FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. FARTØY: "G.. O Sars 11. AVGANG: Tromsø, 3. mai ANKOMS'Jl: Bergen, 16 mai 1981

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G.. O Sars 11 AVGANG: Trmsø, 3. mai 1981 ANKOMS'J: Bergen, 16 mai 1981 OMRÅDE: Barentshavet FORMÅL: Detajerte undersøkeser av det bigiske prduksjnssystem sør fr iskanten. Kartegging av ddas utbredese g sammensetning i samme mråde ("Ldda på snunerbeite"). Snittet FugØya - Bjørnøya PERSONELL: L. Andreassen, K.A. Hansen, A. Hasse, T. Jhnsen (SINTEF), B. Kvinge, H. Leng, M. Magnussen, E Mvær, F. Rey, K. Segem, Ø. Tangen. GJENNOMFØRING Kurser g stasjner er vist på Fig. g 2. Snittet FugØya - BjØrnØya be tatt 3-5 mai. Utbredese g sammensetning av dde be kartagt i tidsrmmet 5-10 mai. Et snitt angs 27 30'Ø be innagt i denne periden. I Øpet av 10 g 11 mai be det tatt en døgnstasjn ved iskanten i psisjn 74 O 3 'N 1 31 O 7 'Ø.

2 = Fig Kursinjer g stasjnsnett fr "G.. O.. Sars" 3-16 mai ) CTD, 2) Vannhentere, 3) Juday-håv/Guf, 4) IKMT Tråstasjner fr "G.. O.. Sars" 3-16 mai 198e Isgrensens beiggenhet under tktet er antydet

3 - 3 ~- Den 11 g 12 mai be det tatt et snitt mem 74 35'N, 31 32'Ø g 72 30'N, 30 14'Ø (Snitt I). Dette er en sydig frengese det hvedsnittet sm er benyttet tidigere. ISFORHOLD På grunn av nrdige vinder i siste havde av apri, var isgrensen kmmet frhdsvis angt sør da tktet startet. Isgrensens beiggenhet i den tiden karteggingen av dde fregikk er vist i Fig. 2. Fra kveden den 9 mai snudde vinden ti sørøst g senere sørvest. Isgrensen be raskt skjøvet mt nrdøst, ne sm er antydet på Fig. 2. SNITTET LANGS 27 30'Ø Innsamingsprgrammet framgår av Tabe. Juday 36 be brukt fra m g 50-0 m. Juday 80 var utstyrt med "meduse-kpp" fr å ta spesiet vare på kammaneter, men disse be bare funnet ubetydeige mengder. Guf III be kjørt i skråtrekk fra m. Datamateriaet fra snittet er under pparbeidese. Tabe. Psisjner g innsamingsprgram angs snittet 27 30'Ø, 6-7 mai Juday Juday 80 Guf St.nr Psisjn CTD Vannh. Lysm. Secchi 36 med u se III 'N 27 30'E X X X X X X 'N 27 30'E X X X X X 'N 27 30'E X X X X X X 'N 27 30'E X X X X X 'N 27 30'E X X X X X X 'N 27 30'E X X X X X St.nr.--1 =: ui ~ r. s U.--1.Q P.--1 U :>t!= ~ ~s r =: P tj'=: ~ ~ s ~s Q) =: r-i Q)O =: =: OLO.jJ tj'=:..c::.jj(y) r-1 :;j ~N 0 =: O '(jo :>t:;j =: ~.Q O.-- tj'lo!o LO OLO U.Q r :> A:..-i ~..-i ~ ~ Q)..-m :z; ~ A! O A! O C) A!..C:: 398 X X X X X X X X 399 X X K X 400 X X X X X X X X 401 X X X X 402 X X X X X X X X 403 X X X X X X X X..

4 - 4 - SNITT I Stasjner g de redskaper sm be benyttet framgår av Tabe 2. Nærmest iskanten var avstanden mem stasjnene 5 nautiske mi, mens den var 10 nautiske mi i den sørigste deen av snittet ø Temperaturfrhdene er vist i Fig 3e Det er en markert frskje på frhdene nrd g sør fr stasjn 445. I nrd er det frhdsvis markert vergangsag mem et hmgent verfateag g vannmassene under 50 m. sør fr stasjne 445 er frhdene tinærmet vertikat hmgene ti ca 150 m. Teru~~~aturfrhciene på s~asj~ 44~ skier seg ut fra c~ næriggende stasjner. Det samme bide finner vi igjen i vertikafrdeingene av næringssater (Fig. 4) g krfy a (Fig. 5). Også eers gjenspeier frdeingen av nitrat, på samme måte sm temperaturen, uike vannmasser angs snittet. Vannmassene i den sørigste deen av snittet var karakterisert ved frhdsvis høye nitratknsentrasjner. I den nrdige de av snittet var nitratknsentrasjnene vedig ave i de Øverst 30 m med en skarp gradient mt de underiggende vannmasser. Frdeingen av krfy ~ i snitt I (Fig. 5) viser t mråder med høye krfy knsentrasjner sm tisvarer de mrådene hvr hvedkjernene av de t vernevnte vannmasser befant seg. Det er verdt å gjøre ppmerksm på hvr nøye krfy a frdeingen fugte frdeingsmønsteret fr nitrat. Vumene av zpanktn var gjennmgående ave g varierte i m fra 0,2 2,7 m (snitt=0,8); i 50-0 m fra ~-0.3 m. Det må antas at resutatene devis kan ha vært påvirket av vær/bøge-frhdene Artssarnmensetning i m viser at kpepdene Caanus finmarchicus, Pseudcaanus engatus g Metridia nga frekm i størst anta, g de reative mengdene er vist på Fig. 6. Caanus finmarchicus dminerer i sør, mens Pseudcaanus engatus er tarikest i nrd. I 50-0 m er i tiegg gruppene

5 - 5 - Tabe 2 Psisjner g innsamingsprgram fr snitt I, 11:=12.. mai 1981 Juday Juday 80 St.nr Psisjn C'rD Vannh. Lysm. Secchi 36 med u se Guf 'N 31 32'E X X X X X X 'N 31 29'E X X X X X 'N 31 25"5'E X X 'N 31 22'E X X X X X 'N 3i 0 18~5'E X 'N 31 15'E X X X X X 'N 31 12'E X 'N 31 09'E X X X X X 'N 31 05,5'E X 'N 31 02'E X X X X X X 'N 'E X X X X 'N 30 50'E X X X X X X 'N 30 44'E X X X X 'N 30 38'E X X X X X X 'N 30 32'E X X X X 'N 30 26'E X X X X X X O' N 30 20'E X X X X 'N 30 14'E X X X X X X ~ U.-,...i r U.-.Q..- U!>iS ~ 0.. r ~ 0.. tj~ 4- r s 2 s..!<s (]) ~ tj1 r-i (])O ~ ~ 0L).< tj~ ~..c:.j.j(y) St. nr r-1 ;j ~N. ~ 'L) O :>-t;j r-1 ~ Anrnerk, j...j.q Or- tj) r) O LI) UJ.Q U.- r :> f\11.-i H.-i H.< :>-trt (]),-jrt z ~ (:40 AJ..::IS U) P-..C: : 436 X X X X X X X X X 437 X X X X X X X X St. 438 (CTD) kr. g næringss. i 439 X X X X sikte + håvtrekk i 0-10 rn 441 X X X X X X X X St. 440 (CTD) kr. + næringss. i 443 X X X X St. 442 (CTD) kr. + næringss. i 445 X X X X X X X X X St. 444 (CTD) kr. + næringss. i 446 X X X X 447 X X X X X X X X X 448 X X X X 449 X X X X X X X X X 450 X X X X 451 X X X X ){ X X X X 452 ){ X X X 453 X X X X X X X X X O rn -+ rn. rn. m.

6 ~5.,.,,,... ".-... "~ ' '...,... '2,5,, ', ' I: ~150 UJ :æ: ,., ,5 ".-- ~-... rrr~ / 2,5 /'/ / 2 // ~1,5... ( ",. 1 r" 1 ~ Fig. 3. Temperaturfrhdene angs snitt I, mai 'N 31 12'E St 'N 30 14'E Fig 4 Vertikafrdeing av nitrat (~m) angs I mai 1981.

7 Fig 5& Vertikafrdeing av krfy a (mg m ) angs snitt I mai kpepdnaupier, kri~egg g kri~naupier/metanaupier tatt mede Frhdet mem kpepdartene er sm i m (Fig. 7). Kri-egg har en reativ tamessig vervekt i nrd, mens kri-naup@/manaup. har en Økende betydning i sør. Dette kan indikere at det finner sted en panktnutviking sm starter i sør g frtsetter mt nrd når isen trekker seg tibake. Av andre arter sm pptrådte hyppig i prøvene kan nevnes: Thysanessa inermis (kri), Oithna sp. (kpepd), Cnchecia sp. (musingkreps), Cine imacina (hvaåte), Themist sp. (amphipd) 1 Sagitta eegans (pirm) g tunikatene Oikpeura sp. g Fritiaria sp Stadiesammensetning av Caanus finmarchicus er vist i Fig. 6 g 7 ~ fir@archicus g event. ~ aciais er ikke frsøkt skit fra hverandre under artsbestemmesen. Memstadiene av C. hyperbreus be skit ut på krppsengden, mens der i kpepditstadium I (CI) muigens er sammenbanding med ~ finmarchicus En fustendig differensiering av de tre artene vi bi gjrt senere ved grundige engdernåinger. Fig 6 viser at CI i m har en dminans på nrdigste stasjn, med avtagnede betydning mt sør. Fr CII er dminansen størst midt på snittet, mens CIII er reativt tarik i sør. Dette viser gså at utvikingen kan ha startet først i sør g så frtsatt nrdver. De samme tamessige frhdene fr er-

8 8-1!:1. z a s- C a:: u.. VI :: <{./1\ Andre arter i /1\~. /'-"~"'~.,~-, /;,~'b/ Pseudcatanus etngatus "~ _:::, / /-- './' ~./ Caanus finmatchicus /. '"'-./.? ~~~~~~~--~-~~--~~-~-~~ t Figæ 6ø Reativ artssammensetning (Øverst) g reativ stadiesamrnensetning fr rauåte (nederst) i m angs snitt I, mai CIII be funnet mem 50-0 m (Fig. 7), men generet er særig CI mer dminant i 50-0 m enn m. På fere stasjner var det mindre enn 100 ~ finmarchicus i prøvene, g særig på st. 445 g 447 er resutatene upåiteige (12 resp. 4 individer ttat)

9 9 - '(;'?. L::J' ~ _J w ~50 L V :: <( --,--r--r---r-.,.--,-,.--, "...,--,r ,r---r--v--,----, 1} ;;'!- V' :::> ~ I L.J 0:: <t L z ~50 L.J L:J ~.z 1- w V1 z J.J L :L <( V1 w <( 1- V Fig Reativ artssammensetning (Øverst) g reativ stadiesamrnensetning fr rauåte (nederst) i 50-0 m angs snitt I, -12 mai DØGNSTAS~JON Innsamingsprgrammet framgår av Tabe 3. I tiegg be det satt. ut en rigg med 5 Gytre-strØmmåere (SD-4) g Aanderaa strømmåer

10 - O - Tabe 30 Innsamingsprgrammet fr.døgnstasjnen, mai 1981 Dat k St&nr CTD Vannh.. Juday 36 Guf III X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X DØgnstasjnen be gså brukt ti å gjennmføre et frsøk fr å måe pantepanktnets ftsyntese under frskjeige ysintensiteter. Hver fjerde timer be det tatt dbbetprøver fra tre frskjeige dyp (verfate, 7 g 25 meter sm tisvarte henhdsvis 100%, 8% g 0.4% av det inkmmende ys) sm be inkubert i 4 timer i en dekk inkubatr under frskjeige beysninger. Disse beysninger be gitt av seks pastrør sm ga henhdsvis 95% 1 58%, 38%, 18%, 2,9% g 0% av det innkmmende ys. Under døgnstasjnene be det gså måt primærprduksjnen med både ' 1 in si tu" g simuert peride av 24 timer. "in situ" metde med en inkubasjns- Fr å undersøke eventue døgnig vertikavandring hs zpanktn, særig kri g rauåte, be det tatt uike panktntrekk Juday 36 be benyttet i dypene 20-0 rn, 60-0 r g 100-

11 - 11 O m, mens Guf III be kjørt i hrisntatrekk i 15, 50 g 100 m (Tabe 3) ø PrØvene er under pparbeiding. Fr å iustrere endringene i de hydrgrafiske frhd gjennm døgnet er temperaturfrhdene vist i Fig B Sammenignet med tidigere døgnstasjner var det frhdsvis stre endringer gjennm døgnetæ Psisjnen ti døgnstasjnen svarer ti st. 442 i snitt I s a: t;; 100 UJ : , _ \,/ 1,s / Fig. 8 Temperaturfrhdene på døgnstasjnen, mai LODDE Lddefrekmstene be registrert med 38 khz ekkdd, g registreringene be identifisert med peagisk trå med finmasket nett i psen Ekksignaene be integrert på Nrd-O datamaskin g skrevet ut fr hver 5. nautiske mi. Integratrsystem g innstiinger eers var standard g virket tifredsstiende hee tidenø Hensikten med dderegistreringene har ikke vært å age nen rnengdeberegning, men å kartegge u_tbredese g sammensetning i

12 et mråde sør fr isgrensen. Integratrverdiene fr dde i undersøkesesmrådet er vist i Fig. 9. Ldda std fr det meste i sør g stimer mem 50 g 200 m, men ver mindre mråder be det gså registrert stimer mem m Det be ikke nen steder registrert dde ved bunnen 75~ ~ ' J ,. 25 \ \ \ \ \ \ 71 70~ ~~~~~~~~----~ ~ ~ Fig. 9e Integrert ekkintensitet av dde (mm utsag/nautisk mi) i tidsrmmet 3-13 mai Fr å kartegge sammensetningen av dde be det tråt ca hver 20 nautiske mi. Dersm dda std i t het adskite ag be det tråt adskit på disse agene. I frbindese med tråtrekkene be det tatt panktnprøver med uike redskaper (b.a. IKMT) fr å få prøver fra panktnaget der dda be funnet. Det be tatt titter av 100 fisk i ae prøver med et par unntak. Av a fisk større enn 10.0 cm be kjønn, magefy g frdøyesesgrad undersøkte Det be funnet nen utgytte hunndder, g nen få i stadium 4.

13 13 - Ae prøvene er nå ti punching fr instituttets datamaskin å bi anaysert på Ldde i uike engdegrupper be knservert fr senere undersøkeser av mageinnhdet Resutatene herfra vi bi sammenignet med resutatene fra panktnprøvene fr å undersøke frhdet næringstibud/næringspptak POLARTORSK Partrsk be registrert angs hee iskanten øst fr ca 30 Ø. De største registreringene be gjrt angs iskanten fra 73 10'N 32 50'Ø ti 72 50'N 33 30'Øø Partrsken std her mem 100 m g bunnen (ca 250m). Et bunntråtrekk (trå st. 212, Fig. 2) gav h pr tråtime med hvedtyngden mem 13,0-16,0 cm. Den partrsken sm be tatt i peagiske tråtrekk var mindre. UER 9 russiske tråere be bservert i psisjn 73 36'N, 30 49'Ø hvr de tråte på svake registreringer. Tråing viste at registreringene var snabeuer, størrese mem 9-30 cm, hvedtyngden mem cm. Bergen, 12. juni 1981 Arne Hasse Harad Leng Francisc Rey