( ' l. KORT OM TJENESTEDISTRIKTET. Steigen. ca 1000 km ( 3 255) Leinesfjord Hel nes sund Nordfold Langnesvik

Transkript

1 N

2 l. KORT OM TJENESTEDISTRIKTET Steigen Størrelse Flketall pr Administrasjnssenter Fiskerihavner ca 1000 km ( 3 255) Leinesfjrd Hel nes sund Nrdfld Langnesvik Nrdskt Røssøy g Dyping Hamarøy : Størrelse Flketall pr Administrasjnssenter Fiskerihavner *) ca 1030 km (2 249) Oppe id Skutvik Buvåg g Tranøy *) ikke fiskemttak i drift :,\ - -~-._. \:.u ( ' \ ' \. \

3 Fiskerinemndene : Steigen : Arne Marhaug Hans Einar Stendal Bjørnar Bertheussen Knut Slettvll Sissel G. Imingen, leder, nestleder Hamarøy Kurt Andreassen Jan Stensland Jrunn Svendsen Magne Berntsen, leder I Steigen er fiskerinemnda g landbruksnemnda persnidentisk. Disse er samtidig en del av Plan- g ressursutvalget (9 medl) i.h.t. den nye styringsmdellen til Steigen kmmune. Her inngår bl.a. tidligere bygningsråd, næringsstyre sv. Hamarøy er frikmmune, g skal etter vedtektene fr denne ikke ha vanlig fiskerinemnd, men et fiskeriutvalg under hvedutvalg fr næringssaker på 3 medlemmer. I praksis har det likevel vært valgt egen fiskerinemnd på 5 medlemmer, persnidentisk med næringsutvalget. På grunn av dødsfall g flytting fra kmmunen består denne fr øyeblikket bare av 4 persner. Krt m aktiviteten i beretningsåret : Fiskerinemnda i Steigen be~~~~~t i saker, mt 39 året før. Fr Hamarøy var t~llene 6 i 1992 mt 11 i Nedgangen skyldes først g fremst færre klagesaker i fiskermanntallet. Dessuten har enklere saker blitt behandlet administrativt i større grad enn tidligere, i samråd med frmannen i nemnda.

4 2. SAMMENDRAG I tjenestedistriktet (Steigen g Hamarøy ) er det ttalt innbyggere. Av disse er 184 registrerte fiskere. Dette er en nedgang på 16 fra året før, g skyldes først g fremst stryking av pensjnister sm ikke lenger er yrkesaktive. På mttaks g fredlingssiden arbeider ialt 64 persner. Dette utgjør tilsammen 46 årsverk. Dette inkluderer gså lakseslakteriene g mttaksstasjnene. Havbruksnæringen sysselsetter 48 persner, sm tilsammen utfører 37 årsverk. 3e SYSSELSETTING 31Fiskermanntallet 3.1.A. Fiskermanntallet i Steigen pr Blad A Blad B Ttalt Gj.sn.alder A Gj.sn.alder B år 44 år Fiskermanntallets utvikling siste 10 år Blad B/år Antall Gj.sn.alder Kmentar : Nedgangen fra 91 til 92 skyldes først g fremst endring i frskriftene fr pensjnisters adgang til blad B. 3.1.B. Fiskermanntallet i Hamarøy pr Blad A Blad B Ttalt Gj.sn.alder A Gj.sn.alder B år 42 år

5 Fiskermanntallets utvikling siste 10 år Blad B/år Antall 42 Gj.sn.alder Kmentar : Nedgangen i antall fiskere i denne periden har vært meget str. I psitiv retning trekker gjennmsnittsalderen, sm har gått ned med 5 år. Dette skyldes at endel ungdmmer er kmmet inn i næringen, g at pensjnistene er gått ver til blad A Mttaks- g fredlingsleddet : 3.2.A. Steigen. Heltid Deltid Arsverk Ttal Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Fiske - industri + L akse - slakteri lo B. Hamarøy Heltid Deltid Ars'ier k Ttal Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Fiske - industri L akse - slakteri 4 l 11 6 lo Oppdrettsnæringen 3.3.A. Steigen Heltid Menn Kvinner Deltid Arsverk Ttal Menn Kvinner Menn Kvinner 17 l

6 3.3.B.Hamarøy : Heltid Deltid Arsverk Ttal Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner l Avledet virksmhet I Steigen sysselsetter Helnessund Bøteri 9 persner, sm tilsammen utøver gdt g vel 8 årsverk i bøteriet g på slippen. Regnskapskntrene i kmmunen utfører gså en gd del arbeid fr kystnæringene. I Hamarøy er det ingen avledet virksmhet av betydning. 3.5 Samlet sysselsetting ( antall sysselsatte ) Fiske Fredling Oppdrett Avl.virks. Ttal Steigen Hamarøy FISKEFLATEN 4.1. Etter størrelse 4.l.A. Steigen : pr Avgang 1992 Tilgang 1992 pr m ver 20 l l l SUM

7 4.l.B. Hamarøy : pr Avgang 1992 Tilgang 1992 pr m l l ver Sum Etter byggeår 4.2.A. Steigen : l l pr Avgang 1992 Tilgang 1992 pr ~ Før l lo l Etter 90 Sum ~ B Hamarøy : pr Avgang 1992 Tilgang 1992 pr Før l l l lo Etter 90 l l Sum Tallene er hentet fra merkeregistret i begynnelsen av 1992, etter at det ble fretatt en kritisk gjennmgang, spesiellt av små båter. Flere av de mindre, åpne båtene står nå registrert sm hjelpefartøy fr andre fartøy. Hveddelen av fiskeflåten i mrådet 7 g 15 meters lengde. er frtsatt båter mellm

8 Knsesjner i fisket Hamarøy g Steigen har en knsesjn fr hvalfangst hver. Begge knsesjnene er fr tiden "hvilende" i påvente av en avklaring m framtidig hvalfangst. Fartøykvter trsk 1992 : Fartøystørrelse : Steigen Hamarøy meter " " 7 2 lo 10.9 " " " 5 l " l " " 2 l SUM 46 8 ======================================================== 'ALDERSFORDELING - FISKERE PA BLAD ~ Alder

9 KAPITEL 5 FOREDLINGSLEDDET Fiskebedrifter Hvedanlegg Datterselskap Mttaksstasjner Steigen Mttaksstasjner andre steder Brødrene Aasjrd A/S 1 Helnessund Ferskfisk, saltfisk, frssenfisk Fllafisk A/S 1 Langnesvik Saltfisk Nrdskt Utbyggingsselskap A/S, Nrdskt Engeløy Fiskemttak A/L l Røssøy Dyping Fiskemttak A/L l Dyping Styrkesnes i Sørfld Ilandflrt kvantum (tnn) Steigen : Fiskeslag Trsk Hyse Sei Lange/brsme Uer Annet SUM I Makrell Sild <{6a;.;-:"~,-' SUM II ============================================================= Slaktet laks 1374 ============================================================= Hamarøy : Fiskeslag Trsk Hyse 4 Sei Lange/brsme 6 18 Uer 7 10 Annet 2 7 SUM ============================================================== Slaktet laks 1160

10 Kmentar : Mttatt kvantum i Steigen ligger mlag på samme nivå sm året før,når det gjelder gråfisk. En må helt tilbake til 1988 fr å finne et årskvantum på ver 1000 tnn. I Hamarøy ble det ikke kjøpt fisk i Flåten leverer fangsten i nabkmmunene Steigen., Tysfjrd g Vågan. KAPITEL 6 FISKEOPPDRETT Oppdrettsdata : Antall matfiskknsesjner (laks) Knsesjnsvlum Antall settefiskkns. Knsesjnsstørrelse Kmentar : Steigen m3 2 1,3 mill Hamarøy ,3 Steigen har fått 2 nye knsesjner tilført fra andre kmmuner. Disse drives i samdrift med pprinnelige Steigen-knsesjner. Antall bedrifter på matfisksiden er derfr 4. I Hamarøy er det tilført en ny knsesjn fra annen kmmune. Kmmunens 3 knsesjner drives i samdrift av Victria-gruppen på Skutvik. Slakte-jpakkeanlegget i Helnessund tk imt ca l 300 tnn laks i 1992,dette er ne mindre enn året før. I Skutvik ble det slaktet ca l 100 tnn laks ved anlegget til Victria Seafd A/S.

11 KAPITEL 7 ANDRE FORHOLD 7.1.A. Steigen Havner Havneutbyggingen i Helnessund går mt slutten. I løpet av 1993 vil den nye fiskerihavna stå ferdig, g vil frhåpentligvis få psitive ringvirkninger fr fiskerinæringen i mrådet. I tillegg til havna i Helnessund, er det ønske blant fiskerne m utbedring i følgende havner : Nrdfld Langnesvik Nrdskt Røssøy Dyp ing Oppmudring g skjerming mt nrdøst Oppmudring Skjerming mt nrd Frlenging av isvernjml Skjerming mt nrdøst Alle disse prsjektene er høyst usikre m.h.t. finansiering. Fiskebrukene : Det har ikke skjedd vesentlige frandringer i mttaksstrukturen i Mdellen med ett hvedanlegg. g flere mttaksstasjner er frtsatt inntakt i Nrd Salten. På trss av endel uverensstemmelser, særlig under vinterfisket, må en vel kunne si at systemet fungerer relativt bra. En er imidlertid øknmisk fullstendig avhengig av pakke- g føringstilsktt fra Nrges Råfisklag. I følge pplysninger fra hvedanlegget, kmmer mlag 70 % av gråfisken til anlegget fra mttaksstasjnene. n!::_-;;---x~-f-;:. ~~-f~~-:1;;:,., Service : Slippen g verkstedet i Helnessund drives av Helnessund Bøteri. Ordretilgangen synes å være bra, g bedriften er en betydelig arbeidsplass g et meget gdt servicetilbud til flåten. Ellers finns det rundt m endel mindre slippanlegg, sm kan ta båter pptil ft. Disse er fte fellesanlegg fr flere båteiere, g er ubetjente. Ialt 3 regsnkapskntr tilbyr sine tjenester til fiskere.

12 Linesentralene : Heller ikke i 1992 var det registrert aktivitet av betydning ved lineegnesentralene. Høstlinefisket etter hyse, sm tidligere var en viktig sesng fr endel sjarker, er nærmest blitt brte de senere år. Dette skyldes først g fremst at kvten fr hyse har vært ppfisket før fiskerne km igang hs ss. Kmmunale støttetiltak : I kmmunebudsjettet er det t faste pster på fiskerikapittelet.den ene er en tilskttspst til almenfrmål fr fiskere, g er idag på krner. Den andre gjelder premie til en ulykkesfrsikring, sm Steigen kmmune har tegnet fr samtlige fiskere på blad B i kmmunen. I tillegg kmmer næringsfnd g tiltaksfnd. Fagdag : De siste 2 år har fiskerikntret tatt initiativ til g stått fr rganiseringen av en fagdag fr fisker. Denne hldes slike under jul, g er ppulær blant fiskerne. En satser på å gjøre dette til et årlig tiltak. 7.l.B Hamarøy: Hamarøys fiskerinæring har gått sterkt tilbake de senere år. De. fiskere sm er i kmmunen, br spredt.fiskerimiljøene sm tidligere var aktive, først g fremst Skutvik g Buvåg, er nærmest brte. Det har ikke vært kjøpt gråfisk i kmmunen de siste 4-5 år. Det er et ønske blant fiskerne å få etablert mttak fr fisk igjen i Hamarøy, helst ett i hver ende av kmmunen.dette vil bli utredet av en egen arbeidsgruppe i Oppdrettsnæringen har vært gjennm en mstillingsfase de siste år. Flere av anleggene har vært gjennm knkurs, både matfiskg settefiskanlegg. Idag framstår Victria-gruppen i Skutvik sm tyngdepunktet i kmmunens havbruksnæring. Gruppen har hånd m alle matfiskknsesjnene g driver gså lakseslakteriet i Skutvik, g er en betydelig arbeidsplass i kmmunen.

13 Oppgaver g utfrdringer framver : Nrd Salten har en betydelig kystsne med stre fiskeressurser. Dette gjelder både lkale fiskestammer, g pelagisk fisk sm trekker inn hit fra tid til annen. Ressursgrunnlaget i havet mkring ss skulle derfr tilsi et langt større råstffkvantum ilandført enn hva tilfellet er ] tiden.dermed skulle gså mulighetene fr å øke antall arbeidsplasser i kystnæringene være tilstede. Når dette ikke har skjedd, skyldes det flere ting. Fr det første har reguleringsrdningene i trskefisket gjrt at kystflåten vår strt sett har tatt sine kvter i løpet av 2-3 vinter- g vårmåneder. Resten av året har drift nærmest vært umulig på grunn av fr str innblanding av trsk ved fiske etter andre arter. Videre har det tradisjnelle høstlinefiske etter hyse blitt splert flere år på grunn av at ttalkvten har vært ppfisket andre steder før fisket km igang hs ss. Seintfisket, sm gså har lange tradisjner hs ss, har slått feil i flere år nå, dels på grunn av ressursmangel g dels grunnet msetningsvansker. -~--~~ , 1\LDERSFORDELING - ENEFISKERE PÅ BLI\D 1\ OG B ~ 25 <>: Alder Fr det andre er næringen, både på fangstsiden g frtedlingssiden blitt så redusert den senere tid at vi knapt har kapasitet til å nyttiggjøre ss de ressurser sm nå vkser fram i havet mkring ss. Alderssammensetningen blant fiskerne, g da særlig sjarkfiskerne, gir grunn til bekymring. Når en samtidig vet at rekrutteringen i denne gruppen er nærmest lik null, blir situasjnen ennå mer alvrlig. Dersm en framskriver fiskermanntallet med år uten at en får til nyrekruttering, vil Steigen være praktisk talt uten fiskerinæring. Dette bør være en tankevekker fr ss alle Leinesfjrd