ÅRSMELDING FOR FISKERINÆRINGEN KOMIVIUNENE MELØY, GILDESKÅL, BEIARN OG SKJERSTAD

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR FISKERINÆRINGEN I KOMIVIUNENE MELØY, GILDESKÅL, BEIARN OG SKJERSTAD 1997 FISKERIRETTLEDEREN I MELØY, GILDESKt\L, BEIARN OG SKJERSTAD 8150 ØRNES

2 DISTRIKTET Hvednæringene i distriktet ttalt er fiske, akvakultur, jrdbruk, skgbruk g industri. Både Gildeskål, Beiarn g Meløy er dessuten kmmuner med prduksjn av el. kraft. Samlet beflkning i distriktet var pr. I.1.96 (Meløy 6.928, Gildeskål 2.502, Beiarn I.438, Skejrstad l. 159). Fr 1997 freligger det ennå ikke nøyaktig flketall. Resyme av beretningsåret ble nk et vanskelig år fr den mindre kystflåten. Uvær under Lftfiske g svært dårlig tilgjengelighet gjrde at Lftsesngen fr svært mange ga et magert utbytte. Den større flåten sm deltk på sei, sild g makrellfiske km relativt gdt ut av I 997. De høye makrell prisene bidr sterkt til å høyne fangstverdien ttalt. Heller ikke i 1997 har det vært endringer i merkeregisteret eller manntall i Beiarn. I Gildeskål g i Meløy har det vært en del avganger sm i all vesentlighet har blitt erstattet av nyere fartøy g yngre mennesker. Distriket fikk ikke tilført flere fartøykvter fr trskefiske gjennm rekrutteringskvter. Enkelte har imidlertid skaffet kvter fra "markedet", enten ved kjøp av fartøy med kvte eller ved kjøp g påfølgende verføring av kvterettigheter. I ppdrettsnæringa var det relativt stabile frhld i 1997, men året under ett var preget av lave laksepriser g tiltakende bekymring fr økte ffirpriser. I tillegg ser en at det frtsatt arbeides på fusjns- g ppkjøpsiden slik at det stadig blir færre g større enheter innenfr.alle mråder i denne næringen. Høsten 1997 gikk en snurper inn i et ppdrettsanlegg i Gildeskål. Frøvrig ingen større rømmingsulykker i næringa. Det har heller ikke vært alvrlige sykdmsutbrudd. Brennmatene, sm gjrde str skade på Vestlandet, var bservert gså her i distriktet, men ikke i slikt mfang at de førte til skade. Ved utgangen av 1997 var det ttalt registrert 345 fiskere i distriktet. 160 av disse var registrert på blad B. Antall manntallsførte kvinner var 12, hvrav 5 var ført på blad B. Ved utgangen av året var det registrert 328 fartøy i distriktet. Antall fartøy pr i den enkelte kmmune var hhv. Meløy- 185, Gildeskål- 136, Beiarn- 4 g Skjerstad - 3. Ttalt ble det landet tnn rund vekt til mttaksanleggene i distriktet. Førstehåndsverdien av dette kvantum var på kr ,-. Dette er en relativt str nedgang fra frrige år. Fremmedflåtens leveringer i 1997 var på ttalt 143 tnn til en verdi av kr ,-. Nedgangen i fremmedflåtens leveringer i distriktet i frhld til 1996 var 23% på kvantum g 20% verdi. Av den ttale flåten, hjemmehørende i distriktet, ble det landet fisk med en førstehåndsverdi på ttalt kr ,-. Kvantumet bak denne verdien var på ttalt tnn. Sm i de senere år er det fremdeles minimalt sm landes i hjemstedskmmunen. Utviklingen har de siste årene vært negativ g på Helgelandskysten generelt g i dette distriktet spesielt må det i nærmeste fremtid satses på mttaks-stasjner eller tilsvarende dersm det skal være håp m å berge de minste enhetene g grunnlaget fr bsetting i "utkantene". Sysselsettingen innen mttaksanleggene ligger fremdeles på 7-9 årsverk. Ttalt er det 5 kjøpetillatelser i distriktet. 3 av disse er i Meløy, en i Gildeskål g en i Skjerstad. I Gildeskål er det dessuten en mttaksstasjn, mens hvedbruket i all vesentlig verlever ved at det gså fungerer sm lakseslakteri. Fruten den direkte sysselsetting i ppdrett g fiskerinæringen finner vi større bedrifter sm feks. NrAqua AS (fiskeffirfabrikk på Frøya (Halsa)), Nrdanett AS, (redskapsprdusent i Vassdalsvik), Grønøy Ntbøteri på Grønøy. I tillegg har vi Blga Maritime AS (mek. verksted) i Meløy, Helgesen Slip g mek. verksted g Innd:.T Marina i Gildeskål..

3 Innenfr ppdrettsnæringen var det gså i 1997 en del permitteringer. Oppdrettsnæringen spiller likevel en nøkkelrlle i syssel- g bsetting der næringen er etablert. De mange fusjner, fte med sentralisering av administrasjn g arbeidsplasser, skaper imidlertid ne usikkerhet i de enkelte lkalsamfunn. Lakseslakteriet i Arnøyhamn hadde i 1997 en prduksjn på ca tnn. Dette ga ca. 20 årsverk, ne sm er betydelig lavere enn frrige år. Bedriften søkte m lkalitet fr etablering av slaktemær i tilknytning til anlegget. Det frventes at prduksjnskapasiteten vil kunne utnyttes bedre dersm denne kmmer på plass i løpet av kmmende år. UTVIKLINGSTREKK Fiskeflåtens sammensetning (størrelse, antall g alder) Meløy kmmune Lengdegruppe Byggeår # Før meter meter meter 22 3 l l meter meter meter 2 30 meter g ver Fiskeflåtens sammensetning (størrelse, antall g alder) Gildeskål kmmune Lengde # før m l l Fiskeflåtens sammensetning (størrelse, antall g alder) Gildeskål kmmune Beiarn Lengde # m Ttalt 4 2

4 Fiskeflåtens sammensetning (størrelse, antall g alder) Gildeskål kmmune Skjerstad Lengde # før m Ttalt Kmmentar Frnyelsen av fiskeflåten synes ildæ direkte å ha skutt fart etter mleggingen av fartøyfinansieringen. Lave fiskepriser g usikkerhet mkring fremtidige kvter gjør at driftsgrunnlaget svært fte blir fr svakt til nye prsjekter blir realisert. Gjennmsnittsalderen fr alle fartøystørrelser er derfr tilnærmet ufrandret i alle kmmuner. Driftsfrmene Fiskeriaktiviteten varierer ne mellm de frslqellige størrelsesgrupper fra mye nt- g snurrevadfiske fr fartøy fra 15 meter g ppver g mer jukse, line g garn fr fartøy mindre enn 15 meter. I tillegg drives det kystreketråling av 4-5 fartøy mkring 15 meter. Til Lftfisket i 1997 var det stilt stre frventninger g med et rekrdhøyt kvtetak lå det meste til rette fr et gdt vinterfiske. Dårlig vær, g dårlig tilgjengelighet gjrde at vintersesngen, selv fr de større fartøy ble heller dårlig. Lftfisket ble i all hvedsak avviklet i påskehelga etter at "påskestppen" ble pphevet. Også i 1997 ble Finnmarkfisket et krt eventyr sm resulterte i at de fleste fartøy km nrdver etter at fikset var ver. Det tradisjnelle "heimfiske" har vært histrie de siste årene g heller ikke i I 997 ble det nen bedring. Ettersm seifisket ble stppet på høsten var det heller laber aktivitet ne sm gså gjør seg utslag i landet kvantum lkalt. Seintfisket ble avviklet uten de helt stre prblemer i Dette har trlig årsak i at det relativt tidlig ble tatt stre fangster ne sm bidr til at kvantum/ fiske ble frdelt ver en lengere sesng. Det ser dessuten ut til at interessen fr sei er økende. Dette bidrar til bedre avsetning g ne økning i råstffpris. Prisenivå på makrell hldt seg gså i Til trss fr reduserte kvter er derfr makrellfiske av str øknmisk betydning fr de sm deltar/ har rettigheter. Fiskermanntallet g merkeregisteret. ~-ianntallet anses etterhvert å være bra i verensstemmelse med virkeligheten. Det samme gjelder gså fr merkeregisteret selv m det her fremdeles er ne ugjrt. Sm følge av ekstra innsats med pprydding i disse registrer de siste årene må derfr utvikling i gjennmsnittsalder, ppgang/ nedgang i antall, sv. ses i lys av dette g ikke s~mmenlignes ukritisk.

5 Fiskermanntallet, Meløy Alder pr Antall persner på blad g aldersgruppene frdelt %-vis A 80 år g eldre 16 (15.7%) år 40 (39.2%) år 22 (21.6%) 12 ( 9.8%) år 8 ( 7.8%) 16 (13.1%) år 3 ( 2.9%) 30 (24.6%) år 7 ( 6.9%) 32 (26.2%) år 4 ( 3.9%) 28 (23.0%) 19 år g yngre 2 ( 2.0%) 4 ( 3.3%) Sum 102 ~ 100% 122 ~ 100% B Kilde: Manntallsregisteret, her. Fiskermanntallet, Gildeskål g Beiarn Alder pr Antall persner på blad A g B g aldersgruppene frdelt %-vis 80 år g eldre år år år år år år A (20.9%) (35.8%) (19.4%) l* (11.9%) ( 9.0%) ( 3.0%) 19 år g yngre Sum 66+ l *=67 (100%) B Il (23.4%) 8 1* (19.2%) 13 l* (29.8%) 4 ( 8.5%) 9 (19.1%) 45+2*=47 (100%) Tallene fr Beiarn kmmune er angitt med* Kilde: Manntallsregisteret, her. Antall fiskere i Gildeskål kmmune viser dessverre nedgang gså i Når det sarntidig er en str del unge sm frlater næringa er dette bekymringsfullt. I Meløy er antallet på blad B stabilt g gjennmsnittsalderen gikk ned gså i Fangst g landinger Ttalt ble det landet tnn rund vekt til mttaksanleggene i distriktet. Førstehåndsverdien a\ dette kvantum var på kr ,-. Av dette var 143 tnn til en verdi av kr ,- levert av fartøy fra andre distrikt. Av den ttale flåten, hjemmehørende i distriktet, ble det landet fisk med en førstehåndsverdi på ttalt kr ,-. Kvantumet bak denne verdien var på ttalt tnn. Ttalnivået fr flåten under ett er mtrent sm i 1996, men kvantum g verdi av det sm leveres på "hjemmebane" er stadig synkende. Når det gjelder frdeling av kvantum g verdi på fartøystørrelse. fiskeslag g hvr fangst er landet så henvises det til tabeller til slutt i meldingen.

6 Knunentarer Sm en generell kmmentar til kvantum g verdi i tabellene er å bemerke at avhengigheten til trskeartet fisk -- - (særlig trsk) er svært str hva gjelder den mindre g mellmstre flåten. Likedan er det gså i år de mellmstre g stre fartøy sm deltar på "brtefiske" g samtidig er det de største fartøy sm representerer både kvantum g verdi i silde g makrell-fiske. Fremmedflåtens andel av det sm landes i distriktet er nenlunde stabilt både i kvantum g verdi. A;fttak, kjøpere. Mttaksanleggene i distriktet hadde i en samlet sysselsetting på ca. 8 årsverk. Anleggene er relativt små g baserer seg på små kvanta. I l\!leløy er det tre kjøpere, i Gildeskål en (g en mttakstasjn) g i Skjerstad en. Det aller meste av mttatt kvantum blir enten saltet eller videreslgt sm fersk vare (iset). I Gildeskål har det vært en del prblemer med avsetning fr de sm driver fiske lengst brte fra de t leveransesteder. Med stadig nye krav til lkaliteter fr pakking/ bearbeiding av fisk øker faren fr nedlegging etterhvert sm brukene pålegges større investeringer. I Gildeskål drives kjøp i kmbinasjn med lakseslakteri. Sistnevnte pplyses å være abslutt nød\-endig fr at mttaket skal ppretthldes. OPPDRETT Også 1997 var preget av stabilt lave priser på laks. I kmbinasjn med økende ilirpriser gjrde dette at det stilles stadig økende krav til minimalisering av øvrige kstnader. Dette førte til en viss innsparing ved at enkelte, i perider, ble permitert. Frstppen, sm ble innført fra var videreført gjennm hele Det ble ikke ppnådd vesentlig høyere priser i 1997 sm følge av de prduksjnsregulerende tiltak sm ble innfrt. Det var gså turbulente frhld gjennm hele året mkring minsteprisrdningen fr eksprt av laks til EC. Oppdrettsnæringen er likevel en viktig g betydelig næring hva gjelder sysselsetting g bsetting i distriktene. Både Meløy kmmune v/næringsetaten g Gildeskål kmmune v/drifts- g næringsetaten, har gså i 1997 \-ært en abiv medspiller i gjennnmføringen av flere prsjekter i løpet av året, det være seg både innenfr anskaffelse av fiskefartøy g investeringer innen ppdrettsnæringen. l Gildeskål har man gått ver til å yte lån, mens man i Meløy kun yter tilkudd. I tillegg til tilskudd til anskaffelse av fartøy har Meløy kmmune pprettet et rekrutteringsstipend fr å sikre utdanning av navigatører g maskinister. GOD SOMA-fER 19981/1 Ørnes ~; ~; :.::1~~

7 MELØY FLÅTENS LEVERINGER HJEMME FORDELT PÅ FARTØYSTØRRELSER OG FISKESLAG ÅR M l lo M M M. ** ** ** ** ** ** ** UOPPGITI TOTALT MELØY FLÅTENS LEVERINGER BORTE FORDELT PÅ FARTØYSTØRRELSER OG FISKESLAG ÅR M l M l M M ** ** ** ** ** ** ** ** ** UOPPGITI TOTALT FREMMED FLÅTENS LEVERINGER MELØY FORDELT PÅ FARTØYSTØRRELSER OG FISKESLAG ÅR M. ** ** ** ** ** ** ** M M M. UOPPGITI TOTALT MENGDETALL ER I RUND VEKT **) Annymisert. mindre enn 3 fartøy. Dat:

8 GILDESKÅL FLÅTENS LEVERINGER HJEMME FORDELT PÅ FARTØYSTØRRELSER OG FISKESLAG ÅR M M M l lo M. UOPPGITI TOTALT GILDESKÅL FLÅTENS LEVERINGER BORTE FORDELT PÅ FARTØYSTØRRELSER OG FISKESLAG ÅR M M M M. UOPPGITI TOTALT FREMMED FLÅTENS LEVERINGER GILDESKÅL FORDELT PÅ FARTØYSTØRRELSER OG FISKESLAG ÅR M. ** ** ** ** ** ** ** M M. ** ** ** ** ** ** ** M. UOPPGITI ** ** ** -- ** ** ** ** TOTALT MENGDETALL ER I RUND VEKT Dat: