for rettledningstjenesten i fiskerinæringen Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørland og Rissa.

Transkript

1 for rettedningstjenesten i fiskerinæringen i Åfjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørand og Rissa. FISKERIRETTLEDEREN o 7170 AFJORD

2 FORORD Fiskerirettederens årsmeding for 1992 fremegges herved. Fiskerirettederen har kontorsted i Afjord, og tjenesteområdet omfatter de 6 kystkommunene Osen, Roan, Afjord, Bjugn, Ørand og Rissa. Fiskerisjefen i Trøndeag er kontorets nærmeste overordnede. Hovedoppgavene i Rettedningstjenesten for fiskerinæringa er forvatning, rettedning, informasjon og panarbeid. Arsmedingen beskriver status, aktivitet og utvikingstrekk innen fiskeri- og oppdrettsnæringen i Fosen-regionen. Medingen er basert på egne data, samt innhentede oppysninger fra den enkete bedrift/anegg. Virksomhet innen oppdrett/havbruk er skrevet med utgangspunkt i oppdrettskonsuentens årsmeding. En benytter samtidig anedningen ti å takke næringens utøvere, kommuner og andre forbindeser for samarbeidet i medingsåret

3 INNHOLD RETTLEDERDISTRIKTET. 1.1 Geografisk passering Kort presentasjon av kommunene. 1.2 Fiskerikontoret. 1.3 Fiskerinemndene. 1.4 Takstnemnda for Statens Fiskarbank. SAMMENDRAG. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGA. 3.1 Fiskermanntaet. - Registrerte fiskere og utvikingstrekk. 3.2 Syssesettingen i foredingseddet. 3.3 Syssesettingen i oppdrettsnæringa. 3.4 Utvikingen i syssesettingen innen mottak, foredings-joppdrettsektoren. 3.5 Fiskerinæringas totae syssesetting. FISKEFLÅTEN. 4.1 Merkeregisteret. - Registrerte fiskefartøyer og utvikingstrekk. 4.2 Investeringer i fiskefåten. 4.3 Konsesjoner/fisketiateser. 4.4 Generet om fiskefåtens aktivitet i medingsåret. 4.5 Fiskefåtens bruttofangst FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET. 5.1 Fiske-/foredingsbedrifter. 5.2 Råstoffsituasjonen. 5.3 Kvantumsutviking. HAVBRUK. 6.1 Settefisk- og matfiskanegg. 6.2 Produksjon, omsetning og foreding. 6.3 Skjeproduksjon, fangst og marine arter. ANNEN VIRKSOMHET. 7.1 Prosjekter. 7.2 Samarbeidstitak. 7.3 Kystsonepaner. 7.4 Havneutbygging. 7.5 Kurs/skoer/kompetanseoppbygging. side

4 1- RETTLEDERDISTRIKTET GEOGRAFISK PLASSERING OG KORT PRESENTASJON AV KOMMUNENE PA FOSEN. 1

5 'ÅFJORD KO:MM:UNE Afjord er kjent for Afjordsbåten og to av andets beste akseever. Innbyggere: Fiskerikontoret har okaer ved kommunesenteret Arnes, som igger midt i Fosen. Fiskeriaktiviteten er konsentrert i Stoksundområdet, her med b.a. eksport av tørrfisk og kippfisk, samt foreding og eksport av kråkeboer for det franske og japanske markedet. OSEN KOMMUNE Kommunen igger engst nord i Sør-Trøndeag fyke, vakkert og værhardt ti rett ut mot Foao Innbyggere: Osen har ange tradisjoner innen fiskeri, og var tidigere en stor fiskerikommune med ringnot-/tråmijø og foredingsindustri. Reetabering av anegget på Sandviksberget vi ha stor betydning for kommunen. To fiskefartøyer over 30 meter har adresse Osen. Kommunen har serverdigheter som Buhområsa fyr og gammet bygdatun.

6 ~ ROAN KOIDtfUNE -- Roan er en aktiv fiskeri- og oppdrettskommune, med fere større kystfiskefartøyer og anegg for aks, ørret, torsk og skje, samt settefiskanegg. Med storhavet innpå og naturgitte forhod har Roan et utvikingspotensiae innen fiskeri, havbruk og kystturisme. Lange fjordarmer og barske fje som møtes i une viker kjennetegner Roan. Innbyggere: Av serverdigheter nevnes "Fosenkatedraen", en steinkirke fra ~ BJUGN KOM:MUNE Den eneste sidojefabrikken meom Bodø og Aesund igger i Lysøysundet, her vegg i vegg med et av andets ti største sidetivirkningsanegg. Oppdrettsnæringa er asidig i kommunen, med både stamfisk-, settefisk- og fere matfiskanegg, samt røkeri. Bjugn kan by på skjærgård og une fjordidyer, og bevaring av den game kystkuturen står sentrat. Innbyggere: f) - 3.

7 \j ØRLAND KOMMUNE Sentrat passert ved innøpet ti Trondheimsfjorden igger Ørand kommune. Innbyggere Ørand har fypass, og Brekstad er det største tettsted på Fosen. I kommunen finnes både fiskmatkjøkken, fiskeforeding- og sidetivirkingsanegg, samt sakteri. Ørand er spesiet kjent for det historiske renessansesottet Austråttborgen fra f$1 RISSA KOMMUNE Ligger nært Trondheim og er en typisk jordbrukskommune. Innbyggere: Fosen mek. verksted er en hjørnesteinsbedrift i Rissa. Innenandsmarkedet på båskje dekkes hovedsakeig fra "snadderbedriften" i Rissa. Sjø og fiske ~r bakgrunn for den unike bryggerekka i Råkvåg. Landets nest største saming av game bruksbåter og "den siste viking" finnes på museet på Stadsbygd. 4

8 1.2. FISKERIKONTORET. Afjord er kontorkommunen, og tjenesteområdet dekker 6 kommuner, fra Osen i nord ti Rissa i sør. Bemanningen i : fiskeriretteder Oddveig Rånes oppdrettskonsuent Jan Morten Rånes (interkommuna stiing) kontormedarbeider engasjert fra januar-mai: Roar Tårnesvik Fiskerirettederen er merkeovens tisynsmann og manntasfører i distriktet, samt sekretær for de statig, men kommunat oppnevnte fiskerinemndene FISKERINEMNDENE. Fra be de 6 fiskerinemndene på Fosen sått sammen ti 2 interkommunae nemnder, med føgende sammensetning : * Fiskerinemnda for Osen, Roan og Afjord. Ottar Emi Skorstad, Stener Hepsø, Ase Viken, Knut Kristiansen, Oe Skjærvik, Petter Sejestad Osen " Roan " Afjord " eder nesteder * Fiskerinemnda for Bjugn, Ørand og Rissa. Georg Hansen Vahsnes, Petter Adsen, Arnjot Lund Hoff, Odin Strand, John Magnus Bakken, Bjugn " Ørand Rissa 11 eder nesteder Nemndene avhodt 13 møter/teefonmøter, samt at en de saker be administrativt behandet. Totat be det behandet 96 saker i TAKSTNEMNDA FOR STATENS FISKARBANK. Hver kommune på Fosen har oppnevnt takstnemnd for Fiskarbanken. Vanigvis går takstberetninger via fiskerinemnda/fiskerirettederen. I 1992 be det hodt 3 takster. 5

9 2. SAMMENDRAG. Fiskerikontoret dekker 6 kommuner på Fosen og ser det som sin primære oppgave å arbeide for distriktets næringsutøvere og andre med tiknytning ti fiskeri-joppdrettsvirksomet. Syssesettingen. Fiskefåten syssesetter mange fosninger. I 1992 var det totat registrert 373 i fiskermanntaet, hvorav 266 på bad B (hovednæring) og 107 på bad A (binæring). For iste B er det en økning på 25, mens bad A viser en tibakegang på 11. Det synes å virke som at en står overfor et generasjonsskifte i fåten, da stadig fere yngre overtar roret, noe som også gjenspeies i taene: 47,4% av registrerte på bad Ber under 40 år, mens 28,6% er under 30 år. Gjennomsnittsaderen for bad B i distriktet er 41 år. Mottaks- og foredingseddet syssesatte 166 på hetid og detid, omregnet ti 101 årsverk. Dette er en økning på 19 årsverk sammenignet med Oppdretts-/havbruksvirksomhet syssesatte 162, omregnet ti 89 årsverk og er en nedgang på 17. Det er verdt å nevne at 14 årsverk er direkte knyttet ti skjevirksomhet, noe som er en økning på 6 årsverk. Den totae syssesettingen viser at 701 personer var het eer devis beskjeftiget innen fiskeri- og oppdrett/havbruk i Omregnet tisvarer dette 485 årsverk. Syssesatte i virksomhet direkte avedet av næringa foreigger det ikke ta over. Fiskefåten. 248 fiskefartøy var registrert ved utgangen av året. Bevegeser i medingsåret: 26 settinger og 22 innmedinger i merkeregisteret. Med unntak av et fartøy på 38 meter, gjeder avgangen båter under 10 meter. Tigangen gjeder båter innti 15 meter og omfatter bant annet 3 nybygg. Fåten består hovedsakeig av mindre enheter; 76,6% er under 10 meter, mens bare 3,6% ( 9 båter) er over 20 meter. Gjennomsnittsaderen totat for fåten er 21,1 år. 30% er nyere enn Investeringene i fåten i 1992 ansås ti ca. 11 mi1.kroner. 6

10 Konsesjonsbidet viser en økning med vassidtråtiatese, makre-/nordsjøsidtiatese og 4 rekrutteringskvoter i torskefisket, samt tibakeføring av 9 båter i fartøykvoteordninga. Distriktet hadde tisammen 13 konsesjoner/fisketiateser, samt 48 båter med fartøykvote i Mottaks-/fiskeribedriftene. Distriktet hadde 12 godkjente kjøpetiateser for gråfisk og skadyr i Fiskebedriftene driver uik type foreding. F~re har oppdrettskonsesjon, og driver sakting, pakking og foreding av oppdrettsfisk. Mottaksforhodene i deer av Fosen har de senere årene vært noe vanskeig, med ange avstander meom aneggene. Fangster som kunne vært andet på Fosen går ti andre distrikter. I 1992 be det en betydeig økning i totat andført råstoffkvantum: tonn fisk og skadyr be andet ti en førstehåndsverdi nær 60 miioner kroner. Dette er en kvantumsøkning på 40% og 26% i førstehåndsverdi. Oppgangen gjeder både gråfisk og skadyr, men gjeder spesiet tigangen på sid og odde ti hhv. sidefiet og me/ojeproduksjon. Oppdrett/havbruk. 4 settefiskanegg var i drift og omsatt smot for 6 mi.kroner. Av 19 matfiskanegg var 2 midertidig ute av drift. Totat be det produsert 2266 tonn aks/ørret ti en førstehåndsverdi på 73 mi.kroner. Sett i forhod ti 1991 var dette en nedgang på 24,5% i produsert tonn og 16,1% i førstehåndsverdi. 30 tonn oppdrettsfisk be foredet i Dyrking og fangsting av skje og pigghuder er stadig i vekst, og viser positive resuater. De 5 aneggene som baserer sin virksomhet på oppdrett og fangstig av skje m.m. økte omsetningen fra 3 ti 6 mi.kroner. Distriktet har tisammen 12 konsesjoner for marine arter. 4 torskeoppdrettsanegg var i drift i

11 Suttkommentar. Tradisjonet fiske har over tid vist en negativ utviking, både på sjøsiden og andsiden, noe som tiskrives b.a. ressurssvikt på fere av de viktigste fiskesagene, spesiet utenfor Trøndeagskysten. Fiskeressursene er i vekst, og det spores også en viss optimisme i distriktet i 1992; rekruttering av yngre ti fiskebåten, og økning med 25 på bad B i fiskermanntaet tivekst av b.a. 3 nybygg- sjarker i størresen 10m og import av en snurper på 20 meter ved årskiftet økning i trad. mottak-/foreding med 19 årsverk 40% økning ( tonn) i andet råstoffkvantum og en økning i førstehåndsverdien på 25% (15,9 mi.) På minussiden trekkes spesiet fram de svært vanskeige avsetningsforhodene som har preget seinotfåten. Ny drift i anegget på Sandviksberget, der sei vi inngå som et av hovedråstoffene, vi derfor ha stor betydning for den okae seifåten. Da fangster ikke everes på Fosen i den grad som tidigere, har mottaks-/foredingseddet vært preget av ustabi råstoffeveranser. Fere har styrket virksomheten med okat produsert råstoff som oppdrettsfisk. Produksjonsnedgangen i oppdrettet aks/ørret antas å være midertidig, og prognosene for 1993 viser en økning på over 1000 tonn. I føge oppdrettskonsuenten har matfiskkonsesjonene på Fosen et samet potensiae på nærmere 8000 tonn. Skjenæringen på Fosen er edende på andsbasis og etterspørseen av fersk og foredet sjømat er stigende. Det igger såedes et betydeig utvikingspotensiae innenfor oppdrett og havbruk. Sutigen nevnes at det arbeides med prosjekter og samarbeidstitak som er ment å bidra ti utviking og økt verdiskapning i Fosen-kommunene. ########### 8

12 3. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGA FISKERMANNTALLET I DEN ENKELTE KOMMUNE -OG DISTRIKTET TOTALT. Fiskermanntaet består av iste B - og iste A - fiske som binæring. fiske som eneyrke-/hovednæring Liste B - manntasførte fiskere fordet på adersgrupper, samt gjennomsnittsader pr ALDER/ KOMMUNE o/70 Totat Gj.sn. ader AF JORD ,5 år OSEN ,6 11 ROAN ,9 11 BJUGN ,2 " ØRLAND ,2 I RISSA ,0 " TOTALT ,0 år Liste A - manntasførte fiskere fordet på adersgrupper samt gjennomsnittsader pr ALDER/ KOMMUNE o/70 Totat Gj.sn. ader AF JORD 2 7 O 20 66,7 år OSEN ,1 " ROAN ,9 " BJUGN ,4 " ØRLAND 2 O 15 67,6 " RISSA , TOTALT ,4 år 9

13 Liste A og B - manntasførte fiskere kommunevis og distriktet totat pr ALDER/ KOMMUNE o/70 Totat Gj.sn. ader AF JORD ,4 år OSEN ,6 11 ROAN O ,2 11 BJUGN ,2 11 ØRLAND ,0 11 RISSA , TOTALT ,2 år ~ Ved utgangen av 1992 er det manntasregistrert 373 fiskere på Fosen, hvorav 266 på bad B (hovednæring) og 107 på bad A (binæring). Sammenignet med 1991 er dette en økning på 14, og fremkommer sik: Kommune: Liste A Liste B Totat Afjord = + 3 Osen 3 + O = + 7 Roan = Bjugn + 6 = + 5 Ørand + 2 = + Rissa 2 + = Totat = + 14 Yrkesfiskere - B. Økningen med 25 på bad B gjeder hovedsakeig yngre krefter. Fere har etabert seg med egen fiskebåt, mens andre fiskere har anskaffet større fartøy og utvidet mannskapsbehovet. Andre har trappet opp vi~ksomheten og er overfyttet ti fra A ti B. Sjøbedriftene angs Fosen-kysten må sies å ha et ungt mannskap. 28,6% er.under 30 år, mens 47,4% av yrkesfiskerne er under 40 år. Gjennomsnittsaderen for distriktet totat har gått ned fra 41,9 ti 41 år. Biyrkesfiskere - A. Som det går fram av tabe 2 igger hovedtyngden- 56,7%- i gruppen over 70 år. Dette er fiskere som har trappet ned etter ang fartstid i fiske. 19,6 % er under 60 år. 1 o

14 Utvikingen iste B - yrkesfiskere Fosen Figuren viser at fiskeryrket har hatt en jevn nedgang, fra 335 i 1985 ti 266 i Dette har nok en kar sammenheng med at 5 fartøyer over 30 meter er sogt ut av distriktet i samme periode. Økningen i 1992 har årsak i b.a. tivekst av heårsdrevne fartøy. Fosen har tradisjoner med større kyst- og havfiskefartøy. I dag teer denne fåten kun 9 båter over 20 meter, og med et mannskap på rundt Utvikingen framover er spesiet avhengig av at de større fartøyene behodes i distriktet, også fordi disse fungerer som oppæringsbedrifter for ungdom og derved danner seve grunnaget for rekruttering ti både den større og mindre fåten. Samtidig som det idag rår usikkerhet om event. sag av 1-2 seinotfartøy, er 2 båter meom meter, samt et nybygg på 14,9 meter tiført distriktet så angt i

15 3.2. SYSSELSETTINGEN I FOREDLINGSLEDDET Kommunevis oversikt over syssesettingen ved mottaks-/ foredingsbedriftene - gråfisk og skadyr - i _ Hetidsansatt Detidsansatte Anta årsverk Kommune Menn Kvinner Totat M K Totat M K Totat!fjord ,0 18,0 26,0 Osen 1,0 1,0 Roan 13 3,0 5,0 8,0 Bjugn ,5 21,0 51,5 Ørand ,5 8,0 13,5 Rissa TOTALT ,0 52,0 101, Tabeen viser en oversikt over anta syssesatt fordet på hetids- og detidsansatte og anta årsverk i Fere bedrifter har oppdrettskonsesjon. Det er forsøkt å skie meom tradi~jone fisk og aks, da syssesetting innen sakting, pakking og foreding av oppdrettsfisk er ~edtatt i syssesettingstabeen for oppdrettsnæringa på side 13,' I 1992 var 166 kvinner qg menn syssesatt på hetid/detid i mottaks-/foredingseddet. Dette representerer 101 årsverk, noe som er en økning på 19 årsverk sammenignet ~ed Økningen skydes hovedsakeig en dobing i syssesettingen ved Grøntvedt Fisks anegg i Lysøysundet. Refsnes Fiskindustri syssesetter fest kvinner med 18 årsverk, mens Lysøysund Sidojefabrikk syssesetter fest menn med 20 årsverk. 1 2

16 3.3. SYSSELSETTINGEN I OPPDRETTSNÆRINGA Kommunevis oversikt over syssesette og anta årsverk innen oppdrett/havbruk i Kide: Oppdrettskonsuentens årsmeding ~ a Hetidsansatt Detidsansatte Anta Kommune Menn Kvinner Totat M K Totat årsverk !fjord ,0 Osen ,0 Roan ,0 Bjugn ,0 Ørand O 12 8,9 Rissa , r TOTALT , ~ Oppdrett av aks, ørret, torsk og skje, samt sanking av skje og kråkeboer og foreding av disse produktene, syssesatte 162 på hetid/detid i Dette representerer 89 årsverk, og er en nedgang på 17 årsverk fra foregående år. Nedgangen er direkte knyttet ti sakterivirksomhet, og skydes at anta produsert tonn aks be sterkt redusert grunnet IPN/pankreasutbrudd ike etter smotutsett av 1991-generasjonen, samt age- og usangrep. Skjenæringen er i vekst og har hatt en økning på 6 årsverk. 1 3 '

17 3.4. UTVIKLINGEN I SYSSELSETTINGEN INNEN MOTTAK/FOREDLING AV GRAFISK, OPPDRETTSFISK OG SKJELLVIRKSOMHET Arsverk Syssesetting innen mottak/foreding gråfiskjskadyr Syssesetting innen oppdrettsvirksomhetjsakting/ pakking/foreding og skjenæringa Tota syssesetting trad. fisk, oppdrett, skje Figuren viser at syssesettingen innen mottak/foreding av tradisjonee fiskesag/skadyr, be mer enn havert i perioden , fra 170 årsverk ti 79. Fra 1990 viser taene økning ti 101 årsverk i Etabering innen oppdrett kan sies å ha kompensert for nedgangen innen tradisjone fisk, da virksomhetene ved bedriftene har gått i retning av økt produksjon og foreding av oppdrettsfisk, samt en økende satsing på skje og andre sjøprodukter i distriktet. Syssesettingen innen havbruk hadde en sterk oppsving, fra 18,5 årsverk i 1982 ti 113 årsverk i Tibakegangen i anses å være midertidig, og det forventes økning i produksjon og foreding framover. Ser en samet på utvikingen er syssesettingen på ca. 180 årsverk oppretthodt i perioden. 14

18 3.5. FISKERINÆRINGENS TOTALE SYSSELSETTING i Hetid Detid Totat Arsverk Fiskere 266 (241) 107 (111) 373 (359) 295 (271) Mottak-/fored. 44 ( 38) 122 (119) 166 (156) 101 ( 82) gråfisk/skadyr Oppdrettsfisk/ 58 ( 60) 104 ( 90) 162 (150) 89 (105,8) skje m.m (338) 333 (327) 701 (665) 485 (458,8) Taene i () gjeder Totat syssesatte fiskeri- og oppdrettsnæringa 701 personer på hetid og detid i Dette representerer 485 årsverk og er en økning på 26 årsverk fra foregående år. Av totat årsverk utgjør kvinneandeen ca. 80 årsverk. Avedet virksomhet. En har ikke taoversikt som viser syssesettingen i virksomhet direkte avedet av fiskeri-/oppdrettsnæringa, sik som transport, brønnbåt m.m. Imidertid nevnes at det i regionen er etabert 5 mek.verksted/ båtbyggeri. Videre nevnes virksomheten ved Bjugn Industrier, som produserer for av fiskeavfa ti andbruket og oppdrettsnæringa. 1 5

19 o 4. ~ ~FI_SKEFL~':J:'E~_ MERKEREGISTERET. Fartøyer som driver fiske eer fangstvirksomhet, ska innføres i registeret over merkepiktige norske fiskefarkoster. Vedkommende eier av fartøyet har fiske som evevei aene eer sammen med annen næring. Fiskerirettederen fører merkeregisteret i Fosen-kommunene, med unntak av Osen som har egen merkeovens tisynsmann Merkeregisteret i den enkete kommune og distriktet totat. Kommunevis oversikt over fiskefartøyer fordet på engde - pr og Kide: okat register engde over Gj.sn. meter < m TOTALT meter -~~ AFJORD ,2 m ,4 m OSEN ,7 m ,4 m ROAN O ,9 m ,1 m BJUGN ,1 m ,2 m ØRLAND ,1 m ,1 m RISSA ,1 m ,5 m ~ TOTALT ,8 m o o - 4 TOTALT ,9 m

20 Ved utgangen av medingsåret er det registrert 248 fiskefartøyer på Fosen. Fåten består hovedsakeig av mindre enheter, 76,6 % er under 10 meter, mens 16,5 %er meom meter og bare 6,9 % er over 15 meter. Totat har det vært en avgang på 26 båter og en tigang på 22, som kommunevis fordeer seg sik: Avgang Tigang Afjord 3 4 Osen 5 3 Roan Bjugn Ørand Rissa Avgang. Autqinefartøyet "Berghom'' på 33,8 meter be ved årsskiftet 91/92 sogt fra Osen ti Nord-Trøndeag. Øvrige avganger gjeder båter under 10 meter. Tigang. Tigangen gjeder sjarker i størresen opp ti 15 meter sto i nybyggets tegn! Det be gitt tisagn om finansiering av 5 nybygg (10-15 meter), og tre 35-fotinger be evert og registrert i Fiskefåtens byggeår og gjennomsnittsader pr Før Etter Gj.snitts- Bygge år ader AF JORD O 19,3 år OSEN O ,0 år ROAN ,0 år BJUGN ,5 år ØRLAND ,3 år RISSA ,5 år TOTALT ,1 AR Gjennomsnittsaderen er reativt høy, med 21,1 år. er nyere enn 1980, og kun 2 % er nyere enn ,6% av fåten 1 7

21 Utvikingen i fiskefåten i Fosen-regionen. ---~ ~ engde meter < >30 Totat år * * a Siden 1985 er fiskefåten på Fosen redusert med 78 fartøy. Hovedrevisjon av merkeregisteret, sist i 1989 (*) førte ti setting av et stort anta passive båter. Når det gjeder fartøy over 30 meter er nedgangen på 75%, fra 8 i 1984 ti 2 i Av fåten på 248, eies 168 av fiskere registrert på bad B. Utvikingen fremover viser at sjarkene "strekker" seg over 10 meter, og det vises økende interesse for båter opp ti 15 meter. Lengere tur ti fangstfet og mottaksanegg, gjør at en i større grad enn tidigere er avhengig av mobie fartøy. Ved årsskiftet be det importert en snurper på 20 meter fra Sverige og det er seriøst vurdert kjøp av fartøy over 30 meter INVESTERINGER I FISKEFLATEN. I 1992 be det investert for ca. kr. 7,5 miioner i prosjekter hvor Statens Fiskarbank medvirket i finansieringen med ca. 5,0 mi.kr. Dette omfatter 3 nybygg og 2 brukte sjarker, samt 3 større ombygginger/sheterdekk m.m. Statens Fiskarbank ga ytterigere tisagn om ån ti 2 nybygg og ti 2 større fiskefartøyer med tisammen 6,4 mi.kr. Bare ett av prosjektene be fufinansiert, et nybygg 14,8 meter som bir registrert i Samet ga kommunene støtte ti investeringer i fiskefåten med ca. kr ,-. Fiskefartøy, utstyr og redskaper anskaffet og finansiert utenom Fiskarbanken, har en ikke fugod oversikt over, men en vi antyde at dette dreier seg om beøp i størresen 3 mi. kroner. 1 8

22 4.3. KONSESJONER/FISKETILLATELSER Detakesesbestemmeser i fisket. Detakese i forskjeige fiskerier krever konsesjon/tiatese når fartøyet er over en viss engde eer viss brutto reg. tonn. Andre reguerte fiskerier har kvoteordninger basert på fartøyets engste engde, mens detakese i andre fiskerier kan være fritt under en gitt fartøyengde Kommunevis fordeing av konsesjoner/fisketiateser pr Kommune Ringnot Makre-/ Nordsjøsid Loddetrå Reketrå Vass idtrå Fartøykvote torsk AF JORD OSEN ROAN BJUGN ØRLAND RISSA O TOTALT Endringer i konsesionsbidet 1992: * Tiateser: Roan: M/S "Hansson" be tidet makre-/nordsjøsidtiatese og vassidtråtiatese. * Fartøykvoteordningen: 4 båter (Roan: 2 og Osen: 2) be tidet rekrutteringskvote. 12 båter under 9 meter be tibakeført fartøykvoteordningen. 19

23 Kombinasjoner konsesjoner/tiateser fiskefartøy over 20 meter. 2 Ringnotsnurper: Rektråer Sei snurper 11 " " ringnot og vassidtrå reketrå, vassidtrå, oddetrå, fartøykvote reketrå og vassidtrå Nordsjøtiatese, oddetrå og vassidtrå Nordsjøtiatese og vassidtrå fartøykvote for torsk vassidtrå ingen konsesjoner 6 av disse fartøyene ( fot ) har seinot som hoveddriftsform, kombinert med sid og oddenotfiske. GENERELT OM FISKEFLATENS AKTIVITET I MELDINGSARET. 48 båter fra Fosen detok i fartøykvoteordningen etter torsk med konvensjonee redskaper nord for 62= br. I fangstkvantum representerte fartøyenes ordinære kvote tisammen tonn torsk rund vekt, mens tieggskvoten i august/desember representerte tisammen 417 tonn. De feste fartøyene fisket ordinærkvoten og everte fangstene i Lofoten. Fere av de mindre båtene anså høsttieggskvoten for av ti at de fant det ønnsomt å gå nordover, spesiet gjadt dette "juekvoten" som de feste var forhindret fra å deta i, også av værmessige årsaker. Andre fartøy kunne deta i maksimakvoteordningen, da med et angt mindre kvantum. De fartøyer som tradisjonet driver hjemmefiske be avskåret fra å deta i vinterjvårtorskefisket, da gruppekvoten be oppfisket før torskeinnsiget i Trøndeagsfjordene. Fisket be åpnet igjen i juni for fartøy under 9 meter, og for ae båtstørreser fra august. Fere fartøyer gjorde et godt garnfiske etter pigghå utenfor Trøndeagskysten. Avtak/markedssituasjonen reguerte detakesen. Ti tross for god tigjengeighet av pigghå i perioder, måtte fere båter avstå fra å deta i dette fisket grunnet nevnte forhod. 20

24 Krabbesesongen har tradisjonet vært viktig for mange fartøy i distriktet. Mens ressursen har økt betydeig, har uttaket vært ite, noe som skydes markedssvikt for hermetisk krabbe ti eksport. Fisket i 1992 be reguert i forhod ti mottakskapasiteten og avtaer med aneggene. Krabbefiskerne sør i regionen everte ti kjøper i Vaersund, som har marked for evende krabbe. Men et 20-tas fartøy nord i i regionen - Stoksund ti Osen- som tidigere b.a. har evert ti hermetikk, måtte kutte ut krabbefisket på grunn av mangende avtak. I ikhet med 1991 å det an ti et godt seinotfiske utenfor Trøndeag. Imidertid var avtakssituasjonen for notfangset sei svært vanskeig. Noe seikvantum be evert ti okat anegg, og fåten be avhjupet noe ved at et russisk fabrikkskip be stasjonert utenfor Hongsand i Roan i juni. Seinotfåten oppevde avsetningsvansker for seien også på Finnmarkskysten. Samme avtaksprobemer møtte denne fåten i fisket etter norsk vårgytende sid ti konsum, og fartøyene be henvist ti å evere fangster ti me/oje. Den større kyst- og havfiskefåten som b.a. driver innenfor konsesjonspiktige fiskerier, fangster i andre andsdeer som Barentshavet, Jan Mayen og Nordsjøen FISKEFLATENS BRUTTOFANGST Bruttofangst mi.kroner Afjord Osen Roan Bjugn Ørand Rissa 2,9 30,0 7,6,, 1,7 4,3 28,3 10,5 2,3 1,8 2,1 3,5 28,5 11,5 2,2 2,1 1,7 Totat 44,4 49,3 49, Tabeen bygger på oppgave fra Garantikassen for fiskere, og omfatter ae fartøy som har evert fangstrapporter. Taene refererer seg fra ca. 110 Fosen-båter. 21

25 5. FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET FISKE- O~ FO~EDLINGSBEDRIFTE~ Anta bedrifter og produksjonsformer i Fiske- Mottak mottak uten mjfored. fored. Fiskmat kjøkken Oje-/ me fabrikk Fored. skje/ pigghuder Fored. kun oppdrettsfisk Afjord 2 Osen Roan Bjugn 2 2 Ørand 3 Rissa Totat Fiskebedriftene på Fosen består av små og meomstore anegg som har spesiaisert seg og driver noe uik type foreding. Råstoff fra havet er asidig representert på foredingskartet; fra utefiskproduksjon på Uthaug ti fyte kamskje på Bessaker. 5 bedrifter foreder opprettsfisk - røyket og gravede produkter av aks og ørret. Tre av disse er rene oppdrettsanegg. Fosenkysten har et naturtaent dyrking og foreding av ite skje og andre sjøprodukter er "Snadderkongen" dekker nesten båskje, mens en bedrift er kråkeboer. for skjeforekomster. Sanking, utnyttede ressurser, uike typer stigende. hee innenandsmarkedet for edende i andet på eksport av Endringer i 1992: Virksomheten på Skjærvøya - Øyfisk A/S som drev fiskmottak og rekepiing - be innstit, mens det be startet opp mottak på Vingsand i Osen. Som kartskissen viser på side 26 aneggene sør i regionen. igger hovedtyngden av 22

26 Kort presentasjon av bedriftene - kommunevis. * VINGSAND BRYGGE A/S driver et mindre mottak av fisk og reker. Oppstart her har stor betydning for sjarkfåten både i nærmijøet og andre deer av regionen. Det foreigger paner om noe foreding. ROAN: * KRAKØYFISK A/S driver mottak av gråfisk ti sating/henging i kombinasjon med eget matfiskanegg og sanitærsakteri for aks. Virksomheten med aks er bitt grunnpiaren for bedriften. Anegget er det eneste i regionen som tar imot notfanget sei. Bedriften har investert i utstyr og dobet kapasiteten for mottak av seiråstoff. * TAROSKJELL driver dyrking og sanking av skje - råvare ti eksport og foredet sjømat ti innenandsmarkedet. Anegget satser på å utvide produktspekteret og økt foreding. AFJORD: * REFSNES FISKINDUSTRI A/S driver produksjonsanegg for satfisk og tørrfisk, samt innehar matfiskkonsesjon for aks/ørret. Gråfisken kjøpes hovedsakeig fra bankinefartøy. Produksjonen er stabi og at går ti eksport - Itaia,Sverige,Finand og USA. Bedriften syssesetter ca. 25 personer. * STOKSUND FISKARLAG har opprettet en pakkestasjon for gråfisk i okaene ti Stofi A/S på Stokkøya. Pakkestasjonen er underagt kjøper i Trondheim. * SSA SEAFOOD hoder også ti i Stofi-bygget og har i fere år satset friskt på høsting, foreding og eksport av kråkeboer for det japanske og franske markedet. Eksporten i 1991 utgjorde ca. 100 tonn. I perioder er rundt 20 personer syssesatt ved bedriften. * AFJORD SKJELL A/S har utviket seg sterkt senere år ti å drive skjevirksomhet i noe større måestokk, oppdrett og foreding av skje, nedegging i ake. 23

27 BJUGN: * LYSØYSUND SILDOLJE OG KRAFTFORFABRIKK er idag eneste i sitt sag meom Bodø og Aesund. Produksjonen av me og oje var i tonn. Fabrikken syssesetter rundt 25 personer og i de mest hektiske sesongene kjøres 3 døgnskift. * FOSENSKALLDYR A/S har i årevis drevet mottak av krabbe for eksport av evende krabbe ti Sverige og nedegging av skje hovedsakeig ti innenandsmarkedet, men de senere år også everanser ti Sverige. Omsetter årig ca. 75 tonn. * GRØNTVEDT FISK A/S, driver sidetivirkningsanegg i Lysøysundet. Råstoffet kjøpes av ringnotsnurpere fra Lofoten. Bedriften firedobet produksjonen i 1992 og tok i mot ca. ' h. sid, og produserte tønner fiet og hodekappet sid som gikk innenands og ti det svenske og tyske markedet. Syssesetter ca. 25 personer. * SALMON EX A/S. Nytt tiskudd på foredingssiden i 1991, her innen akseprodukter. Satser på røkte snacks-produkter ti USA-markedet. ØRLAND: * GRANDE FISKEFOREDLING A/S har spesiaisert seg på utefiskproduksjon og er bant de største på utefisk i andet. Anegget omfatter utenom gråfiskmottak, også røkeri, sanitærsakteri for aks, samt at de er medeier i oppdrettsanegg både aks/ørret og torsk. Bedrifen vurderer å satse mer på bearbeiding av røkte og gravede produkter. I perioder syssesettes over 20 personer. * R.SØRENSEN FISKMAT A/S. Hovedproduksjonen omfatter ass. fiskmat samt at det også omsettes en de andre produkter, røkt/satet sid og utefisk for andre produsenter i regionen. * ASTRA A/S. Nytt seskap som viderefører sidetivirkning ved tidigere H.Grøntvedt & Sønner som senere år har drevet pakking av sid. * UTHAUGFISK har basert seg på et mindre mottak og fiskeutsag på Uthaug, hovedsakeig ferk og frossen vare over disk. * GRØNTVEDT FISK A/S. I okaene på Garten drives manue skinning og vakumpakking av sid for hovedanegget i Lysøysundet. 24

28 RISSA * SNADDER OG SNASKUM har fra 1980 bygd seg gradvis opp og har spesiaisert seg på produksjon og pakking av båskje. Bedriften, som hoder ti i moderne produksjonsokaer på Kvithy, omsetter også noe østers, kamskje og haneskje fra andre produsenter. Snadderkongen fra Rissa er i dag hovedeverandør av båskje ti innenandsmarkedet. 25

29 MOTTAKS-/FOREDLINGS BEDRIFTER. PÅ... :.... : FOSEN OSEN STOFI-BYGGET * SSA Seafood * stoksund fiskara REFSNES FISKEINDUSTRI......_, LYSØYSUND KRÅ.KØYFISK A.p.,. <# ' ' ' ROAN, '... ~ -- _"-\,,,--' '~ -- --" ÅFJORD GRØNDTVEDT FISK FOS ENS K.A..LLD YR ~... \ \ ", A S BJUGN.",.". t r RISSA R. SØRENSEN FISKMAT A s GRØNTVEDT FISK A S SNASKUM 26

30 5.2. RASTOFFSITUASJONEN Kommunevis oversikt over tota mengde iandført råstoffkvantum gråfisk og peagisk fisk 1991 og 1992, samt førsthåndsverdi. Kvantum er oppgitt i tonn rund vekt og verdien i 1000 kroner ~ GRAFISK torsk,sei m.m Kvant. Verdi Kv V PELAGISK FISK sid,odde,marke Kv. V. Kv. V ~ ~ AF JORD OSEN ROAN BJUGN ØRLAND RISSA ~ ~ Kommunevis oversikt over totat iandført kvantum tonn skadyr, samt førstehåndsverdi 1991 og SKALLDYR KRABBE OG REKER K.tonn V.1000 kr K.tonn V.1000 kr AF JORD OSEN ROAN BJUGN ØRLAND RISSA TOTALT

31 Tabe og bygger på foreøpig fiskeristatistikk fra Fiskeridirektoratet basert på oppysninger fra sagsagene. Sannsynigvis ska taene være noe høyere. Statistikken gjeder iandført fangst fra okae og eksterne fartøy. Totakvantumet fisk og skadyr er i tonn ti en førstehåndsverdi nær 60 miioner kroner. Sammenignet med 1991 er dette en økning på tonn og 15.9 mi. kroner på førstehånd. Økningen gjeder samtige fiskesag: - gråfiskkvantumet - økning: peagisk fisk " - skadyr " 85 tonn tonn - 22 tonn - 1,8 mi. 13,8 mi. 0,3 mi. Spesiet gjeder økningen odde og sid ti aneggene i Lysøysundet. Sidekvantumet i Osen er ikke medtatt her, da dette gjeder andet fangst i utenandsk havn. Fiskeristatistikken viser at av totat iandført råstoffkvantum i fyket, er 77,3% evert ti Fosen, mens førstehåndsverdien representerer 35,6% Iandført råstoffkvantumjførstehåndsverdi på Fosen - fordet på fiskesag i 1991 og Kvantum tonn Verdi 1000 kroner TORSK SEI HYSE LYR KVEITE BROSME/ LONGE UER PIGGHA BREIFLABB ANNET KRABBE REKER LODDE MAKRELL SILD KOLMULE TOTALT

32 5.3. KVANTUMSUTVIKLING Iandført råstoffkvantum i tonn, samt førstehåndsverdien fra GRAFISK PELAGISK FISK SKALLDYR TOTALT kv. v. kv. V. kv. v. kv. v

33 6 - HA V"BR.UK - Dette kapitet er skrevet med utgangspunkt i oppdrettskonsuentens årsmeding for

34 6. HAVBRUK SETTEFISK- OG MATFISKANLEGG Settefiskanegg - kommunevis oversikt over anegg i drift, samt konsesjonsvoum anta voum anta voum ~---- Osen 500' o 0' Roan ' ' Afjord ' 50' Bjugn ' o 0' Ørand o 0' o 0' Rissa 300' 300' TOTALT ' ' Prognosene for 1993 er at anegget i Osen og Bjugn kommer i drift Matfiskanegg - kommunevis oversikt over anta anegg og konsesjonsvoum i km konsesjonsvoum km3 Anta Osen Roan Afjord Bjugn Ørand Rissa ~ TOTALT

35 6.2. PRODUKSJON, OMSETNING OG FOREDLING Produksjon av oppdrettsfisk og førstehåndsverdien , samt prognose for Oppgitt i tonn og i miion kroner PROGNOSE 1993 Ant. prod. verdi prbd~ verdi prod. verdi Osen , O Roan , Afjord , Bjugn , Ørand 70 2, Rissa 168 4, TOTALT 19 87, De 4 settefiskaneggene som var i drift i 1992 omsatte smot for 6 mi.kroner. Fosen har en stamfiskstasjon, og produksjonen i 1992 var 850 iter rogn ti en verdi av 2,2, mi. Av 19 matfiskanegg, var 17 i drift i Den totae produksjon av aks og ørret var 2266 tonn ti en førstehåndsverdi på 73 mi. kroner. Dette representerer en nedgang på hhv. 736 tonn og 14,1 mi. kroner sammenignet med Produksjonsnedgangen skydes faktorer; som sykdom og dødeighet på 1991-utsettet, samt uspager og ageangrep. Prognosene for 1993 viser en kraftig produksjonsøkning ti 3700 tonn og en forventet dobing av førstehåndsverdien. 30 tonn aks og ørret be foredet i Oppdrettsbedriftene Br. Strand og Simo Havaks foreder noe av eget råstoff, forøvrig foregår røyking, graving og raking ved Grande Fiskeforeding, samt ved Samen Ex som kun driver med foreding av akseprodukter. Fosen har 6 sakteribedrifter med status som sanitærsakteri, dvs. at at sakteriavfa tas vare på sendes ti gjenvinning. 32

36 Figur: Matfisk aks/ørret - produksjonsutviking og utviking i førstehåndsverdi !!i.kr HO i. tc~n so i O O, : '',', J "...,' ',,,... /... ' ',/ /... ' / ', '..!r = prod i ten~ --- = førsteh!ncsierd 1 ~111. k:o~er J3

37 6.3. SKJELLPRODUKSJON, FANGST OG MARINE ARTER Dyrking, fangsting og foreding. Fosenregionen er hovedeverandør av skje ti innenandsmarkedet og det etterspørres stadig mer både av ferske og foredede produkter. 5 større skjeanegg i distriktet er beskjeftiget innen oppdrett av båskje, østers og kamskje og høsting av bunnkutur av båskje, kamskje, haneskje, kongesneger, hjerteskje, kråkeboer.m.m. Østerske~keriet i Vaersund er det eneste i sitt sag i Norge. Varmdampet båskjemuske i ake er et hovedprodukt, men det er utviket uike produkter og nå vises det stor interesse for fyte kamskje. Skjeproduktene omsettes hovedsakeig innenands, mens kråkeboer eksporteres ti Frankrike og Japan. Omsetningen økte fra 3 miioner i 1991 ti 6 miioner i årsverk var direkte knyttet ti skjeoppdrett, fangst og foreding i Tabeen viser oversikt over omsatt kvantum av kråkeboer og skje i årene 1~ Kråkeboer Kamskj. (tonn) (stk) 0-skj. Båskj. (kg) (tonn) Østers Hjerteskj. Haneskj. (stk) (kg) (stk) ~ ~ Marine arter. Fosen har 12 konsesjonser for marine arter. 4 torskeoppdrettsanegg var i drift i Virksomheten baserer seg på oppforing av vifanget torsk. Lønnsomheten er nedadstigende for denne type oppdrett, men kan på sikt bi endret ved kjøp av kunstig kekt ynge. 34

38 7~ ANNEN VIRKSOMHET PROSJEKTER. * Strukturanayse av fiskindustrien i Fosen. Prosjektet be etter initiativ av Fiskerisjefen igangsatt i Måesettingen er å kartegge hvordan næringen fungerer og komme med forsag ti titak som på kort og engere sikt kan bidra ti mer konkurransedyktig, ønnsomt og rasjonet mottaksapparat. Prosjektet videreføres nå som et edd i en handingspan for fiskeri-joppdrettsnæringa på Fosen. * Havbeiteprosjektet. Prosjektet kom igang i 1991 og er det inn i 3 deer: - havbeite for torsk - piotproduksjon av marin ynge - piotanegg for evende for. Prosjektdeene griper inn i hverandre og samordnes ved anegget ti Bess Laks i Roan, som er det eneste i sitt sag i Norge. I prosjektperioden er det etabert en fuskaaproduksjonsinje for torskeynge basert på dyrket evendefor i anegget. Kekking av ynge foregikk i 1992 og 1000 ynge er ferdigvaksinert. Det er gitt tisagn fra PUSH om å kjøpe stk. ynge for utsetting i * Reetabering av tidigere Ramsøy Fiskersamvirkeag, Osen. Det arbeides aktivt i Osen kommune for å komme igang med ny fiskerireatert virksomhet i okaene ti det tidigere fryseriet på Sandviksberget. Driftsseskap er stiftet og okaene er under oppussing. Foreøpig avventes svar fra Fiskeridepartementet på søknad om strukturmider.

39 7.2. SAMARBEIDSTILTAK. * Fosen Havbruksaq er pådrivere for samarbeid og utviking av oppdrett og foreding i regionen. Laget arrangerte i 1992 fagtur ti fiskerimessa i Bremen, der oppdrettere og fiskeforedere på Fosen detok. Også okae fagmøter bidrar ti samarbeidstanken, b.a. innen markedskunnskap. * Samdriftskontor for fiskere. Det er registrert interesse for å etabere et samdriftskontor på Fosen, som kan koordinere forskjeige tjenester m.m. for fiskefåten. Hovedmået med et sikt kontor er å bedre ønnsomheten for samtige detakende enheter. Dersom utøverne viser tistrekkeig interesse, føges saken opp. * Ressurssenter. Samarbeidsformer innen skjenæringa er under utviking. Med bakgrunn i at skjenæringa på Fosen har en edende posisjon i andet, vurderes muighetene for etabering av et utvikingssenter for ite utnyttede ressurser. Fiskerisjefen i Trøndeag og Havforskningsinstituttet er invovert i panene KYSTSONEPLANER. Av de 6 kommunene på Fosen, har Bjugn ferdig utarbeidet og godkjent kystsonepan. Arbeidet med kystsonepan i Osen og Roan har pågått over fere år og registreringene/panarbeidet er stort sett ferdig. Rissa kom igang i 1991, men av kapasitetshensyn er kystsonepaneggingen ikke prioritert og fugt opp. Ørand kommune vi i 1993 vurdere sjøareadeen og registrere bruken av sjøområdene, mens Afjord kommune foreøpig ikke har paner om nærmere vurdering av kystsonen HAVNEUTBYGGING. * Ordinære havneanegg. Sør-Trøndeag fiskeristyre foretok havnebefaring høsten 1992 og vedtok ny prioriteringsiste for utbygging av havneanegg i Sør-Trøndeag. Prioritert utbygging på Fosen:. Nesvaen, 2. Vikbukta, 4. Vingsand, 5. Skjervøy, Roan kommune Roan kommune Osen kommune Osen kommune

40 I Roan havn gjenstår bygging av fiskerikai. Med moo, opparbeidet industriområde og fiskerikai, vi anegget i øpet av 1993 stå ferdig tiretteagt for brukerne og ny sjørettet virksomhet. * Fiskerikaier. I 1992 be det foretatt en kartegging av behovet for utbygging av fiskerikaier. Det er behov for både ny utbygging og opprusting/utbedringer av eksisterende fiskeri- og amenningskaier i distriktet KURS/SKOLER/KOMPETANSEOPPBYGGING. * Akvakutur og kystnæringsinja ved Afjord videregående skoe, avdeing Osen, be dessverre nedagt i * Sikkerhetskurs for fiskere. Kurs avhodes årig på Fosen, med Tromsø Maritime skoe som arrangør i samarbeid med fiskarag og fiskerikontoret. Sikkerhet ombord er viktig og å sikre seg sik oppæring bør være fiskernes egeninteresse. Sjøfartsdirektoratet har bestemt at grunneggende sikkerhetsoppæring bir obigatorisk for ae fiskere på bad B fra * Oppæringskontor for fiskeri og akvakutur. Det er avhodt møter med Fiskerinæringens Feeskompetansestyre mf.. om etabering av et oppæringskontor på Fosen, som kan administrere æringeordningen innen fiskindustri og akvakutur. Nå som fiske og fangst er underagt fagbrevordningen, vi også fiskebåten gå inn her. Grunnaget for et oppæringskontor på Fosen bir vurdert i nært samarbeid med næringa sev. 37

41 Fosna-Foket, torsdag 13. mai 1993 REPORTASJER 7 Båtbyggere ved Fosen Fokehøgskoe tar vare på kystkuturen -F:SK.IAU; LJmANc; Mai er måneden for sjøsetting ved båtskotet på museet Staværingen i Stadsbygd. Knapt noe annet sted her tiands gjenoppstår så mange tradisjonee farkoster. Også i vinter har eevene ved båtbyggerinja på Fosen Fokehøgskoe hodt ti i Stadsbygd., og en 34 fot stor isterhåt er snart kar ti å møte det våte eement. Mået for de private eierne av båten er a den ska bi iig brukt av reiscivsnøringa i Fosen. Båten som hygges i Stadsbygd er en tro kopi av isermten "Brødrene" som i dag er andsatt for godt på bygdatunet på Vingsand i Osen. "Brødrene" be for øvrig bygd av båtbygger Gjert Aarvik i Brandsfjorden i IH92. iva som bir navnet på kopien er en ve bevart hemmeighet fram ti sjøseiing og dåp i Stadsbygd ørdag 15. mai. De er ikke rent få tradisjonee trebåter som har bitt skapt i båtskote ved kystkuturmuseet Saværingen. Listerbåten er byggenummer 33, og nese hå bir en fembøring som fokehøgskoen sev ska bruke. Listerhåten rar sju private eiere, hvorav Keti Ekseth fra Lysøysund står for den største andeen. -Sev om det i utgangspunktet er en privathåt vi vi stie den ti disposisjon for reiseivsnæringa i Keti Eksetr (ti høyre) er fu av ovord om ar/jcidet som eevene ved /JåtiJyggcrinja pe Fosen Fokehøgskoe har utført med isterbc'jten. Lærer Einar Borg/jord (ti venstre) går god for kvaiteten pti btitcn som for øvrig er byggenummer 33 ved btitskottet pti museet Stt~væringen. yre deer av Fosen, og den vi ve også bi e fast skue på de. feste kystkutur-arrangementer i Fosen, sier Ekseth. Han forteer også at reiseivsnæringa aerede før båten er sjøsat har vist stor interesse for å bruke båten i.. uristsammenheng. føge Ekseth er de ennå ukart hva som bir båtens "hjemmehavn", men vaget sår meom Uthaug og Lysøysund. Bruk av båten i reiseivssamme!heng ;;ti.er strenge krav ti sertifisering, og eierne er innsti på å bruke en pen sum på sikkerhetsutstyr av siste mode. For øvrig vi at ved båten være av tradisjone type. Sev om båten først og fremst er konstruert for å bruke sei ti framdrift he mange iserbåter utstyrt med motor eter århundreskiftet. Båten som bygges i Stadsbygd utstyres også med motor, en 18-hesers Marna som vi gi båten en marsjfart på minimum seks knop i stie sjø. Ingen fartsbåt med andre ord. Listerbåten som sjøsetes i Stadsbygd er iføge Ekseth den første som bygges i moderne tid. To biter ti panegges bygd, en i Fatanger og en på Lista. Båttypen kommer opprinneig fra Lista, men på grunn av sine gimrende egenskaper i grov sjø be den raskt popuær oppover angs den værharde Trøndeags-kysten. Det sier noe om dens popuaritet at det pi det meste var registrert 165 isterbter bare i game Bjørnør herred. Båttypen be også ittig brukt som osskøyte. Keti Ekseh er fu av ovord om det gimrende samarbeidet meom eierne av båten og Fosen Fokehøgskoe i byggeperioden. - Uten fokehøgskoen hadde ikke dette prosjektet vært i havn. De har utført skikkig håndverk av den reneste "møbekvaitet", skryter Ekseth. Så er det da båtbygger Einar Borgfjord som har hatt ansvaret for båtbyggerne fra fokehøgskoen., Prisappen. på båten må også sies å være av. Seikar bå,.rikignok uten en de kostbart redningsutstyr, kommer seg på omag kroner. Det er ikke rare "tupprtware-farkosen" (uttrykket trebåtentusiaster bruker om pastbåter) man får for den summen. Ekseth regner med at båten vi bi sertifisert for å ta med turister f?å sjøtur inna: skjærs. ; 1 Nå regner ikke båtens sju eiere å bi rike på å ta med turister på båttur, men dersom oppegget bir en suksess kan det betyr kjærkomment sesongarbeid for to personer. Eierne er ae interessert i tradisjonee båttyper og kystkutur generet. Derfor ønsker de også å få "botre" seg med isterbåten sjø. Den første skikkeige testen av båten bir når kursen stakes ut ti Skudeneshavn og Forbundet Kystens andsstevne. - Det bir årets ferietur, og uten tvi årets høydepunkt for mange av oss, avsutter Keti Ekse!.