SVAR TIL BESØKSRAPPORT FRA ÅNA FENGSEL

Transkript

1 Kriminaomsor Åna fengse en Siviombudsmannen Postboks 3, Sentrum 0101 Oso Deres ref: Vår ref: Dato: SVAR TIL BESØKSRAPPORT FRA ÅNA FENGSEL Det vises ti Siviombudsmannens besøksrapport fra Åna fengse i tidsrommet november Åna fengse oppevde de besøkende som grundige og profesjonee i sitt oppdrag, og vi viser ti at det be gjennomført befaring i fengseet, og samtaer med både innsatte og ansatte, uten nevneverdige innvirkninger på den dagige driften i fengseet. Besøksrapporten brukes, og vi brukes i fremtiden som et verktøy i vårt forbedringsarbeid. Åna fengse har etter mottak av rapporten arbeidet systematisk for å gjøre titak i samsvar med de anbefaingene Siviombudsmannen har kommet med. Det har samtidig vært fokus på å bevare de områdene i rapporten som anses som tifredsstiende ved fengseet. Videre har Tisynsrådet oppyst at de også vi bruke besøksrapporten i deres arbeid i tiden fremover. Anbefaingene i rapporten er av varierende karakter, fra anbefainger som er reativt enke å gjennomføre, ti anbefainger som er både ressurskrevende samt krever større titak og godkjenninger fra både kriminaomsorgen region sørvest og Kriminaomsorgsdirektoratet for å gjennomføre. Derfor vi det fremgå av vår gjennomgang at enkete av anbefaingene ikke har bitt gjennomført, men det er nedsatt arbeidsgrupper som ska utrede muighetene for å gjennomføre de enkete anbefaingene. Det bemerkes at de anbefaingene som retter seg direkte ti forhod som hører under heseavdeingen ved fengseet sitt arbeidsområde vi bi besvart i et eget tisvar fra kommuneoveregen. Hver anbefaing vi i det føgende bi besvart punktvis. Postadresse: Besøkadresse: Teefon: Saksbehander: Dokumentsenter, Åna Nærbø Teefaks: Johnny Heeren Postboks Sandnes Org.nr: E-post: postmottak- 8410@kriminaomsorg. no Re ion Sørvest

2 2 F psiske forhod: Åna fengse bør vurdere fengseet. umiddebare titak for å bedre de fi/siske forhodene i D-føyen ved Åna fengse har utredet et stort utvikingsprosjekt i samarbeid med Statsbygg. Dette arbeidet be igangsatt på bakgrunn av en de fremtidige utfordringer Åna fengse har identifisert. Åna fengse be opprinneig bygget som en anstat med tvangsarbeid for øsgjengere etter øsgjengerovens bestemmeser, og tvangsarbeidet bestod i hovedsak av arbeid på gårsbruket tiknyttet anstaten. Dette medfører at bygningene tihørende Åna fengse må karakteriseres som åpne, og mindre egnet for den type domssonere eer varetektsinnsatte som Åna fengse har i dag. Fengseet har ikke perimetersikring, sik at den fysiske sikringen ved Åna fengse består av veggene i fengseet. Ettersom Åna fengse er et fengse med høyt sikkerhetsnivå medfører dagens fangesammensetning at det er få innsatte som kan kareres for arbeid ute på fengsesområdet, og Åna fengse anser det som en utfordring at det er for ite pass i seve fengseet ti å syssesette ae de 140 innsatte som soner på høy sikkerhet. I utvikingsprosjektet har det vært tre hovedfokusområder: 1.Perimetersikring. Dette for å både ha et sikrere fengse med et gjerde som ytre rømming / inntrengingshinder, men også for å kunne benytte nærområdet rundt fengseet med diverse verksteder, bygninger og uteområde for å gi et bedre tibud ti de innsatte. Det er også foresått en indre deing av uftegården, sik at det er muig å ufte ae de innsatte samtidig. I dag uftes de innsatte etasjevis, noe som medfører at de innsattes uftetid bir mindre enn den kunne vært dersom ae etasjene hadde uftet samtidig. 2. Kapasitetsakning. Her er det foresått å rive D-føyen, og bygge ny føy med tre etasjer. Åna fengse deer Siviombudsmannen oppfatning, og mener de fysiske forhodene på Dføyen ikke har tifredsstiende standard. En ny D-føy vi gi oss tifredsstiende fasiiteter for de innsatte som soner på D-føyen. Det er også foresått å bygge to nye avdeinger med pass ti 8 innsatte per avdeing i den eksisterende gymnastikksaen. Fere mindre avdeinger vi kunne gi oss bedre muigheter ti å utvike et differensiert soningstibud for uike typer innsatte. 3. Bedre syssesettingstibud ti innsatte. Under dette punktet igger bedre utnyttese av bygningene på området ettersom disse bygningene da havner innenfor perimetersikringen. En vikti g de av prosjektet er en tota rehabiitering av hoveddriftsbygningen på området, det tidigere fjøset. Hoveddriftsbygningen ska endres sik at skoen, og verksteder kan passeres der. Det er også panagt bedre fasiiteter for hesetjenesten, samt okaer ti andre formå som for eksempe servicetorg for innsatte og kontor, eer fasiiteter for andre eksterne samarbeidspartnere i hoveddriftsbygningen. Perimetersikringen medfører også at det bir frigjort kapasitet inne på fengseet, sik at det kan brukes mer ressurser på de mer krevende, eer utfordrende innsatte. Som det fremgår av denne korte prosj ektbeskrivesen mener Åna fengse at dette utvikingsprosjektet Vi medføre at fere av anbefaingen fra Siviombudsmannen oppfyes. Åna fengse vi få tifredsstiende fasiiteter på D-føyen. Videre vi det medføre et bedre syssesettingstibud for de innsatte, økt utetid fra ceene og et sikrere område. Dette vi også være en bedre utnyttese av bemanningen, noe som vi være en forde for de innsatte. Åna fengse mener utvikingsprosjektet vi vi være et vesentig steg i rett retning for at Åna fengse ska kunne innfri fere av forhodene påpekt av Siviombudsmannen. Statsbygg som eier og drifter fengseets bygninger utvikingsprosjektet i samarbeid med Åna fengse. og området har utredet dette Det er etabert en prosj ektbeskrivese med

3 3 fustendige tegninger, beregninger og kostnadskakyer. Dette be ferdigstit høsten 2016 og oversendt Kriminaomsorgsdirektoratet for videre behanding. Det er et forhodsvis kostbart prosjekt, men prosjektet vi gi Åna fengse i overkant av 200 moderne soningspasser med et godt og fremtidsrettet innhod. Dette prosjektet igger i påvente av KVU (konseptvag utredning) for vestandet. Denne KVU en er startet opp i vår, og forventes ferdigstit i øpet av Åna fengses håp er at utvikingsprosjektet ved Åna bir besuttet iverksatt. Det bør sikres at de innsatte ved avdeingen uten eget toaett har tigang ti dette når de har behov for det, uansett tid på døgnet. Åna fengse har rutine på dette, og i rutinen føger det at innsatte som har behov for toaett på natten ska gi beskjed ti sentraen via cainganegget. Sentraen vi da videreformide dette ti betjentene på den aktuee avdeingen, som deretter vi føge innsatte på toaettet. Dette kan medføre at det går en kort stund fra den innsatte gir beskjed, ti han bir fugt ti toaettet, avhengig av pågang på avdeingen. Det er imidertid fokus på at disse henvendesene ska gjennomføres på så kort tid som muig av hensyn ti innsatte. Innsatte som er iagt restriksjoner av retten, eer som har begrenset muighet ti feesskap med andre innsatte, bør sikres et tifredsstiende uftetibud. Åna fengse er i diaog med Statsbygg angående utbedring av uftegård, og for å undersøke hvike muigheter det finnes ti utbedring. En muig øsning kan være å så sammen de fire eksisterende stråeufteceene tihørende avdeing C1 ti to stråeufteceer. Dette vi såedes øke areaet av stråeufteceene ti det dobbete. Videre er det diaog med Statsbygg angående å bygge et ite tak over stråeufteceene, sik at de innsatte har muighet for å stå under taket ved dårig vær. Taket vi være utformet sik at utsyn ikke reduseres særig. Innkomstrutiner: Fengseet bør sikre at ae innsatte ved innkomst mottar oppdatert informasjon om sine rettigheter og fengseets rutiner, og at informasjonsheftet også er tigjengeig på ae avdeingene. Ae innsatte ska få informasjonshefte ved innsettese. At enkete innsatte ikke har fått heftet utevert ved innsettese, skydes såedes menneskeig svikt. For å forhindre at dette gjentar seg, har Åna fengse tatt en gjennomgang av dette for de ansatte det gjeder. Videre igger inforrnasjonsheftet tigjengeig på ae avdeingene, i tiegg ti at informasjonsheftet er tigjengeig på infokanaen på tv i hver cee. Kriminaomsorgsdirektoratet har også utarbeidet en brosjyre om fengseshverdagen som finnes på ti forskjeige språk. Aktiviserin 0 s ssesettin : Fengseet bør umiddebart iverksette titak som sikrer at ae innsatte som ikke er iagt restriksjoner, har anedning ti å tibringe minst åtte timer utenfor ceen hver dag, inkudert i hegene. De eksisterende rutinene er et resutat av Åna fengse sitt arbeid med å ivareta sikkerheten ti de innsatte og de ansatte. Åna fengse ser imidertid at utetiden fra ceen igger under anbefaingen i internasjonae retningsinjer, som påpekt i besøksrapporten. Av denne grunn har fengseet satt ned en arbeidsgruppe bestående av assisterende fengseseder, inspektør høy sikkerhet, og fere

4 4 fengsesførstebetjenter, som er i gang med å gjennomgå de eksisterende rutinene for å undersøke om det er muig å øke utetiden fra ceen. Et konkret titak som kan være muig å gjennomføre for å øke utetiden fra ceen er å øke syssesettingstibudet. Åna fengse er derfor i prosess med å tisette to ekstra verksbetjenter som vi kunne syssesette fere innsatte. Videre vi fritidseder få en mer direkte roe i aktiviseringen av de innsatte. Det vurderes også å opprette en ny stiing for å tiby de innsatte som i dag ikke har, eer ikke benytter seg av det eksisterende aktivitetstibudet, en meningsfyt tiretteagt aktivitet. Det presiseres imidertid at et tibud om åtte timer dagig feesskap ikke er noe som føger av ov, forskrift, forarbeider eer retningsinjer. Utgangspunktet etter gjedende norsk rett er at innsatte så angt det er praktisk muig ska ha adgang ti feesskap med andre innsatte under arbeid, oppæring, program eer andre titak, og i fritiden, jf. straffegjennomføringsoven 17. Mi 'ø o t het: Fengseet bør sørge for at kontaktbetjentordningen fungerer tifredsstiende. Det fremgår av besøksrapporten at de aer feste innsatte var informert om hvem som var deres kontaktbetjent. At fere innsatte hadde iten eer ingen kontakt med sin kontaktbetjent, og såedes var misfornøyde med ordningen er noe Åna fengse tar på avor. Åna fengse vi derfor ta en gjennomgang av de gjedende rutinene for kontaktbetjentordningen med betjentene. Region sørvest gjennomfører årig en brukerundersøkese for de innsatte hvor de vurderer hvor godt kontaktbetjentordningen fungerer. Resutatene fra denne undersøkesen brukes aktivt for å forbedre kontaktbetj entordningen. Isoas 'on o uteukkese ra eeska et: Fengseet bør umiddebart sørge for at det bir instaert ysdimmer på ae sikkerhetsceene. Dette er utbedret. Fengseet bør sikre at a transport av innsatte ti sikkerhetscee skjer på en forsvarig måte som også ivaretar den innsattes sikkerhet og verdighet. Som påpekt i besøksrapporten er sikkerhetsceene passert i underetasjen. Dette medfører at innsatte må forfyttes fere hundre meter, og ned en eer fere etasjer for å komme ti sikkerhetsceen. Åna fengse har derfor i enkete situasjoner vært tvunget ti å benytte en transporttrae for å transportere innsatte ti sikkerhetscee. Dette for å sikre en forsvarig overføring ti sikkerhetsceene. Intensjonen bak bruken av transporttraen er å sikre at overføring ti sikkerhetsceen skjer på en forsvarig måte uten at innsatte eer ansatte risikerer å skades i transporten. Åna fengse ser imidertid at den transporttraen som har vært benyttet kan fremstå som en nedverdigende måte å transportere innsatte på, og bruken av denne har av den grunn opphørt. Åna fengse vi imidertid i samråd med Kriminaomsorgsdirektoratet forsøke å finne en mer human metode å transportere innsatte ti sikkerhetsceen på. Innsatte som passeres på sikkerhetscee bør sikres meningsfu og tistrekkeig menneskeig kontakt. Dette inkuderer hyppig meningsfu kontakt for innsatte som er vurdert ti å stå i fare for å vie ta sitt eget iv. I retningsinjene ti straffegjennomføringsoven fremgår det at innsattte ska ha tisyn av tisatte minst en gang per time. Åna fengse gjennomfører imidertid tisyn hvert 30. minutt for innsatte på sikkerhetscee. Dette tisynet innebærer visue sjekk av den innsatte. Dersom innsatte er

5 5 mottakeig for samtae, bir han spurt enke spørsmå vedrørende hans situasjon. Innsatte sikres sik menneskeig kontakt minimum hvert 30. minutt ved passering i sikkerhetsceen. Det bør sikres dagig tisyn i sikkerhetscee av hesepersone Denne anbefaingen vi bi besvart av heseavdeingene, i deres svar ti besøksrapporten. Dersom den innsatte på sikkerhetscee ber om å få kontakt med advokat bør fengseet egge ti rette for det. Åna fengse har aget en rutine hvor innsatte som ønsker å kontakte sin advokat, gir beskjed om dette ti fengsesbetj enten under tisyn. Fengsesbetj enten vi da videreformide beskjeden ti innsattes advokat. Åna fengse bør systematisk arbeide for å forebygge bruk av sikkerhetscee overfor mennesker som er vurdert ti å stå i fare for å ta sitt eget iv. Det er stort fokus bant de ansatte på å forebygge bruk av sikkerhetscee sik at dette bare brukes når forhodene gjør det strengt nødvendig. Ett titak som kan redusere bruken av sikkerhetscee med sevmordsnære innsatte, er som påpekt i besøksrapport, økt kontakt med den innsatte. Dette er et synspunkt Åna fengse deer, men grunnet reduksjon i budsjettet for kriminaomsorgen, er fengseet tvunget ti å redusere bemanningen. Åna fengse kan da være nødt ti å bruke sikkerhetscee i de tifeer hvor det foreigger sevmordsrisiko, ettersom det ikke er kapasitet ti å ha forsterket tisyn med innsatte på avdeingene. Innsatte på sikkerhetscee bør gis muighet for opphod utendørs, særig der opphodet varer utover 24 timer. Dersom den innsatte ska fyttes fra sikkerhetsceen ti uftegården for å få et opphod i friuft, krever dette at den innsatte må fyttes en etasje og fere hundre meter. Åna fengse er av den oppfatning at dersom det er forsvarig å gjøre dette, bør den innsatte ikke være på sikkerhetsceen, ettersom da mindre inngripende titak kan være tistrekkeig. Dersom Åna fengse hadde hatt en uftegård i nær tiknytning ti sikkerhetsceene, kunne dette stit seg anneredes. Det presiseres at det ikke er et krav etter gjedende ov, forskrift, forarbeider eer retningsinjer at innsatte på sikkerhetscee ska tibys dagig opphod utendørs. Innsatte bør som hovedrege få ha på seg vanige kær under opphodet på sikkerhetscee. Ved akutt sevmordsrisiko hvor det av sikkerhetsmessige hensyn ikke er tirådeig for den innsatte å benytte egne eer fengseets kær, bør den innsatte få tibud om rivesikre sevmordsforebyggende kær. Åna fengse har besuttet at innsatte som hovedrege ska få ha på seg vanige kær under opphod på sikkerhetscee. Ved akutt sevmordsrisiko hvor det av sikkerhetsmessige hensyn ikke er tirådeig for den innsatte å benytte vanige kær, vi den innsatte få tibud om rivesikre sevmordsforebyggende kær. Rivesikre kær vi derfor bi bestit innen kort tid. Ae vedtak om bruk av sikkerhetscee bør innehode en konkret beskrivese av hvike mindre inngripende titak som har vært forsøkt, og hvorfor disse ikke har ført frem. Det har bitt gjennomført egen oppæring på dette for fengsesførstebetjenter og vikarer i 2017.

6 .J... A Fengseet bør prioritere å protokoføre titak iverksatt for å sikre at sikkerhetscee ikke benyttes engre enn absoutt påkrevet. Åna fengse vi sørge for at det protokoføres hvike titak som iverksettes for at opphodet i sikkerhetscee kan avsuttes, i samsvar med anbefaingene fra Siviombudsmannen. Fengseet bør gjennomgå behov og rutiner for bruk av sikkerhetsseng. Vedrørende passeringen av sikkerhetssengen har Åna fengse endret det sik at sikkerhetssengen nå er tidekket når den ikke er i bruk, for å sikre at den at innsatte ikke ser den ved innsettese i sikkerhetsceen. Vedrørende bruken av sikkerhetssengen, viser besøksrapporten at denne kun har bitt benyttet to ganger i 2016, og den be kun benyttet en gang i hee Åna fengse er av den grunn uenig i Siviombudsmannens vurdering i at terskeen for å benytte sikkerhetssengen har vært urovekkende av.. Vedrørende passering av ansatte som har tisyn med innsatte i sikkerhetsseng, vi passeringen av disse i forhod ti sengen vurderes i hvert enket tifee. Eksempevis vi fengsesbetjentene passere seg foran innsatte i de tifeer hvor det er hensiktsmessig med menneskeig kontakt. I tifeer hvor innsatte er utagerende og eksempevis spytter mot fengsesbetjenene, vi disse passere seg bak ham. Fengseet bør anaysere årsaker ti uteukkese etter strajjfegjennomføringsoven 3 7, og vurdere titak for å redusere anta vedtak og engden av disse. Åna fengse ønsker først å bemerke at ae som uteukkes fra feesskapet får vedtak som innsatte kan påkage. Det er såedes ingen innsatte som har bitt uteukket fra feesskapet uten å ha fått vedtak på dette. Åna fengse har satt i gang arbeid med anaysere årsakene ti uteukkeser etter straffegj ennomføringsoven 37 basert på eget ønske. Et eget utvag bestående av assisterende fengseseder, to inspektører, og fere førstebetjenter vi se nærmere på dette for å anaysere årsakene ti det høye taet av uteukkeser etter eget ønske, og se på hvike titak som kan iverksettes for å redusere både antaet og varigheten av disse. Aspirantene ved Åna fengse vi også brukes i dette arbeidet, i håp om å få nye synspukt og meninger i anaysearbeidet. Aspirantene vi derfor få en prosjektoppgave hvor dette bir temaet. Det vi også bi gjennomført en undersøkese med fere innsatte som er uteukket etter eget ønske, for å forsøke å kartegge hvorfor de ønsker dette, og hvike titak som kan gjøres for å forhindre at dette skjer. Videre er det besuttet at fritidseder ska benyttes ti å aktivisere de innsatte som er uteukket fra fritidsfeesskapet, i håp om at dette kan redusere antaet av innsatte som er uteukket etter eget ønske. Rutinen for anmodning av forenget uteukkese utover 14 dager har bitt endret sik at etasjeeder i samråd med inspektør kontinuerig vurderer nødvendigheten av dette, og det bir avhodt dagige møter med oppføgning av de isoerte. Som det fremgår av rapporten har fere innsatte og ansatte påpekt at fere innsatte veger å isoere seg ettersom de ikke ønsker å være på større avdeinger. Åna fengse har imidertid en gamme bygningsmasse preget av store avdeinger som gjør det vanskeig å egge ti rette for innsattes ønske om å sone på mindre avdeinger uten større ombygninger.

7 A A.; 1 -..;... 7 Andre inn i ende titak." Det bør vurderes to-trinnsvisitasjon eer andre tisvarende metoder som gjør visitasjonsprosessen så skånsom som muig og det bør benyttes mannige betjenter ti visitasjon. Åna fengse sin visitasjonsrutine er i henhod ti gjedende regeverk. Urinprøvetaking bør gjennomføres med kun mannige betjenter tistede. Åna fengse har over 40% kvinneige fengsesbetjenter, og det er derfor ikke muig at ae urinprøver bir gjennomført med kun mannige betjenter tistede. Videre er Åna fengses praksis vedrørende urinprøvetaking i henhodt ti gjedende regeverk. Hesetjenester: Fengseet bør sørge for at ae henvendeser ti heseavdeingen, herunder tannege, fysioterapeut, psykiater, behandes fortroig. Innsatte bør informeres om at samtaeapper som gjeder innsattes heseforhod kan egges i ukket konvoutt og kovoutter bør egges åpent tigjengeig for ae innsatte. F et for fengsesbetjents underskrift på samtaeapper ti hesetjeneste bør fjernes umiddebart. Denne anbefaingen er gjennomført. Etter at Åna fengse mottok rapporten har vi vært i diaog og hatt møte med heseavdeingen, fengsesege og kommuneoverege for å gjennomgå anbefaingene i rapporten. Vi har også hatt en gjennomgang av de krav ti hesetjenesten som fremgår av straffegjennomføringsoven med tihørende retningsinjer. Sik det fremgår av innedningen, ska imidertid heseavdeingen ved kommuneoveregen besvare de anbefaingene som går direkte på heseavdeingen i et eget svarbrev. 4 i Kontakt med omverden: Fengseet bør vurdere muigheten for at innsatte får benytte egne kær ved besøk. Fengseseder har besuttet at innsatte ska få benytte egne kær ved besøk, i henhod ti anbefaingen. Fengseet bør, i samråd med overordnet myndighet, se på muigheten for å etabere en øsning for bruk av aternative kommunikasjonsmider. Åna fengse har besuttet å innføre bruk av Skype for innsatte. I utgangspunktet vi det tiretteegges for at innsatte med foredreansvar kan bruke Skype ti å ha økt kontakt med sine barn. Åna fengse ansår at dette vi være kart for bruk innen utøpet av (ag/ (1% WA Med i en ', ef agne Viste orten Røer Fengseseder Assisterende fengseseder I 1 Kopi: Kriminaomsorgen region sørvest, Kriminaomsorgsdirektoratet