Norsk Oseanografisk Datasenter

Transkript

1 Nrsk Oseangrafisk Datasenter (NOD) SYSTEM FOR DATAADMINISTRASJON VED N O D Januar, 1977 FISKERIDIREKTORATETS HA VFORSKNINGSINSTITUIT BERGEN

2 ) SYSTEM FOR DATAADMINISTRASJON VED N O D Januar,

3 INNHOLD Side O. INNLEDNING. DEFINISJONER OG FORKORTELSER 2. MÅLFORMULERING FOR SYSTEHET 3. TEKNISKE FORHOLD 4. DELSYSTEMER 4. KOIYIMEHTAR GRAF-NR O - bj ektsyster,ets virkemåte 4.2 GRAF-NR 7 - agring 4.3 GRAF-NR 8 - framhenting g beregning 4.4 GRAF-NR 9 - arkiv-g 5. DATABASE LØSNINGEN KOMMENTARER GRAF AS TABELL 1/ARKIVINFORI,iASJON ON DATA TABELL 2/INFO:tU-ASJON-INNHOLD/GRAF AS TABELL 3/KOMMENTARER TIL RELASJONER/GRAF AS KOMPRIMERT SYSTEMOVERSIKT 7. VIDERE SYSTEMERING 8. KONKLUSJON - KOSTNADSOVERSLAG APPENDIX 42

4 INNLEDNING I september 1976 be det ved Nrsk Oseangrafisk Datasenter i Bergen nedsatt en kmite bestående av : cand.mag Vit.ass. Førstesekretær Havfrsker ass. Arvid Histad (frmann) stud./institutt fr Infrmasjnsvitenskap, Universitetet i Bergen. Øyvin Strand /(NOD) Arne Sandah /(NOD) Kje Segem /Havfrskningsinstituttet Kmiteens mandat var føgende: Diskutere ppegg fr et system fr dataadministrasjn ved NOD. Kmiteens arbeide ska være avsuttet ved utgangen av 1976 Legge fram en skisse av det system man har funnet Det be hdt ukentige møter der man diskuterte ppegg sm den enkete hadde frberedt ti hvert møte. Kmiteen mener på ingen måte å ha framstit ferdig beskrivesen av det framtidige system. Systembeskrivesen i denne rapprten må kun ppfattes sm en ramme fr det framtidige system. Hensikten med rapprten er å krt beskrive de systemdeer man på nåværende tidspunkt har behandet samt å frsøke å gi et kstnadsversag fr det framtidige systemet. Dette versaget må nødvendigvis bi usikkert på grunn av den grve detajeringsgraden av systemet.

5 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Datatype Dette er et samingsnavn/-identifikasjn på PARAMETRE sm vanigvis agres sammen på grunn av gisk samhørighet eer på grunn av brukernes frespørsesprfi (brukerprfien). Parameter Brukt m bservert størrese, f.eks. tamperatur, dybde, sv., eer en størrese sm er beregnet ut fra bserverte størreser. NOD Nrsk Oseangrafisk Datasenter UIB Universitetet i Bergen.

6 MÅLFORMULERING FOR SYSTEMET Systemet ska. mtta krrigerte måedata fra sine mgiveser. 2. autmatisk finne fram ti en passende agringspass fr mttatte data 3. mfrmattere de mttatte data ti det agringsfrmat sm brukes i systemet fr den aktuee datatypen. 4. Autmatisk vedikehde en versikt ver de data sm er agret i systemet g hvr de er agret 5. hde versikt g kntr med systemets brukere g deres bruk av systemet 6. autmatisk fremhente data sm etterspørres. Man må imidertid være frberedt på frespørser sm er så spesiee at en kntrert ("manue") framhenting g beregning må fretas 7. hde versikt ver hvr fte de enkete datatyper g parametre framhentes 9. peridisk gi rapprter m systemets tistand g bruk.

7 TEKNISKE FORHOLD A. De data sm NOD administrerer har bant annet føgende egenskaper:. Datamengden er str 2. En gitt (vikårig) datamengde etterspørres sjeden. 3. Kravene ti ekspedisjnstid er sm rege av størresesrden dager. Dette peker tydeig mt at data bør agres på tape. En knsekvens av dette er at framhentingen av data vanigvis ikke kan fretas direkte fra termina. Den de av systemet sm hder versikt ver agringssted fr data, ska gså kunne generere den jbb sm er nødvendig fr å hente dataene fra tape. Systemet bir impementert på dataanegget ved Universitetet i Bergen, sm har en UHVAC-1110 maskin. B. Fra de parametre sm bserveres er det fte muig å beregne andre parametre. Sike "beregnede parametre" vi gså etterspørres med varierende teidsfrekvens av brukerne. En besutning sm peridisk må fretas i systemet er dermed: Hvike beregnede parametre ska agres ekspisitt, g hvike ska beregnes fr hver gang de etterspørres? Systemet må vite hvike parametre sm kan beregnes ut fra de agrede parametre fr å kunne gi svar på brukernes spørsmå. Videre må systemet vervåke framhentingsfrekvensen fr de enkete parametre sik at man ettere kan freta besutningen m hvike beregnede data sm ska agres ekspisitt.

8 DELSYSTEMER På bakgrunn av måfrmueringen, de tekniske frhd g bjektsystemets virkemåte (se graf O), avtegner det seg 3 desystemer 7 Lagringssystem sm består av de prsesser g den infrmasjn sm er nødvendig fr agring av nye data. 9 Arkivsystem sm består av de prsesser g den infrmasjn sm er nødvendig fr å administrere: - passering av nye data - versikt ver systemets brukere g den bruk de gjør av systemet - versikt ver de data sm finnes i systemet - angi prsedyre fr framhenting av etterspurte data. 8 Framhentingssysten sm består av de prsesser g den infrmasjn sm er nødvendig fr å - hente fram data fra angitt agringspsisjn - utføre aktuee beregninger på framhentede data (se "tekniske frhd") - redigere g evere de etterspurte data ti brukeren. Nirnrene 7, 8 g 9 er brukt sm merking på grafene. Kmmentarer ti grafene finnes bak grafene.

9 UTFØ.RT AV A.H. j DATO: SYSTEM 1/ PRESEDENS GRAF-NR ~ --GRJI..P LAGR~NG/FRAMHENTING/ARKIV VERSJON ~IDE: 6 A 2A 3A 4A SA 6A NYE DATA KRAV OM ULIKE PPORTE 9A 7 LAGRINGS SPESIFI KASJONER INFO TIL LOG 9 y 9B SPESIFIK. OM FRAM ~ ENTING / BEREGNIN DTTERIN"G 8 INFO TIL LOG se ETTER SPURTE DATA 8A DATA 8B DATA 9C 9D \ INFO FOR KASTET ' K0'1'1 : J<;=mi t-t-r-> f.

10 UTFØ.RT Av A.H. DA. TO; 1/ PRESEDENS... -G?AF SYSTEM GRAF-NR 7.. ~AG RING 2A2 INFO OM DATATYPE G MENGDE OR NYE D TA A VERSJON 2A INFO OM FORMAT FOR NYE DATA 4 9A t:;ide: 7 9A 2 ( 71) \ \ (75) \ \ INFO OM ATATYPE OG MENGD OR NYE D 71A=7C LAGREDE DATA 75A=7A 74B=7C2 TIL LOG 74C=7B T". -, ~ i t ~- ~ 1 r.,

11 UTFØRT Av A.B. j DATO: 1/11-76 SYSTEM! PRESEDENS, GRAF-NR 8 -GHAF ~ FRAMHENTING OG BEREGNING VERSJON 3 ' ~IDE: 8 7A 9B1 9B2 9B3 9B4 LAGREDE 8 NFO OM ETTER SPURTE DATA 83A=8B KapjttP Fi. 1 INFO LOG 85A=8C ETTER SPURTE DATA 84B=8A

12 UTFØ..RT Av SYSTEM A.H. j Di\TO: 1/11-76 ~ PRESEDENS - GRAF-NR 9 --GHAF ' ----" ARKIV-LOG - VERSJON 3 SIDE: 9 3A 4A 7B+8C SA 7C1 7C2 6A 9 92C LOG-IN --;.,.-----:;~-1 FORMASJO OM FORK. BRUKER DATA 92A=9E 93A=9A1 93B=9A2 93C=9C 93D=9B 94A=9D1 94B=9D2

13 1.. UTFø.RT AV SYSTEM ARKIV-LOG., A.H. j D}\TO: 1/11-76 PRESEDENS GRAF GRAF-NR VERSJON ~IDE: O 92B AKSEPTER BRUKER FORE- SPØRSEL 7C 7C2 INFO(TIL ARKIV) OM LAGRING 7B INFO TIL LOG(FRA LAGRINGS SYSTEM) 8C INFO TIL LOG(FRA LAGRINGS SYSTEM) SA 92C FRAMH. BEREGN. EDIT. 932B=9B =9B-9B4 Inqen nve mengder eer dekmneringer INFORMA SJON 924A=93F 931B=93E

14 UTFØ.RT AV A.H. JDATO: SYSTEM. ARKIV-LOG., 12/-76 PRESEDENS CT<:J\1.' f GRAF-NR 931 VERSJON SIDE: 7C2 SA 7B BC 92C NFO TIL LOG(FRA LAGRINGS SYSTEM) 931 LOG INFORMA SJON (9134) (9135) ARKIV IN FORMA SJON 9134A=931A=93F LOG INFORMA SJON 9135A=931B=93E

15 KmmENTAR GRAF-NR O -bj ektsystemts virkemåte NOD Grafene venfr er en enke skisse av NOD's kntaktfater med mgivesene. Data bserveres av en eer fere institusjner sm arrangerer tkt/ekspedisjner. De bserverte data kan gjennmgå berabeidese g krreksjner før NOD kmmer i befatning med dem. Data er av uik kvaitet at etter hviket måeinstrument sm er brukt, hviken institusjn sm er ansvarige fr datas pprinnese sv. Videre mttar NOD frespørser m data fra interesserte persner/ institusjner. Disse frespørsene ska behandes av det framtidige system. På bakgrunn av de data NOD rår ver g de frespørser sm kmmer inn, avgir NOD etterspurte data. Fruten dette vi NOD gså peridevis eer på frespørse utgi rapprter b.a. m de data sm er tigjengeige.

16 - 3 - Graf O viser ne mer detajert de deer av bjektsystemet sm er av interesse i frbindese med det framtidige system. De NYE DATA (A) ankmmer systemet sammen med en de INFORMASJON OM NYE DATA ( 2A). På bakgrunn av 2A gir agringssystemet (7) beskjed ti arkivsystemet (9) m ankmsten av A (7C). 7C gir den infrmasjn sm arkivsystemet trenger fr å finne ut hvr disse nye data ska agres g hvrdan de ska agres. Dette resuterer i LAGRINGSSPESIFIKASJONER (9A). A, 2A g 9A går nå sammen i prsess 7 der agringen fretas (mengden 7A ajurføres), g rapprt m agring gis ti arkivet via 7B. Systemet ska hde versikt ver sine brukere g derfr ppstår mengden 3A i INFO OM NYE BRUKERE. Den består av nødvendig infrmasjn fr registrering av nye brukere g fr setting av game brukere. Dessuten kan visse ppysninger m eksisterende brukere frandres. SA g 6A er pphav ti direkte ajurføring av arkivet (SA) g initiering av rapprter (6A). Brukerne stier spørsmå (4A) ti arkivet. Disse spørsmå er av fere typer: Krav m framhenting av gitte datamengder. Spørsmå m eksistens av gitte datamengder. Spørsmå fra systemets eiere (NOD) av administrative årsaker. I de tifeer at 4A initierer en framhenting av data, vi arkivsystemet (9) finne ut hvr disse data igger, hvike begrensninger sm må fretas sv. Dette gir pphav ti 9B. Beregninger: Det er ikke sikkert at systemet har ekspisitt agret de parametre sm brukeren spør etter. I de tifeer aktuee parametre ikke er agret må disse beregnes ut fra de agrede parametre. Dette ska systemet sm rege kunne utføre autmatisk.

17 På bakgrunn av den LOG sm tas av systemets bruk vi man via de ppysninger man får fra 9D være i stand ti å finne ut hvike parametre sm etterspørres ftest. Dette kan resutere i at man finner der frmåstjenig å ekspisitt agre parametre sm tidigere be beregnet ut fra andre parametre (frdi brukerne så fte spør etter disse). Man har fere eksemper på sike parametre i dag (f.eks. SIGMA-T). 9B går inn i framhentingssystemet (8) der de nødvendige perasjner fretas fr å prdusere 8A g 8D. Etter avsutning av disse prsessene rapprteres tibake ti arkivet via 8C. 9C: INFO OM DATA Ikke ae frespørser frårsaker framhenting av data fra 7A. Svaret på sike frespørser sm bare mhander ppysninger m data gis i 9C. 9D 9E er uike rapprter m systemets tistand g bruk. gis ti bruker sm av en eer annen grunn nektes adgang ti systemet får beskjed.

18 GRAF-NR 7 Lagring 7C INFO OM NYE DATA 2A 2A2 INFO OM FORMAT FOR NYE DATA INFO OM DATATYPE OG MENGDE FOR NYE DATA 9A LAGRINGSSPESIFIKASJONER 9A 9A2 INFO OM LAGRINGSFORMAT INFO OM LAGRINGSPLASS A NYE DATA Krrigerte data av uike datatyper ankmmer systemet. Disse data er av varierende frmat g kvaitet. 2A : INFO OM FORMAT FOR NYE DATA De nye data kan befinne seg i et annet frmat enn det frmat de ska agres i. (Jmfr. 9A g 72). 2A2 : INFO OM DATATYPE OG!~ENGDE FOR NYE DATA Systemet må vite hva sags data g hvr mye data sm er innehdt i A. Det er på bakgrunn av denne infrmasjn at 9A2 bestemmes. 71C=7C : INFO OM DATATYPE OG MENGDE FOR NYE DATA Denne mengden er presedent ti de prsesser i arkivsystemet sm framfinner en passende tape fr å agre de nyankmne data. Denne deprsessen trenger infrmasjn m datatyper fr å passere de nyankmne data 11 nært 11 tisvarende data i systemet, g infrmasjn m mengde fr å finne en tape med pass nk ti de nyankmne data.

19 - 16-9A : INFO OM LAGRINGSFORMAT. Data ska agres i et spesiet frmat, g hviket frmat gis infrmasjn m fra arkivsystemet. 9A er indirekte suksedent ti 7C. 9A2 : INFO OM LAGRINGSPLASS Spesifiserer hviken tape g fi de nyankmne data ska agres på. 9A2 er indirekte suksedent ti 7C. 75A=7A : LAGREDE DATA En ajurført mengde av eksisterende agrede data. Disse data er kjent av arkivsystemet, g kan autmatisk framhentes. 74B=7C2 : INFO (TIL ARKIV) OM LAGRING Etter at nyankmne data er agret i systemet sendes 7C2 sm bekreftese ti arkivsystemet. De nye data registreres dermed i arkivet. 74C=7B : INFO TIL LOG Aktiviteten i frbindese med mfrmattering (73) g agring (74) registreres i LOG fr kntr.

20 GRAF-NR 8. FRAMHENTING OG BEREGNING 9B SPESIFIKASJON OM FRAMHENTING, EDITERING, BEREGNING 9B 9B2 9B3 9B4 INFO OM POSISJON FOR ØNSKEDE DATA INFO OM ØNSKEDE OG LAGREDE PARAMETRE INFO OM ØNSKEDE BEREGNINGER INFO OM EDITERING 7A LAGREDE DATA Se graf 7. 9B : INFO OM POSISJON FOR ØNSKEDE DATA Grunnaget fr de data sm etterspørres befinner seg på en eer fere gitte taper g fier. 9B2 : INFO OM ØNSKEDE OG LAGREDE PARAMETRE Man vi behøve nen av de agrede parametre sammen med de parametre sm beregnes fr å tifredsstie kravet ti de etterspurte data (8A). 9B3 : INFO O.H ØNSKEDE BEREGNINGER Generet sett vi nen parametre måtte beregnes fr å tifredsstie etterspørseen etter data (8A). 9B4 : INFO OM EDITERING Brukeren vi ha data (8A) redigert på bestemt måte, eer det finnes en systembestemt editering.

21 SA : INFO OM FRM1HENTEDE DATA Består av aktue infrmasjn ti brukeren (f.eks. kvaitet på data) g systembestemt infrmasjn ti LOG. SB : FRAMHENTEDE DATA Består av de parametre sm er et tistrekkeig grunnag fr å tifredsstie brukerfrespørseen. S2A : INFO OM BEREGNEDE DATA Anagt ti SA. S2B : FRAMHENTEDE DATA Består av 81B men minus de parametre sm i 81B bare var nødvendig fr å få utført beregningene sm var påkrevet. 82C : BEREGNEDE DATA Består av de parametre sm måtte beregnes fr å tifredsstie brukerfrespørseen. 82B g 82C utgjør ti sammen SA sm brukeren har etterspurt. 83A INFO TIL LOG 84A INFO TIL LOG 85A=SC INFO TIL LOG Den aktuee infrmasjn sm ska agres fr administrasjn i LOG. Omhander b.a. datatype framhentet, mengde, tidspunkt, sv. SA ETTERSPURTE DATA De data eer nærmeste match ti de data sm brukeren har etterspurt.

22 GRAF-NR 9 ARKIV-LOG 9D RAPPORTER 9D 9D2 RAPPORT FRA LOG RAPPORT FRA ARKIV TEMPORÆR KONSOLIDERING : 93D=9B=9B-9B4: INFO QII FRAt-1HENTING- BEREGNING- EDITERING 7B+8C : INFO TIL LOG 3A NY INFO OM BRUKERE Innehder infrmasjn m nye brukere g frandringer av status fr eksisterende brukere. Disse frandringene går b.a. ut på: temprær uteukking nye tider på dagen der tigang er tiatt sv. 4A BRUKERFORESPØRSEL En bruker kmmer inn i systemet med en frespørse g dentifiserer seg samtidig fr systemet. 91A : INFO OM BRUKERE Består av : brukeridentifikasjn (passrd) tidsbegrensning (dat der tigang ikke engre aksepteres) tidsinterva på dagen der bruker har tigang status (temprært åpent eer ukket) registreringsdat anta ganger brukeren har brukt systemet persnig infrmasjn (navn, adresse, teefn sv.)

23 A=9E : INFO TIL FORKASTET BRUKER Dersm brukeren er ukjent fr systemet eer de øvrige betingeser (se 91A) ikke er ppfyt, frkastes brukeren. 92B : AKSEPTERT BRUKERFORESPØRSEL Dersm brukeren er kjent av systemet g øvrige betingeser (se 91A) er ppfyt, aksepteres brukeren g hans frespørse. 92C : LOG-INFORMASJON OM FORKASTET BRUKER Ae brukere sm frkastes merkes av i LOG fr system administrasjn. 7D+8C : INFO TIL LOG Se graf 7 g graf 8. SA DIREKTE AJOURFØRING ARKIV LOG I praksis kan det bi behv fr å ajurføre arkivet eer LOG direkte. Dette ppstår b.a. ved tap av data, ikke- systembestemt innegging av data sv. Dette gir en viss feksibiitet i systemet fr å kunne take uventede eer unrmae situasjner. 7C, 7C2 se graf 7. 6A KRAV OM ULIKE RAPPORTER Systemets administratrer vi ha behv fr å få rapprter m driften g situasjnen både peridisk g på kmmand. 93A=9A : INFO OM LAGRINGSFORMAT 93A=9A2 : INFO OM LAGRINGSPLASS Se graf 7.

24 C=9C : INFO OM DATA Enkete brukerfrespørser vi ikke nødvendigvis betinge en framhenting av data, men gå på infrmasjn m de data sm er agret. (F.eks. m en viss datatype fra et visst gegrafisk mråde eksisterer i systemet). 93D=9B=9B-9B4 : INFO OM FRAMHENTING, BEREGNING, EDITERING Se graf E : LOG INFOi-'ASJON Interessante hendeser i systemet er registrert her. F.eks. resutatet av en framhenting, inneggesen av nye data sv. 93F : ARKIV INFORMASJON Her finnes ae ppysninger sm er nødvendig fr å bestemme hvike data en bruker er interessert i. Avgjøre m disse data finnes g bestemme nøyaktig hvr de finnes, samt infrmasjnen m hviket frmat data er agret i. Dessuten hdes versikt ver hvike parametre sm kan beregnes ut fra agrede parametre, g en sik beregning kan autmatisk fretas i frbindese med framhentingen. 94A=9D : RAPPORT FRA LOG De hendeser systemet har gjennmgått den siste tiden bir her rapprtert. 94B=9D2 : RAPPORT FRA ARKIV Systemets tistand g innhd rapprteres her.

25 DATABASE LØSNINGEN Arkivsystemet egner seg bra fr en database øsning. Grunnene ti det er fere, g nen kan nevnes her: Arkivet vi bestå av fere uike bjekttyper (ne man vi same infrmasjn m). Det vi eksistere mange, g ti des kmpiserte, reasjner mem disse bjekttypene. Prgrammering av spesia rutiner fr å vedikehde struktur g infrmasjnsinnhd vi bi tidkrevende g kstbar. I g med at man ved dataanegget ved UIB har tigjengeig et generet databasesystem (DMS-1100) sm er i stand ti å vedikehde nettverksstrukturer er det rimeig å satse på dette systemet. Man håper dermed å få vesentig avere design- g impementeringskstnader enn dersm man satser på en spesiaøsning av arkivsystemet. Det sm heretter kaes "databasen" vi da innehde infrmasjn m (b.a.) Systemets brukere systemets agrede data en vesentig de av det sm tidigere er kat g-infrmasjn med unntak av : rapprter m misykkede kjøringer (sm ska rapprteres direkte ti systemets administrasjn) frkastede brukere øvrig infrmasjn sm ikke har direkte betydning fr systemets drift. Bak føger nå en graf ver denne databasen samt kmmentarer ti denne. Framstiingen må ppfattes sm en memting mem en infgisk mde g databasemde g et grunnag fr videre systemering.

26 "INFOLOGISK MODELL" FOR ARKIVSYSTEM + DATABASE/GRAF AS. T LAND T T INSTITUSJOt\ BRUKERE ~ BRUKER-LOG SJONSPOST T OBSERVA PROSJEKT TOKT i' r!....tekst T T T MALE- MEDIUM ~ TID GEOGRAFISK OMRÅDE J SNITT PARAMETRE PARAMETRE 3 UTGAVE t !) UNIT FIL GRUPPE PARAMETRE 2 TAPE \.j\ '\ TOM LECIG I BRUK T i øverste ventre hjørne: Henvisning ti bjekt TEKST STATUS

27 KOMMENTARER GRAF AS Reasjnenes retning : a) I de tifeer at reasjnene er gitt retning ska dette ppfattes sm at man her har funnet å kunne angi reasjner ut fra giske grunner. b) De reasjner sm ikke er gitt retning er reasjner sm på nåværende tidspunkt ikke er tistrekkeig gjennmdiskutert ti at man kan uttae seg m retning. Fere av disse reasjnene kan atså være "mange ti mange" reasjner. Fere av reasjnene er heer ikke navngitt. Grunnen ti det er b.a. punkt b venfr, men gså at man med herværende graf har bare en reasjn mem de feste bjekttyper. Man ska derfr ikke uteukke at arkivsystemets struktur kan framsties hierarkisk, ne sm kanskje kan frenke prgrammering g vedikehd. I tabe neste side er det satt pp en surnmerisk versikt ver hviken infrmasjn man kunne tenke seg å ha bruk fr i arkivet. Hensikten med tabeen er å få en føese av arkivsystemets utseende. Med bakgrunn i tabe g graf AS kan føgende skisse av arkivsystemets infrmasjn settes pp (tabe 2). (se 4.3)

28 g-. 2 TABELL 01 ARKIVINFORMASJON OM DATA. 02 L' L\LE\IEDIUIJI/OBJEKTTYPE (sjøvann, ferskvann, fisk... ) 1 02 POSISJON I MÅLEMEDIUM (ever, rgn, verfate... ) 02 FAGOMRÅDE 02 DATAS OPPRINNELSE 03 LAND 03 BÅT - OBSERVASJONSPOST 03 FAST ELLER MOBIL OBSERVASJONSPOST 03 INSTITUSJON 03 PROSJEKT 03 TOKTIDENTIFIKASJON 03 SNITTIDENTIFIKASJON 02 MÅLEINSTRUMENT 02 ANALYSEMETODIKK 02 MALEFREKVENS (kntinuerige eer diskant. måinger) 02 GEOGRAFISK POSISJON (FOR MÅLEMEDIUM/OBJEKT) 02 TIDSINTERVALL (ÅR, DATO - DAT02) 02 KVALITETSKODE 02 FRIE ELLER BEGRENSEDE DATA (rn.h.t. utevering) 02 PARA!'-ETRE 03 LAGREDE PARAMETRE 04 TAPE-IDENTIFIKASJON (kan være fere taper) 04 FILNUMMER PÅ TAPE (der data er agret) 04 BLOKKNUMMER 04 FORMAT 05 HEADING (Makrppysninger fr en rnåeserie) 05 PARAMETRE 04 FRAMHENTINGSRUTINE 04 SØKEMETODE (ev. henvisning ti register e..) 04 LAGRET DATA, TID 04 ANTALL GANGER FRAMHENTET 04 SIST FRAMHENTET (dat, tid) 04 MENGDE DATA

29 TABELL frts. 03 PARAMETRE SOM KAN BEREGNES fra de agrede parametre 04 RUTINE FOR BEREGNING 04 INFORMASJON SOM BEREGNINGSRUTINEN TRENGER 01 INFORI1ASJON OH TAPER 02 LEDIGE TAPER (anta) 03 TAPE-ID 03 LEDIG PLASS (mengde) 02 TAPER I BRUK (anta) 03 TAPE-ID 03 LEDIG PLASS 03 (BRUKT PLASS) 03 SIST BRUKT (dat,tid) 03 ANTALL FILER PA TAPEN

30 INFORMASJONS-IHNHOLD/GRAF AS RG = "repeterende gruppe", REF= Referanse UNIT = en identifikasjn på en gruppe fier med identisk innhd TABELL 2 OBJEKT EGENSKAP KOMMENTAR LAND INSTITUSJON PROSJEKT TOKT OBSERVA SJONSPOST BRUKERE KODE-LAND KODE-INST REF. TIL TEKST KODE-PROSJEKT REF/TEKST STARTDATO TIDSRAMivE AVSLUTN.DATO KODE-TOKT (RG) REF/TEKST STARTDATA AVSLUTN.DATO ANT-UNITS KODE TYPE NAVN FAST/HOBIL BRUKERID/PASSORD DEADLINE TID-TID2 TID-TID2 Kde fr and. Kde fr institutt. Instituttnavn, eder, sv. Prsjekteder, finansiering, kntaktpersner, sv. Fr prsjekt. Tkteder, kntaktpersner, sv. Fr tkt. Anta UNITS med data innen PROSJEKT/ 'rokt. Båt, bøye,... - bservasjnspst Dat da brukeren ikke enger har tigang. Tidsinterva på dagen da brukeren har tigang (kan bi aktue dersm NOD vi reservere systemet ti egen bruk)

31 TABELL 2 frts. OBJEKT EGENSKAP KOMI'1ENTAR (BRUKERE) TEKST LOG MALEMEDIUM PARANETRE STATUS REGISTRERINGSDATO ANT-BRUKT SIST-BRUKT REF-INFO KODE-MEDIUM REF-TEKST POSISJON I MEDIUM (RG) KODE-PARA,1E'rRE DATAMENGDE ANT-MALINGER Temprærtåpent eer ukket fr bruker. Anta Lg-n fr denne bruker. Dat g tid fr siste g-n Referanse ti persnig infrmasjn, navn, teefn,... Ufrmaisert tekst ti hjep fr menneskeige brukere. Identifikasjn av hvike data brukerne har hentet fra systemet sv. Eks. ever, rgn,.. fr MEDIUM fisk. Innenfr et måemedium SNITT GEOGRAFISK OMRÅDE KODE-SNITT ANT-UNITS ANT-REF SIST REF-TEKST KODE-GEO REF-TEKST ANT-UNITS Et snitt er en definert inje mem t gegrafiske punkter, eks. FEIE SHETLAND. Anta UNITS. Anta ganger etterspurt. Siste gang etterspurt. Et gegrafisk mråde kan være f.eks. I ISQ-rutenummer, gegrafisk mråde (eks. Hatenbanken) sv. Anta UNITS

32 TABELL 2 frts. OBJEKT EGENSKAP KOMMENTAR SIST PARM1ETRE3 TID UNIT SIST KODE-PARAMETRE DATAMENGDE ANTALL MÅLINGER KODE-TID ANT-UNITS ANT-REF SIST UNIT-ID DAT0-DAT02 BREDDE-BREDDE2 LENGDE1-LENGDE2 KVALITETSKODE STATUS DATAMENGDE ANT-OBS ANT-PARAMETRE ANT-STASJ. RUTINE REGISTER FORMAT Siste gang etterspurt. (Innenfr et (Innenfr et SNITT eer GEOGRAFISK OMRÅDE) (Innenfr et SNITT eer GEOGRAFISK OMRÅDE). F.eks. årsta, årstid,... Anta UNITS Anta ganger etterspurt Siste gang etterspurt En unit er en samet identifikajsn på fier med identisk innhd (m.a.. er grunnfi+backupfier). Det er ikegydig fr en bruker hviken av disse fier (innen UNIT) han får data fra. Tidsinterva fr data i UNIT. Interva/breddegrad fr data i UNIT, 11 /engdegrad " " Fr da ta i UNIT. Frie eer begrensede data m.h.f. utevering. F.eks. i rd. Anta bservasjner i UNIT Anta parametre i UNIT Anta stasjner/måeserier Eventue/spesie eserutine fr fien1 Eventue henvisning ti register ver fiene fr søking f~r ppsag i fi. Frmat spesifikasjn fr UNIT.

33 TABELL 2 frts. OBJEKT EGENSKAP KOr.iHENTAR PARAMETRE2 UTGAVE FIL TAPE GRUPPE REF-TEKST KODE-PARAMETER INSTRUMENT KODE-METODIKK TYPE RUTINE INPUT ANT.REF SIST FIL-ID FIL-NR TAPE-ID LEDIG PLASS (BRUKT PLASS) ANT-REF SIST BRUKT ANT-FILER Referanse ti tekst. Innenfr en UNIT Måeinstrument (Eks. titrering) fr bservasjn. Lagret eer beregnet parameter Eventue beregnings rutine (dersm ikke agret). Data sm RUTINE trenger fr beregning. Anta ganger etterspurt (av bruker). Siste gang etterspurt (data, tid). Det kan eksistere fere utgaver av en datatype. F.eks. bservasjner ved standarddyp, bservasjner pr. O meter Hviket finummer fien har på TAPE. Nengde (f.eks i tracks) av edig pass. Anta ganger brukt. Dat g tid. Anta fier på tapen. En framtidig bestemmese m gruppering av data frventes. I så fa er det frdeaktig å gruppere taper anagt ti data fr å få et "baansert" ager (Fagmråde kan inngå i denne bjektypen

34 TABELL 2 frts. OBJEKT EGENSKAP KOt-1MENTAR STATUS KODE ANTALL Trn tape (ingen fier). Ledig tape (ikke i bruk av andre bruker brukere). I bruk av andre brukere. (2 brukere kan ikke aksenere samme tape ved dataanegget ved UIB). Anta taper - tmme - edige - i bruk En grundigere anayse kan avsøre behv fr mer infrmasjn enn TABELL 2 uttrykker.

35 KOMMENTARER TIL RELASJONER/GRAF AS TABELL 3 MELLOM OBJEKTER VISER/KAN VISE LAND INSTITUSJON Hvike institusjner tiknyttet hvike and. INSTITUSJON BRUKERE Hvike institusjn de uike brukere er tiknyttet. BRUKERE BRUKERE TEKST LOG Persnaia fr en bruker, Den bruk (hvike data framhentet sv} sm bruker har gjrt av systemet INSTITUSJON PROSJEKT-TOKT Hvike prsjekter g tkt hver institusjn har gjennmført g hvike insti tusjner et prsjekt-tkt er tiknyttet PROSJEKT~TOKT OBSERVASJONSPOST Hvike båter sv. hvert prsjekt har nyttet g hvike prsjekter-tkt hver båt sv. har detatt i. PROSJEKT-TOKT MÅLEMEDIUM Hvike media sm er bservert i et prsjekt g hvike prsjekter har bser vert et gitt medium. PROSJEKT-TOKT TID Hvike prsjekter/tkt be gjennmført i et gitt tidsinterva. PROSJEKT-TOKT SNITT Anagt PROSJEKT-MALEMEDIUM. PROSJEKT-TOKT GEOGRAFISK Anagt PROSJEKT-MALE!'1EDIUM/SNITT. OMRÅDE SNITT PARAMETRE3 Hvike parametre er bservert innen et snitt g hvike snitt er en gitt parameter er bservert innenfr. GEOGRAFISK OMRÅDE PARAMETRE3 Anagt ti SNITT-PARAMETRE3 MALEMEDIUM PARAMETRE Hvike parametre er bservert innen et medium.

36 TABELL 3 frts. MELLOM OBJEKTER VISER/KAN VISE TID MÅLEMEDIUM PROSJEKT-TOKT SNITT GEOGRAFISK OMRÅDE TID UTGAVE UNIT UNIT FIL GRUPPE PARAMETRE UNIT UNIT UNIT UNIT UNIT UNIT PARAMETRE2 FIL TAPE TAPE Hvike parametre be bservert i et gitt tidsinterva Hvike UNITS (se tabe 2) sm mhander et måemedium g hvike måemedia sm inngår i en UNIT Anagt MÅLEMEDIUM-UNIT Hvike UNITS sm mhander en gitt tidsperide Hvike UNITS sm er av en gitt utgave Hvike parametre sm inngår i en UNIT Hvike fier inngår i en UNIT Hvike taper innehder en gitt fi g hvike fier innehder en gitt tape Hvike grupper (se tabe 2) innehder en gitt tape ~ hvike taper innehder en gitt gruppe. STATUS TAPE TOM Hvike taper er tmme (uten data) LEDIG Hvike taper er ikke i bruk (men innehder data) I BRUK: Hvike taper er i bruk (g der med utigjengeige i øyebikke Sm tidigere nevnt må det fretas en grundigere anayse fr å avgjøre hvike retninger i reasjnene sm er aktuee, g gså m andre reasjner er aktuee.

37 KOMPRIMERT SYSTEMOVERSIKT I stre trekk befinner systemutvikingen seg på det stadium sm er beskrevet fran. Fere andre spørsmå er diskutert (se kapitte 9). GRAF TU viser en grv versikt ver systemet på dette stadium. Sm vanig har figurene føgende betydning: ~Magnetbånd ( hukrt ~ Termina Printer/injeskriver Disk fi (sekvensie eer direkte) Data base

38 UTFØ.RT AV A.H. Dfi.TO: 10/ TEKN.UTRUSTNINfGPAF, SYSTEM GRAF-NR TU SYSTEMOVERSIKT VERSJON 2 ~IDE:35 TU3A TU4 SYSTEM LS-AS KOMMUNIKA ~-.; ISJONS FILER LAGREDE DATA ' ' \:~,~ I ~ ti ' " ''... ~ REGISTER 1 - FILER 1 \ \ ' ',, -..,--:.C LAGRINGS TU 6 j, :..=--v FS-AS FRAM KOMMUNIKA HENTINGS SYSTEM ~--- 1 SJONS ~--~ FILER ARKIV LOG SYSTEM TUSB' LOG ETTERSPURTE ATA OG!NF OM DISSE ~ KC''1\1 :

39 GRAF TU er sammenhdt med GRAF O sevfrkarende. Infrmasjnsutveksing mem systemets deer kan frsinkes med ( veregg) på kmmunikasjnsfiene LS-AS g FS-AS. Særig gjeder dette LOG-infrmasjn ti ARKIV-LOG systemet. Innhdet i kmmunikasjnsfiene LS-AS er i stre trekk: infrmasjn ti ARKIV-LOG systemet m ankmst, mengde g type fr nye data. LOG infrmasjn ti ARKIV-LOG systemet fra LAGRINGSSYSTE~iT Infrmasjn fra ARKIV-LOG systemet ti LAGRINGSSYSTEM m passering g frmat fr nye data. Innhdet i kmmunikasjnsfiene FS-AS er En runstream generert av ARKIV-LOG systemet fr å tifredsstie en bruker frespørse Lg-infrmasjn fra FRAMHENTINGSSYSTEMET ti ARKIV-LOG systemet. Databasen TUSA' (se GRAF AS) innehder den infrmasjn sm aktuee rutiner i TUS trenger fr å styre resten av systemet. REGISTER FILER, sm er ppsagsfier fr de egentige datafiene TU4A, er antydet i grafen. Det kan ved visse systemutfrminger være frdeaktig med sike fier fr å minske søkingen i stre måedatafier i TU4A. Dette er imidertid et spørsmå under diskusjn. Man kan gså tenke seg Øsninger der tistrekkeige ppysninger m datas beiggenhet befinner seg i arkivet. Dette vi i så fa Øke arkivets størrese. Andre øsningstyper kan gå ut på å verføre nen av de ppysninger, sm i denne rapprten er a~gitt i arkivet, ti disse REGISTERFILENE. Dette vi i så fa minke arkivets størrese, men kan gså føre ti en mer kmpisert styring av systemet g mer kmpisert administrasjnsarbeid fr systemets administratr. Dersm sike registerfier finnes frmåstjenige, så bør disse gså rganiseres sm en database g kan sm sådan ansees sm en de av arkivet. Betingesen er da at den ttae databasen rganiseres sik at registerfiene igger adskit (på andre AREA' s) fra det øvige arkiv. Datamengden i disse fiene vi nemig raskt bi større enn datamengden i resten av arkiv~t, g vi øke respnstiden fra arkivet dersm de ikke skies.

40 VID:C:RE SYSTEI-1ERING Systemeringen har ennå mange uøste spørsmå der nen er av fundamenta karakter. Av sike fundamentae avgjøreser kan nevnes (i vikårig rekkeføge) :. Hviket frmat ska man agre data i (TU4A)? 2. Hvrdan ska dette/disse frmat representeres sik at autmatisk frmattering, mfrmattering g initiering av eserutinen kan fretas? 3. Hvike brukerspørsmå ska arkivsystemet kunne øse? 4. Hvike frhd ska gjede mem Arkivet g de eventuee registerfiene (se graf TU) - ska registerfier brukes? 5. Hvike srterings- g grupperingskriteria ska gjede fr data? (Disse vi i prinsippet variere med varierende brukerinteresser). 6. Hvike rapprter ver systemets tistand g dynamikk ska Arkivsystemet kunne generere? (Dette er i prinsippet et underspørsmå av 3). 7. Hvrdan kassifiseres/identifiseres (se graf AS) gegrafiske mråder mitt tids spesifikasjner utgaver av data (g hvike standardutgaver ska eksistere) parametre (2) grupper av taper? I videre sammenheng bir det spørsmå m å knstruere et kdesystem fr ae eementer skissert i graf AS.

41 Hvrdan ska arkivsystemet behande brukerfrespørser? Med andre rd: Hvrdan knstrueres effektive utsøkningskriteria g utsøkningsprsesser i arkivet. Dette har særig betydning ved utsøkning etter aktuee fier fr å tifredsstie en brukerfrespørse. 9. Hvrdan ska kmmunikasjnsspråket mem brukerne g arkivet se ut? Hvrdan ska "kmmunikasjnsspråket" mem systemets (autmatiske) deer se ut? Punktene - 9 venfr innehder spørsmå sm på dette nivå i systemutvikingen ett faer i Øynene, g det er sevføgeig meget sannsynig at fere spørsmå vi ppstå etterhvert sm disse øses. Nen av disse spørsmå er aerede diskutert mer eer mindre inngående. Her ska nevnes spesiet spørsmå, der tre uike frsag eksisterer. Disse frsag er gjengitt i appendix 1.1 bak. Fr rdens skyd bemerkes at framstiingen i app. 1.1 er interne arbeidsrapprter framagt sm frsag under kmiteens arbeide, g har ikke ti frmå å kunne frkare spørsmået fr persner uten kjennskap ti den ttae prbemstiingen. Disse framstiingene frventes ikeve å være ti hjep i det videre arbeidet, g er derfr tatt med. LØsning av spørsmå er sannsynigvis det viktigste i det nærmeste arbeidet frdi det har knsekvenser fr Øsningen av fere andre spørsmå (f.eks. 2, 4 g 9).

42 39-8. KONKLUSJON - KOSTNADSOVERSLAG Dersm det skisserte (eer tisvarende) system bir impementert ved NOD/BERGEN venter man å ppnå b.a. føgende frdeer:. Den datamengde NOD rår ver kan utnyttes bedre i g med at man får bedre versikt ver data. 2. De ansatte ved NOD avastes i sitt rutinearbeid i frbindese med framhenting av data g øvrig ekspedisjn av brukere. Dette ppnås ved at brukere kan registreres i systemet g få tigang på NOD's premisser. 3. Punkt 2 resuterer i at de ansatte får bedre tid ti nytenking g frbedring av eksisterende systemer samt utviking av nye systemer. 4. Punkt 2 medfører at utnyttese av data bir biigere (siden administrasjnen frenkes). 5. Punkt medfører at mer knstruktiv panegging fr datautnyttese kan fretas (når man har versikt ver tibud, etterspørse g frbruk). 6. Man kan frvente en større etterspørse etter data g ppysninger m data. Dette betyr at NeD sm institusjn trekker ti seg nye arbeidsppgaver - ne sm bør føre ti en utviking innen mrådet. 7. NOD vi i det hee styrke sin stiing sm datasenter på det seangrafiske.mråde.

43 KOSTNADSOVERSLAG Et kstnadsversag på grunnag av en så grv syste~nde sm denne må bi heftet med fei. I den grad man finner å kunne egge signifikans i tidsra~ene kan føgende versikt settes pp: Det videre arbeide består i a) Avsutting av systemering b) Panegging av impementasjn - mduering av systemet i rutinen c) Prgra~ering d) Impementering (testkjøringer) e) InnkjØringsperide. (se nedenfr). Fere av disse tidsperidene vi verappe hverandre uten at den ttae tiden kan frventes å bi krtere. I tiegg ti disse bør ekspisitt nevnes tid fr dkumentasjn sm ett kan undervurderes. FØgende ra~e fresåes: (am = en persn i en måned) Fr a fr b fr c fr d fr e 4 am 2 am O am 4 am 4 am Med "innkjøringsperide" menes her den tid det tar å inne~e så mye av NOD's data i systemet at man kan uttae seg m at systemet virker tifredsstiende. Det vi ta mye enger tid før ae NOD's data igger i systemet da man må frvente mfrmatteringer g mrganiseringer i str grad.

44 KOSTNADER Kstnadene med systemarbeidet kan dees i ønninger ti ansatte maskinkstnader Fra et øknmisk synspunkt er maskinkstnadene ikke interessante frdi NOD ikke betaer fr den maskintid sm brukes. Fr fustendigheten tas ikeve maskinkstnader med sm egen kstnad. En vanig maskinkstnad ved impementering er ca betaingsenheter (dvs kr) pr. kvarta pr. persn, g vi antar en årsønn på kr ,-. Av dette får vi føgende versikt ( avrundet ti 1000 krner). ARBEIDS- OPPGAVE MENGDE LØNN SUM 24 am ,-.f\1ASKIN KOSTNADER Avsutting/systemering 4 am ,- Panegging impementasjn-mduering 2 am ,- Prgrammering g impementering 14 am ,- Innkjøringsperide 4 am ,- 0,- 0, , , ,-

45 APPENDIX I App. I innehder tre frsag ti øsning av frmatteringsspørsmået (se kapitte 9). Sm nevnt i kapitte 9 er disse rapprtene interne rapprter framagt sm arbeidsgrunnag i kmiteen. Rapprtene har dermed ikke ti hensikt å rientere persner uten kjennskap ti den ttae prbemstiingen. De tre frsag har mange fees ikhetspunkter, ne sm vi framgå av teksten, men uikhetene er såvidt mange at et fees frsag ennå ikke eksisterer. Det fees utgangspunkt fr ae rapprtene er a) Måedata i systemet ska agres på fier på tape b) De aer feste data må kunne hentes fram autmatisk av systemet c) Det må finnes muigheter fr å behande/administrere datatyper sm hitti er ukjørte, uten fr stre frandringer i systemet. INNHOLD. ORGANISERING AV DATA PA TAPE Arne Sandah, 3/11-76 side 1.2 TANKER OM LAGRING AV DATA VED NOD Øyvin Strand, 11/ FORELØPIG LØSNING AV FORMAT-SP0RS.Mi-\LET Arvid I-i stad, 20/11-76

46 - - ). {, Organisering av data på tape Frfatter Arne Sandah Dat 3/11-76 Data i en fi består av fere måedataserier (stasjner). En stasjn dees i en masterpst g en eer fere dybdepster. En masterpst består av parametre sm er fees fr ae data i måeserien. Dybdepstene består av parametre sm er fees fr dypet. Fere måinger av samme parameter kan agres fr samme dyp. Ae måedatatyper passeres i samme type frmat. Dersm det skue dukke pp datatyper sm ikke passer i frmatet, skrives det spesiarutiner. Dataseriene bir agret i bkker. De eses g skrives med NTRAN sm er en rutine sm kan kaes fra FORTRAN. Lengden av bkkene bør være fast, i hvert fa innenfr hver fi. Fr at esing/skriving ska kunne gå hurtigst muig, bør en vege ange bkker. Hver bkk består av:. en tekststreng (kan uteates g tar da ikke pass) 2. en eer fere stasjner eer en de av en stasjn 3. en hae sn1 gir ppysninger ved administrering av bkken. Første bkk har dessuten et hde sm gir ppysninger m fien. Hdet viser hvike parametre sm er på fien. Når dataene srteres, bør en ta hensyn ti brukerenes spørrefrekvens. Det kan være aktuet å bande data med devis frskjeige parametre fra frskjeige tkt. Derfr nyttes det variabe pstengde.

47 - 2 - Masterpstene har en fast g en variabe de. ybdepstene har variabe engde. Den variabe deen er avhengig av anta parametre sm er tatt. Dette gjør at vi får en effektiv agring sev m det er tatt frskjeige parametre i uike dyp g sev m frskjeige stasjner har uike parametre. Frmat fr agring av data på magnetbånd. Hde Tekst Første stasjn Andre stasjn. bkk Siste stasjn Hae Tekst Stasjner Hae 2. bkk Tekst Stasjner Hae n. bkk

48 - 3 - Hdets ppbygging. Ord nr. 5 rd sm viser hvike parametre sm 2 er på fien. 3 Hver av de 180 bitene representerer 4 en parameter. 5 6 Brukeridentifikasjn 7 Fiidentifikasjn (fianvn) ekstra rd ti identifikasjn av fien O Frmat fr tking av resten av fien Annen Kassifikasjn De 5 parameterrdene innehder 180 biter sm viser hvike parametre sm er på fien. Hver bit representerer en parameter g bir satt ik når parameteren er på fien. Definisjn av hver parameter står i en egen tabe. Bkknr. settes negativ dersm bkken er den siste i fien.

49 - 4 - Stasjnenes ppbygging. 7 rd fr faste masterdata: Land, skip, st.nr., psisjn Kvadrant, dat, stasjns tid dybde ti bunn g marsden square. + )...! ~ )...! Q) + U cu :a: Parameterrd fr dypet med anta Parametrene i dypet parametre 0.. ~ '"d. ri Parameterrd med anta paranetre Parametrene i dypet 0.. ~ '"d N Parameterrd med anta parametre Parametrene i dypet Parameterrdet Bitene viser hvike parametre av de sm er angitt i hdet sm er med i dette dypet. Anta parametre Dersm et parameterrd er negativt (bit nu er satt), er samme parameter tatt fere ganger. Parameterrdet viser da hviken parameter det gjeder g hvr mange ganger den er tatt.

50 Haens ppbygging Ord nr. Adresse ti siste stasjn 4993 Adresse ti andre stasjn Adresse ti første stasjn Adresse ti siste edige rd Adresse ti første edige rd bak siste stasjn 4997 Nr. pa siste stasjn i bkken Nr. på første stasjn i bkken Bkknr. pa fien 5000 Finr. pa bandet. Nr. på første stasjn i bkken er negativ dersm stasjnen begynner i fregående bkk. Nr. på siste stasjn i bkken er negativ dersm stasjnen frtsetter i neste bkk. Adresse ti første g siste edige rd settes ik nu dersm det ikke er edig pass i bkken.

51 - 6 - Eksempe på sanmtenhengen mem parameterrdet i hdet g parameterrdet i dypene. " Første deen av 30 rd i hukmmesen sm viser 3 eksemper på parameterrd fr dypene. Første deen av de 5 parameterbitene rdene sm viser hvike parametre sm er p å fien. Dyp <t 2 1 Temper atur < O Sat Strøm Nitrat "f ~ Krf y Fsfat i hver av ybdepstene.!,,! : ~ - - Anta parametre < 1-' en r i.. ~... "' rt r ;::! "' r i P rt ~ i LQ en P -' rt - w < 1-' en r i.. ~... "' rt r 3 "' r i P rt ~ i... 1-!j i U H P rt... z 1-' rt i ~!:::> - '---- L-,_ < 1-' en r i.. ~ en P -' rt LQ 7;" -' i H ~ -' -' -- w - i '-

52 Tanker m agring av data ved NOD Frfatter Dat Øyvin Strand 11/11-76 Kassifisering av data: a) Data sm representerer en tistand (fysisk, kjemisk, bigisk) på et bestemt sted (psisjn) i et bestemt øyebikk (eks. sat, temperatur, vannets øvrige kjemiske parametre, bigiske parametre (mengde, artsfrdeing), kjerneprøver, kjemisk sammensetning i evende rganismer etc.). b) Data sm representerer en tidsserie fr en tistand i en bestemt psisjn. (Eks.: strøm, bøger (sm NOD ikke ska agre) samt nye typer bøyer etc.). Disse data vi vanigvis være etterspurt i grupper. F.eks. vi en hyppig få frespørse m temp., sat g avedede parametre (sigma-t, deta-afa, deta-d, ydhastighet). Disse typer bør derfr agres samet. Ved frespørse etter kjemiske data vi brukeren vanigvis være interessert i ae kjemiske parametre sm er måt på stedet (gså temp. g sat). FØgeig bør gså disse agres samet. De t typene frespørser er imidertid hver fr seg så spesiee, at det ikke skue være nen grunn ti ha fees dataager. Jeg fresår derfr føgende agringsstruktur fr data sm kan kassifiseres under pkt. a: Det pprettes seperate hvedsystemer) fr: ) Fysiske måinger (temp., sat (0 (?), frsfat(?)) g avedede 2 størreser) i et begrenset anta dyp pr. stasjn ( ) : standarddyp). 2) Samme måinger sm () men i større anta dyp ) : snder). Utdrag av disse agres i (). (Oppspitting i g 2 skydes det betydeig større vum sm 2 vi få).

53 - 8-3) Kjemiske data i tradisjne frstand ( ) : data sm kan kvantifiseres med ett eer nen få ta pr. dyp (dybdeinterva) (ref. ICES-krt fr kjemiske data). 4) Bigiske data i den utstrekning disse kan kvantifiseres med nen få ta. 5) Bunnprøver 6) Kjemisk sammensetning i rganismer (Hg etc.) 7) Spesiee datatyper ( ) : vumiøse datatyper (vanigvis)) må behandes med skreddersydde systemer (type 2 (fustendige) sndemåinger er frsåvidt en variant av dette. Fr å spare tidkrevende søking gjennm vumiøse måedatafier, bør det fr hver måedatafi pprettes en registerfi med en pst (henvisning) ti hver stasjn. Innhdsregisterfien vør innehde psisjn (i fere versjner?) dat, tidspunkt (kkken), stasjnsnummer (hvis dette er reevant) etc. samt en grv versikt ver måte parametre (bunndyp, max. bs. dyp, hvedgrupper av data etc.). Likeedes bør der være en henvisning ti m stasjnen er " representert" gså i andre fier. Fippdeing/srteringsrekkefØge. En bør ikke binde seg ti ett fast srteringskriterium fr ae typer data. Det kan fte være frdeaktig å ha data srtert på fere frskjeige måter. Sm hvedrege bør ikeve ae data finnes i gegrafisk/krngisk srteringsrden ( ) : gegrafisk mråde, år, skip, dat, tid/stasjnsnummer). Gegrafisk mråde kan tenkes spesifisert på fere måter, men tigradersruter (eer underinndeinger (5 x 5 )) gir en gisk g systematisk ppdeing sm har vist seg veegnet fr frmået (unntak: fjrdmråder). Ved siden av hvedsrteringssystemet bør en g ha muigheter fr en finere gegrafisk inndeing. F.eks. er srtering etter tigradersruter, engradersruter, måned sv. mye brukt.

54 - 9 - NOD's nåværende agrinssystem tiater srtering etter en vagfri rekkeføge av engradersruter innen hver Harsdenrute ( ) : engradersrutene kan sames i grupper av vagfri størrese) mens den videre srteringsrekkeføge er den sanune sm i hvedarkivet ( ) : år, skip, dat, stasjnsnun~er). En srtering etter cirstid vi sannsynigvis være mer praktisk ved en sik srteringsmate. Videre bør en ikke het drppe tanken m et fjrdarkiv basert på den inndeing av kysten sm er gjrt ved NOD. Pstfrmater/bkkfrmater. Den fran skisserte ppdeing av dataageret vi gjøre det hensiktsmessig å perere med faste pstfrmater. Disse kan være på karakterfrmat, binære eer en banding. Fr de mest typerike registre (f.eks. kjemi) kan en frdeaktig dee pp i fere typer pster. Faste pstfrmater vi gjøre det betydeig ettere å hente fram data, videre vi det gs& kreve mindre pass. Innhdsregisterpstene bør ha fast engde g, i et hvert fa fr hvedparametrenes vedkrnn1ende, fast frmat. Bkkengden fr måedata bør gjerne være fast uansett datatype. Den bør imidertid ikke være fr str, da det kan by på frdeer å bruke paraeprsessering i NTRAN, g en fte vi perere med fere bkker samtidig i primærhuknunesen. Med et system basert på det fran skisserte, skue et innviket bkkfrmat fr måedata være unødvendig, stasjnene kan bare "fyes på" fra bkken begynnese. En "hae" med adresse ti første (eer siste rd i hver stasjn kan dg by på frdeer ved ppdatering ( ) : "fetting" av t fier) ved at en da sipper å søke seg gjennm stasjnen fr å finne sutten (basert pci at en ikke behøver å ha innhdsregisterfiene (med adresseparametre) tigjengeig fr å. "fette" t srterte måedatafier).

55 - O - Knkusjn. Dataageret rganiseres etter de fran pptrukne injer med fagig/datateknisk sarrunenhørende data i fees fier. 2. Bkkengder/bkkfrmat er fees fr ae typer. 3. Pstfrmat/pstengde defineres fr hver type. Oppbyggingen av dette skjer før agringssystemet vertar (): i bearbeidings/ krrigeringsfasen). 4. Systemet bygges pp sik at rutinene bir mest muig uavhengig av stasjnenes interne pstfrmater.

56 FORELØPIG LØSNING AV FORHAT-SP0RSHJ-1LET Frfatter Arvid Histad Dat 22/ Måedata ansees å fae i t kategrier a) Data sm består av en eer fere måedataserier - såkate stasjner. En stasjn kan dees i en "heading" samt måedata. En heading består av størreser sm er fees fr ae data i måeserien. Av sike størreser kan nevnes dat, kkkesett, gegrafisk psisjn sv. (Det er imidertid ingenting sm mtsier at f.eks. gegrafisk psisjn varierer i andre frbindeser g sm sådan bir å betrakte sm en parameter). Måedataserien består av størreser på en eer fere parametre. Antaet av parametre (sm kan både være bserverte g beregnede) kan variere fritt men ska være fast innenfr hver fi. b) Data sm ikke faer under kategri a. Disse typene (sm på dette tidspunkt er uversiktige) kan eses g skrives med spesiarutiner. Navnet/identifikasjnen på hver sik rutine kan avmerkes i ark i vet g brukes når sike data ska eses/skrives. Dette gir gså muigheter fr å innemme nye datatyper i systemet ved å prgranunere nye ese/ skriverutiner. t De feste kjente datatyper (ved NOD) faer i kategri a. Dersm det er nødvendig med frkarende tekst i frbindese med datafier kan denne teksten avmerkes i arkivet sik at datafiene atid innehder bare måedata (puss kntr data).

57 Hver fi på magnetbånd bør ikke være større enn at den kan gjennmeses/behandes på maksimum 5-10 minutter I/O-tid. En fi er bygd pp av bkker sm kan variere i størrese men frutsettes fast innenfr hver fi. Bkkene ska bestå av reee vektrer (dersm esing/skriving ska fregå med NTRAN). (Eers må bkkene bygges pp i henhd ti det prgrammeringsspråk sm veges - men best sik at ae størreser i bkken er av samme type). Antaet bkker kan variere fra fi ti fi. Etter det sm er sagt kan frmatet spesifiseres med føgende størreser Bkkstørrese i fien anta størreser (rd) i headingen anta parametre i måedataserien (dette antaet viser anta uike parametre g har ingenting med antaet bservasjnr å gjøre. En vanig størresesrden fr dette antaet er 5-6). I hver bkk må finnes en de kntrdata sik at ese/skriverutinen kan rientere seg i bkken. Her kan øsningene dee seg i t typer at etter m registerfien (se graf TU) bir impementert eer ikke. Dersm sike fier impementeres vi det være tistrekkeig med denne ppbygging av bkken: ( b = bkkstørrese).

58 rd rd 2 BLOKK rd K startpunkt ny stasjn. Ordet har en karakteristisk størrese (f.eks. et strt negativt ta) fr å identifisere at en ny stasjn starter her. rd b peker ti siste brukte rd i bkken. Ord b er negativt dersm dette er siste bkk i fien. b er av størresesrden En typisk gjennmesning av en sik bkk kan da skisseres sik der: - h er anta rd i heading - p er anta parametre - ny stasjn identifiseres med at rd K (se venfr) er mindre enn N. (N O). Se på de p neste rd i fien (m.a.. de resterende i denne bkk + de nødvendige anta rd fra den/de neste bkkene ). 2. Er det første av disse p rd mindre enn N? Ja Nei: Ny stasjnsheading (best&ende av de neste h rd) er påtruffet. Ae disse p rd er parametre.

59 Dersm registerfien ikke impementeres, kan det være frdeaktig med en sags direkte adressering innenfr hver bkk: (bkkstørrese b). b-5 b-4 b-3 b-2 b- prd b adresse ti 2. stasjn i bkk adresse ti. stasjn i bkk anta stasjner sm starter i denne bkken peker ti siste brukte rd i bkken (negativt fr siste bkk) Størresen av rd (b-) vi atså gså være ik anta kntrrd minus 2. ~E~~!~!~~~j2~-~~-E~~~~~~~~ Hver parameter gis en entydig kde (gjerne heta). Ti hver fi avmerkes i arkivet de kder sm tisvarer de parametre sm finnes i fien (i samme rekkeføge sm de framkmmer i måedataserien). Rekkeføgen av parametre ska være knstant innenfr hver stasjn på hver fi. Det har vært en de diskusjn m det frhd at enkete stasjner kan mange enkete parametre innenfr en fi. Dette er mer et unntak enn en rege, g det fresås t typer øsning fr dette: - parametre grupperes sik at dette unngås i størst muig grad.. 1-,, ; ( \ - der mangende parametre ppstår fyes tisvarende rd med "umuige verdier fr å angi "parameter ikke bservert/beregnet". Disse "nuverdiene" kan f.eks. være meget høye ta sm sprengen utskriftsfrmatet. ;