Lance ") ("G.O. Sars")

Transkript

1 / HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: M/S "Lance", F /F "G. O. Sars". AVGANG: Bergen, 20 mai 1983 ( "Lance ") Kirkenes, 6 juni 1983 ("G.O. Sars") ANKOMST: TrmsØ, 16 juni 1983 Bergen, 19 juni 1983 ( Lance ") ("G.O. Sars") OMRÅDE: Barentshavet vest fr 40 Ø. FORMÅL: Kartegge prduksjnsfrhdene g bimassefrdeing av pantepanktn g dyrepanktn i isfyte farvann ("Lance") samt frdeing av dde sør fr iskanten ("G.O. Sars") i frbindese med prsjektet "Lddas næringsfrhd ved iskanten". Faste snitt: Fugøya-BjØrnøya (2 ganger) Vardø-N. PERSONELL: "Lance": K.. Bakkepass, M.. HagebØ, A. Hasse (ti 8/6), I. Hff, H. Leng, L. Omi, F. Rey, K. Segem, H.R. Skjda!, u. Båmstedt (Tjarm Marinbigiske Stasjn), S.R. Erga (UiB), B. Hte, B. Seim g K. Tande (UiTØ), D. Sagstad (SINTEF, fra 8/6), A. Pestad g J. Sandvik (NPI). "G.O. Sars": B. Endresen, H. Gjøsæter, A. Hasse (fra 8/6), M. Jhannessen, H.P. Knudsen, E. Mvær, F. Mra, A. NØdtvedt g H. Nicajsen (UiTØ).

2 - 2 - GJENNOMFØRING Kursinjer g stasjnsnett fr både M/S "Lance" g F/F "G.. O. Sars" er vist i Fig.. Langs kursene inne i isen varierte avstanden mem stasjnene fra 1-10 nautiske mi mens stasjnsnettet var mer åpent sør fr isgrensen Kursene fr "Lance" be agt pp med tanke på å dekke uike faser i prduksjnsprsessen g fr å undersøke gegrafiske variasjner i isfyte farvann. StØrsteparten av tiden be derfr benyttet ti undersøkeser bak isgrensen eer ike sør fr den.. "G.O. Sars" dekket de isfrie deer, g karta utbredesen av dde i frhd ti panktnfrekmstene. Fra "Lance" be det gjennmført seks døgnstasjner, fem i mråder dekket av is g en døgnstasjn ike utenfr iskanten. DØgnstasjnene be gjennmført i mråder med uike fysiske frhd g uike faser i primærprduksjn. Hensikten var å jennmføre frsøk fr å måe pantepanktnets ftsyntese under frskjeige ysintensiteter g spesiet under is. Dessuten be det agt str vekt på å undersøke vertikafrdeingen hs dyrepanktn. Snittet FugØya-BjØrnøya b.e tatt t ganger, mai ("Lance") g juni (ug.o. Sars". Snitt VardØ-N be tatt 6-7 juni av "G.O. Sars". METODIKK Fr å undersøke strømfrhdene i verfateaget be det satt ut 4 Args drivbøyer med drivsei i ca. 30 rna Tabe viser hvr g når bøyene be satt ut. Appendix A viser en versikt ver de uike redskaper sm er benyttet på stasjnene. På "Lance" be de.t på samtige stasjner tatt vertikaprfier av temperatur g sathdighet med CTDsnde g av krfy in viva furescens g ys med Q-furmeter g ysmåer Ut fra disse resutatene be prøvedypene fr

3 " z--z-z-z-z-z-z-z $ 0 xz,z-zx Oxz" Oz zo Oxi J <> <> 0 <>xi z... <> z P zy) 1 "'- z ' 0 _...zx zo.fz-f._o \ <>u? <>u xf tx 'z<> \ <> r z x z x, z z...-æx <>xz-z-z) 'z ' z 1 f -, ' fx / xz. <> '. zx<> z<> Z-Z-)v-1f -rz--t,z-z16---r-s-j-(. fj x, tx <> <>Zyz-z-z-z-zz;; p<> 1 ' Z 3 O, ';,,...,JZWNIWV\'\1t z,x 1 1 xz : fx xz xz <>xz ix <>z\,/ Of zx<> / : : / Oz /' <>xz zx<> \,... : zx<> <>xz xz zx z \ 1 1 x <>z xz xz'\ \ zx : xi fo xz \ xz\ xz Q------fx<> x0 x \ :F : J.tz):z xz zx<> xz zx<> xzzx<> Å 1 1\ y xx<> 1 1 xzix xz xz<> '' '',, 6 xzzx ' ', xzzx xz \:... zzx \\ zzx<> \\ zz I zz <> 1: z x<> I z x<> : z x<> 1<> z x<> ' i zzx<> Hx Zix<> z <>xz 1 ; : fo xz <>xz xz 6 i xi xz i 6 <>xz x! x zx zx zx zx zx zx<> 1x 6 zx<> x zx 1x <> 4 6 WN Fig.. Kursinjer fr M/S "Lance" (---) 23 mai - 16 juni g F/F "G.O. Sars" (---) 6-16 juni Stasjnsnettet viser : CTD-snde g Q-furmeter, 2: vannhentere fr pantepanktnprøver, 3: utsetting av ARGOS-drivbØyer, 4: vertikae håvtrekk fr dyrepanktnprøver, 5: Mcness-håv, 6: tråstasjner, 7: bservert isgrense,g fra iskart 31 mai 1983.

4 - 4 - Tabe. Tidspunkt fr første g siste psisjn fr Args drivbøyer. FØRSTE POSISJON SISTE POSISJON BØye Dat Psisjn Dat Psisjn ODAS /5 k.0700 GMT 74 28,6'N 23 29,0'E 12/6 k.0833 GMT 74 50,3'N 24 01,0'E ODAS 9 25/5 k.250 GMT 74 14,'N 24 17,7'E 15/6 k.o30 GMT 74 07,8'N 23 48,0'E ODAS /5 k.235 GMT 76 20,3'N 25 00,2'E 20/6 k.0950 GMT ,'N 23 23,2'E ODAS /6 k.338 GMT 72 15,2'N 19 59,6'E 7/7 k.842 GMT 71 20,9'N 21 26,4'E vannhentere bestemt. Av vannprøvene be det på samtige stasjner tatt prøver fr næringssater (O r-bunn) g krfy (0-125 m).. På utvagte stasjner be det gså ta.tt prøver fr partikuært rganisk karbn, nitrgen, siicium, ATP, pantepanktnsammensetning, ksygen (O--bunn) g ammniakk (O-bunn). På "G.O. Sars" var innsamingsprgrammet ne mindre.. På døgnstasjnene be det fretat.t måinger av primærprduksjn med in situ metden. Det be gså freta.tt fere ftsyn.tese/ ys frsøk. Fr innsaming av dyrepanktn var Juday-håv hvedredskapen På begge fartøyene... Håvtrekk fra 200 (bunn)-0 m g 50-0 m be benyttet fr bestemmese av bimasse (bare 50-0 m g arts- g stadiesanunensetning hs dyrepanktn. Ti undersøkese av dyrepanktnets vertikafrdeing inne i isen be en nedsenkbar pumpe., "!{ufsa", benyttet.. Standarddyp var 5, 15, 30 g 50 m, men på en de stasjner be det tatt pp ti 8 frskjeige dyp. Pumpedypene be spesiet knsentrert rundt maksimum furesens (måt med Q-furmeter.. Prøvene be umiddebart det med en Fsm-spit.ter, g den ene havparten benyttet ti bimassebestemme.ser (askefri tørrvekt._ etter størresesfraksjnering ved fitrering gjennm 1000, 500 g 250 m duk. Den andre havparten be fiksert. på. rmain. fr kvaitative undersøkeser. Fr å undersøke frekmst g vertikafrdeing av mindre panktnfrmer sm naupier g egg be det pumpet rt)ed en iten nedsenkbar Fyqt-pumpe i O, 5, 10, 15, 20, 25, 30 g 40 m.

5 - 5 - På "G.O.. Sars be MOCNESS-dyrepanktntrå benyttet fr å få prøver av panktn fra samme dyp sm det be tråt etter dde. Innsamingsmetdikken var strt sett den samme på døgnstasjnene g Tabe A2 i appendiks A gir versikt ver de redskaper sm be benyttet. På tktet med "Lance" be det fretatt måinger av respirasjn g ekskresjn av ammnium g fsfat på størresesfraksjnert dyrepanktn. Respirasjqnsakt.ivitet g anunniumekskresjnsaktivitet pr. bimasseenhet vi. kunne mregnes ti tta respirasjn g ekskresjn når bimassen er kjent Det endeige må er å gjøre prduksjnsberegninger på dyrepanktn på grunnag av den metabske aktivitet. Utgangspunktet er igningen assimiert føde = vkster + respirasjn. Det vi videre egges vekt på frhdet me.m ekskrert ammnium fra dyrepanktnet g assimiert ammnium hs pantepanktnet. ISFORHOLD Isen hadde gjennm hee vinteren igget engre nrd enn under tidigere år i prsjektperiden. Isgrensens beiggenhet i sutten av mai er vist på Fig.. Isgrensen er tegnet på grunnag av iskart fra Metergisk Institut.t g bservet;sjner gjrt under tktet. Øst fr ca 30 Ø var isen mer åpen med stre råker enn engre vest.. Det var såedes ingen prbemer med å kmme nrd ti 78 N. På Svabardbanken var isen betydeig tettere g ae nrdkursene her be begrenset av tett is. RESULTATER Bare en iten de av de innsamete data er freøpig ferdig pparbeidet. Opparbeidingen ha.r bitt knsentrert m dataene fra prsjektets hvedsnitt (Snitt I, g bare resutater deri-

6 - 6 - fra bir presentert i denne rapprten Endeige derapprter vi bi ferdig i Frdeingen av temperatur, sathdighet g at angs den nrdige deen av Snitt I er vist i Fig. 2 Parfrnten, skiet mem Atanterhavsvann g Arktisk vann, igger mem N g 76 35'N. Dette sees tydeig både i temperatur- g sathdighetsfrdeing sør fr Parfrnten var det små vertikae gradienter i sathdigheten sm varierte mem ,10 / gjennm hee vannsøyen.. Også temperaturen viste frhdsvis små vertikae endringer, men het i sør var ppvarmingen av verfateaget fra atmsfæren så vidt begynt.. Denne ppvarm- ingen er imidertid tistrekkeig ti å gi en viss stabiitet i verfateaget. I frntmrådet var det t hrisntae gradientmråder i temperaturen nærmest verfaten.. Under 50 m va.r det ba.re en markert temperaturgradient sm fat sammen med en gradient i sathdigheten. Temperaturen fat fra 1 C på sørsiden av frnten ti -1,5 C på nrdsiden ver en avstand på mindre enn O nautiske mi. Sathdigheten endret seg samtidig fra 35,0 / ti under 34,8 /. I de øverste 20 m avtk sathdigheten ennå mer på grunn av issmeting, men dette skjedde gså ver et større mråde.. Sathdigheten viser at smeting av is fregikk angt bk isgrensen, men at denne smetingen gså avtk dess engre nrd man km.. Fig.. 2 viser at de aveste sat.hdigheter fantes fra isgrensen g sørver, men ppti 40 nautiske mi bak isgrensen var det en tydeig vertika sathdighetsgradient på grunn av issmeting.. Bare nrd fr 78 N synes smetingen ennå ikke å ha kmmet i gang.. Temperaturen i de isdekte mråder var under tktet ennå frhdsvis knstant i de øverste 100 m med tema peraturer avere enn -1,5 C. Den stabiiteten sm fantes i verfateaget (Fig. 2, at) skydtes derfr ene g aene issmetingen.. Frdeingen av næringssater, representert ved nitrat g siikat i Fig. 3, viste sm i tidigere undersøkeser fere ik-

7 7 50 i: 100. :: w ,- -, \ \ 3,5.05 \, {2NJ 27.9 \ :: t Fig. 2. Temperatur, sathdighet g at angs snitt I.

8 8 - hetstrekk med de hydrgraf! frhd Den største frskjeen var større vertikagradienter i næringssatene, spesiet i sør hvr det var reativt sterke vertikae gradienter i nitratfrdeingen i ca 50 m. Dessuten synes den skarpe vertikae gradienten i iskantsnen å igge ne dypere enn tetthetsgradienten ' (crt, Fig 2)" I iskantsnen var sa ppbrukt i verfateaget. Dette skydtes ppbmstringen av pantepanktn. Like sør fr isgrensen var ppbmstrj_ngen ver i verfateaget g bimassen var her knsentrert i nærheten av nutrikinen (Fig. 3]. Like nrd fr isgrensen be maksimum krfy bservert høyere pp mt ver aten Pantepanktnet i dette mrådet bestd hvedsakig av diatmer Nrd fr 77 15'N be det registrert ave verdier av krfy a, g det var gså mye næringssater igjenø Imidertid var det en viss prduksjn av fageater (< Sm) i de øverste 20 m av vannsøyen. Disse fageatene var tisyneatende føde fr rauåte sm var i siste mdningsfase før gyting. Mdne hunner be funnet i mrådet i sør dminert av diatme-ppbmstringen. I Atanterhavsvannet var ppbms tringen i verfateaget ikke kmmet så angt.. Dette er tydeig frdi det frtsatt var en de næringssater ti stede Sm beskrevet venfr dannes stabiiteten her ved ppvarming av vannmassene, ne sm har str betydning fr bmstringens intensitet.. Det er derfr t vidt frskjeige utvikinger, avhengig av m man befinner seg i issnemrådet e i Atanterhavsvannet engre sør. Rett etter tktet be det gjrt et grvt g midertidig ansag av dyrepanktn-bimassen ("sedimentert våtvum"} i vannsøyen basert på prøvene fra "Hufsa".. Fig 4 viser dyrepanktnvumet sett i reasjn ti pantepanktn (krfy ), næringssater (N0 3 ) g hydrgrafi (crt} På den nrdigste s tasjnen på Snitt I, st& 128, var bimassen frhdsvis mderat, g jevnt frdet i de øverste 50 Lenger sør, på stasjnene , var et tyde maksimum mem O g 15 meter. Mem stasjnene 158 g 165 var det en markert vergang fra

9 V : 1 : : : C h _g mg m-3 Fig 3 Nitrat, siikat g krfy angs snitt I. bmstring i det øvre vannag ti utvkst vann med et veutviket krfy maksimumsa.g på ca.. 30 m, næ.r nutrikinen. Samtidig var det en tendens ti at tppen. i dyrepanktnbimasse be iggende dypere, men hee t.iden ne ver maksimum i krfy a.. Frbruk av næringssater g begrenset tiførse nedenfra p.g.a. høy stabiitet er årsaken ti at pantepanktnet frfyttes nedver. Dette ser igjen ut ti. å påvirke dyrepanktnets vertikafrdeing.

10 Fig.. 5 viser askefri tørrvekt av dyrepanktn i 50-0 m fra en de stasjner på snittet VardØ-N g frengesen Snitt I. Onp mt iskanten var det gjennmgående ave verdier under g/m, g i enkete prøver var det nesten ikke måbare mengder. I nærheten av iskanten, på N, be det bservert en markant 2 st st st O 10 st st.158 L_ st st. 162 ()'i st.164 ett st.165 ett E c. a. C E c. 0.. <1J E....c Q) --c::=r:::j/ >.::: : 50 6 " N0 3,J-M 10 Ch.g, mg m " 3 Zp.,arb.un. i i i N03,}J M 10 Ch.g, mg m" 3 Zp.,arb.un. i i i i i NO,.,JJM 10 Ch.g,mg m " Zp.,a r b. un. Fig.. 4. vertikafrde.ing av dyrepa;nktn (reative enheter (søyex;})... krfy ( ---- ), n:ltrat <!, <! } g t (e---.l vå. frskjeige stasjner angs snitt I.

11 - - Økning i bimassen ("G.O. Sars"). Ae prøvene fra "Lance" viste gså høye dyrepanktnknsentrasjner inne i isen, pp ti 6-7 g/m Fig. 5. Askefri tørrvekt (afdw) av dyrepanktn pr. m 2 i 50--D m på Snitt I -VardØ N. En de prøver fra Vardø-N-Snitt I fra m er pparbeidet. Caanus spp. ga det viktigste bidraget ti bimassen. C. gaciais dminerte i Arktisk vann nrd fr isgrensen, mens det kun be funnet C. finmarchicus, den egentige rauåte, engst sør i Atanterhavsvann Det var få ungstadier i nrd der gytingen såvidt hadde startet. Her var det imidertid stre mengder av kpepdittstadium IV-VI sm må regnes sm vervintringsindivider. Vksne individer (stadium VI) be praktisk tat ikke funnet sør i Atanterhavsvann, der gytingen hadde startet tidigere (Fig.. 6a-d). C. hyperbreus (ishavsåte), Metridia nga g Pseudcaanus sp. er andre kpe.pder sm a.e be funnet i høyest knsentrasjn i Arktisk vann (Fig.. 7). Kri (Thysanessa inermis} i frskjeige utvikingsstadier be bservert kun i Atanterhavsvann (Fig. BI. Karakteristisk fr dyrepanktnet nrd fr isgrensen var gså rike frekmster av kanunaneter, g pirmer gikk igjen i de feste prøvene angs hee snittet. Undersøkesene med "Hufsa" viser at Caanus har en maxker. t. vertikafrdeing m'"'h.t.. de frskjeige stadiene.. Stadium IV var tarik øverst i vannsøyen, mens stadium V g VI hunner var knsentrert dypere nede. Fig 9 viser den prsentvise

12 Cn us cm N E ""' C/ c m i Caanus CN N E ""' C/ c IIBn n n N E 5000 Caanus CV... C/ c is Caanus 3001 cm N 72 Fig 6,. Anta (ns) Caanus kpepdittstadium III-\TI pr. m2 i 200-Q m/bunn- m på Snitt I - Vardø N. Srte søyer: C. gaciais. Prikkete søyer: C. finmarchicus. Hvite søyer: Samfengt frdeingen av Caanus-stadier på stasjn 128 g 165. Den tydeigste agdeingen finner en i nrd,- mens stadiene er jevnere frdet ved iskanten.

13 N OCU f n Metridia ng.q CZI C N-Y N E... U c Pseudcaanus CZI N - _ U c N n n.n m 76 I C N-V n 74 Fig. 7. Anta (n s Metridia nga g Pseudca.anus. sp.. pr. m2 i 200-D m/bunn- m på Snitt I - Va,rdø N. Smae søyer: hvite: Hunner; srte:. Hanner.. n n Ved siden av kpepdene viste pirmene en tydeig agdeng. De var atid knsentrert på reativt dypt vann, i. underkant av Caanus-frekmstene. Lddefrekmstene be registrert med ekkdd g mengdeintegrert. Fra 74 N be hvedsnittet fr prsjektet gått i nrdøstig retning ti iskanten be nådd på ca N- Videre be mrådet sør fr iskanten undersøkt vestver mt Bjørnøya. Fig. 10 viser integrert ekkmengde av dde.

14 rj U--L_L N 5000 E Vi' c 7SON Fig. 8. Anta (ns) furciia- g cayptpis-stadier av kri, Thysanessa spp., pr. m2 i 200-Q m bunn- m på Snitt I - VardØ N. 100% 100% L_---- E I IV t gt g II i IV t g f g h ][ V VI V VI St. 128 St.165 Fig. 9. Prsentvis frdeing av Caanus kpepdittstadier fra en nrdig (st. 128) g en sørig (st. 165) stasjn i isdekket farvann på Snitt I. f = C. finmarchicus, g = C. gaciais, h = c. hyperbreus stadium II-vi. Stadium I: Samfengt fr ae artene. Stadium II-IV: Samfengt fr C. finmarchicus g C. gaciais. Lddefrekmstene var reativt stre angs VardØ-N snittet. Ldda std her frdet i de øverste m, men med tettere sør eer småstimer på dyp varierende fra m. Registreringene bestd av umden dde, dminert av 2-åringer, men med et betydeig innsag av -åringer g nen få 3-åringer. Lengdefrdeingen gikk fra 6,5 ti 10 cm fr -åringene, fra 7,5 ti 13 cm fr 2-åringene g fra -15 cm fr 3-åringene. Mt nrd

15 _ \ " =w s-:... Fig. 10. Integrert ekkintensitet av dde (mm utsag pr. nautisk mi) bservert av "G.O. Sars" i tiden 6-16 juni. avtk knsentrasjnen av dde sterkt, men et svakt sør av dde var ti stede het pp mt iskanten. Det var gså her smådde sm be registrert. Den std i et tynt sør i de øvre vannag. Lengre vest Økte knsentrasjnen av dde kraftig sør mt 73 30' sm markerte sørigste grense fr årets undersøkesesmråde. Her var dda større, g det var et større innsag av 3-åringer. Typiske engdefrdeinger her var 9,5-14 cm fr

16 åringene, ,5 cm fr 3-åringene g 10-17,5 cm fr 4-åringene. Vestver mt Bjørnøya avtk mengden av dde, g et tråha i psisjn 73 40', 21 30' gav kun -gruppe dde med engdefrdeing fra 6,5-9 cm Det be tatt prøver fr anayse av mageinnhd hs dde, g paraee trekk med peagisk ddetrå g MOCNESS-zpanktntrå, fr å sammenhde mageinnhdet hs dda med byttedyrfrekmstene i vannmassene dda pphdt seg i.. ANDRE UNDERSØKELSER På begge fartøyene detk frskere fra andre institusjner med eget frskningsprgram. Ae disse undersøkesene hadde reevans ti det nasjnae marinøkgiske frskningsprgrammet fr Arktis sm starter i 1984 Nrsk Parinstitutt hadde t detakere mbrd i "Lance" fr å tee fuger, se g isbjørn. Teingene fregikk kntinuerig unntatt ved døgnstasjnene hvr det bare be gjrt teinger i krte intervaer. Observasjnene av se er veratt ti SjØpattedyravdeingen. Fr undersøkeser av isfauna detk t dykkere fra Ma.rinbi- gisk Stasjn i Trmsø. Dykkingen be knsentrert ti døgnstasjnene g ti stasjner hvr det frøvrig var strt arbeidsprgram. Dykkingen krevde derfr svært iten tid utver vanig stasjnsarbeid. Ttat be det tatt 33 dykkerstasjner. De freøpige resutatene tyder på at frekmstene av isfauna var reativt uavhengig av den peagiske prduksjnen. Fr prsjektet "Lddas næringsfrhd ved iskanten" samet dykkerne inn prøver av mikrager fra isens underside. Agesjiktet sm fte var fekkvis frdet, bestd bant annet av "bentiske" diatrn er g fageater. Reevant fr vårt prsjekt var undersøkeser på dyrepanktn sm be utført på NFFR-prsjektet "Prduksjnsmde fr rauåte i Barentshavet, g sm vi har en de samarbeid med. På begge fartøyene be det gjennmført fysigiske undersøkeser på

17 rauåte av K. Tande g U. Båmstedt ("Lance"} O<J H.., Nicajsen ("G.. O. Sars"J.. Hvedhensikten med eksperimentene var: 1.. Estimere metabske prsesser (stffskifteprsesser. hs utvagte stadier (III, IV g V] av rauåte fr derigjennm å estimere in situ vekstrater under tidig vårppbmstringsfase.. 2. Estimere beitepresset fra rauåte på pantepanktn under uike faser av patepanktnppbmstringen i arktiske vannmasser. 3.. Studere ivssykus g gytestrategi hs rauåte i arktiske vannmasser.. Tabe 2 viser en versikt ver de frsøkene sm be gjennmført. Resutatene fra frsøkene er ennå under bearbeidese. Tabe 2. Oversikt ver frsøk sm be gjennmført på NFFRprsjektet "Prduksjnsmde fr rauåte i Barentshavet. FLUORESCENSANALYSER ESTIMATER PA FØDEAKTIVITET PARTIKKELTELLING ST. NR. RESPIRASJON EKSKRESJON TARMFYLLING TARMTØMMINGSRATER PLANKTON HJUL IN SITU FORSØK

18 OPPSUMMERING Sammen med tidigere års undersøkeser har årets tkt gitt et gdt kvaitativt bide av prduksjnsfrøpet m våren. Hvedtrekkene i suksesjnen i prduksjnssystemet knyttet ti iskanten er vist i Fig.. Tidsutvikingen i systemet er vist angs en nrd-sør gradient. De viktigste prsessene er vist med nummer på figuren g nedenfr har vi gitt utfyende kmmentarer ti disse. Samtidig pekes det på en de mmenter sm bør undersøkes under det najnae frskningsprgrammet i Arktis (PRO MARE) N Tid s... 1 :.. '. # ø Dyp 7 i 6 4 Fig.. Skjematisk framstiing av tidsutvikingen i prduksjnsprsessen knyttet ti isfrhdene Tidsutvikingen er framstit sm et snitt fra nrd ti sør.. Pantepanktn (små fageater}. 2. Diatme-ppbmstring. 3. Maksimum bimasse av pantepanktn. 4. Nedsynking av dødt pantepanktn. 5. Prduksjn av pantepanktn basert på ny tiførse av næringssater. 6. Oppvandring av vervintrende dyrepanktn. 7. Dyrepanktn gyting. 8. Prduksjn av ppvksende dyrepanktn. 9. Lddas beiting på dyrepanktn. 1.. På tktet med "Lance" be det funnet at små fageater (<Svm) dminerte på de nrdigste stasjner inne i isen. Fageater sm dminerende frmer i den første fase av ppbmstringen kan være et generet fenmen av str betydning fr mdning g gyting av vervintrende dyrepanktn.. Det var såedes ganske mye Caanus i det øverste vannag på disse nrdige stasjnene.. Viktige prbemstiinger angående disse fageatene er i hviken grad Caanus er i stand ti direkte å beite på dem g hvrvidt

19 fageatene vkser på ekskrerte nitrgen- g fsfrfrbindeser fra dyrepanktnet. Det siste har betydning fr den påføgende diatme-bmstring. 2. Hvedbmstringen utgjøres vanigvis av diatmeer. Startppuasjnene fr denne ppbmstring er dårig kjent. Fr en frståese av dynamikken i systemet g eventuee frskjeer fra år ti år er det vesentig at ppstartingen av denne bmstringen bir karagt. Phaecystis kan gså frekmme i denne fase g vi da ved sitt frbruk av næringssater føre ti et redusert innsag av diatmeer. Siden Phaecystis g diatmeer sannsynigvis representerer het frskjeig næringsverdi fr beitende dyrepanktn kan bmstring av Phaecystis kntra diatmeer være en viktig faktr sm kan gi stre frskjeer i sekundærprduksjnen de uike år. 3. Etter diatme-bmstringen finnes vanigvis en markert tpp i pantepanktn bimasse i bunnen av den ftiske sne. Denne bimassen representerer sannsynigvis akkumuert bimasse fra den fregående ppbmstring. Tppen finnes i nutrikinen g er sev en av årsakene ti at denne vanigvis er skarp. Hydrgrafiske g metergiske faktrer sm påvirker verevese, prduksjn g ppretthdese av dette dype bimassemaksimum kan være vesentige i reasjn ti prduksjn av ppvksende dyrepanktn. 4. Diatmeene vi i større eer mindre grad synke ut av den ftiske sne etter bmstringen. Mekanismene bak utsynkingen g faktrer sm kan påvirke denne er derfr vikige eementer i en frståese av seve ppbmstringen g dens skjebne. Det er viktig å få fastsått størrese g variasjn av sedimenteringen g tapet fra den ftiske sne av partikuære næringsemner. Prbemet med utsynking henger nøye sammen med etaberingen av det dype bimasse-maksimum mtat i det fregående punkt.

20 Umiddebart etter diatme-bmstringen er det øverste vannag karakterisert av meget kart vann g ave krfyverdier. Prduksjnen tar seg deretter ne pp g er da i hvedsak basert på regenererte næringssater. Mineraisering av ppøste g partikuære rester fra ppbmstringen i denne "hetertrfe fase" er viktig fr den påføgende prduksjn. Bakterier g mikrzpanktn må derfr frventes å spie en særig betydningsfu re på dette trinn i suksesjnsfrøpet. 6. De feste større dyrepanktnartene vervintrer på dypere vann g vandrer pp i det øvre vannag fr å gyte. Dette gjeder Caanus g gså deres presumtivt viktigste predatrer, pirmer g ribbemaneter. På årets tkt med "Lance" hadde ppvandringen av dyrepanktn aerede funnet sted, sev på de nrdigste stasjner (78 N).. 7. Etter ppvandringen finner den endeige mdning av dyrepanktnet g gyting sted. Mdningsprsessene, gytebestandenes størrese g frdeing g tidspunktet fr gyting i reasjn ti ppbmstringen er frhd av fundamenta betydning fr reprduksjnens suksess g dyrepanktnets videre prduksjn. Beiting kan gså infuere på startfasen av ppbmstringen av pantepanktn. 8. Etter gyting g kekking vi næringsmijøet sannsynigvis spie en str re fr ppvksteren g sekundærprduksjnen av den nye generasjn av dyrepanktn. Et sentrat prbem er her i hviken grad det ppvksende dyrepanktnet ettr bmstringen ernærer seg av prduksjnen basert på regenerering.i det øverste vannag eer på prduksjnen i det dypere maksimumsaget.. Predasjn på det "herbivre" dyrepanktnet vi være en reguerende faktr fr sekundærprduksjnen. Studier av bestandene av predatrer g deres reprduksjn bør derfr gså inkuderes.

21 Ldda vandrer nrdver i øpet av smmeren g ernærer seg av dyrepanktn. Det er viktig å få gd infrmasjn m næringsøkgien ti dde, særig med hensyn på hva den spiser g hvr den henter sin føde. Dette vi muiggjøre en styrking av de eementene i prgrammet sm er særig betydningsfue i reasjn ti vekst g prduksjn av dde. Bergen, 12.. desember Harad Gjøsæter Arne Hasse Harad Leng 'Francisc Rey Hein Rune Skjda

22 - A - APPENDI A Tabe A. Oversikt ver de redskaper sm be benyttet på stasjnene tatt med "Lance" (L) g "G.O. Sars" (G).,.- - Område Stasjn Psisjn N,Ø CTD Vann- Lysmå. Sec c hi Juday- Fygt HUFSA.-"! Dat hentere Furm. håv pumpe U) L ' 20 00' ((j :>t '& s:: ' 19 31' ' 19 28' 73 15' 19 24' - 14 '& n p:) ' 19 20' 73 40' 19 18' ((j L() 16 :>t -... '& L().- N ty> ' 19 16' 74 00' 19 13' :::1 <;!' 18 i< N ' 19 ' ' 19 10' Bng L ' 15 38' L() p:) :z; ' 17 32' 18 00' 18 48' 19 26' 20 17' 21 08' 75 04' 21 44' ' 22 20' ' 22 44'..._ 32 CV) \ ' 23 08' p:) p:) 74 30' 23 31' ' 23 55' N 34 s:: Q) 74 07' 24 42' 36 s:: '--- ((j..q ' 23 35' ro - ((j 40..Q.- ((j :> ' 22 24' 75 50' U) ' 22 00' ' 21 54' ' ' 22 00' DØGNSTASJON I ' 21 57' ' ' ' 22 00' DØGNSTASJON I 1 L ' 22 42' s:: 76 23' 23 01' Q) 75.-"! s:: L() ((j.....q ' 23 23' 76 24' 23 37' ro CV) 77 - ((j '..Q s::.- Q) 76 25' 24 20' ((j, 79 :> U) ::r: ' 24 41'

23 - A p, Område Stasjn Psisjn N,Ø CTD Vann- Lysmå1. Secchi Juday- F1ygt HUFSA Bng.- Dat hentere F1urm. håv pumpe U) L ' 25 40' ' ' ' 27 01' 27 30' 27 50' 28 08' 28 31' 29 01' N 90 f) ' M Q) 94 r..0 H U) ' ' 31 20' 31 41' 32 01' N Q) f) 98 p, ' ' :::r: M 33 01' ' ' 34 00' ' 34 59' ' 36 31' 37 01' L ' 37 14' Q) ' ' ' 37 34' ' r 3..0 H '-... '<:!' ' DØGNSTASJON III U) N ' 35 00' ' ' 34 26' '

24 - A 3 - p_, Område Stasjn Psisjn N,Ø CTD Vann- Lysmå1. Secchi Juday- F1ygt HUFSA Bnge.- Dat hentere F1urm. håv pumpe U) L H.j.. \.D x , DØGNSTASJON IV j c U) "" DØGNSTASJON V G 748 r ? "C "C H H r-- 1 r :> z \.D

25 - A Område Stasjn Psisjn N,Ø CTD Vann- Lysmå1. Secchi Jucay- F1ygt HUFSA Bng - Dat hentere F1urm. håv pumpe U) L ' 30 00' & ' 30 02' 177 (Y) 77 10' 30 00' U ' 30 00' O> 77 20' 29 59' 179 rd.- + ' ' 29 42' I.) 77 28' 29 36' U) O) DØGNSTASJON VI ' 30 35' L ' 29 30' ' ' 29 30' ' 29 27' ' 29 22' ' 29 18' ' 29 15' ' 29 10' & '? ' 29 02' O) N 28 53' U ' O> r- rd G 76 50' 28 46' ' 29 00' I.) + ' T U) O) '36' 76 30' ' ' ' ' T ' ' T ' ' L ' 28 15' ' 26 59' MOCPc;s L ' 26 30' ' 26 33' ' 26 32' ' 26 27' ' 26 28' ' & ' 76 20' (Y) 219 I.) N 1-- O> ' U ' 76 00' 26 30' G 770 '---'--- rd.- I.) + (Y) 75 50' ' ' ' U) ' ' ' ' ' T ' '

26 - A 5 - p, Område Stasjn Psisjn N,Ø CTD Vann- Lysmå1. Secchi Juday- F1ygt HUFSA Bng MOCNESS.-J Dat hentere F1urm. håv pumpe C) L Q) \.0 ("f') ' 26 12' p, '-... ::q r ' 25 27' rd 75 30' 24 00' G 771 Q) ' H :>i 74 30' "'& 773 n 774 I 74 10'..0 \.0..0 ("f') 74 00' ' ' ' r--1 r--1 T 777 rd :> N ' C) r ' 21 30' G rd 779 T ' Q)..0 H 74 00' :>i,.q 781 "'& r--1 \.0 rd '-... n :> ("f') I C) r ' " rd G 'rd :>i \ ' 19 10'.:>i "'& '-... "'& [) ' 20 00, r--1 H r--1 tn "'& ;::J n "1' i< I r--1

27 - A 6 -.Tabe A 2. Undersøkesesprgrammet på de seks døgnstasjnene sm be tatt fra "Lance". DØGN STASJON I II III DATO 28-29/5 30/5 3-4/6 POSISJG!N 76 ' N 22 00' ø 76 24' N 22 00' ø 77 30' N 36 06' ø St.nr. K. C V F s J p H St.nr. K. C V F s J p H St.nr. K. C V F s J L L L p H ' O DØGNSTASJON IV V VI DATO 6-7/6 7-8/6 10/6 POSISJON 77 03' N 32 35' ø 76 40' N 33 04' ø 77 23' N 29 34' ø St.nr. K. C V F s J p H St.nr. K. C V F s J p H St.nr. K. C V F s J L L L p H O O c CTD-snde s Secchi-skive V Vannhentere J Judayhåv F Q-Furmeter p Fygtpumpe L Ly små er H HUFSA