ARSMELDING 1993 FISKERIRETTLEDEREN STEIGEN OG HAMARØY

Transkript

1 8 ARSMELDING 1993 FISKERIRETTLEDEREN STEIGEN OG HAMARØY

2 . KORT OM TJENESTEDISTRIKTET Steigen : Størrese Fketa pr Administrasjnssenter Fiskerihavner med fiskemttak ca 1000 km (3 248) Leinesfjrd Henessund, Nrdfd, Langnesvik Nrdskt, Røssøy g Dyping Hamarøy : Størrese Fketa pr Administrasjnssenter Fiskerihavner *) ca 1030 km (2 256) Oppe id Skutvik, Buvåg g Tranøy *) ikke fiskemttak i drift STE /GEN

3 Fiskerinemndene : Steigen : Arne Marhaug Hans Einar Stenda Bjørnar Bertheussen Knut Settv Sisse G. Imingen eder, nesteder Hamarøy Kurt Andreassen Jan Stensand Jrunn Svendsen Magne Berntsen Kåre Rarsen eder, nesteder I Steigen er fiskerinemnda g andbruksnemnda persnidentisk. Disse er samtidig en de av Pan- g ressursutvaget (9 med) i.h.t. den nye styringsmdeen ti Steigen kmmune. Her inngår b.a. tidigere bygningsråd, næringsstyre sv. Hamarøy er frikmmune, g ska etter vedtektene fr denne ikke ha vanig fiskerinemnd, men et fiskeriutvag under hvedutvag fr næringssaker på 3 medemmer. I praksis har det ikeve vært vagt egen fiskerinemnd på 5 medemmer, persnidentisk med næringsutvaget. Krt m aktiviteten i beretningsåret : Fiskerinemnda i Steigen behandet i saker mt 12 året før. Fr Hamarøy var taene 5 i 1993 mt 6 i Det ave antaet saker avspeier at aktiviteten på fiskerisiden er av fr tiden m.h.t. nyinvesteringer. Utenm manntassaker g saker fr Garantikassen, behandet Steigen Fiskerinemnd i 1994 søknad m Nrdsjøtråtiatese søknad m kjøp av brukt fiskefartøy/eierskifte 4 uttaeser ang. nye ppdrettskaiteter I Hamarøy gjadt 2 saker uttaese ang. nye ppdrettskaiteter, resten var manntassaker.

4 ~ 2. SAMMENDRAG : I tjenestedistriktet (Steigen g Hamarøy ) er det ttat mag innbyggere. Av disse er 181 registrerte fiskere. Dette er en nedgang på 3 fra året før. På mttaks- g fredingssiden arbeider iat 46 persner i Steigen. Dette utgjør tisammen 35 årsverk. Dette inkuderer gså aksesakteriet g mttaksstasjnene. Taene fr Hamarøy er usikre g er ikke med her. Havbruksnæringen syssesetter 32 persner i Steigen, sm tisammen utfører 24 årsverk. Også her er taene fr Hamarøy usikre. 3. SYSSELSETTING 3..Fiskermanntaet 3..A. Fiskermanntaet i Steigen pr ~ Bad A Bad B Ttat Gj.sn.ader A Gj.sn.ader B ~~~ år 45 år Fiskermanntaets utviking siste 10 år Bad B/år ~~ ~~ ~ Anta Gj.sn.ader Kmentar Antaet hetidsfiskere har ver 10 års-periden gått ned med 25 %, men har hdt seg stabit det siste året B. Fiskermanntaet i Hamarøy pr Bad A Bad B Ttat Gj.sn.ader A Gj.sn.ader B år 45 år. -"""~"_"/'d!f%~~f.$7!"-""'

5 Fiskermanntaets utviking siste 10 år : Bad B/år ~-~----~-~~-~ ~---~ ~---~---~-~~--~ Anta 37 Gj.sn.ader Kmentar : Nedgangen i anta hetidsfiskere i denne periden har vært meget str, hee 65 %, men har nå stabiisert seg på mag 15 persner Mttaks- g fredingseddet 3.2.A. Steigen. Hetid Detid Arsverk Tta Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Fiske - industri + Lakse sakteri Hamarøy Hetid Menn Kvinner Detid Arsverk Tta Menn Kvinner Menn Kvinner Fiske - industri Lakse - sakteri Dette gikk knkurs i Taene ukjent fr Oppdrettsnæringen 3.3.A. Steigen Hetid Menn Kvinner Detid Arsverk Tta Menn Kvinner Menn Kvinner Taene er de samme sm i 1992, da ppysninger m 1993 manger. En antar at disse er nkså krrekte.

6 3.3.B.Harnarøy : Hetid Menn Kvinner Detid Arsverk Tta Menn Kvinner Menn Kvinner ---~-~-~-~------~ ~ ~--~--~-~----~----~--~--- Mye av Hamarøys ppdrettsnæring gjennmgikk knkurs i Det har derfr vært svært vanskeig å innhente ppysninger m syssesetting i næringa i Avedet virksmhet : I Steigen syssesetter Henessund Bøteri 9 persner, sm tisammen utøver gdt g ve 8 årsverk i bøteriet g på sippen. Regnskapskntrene i kmmunen utfører gså en gd de arbeid fr kystnæringene. I Hamarøy er det ingen avedet virksmhet av betydning. 3.5 Samet syssesetting ( anta syssesatte ) Fiske Freding Oppdrett Av.virks. Tta -~ ~ ~ ~ ~ Steigen Hamarøy 32?? Fr Steigen har det vært en viss ppgang fra året føær, spesiet på fredingssiden. Taene fr Hamarøy er usikre/ukjente, men her har det nk vært nedgang. 241? 4. FISKEFLATEN 4.1. Etter størrese 4.1.A. Steigen : O m ver 20 SUM pr Avgang 1993 Tigang 1993 pr O (x) ~~ ~ ~---~~ (x) Herav 13 registrert sm hjepefartøy 134

7 4..B. Hamarøy : O m ver 20 pr Avgang 1993 Tigang 1993 pr ~--~-----~~---~-----~~-~ ~----~~---~ Sum O Etter byggeår 4.2.A. Steigen : pr Avgang 1993 Tigang 1993 pr Før Etter 90 2 Sum B Hamarøy : pr Avgang 1993 Tigang 1993 pr Før O O Etter 90 Sum Knsesjner i fisket Hamarøy g Steigen har en knsesjn fr hvafangst hver. Fartøyet fra Steigen detk i hvafangsten i 1993.

8 Fartøykvter trsk 1993 : ~----- Fartøystørrese : Steigen Hamarøy ~ ~----~--~-----~ ~----~-~ meter " " " ~ ~~---~---~ ~---- SUM 47 8 ========================================================

9 KAPITEL 5 FOREDLINGSLEDDET Fiskebedrifter Hvedanegg Datterseskap Mttaksstasjner Steigen Mttaksstasjner andre steder Brødrene Aasjrd A/S, Henessund Ferskfisk, satfisk, frssenfisk Fafisk A/S, Langnesvik Satfisk Nrdskt Utbyggingsseskap A/S, Nrdskt Engeøy Fiskemttak A/L, Røssøy Dyping Fiskemttak A/L, Dyping Nrdfd Fiskerikai A/S, Nrdfd Styrkesnes i Sørfd Iandført kvantum (tnn) Steigen : ~ ~-~---- Fiskesag ~ Trsk Hyse Sei Lange/brsme Uer Annet SUM I Makre Sid SUM II ============================================================= Saktet aks ca ==============================================%============== Hamarøy : Fiskesag Trsk Hyse Sei Lange/brsme Uer Annet SUM ============================================================= Saktet aks

10 Kmentar : Mttatt kvantum gråfisk i Steigen steg med ca 200 tnn i 1993 i frhd ti året før. Sid økte betydeig. I Hamarøy be det ikke kjøpt fisk i Fåten everer fangsten i nabkmmunene Steigen, Tysfjrd g Vågan. KAPITEL 6 FISKEOPPDRETT Oppdrettsdata : Anta matfiskknsesjner (aks) Knsesjnsvum Anta settefiskkns. Knsesjnsstørrese Kmentar : Steigen m3 2 1,3 mi Hamarøy mi Steigen har fått ny knsesjn tiført fra annen kmmune. Denne drives i samdrift med en pprinneig Steigen-knsesjn. På matfisksiden er det iat 7 frskjeige seskaper i Steigen. Fere av disse har samme eiere, g driver samdrift på fere kaiteter. Iat 20 kaiteter i Steigen er nå gdkjent fr ppdrett. Ikke ae er i drift samtidig. Ae kaitetene er i samsvar med kystsnepanen. I Hamarøy er sm tidigere nevnt knsesjnsbidet uversiktig på grunn av fere knkurser. Her er iat 4 kaiteter gdkjent fr ppdrett.

11 KAPITEL 7 ANDRE FORHOLD 7..A. Steigen Havner Havneutbyggingen i Henessund be avsuttet i mer er bygget g en grunne er sprengt brt i havnebassenget. Stedet har nå fått ei tidsmessig havn ti gede g nytte både fr fåten g andsiden. I tiegg ti havna i Henessund, freigger det krav m utbedring fra fere av de mindre fiskerihavnene i Steigen Nrdfd Nrdskt Røssøy Dyp ing Oppmudring g skjerming mt nrdøst. Mudringen bir fretatt i 1994 ifg. Kystverket M fr skjerming mt nrd Frenging av isvernjm M fr skjerming mt nrdøst Ae disse prsjektene er mindre utbygginger i størrese 1-2 mi krner hver.! det årsmedingen skrives (apri 94) presenteres kravene samet sm Steigens havnekrav verfr fyket. Fiskebrukene Det har ikke skjedd vesentige frandringer i mttaksstrukturen i Mdeen med ett hvedanegg g fere mttaksstasjner er frtsatt inntakt i Nrd Saten. I Nrdfd har fiskerne med støtte fra kmmunen bygget et tidsmessig mttaksanegg, sik at det gså her nå er mttaksstasjn fr fisk. Systemet med mttaksstasjner har eksistert i Steigen i mer enn 20 år, g er tipasset kmmunens bsettingsmønster g fåtestruktur. Stasjnene bringer inn mag 70 % av gråfisken sm kjøpes av Brødr. Aasjrd A/S, g er derfr av str betydning fr råstfftigangen. Øknmisk er driften av stasjnene et prbem, g ttat avhengig av pakke- g føringstisktt fra Nrges Råfiskag Service Sippen g verkstedet i Henessund drives av Henessund Bøteri. Ordretigangen synes å være bra, g bedriften er en betydeig arbeidspass g et meget gdt servicetibud ti fåten. Eers finns det rundt m ende mindre sippanegg, sm kan ta båter ppti ft. Disse er fte feesanegg fr fere båteiere, g er ubetjente. Iat 3 regsnkapskntr tibyr sine tjenester ti fiskere.

12 Linesentraene : Line sm driftsfrm synes å være på tur ut i Steigen. Grunnen ti denne utvikingen er vanskeig å si, men et par årsaker synes iøynefaende : - Hysefisket, sm tidigere var dminerende i inefiske i Steigen, har de senere åra vært hindret g nærmest umuiggjrt på grunn av kvtebegrensninger. Her i distriktet fregår sm kjent hyseinefiske på sutten av året. - De erfarne inefiskerne begynner å dra på årene, g veger nå ei ettere driftsfrm. Linefiske er svært arbeidskrevende, spesiet egninga. De få unge fiskere sm kmmer ti, satser på andre driftsfrmer. Kmmunae støttetitak : I kmmunebudsjettet er det t faste pster på fiskerikapitteet.den ene er en tiskttspst ti arnenfrmå fr fiskere, g er idag på k~ner. Den andre gjeder premie ti en uykkesfrsikring, sm Steigen kmmune har tegnet fr samtige fiskere på bad B i kmmunen. I tiegg kmmer næringsfnd g titaksfnd. I 1993 be det igangsatt et eget fiskeriprsjekt fr Steigen. Prsjektet ska gå ver 2 år, g edes av en egen prsjekteder ansatt av kmmunen. Prsjekteder ska spesiet arbeide med mttaksstasjnene, ppæring g rekrutteringssituasjnen i næringa g havbruk. Samarbeidet mem prsjekteder g fiskerikntret er gdt, fiskeriretteder er gså medem av styringsgruppa fr prsjektet. Fagdag : De siste åra har fiskerikntret tatt initiativ ti g stått fr rganiseringen av en fagdag fr fiskere. Denne hdes ike under ju. Arets fagdag be gdt mttatt av de sm var ti stede.en satser på å gjøre dette ti et årig titak. 7..B Hamarøy: Hamarøys fiskerinæring har gått sterkt tibake de senere år. De fiskere sm er i kmmunen, br spredt.fiskerimijøene sm tidigere var aktive, først g fremst Skutvik g Buvåg, er nærmest brte. Det har ikke vært kjøpt gråfisk i kmmunen de siste 4-5 år. Det er et ønske bant fiskerne å få etabert mttak fr fisk igjen i Hamarøy, hest ett i hver ende av kmmunen.ei arbeidsgruppe, der gså fiskeriretteder detar, har utredet dette spørsmået, g en endeig knkusjn vi bi trukket i Prbemet er imidertid at anta fiskere i kmmunen, g

13 dermed grunnaget fr mttak er fr ite, g at de fiskere sm er igjen, br spredt ver et strt mråde. Sev m det i sesnger er ende fremmedfåte sm drifter utenfr Hamarøy, er ikeve grunnaget fr heårsdrift spinket. Hamarøyfiskerne everer sine fangster i nabkmmunene Steigen, Tysfjrd g Vågan. Oppdrettsnæringa i Hamarøy har de siste åra gjennmgått en dramatisk utviking, der samtige anegg har vært gjennm en eer fere knkurser. I 1993 be gså saktebedriften Victria Seafarm A/8 sått knkurs. Hvem sm kmmer ti å verta de frskjeige knsesjnene i kmmunen er fr øyebikket ikke avkart. Oppgaver g utfrdringer framver : Nrd Saten har en betydeig kystsne med stre fiskeressurser. Dette gjeder både kae fiskestammer, g fisk sm trekker inn hit fra tid ti annen.de siste åra har mye trsk fugt sida sm vervintrer i Tysfjrd g Oftfjrden. Ressursgrunnaget i havet mkring ss skue derfr tisi et angt større råstffkvantum iandført enn hva tifeet er fr tiden.dermed skue gså muighetene fr å øke anta arbeidspasser i kystnæringene være tistede. Når dette ikke har skjedd, skydes det fere ting. Fr det første har regueringsrdningene i trskefisket gjrt at kystfåten vår strt sett har tatt sine kvter i øpet av 2-3 vinter- g vårrnåneder. Resten av året har drift nærmest vært umuig på grunn av fr str innbanding av trsk ved fiske etter andre arter. Videre har det tradisjnee høstinefiske etter hyse bitt spert fere år på grunn av at ttakvten har vært ppfisket andre steder før fisket km igang hs ss. Seintfisket, sm gså har ange tradisjner hs ss, har sått fei i fere år nå, des på grunn av ressursmange g des grunnet msetningsvansker. En str de av råstffet sm tas pp utenfr Nrd Saten, bir evert utenfr reginen. I Hamarøy er det ikke mttak fr fisk sik at a fisk sm fanges her bir evert enten i nabkmmunene Steigen g Tysfjrd, eer ved fiskebruk i Lften. I perider drifter gså fere båter fra Lften på denne siden av Vestfjrden, men disse fører fisken tibake ti mttakene i Lften i stedet fr å evere ved aneggene her. En annen str utfrdring i tiden framver er å få fere ungdmmer inn i næringa, særig på fåtesida. "Frgubbinga" i fiskeriene bare frtsetter, spesiet i sjarkfåten. Ett av de titakene vi har ende frventninger ti, er det såkate "PROSJEKT SKARUNGE" sm be startet i Prsjektet har føgende måsetting A øke rekrutteringa ti fiskerinæringa bant ungdmmen, ved ppæring, mtivasjn g tiretteegging.

14 Hvedeementene i prsjektet er føgende :. Inngå samarbeid med skeverket fr ppæring g mtivasjnsskapende arbeid bant ungdmm. Knkret har dette såangt resutert i at Kystnæring vi bi vagfag i 8. g 9e k fra skeåret 94/95 med 2 timer pr uke.kurspan er utarbeidet ved Fiskerikntret. 2. Søke dispensasjn fra frskriftene fr trsk- g hysefisket fr ungdm i skeader fr "prøvefiske" i smmermånedene. Søknaden be i første mgang avsått av Fiskeridepartementet~ sev m Fiskeriministeren ved fere anedninger har vært inne på de samme tankene. 3. Opprette en "fadder-rdning", der etaberte, erfarne fiskere tar ansvar fr praktisk ppæring g ppføging av unge fiskere i etaberingsfasen mt en viss øknmisk kmpensasjn. 4. Gi unge fiskere adgang ti trskefisket gjennm refrdeing av kvter sm utgår på grunn av ppnådd adersgrense. Dette er et fiskeripitisk spørsmå der en kat bare kan kmme med frsag. I 1993 mistet 8 sjarker i Steigen sine kvter~ mens vi fikk 2 nye!! 5. Etabere en kmmuna tppfinansieringsrdning fr fiskere i etaberingsfasen. Dette er under arbeid når årsmedingen skrives. Etter min mening er den største utfrdringa de nærmeste åra å få pp rekrutteringa i fiskeriene. Ska fiskerinæringa bi ei næring gså i framtida her i mrådet, må rekrutteringa settes på sakskartet hs ae parter. Og det haster Leinesfjrd