[l] FISKERIRETTLEDEREN. l STEIGEN OG HAMARØY. r ( ...,. ;

Transkript

1 J [l] FISKERIRETTLEDEREN l STEIGEN OG HAMARØY r (...,. ;

2 - 1 - S T E I G E N K O M M U N E Størrelse : ca 1000 kv.km Flketall pr Viktigste næringsveier Jrdbruk, fiske, ff.adm. Kmmunesenter : Leinesfjrd Andre tettsteder : Helnessund, Nrdfld, Nrdskt, Bgøy, Engel øy H A M A R Ø Y K O M M U N E Størrelse : 1030 kv.km. Flketall pr Viktigste næringsveier jrdbruk 2321 ff. adm., skle, handel/service, Kmmunesenter : Oppeid ( Andre tettsteder : Innhavet, Ulvsvåg, Skutvik, Tranøy C( f

3 - 2 - KAPITEL 1. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET l. l. Kntret Steigen er vertskmmune fr fiskerirettlederen. Fiskerikntret ligger i administrasjnsbyggets 2.. etasje i Leinesfjrd. Kntret er på 20 kv.m. g er gdt utstyrt. ( Fiskerirettleder har kntrdag i Hamarøy annen hver mandag. Disse dagene hldes på et mindre kntr (6 kv.m.) sm leies på Skutvik. Kntret er utstyrt med skrivebrd g telefn. Lkalet klarer seg til dette frmål. l. 2. Persnalet Fiskerikntret fr Steigen g Hamarøy er enmannsbetjent. En har imidlertid gså i 1985 vært heldig å ha kntrassistent i 1/2 stilling gjennm Arbeidsfrmidlingen, ne sm har vært til str hjelp. Fiskerirettleder Kntrass. Harald Nilsen Bjørg Breivik 1/1/ st. 1/2 st Krrespndanse Pstjurnal viser at det i 1985 var 835 utgående skriv fra fiskerikntret. Fellesskriv til fiskerne/grupper av fiskere.l. er ført sm ett jurnalnummer Viktige arbeidsppgaver 1985 De frvaltningsmessige ppgaver har gså i 1985 lagt beslag på det meste av fiskerirettleders tid. Av andre saker har en ved fiskerikntret arbeidet med følgende : - i samarbeid med tiltaksknsulenten utarbeidet en presentasjn av Nrd-Salten sm lkaliseringssted fr akvakultur. " Nrd-Salten, et alternativ? "

4 tilrettelagt g administrert " Prsjekt kråkeblle " i samarbeid med tiltaksknsulenten g Vestfjrdskjell ( Berg g Abelsen ) - bistått knsesjnssøkere fr ppdrett av fisk g skalldyr - arbeidet med å sikre mttaksstasjnene i kmmunen g frbedre deres driftsfrhld - arbeidet fr å få tegnet ulykkesfrsikring fr alle fiskere på blad Bi kmmunen. Dette er nå gjrt gjeldende fra ( 1.6. Tjenestereiser utenfr rettledersnen Fiskerirettleder besøkte ppdrettsmessa i Trndheim i august, g deltk på Fiskeridirektratets kurs i ppdrett i Narvik i nvember. 1.7.A. Fiskerinemnda i Steigen Andreas Nilssen, Alf Pettersen, Hjalmar Andrsen, Tre Strømsnes, Jan A. Laxaa 8082 Leines 8084 Nrdskt 8090 Våg 8082 Leines 8066 Nrdfld frmann n.frmann Varamenn: Finn Ediassen, Alf P. Andersen, Gunnar Jhansen, Wigg Eidissen, Henry Selvik, Harald Pedersen, 8084 Nrdskt 8082 Leines 8084 Nrdskt 8082 Leines 8090 Våg 8066 Nrdfld

5 B. Fiskerinemnda i Hamarøy Svein Jespersen, 8260 Innhavet frmann Arvid Kildahl, 8260 Innhavet n.frmann Helge Nrmann, 8294 Hamarøy Kurt Andreassen, 8297 Tranøy Halvar Øgsnes, 8276 Ulvsvåg ;... - ( Varamenn Marit Hansen, Rita Apld, Ingemar Axelsn, Frans Westermann, Knut Hermann, 8297 Tranøy 8290 Skutvik 8260 Inhavet 8260 Innhavet 8294 Hamarøy 1.8.A. Møter i fiskerinemnda, Steigen Steigen Fiskerinemnd hldt i møter g behandlet 59 saker inkl. manntallssaker. Av disse gjaldt 17 saker søknader m lån g tilsktt i Statens Fiskarbank. 1.8.B. Møter i fiskerinemnda, Hamarøy Hamarøy Fiskerinemnd hldt i møter g behandlet 6 saker inkl. manntallssaker. Ingen av sakene gjaldt Statens Fiskarbank.

6 - 5 - KAPITEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN Fiskermanntallet STEIGEN, Krets (mttak) Blad A Blad B Ttal Gj,sn.ald.A Gj.sn,ald.B Nrdfld, stranda+fjrdene ,5 år 49,5 år Leines g Leinesfjrd ,1 år 47 år Nrdskt ,4 år 46,2 år Engel øy <Våg) ,7 år 34,9 år Dyping m/bagøy år 43,1 år Andre ,7 år 73 år SUM ,2 år 45,8 år HAMARØY Skutvik ,9 år 42,4 år Nrd bygda ,2 år 47,9 år Innhavet/ Finnøy ,6 år 50,3 år sux ,6 år 46,2 år

7 Avledet virksmhet I Steigen har en følgende servicebedrifter fr fiskeflåten Helnessund Båtservice, Helnessund Bøteri, Mrøy Service <mtrverksted) Løvøy Mek.Verksted <SABB), Helnessund Helnessund Nrdskt Løv øy I 1985 ble driften ved Petter-Spill A/S <prdusent av hydrualisk dekksutstyr> lagt ned. Bedriften hadde da i nærmere 20 år vært i virksmhet på Nrdskt. Hva sm skal skje med de ledige lkalene er usikkert, men det arbeides med å få igang ny virksmhet her. Fr fiskerne i mrådet sm har utstyr fra denne bedriften, vil nedleggingen på Nrdskt være uheldig, servicemessig sett. Selv m prduksjn g service skal frtsette i Trndheim, ville det være en str frdel fr Nrdlandsfiskerne at en lkalt serviceavdeling ble ppretthldt. Helnessund Båtservice er en nystartet bedrift sm har tatt ver lkalene etter Helnessund Slipp g Mek. Verksted, sm ble slått knkurs fr en tid tilbake. KAPITEL 3 FISKEFLATEN 3.2. Distriktsvis frdeling av fiskeflåten, Steigen Krets 0-4,9 m 5-9,9 m 10-14,9 m 15-19,9 m 20-29,9 m ver 30 m Nrdfld, stranda Leines + Leinesfjrd Nrdskt Engel øy Dyp ing/ Bgøy Andre 2 SUM

8 l r~-. STEIGEN Ant. fartøyer Bygger3r pr. Før Etter Lengde i m. pr.1.1 avgang tilgang ,0-4,9 m 5,0-9,9 m 1fJ,fJ-14,g m ,0-19,9 m G n ,J 20,0-29,9 m ver 30 m Ttalt _.;'

9 -~.--~ ~-- -'- l!~" Ant. fartøyer HAMARØY Byggeår - LRnqrlR i m. r avgang tilgang pr Før Etter ,0-4,9 m ,0-9,9 m 40 1: g p ~ ,0-14,9 m , O - 1 9, 9 m 20,0-29,9 m ver 30 m Ttalt ' ,

10 - 8 - HAMARØY Krets 0-4,9 m 5-9,9 m 10-14,9 m 15-19,9 m 20-29,9 m ver 30 m Skutvik Nrd bygda ,~~- Innhavet/ Finnøy 4 3 SUM Knsesjner i fiske Steigen : Kvalfangst l båt Reketrål l båt Kvitlaks l båt Hamarøy : Kvalfangst l båt Størsteparten av flåten i Steigen g Hamarøy driver imidlertid knsesjnsfritt fiske. De større båtene driver kmbinasjn mellm seint g snurrevad, mens sjarkene driver allsidig kystfiske med juksa, garn ( g line. De fleste går til Lften i vintersesngen, g nen drifter gså pa Finmarka. På grunn av den krte avstanden mellm Hamarøy/Steigen g Lften, kan de fleste fiskerne reise heim i helgene under Lftsesngen, dersm de ønsker det. KAPITEL 4. FOREEDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedrifter frdelt kretsvis Sted Knv.bruk Mtt.stasj. Linesentr. Fryseri Merknader Buvåg x x Ikke helårsdr. Skutvik X X Dyping x Engeløy X X ~N.rdskt... ~.-.~ -~.'~..,.. x -< -~..., -~..,...:~.; +~ '":.., ~>-~ "~ ~"'""'! '* :: - He l nesg\ljl.d../~:.~~: X;;/ :.,;.".~? ;"'--'~~~~17t..,;:ll:~~~~,'\"-i. :t;;",'flt\-..;.. ~;.;;,~?,~ tj:ii.x-::: / ~-~~ ".>'.c;..':~~.;;:t'- -.-=.,,JL:";.~.,~...,..,~-*<lliletfa.-=J~ N,e..,fi~~.agnesv~"'~' '"-~-..-;..,."':t:j.~ - ~" 4c#.><P<c"w "h-"'-" ' ''"'<''"'""'~-. ~""-"" "'"''""M<':,,.".. -~ ,.w..:.-~ ~.. X ~A ~

11 - 9 - Kmmentar : I 1985 har det vært kntinuerlig mttak av fisk ved alle anleggene med unntak av Buvåg. De fleste fiskerne har derved hatt mulighet til å levere fangsten i umiddelbar nærhet av sitt hjemsted. De rene mttaksstasjnene driver imidlertid tungt øknmisk på-grunn av lav pakkegdtgjørelse g lite kvantum. Arbeidet med å få etablert et fnd fr drift av mttaksstasjnener må snart gi resultater. Det ville gså være ønskelig m pakketilskttet fra Nrges Råfisklag kunne heves Ilandført kvantum fisk STEIGEN Fiskeslag Trsk.3q6"' 397 tnn Hyse Gl 53 tnn Sei S3:a 700 tnn Lange/brsme ~ 155 tnn Uer 2lltJ 172 tnn Makrell lbg 23 tnn Feitsild 9CJ3 809 tnn Annet 101 tnn -- SUM ~ tnn 2410 tnn !~~ HAMARØY Fiskeslag Trsk Sei Brsme/lange Uer Annet Sild C.:l 50 tnn 2 tnn 1 tnn 6 tnn 4 tnn 11 tnn SUM 105 tnn 24 tnn

12 Kmmentar : Tallene er cirkatall sm en har fått fra kjøperne direkte. Det har iår ikke vært mulig å få statistikktall fra Råfisklaget. Tallene viser at 1985 var et svakt år hva angår trskefisker~ne i mrådet. Spesiellt sl seifisket fullstendig feil, da det aller meste av den tilgjengelige seien var fr liten til å fangste på. Økningen i sildeleveransene rettet pp endel av svikten i trskefiskeriene, men ttalt sett ligger ilandført kvantum på et minimumsnivå fr å hlde prduksjnsapparatet i gang. Tallene fr Hamarøy inngår i Steigen-tallene, da_mttaket i Skutvik tjener sm mttaksstasjn fr filetfabrikken i Steigen.

13 KAPITEL 5. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 5.1. Statens Fiskarbank STEIGEN Antall Søknadstype Oms økt Innvilget Støn.lån Innvilget,grad,"- - Oppdr.anl. ( 2 Nytt fartøy BO % 1 Økn.tilsk % Brukt fartøy 1 Fiskeredsk % Utstyr 1 Ny mtr % 6 Likv.lån % 2 Kndem SUM ( Kmmentar: De t fartøyene sm ble kndemnert i 1985 var begge eldre båter på mlag 40 ft. Begge er erstattet med nye sjarker på ft. Utenm dette har finansieringsbehvet vært lite i g avspeiler den vanskelige g avventende situasjnen en fr tiden har i fiskerinæringen. Typisk fr året var det relativt stre beløp sm ble innvilget i likviditetslån. Dette gjaldt først g fremst seintflåten. sm hadde mer eller mindre feilslått sesng.

14 KAPITEL 6. TILTAKSPLANER, OPPSUMERING STEIGEN Havneutbygging:,- Det er vel på tiltakssiden at den mest gledelige utviklingen har vært i De 2 havnekravene i kmmunen l. Helnessund 2. Røssøy ble begge skjøvet langt pp på fylkets pririteringsliste, g står nå fran realisering i inneværende planperide. Mudring vil bli fretatt begge steder allerede i 1986, mens mlaprsjektet i Helnessund vil bli igangsatt i løpet av et par-tre år. Nrdskt havn har kmmunestyret vedtatt å trekke ut av lista g frsøke å bygge ut sm et kmmunalt prsjekt. Planer fr dette ventes å freligge i At det nå kammer fart i havneutbyggingen vil få star betydning fr den framtidige fiskerinæring i kmmunen. Ei trygg g gd havn er en frutsetning fr å kunne drive en mderne fiskebåt. Den tiden er frlengst frbi da støa g naustet var havn nk. Det er derfr å håpe at de havneutbygginger en nå står fran, vil gi fiskerinæringa ny inspirasjn g tiltakslyst. Fiskebrukene I hele 1985 har alle 5 mttaksanleggene vært i drift. Disse er : Langnesvik, Helnessund, Nrdskt Engeløy g Dyping. Ilandført kvantum har imidlertid vært lite, g dette har gså gått ut ver mttaksstasjnene. Hver av stasjnene hadde tnn fr lite til å få øknmisk balanse i driften. Fr filetfabrikken var spesiellt svikten i seifisket merkbar. Servicetiltak De senere år har hatt en uheldig utvikling på servicesiden fr fiskerinæringen i Steigen. Fr 2-3 år siden stanset virksmheten 1 båtbyggeriet 1 Vikhamn, g på slutten av 1985 ble virksmheten ved Petter-Spill A/S på Nrdskt lagt ned, g maskiner g utstyr flyttet til Trndheim. Dette har medført en dårligere servicesituasjn fr fiskerne i mrådet, g tapte arbeidsplasser i kmmunen.

15 Ved utgangen av beretningsåret var det i Steigen følgende servicebedrifter: Helnessund Bøteri Helnessund Båtservice <slipp) Mrøy Service (mtrservice,mek.verksted) Løvøy Mek. verksted (Sabb-verksted) l Det ble i 1985 pprettet en ny lineegnesentral på Engeløy. Dermed er det nå 3 slike sentraler i drift: Br. Aasjrd lineegnesentral, Helnessund Nrskt lineegnesentral. Nrdskt Engeløy lineegnesentral. Våg I 1985 ble det søkt egnetilsktt fr ialt angler vatnet line. Det aller meste av dette gjaldt Nrdskt lineegnesentral g hadde sammenheng med høstlinefisket. Akvakultur : Det er idag 3 matfiskanlegg i drift i Steigen. 2 av disse drives sm eneerverv av eierne, mens det tredje er en del av virksmheten til fiskeribedriften på Helnessund. Ved siste knsesjnsrunde ble en søker fra Steigen innstillt til å få knsesjn. I skrivende stund er søknadene ikke ferdig behandlet. I beretningsåret ble kmmunens første settefiskanlegg bygget g satt i drift. En regner med å kunne levere den første smlten fra anlegget i Ytterligere ett settefiskanlegg er under planlegging i kmmunen. Interessen fr denne nye næringen er star i kmmunen, g med den lange, skjermede kysten g den gunstige beliggenhet Steigen har mt Vestfjrden, skulle mulighetene fr å få en betydelig næring på dette mrådet abslutt være til stede. I tillegg til matfisk- g settefiskknsesjnene, har en i kmmunen en knsesjn far dyrking av blåskjell g østers. Prøvedyrking har vært gjrt i 3-4 år, g fra g med 1986 regner en med å kmme igang med et større anlegg. Også på dette mrådet har Steigen stre naturgitte muligheter. Interessen fr skjell er imidlertid frtsatt liten.

16 Rekruttering/utdanning Antall registrerte fiskere i kmmunen er frtsatt synkende, samtidig sm gjennmsnittsalderen øker. Tilgangen av unge fiskere er fr tiden nærmest lik null. Skal en frsøke å finne årsakene til denne utviklingen, er d~t ;-- først g fremst 2 faktrer sm må belyses nærmere : 1. Interessen fr yrket 2. Kunnskaper m næringen g utøvelsen av yrket Interessen fr fiskeryrket har først g fremst sammenheng med lønnsmheten i næringa. Den viktigste rekrutteringsfaktr i fiskerinæringa er nk muligheten til å gjøre en "gd ltt". De senere år har denne muligheten vært begrenset fr stre deler av flåten. Dersm lønnsmheten er tilstede i tilstrekkelig grad, innebærer fiskeryrket så mange psitive faktrer at rekrutteringen vil nærmest kmme av seg selv. En kan her nevne faktrer sm selvstendighet g spenning. Når det gjelder utdanning g pplæring, er de fleste tilbudene vi har idag rettet mt den del av flåten sm består av større båter. Opplæringen til sjarkflåten fregår strt sett frtsat etter" lær-deg-selv-metden". Denne metde knne nk være brukbar fr et par generasjner siden, men er idag lite hensiktsmessig. En mderne kystsjark idag kan knapt sammenlignes med en sjark fr år siden. Utstyret mbrd er blitt avansert g mangfldig. g setter stre krav til brukeren både hva angår bruk g vedlikehld. En ungdm sm skal lære seg dette selv g smtidig livnære seg av fisket, vil snart falle fra. Utbygging av et desentralisert pplæringstilbud på dette mrådet er derfr nødvendig, skal den mindre kystflåten verleve i framtida. De skritt sm er tatt far å få igang kystnæringslinjer i enkelte kmmuner, hilses derfr med str tilfredshet. En slik lije er gså på trappene i Steigen. Frat en slik linje skal få den ønskede virkning, g bli attraktiv, er det imidlertid abslutt nødvendig at den blir lkalisert til et sted med et sterkt g variert fiskermiljø. Ne annet vil være dødfødt. HAMARØY Havnepriritering På kmmunens havne l i ste står følgende krav :. 1. Buvåg, mudring 2. Skutvik, mala østre side

17 Fiskebrukene I Hamarøy har fiskemttaket i Skutvik vært i drift hele året, ne sm har medført at dette gamle fiskeværet igjen har fått en viss aktivitet igjen. Mttaket sender fisken til Helnessund i Steigen fr videre fredling. ~~ Servicetiltak : I Hamarøy er det ingen bedrifter med direkte tilknytnig til fiskeflåten. På Skutvik finnes det en mindre slipp, g en elektrfrretnig på stedet fører endel enklere skipselektrnisk utstyr. Akvakultur : I Hamarøy er det l ppdrettsanlegg i drift, dette ligger i Buvåg. Ved siste knsesjnsrunde ble en søker innstillt fr knsesjn i kmmunen. I 1985 km et settefiskanlegg i drift i Hamarøy, g et til er under planlegging. En knsesjn fr dyrking av skjell er gitt, g anlegget er kmmet delvis i drift. I likhet med Steigen har Hamarøy stre muligheter innenfr akvakultur. ( Leinesfjrd mai 1986