HOVEDOPPGAVE I FISKERIBIOLOGI JOHANNESSEN INSTITUTT FOR FISKERIBIOLOGI UNIVERSITETET I BERGEN VAREN i l r~ -

Transkript

1 BETYDNING AV KROK- OG AGNSTØRRELSE FOR FANGSTEFFEKTIVITET OG LENGDESELEKSJON I LINEFISKET ETTER TORSK (GADUS MORHUA L,) OG HYSE (MELANOGRAMMUS AEGLEFINUS L,), HOVEDOPPGAVE I FISKERIBIOLOGI AV TORE - JOHANNESSEN INSTITUTT FOR FISKERIBIOLOGI UNIVERSITETET I BERGEN VAREN 1983 i r~ -

2

3 FORORD. Denne hvedppgaven inngår i Prsjekt "Fangsteffektivitet g seeksjn i inefisket sm funksjn av krk, agn g rigging" ved Fiskeritekngisk Frskningsinstitutt, Fangstseksjnen, i Bergen (FTFI). Mider ti utstyr g fetfrsøk er stit ti dispsisjn av FTFI g Fndet fr fiskeeting g frsøk (FFFF). En rekke persner har på frskjeig måte bidratt ti gjennmføringen av ppgaven, g jeg vi spesiet rette takk ti Steinar Osen fr fagig veiedning ved utfrming av frsøksppegg, g fr å stie nødvendig materiae g mider ti dispsisj~n. - Anders Fernø fr nesten dagig veiedning i ae faser av arbeidet. Svein Fen fr ppmuntring ti å ta i bruk EDB g fr hjep ti prgrammering. - Asmund Bjrda fr knstruktiv kritikk under skrivingen. Knut Sunnanå fr ange g kargjørende diskusjner m statistikk. - skippere, mannskap g egnere på M/K "Fjesegga" g M/K "Jørn Steinar" fr gdt sammarbeid under fiskefrsøka. - Ering Antnsen, Ivar Vaksda g Hege Verpeide fr hjep under tkta. ae ansatte ved Fangstseksjnen fr hjepsmhet g hyggeig samvær. - medstudenter fr fagige råd g gdt kammeratskap

4 INNHOLD. INNLEDNING 2 FISKEFORSØK. 2.1 MATERIALE OG METODER Redskap, rigging g settemåte Driftsfrm Krk- g agndimensjner Frsøksppegg Registreringskder Registrering. Erfaring med uike registreringsmetder Fangstdata Bigiske data Seektivitet. 2.. O Statistikk Databehanding. 2.2 KROKSAMMENLIGNINGENE - RESULTAT OG DISKUSJON Innedende undersøkese av krkens inntrengningskraft 2.2~2_Trsk - Vardøfrsøka Sammenigning av krk nr 5 g 6. Sammenigning av krk nr 6 g 7. Sammenigning av krk nr 4 g 6. Andre arter. Krkfestepunkt. Diskusjn Hyse - Vardøfrsøka. Sammenigning av krk nr 5 g 6. Sammenigning av krk nr 6 g 7. Sammenigning av krk nr 4 g 6. Andre arter. Krkfestepunkt. Diskusjn Trsk - Gryefjrdfrsøka. Sammenigning av krk nr 5 g 6. Sammenigning av krk nr 6 g 7. Andre arter. Krkfestepunkt O

5 Diskusjn. 2.3 AGNSAMMENLIGNINGENE - RESULTAT OG DISKUSJON Trsk - Vardøfrsøka Frsøk 65. Frsøk 67. Metning. Bigiske prøver. Krkfestepunkt Oppsummering Hyse - Vardøfrsøka. Frsøk 65. Frsøk 67. Frsøk 64. Krk-mt-krk sammenigning av O g 20 grams agn. Metning. Bigiske prøver. Krkfestepunkt Oppsummering Trsk - Gryefjrdfrsøka Frsøk 56. Frsøk 67. Bigiske prøver., Krkfestepunkt Oppsummering 2.4 AGNSTATUS - RESULTAT OG DISKUSJON Fiskens innvirkning på agnstatusen Vardøfrsøka Gryefjrdfrsøka Diskusjn Agnstatus - krksammenigningene Vardøfrsøka Gryefjrdfrsøka Agnstatus - agnsammenigningehe. 2.5 ORDINÆRT FISKE I GRYLLEFJORD 3 ATFERDSTUDIER. 3.1 MATERIALE OG METODER Frsøksppegg Frsøk med trsk Frsøk med hyse

6 ' 3.1~4 Atferdskategrier RESULTAT OG DISKUSJON Atferdstudier av trsk.... Resutat Diskusjn Atferdstudier av hyse. Resutat Diskusjn O G O e O Sammenigning av atferd i abratrium g fet 4 AVSLUTTENDE DISKUSJON FORSØKSOPPLEGG VED SAMMENLIGNENDE FISKEFORSØK KROKSAMMENLIGNINGENE 4.3 AGNSAMMENLIGNINGENE 5 SAMMENDRAG.... LITTERATURLISTE... APPENDIKS A ! 1-5 -

7 INNLEDNING. --_~ j Utvikingen av mderne ppuasjnsdynamikk i fiskerifrskningen har vist at det er av vesentig betydning å beskytte ung, umden fisk (GULLAND 1977). Fr å kunne frvate ressursene på en frnuftig måte er man derfr avhengig av å ha kunnskap m hvrdan uike redskapsparametre påvirker engdefrdeinga i fangsten. Ti nå er det meste av arbeidet bitt knsentrert m tråredskap, g da spesiet hvrdan maskestørresen i tråpsen påvirker seektiviteten (POPE et a. 1975). I tiegg er det gjrt en gd de undersøkeser av garnseektiviteten (OLSEN 1959, HOLT 1963, HAMLEY 1975), mens det er svært få pubiserte arbeider når det gjeder andre redskap. På ine har en rekke arbeider vært retta mt å gi brukbare må fr fangst pr enhet innsats. (CPUE). De feste av disse er av teretisk art. Fram ti i begynnesen av 1950 åra bei det antatt at innsatsen var direkte prprsjna med anta krk. Seinere er det bitt utvika meir raffinerte :E-ans-s-t--1-i-s-R-i-nse F-sem---d±-a-nd-t-- --anne-t--t-a-r:----her-sy-r-----t-i me-t-r-i-ng (GULLAND 1955, BEVERTON & HOLT 1957), tap av agn (MURPHY 1960, SHEPARD et a. 1975), ståtid (SIVASUBRAMANIAM 1961), knkurranse mem uike arter (ROTHSCHILD 1967, RICKER 1975) g fangstarea (EGGERS et a. 1982). I dag brukes bandt annet CPUE i vervåkning av tunabestandene (Thun~~~ spp.) (ROTHSCHILD & SUDA 1977) g bestanden av stiehavskveite (Hippgssus stenepis) (SKUD & HAMLEY 1978).- Det er svært få pubiserte arbeider sm mhander krkseektivitet. I tiegg er de ti des mtstridende. ROLLEFSEN (1953) rapprterte at inefanga skrei i Lften var mindre enn den sm var tatt på nt, mens det mtsatte er påvist fr tuna (ROTHSCHILD & SUDA 1977) g stiehavsaks (Oncrhynchus spp.) (FRENCH 1969)." Seeksjnskurva beregna på grunnag av ROLLEFSENs data (under frutsetning av at - 6 -

8 --, - engdefrdeinga i ntfangsten er representativ fr ppuasjnen), avtar mt nu med aukende engde på trsken. McCRACKEN (1963) g SÆTERSDAL (1963) rapprterte derimt at seeksjnskurva fr trsk er sigmid, g at effektiviteten er knstant fr fisk ver en viss engde. RALSTON (1982) fant at ei sigmid seeksjnskurve best kan beskrive seektiviteten i juksafiske etter frskjeige djupvannsarter utenfr Hawaii, ALLEN (1963) knkuderte med at i enkete vassdrag er sprtfiske med fue etter ny-zeaandsk aure useektivt, mens japanske frskere (KOIKE et a. 1968, KANDA et a. 1978, KOIKE & KANDA 1978) fant t-sidige, fat-tppa seeksjnskurver fr uike krkredskap. Aktuee parametre sm kan ha innvirkning på seektiviteten ti ine g andre krkredskap, er ista pp av CLARK (1960) g POPE (1966). Begge frfatterne nevner krken sm det antatt viktigste, men at trig gså agnet er av betydning. Japanske frskere (p. cit.) rapprterte at stre krk fanga større fisk enn små krk. AASEN (1965) fant at i inefisket etter pigghå hadde krkstørresen innvirkning på både fangstrate g engdefrdeing i fangsten, men at det ikke var nen systematisk sammenheng med hensyn ti at stre krk f~eg ~_?_!.~rre _ f i_~5 --~r_r._!iindr~_ kr_9k RLS'J:'QN ( ];2_. ei_t.~_l_f_an_t derimt at uike krkstørreser var ike effektive g at de hadde samme seektive egenskapene. En rekke frfattere har rapprtert at endra utfrming på krken har gitt høgere fangstrater en de meir tradisjnee krkene (HAMRE 1968, FORSTER 1973, KARLSEN 1977, HUSE 1979a, 1979b, BJORDAL 198a, 198b, 198c, 1982) Når det gjeder agnstørresens innvirkning på seektiviteten, er det gjrt frsvinnende ite. Bandt fiskerne er det en utbredt ppfatning at agnstørresen må tipasses krken. Dette brukte McCRACKEN (1963) sm utgangspunkt i undersøkeser av krk- g agnstørresens innvirkning på seektiviteten i inefisket etter trsk g hyse. Han fant at kmbinasjnen av iten krk g ite,agn fanga feire små fisk enn str krk g strt agn, men at kmbinasjnene var ike - 7 -

9 ) i effektive fr fisk ver en viss engde. KUROGANE (1968) rapprterte at i bunninefisket etter uike Stiehavet fanga stre agn større fisk en små agn. arter i KARLSEN (1977) fant at i bankinefisket etter ange g brsme var det en tendens ti at aukt agnstørrese ga høgere fangstrater enn standardagnet, mens BJORDAL (1982) derimt rapprterte at hav agnstørrese førte ti høgere fagnstrate av ange. Sm det framgår av denne krte gjennmgangen av nen av de viktigste arbeidene sm mhander krkredskap, er det en de mtstridende resutat. BJORDAL (1982) har i denne frbindese pekt på at frsøksppegget ved sammenignende fiskefrsøk kan være en muig feikide i ineundersøkeser. Frmået med denne ppgaven kan krt sammenfattes i t punkt:. Undersøke hviken betydningen uike krk- g agnstørreser har på fangsteffektivitet g engdeseeksjn i inefisket etter trsk g hyse. 2. Vurdere uike frmer fr frsøksppegg i ineundersøkeser ~ ~ ! Spørsmåa er frsøkt besvart gjennm fiskefrsøk i fet g ved direkte bservasjn av fiskens atferd verfr krk g agn i abratrium

10 Sn F K Figur Rigging av mnfiamentine. L) Linerygg, S) stpper, Sn) snuer, F) frsyn, K) krk.

11 2 FISKEFORSØK. -i J Det bei utført fiskefrsøk i t perider: () I Vardømrådet i juni 1980 med M/K "Fjesegga" av Vardø, g (2) på Sveinsgrunnen nrdvest av Senja i februar/mars 1981 med M/K "Jørn Steinar" av Gryefjrd. I det føgende vi frsøka bi mtat sm henhdsvis Vardø- g Gryefjrdfrsøka. Disse mrådene bei vagt på grunn av den stre frskjeen det er i både størrese g kndisjn på fisken: På Sveinsgrunnen fiskes det på skrei sm er på gytevandring ti g fra Lften, mens Vardø igger i beite- g ppvekstmrådet fr både trsk g hyse, sik at fisken der er betydeig mindre. 2.1 MATERIALE OG METODER Redskap, rigging g settemåte. Lina sm bei brukt var av mnfiament pyamid (seneine, gut i ne) Rigging av denne inetypen er skissert i Ei_g_~ -~_. L. EQr.sy.n m.e_d_kr_ak fe s_tes_ti iner_y_gg en via en snuer (svive), sm har sm ppgave å mtvirke ppsnurring av frsynet. På ineryggen spinnes steppere sm hindrer snuerne i å gi. Krkavstanden, eer avstanden mem snuerne, er vanigvis meter g engden på frsyna cm (nærmere spesifikasjner er gitt i Tabe 2.1.1). Lina egnes i stamper, g av den grunn brukes stamp sm betegnese på en ineenhet. Lengden g anta krk pr stamp varierer mye, men i disse undersøkesene var stampene meter ange g rigga med krk. Stampene settes ange enker eer "stubber". En stubb kan bestå av nen få ti nærmere 100 stamper. i Lina bei satt på "påer" (Fig ). Navnet kmmer av at ina føytes pp fra btnen ved hjep av såkate "påer" g - 9 -

12 J Figur Påesatt ine. L) L i ne, I) ie, T) tau, B) bøye. P) påe, F) føyt, D) dregg, i ':..'.::..._;,..~ /

13 "føyt". En påe består av en murstein g en fttør frbunnet med et tynt tau, mens føyt er synnymt med et ppdriftsegeme. Både i påer g ti føyt bei det brukt garnringer med en ppdrift på ca 475 gram. Påene g føytene bei veksevis festa ti ina med 50 meters memrm. I hver ende av stubben, g etter hver tredje stamp bei det satt ier. Settemåten i de t frsøksperidene var ne frskjeig. I Vardøfrsøka bei ina festa direkte på dreggene, sik sm vist i høgre de av Fig I Gryefjrdfrsøka bei det derimt sått inn mkring 110 meter tau mem endeiene g ina, sik sm vist i venstre de av Fig , g i mediene (iene etter hver tredje stamp) bei ina festa ti ietauet nen meter ver dreggen. Denne settemåten ga mindre vaser, samtidig sm ingen punkt på ina var i kntakt med btnen. I sjøen vi ina anta ei frm tinærma den sm er vist i Fig , med påefestene sm de ågeste punkta på ina g føytene sm de høgste. HUSE (1979a) undersøkte prfien på påesatt ine ved hjep av dykker. Han fant at ina var tj_:l12_ærri~ i!_~~~ mem påe <2< føyt, g ut f~~_be_j:"_~_g_!_j._"_g_er- ~~~~-- av makreens egenvekt i sjøen, knkuderte han at med agnstørresen vi ha iten innvirkning på ineprfien. Eers vi trig høydefrskjeen mem påe g føyt avhenge av settefart, djup, strøm, dreggstørrese g ppdrift i fttørene Driftsfrm. Fiskefrsøka i Vardømrådet bei utført med en 60 fts kutter med 6 manns besettning. Båten bei i sin heihet eid ti frsøka, g redskapa tihørte FTFI. Dette ga str frihet med hensyn ti den praktiske gjennmføringa av undersøkesene. Lina bei egna på and, g den bei satt i bakken ike

14 Tabe Oversikt ver redskap g drift. _] Vardøfrsøka Gryefjrdfrsøka Frsøksfiske Frsøksfiske Ordinært fiske Frsøksmråde Vardø Sveinsgrunnen Settedjup (m) Linetype Mnfiament pyamid Mnfiament pyamid Linerygg, dia- 2.0 (nr 200) meter (mm) Frsyn, dia- '0.7 (nr 070) meter (mm) Frsyns- 80 engde (cm). 8 (nr 18 O) O. 8 (nr 08 O) 80 Settemetde Påesatt Påesatt ~ p-å_-1-e-1 -en gct e--(-m-) e-~--ze s--~ ~ Fttør i Garnring Garnring påe g føyt Oppdrift i fttør ( g) Avstand påe føyt ( m) Krkavst (cm) Anta krk pr stamp Agn type Makre Makre Akkar

15 utenfr Vardø. Settedjupet var på meter, g ståtida varierte fra 15 ti 20 timer midt i uka, mens den var ca 3 døgn i frbindese med heger. Værfrhda var svært gde, g vi hadde bare en dag med andigge på grunn av sterk vind. I Gryefjrdfrsøka benytta vi en 45 fts kutter med t mann mbrd g 4 egnere i and. Båten bei bare devis eid ti frsøka..vi var derfr avhengig av å bruke båtens eget bruk, ne sm medførte at frsøksppegget bei ne anderedes enn i Vardøfrsøka (Avsnitt 2.2.4). Det rdinære bruket g frsøksina bei satt i t paraee stubber med 9 stamper i hver. Lina bei satt på fat btn på ca 80 meters djup. Ståtida varierte itt på grunn av ustabit vær, fr frsøksina 1-4 døgn g fr det rdinære bruket 2-6 døgn. I Tabe er det gitt en versikt ver redskap g driftsfrmer sm bei brukt i frsøka. Det er i tiegg tatt med en versikt fra det rdinære fisket i Gryefjrdfrsøka da det bei sama inn en de data gså fra dette bruket Krk- g agndimensjner. Fig viser de utprøvde krkstørresene i naturig størrese. Ae er av typen Mustad-Nrway (kva.7269). I begge frsøksmrådene er krk nr 6 standard, dvs. den mest brukte. Fig viser hvike dimensjner sm er bitt måt på krkene, g måa er presentert i Tabe Det bei måt 10 krk av hver størrese. Standardavviket er ikke angitt på grunn av små variasjner i måingene. I de aktuee fiskeria brukes det hvedsakig makre g akkar ti agn. I disse undersøkesene bei det imidertid bare brukt makre. Det bei gjrt frsøk med frskjeige måter å skjære agna på, band annet etter visse engde- g breddemå. Men på grunn av den stre variasjnen i størrese på agnmakreen, samt det stre anta agn sm det var behv fr å skjære pr dag, var det eneste praktiske muige å skjære - 11-

16 - j Nr 4 Nr 5 Nr6 Nr 7 Figur Frsøkskrkene i naturig størrese. Mustad-Nrway (kva.7269) L Figur Måte krkdimensjner. L) Legg, F)frnt, G) gap, ) D) tråddiameter, M) mthaksengde, Mb) mthaksbredde. F Tabe Krkdimensjner. Ae må er i mm. Krk Legg Frnt Gap Tråd Mthake nr (L) (F) (G) (D) (M) (Mb) _;,."-_

17 '"- ~ de etter vekt. bei køyvd angs bei hdet, haen bei det satt ei I praksis bei dette gjrt ved at makreen ryggbeinet i sagittapanet, g deretter g innmaten fjerna. Fr hver agnstørrese øvre g nedre vektgrense sm agna måtte igge innenfr, g dersm det var tvi m størresen på et agn, bei det kntrveid. Vektgrensene fr de uike agnstørresene er gitt i Tabe I tiegg er det tatt med engde- g breddemå på agna (se Fig ). Det bei måt 50 agn av hver størrese i begge frsøksperidene. Lengdedimensjnene på agna varierte imidertid mye gjennm frsøka på grunn av str variasajn på agnmakreen. Måa sm er presentert i tabeen må derfr ikke ppfattes sm absutte, men sm en mtrentig beskrivese av størresen. Vekta på agna bei det derimt hdt kntinuerig kntr med. Av tabeen går det fram at dimensjnene på agn med tisvarende vekt ikke var heit ike i de t peridene. Dette har sammenheng med måten agna bei skåret på. I Vardøfrsøka bei de skåret fr hånd, mens det i Gryefjrd bei brukt agnskjæremaskin med fast knivavstand (18 mm) Frsøksppegg.' I Vardøfrsøka bei 10, 20 g 30 grams agn g krk nr 4, 5, 6 g 7 utprøvd. De frskjeige krkstørresene bei sammenigna med krk nr 6 (standardkrken) i krk-mt-krk frsøk, dvs. at standardkrken g en frsøkskrk bei rigga i annen hver psisjn angs ina. Fr å undersøke effekten av varierende agnstørrese, bei krksarnmenigningene utført med både 10, 20 g 30 grams agn. I praksis bei hver stamp det inn i tre ceer med 50 krk i hver (25 av krk nr 6 g 25 av en av de andre), g hver cee egna med frskjeig agnstørrese. Mem ceene bei krk kipt brt, sik at avstanden mem ceene var meter. Dette bei gjrt fr å redusere eventuee nabeffekter mem ceene,

18 -i J L Figur grams makreagn g krk nr 6 størrese. B) Bredde, L) engde. naturig Tabe Agndimensjner. Vektgrenser fr de uike agnstørresene. Bredde g engde er angitt m~d middeverdi g øvre g nedre grense. Agn Vektgrenser (g) Bredde (mm) Lengde (mm) Q (gram) nedre øvre midde ned re øvre midde nedre øvre r > O S OS - O S ''J ~ ~ Q) >, 40 S C!)

19 -~ i sm fr eksempe at stre agn har bedre tikningsevne sm kan bi verført ti små agn. Agnrekkeføgen var den samme i ae stampene innen ei setning, sik at en i tiegg ti krksammenigningene gså fikk ei parvis sammenigning av agnstørresene: cee mt cee 2, cee 2 mt cee 3, cee 3 mt cee i neste stamp sv. Agnrekkeføgen bei frandra fra setning ti setning fr at ikke agnas psisjn i stampen skue få innvirkning på resutata. Fr å kunne skie mem krkene under hainga, bei ca 10 cm av frsynsendene farga med Dyn-tekstifarger. Frsyna på krk nr 6 bei farga grønne, mens de andre bei farga røde. På bakgrunn av at det var iten frskje i kntrastene på fargene, g på grunn av at fargemetden ikke virka nevneverdig inn på pyamidens transparente egenskaper, ansees det sm ite sannsynig at farginga her betydd ne fr resutata. Siden det bare var krkstørresene sm skite de frskjeige frsøksseriene, vi de bi benevnt etter krkene: F.eks vi "Frsøk 65" mfatte både krk nr 5 g 6 g de tre agnstørresene. I tiegg ti de venfr nevnte frsøka bei det gjrt krk-mt-krk sammenigning av 10 g 20 grams agn. De t agnstørresene bei egna i annen hver psisjn angs ei ine sm bare var rigga med krk nr 6. Også i denne frsøksserien bei frsynsendene merka med Dyn-farger: Frsyn beregna på 10 grams agn bei farga røde, mens de andre bei farga grønne. I Gryefjrdmrådet er 40 grams agn g krk nr 6 standard. Det bei derfr vagt å gjøre frsøk med 40 grams agn i stedet fr 30 grams. Videre bei ikke krk nr 4 utprøvd på grunn av at den bei antatt å være fr iten fr den. stre fisken i dette mrådet. Frsøksparametrene i Gryefjrdfrsøka var derfr 10, 20 g 40 grams agn g krk nr 5, 6 g 7. Også i disse frsøka bei krk nr 6 brukt sm sammenigningskrk. Frsøksppegget var i hvedsak det !

20 i Tabe Frsøksversikt. Tidsrm Frsøkskrk Standardkrk i mrådet Prs øks ppegg krkfrsøka Agn type Frsøks agn (gram) 2/6-4/ Nr 4" 5, 6, 7! Nr 6 Krk-mt-krk sammenigning med krk nr 6 r1akre 10" 20" 30 9/2-13/ Nr 5, 6, 7 Nr 6 Krk-mt-krk sammenigning med krk nr 6 Makre 10, ft~m~~~~g1 1_j'Q - 4_ J Prs øks ppegg agnfrsøka 1 Parvis sammenigning av ceer med agn Parvis sammenigning av ceer med agn Ceestørrese 50 krk 60 krk Avstand mem ceene (m)

21 ~ samme sm i Vardøfrsøka. Lina var imidertid satt pp med 200 krk pr stamp g en krkavstand på 2.5 meter, mt henhdsvis 200 krk g 2 meter i Vardø. Av den grunn bei det vagt å bruke ceer med 60 krk g en avstand mem ceene på meter, tisvarende 10 brtkipte krk. I Tabe er det gitt en frsøksseriene fra de t peridene. versikt ver de frskjeige Registreringskder. Hver krk angs ina bei registrert under haing. Dersm det var fisk på krken, bei arten g krkens festepunkt i fisken ntert. Krkfestepunktet bei det i tre grupper: "sukt", "munnkrøkt" g "krppskrøkt''. A fisk sm var krøkt sik at krken ikke var synig når munnen var ukka, bei passert i kategrien sukt. I de feste tifeer av sukt satt krken festa bak i munnha g i nærheten av sveget, men av g ti hadde fisken sukt krken heit ned i magen. I ae tifeer der det bei gjrt nærmere ettersyn av krkfestepunktet, var magesukt fisk dau, mens det aer ITI_(3f,)te ax_9r1'"~2 fis_k Y.:.:" i _J_:i_y~_,_ ~ji?_j. ~t_t:~t d_~g_q~--~t_å_t_i_g. Når krken satt festa i munnen på fisken sik at den var synig, bei den passert i kategrien munnkrøkt. I de feste tifeer satt krken fast i ei av munnvikene, mens nen få satt fast i eppene eer det harde vevet ike bak eppene. I begge frsøksperidene var munnkrøkt fisk den angt største kategrien. Fisk sm var krøkt utenfr munnen, fr eksempe i øyet, bei passert i gruppa krppskrøkt. Når det ikke var fisk på krken, bei agnstatusen registrert med ne frskjeige kategrier i de t frsøksperidene. I Vardøfrsøka bei krkstatusene det i tre: "heit agn", "havt agn" g "bank krk". "Heit agn" bei brukt sm betegnese på agn sm var ufrandra fra setting, mens "bank krk" representerte krk med ubetydeige agnrester eer sm

22 i, ~... Krk Krk Krk Krk Frsøk: /. -- j,.. - ~ 1.7!f"" ~ --- L Dat: -- i K: ~gnstørrese: J! i i :1 Stamp nr: Agnstørre se: Krk Krk Krk Krk ~gnstørrese: Krk Krk Krk Krk i i! F~gur Registreringsskjema. Piene i m,rkerer registreringsretning.!

23 var heit fri fr agn. At mem disse ytterpunkta bei passert i gruppa "havt agn". _] På bakgrunn av erfaringene fra Vardø bei krkstatusene endra ne i Gryefjrdfrsøka. Kategrien "heit agn" bei benytta på samme måte, mens "bank krk" bei brukt ti å betegne krk sm var heit fri fr agn. Agna mem disse ytterpunkta bei passert i t grupper: "havt agn" g "agnrest 11 Agnrest bei brukt sm betegnese på agn på ca 3 gram ti ned mt nu gram. Ofte var det bare skinnrestene 11 igjen av dem. Havt agn 11 utgjrde at mem denne 11 kategrien g heit agn 11 Krk sm var avsitt eer innbanda i vaser bei ikke registrert Registrering. Erfaring med uike registreringsmetder.,. Under haing satt bservatøren på rekka ike fran inekveieren g nterte krkstatusene frtøpende på et skjema. Skjemaet, sm er vist i Fig , er det inn i tre hvedrubrikker, en fr hver cee. De t krktypene bei ~ ntert i hver si rekke, sik sm vist i figuren. På den måten bei anta kder sm måtte nteres redusert ti et minimum. I dårig vær bei det brukt skjemaer kpiert pastfim (tegne fie) Frdeen med disse skjemaene er at de tåer vann. Skue de bi tisøt av fiskebd, s~ eer ignende, kan de ti g med vaskes. Dette gjrde det muig at samme persn sm engdemåte fisken gså kunne ntere engdene. Krkkdene bei siden puncha inn på FTFI-s datamaskin i Bergen. pa Denne registreringsmetden er svært enke g kan brukes ved ae haingshastigheter. Den største uempa med metden er at det er vanskeig å føge med i frsøksutvikinga på grunn av de stre datamengdene det er ved ineundersøkeser

24 Registrering ved hjep av ydbånd bei gså prøvd. Metden er tidigere beskrevet av HUSE (1979a). Man eser dataene inn på en iten kassettspier via en strupemikrfn. Kassettspieren settes i gang g stppes ved hjep av en fjernkntr sm man fr eksempe kan ha i den Dataene verføres siden ti skjemaer, ene hansken. --- '----~-" eer de kan punches direkte på en datamaskin. Frdeen med denne metden er at bservatøren har str bevegesesfrihet. Videre kan den brukes ved ae haingshastigheter. Metden er imidertid svært arbeidskrevende på grunn av den ange tida det tar å skrive av dataene (nærmere tre timer på 12 stamper), ne sm gjør det enda vanskeigere å føge med i frsøksutvikinga enn med den fregående metden. Det bei gså gjrt frsøk med direkte punching av krkkdene på fetet g verføring ti datamaskinen i Bergen via teefn. Ti punching bei det brukt en bærbar minitermina av merke Micrnic 445, g ti behanding av dataene bei det brukt en Texas Sient 700. Overføringshastigheten fr begge terminaene er på 300 baud. Tidigere er det gså gjrt veykka frsøk med verføring via VHF-sender (Svein Fen, pers. medd.). Det er da en frutsetning at det er 220 vts strømanegg mbrd i båten. ( Direkte punching av krkkdene er en betydeig meir arbeidssparende registreringsmetde enn de t andre. Metden gjør det gså muig å ha gd kntr med frsøksutvikinga, sik at man kan unngå at et frsøk avsuttes fr tidig, eer at man ar det gå unødvendig enge. Det frutsettes imidertid at man har muighet ti verføring ti data~~~kf,(n g at prgramma ti behanding av dataene er ' ferdig 1 prgrammert) (det sistnevnte var årsaken ti at direkte punching ikke bei anvendt i nen større i disse undersøkesene). Den størst uempa med metden er at punchinga går frhdsvis angsmt. Når haingshastigheten er høg, er det vanskeig å registrere meir enn t ta pr krk. Dette medfører at metden vanskeig ar seg bruke i frbindese med frsøksmetdikk basert på krk-mt-krk

25 sammenigning. Det vi da vanigvis være nødvendig å punche tre ta pr krk: Ett ta fr krktype, ett fr eventue fisk g ett fr krkens festepunkt i fisken Fangstdata. Definisjner: Fangst - anta fanga fisk. Cee - ineenhet på henhdsvis 50 g 60 krk i Vardø- g Gryefjrdfrsøka. Anvendte krk - anta registrerte krk. Krk i vaser eer sm var avsitt bei ikke registrert. Fangstrate - 'frhdet mem fangst g anta anvendte krk. Krøkningssann~nighet - sannsynigheten fr at en fisk ska bi krøkt ved å angripe krken. u_n Re at ix f_angstflsk j_e_~..., den_prs_ent~i s_e fr_skjeen mem fangsten på fr eksempe t krkstørreser. Fangstfrskjeen er atid beregna på grunnag av den minste ~ fangsten, sik at den tisvarer fangstauken. Under setting ppstår det fte vaser på ina, enten sm føge av survete egning eer på grunn av at strømmen drar ina sammen. Fr at ikke større vaser skue virke inn på resutata, bei ceer frkasta dersm meir enn 20 prsent av krkene var vasa. Fr agnsammenigningene, sm bei utført ved parvis sammenigning av ceer, innebærer det at dersm ei av ceene var vasa, bei paret frkasta. I tiegg bei ceer uten fisk frkasta i krksammenigningene, mens i agnsammenigningene bei par uten fisk frkasta

26 L Figur L) Lengden sm bei måt på fisken. Fisken er kpiert fra verket Havet g våre fisker (ROLLEFSEN et ~- 1960) J/1/i,,

27 2.1.8 Bigiske data. Det aer meste av fisken bei engdemåt. I tifeer med svært høge fangstrater bei imidertid bare fisken på annen hver cee måt. Dersm det var tvi m hviken krk fisken var fanga på, bei den ikke tatt med i engdedataene. Det siste gjrde seg spesiet gjedende i dårig vær på grunn av at fisk fat av ina før den var kmmet mbrd. Fisken bei engdemåt sik sm vist i Fig Lengden bei avrunda nedver ti nærmeste cm. Denne måemetden er ikke i trå med vanig praksis i det det er vanig å måe ttaengden på trsk g hyse. Men på grunn av at metden bei brukt ved ppstarting av undersøkesene, bei den behdet gjennm ae frsøka. Fr trsk er det praktisk tat ingen frskje mem måemetdene, mens fr hyse betyr det en de på grunn av at haefinnen er frhdsvis innbukta, sik det framg~;av Fig ). ~ ' A engdemåt fisk bei tatt med i engderesutata fr de frskjeige parametrene, gså fisk sm var fanga i ceer sm ikke bei tatt med i fangstresutata. Det bei gså ved feire anedninger gjrt tifedig utvag av fisk sm bei underkasta grundigere bigiske undersøkeser. Fisken bei da engdemåt, veid, evera bei veid, krkens festepunkt bei nærmere undersøkt g magen bei undersøkt med hensyn ti fying g hva innhdet bestd av. ) Fyingsgraden bei kassifisert etter føgende kriterier: () tm, (2) matrester, (3) havfu, (4) fu, (5) utspit g (6) vrengt (ut av munnen). Kndisjnsfaktren på fisken bei beregna på grunnag av føgende frme: der W er vekt i kg g L er engde i cm

28 2.1.9 Seektivitet. Redskapsseektivitet, sik begrepet er brukt her, er definert av LAGLER (1978), mens HAMLEY (1975) g POPE et a. (1975) har gitt grundige beskriveser av frskjeige sider ved seektiviteten. Jeg ska derfr bare krt frkare enkete begrep sik de bir brukt i ppgaven: Seektivitet - den reative fangstevnen ti en krk eer et agn ved varierende fiskestørrese. Seektivitet g engdeseeksjn brukes synnymt. Seeksjnskurve - kurve sm beskriver seektiviteten. Effektivitet - areaet under seeksjnskurva. Fangstku_rve kurve sm viser størresen på fangsten i engdeinterva. Areaet under kurva er ik fangsten Statistikk. A EL s_tatlst iske _t_e_s_te_r.e_r _anvendt tnsidlg, g de bas_erer se_g_ på nuhyptesen m at de aktuee sampa tihører samme frdeing. Når en frskje mtaes sm signifikant eer (: statistisk sikker, innebærer det at sannsynigheten fr at den har inntrådt tifedig er mindre eer ik 5 prsent. Ti statistisk testing av fangstresutata i krkundersøkesene benytta jeg frtegnstesten (LEHMANN 1975), sm er en parvis test der utfasrmmet er O g. De aktuere para bestd av hsiggende krk sm det enten var fisk på () eer sm var uten fisk (O). I tifee differansen i et par var ik nu, det vi i praksis si par uten fisk eer par med fisk på begge krkene, bei det ikke tatt med i testen. På grunn av at artene bei behanda hver fr seg, ppstd det prbem når det var fangst av frskjeige arter i et par. Dersm sike par frkastes, går

29 det tapt mye infrmasjn. Jeg vagte derfr å betrakte krk med uaktuee arter sm m de var uten fisk. Innvirkninga dette vi ha på testen vi avhenge av anta sike par, g m det er str frskje i fangsevnen ti sammenigni~gskrkene når det gjeder de aktue artene. Muige effekter sm føge av dette vi bi vurdert. Ti å vurdere fangstdataene fra agnfrsøka brukte jeg en t-test fr parvise sammenigninger (ZAR 1974). Metden går ut på at man beregner differansen i para, g deretter anvender en t-test på middeverdien i differensfrdeinga. Fr enkehets skyd bir testresutata mtat sm m det er ttafangsten sm er bitt testa, g ikke den gjennmsnittige fangsten pr cee. T-testen frutsetter at sampeet er nrmafrdet, men den er temmeig rbust fr avvik fra dette kravet (ZAR 1974). I tifee av skeive frdeinger kan COCHRAN-s (1977) tmmefingerrege fr estimering av knfidensinterva anvendes: Frdeinger med en psitiv skewness må ha en sampestørrese sm er minst 25 ganger kvadratet av skewnesskeffisienten. Fr å undersøke m dette kravet var ppfyt, bei skewnesskeffisienten i differensfrdeingene beregna, g i ae tifeer der skeiy.~t:en var fr str, er det spesiet bemerka. Ti statistisk undersøkese av engderesutata vagte jeg å bruke ikke-parametriske tester. Det har sammenheng med at en de sampe har temmeig ange haer, g at de av den grunn ikke ppfyte kravet m nrmafrdeing. I føge LEHMANN (1975) er Mann-Whitney testen (ikke-parametrisk) betydeig meir effektiv enn en t-sampe t-test dersm det er ange haer på frdeingene (effektivitet vi si styrke ti å frkaste nuhyptesen dersm den er fask). Dersm sampa er nrmafrdete, er tapet av effektivitet på ca 5 prsent ved å bruke Mann-Whitney testen, mens det ved mindre avvik fra nrmafrdeinga bare er små effektivitetsfrskjeer mem testene. Sjø m en de frdeinger gir grunnag fr å anvende parametriske tester, bei hensynet ti enhetig behanding priritert

30 Føgende tester bei brukt: Mann-Whitney (ZAR 1974) ti testing av t g t engdefrdeinger, g Kruska-Wais (ZAR 1974) ti testing av tre eer feire. Dersm Kruska-Wais testen gir frkastning av nuhyptesen, dvs. at m}nst en av "middeengdene" er frskjeig fra de andre, er det grunnag fr videre testing med Mann-Whitney fr å bestemme hvike sm er frskjeige. Årsaken ti at man må gå vegen m en mutisampe test, er at faren fr feifrkastning av nuhyptesen ved parvis testing auker betydeig med anta sampe (ZAR 1974). Ae resutata av Mann-Whitney testen er imidertid presentert, men i tifee grunnaget fr testen ikke er ti stede, er det gjrt spesiet ppmerksmt m det. En de av sampa i denne ppgaven består av brøker mem O g. I føge statistisk teri er sike sampe sm rege binmisk frdet (ZAR 1974). Dette innebærer at parametriske tester ikke uten videre kan anvendes på dem. Prbemet kan imidertid øses ved at dataene mfrmes ved hjep av en arkus-sinus transfrmasjn (ZAR 1974). Ved ae sike transfrmasjner, g eers ved bruk av parametriske tester, har jeg undersøkt m sampa har vært tinærma nrmafrdete ved visue vurdering av nrmafrdeingsptt, i tiegg ti ume_r_søkes_e_a._stø_rres_en_p_å_sk_ewne_s_s g kurtsis_. I ae tifeer der data fra frskjeige frsøk er sått sammen, er det statistiske grunnaget bitt undersøkt først. Fruten de statistiske testene sm er mtat venfr, har jeg anvendt føgende tester g anayser: -T-sampe Kmgrv-Smirnv test (SIEGEL 1956). -Wicxns test fr parvise sammenigninger (LEHMANN 1975). -Binmiatesten (ZAR 1974). -Diverse Chi-kvadrat tester (ZAR 1974)

31 -Diverse Chi-kvadrat hetergenitetstester (ZAR 1974). -Lineær regresjnsanayse (ZAR 1974). -T-test på m regresjnskeffisienten er frskjeig fra nu (ZAR 1974). -Lineær krreasjnsanayse (ZAR 1974). -Partie, ineær krreasjnsanayse (DIXON & BROWN 1979). -T-test på nu (ZAR 1974). m krreasjnskeffisienten er frskjeig fra -T-test på m t krreasjnskeffisienter er (ZAR 1974). frskjeige -Test på m tre eer feire krreasjnskeffisienter er frskjeige (ZAR 1974) Databehanding. Ae data sm igger ti grunn fr denne ppgaven er innest på FTFI-s datamaskin i Bergen, Hewett-Packard De ~ aer feste summasjner, beregninger g statistiske tester har jeg utvika FORTRAN-prgram fr, tisammen ne ver 100 prgram. Nøyaktigheten i de statistiske testene er kntrert mt statistikkpakken BMDP (Bimedica cmputer prgrams, DIXON & BROWN 1979) på EDB-anegget ti Universitetet i Bergen, UNIVAC 1100/

32 2.2 KROKSAMMENLIGNINGENE - RESULTAT OG DISKUSJON. Under dette kapitteet er det i tiegg ti krksammenigningene gså tatt med en undersøkese sm bei utført i abratrium (Avsnitt 2.2.1). Arsaken ti at den er presentert her er at den er beysende fr krøkningsprsessen. Eers er resutata av fiskefrsøka presentert i den rekkeføge de bei sama inn, g trsk g hyse er mtat hver fr seg. Av praktiske grunner har det ikke vært muig å ta med ae dataene sm igger ti grunn fr de frskjeige beregniger g anayser. Rådataene kan fås utevert ved henvendese ti Fiskeritekngisk Frskningsinstitutt, Fangstseksjnen, i Bergen Innedende undersøkese av krkens inntrengningskraft. Med denne undersøkesen bei det tatt sikte på ved hjep av en enke måemetde å karegge m inntrengningskrafta avhenger av størresen på krken (med inntrengningskraft rrh3_:i,qe_s P D k:r-9et. _ QITI _s<:! ti fr _0t. 13_r1 )<r:-_g_k k.c:t t~edg_e ~ djupt inn i fiskekjøttet at mthaken griper tak). I tiegg var det av interesse å få karagt m gså størresen på fisken er av betydning. Måsetningen var ikke å beskrive de absutte reasjner mem inntrengningskraft g krk- g fiskestørrese, ti det trengs det et betydeig frsøksvum g avanserte måeinstrument sm ikke var tigjengeige. Det bei kjøpt inn t grupper med i at 7 evende trsk. Gruppe I bestd av tre fisk på 36, 37 g 38 cm, g Gruppe II av fire fisk på 49, 52, 52 g 53 cm. Fisken bei sakta ca en time før frsøksstart. Måingene bei utført ved at krken bei passert på frskjeige steder i munnen, g frsynet bei deretter sakte g så jevnt sm muig stramma pp fr hånd. Frsynet std tinærma nrmat på fata sm krken bei testa på. Krafta bei måt ved hjep av ei

33 Tabe Krkens inntrengningskraft måt i N (newtn) på mindre (Grupp I) g større trsk (Gruppe II). Måingene er gitt med middeverdi +/-95% knfidensinterva. Verdiene i Gruppe I baserer seg på 9 måinger, mt 12 i Gruppe II. Krk (nr) Under munnvik Over munnvik Grupp~Gruppe rr ~--~~~-G-_ru~~ Gruppe II ti..., ~ ~ ;2. 6]. ±_,1.-Q_" 39_ / /~ / / / /-0.49

34 fjørvekt med en rnåenøyaktighet på 0.10 N (newtn). Det bei gjrt 12 måinger på hver fisk: 6 i hudfen ike ver munnvika g 6 i hudfen ike under. Krk nr 4 bei testa på den ene sida av munnen (3 måinger ppe g 3 nede) g krk nr 7 på den andre. Krken trengte inn i fiskeskinnet i t etapper. Først punkterte 'spissen skinnet, deretter måtte krafta aukes ne før mthaken med et rykk trengte gjennm. Det t seg ikke gjøre å måe punkteringskrafta med denne grve måemetden. Det krn aikeve kart fram at krafta fr krk nr 4 var betydeig mindre enn fr krk nr 7, i det krk nr 4 punkterte skinnet så snart ppstrarnrninga begynte, mens krk nr 7 fte skei på skinnet. Med begge krkene måtte det imidertid størst kraft ti fr at mthaken skue trenge gjennm. Resutata av måingene er presentert i Tabe Inntrengningskrafta fr krk nr 7 var mtrent dbbet så str sm fr krk nr 4 (p<0.001, Mann-Whitney testen), uansett størrese på fisk g testfate (øvre eer nedre hudf). Inntrengningskrafta var gså mtrent dbbet så str fr den stre fisken sm fr den ie (p<o.oo). På bakgrunn av resutata synes det å være kart at inntrengningskrafta auker betrakteig med størresen på både fisk g krk, g etter sm det skue størst kraft ti fr at mthaken skue trenge gjennm fiskeskinnet, er det trig dimensjnene på mthaken sm er avgjørende fr størresen på inntrengningskrafta Trsk - Vardøfrsøka. I øpet av disse undersøkesene varierte fangsten en de. I første de av periden, i det tidsrm Frsøk 65 (dvs. ~arnrnenigning av krk nr 5 g 6 med 10, 20 g 30 grams

35 t- z JJ U a: a N~ ~ 15 ' 10 J 5 '. KROK NR t<aok ---- KROK NA 5 _ ANTALL TORSK FISK PA KROK FORSKJELL (%) 20.1 c ' ~ 0 25 : LENGDE ' ~ ~ (cm) FORTEGNSTEST.003 ANTALL MÅLT MIDDELLENGDE /-95% KONF..96.BB MANN-WHITNEY.522 Figur Sammenigning av krk nr 5 g 6 med 10 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk KROK NR KROK NR 5 KROK NR ANTALL TORSK t- z JJ U a: a. ' 20 ' ' ' 15 ~ ' 10 5 ' ' LENGDE Figur Sammenigning (cm) FISK PA KROK FORSKJELL (%) FORTEGNSTEST ANTALL MÅLT MIDDELLENGDE : +/-95% KONF. MANN~WHITNEY av krk nr 5 g 6 med 20 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk. t- z JJ U a: a KROK NR 6 25, ---- KROK NR 5 ' ' ' ' 20 1f BO 85 LENGDE Figur Sammenigning (e,;m) KROK NR ' ANTALL TORSK FISK PR KROK FORSKJELL (%) FORTEGNSTEST ANTALL MÅLT ---- MIDDEL LENGDE +/-95~ KONF. MANN-WHITNEY av krk nr 5 g 6 med 30 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk.

36 agn) g Frsøk 67 pågikk, var det itt ujevne, men fr det meste gde fangster av trsk. Under Frsøk 64 gikk fangsten betrakteig ned, g mt sutten av periden var det bare spradisk innsag av trsk. Fruten trsk g hyse var det gså tifedige innsag av brsme, uer, gråsteinbit, fekksteinbit g pigghå, men fangsten av disse artene var så små at de ikke vi bi nærmere vurdert. Resutata av disse sammenigningene er presentert på mtstående side. I Fig er fangst- g engderesutata samt de reative engdefrdeingene fr krk nr 5 g 6 med 10 grams agn gitt. Av tabeen går det fram at krk nr 6 fanga 314 trsk, g at det tisvarte en fangstrate på 0.29 fisk pr krk. De tisvarende taa fr krk nr 5 var 377 g Krk nr 5 ga med andre rd en fang stauke på 20.1 prsent. Sannsynigheten fr at den bserverte frskjeen har pptrådt tifedig er beregna ti ved hjep av frtegnstesten. -- -I tabe--en nedenfr -frtegnstest--rubrikken er -engderesutat;-agitt. Det bei engdemåt 333 trsk sm var fanga på krk nr 6 g 360 på krk nr 5. Middeengden var på henhdsvis 51.7 g 51.5 cm. Presisjnen i estimatet av middeengden er gitt med 95 prsent knfidensinterva, g sannsy~igheten på fr at de t krkene fanga trsk med ik engde er beregna ved hjep av Mann-Whitney testen. Testresutatet sammen med engdefrdeingskurvene viser at det ikke var størresesfrskje på fisken fanga på de t krkene. Av tabeen går det fram at anta engdemåte fisk g fangstresutata ikke stemmer verens. Dette har sammenheng J. med måten engdemåingene fregikk på, g at ceer sm bei frkasta i fangstsammenheng er tatt med i engderesutata. I sammenigningene med 20 g' 30 grams agn var fangstauken i

37 : 1- z w 15 U a: I ' ' / ' ' ' ' ' ' --t<rok NR t<rok NR 7 ' BO LENGDE (cm) Figur Sammenigning KROK NR 6 7 ANTALL TORSK FISK PR KROK FORSKJELL (%).4 FORTEGNSTEST.858 ANTALL MÅLT MIDDELLENGDE /-85% KONF MANN-WHITNEY.893 av krk nr 6 g 7 med 10 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk. i , KROK NR 6 7 ' --KROK NR KROK NR 7 ANTALL TORSK FISK PR KROK FORSKJELL (%) 13.2 z w U 15 FORTEGNSTEST.131 a: I. 10 ANTALL MÅLT MIDDELLENGDE ' ' +/-85% KONF ~ 25~ ~55~ b 85 LENGDE (cm) Figur Sammenigning Fangst- g engdedata fr trsk. MANN-WHHNE~Y.385 av krk nr 6 g 7 med 20 grams agn. KROK NR 6 7 ANTALL TORSK FISK PR KROK FORSKJELL (%) 7.3 FOR TEGNS TEST.443 ANTALL MÅLT MIDDELLENGDE /-85% KONF MANN-WHITNEY.058 Figur Sammenigning av krk nr 6 g 7 med 40 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk.

38 favør av krk nr 5 mtrent ike str sm med 10 grams agn, g heer ikke her var det nen frskje i engden på fisken. På bakgrunn av de entydige resutata synes det å være kart at de seektive egenskapene ti krk nr 5 g 6 er mtrent ike, men at krk nr 5 er meir effektiv enn krk nr 6. Agnstørresen synes derimt ikke å ha nen betydning fr den reative fangstfrskjeen mem krkene. Sammenig_}_i~g_ av krk nr 6 2.L1.!.. Resutata av sammenigningene av krk nr 6 g 7 er presentert i figurene på mtstående side./ Det var ikke signifikante frskjeer i nen av sammenigningene hverken når det gjadt fangst eer engde. Resutata viser derfr at krk nr 6 g 7 er mtrent ike effektive innenfr de aktuee engdeintervaa, g at de gså er i besittese av mtrent de samme seektive egenskapene. I sammenigninga med O grams agn (Fig ) fanga krk nr 4 signifikant meir trsk enn krk nr 6, sm ti gjengjed fanga større fisk. Med 20 grams agn (Fig ) var fangstauken i favør av krk nr 4 mtrent ike str sm med O grams agn. Her var det derimt ikke frskje i middeengdene. Med 30 grams agn (Fig ) var det ikke statistisk påviseige frskjeer hverken når det gjadt fangst eer engde, men gså i denne sammenigninga var det ne større fangst på krk nr 4. Resutata av sammenigningene viser derfr at krk nr 4 er meir effektiv enn krk nr 6 innenfr de aktuee engdeintervaa. Med O grams agn er det frskje i de seektive egenskapene ti krkene, ne sm skydes at krk nr 4 er meir effektiv fr fisk under ca 50 cm. Med 20 g

39 25 1- z t 20 (( i :: i =KROK ::jr 6 t -----KROK NR 4 ;~i,' i. i 11,:J ~ ~ BO B5 LENGDE Figur Sammenigning (cm) t t KROK NR 6 4 ~ ANT AL:_TORSK -~-- --~~ FISK PR KROK !FORSKJELL(%) : j jf ORTEGNS_T_E_S_T _,32 j E MÅLT 112 ~-=-~ :MIDOEL~;DE , +/-95% KONF IMANN-WHITNEt_. 019 av krk nr 4 g 6 med 10 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk. 1- z J U (( , --KROK NR KROK NR 4 --~~==~~==~~~~~~~~~~~~~~~ BO 85 LENGDE (cm) Figur Sammenigning KROK NR ANTALL TORSK FISK PR KROK --- FORSKJELL(%) FORTEGNSTEST ANTALL MÅLT MIOOELLENGDE +/-85% KONF. MANN...:WHITNEY B 53.6 ~~ av krk nr 4 g 6 med 20 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk. _j z J U ((, --KROK NR KROK NR 4 '~ , LENGDE Figur Sammenigning (cm) ' KROK NR 6 4 r- ANTALL TORSK FISK PR KROK FORSKJELL (%) 19.7 FORTEGNSTEST.266 ANTALL MÅLT 88 B6 MIOOELLENGOE ~ +/-85% KDNF _2.48 MANN-WHITNEY.257 av krk nr 4 g 6 med 30 grams agn. Fangst- g engdedata fr trsk.

40 grams agn synes det derimt ikke å være seektivitetsfrskjeer mem krkene. Krt ppsummert viser resutata fra de uike frsøksseriene at det ikke er vesentige frskjeer i de seektive egenskapene ti krk nr 4, 5, 6 g 7. De små frskjeene sm bei registrert, skydtes i ae tifeer at den største krken i sammenigninga var mindre effektiv fr fisk under en viss engde. Ikke i nen tifeer var det meir fangst av str fisk på den største krken. Resutata viser gså at agnstørresen ikke har nen innvirkning av betydning på de reative effektivitetsfrskjeene mem krkene. Eers er det interessant å egge merke ti at både krk nr 4 g 5 var meir effektive enn krk nr 6, sm er standard i mrådet. Andre arter. _j Dersm den ene av sammenigningskrkene er meir effektiv en den andre når det gjeder uaktuee arter (dvs. ae arter "-"''"""' "' utenm trsk), kan det føre ti at fangstfrskjeen kan bi feiestimert, spesiet hvis fangsten av uaktuee arter er str. I Taee er anta par- med trsk _g _andre ar_ter presentert. I sammenigninga med 10 grams agn i Frsøk 65 var det i at 564 par, hvrav 44 par med trsk på krk nr 6 g uaktue art på krk nr 5, g 43 par med trsk på krk nr 5 g uaktue art på krk nr 6. Også i de andre sammenigningene var det mtrent samme anta par med uaktuee arter på begge krkene. Det er derfr ite trig t/ at de uaktuee arter har hatt nen innvirkning av betydning på de estimerte fangstfrskjeene. Under haing bei krkens festepunkt 1 fisken ntert. Resutata av disse undersøkesene er presentert i Tabe Det aer meste av trsken var krøkt i munnen

41 Tabe Andre arter. Tabeen viser ttat anta par med trsk i de uike sammenigningene g anta par med uaktuee arter på de frskjeige krkene. 10 grams ag~~ 20 grams agn 30 grams agn Krk nr Krk nr Anta par Krk nr Krk nr j Anta par Krk nr J Krk nr Anta par

42 Fisk sm hadde sukt krken utgjrde fra 10 ti 30 prsent av fangsten på de frskjeige krk/agn-kmbinasjnene. Innsaget av krppskrøkt trsk var bare spradisk, g vi av den grunn ikke bi nærmere vurdert. Ti statistisk testing av de frskjeige fangstene, fr eksempe m fangsten av munnkrøkt fisk på krk nr 5 g 6 var frskjeig, benytta jeg binmia-testen. Frventningen bei beregna på grunnag av registrerte krk. Ti å undersøke m frhdet mem munn- g sukkrøkt fisk var frskjeig på sammenigningskrkene, bei det brukt en en Chi-kvadrat kntigenstabe-test. Dersm ae resutata i en frsøksserie pekte samme veg, bei materiaet sått sammen før det bei underkasta statistisk testing. J Av Tabe går det fram at krk nr 5 i ae sammenigningene fanga meir trsk enn krk nr 6 både av munng sukkrøkt fisk. Ttat fr ae agnstørresene var fangstauken på 21.8 prsent fr munnkrøkt fisk (p<o.oo), g på 28.5 prsent fr fisk sm hadde sukt krken (p=0.008). Andeene av munn- g sukkrøkt fisk var derimt ikke frskjeig på de t krkene (p=0.681). Resutata viser derfr at kr<:>k nr 5 er bedre enn kr-k nr 6 uavhengig av krkfestepunkt, g at festepunktet i fiskemunnen er mtrent det samme fr begge krkene. Det var ikke frskjeer i fangstevnen ti krk nr 6 g 7 med nen agnstørrese. En anayse på kntigenstabeene av munng sukkrøkt fisk viste at heer ikke frhdet mem fangstene på de t krkene var frskjeig (p>0.25). Det synes derfr å være kart at krk nr 6 g 7 er tinærma ike effektive uavhengig av krkfestepunkt. Fangsten av munnkrøkt trsk var i ae tifeer større på krk nr 4 enn krk nr 6 (p<0.025), mens det derimt ikke var statistisk påviseig frskje i fangsten av fisk sm hadde sukt (p=o.25). Videre var det signifikant frskje i andeene av munn- g sukkrøkt fisk på de t krkene

43 Tabe Krkfestepunkt - trsk. Agn Krk Krkfestepunkt Registrerte ~ (gram) nr Munn r:suk~ Krp O p krk ! i O _j O

44 (p=o.oo). Det synes derfr å være kart at krk nr 4 er meir effektiv ti å fange trsk i munnen enn krk nr 6, mens de t krkene er mtrent ike effektive ti å fange fisk enger bak i munnha (sukkrøkt). Krt ppsummert viser resutata at både krk nr 5 g 7 hadde samme festepunkt i fiskekjeften sm krk nr 6, mens krk nr 4 derimt fanga reativt feire munnkrøkte trsk. Diskusi2.~ Når det gjeder muige årsaker ti at en mindre krk er meir effektiv enn en større krk, peker tre faktrer seg ut: () Små krk har gunstigere angrepsvinke, (2) har et meir frdeaktig treffpunkt i fiskekjeften, (3) trenger etter inn i fiskekjøttet (iten inntrengningskraft). () Den teretiske angrepsvinkeen ti en krk (Fig ) er avhengig av gap g eggengde på krken (BARANOV 1976). Vinkeen er gitt ved arcus tangens ti frhdet mem gapet (puss have tråddiameteren) g eggengden. En str angreps-vinke- fører t-i at- en m-indre- de av kr-afta- i frsynet bir dekmpnert i krkspissens retning. Kraftkmpnenten er gitt ved csinus ti angrepsvinkeen, g fr de utprøvde krkene er den på henhdsvis 0.87, 0.86, 0.85 g 0.84 (verdiene er rdna etter stigende krknummer), med andre rd svært små frskjeer. Det er derfr åpenbart at angrepsvinke ikke har nen praktisk innvirkning på effektiviteten. Men med en krktype der spissen peker mt krkøyet, vi a kraft virke i krkspissens retning, g da vi denne faktren kunne være av str betydning. (2) At en krk har et meir frdeaktig treffpunkt enn en annen, innebærer at krken av en eer annen grunn (fr eksempe på grunn av størresen på gapet) ftere treffer på steder i fiskekjeften der den ett kan hekte seg fast, fr eksempe i eppene eer munnvikene. Krkfesteundersøkesene

45 ! : '. j ; ' : i ) ) i ~ F ) ) j Figur Krkens angrepsvinke (v). F) Frsyn (pia viser kraftretninga), L) egg, G) gap. 1 j,

46 ---4! viste at en betydeig større de av fangsten på krk nr 4 bestd av munnkrøkt fisk enn på krk nr 6. Det er derfr grunn ti å tr at de t krkene har uikt treffpunkt. Treffpunktet kan føgeig være en medvirkende årsak ti den høgere effektiviteten ti krk nr 4. Det er imidertid neppe den eneste frkaringen etter sm krk nr 5 ga tinærma ike str fangstauke sm krk nr 4, uten at den hadde et annet krkfestepunkt enn krk nr 6. (3) På bakgrunn av at krk nr 5 g 6 hadde samme festepunkt i fiskekjeften, peker inntrengningsevnen seg ut sm en meir sannsynig frkaring på de bserverte frskjeene i effektivitet. Det er tre faktrer på krken sm kan ha innvirkning på inntrengningsevnen: (i) spissen (kvassheten), (ii) engden på mthaken g (iii) bredden på mthaken (egentig areaet av tverrsnittet på mthaken sm er avhengig av både bred~en på mthaken g tråddiameteren). (i) Spissens betydning fr effektiviteten er undersøkt av FERNØ, TILSETH & SOLEMDAL (1977) i frbindese med atferdstudier av hvitting. Frsøket bei utført med spisse g butte krk av t størreser. Uik spisshet hadde ingen innvirkning på-fangstevnen ti krkene. Derimt fanga den ie krken (gså den butte varianten) betydig meir hvitting enn den stre krken, ne sm kart indikerer at det må være andre faktrer på krken sm er avgjørende fr effektiviteten ved fangst av hvitting. Under den innedende undersøkesen i denne ppgaven bei det bservert at inntrengningskrafta var betydeig større enn den kraft sm skue ti fr at spissen skue punktere skinnet. Det er derf~ grunn ti å tr at spissen heer ikke er av nen større betydning fr fangst av trsk. (ii) Lengden på mthaken vi kunne være av betydning dersm krken støter mt bein. Av Tabe går det imidertid fram at det er størst frskje på mthaken ti krk nr 6 g 7, sm viste seg å være mtrent ike effektive. Det er derfr ite trig at engden på mthaken har vært av større