---- ~dm.senter: ~ik i Helgeland. ~nt innbyggere: ca ~nt innbyggere: ca Adm.senter: 1err~k. ~nt. innbyggere: ca

Transkript

1

2 \ -- jcncstcd i s ri< tet består av kommunene Binda, Sømnn, Brønnøy og \Jevestad. - Distriktet igger he sør i Nordand fyke og grenser opp ti Nord-røndeag. - Samet areae for tjenestedistriktet er 3.82 km" eer ca. }.5 ganger størresen p~ ijestfod fyke - Innbyggertaet er tota ca. 2.ooo. '.' /' '' r -, '\ ~_!_.234 km 2 ~reae: ~nt innbyggere: ca ~dm.senter: Brønnøysund. Sømna: ---- J\reae~ 95 km 2 ~nt. innbyggere: ca ~dm.senter: ~ik i Hegeand ; ~ J\reae: 530 km 2 ~nt. innbyggere: ca. 720 \dm.senter: Forvik Binda: _::..:--- Areae:.223 km 2 ~nt innbyggere: ca Adm.senter: err~k / - J" >,,i

3

4 - 3 - INNHOLDSFORTEGNELSE: ~- R e t ~--~_9 n i!2_9_ s t j e n e s t e n s v i r k s o m h e t o g f u n k s j Q_Q ø. 8 '. 9.. o. Kontoret Personaet Korrespondanse Møtevirksomhet/viktige prosjekter Detakese i utvag, nemnder, r~d og komiteer Tjenestereiser utenfor tjenestedistriktet Fiskerinemndene. 7. a.. 7. b.. 7. c.. 7. d. Møtevirksomhet i. 8. a.. 8. b.. 8. c.. 8. d. Viktige. 9. a.. 9. b.. 9. c.. 9. d. Fiskerinemnda i Brønnøy Fiskerinemnda i Sømna Fiskerinemnda i Vevestad Fiskerinemnda i Binda fiskerinemndene Møte\/ irksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Sømna Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevestad P- ø t e v i r k s o rn h e t i fiskerinemnda i Binda fiskerinemndssaker Viktige fiskerinemndssaker i Brønnøy Viktige fiskerinemndssaker i Sømna Viktige fiskerinemndssaker i Vevestad Viktige fiskerinemndssaker i Binda Erfaring med tjenesten. i beretnings~ret Fiskermanntaet 2.. a. Fiskermanntaet for Brønnøy 2.. b. Fiskermanntaet for Sømna 2.. c. Fiskermanntaet for Vevestad 2'. d. Fiskermanntaet for Binda 2.2. Syssesetting i foredingseddet 2.2.a. Syssesetting i foredingseddet 2.2.b. Syssesetting i foredingseddet 2.2.c. Syssesetting i foredingseddet 2~2.d. Syssesetting i foredingseddet 2.3. Syssesetting i oppdrettsnæringen 2.3.a. 2.3.b. 2.3.c. 2.3.d. Syssesetting i oppdrettsnæringen Syssesetting i oppdrettsnæringen Syssesetting i oppd~ettsnæringen Syssesetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy i Sømna i Vevestad i Binda i Brønnøy i Sømna i Vevestad i Binda

5 2.4. Avedet virksomhet a. Avedet virksomhet i Brønnøy b. Avedet virksomhet i Sømna 2. L. c. Avedet virksomhet i Vevestad 2. Lt. d. Avedet virksomhet i Binda 3. Fiskefåten Merkeregisterdata 3.. a. Merkeregisterdata for Brønnøy 3.. b. Merkeregisterdata for Sømna 3.. c. Merkeregisterdata for Vevestad 3.. d. Merkeregisterdata for Binda Konsesjonsbide a b c d. Konsesjonsbide for Brønnøy Konsesjonsbide for Sømna Konsesjonsbide for Vevestad Konsesjonsbide for Binda ~_F_Qred i.ngseddet 4.. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 4.. a. 4.. b. 4.. c. 4.. d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Brønnøy Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Sømna Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevestad Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Binda 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking 4.2.a. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Brønnøy 4.2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Sømna 4.2.c. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking Vevestad 4.2.d. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Binda 4.3. Fiskeoppdrett/skjedyrking 4.3.a. 4.3.b. 4.3.c. 4.3.d. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Brønnøy Fiskeoppdrett/skjedyrking i Sømna Fiskeoppdrett/skjedyrking i Vevestad Fiskeoppdrett/skjedyrking i Binda 5. Låne- og finansieringskider 5.. Statens Fiskarbank 5.. a. Søknader om ån i Statens fiskarbank, Brønnøy 5.. b. Søknader om ån i Statens fiskarbank, Sømna 5.. c. Søknader om ån i Statens fiskarbank, Vevestad 5.. d. Søknader om ån i Statens fiskarbank, Binda

6 <omrnunae fond ti fiskeriformå a. Kommunat fond ti fiskeriformå i Brønnøy b. Kommunat fond ti fiskeriformå i Sømna c. Kommunat fond ti fiskeriformå i Vevestad e!<ommuna t fond ti fiskeriformå i Binda 6. Titak~_aner Revidering og ruering av distriktsvise titakspaner hoved Revidering og ruering av titakspaner i kommunene - oppstiing 6 2. a. Revidering og ruering for hovedoppstiing - Brønnøy b. Re\J ider ing og ruering for hovedoppstiing - Sømna c. revidering og ruering for hovedoppstiing - Vevestad d. Revidering og ruering for hovedoppstiing -.Binda

7 RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Kontoret Fram ti oktober eide fiskerikontoret okaer i Brønnøy ko~munes fiskeforedingsanegg Nordøyan (tidigere Findus' anegg i Brønnøysund). Lokaene hadde tistrekkeig størrese, men hodt en meget av standard. Brønnøy kommune hadde paner om sag av anegget, og eieavtaen var derfor midertidig. Med bakgrunn i dette fyttet fiskerikontoret i oktober inn i nye og mer hensiktsmessige okaer i Storgaten 2 i Brønnøysund. Totat disponeres ca. 0 m 2 (innkudert ande av feesareae) i byggets 2. etg. ø 2.. Personaet " Føgende stiinger har i 982 vært underagt fiskerirettederen for Brønnøy, Binda, Sømna og Vevestad: - Brita Kroknes, kontorassistent, fast - K~re Laukhom, førstesekretær, fast - Pau Birger Torgnes, fiskeriretteder 0563, fast - Liian Hom, renhodsbetjent, fast - Kristin Ditefsen, enketarbeidspass - A s t r i d.a a s b e r g, e n k e t a r b e i d s p a s s. 3. Korrespondanse Inng~ende brevjourna 982: Utg~ende brevjourna 982: OL Møtevirksomhet/viktige prosjekter - Fra ca. 977 har det fra fere hod vært arbeidet for å etabere servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy. Sommeren 98 be dette arbeidet koordinert gjennom ett utvag best~ende av fiskerinemndas formann, formennene i deto fiskaragene i Brønnøysund-omr~det, formannen i næringsivsstyret i kommunen samt ett medem av fiskerinemnda i Brønnøy. Fiskerirettederen har vært sekretær for utvaget, som i øpet av 982 har avhodt en rekke møter, og kommet et godt stykke nærmere en reaisering av panene. Det er fattet prinsippvedtak om at servicebygget ska oppføres p~ Toftsundet. Brønnøy formannskap har vedtatt å stie tomt ti disposisjon for bygget og Fiskerisjefen i Nordand har innviget kr i tiskudd ti utvagets arbeide.

8 - 7 - Etter initiativ fro Indre Binda Fiskarag, be det sommeren 982 utarbeidet forprosjekt for mottaksstasjon for fisk i Bogen i Sørfjorden i Binda. Mottaksstasjonen er panagt utbygd og drevet etter samme mønster som mottaksstasjonen p~ Hombornes i Ursfjorden i Sømna kommune. Den ska eies og drives av fiskaraget, og fiskerne ska sev veie, vaske og ise fisken. FiskerLrettederen har bist~tt med utarbeidese av finansieringspan, og de nødvendige søknadsdokumenter. Binda kommune har gitt et tiskudd på kr ti prosjektet. Finansieringen gjennom DUF stod enge stie, men takket være god bistand fra Hegeand Fiskeriseskap be dette øst. - Ved tideingen av konsesjoner for fiskeoppdrett i 98 be det gitt to konsesjoner ti tjenestedistriktet, en ti Binda og en ti Vevestad. Fiskerirettederen har bist~tt begge konsesjonsinnehaverne med utarbeidese av kostnadsoversag, finansieringspaner og nødvendige søknadsdokumenter, sik at det kom i gang drift ved begge aneggene. Dyrking av b~skje og ørsters er er kommet i gang som forsøksvirksomhet i tjenestedistriktet. I Sømna er det gitt kommunae tiskudd på ca. kr hver ti to prosjekt, ett innen b~skje og ett for østers. For b~skjeforsøkene har en hatt betydeige probemer som føge av ærfugpage. Østersforsøkene ser ut ti å være mer veykkede. - I Brønnøy har det gjennom 98 og 82 vært arbeidet aktivt for å få igang anegg for mottak og foreding av skje. Firmaet som står bak panene ''Capphorn Produkter", ønsket ~ okaisere anegget ti fiskerihavna i Nevernes, og inngikk avtae om kjøp av tomt med den berørte grunneier. Det okae fiskaraget protesterte mot okaiseringen som de mente vie hindre den ordinære utnyttese av fiskerihavna. Etter dette be fiskerinemndas formann, fiskeriretteder og formann i næringsivsstyret oppnevnt ti ~ finne fram ti annet okaiseringssted. Ti~ tross for fere henvendeser, konferanser og befaring fant ikke utvaget noen tifredsstiende øsning innen utgangen av ~ret. - I samarbeide med Hegeand Skjedyrkerag panegger fiskerirettederen å avvike kurs i dyrking av b~skje. Det er innviget tiskudd på kr ti form~et. Det er ukart n~r kurset kar a\! V j kes. - Et 20 år gammet krav fra fiskaragene i Brønnøy, oppmerking av innseiingsed ved Bremstein fyr, be tatt opp av Nordhus og Toft Fiskarag med fornyet styrke, med bakgrunn i at en sik ed ogs~ vi være en forde for ojevirksomheten utenfor kysten av Hegeand. Fiskerirettederen har i samarbeide med fiskerinemnda i Brønnøy og Brønnøysund Havnevesen arbeidet aktivt for ~ f~ reaisert kravet. - Etter at konsuent hos Fiskerisjefen i Nordand, Harad Bov~g, g i k k o v e r i a I n e n s t i i n g, h a r f i s k e r i r e t t e d e r e n v æ r t m e d e m av styringsgruppen for eksport av fersk fisk fra Midt-Norge ti S \/ e r i g e. P r o s j e k t e t k o m i g a n g e t t e r i n i t i a t i v fr a f i s k e r i s j e f e n e j Trøndeag og Nordand. Opprinneig var det meningen at et Otas bedrifter fordet p~ Trøndeag og Hegeand skue være med i et forsøksprosjekt. Av ~rsaker som styringsgruppen ikke har vært fut ut informert om, synes det som om de innvigede mider i fin hehet er bitt benyttet av kun en bedrift fra Trøndeag. Fiskerirettederen har p~pekt forhodetoverfor Fiskerisjefen i Nordand.

9 Den raskt voksende ystb~tf~ten har ført ti et stadig større behov for havnedmr~der for utegging av fytebrygger m.m. I enkete tifeer har dette kommet i konfikt med fiskerinæringsutøvers muigheter for ~ utnytte eksisterende kai og sjøhus. Særig gjeder dette i Sahussundet. Fiskerirettederen og fiskerinemnda har p~ prinsipiet grunnag engasjert seg for ~ ivareta fiskerinæringens interesser. - Vefjordomr~det har deponering av koakksam i Heggfjorden ført ti en opphetet stemning, og ogs~ aksjoner. For ~ informere om de faktiske forhod, og for ~ komme fram ti tifredsstiende øsninger m~tte fiskerirettederen i samarbeide med Nordand Fykes Fiskarag ta initiativ ti møte meom de forskjeige føyer j Indre Vefjord Fiskarag. Senere detok ogs~ fiskerirettederen p~ møter og befaring i omr~det sammen med Brønnøy kommune, Heser~dets ordfører, repr. for Fykesmannen m.f., og det er n~ oppn~dd enighet om en ordning med samagune i omr~det. Lagunen vi bi bygget i øpet av I tiegg ti de saker som er nevnt forran, er det de rene forvatningssaker som har tatt mest tid. Spesiet gjeder dette Garantikassen for fiskere (feriepenger, dagpenger og minsteott), F.G.U. (kostnadsreduserende driftstiskudd), Statens Fiskarbank (finansiering, avdragsutsettese), fiskermanntaet (nye forskrifter for føring og opptak). P.g.a. fiskerirettederens verv som formann i RFF og store reisefravær, har den at vesentigste de av disse oppgavene bitt utført av førstesekretæren. - Fiskerirettederen og førstesekretæren har møtt p~ ~rsmøter og medemsmøter i distriktsfiskarag og okae fiskarag i den grad de har vært innvitert, og arbeidssituasjonen og fritid har gjort det muig ~ deta. Denne kontakten anses som nyttig og viktig for begge parter.. 5 ~ Detakese i utva~ nemnder, råd~komiteer - Formann i andsstyret i Rettedningstjenestens Funksjonærforening i 98] og Formann i forhandingsutvaget i Rettedningstjenestens Funksjonærforening. - Medem av rettedningstjenestens etterutdanningsutvag. - Medem av utvag nedsatt av Fiskerisjefen i Nordand for ~ utrede muighetene for en bedre kommunikasjon og mer effektiv saksgang meom rettedningstjenesten i fiskerinæringen og Garantikassen for fiskere. - Sekretær for utvag for etabering av servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy. - Medem av styringsgruppen for eksport av fersk fiske fra Midt Norge ti Sverige. - Medem av utvag for vurdering av finansiering av drift av mottaksstasjoner for fisk i Nordand.

10 T j enes t e re i se r _ u te~!~. t j enes te dis t r i k te t Fiskeriretteder: Da to: / Sted: Oso 20/ /2 Bodø Trondheim 3/3 Tromsø 30/3 Bergen 20/4 Bodø 2/5 Loen/Bergen 5/6 Tromsø /8 Trondheim 2 L+/ 8 Bodø /9 Trondheim 29/9 Honningsvåg 22/ Bodø 6/2 Trondheim 9/2 Tromsø Formå med reisen: Fiskerisjefkonferanse Div. møter m/fykesadm., Vetvik og Fiskerisjefen i Trøndeag Møte i styringsgruppen for eksport av fersk fisk ti Sverige Fiskerikandidatkonferansen (aquakutur), samt møte meom etterutdanningsutvaget og Norges Fiskerihøyskoe Konferanse i Fiskeridirektoratet og normeringsforhandinger Møte i utvag vedr. mottaksstasjoner Kurs i Fiskerirett I og møte i Fiskeridir. Møte me.om rettedningstjenestens etterutdanningsutvag, Norges Fiskerihøyskoe, U.I.T. Nor-F.ishing 982 Møte med fiskerisjefen, og årsmøte i Nordand Fykes Fiskarag Møte med Fiskerisjefen i Trøndeag og styremøte i RFF Arsmøte i RFF i R F og møte i etterutdanningsutvaget Møte med Fiskeridirektoratet, kurs og møte med fiskerisjefen/rettederne Konferanse i Garantikassen for fiskere Møte meom etterutdann.ingsutvaget i RIF, U.I.T. og Norges Fiskerihøyskoe, panegging av kurs.i redska_bst_~_knoogi Førstesekretær: /8 Trondheim _?_~_{~_b o n n i r 9 s \/ å g Nor-fishing 982 Kurs i fiskerirett I

11 Fiskerinemndene. 7. a F iskerinernnda i Brønn~ R e p r. n a '' : Didrik Didriks en.... Harad Hartvigs en.... Harad Tor gne s.... Gunnar Tro.... Gunnar Mort e sen.. o K ~re Dit efsen.... Oiver Johnsen Personige vararepr. Af O. <arsen John Pettersen Kr is ti an Tor gnes.... Abert Fagerbakken... o. Børge Sa te rma r k.... Steinar Baste sen.... O av Torg vær.... Adresse: 890 Brønnøysund (formann) 8900 Brønnøysund (nestformann) 8908 Toftsundet 890 Skiebotn 8900 Brønnøysund 8900 Brønnøysund 8908 Toftsundet 890 Skiebotn 8900 Brønnøysund 8908 Toftsundet 8963 Sæterandet 8908 Toftsundet 8900 Brønnøysund 8908 Toftsundet. 7. b. Fiskerinemnda i Sømna Re pr. Sverre St orv i k.... Magne Mi ka sen.... Torgeir Ta us vik.... Bjørnar Pettersen.... B ~ r d C rav en.... Personige vararepr. Ragnar St orv i k.. o Eivind Hj e ns e th.... P a u H a s e n..... Knut O sen.... Arne Pettersen Adresse: 8926 Hombornes (formann) 8924 Vik 8924 Vik 8924 Vik 8920 Berg 8926 Hombornes Brekkeidet 8924 Vik 8924 Vik 8924 Vik. 7.c. Fiskerinemnda i Vevestad --- Repr. Harad Henrik sen.... Oddbjørn Ne r g~ rd.... Oe An der sen.... Rof St rand.... Emi Vevestad Personige vararepr. Ottar Osen Abert Logan Eiif Sørensen < r is t in e Søre r sen.... Ni s Kop re it an.... Adresse: 8978 Hesstun (formann) 8976 Forvik Stokkasjøen 8976 Forvik 8976 Forvik 8978 Hesstun 8976 Forvik 8870 Visthus 8872 Kiv~gen 8976 Forvik

12 - -.7.d. Fiskerinemnda i Binda Repr. Bjørn Berg Hansen. o Per Mathisen.... Otto Sætervik... o Edmund Edvardsen Harad Eriksen Personige vararepr. K ~re Engan... o o Harr y Ed var dse n.... Jonny Iversen.... Eg i Sætervik.... O t t o K a t v i k Adresse: 8934 Nordhorsfjord (formann) 8948 Harangsfjord (nestformann) 7990 Naustbukta 8934 Nordhorsfjord 8940 Terr~k 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8948 Harangsfjord 7990 Naustbukta 8940 Terr~k.8$ Møtevirksomhet i fiskerinemndene.8.a. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy D e t b e a \J h o d t ( 4 ) m ø t e r i f i s k e r i n e m n d i B r ø n n ø y i o g behandet 89 (02) saker. Samet møtetid var 4 (48) timer. Taene i parantes er for b. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Sømna Det be avhodt 7 (5) møter i fiskerinemnda i Sømna i 982 og behandet 29 (9) saker. Samet møtetid var 6.5_ (0.5) timer. Taene i parantes gjeder c. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevestad Det be avhodt 4 (3) møter og behandet 4 (2) saker i fiskerinemnda i Vevestad i 982. Samet møtetid var (9) timer. T a e r e i p a r a n t e s g j e d e r 9 8 o.8.d. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Binda ---- Det be avhodt 3 (3) møter og behandet 9 (3) saker i fiskerinemnda i Binda i 982. Samet møtetid var 9 (9) timer. Taene i parantes gjeder 98.

13 Viktige fiskerinemndssaker.9.a. Viktige fiskerinemndssaker i Brønnøy 24 av sakene som be behandet av fiskerinemnda i Brønnøy i 982 var fiskermanntassaker. Videre var det 9 konsesjonssaker, saker vedr. finansiering i Statens Fiskarbank og 7 saker vedr. kommunat fond ti fiskeriformå og kommunae garantier. Av andre viktige saker nevnes: - Forhodet ti GFF, saksbehandingsrutiner (sak 7/82). - Uovig tråing etter vassid utenfor Hegeand (sak 3/82). - Småhvafangstens betydning og framtid i Norge (sak 4/82). - Servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy (sak 2/82). - Konfikt meom fritidsfåte og fiskerinæring ved utegging av fytebrygge for småbåter i Sahussundet (sak 50/82 og 88/82). - Probemene i fiskerinæringen som føge av sviktende i markedene for satfisk/tørrfisk m.m. (sak 5/82). - Etabering av mottaks-/foredingsanegg for båskje på Nevernes (sak 56/82). - Forsag ti endringer i den offentige forvatning av oppdrettsnæringen (sak 78/82). Oppmerking av innseiingsed ved Bremstein fyr (sak 87/82). - Fytting av amenningskai fra fiskerihavna ti midtre havn (Sørkaia) (sak 89/82).. 9. b. Viktige fiskerinemndssaker i Sømna 0 av sakene som be behandet av fiskerinemnda i Sømna i 982 hadde tiknytning ti fiskermanntaet, sak gjadt finansiering i Statens Fiskarbank, 4 saker vedrørte næringsfond og kommunae garantier og 2 saker vedrørte konsesjon for fiskeoppdrett/skjedyrking. Av andre viktige saker nevnes: - Kommunat oppkjøp av grunnareaer i tiknytning ti fiskerihavna i Vennesund (sak 0/82). - Godkjenning av okaitet for østersdyrking (sak 3/82 og 8/82). - Forsøksanegg for utprøvinq av for ti fiskeoppdrett, I/S Fiskeoppdrett i samarbeide med Feeskjøpet, Trondheim (sak 4/82). - Forsag ti endringer i den offentige forvatning av oppdrettsnæringen (sak 28/82).

14 c ~ Viktige fiskerinemndssaker i Vevestad 5 av sakene som be behandet av fiskerinemnda i Vevestad i 982 gjadt ånesøknader ti Statens Fiskarbank. Det samme anta saker vedrørte fiskermanntaet, mens det be behandet 2 søknader vedr. konsesjon for fiskeoppdrett. Av andre viktige saker nevnes: - Konsesjonsordningen for fiskeoppdrett (sak 4/82). - Reguering og utbygging av Sætereva m.v. (Vistenutbyggingen) i Vevestad i Nordand (sak 7/82). - Finansiering gjennom DUF for utbygging av anegg for oppdrett av aks og ørret (sak 5/82).. 9. d. Viktige fiskerinemndssaker i Binda av sakene i fiskerinemnda i Binda berørte fiskermanntaet, sak gjadt finansiering gjennom Statens fiskarbank og 2 var behandinger av søknader om kommunat tiskudd. Av andre viktige saker nevnes: - Kommunat tiskudd ti fiskere som må anskaffe nye fartøyer p.g.a. isvansker som føge av Abjørautbyggingen (sak 2/82). - Etabering av mottaksstasjon for fisk i indre Binda (sak 3/82 og L+/82). - Forsag ti endring av den offentige forvatning i oppdrettsnæringen (sak 8/82). - Finansiering gjennom DUF og Statens Fiskarbank ved utbygging av anegg for oppdrett av aks og ørret (sak 5/82 og 6/82). Erfaringer med tjenesten i beretningsåret Størresen på tjenestedistriktet samt det forhod at fiskerirettederen er sekretær for 4 fiskerinemnder, gjør at arbeidsmengden ved kontoret er betydeig større enn fiskerinæringens omfang i regionen skue tisi. Et annet forhod som bidrar ti å forsterke dette er næringens struktur. I ae deer av næringen har en små enheter, som kun svært iten grad har et administrativt apparat. Fiskerikontoret må derfor ofte bistå med rent administrativ og kontorteknisk hjep. For å bøte på dette har fiskerirettederen de siste årene benyttet seg av ordningen med enketarbeidspasser som organiseres og finansieres gjennom arbeidsformidingen. I 982 har erfaringene med dette vært bandede. De personer som har vært engasjert har en vært fut ut tifreds med. Fiskerirett- ederrens store fravær fra kontoret p.g.a. formannsvervet i RFF, og det forhod at det meste av førstesekretærens arbeidstid har gått med ti nødvendig kientbehanding har ført ti en betydeig overkapasitet i de rene kontortekniske funksjoner.

15 - 4 - Dette kan ha virket uhedig, og det må nøye vurderes hvorvidt det i framtiden ska engasjeres enketarbeidspasser ti det ordinære kontorarbeidet. Den første perioden etter at staten overtok rettedningstjenesten i fiskerinæringen oppstod det en de administrative ukarheter i forhodet ti enkete av kommunaadministrasjonene. Disse synes nå å være avkaret, og samarbeidet med kommunene fungerer tifredsstiende. De nye forskriftene for føring av fiskermannta medførte et betydeig merarbeide for de ansatte ved fiskerikontoret, og medførte en ytterigere dreining i retning av at stadig mer tid går med ti rene forvatningsoppgaver på bekostning av titaks- og rettedningsarbeide. Det er grunn ti å advare mot en sik utviking. Etter at man kunne ta i bruk nye kontorokaer, og fiskerirettederen be øst fra vervet som formann i RFF, må arbeidsforhodene betegnes som tifredsstiende. Lønnsforhodene er fortsatt høyst utifredsstiende. Særig gjeder dette for kontorassistent og fi~k~riretteder. Normeringen av kontorstiingene i RIF på kommunenivå må få en dramatisk forbedring for å komme opp på samme nivå som for de øvrige kontoransatte i Fiskeridirektoratet. Fiskerirettederne bør minimum avønnes som sine koeger i veiedningstjenesten i andbruket (herredsagronomene) og veiedningstjenesten i næringsivet forøvrig (næringskonsuenter/titakskonsuenter). Dersom ønnsforhodene ikke forbedres er det grunn ti å være bekymret o\;er økt "gjennomtrekk" i tjenesten. 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.. Fiskermanntaet P.g.a. revidering av ordningen med føring av fiskermannta, har man de siste 2 årene hatt et svært mangefut mannta, i og med at man i 98 ikke hadde den årige hovedrevisjon av manntasistene. Nye forskrifter be imidertid innført etter kg. ~es. av , og endret med kg. res samme år. Administreringen av fiskermanntaet er nå overført fra Sosiadepartementet ti Fiskeridepartementet. Videre er det fiskerinemndene som ska sette opp istene, og overtar dermed funksjonen ti de game fiskermanntasnemndene. De nye forskriftene er skjerpende og mer måbare enn de game. Ti tross for en de uhedige uforutsatte virkninger vi de nye forskriftene være mer rettferdige og gi fiskerne en ik behanding over hee andet.

16 - 5 - Krets Torgnes Bad A 3 Bad B r-t_o t_a t~~-~sn.ader A Gj.sn.ader B ~ Toftsundet Brønnøysund ~ ~ ~ , Ve fjord ~ ~ Brønnøy forøvrig ~-~ ~ r~ ~ ~ Brønnøy totat _j i ~ ' *) THene for 975 omfatter storkommunen Brønnøy, før fradeingen a\j Sømna. Torgnes omfatter i denne forbindese kretsene Lietorgnes og Stortorgnes. Toftsundet omfatter i denne forbindese kretsene Nordhus og Torget. Brønnøysund omfatter i denne forbindese kretsene Brønnøysund og Sahus. Vefjord omfatter i denne forbindese kretsene øst for G~sheia. Brønnøy forøvrig omfatter i denne forbindese kretsene Trænes, Kr~knes, Skomo, Sytern og Lund. Kommentar: For kommunen som hehet er det grunn ti ~ merke seg den dramatisk nedgang i anta fiskere p~ bad B, fra 76 i 979 ti 29 i 982. En stor de av dette kan skydes de endrede forskrifter for føring av fiskermanntaet, men det er ogs~ grunn ti ~ anta at det har vært en betydeig ree nedgang i anta yrkesfiskere. Gjennomsnittsaderen for fiskere i Brønnøy har hodt seg forhodsvis stabi de siste 8 ~r fra ~r. Ogs~ gjennomsnittsaderen for 982 med 42.3 ~r er tifredsstiende. For Brønnøysundomr~det er gjennomsnittsaderen særdees positiv, 29 ~r, mens den for Torgneskretsene er hee 52 ~r. Det siste m~ midertid sees i sammenheng med en svært gamme befokningssammensetning i kretsen.

17 - 6 - Krets fj~~~-~_ j s!~!_a g_~~ n. a ~ r Hombornes ~~I_~~~_Q_t ~nd/~_ _~_s!~!g Vik Ber g Sømna totat ~ Med det ave anta fiskere Sømna kommune har, vi små endringer i anta fiskere kunne gjøre store utsag. Nedgangen fra 29 ti 22 fiskere fra 980 ti 982 kan for en stor de skydes de endrede rorskrifter for føring av fiskermanntaet, men en kjenner også ti at det har vært en ree nedgang. Det er grunn ti uro over den svært negative utvikingen i gjennomsnittsader, økning fra 39.5 år i 978 ti 45.4 år i 982. Dette tyder på mangende nyrekruttering,samt at yngre fiskere har suttet i næringen. 2..c. Fiskermanntaet i Vevestad pr tad Krets A Bad B Totat Gj.sn.ader A Gj. sn. ader. B -- H e s ~. t u n Vevestad/ Høyhom Stokka- ~øen * ) Vevestad i totat *) Visthus/Aursetta/Visten/Kivågen.

18 - 7 - Bad B/Ar I:~ Anta fiskere g_j_.snittsader Det okae kjennskap en har ti fiskerinæringen i Vevestad gjør at en antar at nedgangen i anta fiskere fra 980 ti 982 må være forårsaket av de nye forskrifter for føring av fiskermanntaet. 2.. d. Fiskermannta for Binda~ Krets Bad A Bad B Totat Gj.sn.ader A Gj.sn.ader B Også for Vevestad kommune ska det forhodsvis små endringer ti for at det får store konsekvenser for meom annet gjennomsnittsader. Sev om man de siste årene har hatt en negativ utviking hva fiskernes ader angår er ikke utvikingen spesiet urovekkende. Horsfjordområdet Harangsfjordområdet Indre Binda 2 3! i i Binda totat , B ad B/Ar An ta Fiskere snittsader Endrede forskrifter for føring av fiskermanntaet er troig årsaken ti nedgangen i anta fiskere i Binda. I denne kommunen har fiske tradisjonet vært drevet i kombinasjon med andre næringer. De nye forskriftene sår sterkt ut i sike områder. Sev om gjennomsnittsaderen har vært stabi de siste 5 årene er det fortsatt grunn ti bekymring. Den høye aderen tyder på for iten nyrekruttering Syssesetti~ i foredingseddet Med syssesetting i foredingseddet menes i syssesetting i mottak og videreforeding. denne sammenheng samet

19 a. Syssesetting i foredingseddet i Brønnøy I 98 be det utført 22 årsverk innen fiskeforeding i Brønnøy. Taene for 982 er omag de samme. Den vanskeige markedssituasjonen for satfisk/tørrfisk begynte å virke negativt inn på syssesettingen høsten 982. I Brønnøy er det syssesetting innen fiskeforeding på Nevernes, på Toftsundet og i Brønnøysund. Over havparten av årsverkene utføres på Toftsundet b. Syssesetting i foredingseddet i Sømna Syssesettingen ved mottaksstasjonen i Sømna er ikke måbar i årsverk, i og med at fiskerne sev står for mottak, veiing, vasking og ising av fisken. Det foregår ingen foreding av fisk i Sømna c. Syssesetting i foredingseddet i Vevestad I tiknytning ti mottaksstasjonen for fisk på Forvik utføres det omag årsverk. Det er en fast person engasjert ti mottak m.m. av fisken, samt transport ti Toftsundet. Det foregår ingen videreforeding av fisk i Vevestad d. Syssesetti~ i foredingseddet i Binda Totat be det i. Binda utført meom og 2 årsverk innen mottak og foreding av fisk. Mottak foregår både på Røytvo og Nordhorsfjord. Foreding forekommer kun i svært iten grad, og bare på Røytvo Syssesetting i oppdrettsnæringen For oppdrettsnæringen (fiskeoppdrett/skjedyrking) har en ikke hatt tigang ti statistikk over syssesettingen (i årsverk) for de enkete kommunene. De føgende data bygger derfor på fiskerirettederens kjennskap ti driften ved aneggene i tjenestedistriktet. 2_._3_._a_. S~yssesetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy Ved de to matfiskaneggene i Brønnøy be det i 982 utført ca. 5 årsverk. Forsøksvirksomheten innen skjedyrking er av iten syssesettingsmessig betydning, og kan totat neppe utgjøre mer enn ca. /2 årsverk.

20 - 9 - _2_._3_._b. S~y~s sesetting i oppdrettsnæringen i Sømna I Sømna er det ingen konsesjoner for oppdrett av fisk. Det foreg~r imidertid 2 seriøse forsøk med dyrking av b~skje og østers. Totat ved disse aneggene er det utført ca. /2 årsverk c. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Vevestad Ved de 2 oppdrettsaneggene (matfisk) i Vevestad er det utført ca. 3 årsverk i d. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Binda I Binda er det i 982 utført ca. 3 årsverk innen fiskeoppdrett. Det er to konsesjoner i kommunen. En for kekkeri og en ordinær matfiskkonsesjon. Avedet virksomhet I tjenestedistriktet som hehet har det i ang tid vært svært ite avedet virksomhet. Noe som har ført ti en mangefu service overfor fiskefåten. Særig gjeder dette sipp og mekanisk service overfor de større og meomstore fartøyer. Sike tjenester har en i stor grad fått i Sandnessjøen, Abevær og Mjosundet, men sporadisk også andre steder. 2.4.a. Avedet virksomhet i Brønnøy Kommunen har 2 mindre sipp/mek. verksted: - Torbjørn Ovesen, Toftsundet (3-4 ansatte) - Jan Bomstervik, Brønnøysund (-2 ansatte) I kommunen er det også 2 firma innen skipseektronikk/skipseektrikk: - Brønnøysund Skipseektro, Brønnøysund (2 ansatte) - Jon Westtorp Skipseektronikk, Brønnøysund (2-3 ansatte) Innen skipshande/utstyr og redskaper i fiskefåten er det i hovedsak 3 firma som er engasjert: - Båtservice, Brønnøysund - Skipshande og skipsmeging (3 ansatte) - M.E. Mortensen, Brønnøysund - Utstyr og redskaper (2 ansatte i denne deen av virksomheten) - Jan satermark & Sønn, Toftsundet - Utstyr, redskaper, agnager og egnesentra (ca. 2 ansatte i denne deen av virksomheten) I kommunen er det ett nystartet firma som driver garnmontering: - Harad Torgnes, Toftsundet (-2 ansatte) Det arbeides med paner om etabering av servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy. For tiden tyder det på at bygget vi bi okaisert ti Toftsundet.

21 Totat er det i Brønnøy ca personer som arbeider i virksomhet som er direkte avedet av fiskerinæringen b. Avedet virksomhet i Sømna Det er ingen måbar direkte avedet virksomhet av fiskerinæringen i Sømna c. Avedet virksomhet i Vevestad Det er ingen måbar direkte avedet virksomhet av fiskerinæringen i Vevestad d. Avedet virksomhet i Binda Binda har ange tradisjoner innen båtbygging. Etter at Voan Båtindustri for kort tid siden måtte egge ned, har det ikke foregått noen industriaisert båtbyggervirksomhet. Det er ikeve fortsatt fere som driver båtbygging som eneyrke eer i kombinasjon med annen næring. Totat er ca. O personer syssesatt med båtbygging, noe som representerer ansagsvis 6-8 årsverk. 3. FISKEFLATEN 3.. Merkeregisterdata Fiskerirettederen er kun ansvarig for merkeregisteret i kontorkommunen, Brønnøy. Data for fiskefåten i de 3 andre kommunene i tjenestedistriktet er innhentet fra merkeovens tisynsmenn.