastningen av en årskasse, gd eer dårig, ved bruk av frskjeige større maskevidder g den nåværende fangstinnsats. Den øyebihheige virkning a-u en øking i mashe Uiccen Innføringen av større maskevidder vi medføre at en større de av den minste fisken sipper gjennm maskene i tråpsen, hviket resuterer i et øyebikkeig vekttap. Kjenner vi den seektive virkningen av frskjeige maskevidder, er eet muig nt fra kjennskapet ti engdefrdeingen i fangstene tatt med den pprinneig e maskevidden å berekne engdefrdeingen i fangstene med den nye maskevidden. Summen av prduktene av anta fisk i hver engcegruppe g gjennmsnittsvekten av fisken innen hver engcegruppe gir ss vekten av fangsten. Vekttapet bir differansen mem vekten av fangstene bereknet på grunnag av engdefrdeingene i fangstene tatt med henhdsvis minste g største maskevidde. Med en øking av maskevidden fra mm vi det Øyebikkeige vekttapet bi fra O-I % avhengig av størresesfrceingen av fiskebåtenes fangster g mfanget av deres utkast av småfisk. Det bereknede tapet er neppe det aktuee tapet, fr dette avhenger av bestandens størrese g størresesfrdeing samt faktrer sm frbigående kan påvirke utøvesen av sjøve fisket på eet tidspunktet økingen i maskevidden gjennmfrbres. Disse fr- 1- " w > 500 / ~,, 500 / 200 c ;; 100 g e 6 NORSKEKYSTEN J x BJORNOYA g SVALBARD 1 ~. TOTAL ALDER ALDER Fig. 6. Arktisk trsk. Utbytte av en årskasse i frhd ti den ader fisken har, når den første gang bir gjenstand fr fangst. Opptrukket kurve representerer tta fangst, mens prikket g stipet kurve representerer henhdsvis fangst av umden g kjønnsnjcen tmsk. F = fangstdødcighet g M = naturig dødeighet r 1959 Fig. 7. Arktisk hyse. Ttae kvanta iandført fra hvert av de tre statistiske mrådene. s

6 ENGLAND SOVJET-RUSSLAND X TYSKLAND 6 NORGE ,, : ~\ d \ / q ~ ~ \ Fig. 8. Arktisk hyse. Ttae kvanta iandfrrt av de enkete and. hd vi sammen kunne frårsake sty5rre årige variasjner i utbyttet enn en r6king av maskevidden fra mm. Berekningen av eet rbyebikkeige vekttap er fretatt uten hensyn ti en eventue megging av fisketaktikken sm resuterer i at fåten fytter aktiviteten ver ti mråder med gjennmgåeede større fise Dette sammen med at trårecskaper med større maskevidder har større effektivitet, vi frårsake at det øyebikkeige tapet bir mindre enn bereknet. Det bereknere tapet refererer seg uteukkende ti den nærmeste tiden etter økingen av maskevidden. Aerede eet første året den større maskevidden bir brukt, vi tapet minke, da fisk sm sipper igjennm tråmaskene etter hvert vkser sik at den bir hdt tibake av den nye maskevidden. Neste år vi tapet sannsynigvis avta ti havparten, g tredje året vi det sannsynig være frsvunnet. 8). I de seinere årene har Svjet-Russands ande av det ttae utbyttet avtatt år fr år. Et innbikk i variasjnen i bestandens tarikhet får vi ved å studere variasjnene i fangst pr. enhet f~ngstinnsats. I ae tre mrådene var tarikheten av bestanden høy i årene straks etter krigen, men den har seinere avtatt jevnt (fig. 9). Særig er dette påfaende fr mrådene angs Nrskekysten, hvr bestanden vesentig består av edre fisk. Siden fang-sten pr. enhet fangstinnsats har gått ned, mens fangstinnsatsen i nrdige farvann samtidig har øket, er dette i seg sjy5 en bekreftese på at fisket gså har hatt innfytese på hysebestandens tarikhet. Dette viser seg gså tydeig i fangstenes engdefrdeinger i Barentshavet. I fig. O er engdefrdeingene (engeske g tyske data) gtuppert i fire perider. I tidsrmmet var fangstinnsatsen reativ iten, g bestanden var sammensatt av reativt mange større fise I periden var fangstinnsatsen øket en de, g den største fisken frekm nesten ikke i fangstene. Under krigen var innsat- Den arktiske hysa Utbyttet av den arktiske hysebestanden har variert sterkt (fig. 7). Disse variasjner skydes devis de stre variasjner i årskassenes størrese sm er særig utpreget fr denne bestand. Ttautbyttet har etter siste krig igget på ca tnn. Det høyeste utbyttet be nådd i 1956 (ca tnn), hvrav Svjet-Russand tk nesten havparten (fig Fig. 9. Arktisk hyse. Fangst pr. enhet fangstinnsats engeske enheter. Fr Barentshavet g BjØrnØya-Svaban: er brukt kijoo tnn-timer, mens det fr Nrskekysten er brukt 100 kijoo tnn-timer. 6

7 cm. Fig. O. Arktisk hyse. Barentshavet. Lcngdesammensetningen av tyske ( ) g engeske ( ) iandførte fangster. sen sterkt nedsatt, g engdefrdeingen i årene var nær den samme sm i første peride. den siste periden var igjen den største fisken nesten frsvunnet fra fangstene. Det tigjengeige statistiske bigiske hyse-materiaet er atskiig mindre enn fr trsken, men ikeve mener vi å kunne si at effekten av fisket har vært i stre trekk sm fr trsken. Den ttae dødeighet er bereknet ti ca. 55 % pr. år, hvrav ca. 3/4 skydes fisket. Da vektøkingen av hysa er atskiig mindre enn hs trsken, vi en øking av maskevidden ikke føre ti samme utbytteøking sm fr denne arten. Arbeidsgruppens knkusjn var at en øking av maskevidden ti mm i ae fa ikke vie medføre tap i hyseutbyttet fr tråerfåtene, g eet vie øke fangsten fr de andre redskapene. kmmisjn,j Lndn i vår, men den førte ikke ti ne vedtak m endring av regueringsbestemmesene. Vi har imidertid gdt håp m at eet i nær framtid vi ppnås enighet m en viss øking av maskevidden. memtida frtsetter vi vårt arbeid med bestandsundersøkesene. Det vi hitti har frsøkt å besvare er spørsmået m effekten av endringer i beskatningsfrmen, idet det er frutsatt at fangstinnsatsen frbir den samme. Det neste viktig e spørsmå er hvrdan utbyttet vi endre seg med endringer i fangstinnsatsen. Det vi i praksis føre ss inn på endringer av fangstinnsatsen sm midde ti å reguere et fiske. Fr de stre internasjnae fiskerier er dette nk å betrakte sm framtidsmusikk, men eet er ikeve musikk sm vi før eer seinere bir nødt ti å spie, dersm vi ska ppnå å utnytte våre fiskebestander på en rasjne måte. Litteratur Beretning fra Fiskeddirektratets Havfrskningsinsti tutt. Arsberetning vedkmmende Nrges Fiskerier 1952, Nr. 6. Secnd Prgress Reprt f the Wrking Grup n A,rctic Fishe ries, Cpenhagen, September 28-0ctber 4, Framagt på møte i Det internasjnae havfmskningsråd i Kjøbenhavn The State f the Arctic Cd. A Reprt Based n Sme Investigatins f the Skrei Fisheries, prepared by The Institute f Maine Research, Fisheries Directrate, Bergen. Side i Innstiing fra Trskefiskeutvaget GjØvik vvrking Grnp n Arctic Fisheries. Fina Reprt t Liaisn Cmmittee. Framagt på det 8. møte i Den permanente kmmisjn i Lndn Framtidig arbeid Av erfaring h-a tidigere iknende saker fra andre mråder vet vi at veien ti maskevicceregueringene er ang g my>ysmmeig. Arbeidsgruppens rapprt be behandet på et møte i Den permanente 7