AI~JfitllJ SII.YII6&~ Kartskisse over Moskenes kommune med angitte fiskevær.

Transkript

1

2 AI~JfitllJ SII.YII6&~ Kartskisse over Moskenes kommune med angitte fiskevær.

3 lnnhc~dsfortegnelbe. BESKRIVELSE AV KOMMUNEN. 2. SAI'MENDRAG Erfaringer i tjenesten. 3. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN. Side Fiskermanntallet. Sysselsetting i foredlingsleddet. Sysselsetting i oppdrettsnæringen. Avledet virksomhet FISKEFLATEN. 4.. Merkeregistret r. Alderssammensetning Konsesjonsbilde for Moskenes kommune Redskapsfordeling Fartøy over 3m som drifter med passive redskaper FOREDLINGSLEDDET 5... Fiskebedriftene/videreforedling RASTOFF/KVANTUM. 9 l 6.. Verdi av fangstkvantum Anvendelse Iland Ført ~~vantum pelagisk -fisk HAVBRUKSNÆRINGEN 0 8. ANNEN VIRKSOMHET 8. l f? Kystpakken.. Låne og finansieringskilder. Prosj efcter. <onkurset-. Fiskerihavnesaker. Kystsoneplanlegging. Fiskeriutdanning

4 , BESKRIVELSE AV MOSKENES KOMMUNE. Moskenes kommune om~atter sørvestdelen av Moskenesøya. Med sitt særpregne landskap ut~ormet av botnbreer~ er det antagelig det ~ineste i verden av sitt slag. Det er et karrig landskap med lite eller ingen skog eller jord" Fjellene strekker seg i høyder over 000 m over havet, med Hermannsdalstinden som den største med sine 034 m. Kommunenes areal er 9,77 km. hvorav bare % er jord. Folketallet var ved ut;an;en av 99 pa 424 p r cnør. Dwt ble TØdt 9 personer, mens det døde 26. Inn~lytting var 39 personer 5 mens det var ut~lytting p~ 42 personer. Vi hadde en tilbakegang i ~olketallet med 2 personer. Antall registrerte ~iskere og 36 på blad A. var 246, hvorav 20 pa blad B Fiskebiter registrerte i merkeregistret var ved utgangen av 990 p& 69 ~artøyer~ hvorav 58 er over 0 meter. 2. SAMMENDRAG" Nærinosveiene er basert p~ ~iske, +iskeindustri, oppdrett og turisme~ Av de sysselsatte er ca~ 60% selvstendige næringsdrivende og ca. 40 % arbeidstakere~ Moskenes kommune er landets mest ensidige ~iskerikommune i~ølge o++entlige tabeller og statistikker. De største stedene er SørvAqen oq Reine~ med Reine som kommunens administrasjonsst~d. Giedelig.utvikling pa samferdselsektoren er ~erje~orbindelsen mellom Moskenes og Bodø som ble iverksatt sommeren 990. Ferjeleiet ligger i Moskenesv~gen, og har vist seg A ha svært positive ringvirkninger ~or kommunen~ især n~r det gjelder turisme. Fiske~lAten i kommunen er allsidig med bater ~ra 6 til 76 fots lengde. Det drives alle slags konvesjonelt ~iske. Mottakskapasiteten i kommunen er god med ~iskebruk på stedene A, Tind, Sørv gen, Moskenes, Reine, Sakrisøy og Hamnøy. N~r det gjelder oppdrettsnæringen, er 2 oppdrettsanlegg og smoltanlegget g~tt konkurs, slik at det n& er ett oppdrettsanlegg i dri+t. Dette anlegget har overtatt de 2 anleggene som er gatt konkurs~ slik at kapasiteten er den samme som tidligere. Her er 5 anlegg ~or skjell.

5 Fiskerikontoret ligger i kommunens administrasjonsbygg pa Reine. Personalet bestar av -Flg. personer: Fiskeri rettleder: Første~ullmektig: Wet-ner Mikalsen Liv Monsen. Det ble i 99 ekspeder,t: 68 utg~ende skriv 605 inngående skriv Fiskerinemda i Moskenes bestar av 5 personer. Det har vært avholdt 4 ordinære møter og en del telefonmøter hvot 67 saket et- blitt bet-,andlet. I tillegg et det behaddlet en del saker administrativt" Viktige fiskerinemdsakerø Arbeidsmiljøinvesteringer Kommunalt nærings+ond u~-:::ystpakken.. (gjel dsaner- ing kyst-fl A te) ''r:::-;_lstj:::rakken ;r ( r e f_:i nans i e :i. ng kyst fl a.t.t.~) r..-iannta sak etf~:ed!::-ka.ps ~~tn L n til kjøp av -Fartøy Andr--e s::akf:?r ~;2,.,..::. 4 ff H l! fl 2.. Er~aringer i tjenesten. Det meste av arbeidet er knyttet til klientbehandling i -Forskjellige sammenhenger. Hovedtyngden ligger pa det som har med l&n og tilskott A gjøre~ men det siste aret har kvotespørsm~let ~or torskefiske oq reqelverket innen-for den ordninqen vært det som har domin~rt ~~r arbeidssituasjon. Fiskern~ har hatt vanskeligheter med a forst~ det enorme regelverk som de rna ha kjennskap til i ~orbindelse med regulerings/kvotebestemmelsene. 2

6 3. SYSSELSETTING I FISKEIRINÆRINGEN" Tabell 3.. Fiskarmanntallet~ pr Aldersgrupper ********************************************************* 8l~d A Bl~d S ********************************************************* 5-9 &r <O> 9 < 9) () (;2) 49 (4~.'!) (3) 44 (46) (6) 42 (38) (6) 37 (38) 60-~J 7 8 ( Cj) :2:::.~ C2 l.) (2) (2) i O i r c:h.i-j r.~ dr e ( 4) 5 ( 4) <Tallene i parantes er for 990") Gjennomsnittalder p liste B er Gjennomsnittalder pa liste A er 4~6 &.- 6:!., 6'? ~t.. ( ax) (6,~50 ~t" ) KOMMENTARER TIL TABELLEN: Antall +iskere har gatt opp +ra 990 til 99 med stk. fra 245 i 990 til 246 i 99. Det har vært en økning p blad B med 7 stk. mens det på blad A har vært en nedgang på 6 ~tk" Kvinneandelen er p liste B 9 stk" og p~ liste A stk" Tatt i betraktning de strenge reguleringsbestemmelsene, er manntallet stabilt. Dette har sammenheng med at et firma som drev med videre+oredling (røyking) av laks gikk konkurs, og arbeistokken derfra fikk jobb pa fiskefartøy fra kommunen. Dette gjorde sitt til at det ~or +ørste gang i historien ikke har vært rekruttert fiskere fra andre deler av landet i forbindelse med Lo+otsesongen. Vi har nesten daglig forespørsler fra yngre fiskere som er interresert i A kjøpe sitt eget fiskefartøy~ men de strenge reguleringsbestemmelsene med kvoterettigheter bidrar til at mange prosjekter m~ skrinlegges. Optimismen innenfor yrket et- stigende.

7 Tabell 3.2~ Sysselsetting i +oredlingsleddet~ målt i årsverk. 98EJ " Ant.mlJ. Arsverk 86 83, , Kommentar til tabellen: Tallene er basert p~ ~ra ~orskjellig hold. opplysninger som kontoret har innhentet Vi har na 7 +iskemottak kommunen" 6 av disse kjøpte +isk i 99, ett bruk ble avviklet dette Aret. Slik tilgjengeligheten ble av +isk dette &ret, er det et tankekors at sa mange bedri+ter har avviklet (kondemnert). I den hektiske vintersesongen hadde en del av +remmed+laten store problemer med A ~& levert ~angstene. Arsaken til lav aktivitet har ogs& sammenheng med delvis de strenge reguleringene innen+or torsk - og hysefisket samt avgang p& +iskebruk. Sysselsetting i oppdrettsnæringen P:ntc:d l ~r S\/e!" k ~ 5 Ansatte i oppdrettsnæringen har g~tt betydelig ned i ~orhold til i ~jor. De store problemene innen oppdrettsnæringen +ikk store +ølger ogs~ i var kommune, og 3 oppdrettsanlegg samt smoltanlegget gikk konkurs. Den planlagte oppstart av nytt ~irma innen~or videre+oredling av laks, er ~remdeles ikke blitt realisert. Sammenbruddet i næringen har med~ørt tap av 20 ~rsverk dette &ret. Etter det vi kjenner til er det interesse +or A overta de konkursrammede anleggene slik at dri~ten av disse kan gjenopptas.. 4

8 3.4w Avledet virksomhet" Servicevirksomhet ~--- Ant. Salg mototmer Slipp ~:ep.. sk t~og" Bunkringstasjoner Sl j.pp F.:edskapsset-\' i ce Regnskapskontorer Ve: +:et' d=~tasj on l ~ " r.:: LATEN.. 4w MERKEREGISTERET Lgci.. i m.. Status Ti l gang Status l/... 9:. l - i",..,. ~~.l..l l o o - fl 9!:.~ o - 9 C? "?:.'! c;:!'. " l ~t 9 88 (i - i.j. Cjl ~3~; ::::;~3 ~ l 5 ~ o -- '7, ~i :;~ () o 9 2(J 'l o -- ~~~: :::;: ;::;.:!l 6 (i o 6 OvE.~ f h...:::;:o m Tot.a.I t I tillegg kommer 2 +artøyer som er +ra +ør 920. Tabell 4." viser tilg~n; o; ~VQ~n; ~v f~rtøy@r i løp~t ~v Det fremglr her at vi i løpet av året hadde tilgang pi 27 fartøyer~ mens det var en avgang pi 6 ~artøyer~ netto Økning pl 2 fartøyer. d.v.s. en Den store økningen i antallall plastb ter, skyldes vel den lukrative ordningen med maksimalkvote pa torsk og hyse p~ disse "t::ar-tøye ne. Dette hat- sammenheng med a.t kvot<.;:.ne pa +artøyene er sa lave at de fleste av mannskapet har anska++et seg plastbater p~ ca. 5 metern Hvorvidt det er +orsvarlig ~ likestille disse plastb~tene med fiske+artøyer er et annet spørsm&lu!.":;' -..!

9 NAr det gjelder kjøp og salg av ~artøyer, er det +oretatt en del eier+orandrinaer innen~or kommuneqrensene. Tabellen oven~or ste~mer ikke helt, men ~ette skyldes oppmåling av -fat t<t yet- slik a.t det blit- en ''avgang" p. 4 +:at-tøyer mellom ::.=.~- JO metet-~ mens det blit~ en "tilgangn p~ 4 +artøyer mellom 0-5 m= Tilvekst: <kjøp> av 7 sjarker mellom 7 og 9 meter sjark på 9,05 meter sjat-k på 0, 3 meter De -fleste av disse -fartøyene er privatbank-finansiert samt l~n og tilskudd +ra kommunens nærings+ond. NAr det gjelder byggematerialer er det -følg.-fordeling: LENGD () l: ()... ~4!! :.~:}i ~.i~ (=)- {j, 9 ()!i (=i... J. L~!i C_i c -..J :!..i :: , og over =inqen +artøver ::~: :? i :tlf. 4 8 :l 2 l f.: l :::;. 7 6 :3; t::,_ :z 2 i Totalt. ============================================================ I tilleg kommer 2 b~ter som er +ra +ør KONSESJONSBILDE FOR MOSKENES KOMMUNE r.;;:eket,.-&_ o o o i :i. i r ol'" skett ~ l L..ndciet t gt.,,..,,-,.. ~::. 2..::....::: Snut p not = i d 2 2 2,..; L 2 6

10 Kommentarer til tabellen. Moskenes kommune har tilsammen 8 konsesjoner som er ~ordelt slik: *** 4 stk " loddetr~l 2 stk. snurpenot ~or si ld *** stk. reketr~l *** stk. smatralkonsesjon *** I tillegg til dette var det 63 ~artøyer som fikk ~artøykvote for fiske etter torsk. Det er en nedgang p& 3 fartøyer sammenlignet med 990. Dette har sammenheng med at regelverket tilsa at det kun var fartøy over 9 meter som fikk fartøykvote. I Reine omr~det er det 7 fartøyer som har hvalkonsesjoner og i skrivende stund er det ikke avklart om de i det hele tatt har noen verdi. REDSKAPSFORDELING. Garn/reker Snurrevad/seinot/sild Juksa/line Juksa Liner Snurrevad/garn Garn Garn/line Snurrevad Snurrevad/line Garn/autoline Totalt ~artøy <over 8 metar> Som det fremg~r av tabellen, sa har Moskenes kommune en variert fl~te. Fiskerne har prøvd å omstille seg ; ikke alle har hatt økonomisk utbytte av dette~ Den svært vanskelig ressurssituasjonen har skapt store problemer +or enkelte. Etter det vi registrerer er bunnen n&dd og det ser ut til at det n er p vei oppover ~or +iskerne. En stor del av fl~ten var p&. hyse+iske i Finnmark i sommer, andre deler av flaten drev juksa/garn~iske etter sei og torsk i sommer og høst. Utbyttet ble ikke det samme som i 990, jfrft statistikk hvor torske og hysekvantumet gikk ned med henholdsvis kg. +or torsk og ca, 72000kg hyse" 7

11 Den store nedgangen i torskekvantum ~ra 990 til 99 skyldes at det i 990 ble tildelt ekstrakvote ~or torsk, mens det i 99 kun var % bi~angst" Stor innblanding av torsk gjorde der~or seifiske vanskelig. tt.\ut:o l i ne Arrt.r.: l l fartøy Under rubrikken kombinert har vi ~ølgende: *** *** *** *** ~:~~ stk " sn " V~td/ t"eke H :. s:~r--,.. va el/ sei not l! sn.. lad./ ga.t" n ~: : ;::: fjal " ril r ekt:.:!!l : ~:: s.n vad/.l 'l i ne " Når det gjelder ~laten over 3 meter - som i vart merkedistrikt omfatter 32 fartøyer, er det svært varierende lønnsomhet. 7 av disse ~artøyene er hvalfartøy, kommentarer til dette er vel unødvendig. De strenge torske/hysereguleringene, problemer med avtak ~or reker og ellers vanskelige forhold for alternativ drift har vært en medvirkende rsak til at opplagstiden for enkelte fartøy er relativt høy. 5H FOREDLINGSLEDDET" 5w Fisksbadriftane/videraforedling" Distrikt/ Frvser olje/mel!<on\/.. T'!--a.n-- -- eqne dart:p -s:.ent r" a -lc.i iii nø y 2 o J. en j_ l e.{zi ~l l Sa.k i ~-- s:.m :-~ F.:e i ne l l r-, t- cske ne :=. l l..::. S\t.tl -\l~gen : ~: 2.,..! i rrd l j:)j J. Totalt 9 7 8

12 En g~r ut~ra at det er +oretatt den kapasitetsreduksjon innen~or ~iskeindustrien som er nødvendig. En bør satse alt p~ beholde de resterende bedri~ter. Dette p~ qrunn av at ~remmedb ter hadde store problemer med ~ bli ~vift ~angstene og det ryktes at enkelte. matte kaste ~isk p& sjøen- Dette er ikke norsk ~iskerinæring tjent med. Med den store ansamling av b ter som er i Lo~oten om vinteren m avtaksproblemene løses i ~elleskap mellom ~iskere, kjøpere og salgslag. 6. RASTOFF/KVANTUMN samlet kvantum i kg: Rundvekt l<v 2i te k:{t., cisp t.~t ti:? Bl~.kve~t te Bt-osme Sk!--E:i '../#!l t"" t o!""" ~:~. k Ptnnf:;;n t.d I -!:::-k L,;:-..nge Bl~~ l EtngF: H y'~.:.e St.r-::inb:i t. 29. OO~i 5~462 ::::~ r. l ~.2.t.. J: :~~4 o ~~7!f ,- 56>.. o~~::b, !' - ~:. 5'=?L:.,!.:~~:~.2 ~ - l L~?: u ~-~ l i}!* -- 4::::~ u ::.:::2:~ ~ ::::; u 4 t.} :2:: ~ - - Biprodukter i ~orm av lever~ rogn, hoder: ~ 6. VERDI AV FANGSTKVANTUM Kvantum verdi/ l<t-., !' , , u ! , kg <Tallene er +oreløbiqe og ma taes med +orbehold.>

13 KOMMENTARER TIL TABELLEN: Kvantumet er økt ~ra 990 med ca.73,4 tonn. Verdien av ilandbrakt kvantum er pa krø37ø454ø853,- duv.s. en økningg p& kr ,-. Hysekvantumet er g&tt ned med ca.70 tonn i +orhold til i +Jor. Dette skyldes ~or en stor del reguleringsbestemmelsene, men ogsa de lave bi+angstprosentene +or torsk gjorde dette +isket vanskelig. VArtorsk viser O kg. i ~r og annen torsk viser en nedgang i kvantum pa nesten 50%. Dette skyldes at bi+angstprosentene pa torsk var lave i forhold til 990 hvor det ble gitt kvoteøkning pa torsk om høsten. 6v2u ANVENDELSE. Tallmateriale mangler. Men ut+ra lokal kjennskap til produksjonen, blir skrei/torsk hovedsaklig brukt til tørr+iskproduksjonen. En del g~r til salt~isk (klipp~isk>, mens noe gar til salt~il~t- og anvendelse +ersk/frysefil~t. Sei kvantumet gikk ned iar grunnet vansker med A overholde bi~anqstreglene. Sei som ble fisket hovedsaklig i høst,gikk til anvendelse salting. Hyse g~r til ~ersk/~il~t anvendelse. 6.2"2 Il~ndført kvantum p~l~gi~k fisk i kommunen (tonn rund vekt, verdi av dette i 000 kr.> ~ FISKESLAG KVANTUM VERDI ~ FEITSILD 37 VINTERSILD ANNE l 4~2 4 o, o o, o i o 6 o o ~ Kvantumet av sild er g~tt betydelig ned de siste ~rene. Dette skyldes for en stor del at +l~ten har vært nødt til A dra til andre omr~der for ~ fange sild, og dermed leverer fangsten i disse distrikter~ Interessen blant kjøperne her i kommunen er minimal +or sildekjøp, og dette kan ogsa være en medvirkende faktor. 0

14 7. HAVBRUKSNÆRINGEN. I Moskenes kommune var det ved utgangen av 99 +ølgende konsesjone!r: 2 tor~sk smolt 5 skalldyr Laks/ørret anleggene ligger i Reine+jorden. Smoltproduksjon er ~oreløbig innstilt grunnet konkurs. Hvorvidt det blir oppstart på nytt har vi ikke kjennskap til. Et av torskeanleggene har vært i dri~t en del av ~ret 5 men produksjonen er ~oreløbig p +orsøksstadiet. N r det gjelder skalldyr er det etter det vi kjenner til ikke blitt omsetning +oreløbig. 8. ANNEN VIRKSOMHET Dgs~ i ar har +iskere og fiskearbeidere som opp+ylte kriteriene,hatt anledning til A søke om rentedekning +or boligl~n. Hvor mange som har benyttet dette tilbudet har ikke kontoret kjennskap til LANE OG FINANSIERINGSKILDER. OM80KTE OG INNVILGEDE LAN I STATENS FISKARBANK" ANT. SØKNADSTYPE avslag tilsammen tilsammen INNVILGET 400K ooo,- IJ L~n Fartøy Ombygging +artøy Fisker-edskapet- L~n rentedekning Likviditetsl~n slettet Lån re~inasiering Likviditetstilskott Arbeidsmiljøtilskott , - l~.~ 75z000,- 00.,000, u , ,- tilsammen ~- il.l -~~-l l I tillegg har 3 ~artøyer søkt om ~orlenget avdragstid mens 2 ~artøy har ~ått re+inansiering pa l&n.

15 8.3. PROSJEKTERe I og med den økende turiststrømmen er det etablert et ~iskeb~t~erie prosjekt. 3 ~artøyer deltar i dette. Hovedtrekket i dette opplegget er at turistene ~Ar oppleve ~iskerens liv i daglig arbeid ombord i +artøyet ute pa +eltet. De +Ar ogs~ tilbud om å delta aktivt, d.v.s. egne sin egen line/sette garn/ eller juksa. tilberede sin egen ~angst. De +~r ogsa undervisning i ~ KONKURSER. Kontoret kjenner til konkurser innen+or oppdrettsnæringen som +ør nevnt, og har signaler pa at det er anstrengt likviditet innen+or oppdrett og i +iskeindustrien. N&r det gjelder +artøyer, har en del re+inansiert sine lan, men konkuser p~ +artøy har ikke +orekommet dette Ar FISKERIHAVNESAKER. Moskenes kommune har bedt om høyere prioritering pa havnene i kommunen. I +ølge Norsk Fiskerihavneplan er det gitt følgende klassifisering: Sørvågen/Moskenesv~gen Reine A/Tind/Bogen klasse C klasse C klasse D Kommunen vil peke spesielt p~ at havnene Sørvågen~ Moskenesv~gen samt Reine er særlig viktiqe både i +iskeri og turistsammenheng. Disse havnene rna gis akseptable utviklings - og utbyggings vilkår i det dette er en klar ~orutsetning +or positiv næringsaktivitet i kommunen. Disse havnene bør klasi~iseres som B havner. 2

16 8.6. KYSTSONEPLANLEGGING~ Intet er skjedd innen~or dette området" Ved utgangen av Aret var det ting som tydet pa at denne saken vil bli satt pa d;?;t9soi - den" 8.7. FISKERIUTDANNING~ Moskenes kommune har ingen +iskeriutdanning. Nordland Fiskeri+agskole som ligger pa Gravdal, har bl.a. maritim utdanning" Vi kjenner til at ungdomskole elevene i kommunen har tilbud i valfagsammenheng om & ta b~t~ørerprøven. Mange av guttene har benyttet seg av dette tilbudet. F~:ei ne jul i ~92.. ( F.. -fm. )