FISKERIDIREKTORATETS HAVF'ORSKN INGS INSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort" FARTØY: Bergen, 6.mars 1979 AVGANG: Bergen, B.april 1979 ANKOMST;

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS HAVF'ORSKN INGS INSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: F/F "Jhan Hjrt" AVGANG: Bergen, 6.mars 1979 ANKOMST; Bergen, B.apri 1979 OMRÅDE: Hegeand/Møre, Nrdsjøen, Skagerrak FORMÅL: Mijøvervåking MØre/Hegeand. Deta i NORSEX (Nrwegian Remte Sensing Experiment) med siktemå å vurdere nytten av fjernmåingsdata fra sateitter g fy. Undersøke frdeingen av O-gruppe brising. Mijøundersøkeser i Kattegat/Skagerrak g Kyststrømmen. PERSONELL: L.Føyn (6/3-1/3) g (31/3-8/4), S.A.Iversen (fra 14/3), J.Kæt, F.Mra, S.Nyhammer, K.Strømsnes, R~Sætre (14/3-31/3) Ø.Trgersen, J.Træand GJENNOMFØRING Den første deen av tktet dekket de faste vervåkingsstasjnene i mrådet fra Ytterhmen ti Stad. Fig. viser kurser g psisjner fr hydrgrafiske stasjner g tråtrekk på den andre deen av tktet sør fr Stad. CTD-snden var på and fr kaibrering, g det be derfr nyttet Nansenhentere på de hydrgrafiske stasjnene. Vannhenterne var påmntert perspexparasittvannhentere fr vanninnsaming ti primærprduksjnsmåinger i de øvre 50 m. I tiegg ti vanig hydrgraf! (sat g temperatur) be det samet vann ti næringssatbestemmeser på ae stasjner g i standard dyp. Prøver ti ksygenbestemmeser be samet fra utvagte stasjner, prøvene be anaysert mbrd. På ae stasjner be det fitrert fr krfy-bestemmeser på vann fra O m g 5 m 1 mens det på utvagte stasjner

2 - - be måt primærprduksjn i inkubatr g krfy på vann ned ti 50 m dyp. OVerfatetemperaturen be registrert kntinuerig ved.hjep av en termistr m.skriver på kyststrømsnittene fra Feie-Shetandsnittet g sørver. Krfy be bestemt kntinuerig i's m dyp på vann pumpet gjennm et furmeter mbrd. Sm en de av NORSEX-prgra~net be det ti gitte tider utvekset data mem båt, fy g datasenteret i and sm bearbeidet sateittbservasjnene. Det be gså fretatt interkaibrering ved t anedninger mem "Jhan Hjrt" g "Dr. Fridtjf Nansen". Fiskefrekmstene be registrert med EK-38. Ekkddet var tikbet en integratr det meste av tktet p.g.a. fei på umarius"; ga fr stre verdier på små frekmster. De t kanaene på integratren be brukt i varierende dyp at etter sted g registreringer. RESULTATER I tiegg ti registreringer av fuktuasjnen i frntene mem kystvannet g Atanterhavsvannet var en muig dypvannsinnstrømning i Skagerrak av spesie interesse. I midtre de av Nrdsjøen g mt Danskekysten var vannet under 4 t ti bunns. Dette kade vannet kan renne inn i Skagerrak. Frdi det gjenstår en de anaysearbeid på b.a. sathdighet manger vi freøpig grunnag fr å vurdere dette. Imidertid ksygen- g temperaturdataene viser at det er en kie av kadt vann angs Nrskekysten, dette er vann sm kan tenkes å ha "fat" ned innerst i Skagerrak (Ytre Osfjrd). Disse dataene vi bi mer utførig behandet i en egen NORSEX rapprt. Fig. er sammenstit temperatur, krfy~ g nitrat i 5 m på snittet Feie-Shetand. Krfykurven viser skarpe små veksinger g demnstrerer ujevnheten i den begynnende prduksjn. At prduksjnen ikke har tatt ti vises gså av nitratkurven sm viser høye nitratverdier brtsett fra på stasjnen nærmest Nrskekysten ved Feie g i et parti mem 30' g 0 30' øst hvr det var ave verdier. De ave verdiene inne på Nrdsjøpatået faer sammen med mrådet fr kadt Nrdsjøvann sm trenger nrdver sik sm temperaturfrdeingen i 5 m antyder, Fig.3.

3 - 3 - Av Fig.4 sa~ viser vertikafrdeing av nitrat på Feie-Shetand snittet fremgår det gså at det på dette midt-partiet er ave nitrater ti bunns g frdeingen tyder på at vannet er gjennmbandet het ned. Nitratfrdeingen viser gså at næringsrikt vann synes å væte på "vei pp" ver de dypeste partier av renna. Det sa~e bidet går igjen på Fig.5 sm viser nitratfrdeingen på Jærensrev snittet. Sammensetningen av tråfangstene er vist i Tabe. Gjennmsnittige ttae integratrverdier pr. nautisk mi innenfr ruter a 15 x 30 n.mi er vist i Fig.6. De største verdiene var i den nrdige deen av Nrdsjøen. Inne på patået bestd disse registreringene start sett av bunnfisk ("gress på bunn"}, sannsynigvis Øyepå. I mrådet vest av Shetand var det gså enkete sideiknende registreringer på bunnen. På tråst. 79 be det ca. 30 m ver bunnen tatt en gd de øyepå g itt sid sm var cm ang, med gjennmsnitt 9.8 cm. I Nrskerenna var det reativt gde registreringer sørvest av Utsira. Nrdvest av Aberdeen var det gde registreringer av knurr sm std peagisk. Ved Aberdeen grund be det bservert en de tbis sm beitet på svært tette frekmster av kri (Thysanessa inermis)i verfaten. Sm vist i Fig.6 be det registrert en de brising sm strt sett var O-gruppe. Linjene på figuren markerer det egentige mrådet brisingen be registrert. De tetteste knsentrasjnene be bservert sør g vest av Hansthmen. Om natten std den høyt i sjøen ti des ver øverste integratrkana. Lengdefrdeingen (Fig.7) viser at O-gruppen i den vestige deen er større enn den sm be tatt engre øst g i Skagerrak. Bergen Lars FØyn (sign. Svein A.Iversen (sign. Rad Sætre (sign.)

4 St. nr. Dat K.GMT Trå dyp Brising Sid Kuting Tbis Hvitting Øyepå;L Kmue Sandfyndre Gapefyndre Rgnkjeks Knurr Pigghå Andre x)kri x)manet Bekksprut St.nr. Dat KL GMT Trå dyp Brising Sid Kuting Tbis Hvitting Øyepå Kmue Sandfyndre Gapef1yndre Rgnkjeks Knurr Pigghå Andre x}xri x)manet Bekksprut S ' O 0.5 O. O O O ' O. J 3()) L 4 L ] D S J ' x} iter Tabe. Anta Iisk fanget pr. nautisk mi med Harstad trå :c O 115 O O 40 O 60 O O O O J _ D 04 OD

5 SHETLAND F EOJE Fig. ) Temperatur (termgraf), ) krfy (furimeter) g 3) nitrat i 5 m dyp på snittet Feie-Shetand.

6 Fig.3 Temperaturfrdeingen i 5 m dyp. SHETLAND FEDJE 100 : Q.. 00 >- c 300 Fig.4 Nitratfrdeingen på snittet Feie-Shetand

7 JÆRENS REV 100 I. > Fig. 5 Ni trat.frdeingen på snittet ~Jærens rev. 6ø,_ ~ ~ ~ ~~ p) ~ r- Lf M '"'; Pi I M N ~ u:i Pi \Ø 1.1'1 M c d " \Ø N 1.11 r--; r-. ~ N ;:! 1.0 ct:i s..0 ::: f.q ~ 4.6 Q M C! f' O.S c-. d,..1 Lf ~ 4.5 I.- N N C! d ~ ~ ~ N ~ u:! m :J M c ,7 15 c ; d "" \Ø I C I I ID..., ID...,.- d rri.7.a 1.0 u QS ai ' S.3.5 I.. I.. ~ ~ O O.S N N.. O 1.7 ~ N Q Fig.6 Gjennmsnittige ttae integratrverdier pr. rute a 15 X 30 n.mi.

8 Fig. 7 Gjennmsnittige integratrverdier av brising pr" rut.e a 15 X 30 n.mi NO OSJOEN 14- )( SKAGERAK LENGDE-CM Fig.B Lengdefrdeing av brising fra frskjeige mråder A Nrd fr 57 N g vest fr 3 E B Nrd fr 57 N g øst fr 3 E ('!=:mr fr 57 N q øst fr 3 E