ARSMELDING fra FISKERIRETTLEDEREN. Lyngen, Kåfjord og Storfjord

Transkript

1 ARSMELDING 1995 fra FISKERIRETTLEDEREN I Lyngen, Kåfjrd g Strfjrd

2 INNHOLDSFORTEGNELSE BESKRIVELSE AV KOMMUNENE/TJENESTEDISTRIKTET Lyngen knnune Kåfjrd knnune Strfjrd knnune RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET/FUNKSJON Fiskeri kntret/persnaet Fiskerinemndene/sammensetning/møter Møtevirksmhet i nemndene FISKARMANNTALLE T Fiskarmanntaet i Lyngen - statistikk Fiskarmanntaet i Kåfjrd - statistikk Fiskarmanntaet i Strfjrd - statistikk FISKEFLÅTEN I LYNGEN KOMMUNE Anta fiskefartøyer i Lyngen - statistikk Anta fiskefartøyer i Kåfjrd - statistikk Anta fiskefartøyer i Strfjrd - statistikk KONSESJONER I FISKET/FARTØYKVOTER Statistikk - Lyngen, Kåfjrd g Strfjrd FISKEFPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - LYNGEN Fiskebedriftene Kvantumsutviking Sevtivirket tørrfisk Anta årsverk rekeindustrien Anta årsverk knvensjne fiskeindustri FISKEPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - KÅFJORD Sevtivirket tørrfisk Fiskebedrifter SIDE FISKEPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - Sevtivirket tørrfisk Fiskebedrifter STORFJORD OPPDRETTSVIRKSOMHETEN - LYNGEN Anta knsesjner Aneggs typer Kvantum aks g settefisk Ansatte g årsverk OPPDRETTSVIRKSOMHETEN - KÅFJORD Anta knsesjner Aneggs typer Kvantum aks g settefisk Ansatte g årsverk ØKONOMI SAMMENDRAG 22 24

3 1. LYNGEN KOMMUNE Kmmunens innbyggerta pr er ca De største næringer er pastindustri, fiske/fiskeindustri g jrdbruk. Kmmunens største fiskeriaktivitet på sjø- g andsiden, er kaisert ti kmmunens ytterdistrikt. Kmmunen grenser ti Trmsø, Karsøy, Strfjrd, Skjervøy, Kåfjrd g Nrdreisa KÅFJORD KOMMUNE Kmmunens innbyggerta pr er ca De største næringer er ffentig g privat sektr, jrdbruk g fiske/fjrdfiske. Fjrdfisket drives i kmbinasjn med annen virksmhet/næring. Fr øvrig har kmmunen en betydeig pendervirksmhet innen bygg g anegg. Kmmunen grenser ti Lyngen, Strfjrd g Nrdreisa STORFJORD KOMMUNE Kmmunens innbyggerta pr er ca De største næringer er ffentig sektr, hande, service g småindustri. Fr tiden er fjrdfisket en iten næring i kmmunen, men sm øker etterhvert. Kmmunen grenser ti Kåfjrd, Lyngen g Basfjrd Fiskeri-kn tret/persnaet Fiskerirettederkntret har tihd på Lyngseidet, i frretningsbygget ti Giæver. Utenm fast fiskerirettederstiing, var kntret fram ti bemannet med midertidig kntrstiing.

4 2.2 FISKERINEMNDENE/SAMMENSETNING/MØTER Lyngen fiskerinemnd: Medennner: Varamedemmer: Rf Gemert, 9060 Lyngseidet Terje Rørbakk, 9068 Nrdenangen Odd Hansen, 9060 Lyngseidet Brghid Grani, 9068 Nrdenangen Per Hansen, 9068 Nrdenangen Turid Risnes, 9064 Svensby Rf Pedersen, 9068 Nrdenangen Odd Sigvadsen, 9068 Nrdenangen Ann K. Brse, 9068 Nrdenangen Emi Hansen, 9060 Lyngseidet Kmmunen fretk vag av ny fiskerinemnd Kåfjrd fiskerinemnd: Medennner: Einar Strsett, 9070 Oderdaen Rf Sagatun, 9070 Oderdaen Ingebrg M, 9074 Samuesberg Birgit Hansen, 9070 Oderdaen Kåre Osen, 9074 Samuesberg Varamedemmer: Harad Lieberg, 9072Birtavarre Einar Nisen, 9074 Samuesberg Jstein Pedersen, 9070 Oderdaen Karsten Rgni, 9074 Samuesberg Kmmunen fretk vag av ny fiskerinemnd Strfjrd fiskerinemnd~ Med ennner: Jhnny Løkås, 9046 Oteren Knut Grape, 9048 Skibtn Arthur Osen, 9048 Skibtn Sigmund Figenschu, 9046 Oteren Tre Isaksen, 9046 Oteren Varamedemmer: Arne Main, 9048 Skibtn Øystein Steinund, 9046 Oteren Svein A. Jhansen, 9046 Oteren Af Larsen, 9046 Oteren Gudvar Gustavsen, 9048 Skibtn Kmmunen fretk vag av ny fiskerinemnd

5 2.3 MØtevirksmhet i nemndene. Det be avviket 6 møter i Lyngen fiskerinemnd i 1995, 5 møter i Kåfjrd g ett møte i Strfjrd. Eers be en rekke saker behandet administrativt g senere referert i fiskerinemndene. Tabe 3.1. Fiskarmanntaet i Lyngen- utviking de siste år Bad B Bad A Ttat c Kmmentarer: Anta fiskere på bad B med fiske sm ene- g hvedyrke hadde en tibakegang på 4 sammenignet med 1994, mens fiskere på bad A med fiske sm binæring be uendret r øpet av 1995 be 12 persner registrert på bad B g 9 på bad A etter søknad. Ut fra dette skue tta anta fiskere ved utgangen av 1995 vært 203. Imidertid skjedde det endringer i øpet av året, b.a. utfyttinger ti andre kmmuner, verføring fra bad B ti A eer mtsatt, g stryking fra bad B g A pga. vergang ti annet yrke eer virksmhet. Nettantaet be derfr 178 fiskere. Tabe Anta fiskere Er Frdet etter adersgrupper g kategri. Ader v./70 Tt. Bad B Bad A Ttat 3

6 Kmmentarer: Anta fiskere i adersgruppen mem år på bad B gikk tibake sammenignet med 1994, g en viss økning i aderen ver 50 år. Anta fiskere på bad A økte ne i adersgruppen år En viss tibakegang under 40 år g ver 70 år. Gjennmsnittsader fr fiskere på bad B er 41,2 år (40,3 i 1994). Gjennmsnittsader fr fiskere på bad A er 63,8 år (63,6 i 1994). Tabe Anta fiskere pr Frdet etter sted, kategri g gjennmsnittsader. Sted Bad B Ader Bad A Ader Lyngs-eidet ,8 år D Nrd g Sør-Lenangen 79 40,2 ar 24 62,7 ar Lenang.søy_ra ,0 ar J6 62., s ar Jægervatn 2 54,D år 7'8,{3 år Svensby 3 34,7 år 3 74,7 år Kv.avik - Ok.svik 2 29., år , D -år Kppang en - Årøybukt 6 4D,B år - Kjsen - Strsteinnes 3 44,0 år 8 62,4 år Pen-Sandvik 5 47,4 år.62,0 år Evejrd - Rttenvik 2. 46, år 3 69,0 år Furufaten 46,0 år Ttat 41,2 år 63,8 år Kmmentarer: Ttat sett frekm ingen større endringer distriktsmessig når det gjeder anta manntasførte fiskere. Lyngseidet med megn hadde ikeve en iten tibakegang på bad B 4

7 3. 2 FISKARMANNT.ALLE T I KÅFJORD Tabe Fiskar.manntaet - utviking de siste år. År Bad -B Bad A Ttat Krmnen tarer: Anta fiskere på bad B med fiske sm ene- g hvedyrke hadde en tibakegang på 2 persner sammenignet med 1994, mens fiskere på bad A med fiske sm binæring økte med 6. I øpet av 1995 be 5 persner registrert på bad B g 9 på bad A etter søknad. Ut fra dette skue anta fiskere ttat i 1995 vært 119. Imidertid skjedde det i øpet av året utfyttinger ti andre kmmuner, verføring fra bad B ti A eer mtsatt, g stryking fra ~ad B g A pga. vergang ti annet yrke eer virksmhet. Nett anta fiskere ttat i 1995 be derfr 109. Sm det framgår av tabeen/statistikken, er anta fiskere på bad A i Kåfjrd større enn på bad B. Dette kmmer av at den verveiende de av registrerte fiskere i Kåfjrd har fjrdfiske sm binæring i tiknytning ti annen virksmhet. Bant dis.se er det mange yngre persner. Tabe Anta fiskere pr Frdet etter adersgrupper g kategri. Ader v.70 Tt. Bad B Bad A Ttat 5

8 Krrnnentarer: På bad B skjedde ingen markerte endringer innenfr de frskjeige adersgrupper i På bad A skjedde en viss økning i adersgruppen mem år, g ne nedgang i adersgruppen år g år. Gjennmsnittsader fr fiskere på bad Ber 43,1 år (42,2 i 1994). Gjennmsnittsader fr fiskere på bad A er 53,8 år (54,5 i 1994). Tabe Anta fiskere pr Frdet etter sted, kategri g gjennmsnittsader. Sted Bad B Gj. sni tts Bad A Gj. sni tts Anta11. a1.der Anta ader Djupvik 45., O år , 2 år Nrmann vik 2-64,5 år Ode-rdaen O 48,9 ar 11 57,6 ar Bjerki/Brattand/Langnesbukt 2 39.,0 år 9 50,8 år Tr vik 46,0 år 5 48,2 år Birtavarre 8 42,1 år O 52,3 år Skardaen Samuesberg Ttat 9 37,8 år 5 60,0 år , 9 år Kmmentarer: Anta fiskere på bad B i 1995 hadde en distriktsmessig nett nedgang i Birtavarre g Oderdaen, g nett økning i Samuesberg. Eers ingen endringer. På bad A skjedde nett økningen vesentig i Samuesberg g Djupvik. Eers ingen vesentige endringer. 6

9 3.3. FISKARMANNTALLET I STORFJORD Tabe Fiskar.manntaet - utviking de siste år. År Bad B Bad A Ttat Kmmentarer: Anta fiskere på bad B med fiske sm ene- g hvedyrke hadde en nett økning med sammenignet med 1994, mens fiskere på bad A med fiske sm binæring hadde en nedgang med 4. I øpet av 1995 be 4 persner registrert på bad B g 4 på bad A. Ut fra dette skue anta fiskere ttat i 1995 vært 34. Imidertid be det utver året fretatt verføring fra bad B ti A eer mtsatt, g,stryking fra bad B g A pga vergang ti annet yrke eer virksmhet. Nett anta fiskere ttat i 1995 be derfr 22. Tabe Anta fiskere pr Frdet etter adersgrupper g kategri. Ader v.70 Tt. Bad B Bad A Ttat 7

10 Krmnentarer: Man merker seg at ved utgangen av 1995 var ingen fiskere under 30 år registrert. Eers ingen vesentige endringer i de øvrige adersgrupper. Gjennmsnittsader fr fiskere på bad B er 44,4 år (43,9 i 1994). Gjennmsnittsader fr fiskere på bad A er 49,0 år (45,5 i 1994). Man merker seg at gjennmsnittsaderen fr fiskere på bad A er av. Tabe Anta fiskere pr Frdet etter sted, kategri g gj.snittsader. Sted Oteren Skibtn Hatteng/Stubbeng/Streng/ Rasteby Ttat Bad B Ant Gj.sn. Bad A Gj.sn. ader Ant. ader 48,0 ar 3 40,3 år 40,3 år 4 52,0 år 47,7 år 2 56,0 år 44,4 år 49,0 år Krmnentarer: Ved utgangen av 1995 framkm en nett økning på anta fiskere på bad B i Skibtn g Oteren, mens det var nedgang på bad A. 8

11 Tabe 4.1. Anta fiskefartøyer pr g de fregående år. Frdet etter størrese. År Under 6,00 meter ,01 9,99 meter ,00 14,99 meter ,00 19,99 meter O O ,00 24,99 meter Over 25 meter 2 Ttat Krranentarer: -~egistrerte fiskebåter ttat i kmmunen hadde en nett økning med 3 sammenignet med Det be iat fretatt 14 nyregistreringer g 14 set tinger av fiskefartøyer i kmmunen i øpet av Av nyregistreringene var et havgående brukt fartøy g et nybygg på 11 m Tabe Anta fiskefartøyer pr Frdet etter byggeår g størrese. Under 6,01-10,00-15,00-20,00- Over Bygge år 6,00 9,99 14,99 19,99 24,99 25 r Tt < Ttat 9

12 Kmmentarer: Størst anta fiskefartøyer, er bygd etter 1960 g vesentig i tidsperiden Gjennmsnittsaderen på fartøyer ver 40 ft 21 iat, er 24,2 år. Dette må ansees å være en høy gjennmsnittsader fr denne fartøygruppen. Tabe Anta fiskefartøyer Er Frdet etter distrikt g størrese. Under 6,01-10,00-15,00- Over 6,00m 9,99m 14,99m 19,99m 20,00m Tt Lyngseidet Nrdenangen Lenangsøyra Jægervatn 2 3 Svensby 3 4 Sandvik/Pen 3 3 Kvavik/Oksvik Strsteinnes/Kjsen 6 7 Kppang~n/Årøybukt Evejrd/Rttenvik 2 2 Furufaten Ttat Kmmentarer: Størst anta fiskefartøyer befinner seg i ytre Lyngen sm er Nrdenangen, Sørenangen g Lenangsøyra. Eers er det jevn spredning av sjarker g småbåter i krnmunedistriktet. Utenm ytre Lyngen, er det t memstre kystfiskefartøyer på Lyngseidet. O

13 Tabe Anta fiskefartøyer Er g de fregående år. Frdet etter størrese Under 6,00 meter ,01-9,99 meter ,00-14,99 meter ,00-19,99 meter 20,00-24,99 meter Over 25 meter Ttat Kmmentarer : Registrerte fiskebåter ttat i kmmunen økte med 5 sammenignet med Det be iat fretatt 9 nyregistreringer g 4 settinger av fiskefartøyer i kmmunen i øpet av Nyregistreringene mfattet vesentig små åpne båter. Tabe Anta fiskefart~er Er Frdet etter ader g størrese. Under 6,01-10,00-15_, 00 20,00- Over 6,00 m 9,99 14,99 19,99 24,99 25 m Tta < Ttat 11

14 Kmmentarer : Størst anta småbåter g sjarker er bygd etter Av ttaantaet på 82 er 12 båter bygd før Gjennmsnittsaderen fr båtene ttat er 19,1 år, sm er en frhdsvis høy gjennmsnittsader. Tabe Anta fiskefartøyer pr Frdet etter distrikt g størrese. Under 6,01-10,00-15,00- Over 6,00 r 9,99 r 14,99 r 19,99 r 20 r Tt. Djupvik Nrmannvik 2 Oderdaen O 7 17 Bjerki/Bratt Langnesbukt Tr vik 3 3 Birtavarre Skardaen 4 4 Samuesberg Ttat Kmmentarer: Størst anta fiskebåter er registrert i Samuesberg g Oderdaen. Fr.øvrig er båtantaet jevnt spredt i krnmunedistriktet. 12

15 Tabe Anta fiskefart~er Er g de fregående år. Frdet etter størrese Under 6,00 meter ,01-9,99 meter ,00-14,99 meter Over 15 meter Ttat Kmrnen tarer: Registrerte fiskebåter ttat i kmmunen økte med 2 sammenignet med Det be iat fretatt 2 nyregistreringer g O settinger av fiskefartøyer i kmmunen i øpet av Av nyregistreringene var det 2 brukte sjarker på h.h.v. 33 g 27 ft. Tabe Anta fiskefartøyer Er Frdet etter ader g størrese. Under 6,01-10,00- Over Tt. 6 m 9,99 14,99 15 m Ttat 13

16 Tabe Anta fiskefartøyer Er Frdet etter distrikt g størrese. Under 6,01-10,00- Over Ttat 6,00 m 9,99 m 14,99 m 15 m Skibtn O Oteren Hr snes Bens jrd Stubbeng Streng Ttat Tabe 5.1. Knsesjner/fartøykvter trsk i Lyngen, Kåfjrd g Strfjrd kmmuner i Lddetrå Reketrå Trskekvter Trskekvter båter > 13 m båter < 13 m Lyngen Kåfjrd.. 9 Strfjrd 4 Kmmentarer: Sm det framgår av tabeen har Kåfjrd g Strfjrd kmmuner ingen fartøykvter fr båter ver 13 m engste engde (ca 42 ft). I 1995 var det heer ingen fartøyer ver 13 m i disse kmmunene. Likeve burde det vært fere fartøykvter bant den mindre båtgruppen ver 8 m. Aerede i fat nen utenfr fr å få tidet kvte p. g. a. kri ter i ene sm den gang be agt ti grunn (f.eks dkumentasjn på ppfisket trsk årene før). 14

17 Tabe 6.1. Fiskebedriftene i Lyngen. Bedriftstyper g beiggenhet. Uniprawn Industrier A/S, Nrdenangen Lenangen Seafd A/S, Nrdenangen Strømmen Fisk A/S, Nrdenangen Bendix Osen Eftf. A/S, Lenangsøyra Rekeprduksjn Rekemttak Knvensjne Rekeprduksjn Osen Fisk A/S, Strsteinnes Knvensjne Kppang en Fiskemttak Tabe 6.2. Iandført kvantum fiskeråstff i 1995 g tidigere Oppgitt i tnn. Kide: Fiskebedriftene. Trsk Sei Hyse Uer Annet Reker ,0 30,0 126,0 19,0 96, ,0 18,0 23,0 8,0 6, ,5 16,1 11,7 2,2 120, Kmmentarer: Fiskeråstffet ttat (ca 900 tnn) be anvendt ti sating. I tiegg be 23 tnn tørrfisk kjøpt inn g anvendt ti utefiskprduksjn. Råstffet er i hvedsak iandbragt av ine- g snurrevadfartøyer, samt ne tiførse fra russiske. fartøyer. Rekeråstffet ttat 6162 tnn er iandbragt av frysetråere. Et ite kvantum på ca 125 tnn ferskreker er inkudert i ttakvantumet. 15

18 Tabe 6.3. Sevtivirket tørrfisk i Lyngen kmmune. Kvantum ppgitt i tnn. Kide: Nrges Råfiskag Trsk 11,2 13,4 14,7 6,0 7,2 Sei 3,3 8,2 8,1 2,2 7,3 Hyse 0,1 0,5 0,8 0,5 0,5 Brsme 1,6 3,0 1,2 0,3 0,3 Diverse fisk 1,1 0,5 1,5 0,1 0,8 Hau 2,0 3,7 1,6 Ttat Kmmentarer: Kvantum se vti virket tørrfisk økte sammenignet med fregående år, g økningen mfattet mest sei g ne økning på trsk. Verdien på tørrfisken ttat i 1995 er ppgitt ti kr , mens verdien var kr i Tabe 6.4. Anta årsverk i rekeindustrien ttat. Årsta Årsverk Tabe 6.5. Anta årsverk i knvensjne fiskeindustri ttat. Årsta Årsverk 16

19 Tabe 7.1. Sevtivirket tørrfisk i Kåfjrd kmmune. Kvantum ppgitt i tnn. Kide: Nrges Råfiskag Trsk 17,0 15,9 13,6 5,2 5,6 Sei 3,6 5,2 7,6 1,1 11,1 Hyse 0,2 0,2 0,2 0,3 Brsme 0,5 0,8 1,1 0,1 0,3 Diverse fiskesag 0,2 0,2 0,1 0,4 Hau. 4' 6 5,3 2,9 Ttat Kmmentarer: Kvantum se vti virket tørrfisk økte med ver det dbbe te sammenignet med fregående år, g økningen mfattet mest sei Kvantumet økte gså ne på de øvrige fiskesag. Verdien på tørrfisken ttat i 1995 er ppgitt ti kr , mens verdien i 1994 var kr I øpet av året 1995 be det tiført en anseeig mengde trsk ti bedriften Gamst i Rtsund. Kvantumet var ca 120 tnn, g innbefattet everanser fra mttak i Samuesberg, Djupvik g fra enketfiskere. Fisken be fraktet g hentet med bi tihørende bedriften Gamst. Tabe 7.2. Fiskebedrifter i Kåfjrd. Bedriftstype g beiggenhet. Djupvik Fiskemttak BA Mttaksstasjn fr fisk 17

20 Tabe 8.1. Sevtivirket tørrfisk i Strfjrd kmmune. Kvantum ppgitt i tnn. Kide: Nrges Råfiskag Trsk 0,5 1,9 4,3 0,8 0,2 Sei 3,4 1,4 0,5 0,3 Brsme 0,2 Annet 0,6 0,2 Ttat Kmmentarer: Kvantum sevtivirket tørrfisk i 1995 gikk ned sammenignet med fregående år. Verdien på tørrfisken i 1995 utgjrde kr , mens verdien i 1994 utgjrde kr Tabe 8.2. Fiskebedrifter i Strfjrd. Bedriftstype g beiggenhet. Nrfra A/S, Skibtn Eksprt- g mastningstermina fr fisk Kmmentarer: På Frmannskapsmøte i sak 173/95 be det vedtatt å bygge ut Skibtn fiskemttak, dvs. frbedre eksisterende bygg på kaia i Skibtn i samsvar med kntrverkets krav ti sik virksmhet. Fiskemttaket frutsettes pprettet av Nrfra A/S, g ska drives sm en de av deres v~rksmhet g sammen med fiskerne. Arbeidet g bruken av fiskemttaket ventes igangsatt i øpet av Bant kae fiskere har det enge vært ytret g framagt ønske m fiskemttak i Skibtn. 18

21 Tabe 9.1. Anta knsesjner/vum ttat i kmmunen. Laks Anta m3 vum Settefisk Anta stk Trsk m.m. Anta m3 vum Skadyr Anta 4 dekar Tabe 9.2. Aneggstyper g passeringen av aneggene. Fageraks A/S, TL 0002, Lyngseidet akseppdrett - sjø Løkv Fisk A/S, TL 0005, Svensby akseppdrett - sjø Då fjrd Laks A/S, TL 0001, Kjsen settefiskppdrett Kppangen Havbruk, TL 0007 andre arter - sjø Årsand Fisk A/S, TL 0006,Lyngseidet andre arter - sjø Kje Karsen, Lenangsøyra andre arter - sjø Art i c She, TL 0303, Lyngseidet skjeppdrett - sjø Tabe 9.3. Sgt kvantum aks g settefisk. Laks Settefisk tnn XX Q X tnn stk tnn stk tnn stk xx 391 tnn av kvantumet er rund aks x Ny drift på anegget høsten 1995 (Dåfjrdgruppen}. 19

22 Tabe 9.4. Anta fast ansatte g årsverk ttat. LAKSEOPPDRETT SETTEFISKPRODUKSJON Fast ansatte Årsverk Fast ansatte Årsverk , , , , ,5 3 3 Tabe Anta knsesjner/vum ttat i kmmunen. Laks Anta m3 vum Settefisk Anta stk Tabe Aneggstyper g passeringen av aneggene. Løkv Fisk A/S, T KD 0003, Samuesberg Kåfjrd Fisk A/S, T KD 0001, Djupvik Kåfjrd Fisk A/S, Djupvik Wisgård Settef. A/S, T KD 0002, Skardaen akseppdrett-sjø akseppdrett-sjø aksesakteri settefiskanegg Kmmentarer : Løkv Fisk A/S g Kåfjrd Fisk A/S var samkaisert g hadde tisammen en ppdrettsvum på m3 20

23 Tabe Sgt kvantum aks g settefisk. Laks Settefisk tnn stk stk tnn stk tnn stk Krmnen tarer: Laksesakteriet var i prduksjn fra februar g saktet iat ca 500 tnn aks. Det meste be saktet fra anegg tihørende Fiskgruppen, sm senere på året tihørte Dåfjrdgruppen. Saktekvantumet ti neste år frventes å bi adskiig større. Tabe Anta faste ansatte g årsverk ttat. "" -- -~- LAKSEOPPDRETT SETTEFISKPRODUKSJON Fast ansatte Årsverk Fast ansatte Årsverk , , , ,5 5,5 Krmnentarer: Laksesakteriet syssesatte iat 16 persner sm utgjrde ca 9 årsverk, derav 2 fast ansatte. 21

24 Tabe Lån/tiskudd i Statens Fiskarbank. Lyngen kmmune. SØKNAD/PROSJEKTER ANT5 SØKT INNVILGET % Nybygg fartøy 3 X ,5 Kntraheringstiskudd ,7 Brukte fartøy ,6 Div. utstyr/redskaper Refinansiering TOTALT 88 Tabe 11.2 Lån/tiskudd i næringsfndet. Lyngen kmmune. Prsjekt Ant. Søkt Innviget Søkt Innviget ån ån tiskudd tiskudd søkn..nybygg fartøy Brukt fartøy Landstrøm båter Sjøhus/fiskecn Ttat Kmmentarer: Sm det framgår av tabeversiktene, var det en betydeig interesse fr kjøp av fiskefartøyer i Lyngen kmmune. Av nybyggprsjektene be reaisert ett. Disse båtprsj ektene både nye g brukte vie neppe bi reaisert uten ffentig medvirkning i frm av gunstige ån g tiskudd, eer tigang på egenkapita ved verskudd av sag på fartøy. De feste båtprsjektene var samfinansiert i Statens Fiskarbank, kmmunens næringsfnd g nen prsjekter i sistnevnte freigger ingen taversikt. Trms Fykeskmmune. På Kmmunens medvirkning i finansieringen må sies å være ppøftende ttat sett. x Kun ett nybyggprsjekt be reaisert. 22

25 KÅFJORD KOMMUNE : Tabe Lån /tiskudd i Statens Fiskarbank. Kåfjrd krmnune. SØKNAD/PROSJEKTER ANT. SØKT INNVILGET % Lån nybygg fartøy Kntraheringstisk. nybygg ,9 Krmnen tarer: I 1995 var det registrert 2 søknader i kmmunen ti Statens Fiskarbank. Lån g kntraheringstiskudd ti kjøp av ny cmbi-sjark be ikke reaisert. Et annet åneprsjekt på ny sjark freå senere, hvr det be søkt kun på kntraheringstiskudd i Statens Fiskarbank. Det be gitt tisagn på kntraheringstiskudd ti dette prsjektet. Tabe Lån/tiskudd i næringsfndet. Kåfjrd krmnune. Prsjekt Ant. Brukt sjark 3 Næringskmbinasjn Søkt ån Innviget Søkt Innviget ån tiskudd tiskudd Fiskemttak Tabe Tiskudd i Samisk Utvikingsfnd. Kåfjrd krranune. Prsjekt Ant. Søkt Innviget tiskudd tiskudd Brukt sjark Næringskmbinasjn Fiskemttak Ttat 23

26 Lyngen kmmune: Når det gjeder endringer i fåtestrukturen g syssesettingen i fiske i kmmunene, vises det ti kmmentarer i tabeversiktene. Likeve må nevnes at rekrutteringen ti fisket g tiføring av nye fiskefartøyer, ikke medfører ti særig nett økning i g med at avgangen er nesten tisvarende. På trss av dette er det ikeve psitivt at anta fiskere g fartøyer hder seg stabit, g at det ikke skjer direkte nett nedgang. I ytre Lyngen der fiskermijøet er størst, viser det seg at interessen fr fiskeryrket bant ungdm er større enn distriktet eers. Dette gjeder både interessen fr fartøyinvesteringer g nyrekrutteringer ved inntak i fiskarmanntaet. Fra et øknmisk synspunkt var 1995 et bra år ttat sett. De memstre fartøyene har etterhvert fått brukbar driftsgrunnag i g med at de aer feste har fått deta i trskefisket. Dette tisier at fartøyene detar både i trske- g rekefisket, g inntjeningen i 1995 var såpass gd at fartøyene karte å betae både renter g avdrag på - ån. Trskefisket (kystfisket) i 1995 var ne hemmet på høstparten, da de feste hadde prbemer med å fiske pp maksimakvtene p.g.a. vanskeig tigjengeighet på trsken. Hvedkvtene be derimt fisket pp av de aer feste fartøyer. Kystrekefisket var rimeig gd i Inntekten i rekefisket kmpenserte en gd de av det heer dårige trskefisket på høsten. Fjrdfisket g innsig av trsk sviktet i Et heer strt anta småbåter karte ikke å fiske pp maksimakvtene. Innsiget av trsk km sent g derav be sesngen krt. I tidsrmmet september/ktber ppst det et usedvanig gdt sei- g t-r-skefiske med garn i indre Lyngenfjrden, sm ikke skjer årig. Mens det beste fisket pågikk, detk en he fåte både fra distriktet g utenfr. Dette fisket rettet pp g kmpenserte ne av det eers dårige fisket tidigere fr sjarkfåten. Innen fiskeppdrett skjedde det stre mrganiseringer, i g med at Dåfjrd Laks A/S kjøpte g vertk samtige ppdrettsanegg av aks i... Lyngen g Kåfjrd sm Feeskjøpet A/S administrerte etter knkursen i Fiskgruppen A/S. Omrganiseringen hadde ingen større innvirkning på prduksjn av aks. Det be saktet mere aks ttat i aneggene i 1995 enn året før. Rekeindustrien hadde nrma prduksjn kvantumsmessig gjennm hee året, g faktisk en økning fra året før. Råstffet sm består av frssen reker, tiføres fra den større havgående reketråfåten. Prduksjnen pågikk hee året uten engre pphd g permitteringer. Imidertid var prisen på reka i markedet ugunstig i frhd ti innkjøpspris. 24

27 Innen knvensjne fiskeindustri be Larsen Fisk A/S kjøpt g vertatt av nytt firma Osen Fisk A/S i august Bedriften satser på tidigere prduksjn av utefisk, ettsatet g fersk fisk. Det tas sikte gså på prduksjn av satfisk på trsk g sei. Bedriften st uvirksm hee året fram ti vertagesen. Iandført g prdusert mengde fisk i kmmunen i 1995 var større enn i 1993, g sannsynigvis større enn i 1994 sev m det ikke freå prduksjnsta fra sistnevnte år. Ungdmskvtefisket be iverksatt fra 19. juni ti g med 18. august Dette var et nytt ti tak sm var frbehdt ungdmmer fra 15 ti 25 år. Ti taket virket svært attraktivt, men det viste seg at mttak av fisken på denne årstiden var ne prbematisk i enkete mråder p.g.a. ferietid. Dessuten var tigjengeigheten av fisken mest sei. I Lyngen kmmune freå det 18 søkere. Kåfjrd/Strfjrd kmmune: Rekrutteringen ti kyst- g havgående fiske er iten i begge kmmuner. På fartøysiden frekm ingen ti vekst av større fartøyer. Interessen fr investeringer i større fartøyenheter igger der, men finansieringen er prbematisk b. a. p. g. a. mangende egenkapita. Driftsgrunnaget må dessuten være tistede aerede i startfasen, fr å kunne reaisere nybyggprsjekter. Ved kjøp av brukte fartøyer føger sm rege fiskerettighetene/driftsgrunnaget med båtsaget. Imidertid er det større interesse fr fj rdfiske g kmbinasjnsdrift i begge kmmuner. Kmbinasjnsdrift g fjrdfiske i Kåfjrd kmmune er b.a. priritert i kmmunens næringspan. Ungdmskvtefisket; 5 søkere i Kåfjrd g 5 søkere i Strfjrd. Fiskemttak: Bygging av fiskemttak I Djupvik be det igangsatt i september På sutten av året be fiskemttak på havna i Løkv tatt pp sm sak. Strfjrd kmmune panegger ppgradering av eksisterende fiskemttaksbygg på kaia i Skibtn. Begge kmmuner har behv fr fiskemttak da det ikke finns fiskeindustri i nen av kmmunene, brtsett fra firmaet Nrfra A/S i Skibtn. Dette firmaet fretar masting g eksprt av fisk. Eers viser man ti kmmentarene i tabeene når det gjeder endringer i fiskefåtestrukturen g syssesettingen i fisket (fiskarmanntaet). Ut fra årsmedingens innhd, håper en at spesiet interesserte får et brukbart innbikk i utvikingen av reginens/distriktets aktivitet i fiskerinæringen i Lyngseidet, J//Ji. ~~..,~~d L. Hansen fiskeriretteder 25