TOKTRAPPORT. Tokt nr: Fartøy: Avgang: Ankomst: G.O.Sars Bergen 12 oktober 1999 Bergen 22 oktober Formål:

Transkript

1 TOKTRAPPORT Tkt nr: Fartøy: Avgang: Ankmst: Frmå: G.O.Sars Bergen 12 ktber 1999 Bergen 22 ktber 1999 Akustisk mengdemåing av makre Dekningsmråde: Nrdøstige Nrdsjøen (Nrsk øknmisk sne) Detakere: Hega Gi Hans Petter Knudsen Rf Krneiussen Bjarte K vinge Sigmund Mykev Egi Ona Dankert W. Skagen (tkeder) Innedning Tktet var en videreføring av tkt i 1996 g 1997, sm hadde sm frmå å finne frem ti måter å kartegge g å mengdemåe makre akustisk. Denne gangen vie vi spesiet undersøke m frskjeen i frekvensrespns (ekkstyrke ved frskjeige frekvenser) mem makre g andre arter, kunne utnyttes ti å identifisere makre, g ti å skie makrestimer fra andre registreringer. Tktet be gjennmført med et kursnett sm ved et vanig akustisk mengdeberegningstkt, g dekket nrsk øknmisk sne av Nrdsjøen nrd fr 59 N, med unntak av Nrskerenna. Akustisk identifisering g måing av makre har atid vært betraktet sm prbematisk, siden makreen manger svømmebære, g derfr gir et særdees svakt ekk sammenignet med f. eks. sid g trskefisk. Eksperimentee akustiske måinger av makre i fangenskap (se Appendix ) har vist at makre gir et svært avt ekk (måstyrke) ved den nrmae ekkddfrekvensen fr fisk (38 khz), men med et økende ekknivå på høyere frekvenser, sm ved 120 g 200kHz. Måingene har vist at den økte midere måstyrken på de høyere frekvensene er et resutat av sterk akustisk direktivitet i ekket fra makre. Fisk med svømmebære, sm sid g trsk, har i samme g andre frsøk gitt av frekvensrespns (mindre enn ca. 30% frskje på frekvenser fra khz). Et mdifisert EK 500 ekkdd, sm sender synkrnt på frekvensene 18, 38, 120kHz, g trigger det rdinære ddet sm nå sender på 200kHz, be brukt (se nedenfr under Kaibrering). Mdifiseringen tiater eksakt samme pusengde g samme digitae ppøsning på ae frekvenser, men begrenser derved maksimadyp på ae ekkddene ti 600 m. Den gjør det muig presentere

2 ekkgramregistreringene sm kmbinasjner av ekkstyrken fra fere frekvenser, f. eks. sm differanse, frhdstas g ekstraherte ekkgrammer. Et viktig frmå med tktet var å same et datamateriae av registreringer fr videreutviking av prgramvare fr ekstrahering av sik differanseinfrmasjn, ti en egen prgrammdu i Bergen Ekk Integratr, BE. Videre vie vi undersøke m vi ved å utnytte frskjeen i frekvensrespns ti identifisering, kunne integrere registreringer av makre på vanig måte på fere frekvenser samtidig. Sammen med data fra måstyrkemåinger utført på makre i fangenskap, vie vi prøve å utføre en estimering av mengde makre i det utvagte mrådet sm tktet dekket. Gjennmføring. Kursnett Området fra 59 N ti 61 30'N g mem vestre kant av Nrskerenna g snegrensen mt Britisk sektr (ca 2 E) be dekket t ganger, første gang fra sør mt nrd, andre gang fra nrd mt sør. Hver dekning be gjrt med østvest kurser med maksimat 15 nm avstand. Andre dekning be gjrt med kursinjer mem kursene fra første dekning. Et mråde mem 61 N g 60 45'N, der vi registrerte betydeige mengder makre, be dekket med kurser med 5 nm memrm. I enkete mråder med gde registreringer be det gjrt avvik fra kursnettet, (f.eks. snudd tibake) fr å få et større materiae av stimregistreringer fr senere anayser. Kursnett g stasjn er er vist i Figur g 2. Tråing. Tråing be gjrt med Åkratrå (åpning ca 30x30 m) på akustiske registreringer. Tråen be des kjørt i verfaten med t båser på hver vinge, des sm vanig fytetrå i veksende dyp. Dessuten fant vi at ved å ha bare en båse på hver vinge g skyte tistrekkeig wire (ca 140m), dukket båsene under g tråen gikk med vertena stabit i ca 2530 m i tauefart knp. Dette synes å være en gd øsning på prbemet med å få tråen vekk fra fartøyet g å få tifredsstiende trågemetri ved fiske i dybdemrådet 3050 meter, der makreen gjerne std. Prøvetaking. Fangstene be srtert på art. Ae arter be engdemåt (100 fisk eer hee fangsten). Fu individ prøve be tatt av makre g taggmakre, maksimum 00 stk. i hver prøve, tifedig utvagt. Sid be veiet enketvis g undersøkt makrskpisk fr sppsykdm (Ichthyphnus hferi), i tiegg tiengdemåingene. Ekkdd g kaibrering: Kaibrering be utført i Uggdaseidet, Tysnes under meget gunstige frhd. Det be brukt 2 ekkdd av typen EK500. Det ene innehdt transceivere fr de 3 aveste frekvensene 18, 38 g 120kHz. Kntrprsessren var mdifisert med en spesiaprom sm gir fast 0,6 ms pusengde g et sampinginterva på 2 cm. Dette fr at pusvumet fr hver frekvens ska være tinærmet ikt. Det andre ekkddet innehdt transceiver fr 200 khz. Føgende måeresutater fremkm under kaibreringen:

3 Frekvens 18kHz 38kHz 120kHz 200kHz Svinger ES1811SK ES38BSK ES1207SK 20028ESK Kaibreringskue cu64 cu60 wc38,1 wc38,1 Kuedyp 20,5m 20,5 m 20,94 m 20,32 m Temperatur i kuedyp 13,7 C 13,7 C 13,7 C 13,7 C Sathdighet 31,5 % 31,5 % 31,5 % 31,5 % TSkue 34,22 db 33,6 db 39,53 db 39,06 db Absrpsj nskeffisient 3 db/km 10 db/km 38 db/km 53 db/km Pusengde 0,6 ms 0,6 ms 0,6ms 0,6ms Båndbredde wide Wide Narrw Narrw Sendereffekt 2000W 2000W 1000W 1000W 10 g 'V 17,0 db 21,0 db 20,8 20,4 Sv svingerføsmhet 23,36 db 27,39 db 26,00 db 25,15 TS svingerføsmhet 23,26 db 27,80 db 26,04 db, 25,15 Vinkeføsmhet 13,9 21,90 21,0 angskips Vinkeføsmhet 13,9 21,90 21,0 tverrskips 3 db stråe bredde 11,0 7,0 7,2 7,2 angskips 3 db stråe bredde 11,0 6,9 7,4 7,2 tverrskips Langskips avvik fra senter 0,04 0,02 0,62 Tverrskips avvik fra 0,02 0,09 0,33 senter Svingerføsmheten fr frekvensene 18kHz g 38kHz har vist meget gd angtidsstabiitet, <0,3 db. Imidertid har svingerføsmheten fr de høye frekvensene, 120kHz g 200kHz vist seg å variere en de ver tid. Det be derfr besuttet å gå tibake ti Uggdaseidet g freta en ny kaibrering, spesiet fr 120 g 200kHz, etter endt tkt 22. ktber De nye måingene ga føgende endringer: Frekvens 120kHz 200kHz Sv svingerføsmhet 25,8 db (0,2 db) 25,65 ( +0,5 db) TS svingerføsmhet 25,62 db ( 0,42 db) 25,65 ( +0,5 db) 3 db stråebredde 7,01 (0,19 ) 7,2 angskips 3 db stråebredde 7,18 (0,22 ) 7,2 tverrskips Langskips avvik fra 0,52 (0, 0 ) senter Tverrskips avvik fra 0,52 (+0,19 ) senter

4 Føgende tabe viser variasjn vert tid fr Sv svingerføsmhet fr de uike frekvensene: Sv svingerføsmhet (db) før mdi etter mdi før tkt etter tkt etter tibakefikasjn fikasjn stiing ti std kHz 23,36 23,36 23,36 ikke måt 23,10* 38kHz 26,9 27,39 27,39 ikke måt 26,9 * 120kHz 25,03 24,75** 26,00 25,8 25,8 200kHz 26,05 ikke mdif. 25,15 25,65 ikke mdif. *)Transceiveren var satt tibake ti sitt pprinneige kabinett. **)Lbed.tgrammet var ikke måt under denne kaibreringen g det er sannsynig at måingen av Sv svingerføsmhet er fretatt utenfr akustisk akse. Snar Snaren SA 950 be brukt kntinuerig. Under vanig surveyfart, 11 knp, be den stit 90 ti babrd, med en passeig tit (5 12 ) fr dybdemrådet fr registrerte stimer på ekkddet. Maksima rekkevidde brukt var strt sett 300 m. Stimdata be gget på HP arbeidstasjn i instrumentrm, g kjørt i standardmdus, med redusert stimterske (10). Snaren gav gde registreringer av makrestimene, sm på avstander under 00 m fte hadde en «pøseutsrekning» større enn stråebredden. Under tråing g i mråder med tette stimregistreringer be den stit frver, g farten be redusert ti ca 8 knp eer mindre. Stimdata be gså gget på papirutskrifter fr senere bearbeiding. Hydrgrafi CTD stasjner be tatt rutinemessig etter hvert tråha, g dessuten i utvagte psisjner. Arbeidsfrhd T..m var der svært gde frhd, med ite vind g sjø. De siste dagene var været fr dårig ti å få brukbare registreringer. Dette begrenset det effektive dekningsmrådet mt syd, g tktet be avsuttet døgn tidigere enn panagt p.g.a. værfrhdene. Resutater Akustiske registreringer. Makre be identifisert sm stimer av varierende tetthet, enkete ganger nesten sm diffuse sør, der integrert ekkmengde, SA, ved 200kHz var 35 gamger høyere enn ved 38kHz. Ved de tre aveste frekvensene (18, 38 g 120kHz), var integrert ekkmengde i stimene nenunde ike, spesiet var SA verdien ved 120kHz ikke synderig høyere enn ved 38kHz. Stimene sm be identifisert sm makre std uten unntak ike ver termkinen, sm be registrert på mag 50 m. Hvedtyngden av makreregistreringene be gjrt ver patået mem Nrskerenna g grensen mt Britisk sektr, fra ca 60 N g nrdver. Fiskefåten pererte i deer av dette mrådet. Nrskerenna be ikke dekket adekvat, men makreregistreringene syntes å stppe pp et stykke vest fr kanten av renna. Derimt var det a

5 grunn ti å tr at makreen gså var tistede på britisk side av sektrgrensen. Her hadde vi imidertid ikke anedning ti å gå på dette tktet. Sid be registrert i reativt små stimer, fr det meste nær bunnen, men gså spredt i verfaten eer i sør dypere nede. Sid be registrert i hee dekningsmrådet, men mest i den sydige deen. På tidigere tkt mente en å kunne identifisere taggmakre sm kraftige, men meget små knuter nær verfaten, spesiet i Nrskerenna. Sike registreringer be gjrt gså denne gang. Ved tråing på sike registreringer be det funnet Ogruppe øyepå, Ogruppe kmue eer sid. Vksen taggmakre be funnet på t av disse tråstasjner, begge m natten i vestre kant av Nrskerenna. I tiegg be små mengder Ogruppe taggmakre funnet i fere ha. Tking g måing av frekvensrespns Datainnsaming på vanig BE frmat be gjrt på 4 frekvenser, 1R, 38, 120 g 200 khz. Dataene be tket på ae frekvenser i mråder der det be registrert makre, men bare på 3 8 khz i resten av mrådet. Typisk be 200 khz brukt først fr å avgrense g tke makrestimer ved å benytte stimbksfunksjnen i BE. Når 200 khz kanaen var ferdigtket gikk en videre ti g 18 khz, g registrerte manuet frekvensrespnsen på stimene. Hver kana be tket fr makre. Andre arter sm sid, bunnfisk, panktn, kmue, panktn/ysprikkfisk g taggmakre, be grvtket på 38 khz. Ve avgrensete stimer var hvedsakeig av t kategrier. Den første kategrien hadde gjennmgående ave akustiske verdier ved 38 khz g samtidig betydeig høyere (3 5 ganger) verdier ved 200 khz. Denne kategrien be tket sm makre. Den andre hvedkategrien hadde betydeig høyere akustisk verdi i frhd ti stimarea på 38 khz, g avtagende akustisk respns på de høyere frekvensene. Denne kategrien be kassifisert sm sid. Lignende stimfrmasjner, men med gjennmgående avere sa verdi g betydeig høyere verdi ved 18kHz, be antatt å representere stimer av fisk med ganske iten svæmmebære sm man kunne anta vie være resnnante ved 18 khz, sik sm aksesid g Ogruppe trskfisk (øyepå g kmue). I øpet av tktet be der aget en tieggsmdu ti BE, ~m fremstier frekvensrespnsen grafisk i et ekstra vindu. Figur 3 viser et mråde med mange stimer. Fr t av disse stimene er frekvensrespnsen fremstit på figuren. Den ene hadde den frekvensrespnsen vi betrakter sm typisk fr makre. Den andre hadde et het annet mønster svakt avtagende fra 38kHz ti 200kHz, g itt høyere ved 18kHz. Denne stimen be antatt å være sid. I en viss utstrekning t det seg gjøre å bekrefte artssammensetningen ved tråing. De feste fangstene innehdt både makre, sid g Ogruppe trskefisk, fr det meste øyepå, men der hvr en karte å få rene fangster av veavgrensete stimer, svarte artsammensetningen i fangsten strt sett ti den akustiske kassifiseringen. Tråing på makre på dagtid var vanskeig, g fte be det registrert på snaren at stimen svømte enge fran fartøyet, i fartsretningen ved tråfart 4.0 knp. Trådata. Artsammensetningen i tråfangstene er vist i Tabe. Tabeen viser gså hvike registreringer sm franediget tråing. Spesiet fremgår det at der en traff registreringer sm akustisk be

6 antatt å være makre, var fangsten dminert av makre. Unntaket er stasjn 556, der en frsøkte å tråe gjennm en str stim sm be antatt å være makre, g fangsten var en banding av makre g sid. Døgnvariasjn Fr makre var midere integratrverdi pr. 5 nm var mtrent ik m dagen ( UTC) g m natten, men der var en tendens ti færre, men større stimer m dagen. Makreen stimet både m natten g m dagen, med økende utstrekning g frtynning av tettheten i stimene m natten. Snarregistreringer Snaren be brukt sm støtte ved identifisering av makre, g under fiske. Stimdata er samet, men freøpig ikke videre bearbeidet. Hvedinntrykket var at stimer av betydeig størrese strt sett be registrert, sik snaren be perert, mens mindre registreringer fte skydtes O gruppe fisk, spredt sid, taggmakre eer støy. Mengdemå makre Mengdemåingen av makre er beregnet ut fra registreringene ved 200 khz, men vie bitt mag den samme på 38 khz. Frekvensen 200kHz be vagt frdi den gav best tking av makre, g best dynamikk. Mengdeberegningen er gjrt på føgende måte: Tkede verdier fra BE, inkudert Overdier, be verført ti BEIMAP g midet på ruter,. Rutepsisjner, ruteareaer g midet integratrverdi i ruten be verført ti fi ved hjep av exprtkmmanden i BE, g imprtert i Exce regneark. Anta makre i ruten beregnes etter frmeen: N Her er areaet A beregnet i BEIMAP ti nm 2, avhengig av pssjqn. Et tibakespredningstverrsnitt < cr >fr 200kHz fr 35.0 cm makre på 1.59E4 (m 2 ) be brukt. Dette tisvarer en måstyrke på <TS> = 49 db. Videre er bimassen beregnet ved å bruke en middevekt på makre på 360 gram, sm regisrert i prøvetakingen. Mengdemået er beregnet fr 3 dekninger (første havde, andre havde g begge). Resutatene er vist i tabe 2. Figur 4 viser den gegrafiske frdeingen basert på registreringene under hee tktet. Det beste mengdemået fikk vi antageig under annen dekning, sm ga et estimat på 1.03 miiner tnn. Første dekning var angageig fr grv, g det er muig at makreen vandret nrdver fran ss, sik at vi ikke nådde den igjen før i den nrdigste deen. Ttadekningen igger ne høyere, 1.25 miner tnn, men kan ha fare fr dbbedekning dersm fisken har vandret fra første ti siste dekning. Størreses adersfrdeing fr makre er vist i Tabe 3. Middevekt ved ader g engde er vist i Tabe4. Makre ver 6 år var sjeden, mens 1996 årskassen, sm utgjrde 43% av de

7 adersbestemte makreene, ga inntrykk av å være en sterkere årskasse enn gjennmsnittet. Individveksten i denne årskassen synes å ha vært bedre enn i de fregående årskassene. Sid. Lengdefrdeingen fr sid samet er vist i Figur 5. En betydeig de av siden (nær 20%) viste tegn på angrep av /chthyphnus, frtrinnsvis i frm av esjner i hjertet, sjednere i frm av ytre esjner. Tabe 5 viser prsentvis frekmst av sykdm i hvert tråha. Der var strt sett avere frekmst i ha der en markert stim be fisket, enn når siden gikk spredt. Taggmakre. Taggmakre be funnet på t stasjner i den vestige Nrskerenna. Begge ganger var den akustiske registreringen små, tette knuter nær verfaten. Lengdefrdeingen er vist i Figur 5. Den sterke 1982 årskassen, sm venteig vi ha engder ver 35 cm, ater ikke ti å være dminerende. Oppsummering. Bruk av fere frekvenser g utnyttese av frskjeen i frekvensrespns mem arter synes å representere et strt fremskritt i utvikingen av metder fr å kartegge makre akustisk. Spesiet gjør bruk at 200 khz ekkdd at stimer av makre sees vesentig tydeigere, g ved å sammenhde 200 khz registreringer med registreringer ved avere frekvenser er det ett å skie makre fra de feste andre arter. Det er frtsatt et prbem å identifisere g kvantitere makre når den går spredt, spesiet når den finnes i panktnsør, når den går svært nær verfaten, g når den går dypere enn rekkevidden ved 200 khz (dvs. dypere enn ca. 200 m). På dette tktet var der frhdsvis ite panktn i de akustiske registreringene, g makreen st strt sett mem 30 g 50 m. Makreen be påvist ver et reativt begrenset mråde, fra 60 N g nrdver, g bare ver den grunne deen. Lenger sør fant vi ikke makre. Fiskefåten hadde perert i den sørige deen av dekningsmrådet få uker tidigere, sik at en må anta at makreen nå var på vei nrdver. Tktet var begrenset ti nrsk øknmisk sne, g det er ingen grunn ti å tr at hee utbredesesmrådet be dekket. Det var gså påfaende ite edre makre i fangstene. Det samete akustiske mengdemået må betraktes sm høyst tentativt. Det er basert på en metdikk sm frtsatt er under utprøving, er strt sett begrenset ti måing av makre sm går i tydeige stimer, g utbredesesmrådet be ikke dekket fustendig. Den måte verdien på ca miin tnn kan virke ne av, men neppe urimeig, sammenhdt med ICES arbeidsgruppens nåværende estimat på 3.75 miiner tnn gytebimasse i Makreen var knsentrert i et ganske begrenset mråde, g antageig med betydeige frfytninger sev i den krte tiden tktet varte. Dette må det taes hensyn ti ved panegging av fremtidige mengdemåingstkt. Muigvis vi en preiminær grvdekning etterfugt av en detajert dekning av mråder med høye knsentrasjner være det beste. Knvensjne dekning med frhåndspanagte kurser vi innebære høy varians, frdi risiken fr å verse størstedeen av makreen i mrådet bir str. Kursnettet be ti en viss grad mdifisert fr å ta hensyn ti dette.

8 Sik tktet be agt pp, ga det ikke grunnag fr å estimere mengden av taggmakre. Tidige'e har en ment at svært små g tette knuter nær verfaten, sm typisk sees ver Nrskerenna, kunne representere taggmakre. Inntrykket denne gang var ne mer nyansert sev n1 taggmakre frtsatt fantes i fangstene når en trået på sike registreringer, var der gså O gruppe av frskjeige trskfisk, g sid. Der be ikke gjrt frsøk på å beregne ne akustisk estimat på sid. Ichthyphnus sykdm be funnet hs nærmere 20% av siden i mrådet. Betydningen av presise måinger på høyere frekvenser er kart større når makre ska måes, enn fr de feste andre arter. Gjentatte kaibreringer under tktet har vist prbemer med kaibrering på 120kHz g 200kHz. Dette er frhd sm må vies spesie ppmerksmhet i frbindese med fremtidig makreakustikk.

9 Ark1 %vekt PT nr Bredde (N) Lengde (E) Dat Kkkesett (UTC) Fangst (kg) Makre Sid Ogr. trskefisk Annnet Registrering ct 1055 Små knuter i verfaten ct Jevnt dryss ver bunnen, på m ct Små 'makre' stimer på ca 50 m + små knuter i verfaten ct Små 'makre' stimer på ca 50 m ct 'Makre' stimer på 25 m ct Tett dryss på snar, ite på ekkdd ct Tett dryss på snar, ite på ekkdd ct Str 'makre' stim ct Sidestim ved bunnen 556 6i.OO ct Str 'makre' stim ct Små knuter nær verfaten ct Markerte småknuter på snar, småknuter på ekdd ct Stim, antatt makre ct Tynt sør på 3060 m, sterkest på 200 khz ct Stimer makre + småknuter nedenfr ct Muige makrestimer i panktnsør ct Småknuter (200 khz+ snar) i Nrskerenna ct Små stimer (makre?) + sidestim ct Småknuter på snar+ små 'makre' stimer 050 m ct Småknuter på snar+ små 'makre' stimer 050 m Tabe/11 Registreringer g artsammensetning i tråfangster Side 1

10 Dekning Estimat Kmmentar t Mangefu dekning med grvt kursnett, mistet mye særig i de tetteste mrådene, men gav et gdt verbikk ver hvr dekninggraden burde økes miiner tnn Bra dekning, særig i nrd Fu dekning, ae 1.25 miiner tnn Gd dekning, ne fare fr dbbedekning verdier dersm fisken vandret sørver i øpet av ' dekningen Tabe2 Oppsummering av mengdeestimater fr makre

11 Tabe] Aders engde frdeing fr makre Lengde(cm)/Ader Samfengt O Sum Ubs Sum % O O O O Sum % s L S 40.S S S(L) 0.7.s S S

12 Tabe4 Vekt ved ader g engde fr makre Lengde/ader/middevektfrdeing Samfengt O Sum N Ubs N Tt N O O w N

13 Prsent syke ttat (vektet mt fangstene) 19.2 Prsent syke av undersøkte (uvektet) 25.2 Stasjnsnr. Fangst (anta) Anta undersøkt Anta syke Anta syke av undersøkte i samet fangst ' Sum Tabe/15 Sid: Fangster g frekmst av chthyphnus sykdm

14 Octber 1999 Cruise n z CTD st.n "G.O. Sars" Figur Kursnett g CTD stasjner

15 Octber 1999 t::;;. Pe TRAWL st.n "G.O. Sars" Cruise n Figur 2 Kursnett g tråstasjner

16 ..,..,.,, "... ~.. 2 Figur 3 Utsnitt av ekkgram ved 38kHz (øverst) g 200kHz (nederst). Ti høyre, frekvensrespns fr stimen sm er avmerket.

17 BEI E N61.38 Figur4 Frdeing av makre, ref 200kHz data.

18 Lengdefrdeing fr sid > 20 cm 70 :;æ E IS c: 40 <( q}'< 1' C(;. Lengdefrdeing sid c i' ~ ~ ~\:) ~" ~<(". ~~ cjx Lengde (cm) Lengdefrdeing fr taggmakre > 20 cm Lengdefrdeing tagg makre 35 40~~ 30 :;æ 25 = 20 E ca 'E 15 <( Lengde (cm) Figur 5. Lengdefrdeinger i tråfagster av sid g taggmakre

19 APPENDIX. Måstyrkemåinger fra Austev. Måstyrkemåinger utført under kntrerte betingeser i merd i Austev er brukt fr å fastsette mås tyrken fr makre ti bruk i mengde beregningen. Måingene be utført 25. O. 98 i standardppsettet benyttet i EU prsjektet fr sid g trsk (EU 2142), g er i detaj beskrevet i Ona, 1996, 1997, 1998 g i Zha, 1996). Måstyrkemåingene be utført på t frekvenser, 38 g 120 khz, imt 30 makre tiført eksperimentmerden fra en agringsmerd fr makre. Makreen be i et ernæringsprsjekt utsatt fr ppfringsfrsøk, g var feitere enn naturig makre på denne årstiden. Makreen be engdemåt ti33.0 cm ttaengde, men uten å knipe haefinnen sammen, g representerer derfr en ttaengde sm måt på tkt på mag 34.0 cm. Gjennmsnittsvekten var derimt vesentig høyere, 555 g, sm gir en kndisjnfaktr på 1.41 (ref krrigert engde). Makre måt på tktet hadde kndisjnsfaktr på Måstyrkemåingene er utført etter en nøye kaibrering, g skikkeig deteksjn av enketfisk var kun muig i kmpett mørke. Den var det verskyet vær g at ys var avsått g avskjermet, g ppøsning av stimen be bservert. Enketfiskmåinger be da gjennmført i periden , med ca aksepterte deteksjner pr. kana. Etter tking av dataene, (utvag av mråder med gde enketfiskdata) g target tracking satt en igjen med 3068 gdkjente måstyrkemåinger på 38kHz g 1305 måinger på 120kHz. Det avere antaet på 120 khz skydes at et av dybdeskiktene måtte utgå her på grunn av et svakt merdekk på samme dyp sm deer av makreen gikk i. Begge verdier gir ikeve en rimeig gd presisjn i middeverdi, der ca. 500 måinger er minstekrav fr en stabi middeverdi. Resutater fra måingene er gitt i Tabe, g i figurene 14. Tabe. Resutater fra måstyrkemåinger av makre fra Austev, med midere måstyrke, <TS>, standard errr, 95% knfidensinterva g estimert knstantverdi fr en størresesavhengighet, antatt 20gL ( i cm), gitt sm est. b2 Frekvens <TS> (db) SE (db) +95% C (db) 95% C (db) est (b2) 38kHz 120kHz

20 Target strength, mackere, 38 khz... c :: () r 80 r 70 r r 60 TS T Irrr f Ir h g, 0.05 g. ::::s 0.04 CD 0.03 (JJ , PJ Figur. Måstyrkedata fra 38 khz, Austev, , med frdeing g middeverdi vist. Middeverdien er beregnet ineært, dvs. fra tibakespredningstverrsnittet.

21 Titt ange mackere 38kHz, N=3068, N(0.28, 16.52) "U 200 "t "'' 0.06 c... +' "t ::J 0.05 g () "'' 0.04 CD OJ TILT "t O> "t Figur 2. Titvinkemåinger på 38 khz data, måt ved target tracking.

22 Target strength Mackere 120 khz ' c :::J () ~ 50 r 70 ~ 60 L TS r Th ~ 0.10 "'' ~ 0.08 :::J "'' CD 0.06 ~ p.)... Figur 3. Måstyrkedata fra 120 khz, Austev, , med frdeing g middeverdi vist. Middeverdien er beregnet ineært, dvs. fra tibakespredningstverrsnittet

23 Tit ange Mackere 120kHz, N=1315, N(0.37, 14.60} 0.10 c +' ::J "'... :::::!:. ::J "' CD... rn P... '"'"""'"''""""".1.IIO.WU TILT Figur 4. Titvinkemåinger på 120 khz data, måt ved target tracking. Knkusjner Måstyrken fr makre er svært av på den vanigste frekvensen fr måing av fisk. Den er faktisk nesten 19 db avere enn fr en sid av tisvarende engde. Dette er faktisk gså ca. O db avere enn m en tk ut a uften i svømme bæren på sida g måte den tm. P Å høyere frekvenser, sm 120kHz, er fremdees måstyrken av, men bare mag 12.4 db avere enn fr en sid av tisvarende størrese. Dette er mer sm frventet dersm en tømmer svømmebæren fra en sid. Dersm vi antar en engdeavhengighet på 20gL, bir den estimerte reasjnen fr makre ved 38kHz: g: TS = 20gL 86.0 (db) (38kHz)

24 TS = 20 gl 79.4 (db) (120kHz) Et ite atterhad bør ikeve taes, idet makreen sm be måt i Austev var meget feit i frhd ti makreen sm vi har måt på tktet. Dersm det er «massen» av makreen sm bidrar mest ti ekket, vi denne måstyrken være et verestimat av <TS>. Den er derved fr sterk, g bestandsestimatet bir fr avt. Dette er ikeve spekuativt, g bedre ekperimentee måinger må utføres på maktre med «nrmat» fettinhd g tyngde før en kan «spikre» dette med større sikkerhet. Mengdeberegningene er utført med data fra både 38kHz g 200kHz, der måstyrken på 200 khz har bitt estimert fra frskjeen i integratrverdi: S A,38 S A,200 < {)200 > der <cr 200 > ska estimeres når de tre andre er kjent: S A,200 < ()200 >= < {)38 > S A,38 Fra måinger på stimer med bare ren makre be reasjnen mem 38 khz g 200 khz sm vist i Figur 5 g i regresjnsanaysen nedenfr, funnet. I praktiske sammenhenger igger atså frhdet mem 38kHz g 200kHz på mem 4.01 ti4.04, g vi setter dette i det videre ti 4.02, eer 6.04 db. Fr å utføre mengdemåingen på 200 khz må vi derfr benytte ss av føgende måstyrkereasj n: <TS> = 20 gl 80.0 (db) (200kHz) denne verdien er benyttet under berengningen av makremengde g frdeing.

25 10000 C\J 1000 <( 00 (f) O ~.~~~~~~~~~~~~~~~ O 100 SA Figur 5. regressjn av frhdet mem integrert ekkmengde på 38 khz g 200 khz fr rene stimer av makre, 95% knfidensinterva er vist. Legg merke ti at ved svært ave tettheter registreres disse på 200 khz, men dårig på 38 khz. Terske, eer threshd fr 38 khz igger på ca. sa, 200 = 17. Statistisk anayse, anta mde : Mda cntains n cnstant Dap Var: SA200 N: 187 Mutipa R: Squarad mutipa R: Adjusted squarad mutipa R: Standard arrr f estimata: Effect Cafficient Std Errr Std Caf Tarance t P(2 Tai) SA Anaysis f Varianca

26 Surce Regress in Residua SumfSquares DF MeanSquare E E FRati p Statistisk anayse, anta mde : sa,3s= b + k sa,z Dep Var: SA200 N: 187 Mutipe R: Squared mutipa R: Adjusted squared mutipe R: Standard errr f estimata: Effect Cefficient Std Errr Std Cef Terance t P(2 Tai) CONSTANT SA Anaysis f Variance Surce Regress in Residua SumfSquares E DF MeanSquare FRati p E Egi Ona G.O.Sars, i sjøen