\ { ' ' ' ' Fiske rettle er n. l os s

Transkript

1 ( \ ' ' ' ' \ { \ Fiske rette er n os s

2 ~~JJ{iHiJ st..ya~&i Kartskisse over Moskenes kommune med angitte fiskevær.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE. BESKRIVELSE AV KOMMUNEN 2. SAMMENDRAG 2.1. Erfaringer i tjenesten Side 2 3. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN Fiskarmanntaet syssesetting i foredingseddet Syssesetting i oppdrettsnæringen Avedet virksomhet Utvik.trekk (garantiott) " (a.trygd) FISKEFLÅTEN Merkeregisteret Aderssammensetning Konsesionsbide for Moskenes Kommune Redskapsfordeing Fartøy over 13 m som drifter med passive redskaper FOREDLINGSLEDDET Fiskeribedriftenejvidereforeding RÅSTOFF/KVANTUM 6.1. Verdi av fangstkvantum 6.2. Anvendese Iandført kvantum peagisk fisk HAVBRUKSNÆRINGEN ANNEN VIRKSOMHET O O Reiseiv/rorbu uteie Låne oq finansierinqskider Prosjekter - Konkurser Fiskerihavnesaker Kystsonepaneqqinq Fskeriutdanning

4 Moskenes kommune omfatter sørvestdeen av Moskenesøya. Med sitt særpregne andsk~p utformet av botnbreer 1 er det antageig det fineste i verden av sitt sag. Det er et karrig andskap med ite eer ingen skog eer jord. Fjeene strekker seg i høyder over 1000 m over havet 1 med Hermannsdastinden som den største med sine 1034 m. Kommunenes area er på km. hvorav bare 1% er jord. Foketaet var ved utgangen av 1992 på 1415 personer. Det be født 15 personer 1 mens det døde 20. Innfytting var 26 personer 1 mens det var utfytting på 33 personer. (Oppysninger fra fokeregisteret ) Anta registrerte fiskere var 236, hvorav 204 på bad B og 32 på bad A. Fiskebåter registrerte i merkeregistret var ved utgangen av på 176 fartøyer, hvorav 66 er over 10 meter. 2 SAMMENDRAG. Næringsveiene er basert på fiske 1 fiskeindustri 1 oppdrett og turisme. Av de syssesatte er ca. 60% sevstendige næringsdrivende og ca. 40 % arbeidstakere. Moskenes kommune er andets mest ensidige fiskerikommune iføge offentige tabeer og statistikker. De største stedene er Sørvågen og Reine, med Reine som kommunens administrasjonssted. Gedeig utviking på samferdsesektoren er ferjeforbindesen meom Moskenes og Bodø som be iverksatt sommeren Ferjeeiet igger i Moskenesvågen, og har vist seg å ha svært positive ringvirkninger for kommunen generet og for fiskeri og turistnæringen spesiet. Fiskefåten i kommunen er asidig med båter fra 16 ti 76 fots engde. Det drives ae sags konvesjonet fiske. Mottakskapasiteten i kommunen er god med fiskebruk på stedene Å, Tind, Sørvågen, Moskenes, Reine, Sakrisøy og Hamnøy. Når det gjeder oppdrettsnæringen, er 2 oppdrettsanegg og smotanegget gått konkurs, sik at det nå er ett oppdrettsanegg i drift. Dette anegget har overtatt de 2 aneggene som er gått konkurs, sik at kapasiteten er den samme som tidigere. Her er 5 konsesjoner for skje.

5 Fiskerikontoret igger i kommunens administrasjonsbygg på Reine. Personaet består av fg. personer: Fiskeriretteder Werner Mikasen Førstefumektig : Liv Monsen Det be i 1992 ekspedert: 595 utgående skriv 522 inngående skriv Fiskerinemda i Moskenes består av 5 personer. Det har vært avhodt 3 ordinære møter og en de teefonmøter hvor 33 saker er bitt behandet. I tiegg er det 61 referatsaker. En god de saker er behandet administrativt. Viktige fiskerinemdsaker. Arbeidsmijøinvesteringer Mannta saker Redskapsån Lån ti kjøp av brukt fartøy Prioritering torskekvoter Lån ti ny motor Refinansiering Påkrav 2.1. Erfaringer i tjenesten. O 16 o 2 2 Det meste av arbeidet er knyttet ti kientbehanding i forskjeige sammenhenger. Hovedtyngden igger på det som har med ån og tiskott å gjøre, men det siste året har kvotespørsmået for torskjhysefiske og regeverket innenfor den ordningen vært det som har dominert vår arbeidssituasjon. Fiskerne har hatt vanskeigheter med å forstå det enorme regeverk som de må ha kjennskap ti i forbindese med reguerings/kvotebestemmesene. Ti tider har pågangen både på teefon og ved oppmøte vært ganske arbeidskrevende.

6 3. SYSSELSETTING I FISKEIRINÆRINGENG Tabe 3.1. Fiskarmanntaet, pr ********************************************************* Adersgrupper Bad A Bad B ********************************************************* år o () (O) " () (4) (9) (8) (2) 70 år og edre O (11) 4 ( 9) 48 (49) 45 (44) 40 (42) 45 (37) 20 (23) 2 () o (5) Totat 31 (36) 204 (210) (Taene i parantes er for 1991.) Gjennomsnittader på iste B er Gjennomsnittader på iste A er 41,00 år 55,78 år (41.16 år) (61,67 år) KOMMENTARER TIL TABELLEN: Anta fiskere har gått ned fra 1991 ti 1992 med 9 stk. fra 246 i 1991 ti 235 i Det har vært en nedgang både på bad A og B, og dette skydes naturige årsaker, (fytting, overgang ti annet yrke eer dødsfa) Kvinneandeen er på iste B 9 stk. og på iste A 2 stk. Tatt i betraktning de strenge regueringsbestemmesene, er manntaet stabit. For første gang i historien har det kun vært rekruttert 3 personer utenbygds fra som mannskap under Lofotsesongen. Dette har sammenheng med ønnsomheten grunnet kvote - bestemmesene for torskefiske og som en føge av dette, nedbemanning. Vi har nesten dagig forespørser fra yngre fiskere som er interresert i å kjøpe sitt eget fiskefartøy, men de strenge regueringsbestemmesene med kvoterettigheter bidrar ti at mange prosjekter må skrinegges. Optimismen innenfor yrket er stigende.

7 Tabe 3.2. Syssesetting i foredingseddet, måt i årsverk. Årsta Anta årsverk 83, , ,5 Kommentar ti tabeen: Taene er basert på oppysninger som kontoret har innhentet fra forskjeig hod. Vi har nå 7 fiskemottak i kommunen. 6 av disse kjøpte fisk i To av brukene driver med fietproduksjon i tiegg ti sating og produksjon av tørrfisk. Tigjengeigheten av torsk i vintersesongen var stor. De feste tok kvotene etter få ukers drift. Fremmedfåten hadde ti tider probemer med å få evert fangstene. Mange på finansiering har for enkete kjøpere virket begrensende på deres mottakskapasitet. En de av fiskerne produserte en de av fangsten for henging men grunnet stort hengekvantum og vautaforhodene ute i Europa dette år har det vært probemer med avsetningen ti akseptabe priser, både for fisker, kjøper og eksportører. En de av 1992 års tørrfisk produksjon her i distriktet igger fremdees på ager SYSSELSETTING I OPPDRETTSNÆRINGEN. Årsta Anta årsverk. 9, Ansatte i oppdrettsnæringen har gått betydeig ned de siste to år. De store probemene innen oppdrettsnæringen fikk store føger også i vår kommune, sik at vi kun har et anegg i drift her i kommunen. Dette firma sakter også aksen for videre sag og eksport. Den panagte oppstart av nytt firma innenfor videreforeding av aks, er fremdees ikke bitt reaisert.

8 3.4. Avedet virksomhet. Servicevirksomhet Ant. Serviceart. bedr. Sag motorer Sipp Rep. skrog. Bunkringstasjoner Sipp Redskapsservice Regnskapskontorer Veferdstasjon UTVIKLINGSTREKK. garanti ott. Periode ant.fartøy ant.pers. utbet. kr. gj.snitt pr.pers. o o , ,- o , ,- Her ser en tydeig at i.periode ; er det ingen fartøyer som har garantiott. Dette har sammenheng med at de feste fisket opp torskekvoten aerede først på året, og derav største inntekten i denne perioden. I periode 2 fra er det en de fartøy som har garantiott. Dette har sammenheng med at det i dette tidsrom er hysejseifiske som foregår, devis på Finnmark kysten og her i området, og prisene på disse fiskesagene er betydeig avere. 3. periode er det hovedsakig seifiske med tiatt bifangst på torsk som foregår. Dårig vær senhøstes reduserer også muighetene for å drive kontinuerig.

9 3.5.1 ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD~ periode ed.. pers.. utbet pr.. pers.. utbet.. tis , , , , , ,- Av denne statistikk ser en at det har vært utbetainger av A- trygd i ae perioder. Dette skydes i hovedtrekk at f ere er oppmerksom på hvordan dette systemet kan benyttes, og at fartøy hyrer mannskap først ut i perioden, sik at de i deer av periden kan være medt edige. Forøvrig er det første året vi har statistikk på g.ott og arb.edighetstrygd sik at det er vanskeig å vite utvikinstrkkene innenfor disse ordningene. 4. FLÅTEN. 4.1 MERKEREGISTERET Lgd.i m. Status Avgang Tigang status 1/ / ,0-4, ,0-9, O -14, ,0-19,9 19 o 18 20,0-29,9 6 o 6 Over -30 m Totat ~ I tiegg kommer 2 fartøyer som er fra før Tabe 4.1. viser tigang og avgang av fartøyer i øpet av Det fremgår her at vi i øpet av året hadde tigang på 12 fartøyer, mens det var en avgang på 3 fartøyer.

10 Anta fartøy over O m 63 stk. Anta fartøy under 7 m 57 stk. Når vi har en såvidt stor "fåte" av båter under 7 m, har dette sammenheng med kvotebestemmesene for torsk og hyse. Den ukrative ordningen med maksimakvote for torsk på disse båtene er årsaken ti dette. I de feste tifeer er det mannskap på andre fartøyer som har en iten pastbåt registrert for utnyttese av maksimakvote bestemmesene. De av fiskerne som kun har maksimakvote av torsk og fiske på er det nærmest "svet i hje" ordning. Når det gjeder kjøp og sag av fartøyer er det iten bevegese i markedet. Kvote og regueringsbestemmesene uteukker kjøp av fartøykvotebåter fra andre fyker, og dette er en hemsko for spesiet yngre fiskere som i de feste tifee må skrinegge panene om eget fartøy. Det er foretatt en de eierforandringer innenfor kommunegrenser Tivekst: 3 fartøyer meom m 3 " " 9-10 m 11 6 under 7 meter. De feste av disse fartøyene er privatbankfinansiert samt ån og tiskudd fra kommunens næringsfond. De største fartøyene har en de ån i Statens Fiskarbank. Når det gjeder byggemateriaer er det føg.fordeing: Stå Tre Past Annet Tabe 4.1~1. ALDERSAMMENSETNING. LENGD , ,0-9, ,0-14, ,0-19, , ,9 og over =ingen fartøyer Totat

11 I tieg kommer 2 båter som er fra før KONSESJONSBILDE FOR MOSKENES KOMMUNE Reketrå o o Torsketrå Loddetrå Snurpnot sid Kommentarer ti tabeen. Moskenes har tisammen 8 konsesjoner som er fordet sik: *** 4 stk. oddetrå *** 2 stk. snurpenot for sid *** stk. reketrå *** stk. småtråkonsesjon I tiegg ti dette var det 84 fartøyer som oppfyte kriteriene for fartøykvote innenfor torskefiske. I Reine området er det 7 fartøyer som har hvafangst konsesjon. Det jobbes vedig aktivt her i kommunen for å få gjenopptatt fangsten av vågehva REDSKAPSFORDELING. Garnjreker Snurrevadjseinotjsid Juksajine Juksa Liner Garn Garnjine Garnjjuksa Snurrevad Snurrevad/ine Garnjautoine Totat fartøy (over 8 meter)

12 Som det fremgår av tabeen, så har Moskenes kommune en variert fåte. Fiskerne har prøvd å omstie seg ; ikke ae har hatt økonomisk utbytte av dette. En stor de av fåten var på hysefiske i Finnmark i sommer, andre deer av fåten drev- juksajgarnfiske etter sei og torsk i sommer og høst. Utbyttet be forhøyet med verdi og kvantum fra i fjor jfr. kapite 6.: Råstoff/kvantum Fartøy over 13 m. som drifter med passive redskaper. Redskaper garn sn.vad ina juksa komb. Anta fartøy auto ine 1 Under rubrikken kombinert har vi føgende: *** stk.sn.vadjreke *** " sn.vadjseinot *** 2 " garnjreke *** " garnjine Når det Qeder fåten over 13 meter - som i vårt merkedistrikt omfatter 32 fartøyer, er det svært varierende ønnsomhet. 7 av disse fartøyene er hvafartøy, kommentarer ti dette er ve unødvendig.- - De strenge torskejhyseregueringene, probemer med avtak for reker og eers vanskeige forhod for aternativ drift med henbikk på ønnsomt fiske, har vært en medvirkende årsak ti at oppagstiden for enkete fartøy er reativt høy.

13 5. FOREDLINGSLEDDET. 5.1 Fiskebedriftene/videreforeding. Distrikt/ Fryseri fiskevær ojejme fabrikk Konv. bruk Trandamp egne -sentra Hamn øy Oenisøy Sakrisøy Reine Moskenes Sørvågen Tind Å 1 Totat En går utfra at det er foretatt den kapasitetsreduksjon innenfor fiskeindustrien som er nødvendig. Med den store ansaming av båter som er i Lofoten om vinteren må avtaksprobemene øses i feeskap meom fiskere, kjøpere og sagsag. 6. RÅSTOFF/KVANTUM. Samet kvantum i kg: Rund vekt Verdi Kveite ,- Rødspette ,- Båkveite o o - Brosme ,- Skrei ,- Vårtorsk o o - Annen torsk ,- Lange ,- Båange 18 90,- Hyse ,- Sei ,- Steinbit ,- Uer ,- Breifabb ,- Annen fisk 18 57,- Biprodukter i form av ever, rogn og hoder: kr ,-

14 6.1. VERDI AV FANGSTKVANTUM KVANTUM: Kr , " , , " , kg " (Taene er foreøbige og må taes med forbehod.) KOMMENTARER TIL TABELLEN: Kvantumet er økt fra 1991 med ca. 1134,4 tonn. Verdien av iandbrakt kvantum er på kr d.v.s. en økningg på ~- Hysekvantumet er økt med 229 tonn i forhod ti i fjor. Vårtorsk viser O kg. i år og annen torsk viser en økning i kvantum på 147 tonn. Kvantumsøkningen på annen torsk i forhod ti i fjor må tiskrives de to ekstratideingen som be gjort innenfor kvoteordningen for torsk, henhodsvis i august og desember måned. Båkveitefiske viser O fangst i år. 3 fartøyer fra distriktet detok for første gang i rognkjeksfiske i Nord Troms, fere prøvde dette fiske her i distriktet. Utbyttet varierte; men tatt i betrakning den forhodsvis korte tida dette fiske pågår, må en kunne si at enkete hadde brukbare otter. Fiskerne produserte rognkjeks rogna sev og evert ti oppkjøper fra Gimsøy. Dette viser igjen at fiskerne er finke ti å prøve andre driftsaternativer ANVENDELSE. Tamateriae manger. Men utfra oka kjennskap ti produksjonen, bir skreijtorsk hovedsakig brukt ti tørrfiskproduksjonen. En de går ti satfisk (kippfisk), mens noe går ti satfiet og anvendese ferskjfrysefiet. Sei som be fisket hovedsakig i høst,gikk ti anvendese sating. Hyse går ti fersk/fiet anvendese.

15 6e2e2 Iandført kvantum peaqisk fisk i kommunen (tonn rund vekt, verdi av dette i 1000 kr.) ! FISKESLAG KVANTUM VERDI ! ! FEITSILD 14,2 VINTERSILD 14 ANNET o,o o,o 0,0 o,o ! o o o o o Det er ikke registrert fangst av sid evert her i kommunen. Kontoret har kiennskap ti at noen få fartøyer har detatt i dette fiske, oq evert fangstene utenom kommunen. Dette skydes at inqen kiøper sid her i kommunen. Vi har ingen kjennskap ti-hvor stort kvantum som er fisket av disse fartøyene. 7. HAVBRUKSNÆRINGEN. I Moskenes kommune var det ved utgangen av 1991 føgende konsesjoner: 3 aks/ørret 2 torsk smot 5 skadyr Laks/ørret aneggene igger i Reinefjorden. Smotproduksjon er foreøbig innstit grunnet konkurs. Hvorvidt det bir oppstart på nytt har vi ikke kjennskap ti. Et av torskeaneggene har vært i drift en de av året 1 men produksjonen er foreøbig på forsøksstadiet. Når det gjeder skadyr er det etter det vi kjenner ti ikke bitt omsetning foreøbig. 8 ANNEN VIRKSOMHET. Turisme og reiseiv er bitt en god "Attåtnæring" både for en de fiskere og de feste av de aktive fiskekjøperne. Rorbuferie i Lofoten er et tibud som fenqer oq det er bitt restaurert og pusset opp ti dette formå-sik-at vi har en senqekapasitet på ca. 400 her i kommunen. De største rorbuanieggene fins på Å 1 Reine og Hamnøy.

16 Brygger hvor det før var fu fiskeriaktivitet er i dag bitt ti kurs og konferansesenter hvor det egges paner for å øse fiskerinæringens probemer! En de av fiskerne med egen rorbu eier også ut i turistsesongen, mens det for enkete fiskere som har hatt rorbu hos fiskekjøpere har medført en de probemer. Et tørrfisk museum er under panegging LÅNE OG FINANSIERINGSKILDER. OMSØKTE OG INNVILGEDE LÅN I STATENS FISKARBANK. ANT. SØKNADS TYPE INNVo/ AVSUG Tis. kr. 4 Lån Fartøy ,- ombygging fartøy ,- 2 Lån motor ,- Lån ti tråerbakke Lån refinasiering ,- 19 Arbeidsmijøtiskott ,- I tiegg har 5 fartøyer søkt om forenget avdragstid mens fartøy har fått refinansiering på ån. Påkrav på 2 fartøyer. ~ ~ I PROSJEKTER. I og med den økende turiststrømmen er det etabert et fiskebåtferie prosjekt. 3 fartøyer detar i dette. Hovedtrekket i dette oppegget er at turistene får oppeve fiskerens iv i dagig arbeid ombord i fartøyet ute på fetet. De får også tibud om å deta aktivt, d.v.s. egne sin egen inejsette garn/ eer juksa. De får også undervisning i å tiberede sin egen fangst KONKURSER. Kontoret kjenner ti konkurser innenfor oppdrettsnæringen som før nevnt, og har signaer på at det er anstrengt ikviditet innenfor oppdrett og i fiskeindustrien. Når det gjeder fartøyer, har en de refinansiert sine ån, andre har fått forenget avdragstid.

17 8.5. FISKERIHAVNESAKER. Moskenes kommune har bedt om høyere prioriterinq på havnene i kommunen. I føqe Norsk Fiskerihavnepan er det qitt føgende kassifisering: - ~ Sørvåqen/Moskenesvåqen Reine- - - Å/Tind/Bogen kasse C kasse C kasse D Kommunen vi peke spesiet på at havnene sørvåqen, Moskenesvåqen samt Reine er-særig viktige både i-fiskeri og turistsammenheng. Disse havnene må qis akseptabe utvikings - oq utbyqqinqs vikår i det dette er en kar forutsetninq for-positiv - næringsaktivitet i kommunen. Disse havnene bør-kasifiseres som B havner KYSTSONEPLANLEGGING. Intet er skiedd innenfor dette området. Ved utqanqen av året var det ting som tydet på at denne saken vi bi satt på dagsorden FISKERIUTDANNING./KOMPETANSEHEVING. Moskenes kommune har inqen fiskeriutdanninq. Nordand Fiskerifaqskoe som iqqer på Gravda, har- b.a. maritim utdanning~ kystskipper~-ski~per og ko~k utdanning. Vi kienner ti at unqdomskoe eevene i kommunen har tibud i vagfagsammenheng om å ta båtførerprøven. 2 av fiskeribdriftene detar i ISO ~~~ L1v Monsen. (f.fm.)

18