U1G\11 AV f\sker\ 0\RE\(TØREN, BERGEN

Transkript

1 U1G\11 AV f\sker\ 0\RE\(TØREN, BERGEN

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 2. SEPT ARGANG Utgis hver 1. dag Bare en tredjede av fiskeavfaet b ir utnyttet 70 Øyepå 72 Legg hvedvekten på heårsdrevne kystbåter 7 Medinger fra Fiskerid irektøren 7 Medinger 7 Lver g frskrifter 7 Smånytt 8 Mengde g verdiutbyttet mai 197 g januarmai 197 g 197 " 8 Utførseen av viktige f isk g fiskeprdukter jan.mai 197 frdet pa and Det skue gå mange år før samingstanken bant fiskerne be reaisert. Sev m rganisasjnsbehvet aerede før århundreskiftet førte ti dannesen av kae sammensutninger av fiskere, g senere ti saming i fykesfiskarag g distriktsag, så var det i 192 at tiden var mden fr en saming av ae fiskarag i en andsmfattende rganisasjn. Denne utviking fregikk på en naturig måte, g kanskje derfr be Nrges Fiskarag fra første stund den faste g sterke rganisasjn vi ae kjenner. Først gikk aget under navn av Fiskernes Fagige Landsag, men fra g med 191 har aget hatt det nå vekjente navn Nrges Fiskarag. Det har fte vært friskt vær mkring Nrges Fiskarag. Men mange av de stre saker sm Fiskaraget har båret fram g kjempet fr har ikke kunnet fremmes i stihet. Sakene har vært fr betydningsfue ti det. """ Tanken bak Nrges Fiskarag har atid vært å fremme fiskernes øknmiske, ssiae, kuturee g fagige interesser sik disse etterhvert km ti uttrykk i frmåsparagrafen. Jeg kan ikke her stie pp de enkete stre saker sm Nrges Fiskarag har kjempet fr, angt mindre sakene sm det ikke har vært den stre ffentige best m. Men arbeidet fr de vbestemte sagsag, trygderdningene fr fiskerne, ttgarantirdningen g anerkjennesen sm fiskernes frhandingspartner i støttefrhandingene, står frem bant de stre merkesaker i Fiskaragets histrie. De senere års prbemer g arbeidsppgaver har ikke vært mindre. Det skue være nk å nevne prbemene mkring fiskeressursene g de nødvendige regueringer av fisket, fiskerigrensesaken, frurensningene i havet g jesakene. Fiskeridirektratet har atid hatt et nært samarbeid med Nrges Fiskarag. Det gjeder en rekke saker, de siste årene naturig nk med hvedvekt på ressursspørsmåene. tiegg har det utviket seg et mfattende samarbeid m dispneringen av effektiviseringsmidene under fiskeriavtaen, spesiet når det gjeder frsøks g veiedningstjenesten fr fiskefåten. Strt sett har det vært enighet m de feste saker. At vi ikeve ikke atid har vært på inje, kan ikke frhindre at begge parter arbeider fr det samme må: Ti fiskernes g fiskerinæringens beste. K. V. NORGES FISKARLAG 0 år ffiishets (jøng Side: INNHOLD: Nrges Fiskarag 0 år jubieumsåret: Den nrske fiskaren er ingen husmann

3 Nrges Fiskarag 0 år: IMPONERENDE AT SÅ ULIKE INTERESSER KAN SAMLES NORGES FISKARLAG Mye fisk er tatt pp av havet siden Mns A. Kårbø be vagt ti Nrges Fiskarags første frmann ti Jhan J. Tft i dag sitter ved rret på femtiårsjubianten. Vi ska ikke her frtape ss i histriske tibakebikk på Nrges Fiskarags arbeid gjennm disse femti åra. Det er endeig nk av dagsaktuee saker sm Fiskaraget er pptatt av å øse med tanke på ei trygg framtid fr fiskerinæringa. «Fiskets Gang» har spurt Jhan J. Tft m nen av disse sakene. Fiskaragsfrmannen står fte i skuddinja når fiskerinæringa diskuteres. Det kan fte skytes med skarpt, ikke minst fra Fiskaragets egne medemmer... Svært mange kategrier fiskere er representert i Nrges Fiskarag, g dermed representerer vi gså mange uike interesser. Jeg må si jeg er impnert ver at Nrges Fiskarag greier å same ae disse interessene i en rganisasjn. Da må det gså være sagt at våre tiitsmenn g menige medemmer arbeider meget gdt fr å ivaretea sine interesser, sier Jhan J. Tft, sm med et ite gimt i øyet egger ti: Ti gjengjed er det en røff jbb å være frmann i Nrges Fiskarag... Færre fiskere Taet på fiskere går nedver. Er ikke frmannen i Fiskaraget bekymra ver dette? Det var nødvendig med en nedgang i fiskertaet, yrket var verbefka ei tid. Nå tyder medemstaet i rganisasjnen på at taet på fiskere er i ferd med å stabiisere seg. Det sm bekymrer meg er at ungdmmen fte ikke sipper ti m brd på båtene. De edre vi gjerne være m brd så enge sm muig. De unge har ingen interesse av å vente, g dermed veger mange andre yrker. Derfr kan vi få enkete år da hee årsku av den edre generasjn sutter av uten at nye vertar i samme grad. Med andre rd, det må åpnes adgang fr unge med interesse fr yrket å kmme m brd på et tidig tidspunkt. Ikke bare prbemer Det trengs kanskje ikke så mange fiskere nå når ressursene devis truer med å frsvinne? Både på hav g and må vi dispnere i samsvar med ressursmuighetene, g vi må ikke bare tenke på effektivitet g kapitainvesteringer. Vi har ti des drevet rvdrift på fisken. Men fiskerinæringa i Nrge er i en het enestående situasjn, uansett hviken nasjn vi sammenigner ss med. Frutsatt at vi får et frnuftig ppegg med 200 mis øknmisk sne, tistrekkeige avtaer med andre and g en annen ressursutnyttese, så ser jeg ikke mørkt på fiskerinæringas framtid. Jeg ser ikke bare prbemer, men gså psitive muigheter vi kan bygge videre på. Jeg ser gså fram ti angtidspanen fr fiskeriene sm kmmer m ikke enge. Ti nå har nrske fiskere kjempa mt andre and fr å få sin rettmessige de av ressursene. Når Nrge får innført 200 mis øknmisk sne, trr du da at dette snur seg sik at medemmer innbyrdes kmmer ti å såss m kan jeg ikke se nen fare fr. g er at vårt ands interesser verfr andre and bir ivaretatt. Hee Nrges Fiskarag er enig i dette. Dersm vi ikke utvider fangstkapasiteten, så skue det ikke bi mindre fisk å dee på, g da trr jeg gså at det går an å kmme ti enighet ss i mem. måsettingen Frutsetningen ressursene? Brgerkrig Fiskaragets Kystfåtehavfåte Om kystfåten i frhd ti havfåten sier Jhan J. Tft at deer av havfåten nk vi få vanskeigheter. Sm kjent er det nrske Jhan J. Tft, frmann i Nrges Fiskarag i jubieumsåret. fisket på VestAtanteren nesten brte. En de båter var tipassa nettpp fr disse feta. Tft egger imidertid vekt på at 7080 prsent av iandbrakt kvantum er tatt ved kysten innafr 0 mh. ønnsemd Kmmer nrske fiskere ti å mtta støtte fra staten ti a tid fr å kunne drive ønnsmt? Dersm nen trr at fiskerne ser det sm ne må i seg sev å mtta statssubsidier, så tar de fei. Men tiskudda har j en sammenheng med det generee kstnadsnivået. Fiskernes utgifter ti service, redskap sv. er stre. Hvem ska beastes fr dette? Ingen kan fiske ti enhver pris, ike ite sm det kan prduseres ti enhver pris. Frskerne ei spesie sak har det vært str uenighet mem havfrskere g fiskere. Men Tft vi ikeve karakterisere frhdet mem de aktive fiskerne g frskerne sm gdt. Det er ingen uenighet m at regueringer trengs, men at det F. G. nr., 2. september 197

4 DEN NORSKE FISKAREN ER INGEN HUSMANN F. G. m., 2. september "197 0års jubianten Nrges Fiskarag er på ingen måte brtreist på dagen. Det er agt pp ti ei fin markering av jubieet når andsmøtet tar ti i Trndheim 1. september. Men dei femti åra bir ikkje berre markert i Trndheim. feire kae arrangement har fiskarane g Fiskaraget markert seg. kkje minst hadde Hrdaand Fiskarag agt ska være uvig å steike seg ei sid, det synes gså Tft er å gå fr angt. Om en hadde fått v ti å ta h sid så vie ikke dette hatt avgjørende betydning fr bestanden, mener Tft. Arbeidet framver Nrges Fiskarag står sentrat i utvikingen av fiskeriene i ae edd. Frtsatt vi Fiskaragets viktigste arbeid være å sikre fiskerne gde ssiae g øknmiske vikår. kke minst i ei tid da jeutvinningen skaper bekymringer på fiskerhd, har Fiskaraget mange g viktige ppgaver fran seg. pp ti ei strstit feiring da aget avvika årsmøtet sitt dei siste dagane i agust. «Fiskarens Dag» På fiskerimessa i Trndheim vart det arrangert ein «Fiskarens Dag», g det samme gjrde Hrd'and Fiskarag dagen etter årsmøteavsutninga. Den første frmannen i Nrges Fiskarag, g i Hrdaand Fiskarag, Mns A. Kårbø, vart heidra med ei minnestund, g seinare på dagen defierte fiskefåten på fjrden g a deretter ti kai på hamna i Bergen. Der gjekk fiskarar g fiskarkvinner i and g gjekk i tg ti eit strt festmøte i HåknshaHen. Sjøv m ein gd de av fåten var ute på fetet, vart defieringa ei ftt mønstring sm ga eit gdt inntrykk av kr asidig g samansett den nrske fi.skefåten er. «Fri mann» Fiskaragsfrmannen, Jhan J. Tft, var ti stades i Bergen, g i festtaen hya han den nrske fiskarstanden g karakteriserte den nrske fiskefåten sm nk av det beste verda kan syne fram. Tft a heer ikke skju på Nrges Fiskarags arbeid. «Frå å vere ein husmann på den ytterste hme, er fiskaren bhtt trygg g viss på seg sjøv», sa Tft sm meinte at Fiskaraget hadde hjept fiskaren ti å bi en «fri mann» i vårt samfunn. Han minna m at fr femti år sidan hadde fiskarane rike g bitre røynser m dei håpause tihøva i nrsk fiskerinæring. Bankvesen g styresmakter utnytta g underkua fiskarane, ti g med gjennm krrupsjn, sa Tft. dag er situasjnen anneis. Fiskarane står ikkje enger med ua i handa. Nrges Fiskarag g Hrdaand Fiskarag fekk hesingar g gde rd frå mange taarar. Men ingen gav ve betre uttrykk fr det mange vestandsfiskarar tenker enn styrefrmannen i Nregs Sidesasag, Oav Nakken, då han med tanke på kmande grenseutviding peika på at dei stre båtane gir arbeid ti mange både på sjøen g i and. Nakken streika under at fiskarag g styresmakter har eit minst ike Ringntbåten «Fnnes» av Austrheim var ein av dei kring femti båtane sm defierte på byfjrden i Bergen under «Fiskarens Dag» 28. august. jubieumsåret:

5 Sik tk det seg ut da ein de av Hrdaandsfåten stemde inn i Vågen i Bergen på «Fiskarens Dag». strt ansvar fr arbeidspassane på 101 mannsbåtane sm på einmannsbåten. Stgg frsøpinga På årsmøtet i Hrdaand Fiskarag km det da gså tydeig ti uttrykk at fiskarane ikkje vi finne seg i å få næringsgrunnaget sitt redusert. Årsmøtet gjekk sterkt inn fr at frsøpinga av havbtnen må stgge straks, dersm ikkje driftsgrunnaget fr 00 tråarar g snurparar ska bi øydeagt. Årsmøtet a skuda på jeindustrien i Nrdsjøen, men peika på at det er staten si pikt å sjå ti at frsøpinga bir stgga.. vedtaket heiter det g at det må ytast fu erstatning fr skader på reiskap g båt g tapt fangst sm føgje av jeverksemda. Samstundes vedtk Hrdaand Fiskarag ei fråsegn der det vert streka under at fiskeria så angt råd må hade fram sm n gså etter at det er innført 200 mis øknmisk sne. Dette inneber at Nrge må inneie tingingar med dei aktuee statane fr å ppnå gjensidige fiskerettar. mrådet nrd fr Stad må det gjennmførast sterke internasjnae avtaer i tiegg ti øknmisk sne, meinte Hrdaand Fiskarag. Landsmøte i Trndheim Oje, ressurs g fiskerigrensespørsmå var saker sm engasjerte Dette er Bjarne Wedø, tidegare frmann i SørTrøndeag Fiskarag. Wedø vart utnemnt ti. årets «skårunge på fiskerimessa i Trndhe im, g gså vi 1ar denne 79årige veteranen representere nrske f.iskarar i Nrges Fiskarags jubh,eumsår. Hrdaandfiskarane. Men dei same sakene er av fe1es interesse fr ae nrske fiskarar. Dette kjem kart H syne på sakista fr andsmøtet ti Nrges Fiskarag sm tar ti i Trndheim m få dagar. Her finn vi fiskerigrensesaka, jeaktiviteten, den øknmiske si ~tuasjnen i næringa, regueringar i fisket, aksefisket i sjøen, arbeidsprgrammet fr Nrges Fiskarag g frsikringssaka. F. G. nr., 2. september 197

6 av Pau Seberg g David W. Nunn, Chr. Michesens Institutt Tapt avfa: Avfa sm tapes (uøns ARBEIDSMETODE OG ANTAGELSER F. G. m., 2. september 197 Avfasgrupper Prdusert avfa: Vektfrskjeen mem inngående råvare g utgående f erdige prdukt. ndustrifisk: Fisk sm i hvedsak går ti maing sm f.eks. dde, makreh, øyepå g tbis, dessuten ae sidearter. Knsumfisk: Fisk sm i hvedsak nyttes sm menneskeføde sm f.eks. trsk, sei g hyse. DEFINISJONER De resutater, sm presenteres her, er basert på ffisiee fangst, prduksjns g handesstatistikker fr 197, men gså på en rekke private samtaer med representanter fra berørte bransjer. Materiastrømfigurer benyttes fr å i1ustrere avfaskider g avfastyper i sammenheng med råvarer g prdukter. Figurene etter versikten g erstatter i str utstrekni,ng tekst. denne artikkeen sm mhander prduksjnen av fiskeavfa i 197, går det fram at bare en tredjede av avfaet be utnyttet sm dyre g fiskefr. En tredjede be dumpet, g en tredjede gikk tapt sm svinn. 197 utgjrde fiskeavfaet et kvantum på tnn, dvs. 1 prsent av a nrskfanget fisk. Artikkeen er i hvedsak basert på rapprten «Fiskeavfa g sammensetning» aget av Pau Seberg g David W. Nunn ved Chr. Michesens Institutt. Rapprten er en de av Nrsk Teknisk Naturvitenskapig Frskningsråds Utvag fr Fast Avfa's frskningsresutater fr kartegging av avfasmengder. Rapprtens innhd bir her fr første gang ffentig pubisert. BARE EN TREDJEDEL AV FISKEAVFALLET BLIR UTNYTTET *) "Rundfisk" er fisk i den tis t and den bir fisket fra havet. **)"Råfisk" er søye t g hdekappet fisk. Rundfisk *) Rundfisk Rundfisk Råfisk **) Råfisk Råfisk Råfisk Råfisk Fekket fisk g rå fisk Satfisk Førings g ssetap Prsesstap v/prduksjn av me g je Søyeavfa Fietavfa (gså fra hermetikkprduksjn) Fekkeavfa (fra prduksjr av sat g kippfisk) Rtskjæravfa (fra tørrfis prduksjn). Uspesifisert avfa tørrfisk Hushdningsavfa ved hjemnetiberedning av f i sk Finavfa, rent fiskeråstff, v/sating Finavfa, rent fiskeråstff v/tørking ti kippfisk RÅSTOFF AVFALLSTYPE PRODUSERT TAPT AVFALL I MENGDE AVFALL PROSENT AV I PROSENT AV PRODUSERT AVFALL RÅSTOFF Tabe 1 gir en prsentmessig versikt ver mengder avfa fra de uike prsesser, samt hvr mye avfa av det sm er prdusert, sm anses tapt. Tabeen tjener sm underag fr materiastrømfigurene. Anvendt avfa: Avfa sm finner en aer annen anvendese, vanigvis sm dyre eer fiskefr. Dumpet avfa: Avfa sm kunne bitt samet pp, men sm av prisg transprtmessige grunner dumpes i havet. Dumpet avfa betegnes med «D» på figurene. Prsessutbytter, anvendeser g tap av avfa er ppgi1tt av aktuee bransjer g frsøksinstitusjner. Ta fr dumpet avfa er des ppgitt sm privat infrmasjn, des framkmmet sm frskjeen mem prdusert avfa minus summen av anvendt g tapt avfa. Fr knsumfisk er det gjrt føgende antageser: ket) med f.eks. vaskevann (finavfa) g sm det etter dagens tekngi ennå ikke anses øknmisk frdeaktig å ta vare på. På figurene betegnes tapt avfa med «T». Materiastrømmer er satt pp fr a nrskfanget fisk på havet basert på fiskeri g i ndustristatistikk fr 197. En andsversikt ver prduserte, tapte, anvendte g dumpede avfasmengder, samt den gegrafiske frdeing fr anvendt g dumpet avfa etter avfastype.

7 Nrsk fangst av a fisk på h avet 197. Industrifisk g knsumfisk: 2. i~~~~~ ~~<~i; :~~~~:~~ ; ~;~:~;t;~~ = 1 ;~ ~~~~ ;";] Fig. 2: Denne figuren viser materiastrømmene fr fiskeristatistikkens pster, «Frysing», «Hermetisering» g «Iset g fersk bruk». Beregnede kvanta i 1000 tnn. Fig. viser materiastrømmene fr fiskeristatistikkens pster, «Sating» g «Henging» fr knsumfisk i 197. Beregnede kvanta i 1000 tnn. T = tapt avfa, D = dumpet avfa. Søyeavfa Det er antatt at at søyeavfa i mengder g sammensetning er det samme sm fr trsk. Antagesen ventes å gi iten fei i ttat kvantum, men kan gi mindre fei avfaets sammensetning. Fiet, fekke g annet avfa Også fr disse avfastyper er trsk benyttet sm mde. Antagesen ventes å gi små fei på årsbasis. RES UL TA TATER LANDSOVERSIKT Resutatene ver beregnede avfasmengder På andsbasis er des gitt i frm av materiastrømfigurer, g des ppsummert i tabe. Fig. 1 viser hvedstrømmene fr industrifisk g knsumfisk. Fig. 2 g viser de etterføgende destrømmer fr knsumfisk. Fig. viser materiastrøm fr de enkete deer i søyeavfaet. tabe 2 gis det en ppsummering fr avfasgrupper sm er vist i strømfigurene. BEREGNEDE KVANTA FISKEAVFALL PÅ LANDSBASIS Prdusert avfa utgjør tnn eer 1 prsent av a nrskfanget fisk på havet. Tapt avfa (i vesentig grad finfrdet fiskeråstff sm føger med vaskevann) utgjør tnn, eer prsent av det prduserte avfa.. Anvendt avfa utgjør tnn, eer 8 prsent av det prduserte avfa. Herav går nærmere 90 prsent eer tnn ti dyre g fiskefr g ti prduksjn av fiskeme, mens mindre kvanta nyttes sm menneskeføde. Dumpet avfa utgjør tnn, eer 27 prsent av det prduserte avfa. hvedsak ppstår g dumpes dette avfa ti havs, fra ferskfisk F. G. nr., 2. september Anvendes Fig. 1: Denne figuren viser hvedstrømmene fr a nrsk fangst av fisk på havet i 197. T = tapt avfa, D = dumpet avfa. Beregnede kvanta (1000 tnn) basert på Fiskeristatistikk fr førstehåndsanvendese.

8 ~ ~ ALL NORSK FANGST: 8 SLØYING OG HODEKAPPING r t t INNMAT OG deise i de tre nrdigste fykene. Mest dumpes i Møre g Rmsda Hder, ttat: 11 O 000 tnn Herav anvendes tnn, g 8 F. G. m., 2. september 197 Rgn, ttat: tnn Herav anvendes 000 tnn g 000 tnn dumpes. Lever, ttat: tnn Herav anvendes 1 O 000 tnn g tnn dumpes. Høyst anven g satfisktråere g fra fabrikkskip. 8 prsent eer tnn er søyeavfa, mens resten er fietavfa g en mindre de fekkeavfa. RESULTATER. Gegrafisk frdeing av anvendt g dumpet fiskeavfa etter avfastype. SLØYEAVFALL (Siøyeavfa ppstår g dumpes hvedsakeig ti havs). Høy anvendese (800 tnn) g dumping (1200 tnn) i de tre nrdigste fykene. Mest dumpes (100 tnn) i Møre g Rmsda. Meke, ttat: tnn Herav anvendes 2000 tnn g 000 tnn dumpes. Høyest anvendese (11 00 tnn) i Nrdand. Mest dumpes i Finnmark (2.000 tnn) Trms (900 tnn), Nrdand (700 tnn) g Møre g Rmsda (100 tnn). Fig. : Søyeavfa i 197. Materiastrøm (1000 tnn). \9/ DUMPES I HAVET 8 SLO: HODER: LEVER: ~ ~ DISPONIBELT: 10 ~ ROGN: 8 MELKE: 8 2 ANVENDES: HODER: 201 RÅFISK: 8 KONSUMFISK, 197 Fekkeavfa, ttat: tnn Herav anvendt tnn, g 00 tnn be dumpet (fra satfisktråerne). Anvendesene frdees nenunde ikt mem de tre nrdigste fykene g Møre g Rmsda. Dumpingen skjer i Møre g Rmsda. (Fiekkeavfa er gegrafisk frdet etter fiskeristatistikkens pst, «Levert ti sating»). Hermetikkavfa, ttat: 7100 tnn At er anvendt, iføge ppysninger fra bransjen. Høyeste anvendese i Nrdand (200 tnn) g i Møre g Rmsda (100 tnn). Resten er nenunde jevnt frdet på kystfykene unntatt Finnmark. (Fykene Sør Trøndeag, Møre g Rmsda, Sgn g Fjrdane har dessuten hver et prdusert kvantum skadyravfa på ca. 00 tnn, sm at dumpes). Fietavfa, ttat: tnn Herav anvendes 000 tnn g dumpes (fra skip). Høy anvendese i Finnmark (2 900 tnn), Trms (800 tnn) g Nrdand (1 00 tnn). Mest dumpes i Møre g Rmsda (9900 tnn) g Nrdand (200 tnn). (Fietavfa er gegrafisk frdet etter fiskeristatistikkens pst, «Levert ti frysing»). A ~t dumpes. S, ttat: tnn tnn dumpes. Høyest anvendese i Finnmark (19 00 tnn), Trms (00 tnn), Nrdand ( tnn), Møre g Rmsda (00 tnn). Mest dumpes i Møre g Rmsda ( tnn), eers i Finnmark (900 tnn), Trms (700 tnn) g Nrdand (800 tnn). (000 tnn). Eers dumpes det i Finnmark (2200 tnn), Trms (11 00 tnn), Nrdand (11 00 tnn) g Sgn g Fjrdane (1200 tnn).

9 A fisk: Førin,gs_; g sse tap Industrifisk: Prsesstap ved prduksjn av me g je Diverse avfa, b.a. hermetisering Knsumfisk: srøyeavfa Fietavfa v/frysing Fie tavf a 11 v/hermetisering Fekkeavfa *) Prsesstap v/sating *~Prsesstap v/tørking av satfisk ti kippfisk Tørrfisk, rtskjæring, **~Ukjente prsesser. ppgitt sm "Frysing" Hjemmetiberedning. Hushdningsavfa PRODU TAPT SERT ' ANVENDT DUMPET 9 1 Tabe 2 gir en ppsummering av de frskjeige avfasgrupper sm er presentert i materiastrømfigurene. Tabeen er en andsversikt ver fiskeavfaet fra a fisk i 197. Beregnede kvanta i 1000 tnn. SLUTTORD At prdusert fiskeavfa, tnn, utgjør et strt kvantum, ser en m en sammenigner dette ta med den registrerte Handførte råfiskvekt, sm er på tnn. (Råfisk er knsumfisk sm er søyd g hdekappet) Rundt sagt, finner 1/ av avfa et SUM En betydeig frskningsinnsats er Tap i rifisk er beregnet pi basis av et prteintap pi 7% Tap i rifisk er beregnet pi basis av prteintap pi 9.% Prduksjn avfiet ppgitt i Industristatistikk er mindre enn man kunne vente fra mengden fisk evert ti frysing sm er ppgitt i Fiskeristatistikk. Prsessen(e) sm fisken gjennmgikk er ukjent, men her har man gjrt ansag ver den frventede avfasmengde. Vi vi at så mange sm muig ska bi kjent med det nye Fiskets Gang. Derfr tibyr vi abnnement ut året g fr hee 1977 W den pris sm nå gjeder fr ett års abnnement, kr. 0,. Fiskets Gang utgis av Fiskeridirektøren, g vi fra g med dette nummer kmme ut hver fjr;tende dag. Fiskets Gang bringer nyheter fra inn g utand av interesse fr fiskerinæringen. hvert nummer gis en versikt ver det sm skjer på fiskefetene g i and kysten rundt, g nøyaktige tabeer ver iandbrakt kvantum, anvendese g utførse trykkes regemessig i badet. TILBUD TIL ABONNENTER Atså: ut året puss 1977 fr ett års pris; kr. 0, fr nye abnnenter i Nrden! FISKETS GANG, Pstbks 18/18, 001 Bergen. aerede i gang fr å finne utnyttesesmåter fr fiskeavfa sm i dag dumpes eer går tapt. Denne frskning krdineres av Biprduktutvaget, sm er nedsatt av Fiskeridepartementet. Rapprter fra tkt, g r esutater fra andre vitenskapeige arbeider av interesse, vi sm rege kmme først i Fiskets Gang. Badet bringer sevsagt ae ffisiee meddeeser av interesse fr fiskere, prdusenter g eksprtører av fiskeprdukter. Det vi gså bi agt vekt på å bringe fram bant annet kn!<jiusjne ne fra viktige strtingsdkumenter vedrørende næringen. Den nye, g frhåpentigvis bedre, frm Fiskets Gang nå har fått, vi gså gi anedning H større reprtasjer, g stffutvaget vi bi utvidet på andre mråder. Navn: Adresse: Atså: ut året puss 1977 fr ett års pris; kr. 0, fr nye abnnenter i Nrden! NB Tibudet gjeder ut s eptember. F. G. nr., 2. september en anvendese sm dyre/fiskefr, mens 1/ dumpes g 1/ tapes (svi1nn). Det sm dumpes vi umiddebart kunne tas vare på m markedsfrhdene var tifredsstiende. A ta vare på en større de av det avfa sm går tapt, vi kreve kapitainnsats i frbi:ndese med seve ppsam i ngsprsessen.

10 ØYEPÅL He fisk Bvitaminer (Augepå, øyenpae, cayps). (Bregadus esmarkii) Nrway pu't (Eng.); SHntdrsch {Ty.); Tacaud nrvegien (Fr.) Øyepå hører ti trske~amiien. Den har underbitt g en iten skjeggtråd under haken. Øyets tverrmå er størr e enn snutens eng de. Gattet sitter under memrmmet mem de t fremste ryggfin nen e. Mørk fekk ved brystnnnens rt. Bakre rand av ae de uparr:ete finner er svakt innverbuet. Største krppse,ngde 2 cm. Øyepå er den hyppigst fr ekmmende av de små trskefisk. Dens utbredesesmråde går fra Engands sørky.st ti Isand, Finnmark, stre deer av Nrdsjøen g SkagerrakKattegat. Den ever på m dyp g vandrer IHe. Øyepå< bir kjønnsmden vanigvis i en, ader av 2 år g den gyter i januarmars. Hvedføden er y skreps, reker g småfisk. Øyepå i nngår i næringsgrunnaget f r b.a. trsk, hyse g kmue. Den tas mest med trå g er en vi ktig industrifi.sk. Øyepå av gd kva itet.et meget veegnet sm fr, men bør i stre deer av året bandes med magrere fisk. Fangstdat Gj.snt. vekt, g Gj.snt. engde, cm... Rå fett «00 Thiamin {B 1 ) mg/kg... Ri bfavi n {B 2 ) «... Panttensyre «... Pyridksi n {B ) «... Vitamin B 12 «... Natrium (Na) «.... Kaium (K) «... Mangan (Mn) «... Kbber (Cu) «... By (Pb) «... Cbt (C) «... Prøver av he fisk 1 g 1/197 Se «Andre ppi.» /8197 Sektr / 'N, 01 08'E Gj.snittige verdier F. G. nr., 2. september 197 Spreementer Minera stffer Næringsverdi, O.E. Kjemisk sammensetning Fangst g prøvedata Kadmium (Cd) «... Kvikksøv (Hg) «... Arsen (As) «... Seen (Se) «... Jern (Fe) mgfkg... Sink (Zn) «... Kasium (Ca) gj kg... Fsfr (P) «... Magnesium (Mg) «Niacin «... Bitin «... Oppdrettsfisk k.ca.fkg.. Pesdyr «.. Tørrstff gj kg... Råprtein «Aske «Fangstpsisjnfuttakssted 1.1

11 Fyktige nitrgenfrbindeser Aminsyrer Fettsyrer i % av prtein i % av ttafett Andre ppysninger Øyepå, he (frts.) Gj.snittige verdier Tta fyktig N,..... mgj100 g TrimetyaminN... « TrimetyaminksydN « Asparaginsyre Threnin Serin Gutaminsyre Pr in Gycin Aanin Va in : : : : F. G. nr., 2. september Prøver med fanrgstdat 1/197 g 1/ s.å. er fisket henhdsvis i sektr 1 O g sektr 11. Prøvene er anaysert hver fr seg, men kun gjennmsnitt Hge verdier er ppført da frsrkjeene mem prøver var små. Ki.n mg/kg 17 18: : : : : : Midere umettede : Diverse fettsyrer : : : Fut umettede Mnener : : : Mettede Tyrsin Fenyaanin Ammniak Lysin Histidin Arginin Tryptfan Taurin Cystin Methinin seucin Leucin Fangstdat 1 g 1/197 1/8197 2/11197

12 T hvedmå i nrsk fiske er høy syssesetting g gd ønnsevne. Den beste måten å nå disse måene på er en kmbinasjn av tråere g heårsdrevne kystfiskebåter, men med tydeig vekt på kystfiskefåten. Fåten må ikke være større enn at den under nrmae bestandsfrhd kan fiske fritt uten å verskride fangstgrunnaget. Fåten må gså være sammensatt på rdningen må rdnes raskt, sa Brchmann, sm mente at i fisket bør det ikke bi en avøserrdning sik sm i jrdbruket. Oa kan ikke bruk av ferie redusere kapasiteten. Sesngfiskeriene Om sesngfiskeriene sa Brchmann at en må regne med begrensninger, i ae fa i gde skreiperider. Dette bir tri.g nødvendig sev m Nrges ttakvte øker ne ved 200 mis sne. Hensikten med begrensningene er å unngå stre syssesettingsprbemer i fiskeindustrien g bant tråmannskapene mt sutten av året. Kystfiskefåten bør imidertid ikke kvteregueres eer b'i påagt begrensninger i fangstene. Gde sesngfiskerier er en frutsetning fr at denne deen av fåten ska ppnå gd ønnsmhet. Tråerfåtens aktivitet under skreihsket g vårtrskefisket bør derimt kunne dempes når det er nødvendig. Dette bør gjøres des frdi tråerne ska ha kvte igjen ti høsten når de kan vise sine beste egenskaper, g des frdi tråerne ikke ska knkurrere med kystfiskefåten m everingsmuigheter når fisket er gdt. stedet bør tråerne i sesngene brukes mer ti føring av fisk, f.eks. ved utstrakt dirigering av fangstene. Et annet virkemidde er å stimuere tråerne ti å fiske på ikkereguerte arter, sa byråsjef Brchmann, sm gså understreket at heer ikke kystfiskefåten kan få vkse fritt g at det i spesiee si.tuasjne; må gjennmføres fu fangststpp. 72 F. G. nr., 2. september 197 Feriespørsmået. Ne sm kan redusere verkapa Siteten er at fiskerne i større grad tar ferie. Finansieringen av ferie Overkapasitet g regueringer Det er aerede en tendens ti verkapasitet i trskefirskeriene. Ae deer av fåten må derfr være innstit på fangstregu eringer, sa byråsjef Brchmann. Derfr må ikke investeringene i fisket først g fremst gå ti økning av fangstkapasiteten, men ti økt bekvemmeighet fr mannskapet g større sjøsikkerhet. Det var byråsjef Bjørn Brchmann i Fiskeridepartementet sm trakk disse knkusjnene på semi naret «Kystfisket i Nrge» sm be hdt i frbindese med fiskerimessa i Trndheim. en sik måte at fredingsindustrien i and i enda større grad enn nå kan få jevne everanser ver hee året. Byråsjef Bjørn Brchmann, Fiskeridepartementet: Bsettingen Kystfiskets betydning fr bsettingen i NrdNrge er het åpenbar. Også i tida framver vi kystfåten være hvedgrunnaget fr virksmhet angs kysten. Ferske undersøkeser tyder gså på at kystfisket i NrdNrge etter trsk sei., hyse absutt ikke er på vei tibake, sa byråsjef Brchmann. SørNrgejNrdNrge Kystfiskets betydning fr syssesettingen i SørNrge er av angt mindre betydning enn i Nrd Nrge. På en rekke steder i Sør Nrge er imidertid fiske frtsatt av str betydning. Di sse stedene må gis muighet fr å ppretthde g utvike fisket. Byråsjef Brchmann trdde dette var muig frdi nrske fiskere i framtiden kan ha muigheter ti å øke knsumfisket i Nrdsjøen. Brchmann regnet gså med at enkete steder med aternative arbeidspasser kmmer ti å redusere syssesett.ingen i fisket, sik at andre fiskere i Sør Nrge så å si kan verta deres kvantum. Legg hvedvekten på heårsdrevne kystbåter

13 RÅDET TIL Å AVGI UTTALELSE TRÅLSPØRSMÅL MEDHOLD AV LOV AV 20. APRIL 191 OM FISKE MED TRÅL En meddeer herved at Fiskeridepartementet i medhd av i v m fiske med trå av 20. apri 191, jfr. kg..res. av 22. august 197, har ppnevnt nytt tråråd. Oppnevnesen gjeder fr tidsdmmet 1. januar d.å. ti 1. desember Sm f rmann fr rådet er ppnevnt srenskriver Arne Kr. Meedby, Narvik. Rådet har e ers føgende sammensetning : Birger Osen, Havøysund, med varamann Harder Jhansen, Akkarfjrd, Trygve Niesen, Vannavaen, med varamann Harad Jørgensen, Sandneshamn, Kåre Mikasen, Beik, med varamann Gunnar Knutsen, Røst, Mads Bjømerem, Vaderøy, med varamann Sivert Hatbakk, Fdfjrden, Nikai Mykebust, Seje, med varamann Nis Mikkesen, Haugesund, Finn Knutsen, Myre, med varamann Bjarne Bendiksen, Gibstad, Kåre Kristffersen, Os, med varamann O,av Bjørkund, Trmsø, Jsef Rørtvedt, Mebu, med varamann Jacb N. Christensen, Harstad, Einar Hysvær, Trmsø, med varamann Nrdah Andreass en, Mebu, Lars B. Larsen, Akrehamn, med varaman,n Kristian Mrtensen, G esvær. Knsuent H nde Ekda, Fiskeridepartementet er ppnevnt sm sekretær fr rådet. MELDING TIL SJØFARENDE Et bservasjnsfartøy fr metergiske g seangrafiske måinger er pprettet i psisjner: 71 0' N, 19 00' E Båtens navn er M/S AM. denne ps isjnen er det dessuten frankret fere bservasjnsbøyer, gså med instrumenter mem verfate g bunn. Ae bøyene er utstyrt med binkys, karakæer ett bink hvert. sek., sm autmatisk su kker i dagsys, Bøyene er mat med refekterende range g gu maing i vertika'e striper (sm betyr frankrede instrumenter etter internasjna verenskmst). Den største bøyen er, m høy g ca. 2 m e.r synig ver vannet. Den er merket: BS Nrway Mred Patf rm Chr. Michesens Institute Bergen 217 De andre bøyene g instrumentene er merket: VASSDRAGS OG HAVNELABORATORIET NTH TRONDHEIM NORWAY Tef Eventuee medinger bes gitt H: Vassdrags g havneabratriet ved NTH, Trndheim, tef. (07) 7100 eer: Ojedimktratet, Stavanger, tef. (0) 10. FORSKRIFTER OM KONSER VERING AV SOMMERLODDE OM BORD FANGST OG FØRINGSFARTØYER SESONGEN 197, FASTSATT AV FISKERIDIREKTØREN 17/ Fiskeridirektøren viser ti tidigere utsendte meding m knservering av smmerdde med 00 m. V pr. he kitt i ter råstff. Da det viser seg at en str de av fangstene sm er kmmet inn m fabrikk de siste dagene er ppøst, tiates sm en midertidig øsning knserveringsvæsken V anvendt 'i dser på i nnti 00 m. pr. hektiter råstff. Samtidig innskjerpes at råstffet ska grundig avsi'es før det går i rmmet g før knserver:ingsvæsken H settes. Dreneringssystemet i rmmet må være i rden g fungere tifredsstiende. FORSKRIFTER OM REGU LERING AV NORDSJØSILD FISKET 197. medh,d av 1 i Fiskeridepartementets frskrifter av 22 juni 197 m reguering av nrdsjøsi'dfisket i 197 har Fiskeridirektøren den 1. jui 197 bes.temt: Kvantumet, sm er angitt i 1 i vennevnte frskrifter, på tnn nrdsjøsi.d ti knsum g agn i 197 frhøyes med øyebi,kkehg virkning ti tnn. Ttakvten på tnn mfatter gså bifangster av nrdsjøsid. SOKKELEN. 1. F. G. nr., 2. september Erstatning kan utbetaes fr s kader på redskap g fartøy g ~tapt fangst ved skadehendingen. 1. Det pprettes en midertidig erstatningsrdning fr skader sm påføres nrske fiskeres redskaper m.v. ved virksmhet knyttet ti jeutvinning i sjøen. Erstatningene dekkes av mider sm bevi ges ver statsbudsjettet. Ved kg. res. av 2. juni 197 er fastsatt føgende frskr ifter: MIDLERTIDIG ERSTATNINGS ORDNING FOR SKADE PA FISKEREDSKAP M.V. SOM FØLGE AV OLJEVIRKSOM HETEN PA KONTINENTAL Det er fra g med 1. juh 197 frbudt å fiske dde i mråde sør fr 7 nrd g vest av st. Fra samme tid ppheves det frbud sm be fastsatt med Fiskeridepartementets frskrift av 18. juni 197 m f rbud mt fangst av dde sør fr 7 n. br. medhd av 1 i Fis keridepartementets frskrifrter av 19. desember 197, 2 i Fiskeritdepartemente ts frskrifter av 18. juni 197 har F iskeridirektøren den 1. juh 197 bestemt: FORSKRIFTER OM FREDNING AV VISSE OMRÅDER UNDER SOMMERLODDEFISKE 197.

14 kana. g kysten av Be gia, Nederand g Tyskand, i øs,t av Danmarks kyst frem ti Skagen g derfra i en rett inje ti Patems,ter fyr, derfra angs Sveriges g Nrges kyster mfatter rdningen 'ikeve ae fangstferter uten hensyn NI kntinentaskkegrenser. c) skaden eer skadenes art, d) skadehendingens frøp, e) erfari,ng fra tidigere fiske i mrådet, g f) rapprter m fretatte kntrer fra Ojedirektratet.. Ankenemnda avgjør anken ved f'ertasvedtak. Nemnda ppnevnes av Fiskeridepartementet fr 2 år av gangen. 7. Erstatni,ngsmåingen fr så vidt g'je 7 F. G. nr., 2. september 197 «Nrsk Fiskeriamanakk>> utgis av Seskabet fr de nrske Fiskeriers Fremme. Utgaven fr 1977 er 7. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekniske data g andre ppysninger m annnser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets fregger: A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 71, 001 BERGEN. TELEFON (OS) Annnser 7. ÅRGANG 1. Nrsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjn sm årig g samet gir ajurførte g systematiserte sammendrag av de mange ver g bestemmeser sm vedrører fartøyet g fisket. Aktuee data bir hvert år ajurført fr amanakken av de institusjn er sm stffet srterer under. 2. De årige utgaver av <<Nrsk Fiskaramanakk>> anskaffes ti bruk m brd i de feste nrske fiskefartøyer ver 0 ft. Amanakkens nautiske tabesystem nytt es ved undervisning i navigasjn fr fiskere.. Oppegg g utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansjer fr data sm krever farge. Offisiet kaendarium fr ae sner. S g månetider. Sjøveisregene kmpett g i kmmentert sammendrag. priser. Fr skade på redskap betaes ers.tatm_norsk WfiSKAR AMANAKK 1977 Annnse besti ing er mttas nå fr 1977utgaven.. Or:dning,en administreres av Fis,keridirektøren. Søknad m erstatning sendes inn gje,nnm vedkmmende f iskerisjef g ska irnnehde data m skadens art, tapets størrese g tid g sted fr hendingen m.v. Meding m skadehending.en ska gså sendes Ojedirektratet. Fr at erstatning ska kunne utbetaes må det freig ge en vervekt av sannsynighet fr at 'skaden s ~kydes jevirksmheten. Ved bevisvurdering ska det særig egges vekt på: En nemnd på persner avgjør erstatningssøknader fra fisker.ne ved fertasvedtak. Nemnda ska bestå av en tiskerikyndig represen~ant, en represent ant fra Statens Ojedirektrat g et nøytrat medem. Det nøytrae medem ska være frmann/fr kv,inne g fye kvaifikasjnskravene ti dmmer. Oppnevnese av nemndas medemmer fretas av Fiskeridepartementet fr 2 år av gangen.. Nemndas avgjøreser kan påk ages ti en ankenemnd bestående av persner, hvrav ppnevnes etter samme kriterier sm nevnt under pkt.. der tap av redskap ska ta utgangspunm i redskapenes gjenanskaffesespris med fradrag fr sitasje g ede. Ved beregning av fradraget tas det h ensyn ti redskapens gjennmsnitnige evetid g den stand r.edskapen antas å ha vært i ved skadehendingen. Fiskeridep artementet kan gi nærmere reg er fr fastsettese av fradragets størrese. Ved vurder inger av fangsttapet i det trekk skaden inntrafif ska det egges ti gruntn gjennmsnittsta fr fangst sm ppnås ved bruk av tisvarende fiskereds kiap, utregnet etter gjedende Ordningen mf,atter i prinsippet nrsk kntinentaskke. Fr skader i Nrdsjøen begrenset i n:rd av 2 n.br., i vest av v.. g Strbritanni,as kyst, + sør av den enge ske a) den skadevdende gjenstands art, hvis dette kan bringes på det rene, b) psisjn rr s~adehending en (tratt brefeh/suppybåtrute), tiegg ppnevr.es en representant fra fiskerirganisasjnene g en representant fr de jeseskaper sm driver virksmhet på nrsk kntinentaskke.

15 ning i henhd ti egit.i merte reparasjnsutgifter. Det y.tes ikke erstatning fr skader eer tap sm beøper seg ti mindre enn kr. 00, i det enkete sk adetifehe. Ved større skader ska den erstatningssum sm kmmer ti utbetaing reduseres med kr. 00,. Nemndas avg jørese m enstatningsbeøp ska være spesifisert. 8. Erstatninger utbetaes av Fiskeridirektøren straks avgjørese i saken er truffet. Når skadevder kan identifiseres søkes reg ress hs denne fr den utbetate erstatning. 9. Disse frskrifter trer i kraft straks. Skader sm er ppstått før rdningen trådte i kraft må innmedes ti Fiskeridirektøren innen en måned fra kunngjøring, g senere skader innen tre uker etter skadehendingen. Med ing m sk ade g søknad Om erstatning ska skj.e på fastsatt skjema sm fåes hs fiskerisjefen g f.is.kerirett ede.re. På grunn av tides mangefue ppysninger i tidige rre innsendte skademedinger må gså tidigere medte skader innmedes innen den fastsatte frist på fas.tsatt skjema. FORSKRIFTER FOR FRED NING AV BRISLING. medhd av kap. 1 i Frskrifter av 1. nv. 191 m fredning av brishng g hermetisk nedegging av brising g smås id, har Fiskeridirektøren 20. aug.ust 197 bestemt: Det sperrede mrådet i Lusterfjrden i Sgnefjrden innenfr uftspennet fra Børtnes ti Skphammer åpnes fr fiske etter brisi'ng fra mandag 2. august k REGULE RING AV FISKET ETTER ATLANTOSKANDISK SILD 197. Ved kg. res usjn av 20. august 197 er frskriftene f astsatt ved resusjn av 9. apr i 197 m regu ering av tisket etter atantskandisk sid i 197 endret sik at det fr detakese i dette fiske ikke enger kreves registrering. medhd av disse frskrifter har Fiskeridirektøren den 20. august 197 bestemt:. Fisket innenf.r grunninjen nrd fr 2 n.br. av sid fr eget knsum g eget agnfrbruk åpnes nsdag 2. august 197 k I. Fisket kan drives med 1 fartøy g innti 2 faststående gmn med en1 samet engde på innti 0 m. Håndsnøre kan gså ny.ttes («hek ing»). Omsetning er frbudt. I. F iskeridirektøren kan på grunnag av kntr med fisket på krt varse stppe f,isket. Fiskeridirektørens frskrifter av 12. ap ri 197 m fiske av sid H eget agnfrbruk ppheves. Austev Fis kei nd ust ri ffisiet pna Laurdag 21. august vart Aus tev Fiskeindustri i Austev kmmune i Hrdaand ffisiet pna. Industrianegget er kme pp i ein ttakstnad på m ag 22 miinar krner. Opprinneeg var anegget påtenkt H prduksjn av makre, sid g bri.singprdukt, men i dag ser det ut ti at ein må basere seg på andre ressursar sm det er betre tigang på. Anegget har vre i drift ei tid, g det første driftsåret ser ut ti å bi rekningssvarande.. Austev startar nå bygginga av ein fiskarfagskue, den einaste av sitt sag sør fr Stad.. samband med denne skuen ska Fiskeridirektratet bygge ein akvakuturstasjn. Lvig å fiske sid ti eget bruk fra 2. august Fra 2. august be det vig å fiske atantskandisk sid ti eget knsum. Dette er nær en måned tidigere enn Regueringsutvaget gikk inn fr. Det bir ingen registrering fr de sm nå ønsker å fiske sid ti. eget knsum g eget agnfrbruk. Fisket kan imidertid ikke fregå med mer enn t faststående garn med samet engde på innti 0 m. Håndsnøre er gså tiatt. Nrge har sagt pp NEAFCavtaen Nrge har nå ffisiet sagt pp avtaen med NEAFC (Kmmisjnen fr fiske i det nrdaustige Atanterhav). ppsigesen understreker Nrge at en frtsatt ønsker å deta i det internasjnae fiskerisamarbeidet, g viser i den anedning ti arbeidsgruppen sm ska utarbeide et framegg ti ny NEAFCknvensjn. Nrge håper at det internasjnae samarbeidet ska frtsette utan avbrudd. påvente av ny NEAFCknvensjn er Nrge derfr viig ti å utsette tidspunktet fr når ppsigesen ska tre i kraft. Prtuga avsuttar tråfisket Barentshavet Eit medem av den prtugisiske NEAFCdeegasjnen, Gaspar, ppyste da han besøkte Nrge i førstninga av august at Prtuga kjem ti å trekke tibake ae tråarane sine frå Barentshavet innan utgangen av august. Prtugas kvte vi da vere ppfiska. Prtugisiske farty vi etter dette berre fiske med garn, nk sm er ti.a.tt etter NEAFCregueringa. Gaspar ppyste e es at Prtuga hadde 18 tråarar i Barentshavet i jui, medan det i førstni1nga av august var att berre 910. nd ustrifiskundersøkeser de t fregående numrene av Fiskets Gang har vi presentert resutater fra en industrifiskundersøkese sm Vitamininstituttet har gjennmført. nr. 2 ga vi resutatene fr kmue, g i nr. fr dde. dette nr. finner vi resutatene fr øyepå på side 70. Fr øvrig viser vi ti en engre artikke m disse undersøkesene sm be trykket i nr. 1. F. G. m., 2. september 197 7

16 7 F. G. m., 2. september 197 FISKERI OVERSIKT AUGUST Fint vær denne uken fra svenskegrensa ti g med Hegeand. Lften dårig vær, vind fra sydvest ppti kuings styrke. Frisk bris ti kuing i Vesteråen. Strt sett dårig vær i Trms. Fisket værhindra mesteparten av uken. ØstFinnmark hadde bra vær først i uken, senere dårig. Fisket i ØstFinnmark svakere denne uken. Det gde hyseinefisket er på retur. Men det fiskes frtsatt gdt i Berevågmrådet med fangster pp i 000 kg hyse. Snurrevadfangster pp i 200 kg. Det bir fisket itt sei på garn i Indre Varanger. Fangster på rundt 2000 kg. En småtråer har evert 1, tnn i Båtsfjrd, g en tråer 1200 kasser i Vadsø. Frtsatt gdt seintfiske i Finnmark g Trms. ØstFinnmark fangster fra 0 tnn. Vest Finnmark gjennmsnittig 0 tnn bandingssei. Det bir tatt en gd de sei på juksa g drg med 0 kg i gjennmsnitt på Øyfjrdhavet sm beste resutat. På Andfjrden ned i 20 kg på snøret i gjennmsnitt på juksa. Tre tråere har ti sammen evert 200 tnn trsk, sei g hyse fra fet i Finnmark. Fra Hpenfetet ni rekefangster fra 920 tnn. Gdt sei1ntfiske i Vesteråen 1820 kvartmi av Gauparøy. Fangstene varierer fra 070 tnn i kastet. Det står nå rundt 1,2 miiner kg ntsei i ås i Vesteråenmrådet. Satenmrådet står 0 tnn sei i ås. Resutat av fere dagers fangst. Dårig fiske i Lften. Nen snurrevadfangster evert NI A. Meøymrådet fiskes det en de sei på fjrdene. Gd~ strseifiske på ytre Hegeand. Træna meder m juksafangster pp i 100 kg pr. snøre g Husvær het pp i kg pr. snøre. En str g tre m~ndre inebåter har ti sammen evert 2 tnn bankfisk i Husvær. Bra seintfiske i NrdTrøndeag. Svakt i Sør Trøndeag. Seifisket på Nrdmøre igger frtsatt angt under det nrmae. Fiskerne kager på mye strøm g ite åte i sjøen. Det er tatt 12 fangster av evende sei fra 20 tnn, ti sammen 120 tnn. Håva ntfangster på ti sammen 100 tnn. Fisket fregår ved Grip g Smøa. Det er str etterspørse etter sei, g det føres fra Vesteråen g Hegeand ti Nrdmøre. Åesund fekk ttat inn 127 tnn denne uken. Av dette var 2 tnn kvit ange, 7 tnn brsme, 21 tnn skaesei, 79 tnn fiet (evert av «Lngva 11.1»), 27 tnn sata sei g 12 tnn sata trsk (evert av båtene «Persfjrd» g «Kjerak» ). Den første bankinebåten har evert etter ferien. Dete var «Metr» sm everte fu as,t, 1 tnn bå ange, tatt på fetene ved Færøyene. Fere båter er ventet hjem fra Færøyene m en uke. Det er mange nrske båter på disse fetene nå. Småtråing/snurrevadfisket på Møre har svikta ttat. Der er praktisk tat ingen sei å finne. De feste båtene driver derfr nå på Tampen g Vikingbanken etter skittfisk. Måøy meder at det frtsatt er fere bankfiskbåter sm ikke har kmmet på fetet etter ferien. Men den første har evert gså der. Det var «Hvik senir» med 90 tnn ange g tnn brsme. Det er fr tiden vanskeig avtak av bankfisk sør fr Stad, g Måøy har dirigert tre inebåter ti Åesund. Det be tatt en de pigghå sist i uken. Fangstene best av mye småfaen hå. Størjefisket s ti denne uken. at be det tatt 78 størjer, 29 evert i Sgn g Fjrdane g 9 evert i Hrdaand. Det be tatt en størje på hee 0 kg, g gjennmsnittsvekten på fisken tatt denne uken var ca. 2 kg. Vi er nå midt i sesngen, g pr. 19/8 var det tatt 17 størjer eer rundt 0 tnn. Dette vi si at med samme kvantum i resten av sesngen, vi resutatet bi mtrent det samme sm i 197 g 7. Fiskerne hevder der er mindre størje i år enn før m årene. Men fangstinnsatsen har vært større i år. at 27 båter har evert fangst hitti. Rgaand, på Sørandet g i Osfjrdmrådet strømmer rekene på frtsatt. Rgaand evert 0 tnn, på Sørandet 0 tnn g ti Fjrdfisk evert 1 tnn rå reker denne uken. tiegg kmmer kkte reker sm Fjrdfisk har måttet kvtebegrense mttaket av. Fjrdsidfisket har vært stppet hee denne uken. Men det be tatt pp 171 tnn fra ås. Det står frtsatt fere hundre tnn i ås, g før det be innført stpp i fisket, be det medt at en Onsøyfi.sker hadde gjrt et kast på hee 90 tnn. Det bir evert en de å. Skagerrakfisk aene mttk 1 tnn. Fra Rgaand bir det medt at man nå mttar mer fisk fra industritråerne enn det sm har vært vanig i august de siste årene. Men det er vanskeig å si m dette skydes større i.nnbandingsprsent av knsumfisk eer m det er større detakese i fisket. Fisket etter fjrdbrising var svakt denne uken. Det be tatt itt i Trndheimsfjrden g Vefjrden. Makrefisket i Nrdsjøen har vært meget gdt. Så gdt at fisket be stppet fredag frdi mttakskapasiteten var sprengt. Det var på Vikingbanken de stre fangstene be tatt. Ti sammen be det fra ringntfåten medt inn ca. 9,9 mihiner kg makre ti Trndheim g Kristiansand S. Av kystmakre be det tatt ca kg, det meste på nt, g mtrent at på Sørandskysten. Pr. 2/8 i fjr hadde makreaget i Kristiansand fått innmedt 9, miiner kg makre. Pr. 21/8 i år var kvantummet 1, miiner kg. Trndheim har fått innmedt ikke angt fra dette kvantum bare på de t siste ukene. Gdt vær g gdt ddefiske denne uken. Det fiskes i mrådet 7, N, Ø g det be innmedt 1 02 h. Ttat er det nå pp FISKERIOVERSI KT fr periden 1. ti g med 29. august

17 ssa h dde, g av dette har «Nrdgba» tatt imt h. Det be ført dde så angt sør sm Kristiansund N. denne uken. Fåten igger på fetet, men det er svakt fiske i skrivende stund. FISKERI O V ERSIKT AUGUST ØstFinnmark var fisket værhindret på sutten av uken. Dette var en medvirkende årsak ti ujevne resutater i hyseinefisket. Båtsfjrd g Ber.evågmrådet har hysefisket strt sett vært gdt både på juksa, ine g snurrevad. Snurrevadfangster på 000 kg i gjennmsnitt, småtråerfangster fra kg. Berevåg meder m inefangster pp i 20 kg hyse pr. stamp. Båtsfjrd pp i 10 kg på stampen. Vadsø hadde snurrevadfangster fra kg, g inefangster pp i 120 kg på stampen. Eers strt sett svakt. Trmsø meder m strt sett bra vær, ne ruskevær først i uken. Det bir tatt fine ntfangster av sei både i Trms g Finnmark. På Sørøyfetet fangster fra 20 tnn. På dette fetet bir det gså tatt en de trsk g hyse. På Taran fangster fra 7, tnn bandingssei. På Vanvågfetet be det tatt fra kg trsk g sei på snøret på juksa. Svake juksafangster på Fugøyhavet, men bra på ine g seint. Ntfangster fra 20 tnn sei. På Andfjrden ntfarigster fra 1 tnn sei, men svake fangster på juksa g drg, bir det ppyst. Også på Vågsfjrden er det bra seintfiske, men svakt på juksa g drg. Gdt seintfiske i Finnmark. Det bir medt m fangster fra 2110 tnn. På Hpenfetet er det tatt fangster fra 2 tnn reker. Vesteråen har hatt vind fra vessørvest ppti kuing, g minimat juksafiske. Andenes/Beik meder m gde fangster av uer g båkveite først i uken. Det be ført i and 00 tnn ntsei i Vesteråen denne uken. Der er gdt med sei bir det medt, men været hindret fisket. Lften meder sydvest kuing g ite fisk. På Hegeand bir det tatt en de småsei, ntfangster pp i tnn. Brukbare juksafangster. Træna fra kg strsei på snøret. Husvær fra kg bandingsfisk g Brønnøysund gjennmsnittig 00 kg trsk pr. snøre på juksa. T båter everte ti sammen 0 tnn bankfisk, mest brsme i Brønnøysund. Seii ntfisket på SørHe1geand var itt svakere denne uken, men frtsatt gdt. Det 8'r str fin sei sm bir tatt. Seintfisket i Trøndeag er mindre å skryte av. Det be åssatt 10 tnn i NrdTrøndeag g 20 tnn i SørTrøndeag. SørTrøndeag be det håva 8 tnn. Sei ntfisket på Nrdmøre er frtsatt angt under det nrmae fr årstiden. Det be åssatt 100 tnn g håva 1 tnn. T båter everte 17 g 2 tnn kva H Kristiansund N. fra fetene ved ØstGrønand. En båt everte 1 tnn fra fetene vest av Irand. Prisene igger gdt ver fjråret, g fangstene be betat med fra kr. 8,70 ti kr. 9,0 pr. kg. Aesund fikk ttat evert 200 tnn denne uken, g hadde atså en meget gd uke. Fabrikktråeren «Peder Huse» everte 9 tnn fiet fra Barentshavet, g reketråerne «Kraen» g «Bergehrn» everte 70 tnn reker fra Vest Grønand. Eers gjør bankinebåtene bra turer. Det be evert bankfisk fra fetene ve Færøyane g Shetand g fra Tampen g Stregga. Det er frtsatt svart fr småtrå g snurrevad. Stie i Måøy. Svakt pigghåfiske. T båter everte ti sammen 100 tnn, g av dette var mye iten fisk. Man håper på bedre resutat i uke etter at det er reg istrert str, fin pigghå ved «Ekfiskbyen». Frsøksbåten «Vikar.» er på vei mt fetet vest av Irand. Det tradisjnee kystfisket gir svake resutater i Sgn g Fjrdane, ja, på hee Vestandet. Det er bare tatt t fangster av størje. Men ti gjengjed var det t gde fangster. «Havbink» tk 211 stk. g «Veivering» 7 stk. Størjen be frdet på de tre japanske frysebåtene på Fedje, Strebø, g i Måøy. Rgaand hadde frtsatt gdt rekefiske. Det samme var tifee på Sørandet. Skagerakfisk fikk evert tnn rå reker. Det be tatt pp 100 tnn fjrdsid.. Fjrdfisks distri.kt be det tatt pp 2 tnn fjrdsid, rekefisket bir karakterisert sm «fenmenat», sevsagt sammendignet med det det peier å være på denne tid av året. Makrefisket var meget gdt. Det be fisket ca. 1, miiner kg ti knsum. Av det var ca kg kystmakre. Ti ppmaing be det fisket ca. miiner kg. Ti agn ca kg. Det bir hvedsakeig fisket på Vikingbanken. Oe.t be fisket 1209 h nrdsjøsid ti knsum. Kystbrisingfisket var frtsatt svakt. Det be stengt mindre kvanta i Binda. På hee kysten be det tatt pp ca skjepper. Av øyepå g annet be det fisket ca h. Lddefisket varierer frtsatt sterkt etter værfrhdene på. fe tet. sutten av uken var fisket gdt. Det be i at innmedt h fra fetene på 7, N,, Ø. Ttat er det nå ppssa h, g av dette har «Nrdgba» mttatt 72 2 h. F. G. nr., 2. september

18 distrikt i tiden 1. januar1. august 197 etter innkmne suttseder. Tnn råfiskvekt. Prissne g 2. Finnmark! Trsk Sei Brsme Hyse Kveite.... Rødspette.... O Båkveite.... Uer Steinbit Reke Annen fisk I at Prissne. Trms 2 Trsk O F. G. m., 2. september 197 Prissne g 2 mfatter Finnmark, () Tana g Varanger g Vardø srenskriverier (2) Hammerfest g Ata srenskriverier. 2 Prissne, hee Trms fyke. Prissne, g mfatter Nrdand () Vesteråen srenskriveri unntatt den de av Hadse herred sm igger på AustVågøy, () den de av Hadse herred sm igger på AustVågøy, Lften, Often (unntatt herredene Gratangen g Saangen), g Saten srenskriverier, g Bdø byfgdembete, () Rana, Astahaug g Brønnøy srenskriverier. Prissne 7 g 8 (7) NrdTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. Prissne 9, Nrdmøre Sei Brsme Hyse Kveite Rødspette... Båkveite..... Uer Steinbit Reke Annen fisk... 2 I at Prissne,,. Nrdand Trsk Sei Brsme O 2 Hyse Kveite Rødspette.... Båkveite Uer Steinbit Kvitange.... Reke Krabbe.... Annen fisk... 9 I at O Prissne 78. Trøndeag Trsk Sei Lange Brsme O 8 Hyse Kveite Uer Reke Krabbe.... Hummer... 1 Annen fisk I at Prissne 9. Nrdmøre Trsk Sei Lyr Lange Båange Brsme Hyse Kveite Uer Reke Krabbe.... Hummer.... Annen fisk... 8 Iat Råfiskaget i at «pr 17/ andbrakt fisk i Nrges Råfiskags O I uken I uken I at Anvendt ti: ti 8/8 ti 1/8 Fersk Frys. Sat. Hengt Herm. Fr Oppm ~=~~~ ~~~~= O

19 Fisk brakt i and i I uken I uken Anvendt ti: tiden 1. januar Fiskesrt 28/8 91/8 I at Fersk Frys. Sat. Hengt H etm. Oppm. 1. august 197 Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn i distriktene ti føgende sasag: Fjrdfisk S/L ti 20j. Sunnmøre g Rmsda fiskesasag Trsk Sei Lange Båange Brsme Hyse... O Pigghå... Steinbit Kveite... O Fyndre... Uer Lyr Reke Annen fisk I at Sgn g Fjrdane jiskesasag Trsk Sei Lyr Lange Brsme Hyse Pigghå Hummer... Krabbe... Makrestørje Annen fisk I at S jl Hrdafisk Trsk Sei Lyr Lange Båange Brsme Hyse Uer... 2 Kveite Fyndre... Skate Pigghå Reke Krabbe... Hummer... Makrestørje Å... Annen fisk I at Rgaand fiskesagsag S jl Trsk Sei Lyr Lange Btsme Hyse Fyndre... Pigghå Skate Å Reke Sgn g Fjrdane Hummer... Fiskesasag 18/7, g Annen fisk S/L Hrdafisk ti 1/8. I at F. G. nr., 19. August

20 Skagerakfisk SfL Trsk Sei Lyr Lange Hyse... 8 Pigghå... 7 Fyndre... Reke Å Hummer... 2 Annen fisk I at Tnn Anvendt ti F. G. nr., 2. september 197 Teefn: Verkstedet (0) 91 9 (0) Kåre Mng privat: (0) Kntr: (0) KONTAKT OSS FOR TILBUD NAR DET GJELDER UTSTYR FOR INDUSTRI OG KOLMULEFISKE EGERSUND Tråverksted As EGERSUND Fjrdjisk S /L Trsk Sei Lyr... Hvitting... 9 Fyndre... 0 Lange Pigghå... Reke... Kreps... 1 Krabbe Hummer... Annen fisk... 1 I at Fiskerrt I uken I uken I at Tnn Tnn Tnn Fersk tabeene ver mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i mars 197 g januarmars 197 g 197 samt fisket i apri 197 g ja:nuaraprir 197 g 197 gjengitt i Fiskets Gang nr. 29, sidene g er det ppstått en f<ei. begge tabeene står ppført sandssi'd med 0 78 tnn. stedet fr Isandssid 'ska s tå bri s ing f,ra Nrdsjøen. Linjen fr Brisri,ng mfatter etter dette kun brising fra nrske fjrder. Taene fr makre er gså ne misvisende, idet makrehkvantummet fr periden januarmars kun mfatter fisk msatt gjennm Feitsidfiskernes sagsag. Det samme gjeder den ppgitte,tig ang + apri på tnn. Det ppghte ttakvantum pr. 0.. på 112 tnn mfatter i tiegg 8 tnn msatt gjennm Nrges Makreag. Da en ikke kjenner ti' hvrdan dette kvantummet er frde t pr. måned, har en vagt kun å inkudere det i ttataet. Liknende frhd vi fr ettertiden be bemerket i ftnter. Se s. 8. KORREKSJON Frys. Sat. Hengt H erm. Oppm. Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn

21 REKORDINNTEKTER FOR DEN SKOTSKE FISKEFLÅTEN Den sktske fiskefåten fiska fr 8, mi'inar pund første havår i år. Det er brtimt f 11 miinar mek enn i same periden i 197. Snur.revadbåtane har gjrt det best. nntek tene fir denne deen av fåten gjekk pp frå f 8,7 mhii'nar første havår 197, t! 12, miinar dei s.e.ks første månadene i år. Tråarane gjrde det g gdt: pp frå f 10, miinar første havår 197.ti f 1,8 miinar i år. Det vart fis ka skadyr fr f, mi. i år, meir enn det dbe i verdi samanikna med første havår! fjr. Inntektene fr sidefåten har gått ned med f sidan i tjr. Det vant g fis ka mindre sid i første havår i år. Fangstkvantummet gjekk ned med tnn. Fishing News» peikar på kvterdnri ngane s m årsak ti at tangstkvantummet har g ått ned. «Fsh Trader» skriv at sid er bitt mangevare, unrderfrstått at det bir fiska fr my.kje sid. «Fish Trader» trur g at ressurssituasjnen fr s id vi bi verre. Men sktske fiskarar vie gjerne tatt metr sid, g i år vie dei greidd det m dei fekk v. Sm medt i FG nr. 2, har det i år heit uventa dukka pp stre sidestimar på grunnane utanfr Peterhead g Fraserburgh. Sktske fiskarar hevdar at dei ikkje har sett så mykje sid, g heer ikkje sid ver eit så strt mråde, på mange år. Det er tatt stre fan gstar i smmar både ved Shetand g Orknøyane. Fangstane har i mange tifee vre så stre at båtane har måtta s eppa sid fr ikkje å ta ti ands meir enn kvtane sine, meder «Cmmersia Fishing». mange ti fee har den båten sm har gjrt kastet tatt m brd det han har kvte ti, g så har andre båtar på fetet fått pumpa frå nta det dei har men fiskarane kagar ike fut! hatt trng fr g kvte ti. Men ikeve har stre mengder førstekasses sid måtta seppast, g mykje død sid har gått ti btnar nrd fr S.ktand i det siste, bir det hevda. Dei sktske fiskarane kagar g på at utanadske fiskarar ikkje bryr seg m sidekvtane. Det har nesten ikkje vre eit einaste nummer av «Fishi ng News», «Fish Trader», «Wrd Fishing», g d'ei andre større britiske fiskeritidsskrifta i smmar utan k age på verf iske frå andre ands side. Nrske, danske, vesttyske, nederandske, franske g is andske tiskarar har vre nemnde fø:r i Smmar. «Cmmersia Fishi ng» nr. bir det peikra på at pske, østtyske g svjetiske fiskefartøy everer direkte ti kjempestre fabrikkskip på feta utan at andre kan skaffa seg nk versy n ver kr mykje sm bir fanga. Vi vi tru at nrske tiskarar H~kje ikar å bi sått i hardtkrn med denne <<baetten». Strbritannia avviser nrdsjøsidkvten. På bakgrunn av det rike fisket sm har gitt mange sk ts.ke sidefiskarar prbem med kvtane, km det ve ikkje verraskande at Strbritannia nå har prtestert mt den nrdsjøsidkvten andet er tidet i 197. NEAFC (Kmmisjn fr fiske i det nrdaustege Atanterhavet) har vedtatt at Strbritannias kvte ska vera 9700 tnn, g fiskarane har enge kaga på at dette var fr ite. Sik regane i NEAFC er, vi Strbritannia ikkje vera bundne av den kvten andet har fått tidet nå når andet har prtestert mt vedtaket. Det britiske fiskeridepartementet ska ha drøfti.ngar med fis.keindus.trien fr å avta a friviige avgrensi ng ar av sidefisket resten av året, bir det s agt i L!ndn. Det bir g sagt at &t rbritannia er viig ti å stgga at fis ke etter nrdsjøsid i nnti u:tgangen av 1977, så snart andre and vi gjera det same, meder <<Fiskaren». NEAFC har gått inn fr ein ttakvte på tnn nrdsjøsid i 197. Av dette skue atså Strbritannia få 9700 tnn, g Nreg tnn. Nreg har g pr 1estert mt nrdsjøsidkvten. Det er t grunnar ti at Nreg pr<te sterte. Fr det første er ttakvten fr str dersm en verkeeg vi ta vare på sidestammen. Fr det andre er dei tnn Nreg fekk tidet, under 1 prsenrt av tta kvten, medan Nreg på grunnag av det sm har vre fiska før, burde hatt ein kvte på mem 2 g 27 prsent av ttakvten. Det er ingen gr un:n.ti at Nreg g nrske fiiskarar ska bera hvudtyngda av dei byrdene det fører med seg å prøva å driva bigisk frsvareg utnytnng av nrdsjøsidstammen, når andre and, først g frams.t Danmark, ikkje vi vera med å dra asset. Britiske styremakter ppyser at Strbritannia har f iska ut ver kvten sin etter at Nreg everte sin prtest ti NEAFC. Men dei britiske fiskarane hedt seg ti kvten før Nreg p r.tersterte, bir det s agt. msyn ti hysekvten. Nye rekrdfangstar fr britiske fiskarar. F. G. nr., 2. september Den s ktske snurrevadbåten <<Arganaut IV» har sett ny fangstrekrd fr denne typen reiskap på første turen på fetet, meder << Fishing News». Etter åtte dagar i Nrdsjøen, ever1e båten fisk fr f 12 1 i Peterhead. <<Argnraut IV» er e in ståbåt på 80 ft bygd i Campbetwn. Snurrevadrekrden fr Grimsby endrar seg frå dag ti dag ser det ut fr. Månrdag 9. august gdt først sm sist burde innstia seg på at 12mis f iskerisne var at dei fekk einerett på. under fiskerimessa i Tr ndheim, sa redaktør Peter Hju i Fishing News Internatina at britiske fiskarar ike isendingane. Det er berre ein ting sm kan få sktske fiskarar ti å respektera hysekvten, g det er at britiske f.iskarar gjennm den nye fiskerirdninga i EF får einerett på at fiske i ei femtimissne frå and. Men det er ve ite trueg. Under ein unsj på seminaret << Knkurrerende bruk av havet» fr Stkttane sm trsken er det fr Sktske tiskarar er redde fr at den br:itiske hysekvten på tnn vi vera ppfiska seinast i ktber. Organisasjnen av sktske fiskarar har i samband med dette gjrt det kart fr dei britiske styresmaktene at fiskarane ikkje vi ta msyn f.i den kvten av hyse sm er fastsett i NEAIFC, men vh fi ska vidare ut året. Frmannen i den sktske tiskarrganisasjnen, James uvie, ska etter det <<Fish Trader» skriv, ha sagt at hyse er ike viktig Sktske fiskarar vi ikkje ta

22 Like etter km «Veraa med fangst ti ein verdi av f etter tretten dagar ti havs, ppyser «Fishing News». Trå 1arane g>jer det g gdt. Jacinta > evente fisk fr f 2 eher ein 18 dagars tur ti Isand. Luneda fiska fr f på ein tur ti s and. Begge tråarane er kå Feetwd. Grims bytråaren <Rss Ramiies>> fekk f 0 88 fr sin fangst frå sands.feta g <<Rss Jun f iska kveite fr f 17 på ein tur i Barentshavet. Fisket ved Rcka Fisket på Isand 197. Ttakvantum fr fisket på Isand 197 vart tnn, syner den endeege statistikken sm nå er gitt ut. Tråarane tis~a tnn. Dei viktigaste fisk,esaga var: trsk 2 28 tnn, hyse g kvi ting 1 tnn, sei 0 tnn, steinbit tnn, uer 8 91 tnn, sid tnn g dde tnn. 82 F. G. m., 2. september 197 Kning in JuHana» heiter eit.nytt nederandsk fiskeriskeskiip bygd ved Seepheing Maatschappij <<Scheveningen. Fartøyet er 7, m angt g 9,8 m breitt, g er byg d etter mønster av drei standardtråarane verftet everer. << Kningin Juiana» er utstyrt med btntrå, fytetrå g tirigga fr bmtråing med t bmmar. Det kan undervisas,t m brd i ae viktig e fiskemetdar i bruk i den nederandske fiskefåten. Skeskipet er utstyrt med abratrium g ugarpass fr fire frskarar. Det er tanken at fartøyet frå tid H annan ska kunna brukast sm hav~rskn i ngsfartøy. Det er pass fr ei t mannskap på 18, fr 20 eevar g 2 ærarar. Av utstyret kan nemnast : hvudmtren er ein ndustrie Diese åttesy indra sm yter 100 HK ved 0 m. Fart på prøv eturen 12, knp. Becker Stabie rr g Schtte baugprpe. Nytt nederandsk fiskeriskeskip. Guatemaa har etabert 200 mis øk nmisk sne utenfr kysten. De nye grensene i havet be gjrt gjedende fra 1. jui i år. 200 mis øknmisk sne fr Guatemaa. gir g gde resutat. Ein Feetwdtrå ar, Wyre Cnquerr» fiska ~r f 1 2 på eeve dagars sjøvær. Wyre Vanguard >> fekk f 12 0 fr s in ~angst frå same fetet. Det er mykje hyse dei brit i ske båtane tar ved Rcka. Bstn Stering har sett ny MiddeWater»~ rekrd fr Feetwd ved å fiska f r f på 1 dagars sjøvær. <Bstn Stering > er ein hekktråar, g han tk fangsten på feta run1dt Sktand. km t båtar inn med rekrdfangst. Førs1t km «Bekimae» med fisk fr f 10 7 etter ein seksten dagars tur. Underkmiteen fr hande g industri ska granska ae sider ved den britiske f i.skerinæringa, fr å finna fram ti hjepetitak sm kan få næringa ut av det uføret a sukkinga g kaginga syn.e Stt å tyda på. Kmiteen vi gjera grundig arbeid, g rapprten vi ikkje vera ferdig før m brtimt eitt år, skriv <Fishing News». Mr. Hamish Watt underhusrepresentant fr det sktske nasjnae partiet, seier ti avisa at det adri har vre gjennmført nk grans k ing av Nskerinæringa, g at an U nderhuskmite ska granska prbema britisk fiske. Fiskarar frå Shetand tråar etter tbis innanf.r grensa på tre mi, g dette har ført ti at fiskerippsyn et har gått ti arrest fr tjuvfiske tjue ganger den siste månaden. Nkre båtar har bitt tatt pp ti t ganger i veka. Nå vi f.iskar ane ha sutt på dette, g har sen1dt eit brev NI regjeringa der dei ber m å få f.iska i fred fr ppsynet. Fi skarane hevdar at dersm dei ikkje får fiska innan.fr grensa, vi dei i kkje kunna brødfø seg. brevet ti regjeringa bir det sagt at fiskarane prtesterer på det st erkaste mt den stadige innbandinga frå fiskerippsynet si side når dei (fiskarane) prøver å utnytta sin sjøvsagde rett ti å fiska i eign e farvatn. Fiskarane hevdar at når dei bryt va er det ikkje dei det er nrk gae med, men vene. << Der fins sike ting sm freda ver>>, bir det sagt i brevet. (Fish ing News/ Fish Trader) Shetand: Vekk med fiskerippsynet! T stk. Decca RM 91 radar sett, Decca/Arkas autpit, Si rius gyrkmpass., Deca MK 12 navigatr, g fut fiskeei.ti nrgsutstyr frå Simrad med e in Snar SK g t ekkdd type EQ. Det brihske tråarfrbundet i samarbeid med andre fis.kerirgani'sasjnar har brukt rundt krner på ein pressekampanje fr å prenta inn i britiske avisesarar at Strbritannia må ha einerett på at fiske innanfr ei 0misgrense rundt kysten. stre krners pressekampanje fr 0misgrense. Itaia imprterte 80, tnn tørrf.isk i 197. Dette ksta andet ire. Størstede'en av tørrfisken km frå N.reg, 8, tnn. Isand eksprterte 88,2 tnn. varegruppa annan tørka, sata fisk ink. kippfisk g satfisk imprterte Itaia tta tnn. Av dette eksprterte Nreg 92,8 t nn, Færøyane 11, tnn, Danmark,7 tnn, Spania 18 tnn g Isand 199, tnn. Nreg eksprterte g 27,2 tnn fi etar av tø r:ka.eer sata f.isk. denne varegruppa var ttaimprten 1,2 tnn. Itaia: tørrfiskimprten i fjr. Færøyane eksprterte tisk g tiskeprdukt fr 9, mi inar krner i juni. første havår i år eksprterte Færøyane f r 22, miinar krner, mt ein eksprt av fisk g fiskeprdukt på 208,9 miinar krner første havåret i fjr. Største avtakaranda i juni var: Strbritanni a 9,2 mi., USA 8,8 mi., Danmark 8, mi. g Frankrike, miinar krner. Eksprten NI Nreg var på 2,8 miinar krner. Det vart eksprtert frasen fiet fr 10,2 miihnar krner, satf.isk fr 7,1 mi., matsid fr,1 mi. g reker fr miinar krner. svars g kmpetansefrdei.nga mem uike departement, sm ae vi gjera sitt syn gjedande på fiskerisekt r.en., difr er fytande. Mr. Watt hevdar at det er at fr få ffentege tenestemenn sm har verkeeg kjennskap ti fiskerinæringa. Han hevdar g at i et eige fisker.idepartement vie ha gitt stre frdeer når dret gjed tihøvet ti andre ands fiskeriinteresser g tihøvet ti EFkmmisjnen i Brusse. Færøyane: fiskeeksprten i juni.

23 rett ti fiske innanfr 0 mi, v:i britiske fiskarar ah nå i denne sna kunna fiska ike mykje sm den ttae briti,ske årsfangsten, m ag tnn. Dersm fiskarar frå andre and bir stengde ute, g det bjii.r gjennmført skikkeig kntr med utnyttinga av ressursane, vi britane S nart kunna fiska det dbe av det ttae årskvantummet nå berre i 0missna, se.ier Trå,Jarfrbundet. Kampanjen starta ike før utanriksminqstermøte.t i EF, eit møte der spørsmået m øknmiske sner g EF's går.inn fr 200mis øknmiske sner innan ktber, kan Strbritannia bi nøydd ti å utvida ti 200 mi på eiga hand. Utamiksminister Anthny Crss and har sagt at han ikkje kan va briti'ske fiskarar ei 0missne. Han, a ti at Frankrike trueg vi gå hardt mt eit sikt framegg frdi det vie gå ut ver den franske fiskefåten, skriv «Fish Trader». Strbritannia må fastegga kvtane. g.kva sm bir EFhav, må Strbri.tannia avgjera kr mykje sm kan fiskast g kva regar sm ska gje da fr fisket i ei 200mis øknmisk sne rundt Strbritannia, hevdar frmannen fr White Fish Authrity, Chares Meek. Meek sa dette på ein presseknferanse i Grimsby etter å ha drø ~ta prbema fr britisk fiskerinæring med fiskarar, fiskegrssistar g andre i byen. Meek Ja ti at berre dersm britiske styresmakter hadde fuh kntr, vie det vera håp m å tvinga gjennm vetige På siste møte i NEAFC (Kmmisjnen fr fisket i det nrdøst'ige Atanterhav), ba Cuba m å bi pptatt sm medem i kmmisjnen. Observatøren fra Cuba sa bant annet at sev m det var ve.rbeskat n ingsprbemer i NEAFCmrådet, måtte det være pass fr uand sm utviket sine fiskerier. Cuba Vi'e derfr kreve kvter av fere fiskesag. Britiske fiskere har reag ert sterkt på dette, skriver «Fish Trader» sm tar pp saken under en femspaters verskrift, «Cuba kaster nå sine sutne øyne på de britiske fiskefrekmster». Avisen har gså en f.irespatet artikke m prbemet på samme s ide. Her siteres generadirektøren i det britiske tråerfrbundet, Austen Laing, sm bant annet har dette å si : «Svjets fiskefåte er aerede verdens største g den cubans ke fåten er ikke strt mer enn en utvide se av denne. Deres nærvær vi være en k ar trusse mt både våre g resten av EFs fiskeressurser frdi sik vi kjenner kmmunistenes fremgangsmåte, vi det ikke på nen måte være muig å kntrere hva de fisker når de først er på fetene, uansett hva de har fått tidet g tisyneatende har gdtatt». Svjet går bakdøren. Cubas søknad m medemskap i NEAFC g krav m fiskekvter, bir av britiske fiskere ppfattet sm et svjetisk frsøk på å gå bakv.eien fr å skaffe seg tigang H enda større fangster, skriver <Fish Trader» sm viser ti at fartøyer fra jernteppe,andene aerede sper pp enrme kvanta fisk fra de verbeastede ressu.rsene i nrdøstatanteren. Svjet har sprøytet!nn vedige pengesummer i ppbyggi:ngen av den stre cubanske havfiskefåten, g mange av de cubanske fabrikktråerne er bygget i ØstTyskand. Cuba vi ha trskekvte i Barentshavet! Cubas krav er ikke nevnt i den ffisieije kunngjøringen etter NEAFCmøtet, men det har ekket ut at Cuba vi ha en de av ae viktige fiskeressurser i NEAFCmrådet. artikkeen i <Fish Trader» heter det videre at Cuba med støhe av Svjet krever en kvte på 000 tnn trsk i Barentshavet, 1000 tnn nrdsjøsid, 1000 tnn makre i Nrdsjøen g en kvte på 000 ~nn makre på kysten av Crnwa. Et ftgraf.i i <<Cmmercia Fishing > nr. 7 i år, synes å tyde på at cubanerne ah er på pass på våre kan'i>er. Ftgrafiet er tatt i vår på vestkysten av Hebridene, g viser en fabrikk tråer bygget i Østyskand. Det heter i bi edteksten at <Sev m vi ikke fikk et nærbide, synes kjennetegnene å vise at det er en av de østtyskbygde fabrikktråerne i den cubanske havfiskefåten. TråJ.eren fisket i føge <Cmmercia Fishing>> i samme mråde sm Nere svjetiske fabrikkski p, g fisket etter badets mening kmue e'er peagiske arter sm s id eer hestmakre. Laing: Truseen fra Svjet må stppes! Cubas fiskefåte et underbruk av Svjets! annnser bir det sagt at regjeringa er i ferd med å gi vekk britiske tiskarar sin rett ti å fanga eigen fisk. Tråarfrbundet hevdar g art: med ein fiskeripitikk skue drøftast. Etter møtet vart det sagt at E F ska avgjera spørsmået m 200mis øknmiske sner i ktber. Den britis,ke innanriksministe.ren Ry Hattersey sa i Brusse at dersm EF 'ikkje ffentj.eg F. G. nr., 2. september Det største tråarseskapet i Strbritannia, British United Trawers, ska senda tre fabrikktråarar ti A1ustraia fr å f iske der. BUT har inngått ein samarbeidsavtae med ei't austrask firma, Suthern Ocean Fish Prcessrs f Perth. Dei britiske tråarane ska stasjnerast i Abany, g BUT g det austraske seskapet s ka samarbe ida m fangst, freding g marknadsføring av f.iskeprdukta. Tråarane ska ha britisk mannskap, g i at er det mein!nga at rundt hundre tisette i British United Trawers frå Grimsby g Hu ska reisa ned ti Austraia i første mgang. B ir prsjektet ein suksess, kan det bi tae m å senrda feire tråarar. Britiske frysetråarar ti Austraia. Svensk f iske vi få 0 miinar svenske krner i stønad frå s1taten i det året sm igg framfr ss, har den svenske andbruksministeren sagt i ein vatae på Smgen i Bhusan. Landbruksminister Svante Lundkvist hevda at den svenske staten synte særskit str interesse fr f iskerinærin ga nå, g at dette måhe ti frdi næringa kjempa med stre vanskar. Titak frå fiskarrganis asjnane si side med sikte på å finna fram ti k1ektive øysingar på prbema g større samarbeid g meir samhanding mem fiskarane, kunne rekna med støtte frå regjeringa, sa Lund kvist. Femti miinar krner stønad fr svensk fiske i titak fr å ta var:e på fiskeressursane Nrdsjøen g eers rundt kysten. (Fi,sh Trader) Uansett kva sm bir britisk farvatn

24 Det er mangeen på fiskefet fr fabrikktråarane i heim ege farvatn sm gjer at dei nå ska sendast r undt have kden fr å fiska. Fabrikktråarar får ikkje fiska ved Isand, g kvterdningar g andre restri<sjnar på an dre fiskefet gjer det vanskeeg fr fabrikktråarane å driva tif redsstiande, skriv «Fish Trader». BUT re knar med at situasjnen i kkje bir betre med innfør.ing av 200mis øknmiske sner. Briti ske kystf.iskarar g dei sm tradisjnet har fiska i Nrdsjøen, vi ikkje ha desse stre, effektive fiskefartøya inn på «sine» f.iskefet. (Fish Trader) Fi etteringsmaski ner fr kmue. Det er utviika maskiner sm kan aga fi'et av kmue, g dess e maskinene vi kma på marknaden snart, ppyser presidenten i det britisk e fiskehand arfrbundet ti Fish Trader». Han seier at prøved ~ ift med utstyr et har gitt gdt resutat. Men han er ikkje vertydd m at kmu e vi b i brukt ti anna enn fiskemjø g farse. «Medesvenssn» brukte mindre ti fisk i fjrd. Gjennmsni.ttssvensken brukte,9 prsent av matbudsjettet på f.isk i 197. Dette er mindre enn året før. Då brukte Medesv enssn», prsent av matpengane ti fisk g fiskeprdukt. Likeve var frbruket av fisk i Sverige større i 197 enn i 197. Me n auken i frbruket var i kke str rekna i rund vekt. Tta.f rbruket av fis k g fiskeprdukt r.ekna i rund vekt, auka i Sverige frå 190 th 1972, men gjekk i.tt ned både i 197 g 7. Frbruket av fers k g frasen fisk var 1, kg pr. persn i var frbruket pr. persn 17, kg. denne periden har frbruket av frs ne fiskefietar auka frå,9 ti 8, 'kg pr. persn pr. år. Frbruket av andre frsne f.iskeprdukt g fersk f.i.sk har gått ned frå 12, ti 8,8 kg. Frbruket av fiskehermetikk g annan ti bereidd fis k har gått pp frå 7,8 ti 9,2 kg pr. persn pr. år. Jrdbrukseknmiska med'eanden nr. 7 8, 197) Ikke minste må f r sei t i eget angnfrbruk? Gjedende minstemå fr sei er cm nrd fr g 0 cm sør fr n.br. Innti utgangen av 1977 kan innti 10 prsent av hver anding sei være under minstemået. Minstemåsbestemmesene medfører at fiskerne ikke kan fi.ske småsei ti agn, ne sm har vært van ig i ae år. Fiskeri,direktøren har sagt seg enig i at det kan virke urimeig at det ikke ska være ad gang ti å fiske mindre kvanta småsei ti agn, b.a. i frbindese med krabbefisket. «Fiskets Gang» får ppyst at Fiskeri direktøren nå har fremmet frsag ti Fiskeridepartementet m at minstemået fr sei ikke ska gjede fr sei sm fiskes ti eget agnfrbruk. Nrge har fisket 928 tnn i Isands sne i 1. havår Sm kjent har Nrge avtae med Isand m fiske innenfr Isands 200 mis sne, g det freigger nå ppgaver ver de kvanta sm nrske fartøy har tatt i 1. havår i år. Det viser seg at ttat har nrske båter tatt 928 tnn i dette tidsrmmet. Mesteparten av dette er brsme g ange (78 g 70 tnn), dessuten er det tatt 117, tnn trsk, 1, tnn kvei.te g 1, tnn båange. Da står det igjen ve 1 tnn sm frdeer seg på uer, skate, hyse, steinbit g sei. at 1 O fartøy har detatt i fisket i.sands sne, får «Fiskets Gang» ppyst. Deegasjner fra Itaia g Japan t i Fiskeridirektratet Fiskeridirektratet er fittig besøkit av utenandske deegasjner, g i september kmmer hee tre frskjetige, t fra Japan g en fra Itaia. Fra Itaia kmmer representanter fra fiskebåtredernes rganisasjn, fiskernes rganisasjn, havnemyndigheter g Venezia handeskammer samt fere pitikere. Tidspunktet fr dette besøket er 7. september. Ei uke etter kmmer representanter fra fiskeriavdei:nga i det japanske andbruksrepartementet fr å studere hvrdan Nrge arbeider med fiskefartøyenes sjøsikkerhet, stabiitet sv. Denne deegasjnen bir etterfugt av femten representanter fr «Zengyren», en sammensutning av japanske fisker ibedrifter. Disse ska møte representanter fra Fiskeridirektratet, Havfrskningsinstituttet g fere sagsag. Regueringsutvaet møter 22. sept. i Os Regueringsutvaet hed nytt møte i Os 22. september. På sakista står ei rekke saker av interesse. Det bir rientert m utvikinga i fisket etter nrskarktisk trsk g m regueringa av fisket etter atantskandisk sid i år. Det bi r agt fram ppgåver ver innbandinga av trsk, hyse g hvitting i industritråfisket, g på sakista står gså maskevidda i reketrå, tbisfiske med ringnt, g spørsmået m fiske i kanadisk sne i Ei intern arbeidsgruppe vi egge fram sin reviderte rapprt m tråfiske. kkje minst viktige er sakene sm ska pp på NEAFC sitt årsmøte i tida nvember. Regueringsutvaet bir rientert m desse sakene sm bant anna mfattar reguering av nrdsjøsidfisket, sidefisket vest av, fisket etter atantskandisk sid, nrskarktisk trsk g hyse, trsk, hyse g hvitting i Nrdsjøen, brisingfisket i Nrdsjøen, makrefisket Nrdsjøen g feire andre saker. 8 F. G. m., 2. september 197

25 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Fiskesrter Species : Å Ee.... Strømsid g vassid Siver smet Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i mai 197 g januarmai 197 g 197 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in May 197 and Januar_yvfay 197 and 197. Januarmai Mai JanuarMai Tnn OOOkr Tnn OOOkr. Tnn OOOkr ising g! fersk bruk frysing henfresh freezing ging cnsump drying ti n Tnn Tnn Tnn 18 Av dette ti Of which fr her sating meti pp agn sating sering maing bait canning reductin Tn~ Tn~ Tn~ Tn~ Ldde Gapein Laks, sjøaure Samn, Sea traut.. Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut.... Rødspette Paice.... U er Redfish O = :::9...,.,1:c9=2=7;; /=99;:;:;:::;::+: ~ = _, :::71'::: 12:::c :: O ':::=2/:2=9::=1= += = /1.."..0 "...::9::::::+ =7."......,...0::::: O =2~ / / 20 1 Av dette 7 tnn tz dyrifr. Of whzch 7 tns used as anunafeedzngstuffs. Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenm sagsagene I at Tta /99 1 /119 79/172 9/1981 /12172 / /10 9/ 7 00/ 9 118/ Nrges Makreag S/L Håbrandfiskernes Sasag O 2 Nregs Sidesasag Rgaand Fiskesagsag S/L S/LHrdafisk SgngFjrdaneFiskesasag Sunnm. g Rmsda Fiskesasag NrgesRåfiskag AnnenrgnOtherre I at Tta /1= ~9 = 7=9:7.1:::7=2 ==9::+/===9::8=1 Sagsag Saesrganizatins : FjrdfiskSfL Skagerakfisk S/L / =:::9 =1.."..,18='/=== 2='1=11=1=2 9==,..".c..._ Annen ever Other iver Annen trskefisk Other cd species Annen fisk Uncassified O O O 8 Brunhai Brwn Shark.... Sverdfisk Swrdfish Diverse haiarter Other shark.... Skate, rkke Skate, ray.... Krabbe Grab.... Hummer Lbster Sjøkreps Nrway bster..... Reke Deep water prawn.... Akkar Squid.... Hder Heads Tang g tare Seaweed, dried Øyepå Nrway put.... Partrsk Par Gd.... Hvitting Whiting.... Lyr Pack.... Kmue Bue whiting.... Sei Saithe.... Lysing Hake Båange Bue!ing.... Lange Ling.... Trskeever Gd iver.... Seiever Saithe iver.... Trskergn Gd re.... Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring..... Småsid Sma herring.... Fjrdsid Fjrd herring.... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Sardinea Sardinea Brising fra: Sprat frm : Nrdsjøen The Nrth Sea.... Nrske fjrder Nrw. fjrds... Makre Mackere..... Hestmakre Hrse mackere.... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna Størjeever, Tuna iver..... Tbis Sandee.... Steinbit Gaifish.... Hrngje Garfish.... Breifabb Mnk Pigghå Picked dgfish..... Håbrann Prbeage i Annen fyndre Other faifish.... Brsme Trsk..... Hyse Haddck.... Trsk Gd

26 Vare g and Juni IJjn :1 Vare g and Juni IJjn :1 Fersk sid g brising Danmark.... Sverige.... Begia, Luxemburg Nederand.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... Tnn T~~~ Tnn T~~~ Satet fisk eers 8 Sverige Begia, Luxemburg Frankrike Heas Itaia Prtuga Venezuea Andre and.... I at Vare g and 9 Fisk, tiberedt eer knser vert, herunder kaviar g kaviaretterign. i ufttett ukte kar Finand.... Sverige.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand F. G. m., 2. september 197 Sverige.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Spania.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Israe.... Japan.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid Finand.... Sverige.... Frankrike.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Satet sid Danmark.... Finand.... Sverige.... Pen.... Tsjekksvakia.... Andre and.... I at Tørrfisk 11 Finand Sverige Itaia.... Jugsavia Nederand Strbrit. g N.Irand 778 VestTyskand Kamerun.... Nigeria.... Tanzania.... U.S.A AustraSambandet.. O Andre and I at Kippfisk 7 Begia, Luxemburg O Frankrike Itaia Ned erand Prtuga Spania VestTyskand Anga.... Kng, Dem. Rep... 1 Prt. ØstAfrika.... Senega.... SørAfrika.... Canada Cuba DmingRepubikken 10 Franske Antier Jamaica Mexic Nederandske Antier 2 78 Trinidad g Tbag U.S.A Panamakanasnen... 7 Argentina Brazi Venezuea Andre and I at.... Krepsdyr g bøtdyr ikke hermetiske Danmark Sverige.... Begia, Luxemburg 2 2 Frankrike Strbrit. g N.Irand VestTyskand Andre and I at.... Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter januarjuni Etter Statistisk Sentrabyrå månedsppgave O O O Mjø g puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxemburg. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Jugsavia.... Nederand.... Pen.... Rmania.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Nigeria.... Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at Krepsdyr g bøtdyr, ti 80 beredt eer knservert 82 ikke i uftett ukte kar 2 Danmark Sverige.... Strbrit. g N.Irand 1 VestTyskand Andre and I at Efenbenskysten.... Den Arab. rep. Egypt Msambik.... SørAfrika.... Tchad.... Japan.... Vietnam Sør.... Canada U.S.A..... AustraSambandet.. New Zeaand Andre and.... I at frdet på and IJan. Juni i' Juni Tnn Tnn

27 I uken I uken 122j8 20j8 Fersk I at Kvanta 197 brukt ti: Frysing Eksprt Knsum Agn Innen. Feitsidfiskemes Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn sagsag (Nrd fr Stad) Feit g småsid 7 2 Nrdsjøsid Kyst brising Havbrising Makre Vinter! dde Øyepå Nregs sidesasag 00 (Sør fr Stad) Vintersid Smmerdde Tbis Kmue Nregs.iYI.akreag SjL (Sør fr Stad) Samede kvanta : Vintersid... Havbrising Tbis Smmerdde Tnn 122 = Sating Herme Dyreg Me g tikk fiskefr je 2 O = Omregningsfaktrer kg Cnversin factrs kg Omregningsfaktrer kg Makre H es tmakre.. 7, I at Feit g småsid N rds j øs id Kystbrising Makre.... O Vinterdde Smmerdde Øye p å Kmue H estmakre Par trsk 8 Iat... 71i J Av fjrdsid be det i uken brakt i and 12 tnn, g pr. 29j8197, 9 tnn. 1 Ti ansjs. 2 H erav 9 tnn andet av dansk havarist i februar. Pr. 22!87. Feit g småsid Nrdsjøsid K ystbrising H avbrising Vinter! dde i Øye p å I at Tbis Kmue Hes tmakre Partrsk... 8 Iat Fisket etter sid, brising, makre g idustrifisk pr. 29/8 197 F. G. nr., 2. september Cnversin factrs kg ~ h fersk sid.. 9 hectitre fresh he1ring 9 h fersk t bis h ectitre fresh sandee 100 h fersk dde 9 hectitre fresh capein 97 h havbrising hectitre fresh par (ppmaing)... 9 hectitre sprat fr mea 9 h fersk partrsk cd skjeppe brising skjeppe sprat fr h ectitre fresh (knsum) human cnsumptin 17 h fersk øyepå Nrway put / Tnn Tnn Tnn Tnn

28 ÅSV GRUPPEN

29 Nrges utførse av sjøprdukter fra 1. januar 1. august 197. Tnn. TOLLSTEDER Fersk Fersk F nk Fersk Fersk, Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid g sid g ' Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frssen Fersk Fersk akateg Fersk fersk fisk Fraen strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei ange 1 makre makre pigghå håbrann rkke å fisk i at 1trsid eers i at størje Stat. nr: Stat. nr. Stat. ~ Stat. nr. S<a<. Dc. S<a<. Q,. S<a<. n r L n<. S<a<. n<. Stat. nr. S<a<. n~. S<aL ~r.a.:;;; Stat. nr: Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Os... 1 u Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kpervik... 8 Bergen S 1: 9 9 O Frø Måøy Trndheim Åesund Mde...! Kristiansund Bdø... 7 Svvær... 7 Mebu Trmsø Hammerfest... 8 Vadsø, Vardø Andre ~ 1 0~ I at i sss 7s s MERK: På grunn av avrunding av taene ti mcrmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemmer med taene fr «i at». Av samme grunn vi aummen av utførseen av 1, TOLLSTEDER de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegrupper ver tsteder. Frssen Frssen Frssen sid sid vårsid eers g i at brising Rundfrssen aks 101 Rund Rundfrssen frssen kveite makre ~=~~ ~:: pigghå J håbrann Annen rundfrssen fisk 107 Rundfrssen fisk i at 1 Fersk e. kjøt fiet, hyse 1x1 Fersk e. kjøt fiet eers 1x2 Frssen hysefiet 101 Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen trske sei steinbit uer sid fiet fiet fiet fiet fi et fiet eers :n G) ::J w :7'!'J (/) CD r "O. CD... <O.1 O> U' c. 01 Os Kristiansand Stavanger Haugesund.... Egersund.... Kpervik Bergen Frø.... Måøy Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre.... Stat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr.,stat. nr.,stat. nr~,stat. nr.,stat. nr: stat.nr Stat. nr.!stat. nr. Stat. nr. IStat. nr.i 1 Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr , , 81, , 9, = 9; ' ; = = , , ' ~ O ' ' ' 9 ' I at i I SI

30 ~~ U1. :n G) :::... e.v ~!" (J) CD "O <O CD.... <O...) (j) Bergen TOLLSTEDER Os Kristiansand... Stavanger Haugesund Egersund... Kpervik... Frø Måøy... Trndheim... Åesund Mde... Kristiansund... Bdø... Svvær... Mebu... Trmsø... Hammerfest Vadsø, Vardø..... Andre... TOLLSTEDER 01 Os Kristiansand Stavanger Haugesund.... Egersund Kpervik Bergen Frø Måøy.... Trndheim Åesund Mde Kristiansund Bdø Svvær Mebu Trmsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre... Frssen Satet fiet trskei at fisk i at 1 17x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ~i = [ Satet Satet Satet strsid bank isandsg sid sid vårsid ~ ' ""'""' O 1 Satet Spesia Satet Annen sid be sid satet Tørrfisk eers handet i at fisk trsk sid iat x 19x2 Stat. nr. Stat. nr. s... "'t"'... Stat. nr i : Kipp Kipp Kipp Sa "' "'' TørrfiSk T!!!rrf~ fisk fisk fisk Røykt fieter av Hum Reker Medisinsei eers trsk ange eers sid sid g mer tran 19x 19x 19x 19x 19x7 19x8 19x9 20x 20x2 210 Stat, nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. &at. nr. Stat. nr , , i ,09 211, ' = ! at... j I Veteri Industri Sid Herme Herme Annen.:, ~ E Annen Fiske Andre Sukker Skadyr Side Tang ~g~ ' nær tran b. Annen Tran g fi ske ~ tikk tikk Kippers sid Meke ~ ;:: : = fiske herme fiske satet g herme g g ~~1enhg Rå setran g avf. tran i at je brising småsid herme :g å 7 ~ herme tikk prduk annen tikk fiskeme tareme h ~en skinn tran, je tikk CJ ~ '"' tikk i at ter sat rgn nes e x ~..c:..., x 2x2 2x 2x 2x7 ~~d~ 2x9 Stat. nr. Stat. nr. &at. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat:ru:: Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 207 I'Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.x nr. Stat. nr Stat. nr ' , 702 0, , = = = = ~ ~~ ~i = = ~ 0 _ ~ 2 9~ ~ ' = 1 10 ~ ' ' , 1 2 t) ' ' ! O 2 I at O